Nyhetsbrev steigan.no 11.04.2024
Prisen på USAs gjeld går rett til himmels
Tidligere helseminister i Italia: «Jeg visste at 20% av bivirkningene var svært alvorlige»
Pfizeransatte bare fant på noe for å pusje «vaksinene»
Investering i framtida – en ny familiepolitikk
Fornybardirektivet og EUs krav på vår vannkraft
Den globale krigen mot menneskehjernen
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 3 – Wellcome Trust
Hva vet politikerne og hva vil de (ikke) vite? Del 2.
Prisen på USAs gjeld går rett til himmels
Av red. PSt - 11. april 2024
https://steigan.no/2024/04/prisen-pa-usas-gjeld-gar-rett-til-himmels/
Det er et passende sammentreff at når rentene på USAs gjeld akkurat nådde rekordhøye 1,1 billioner dollar, er det amerikanske underskuddet for bare de første seks månedene av regnskapsåret 2024 også 1,1 billioner dollar.
Dette skriver Zerohedge som fortsetter:
I mellomtida fortsetter de totale amerikanske renteutgiftene å eksplodere, og etter å ha overgått de totale årlige forsvarsutgiftene for omtrent et år siden, vil bare rentene på USAs gjeld snart bli det største statlige utlegget ettersom det vil overgå trygden innen utgangen av 2024, når den ifølge Bank of Americas Michael Hartnett vil gå opp i 1,6 billioner dollar (en billion er 1000 milliarder, o.a.)…
… og overgår utgifter til trygd som den største enkeltkategorien i den amerikanske regjeringas utgifter.
Det er dette landet Hillary Clinton liker å kalle «a shining house on the hill», mens «ei råtten rønne nede i sumpa» ser ut til å være en mer presis beskrivelse.
Tidligere helseminister i Italia: «Jeg visste at 20% av bivirkningene var svært alvorlige»
Av red. PSt - 11. april 2024
https://steigan.no/2024/04/tidligere-helseminister-i-italia-jeg-visste-at-20-av-bivirkningene-var-svaert-alvorlige/
Den tidligere italienske helseministeren Roberto Speranza visste om de svært alvorlige effektene av Covid-vaksinen. Ikke bare det: han visste godt at de utgjorde 20% av totalen. Dette kommer frem av den tidligere ministerens tilståelse til dommerne som er gjengitt av La Veritá.
Speranza fortalte dommerne: «Jeg visste om de 20% svært alvorlige effektene av anti-Covid-vaksinen»
Han innrømmet det uten for mange problemer for dommerne i Ministerdomstolen. Vaksinen og dens svært alvorlige virkninger var godt kjent av daværende helseminister Roberto Speranza. En omstendighet, den med ekstreme sidereaksjoner, som alltid har blitt benektet av datidens myndigheter og også av «samkjørte» forskere. Advokat Veneziano melder at allerede etter de første ukene av vaksinasjonen hadde nyheter om alvoret i saken nådd ministeren: kommunikasjoner som han bevisst foretrakk å ignorere. En kommentator sa forferdet at var «utrolig at Speranza i avhøret sier at han er klar over det faktum at en uønsket hendelse av fem av de som ble rapportert til Aifa var alvorlig, veldig alvorlig eller til og med dødelig«.
Hva gjør dommerne? De arkiverer.
En italiensk kommentator skriver:
Det Speranza sa, anses tydeligvis ikke for å være av enestående alvor, gitt at dommerne ved domstolen i Roma avviser saken. Det teller ikke å ha sett uskyldige mennesker dø i stillhet, det teller ikke å ha holdt de påståtte «konspirasjonsteoretikerne» i sjakk uten en logisk grunn. Det spiller ingen rolle at ministeren, som er klar over en lignende risiko, ikke har bremset det minste i det vanvittige hastverket med å vaksinere alle, til og med godt 95% av befolkningen som ikke er berørt av de alvorlige konsekvensene av en mulig smitte av koronaviruset.
Hvorfor følger ikke mediene opp?
Denne saka har vært kjent i månedsvis, men den har ikke blitt noen stor sak i mediene. Speranza har sluppet unna, så langt, og medier med en internasjonal leserkrets har latt ham få lov til det. Hvorfor?
En av fem alvorlige eller dødelige? Det er litt verre enn russisk rullett med seksløper og ett skudd i revolveren.
Pfizeransatte bare fant på noe for å pusje «vaksinene»
Av Kjetil Tveit - 11. april 2024
https://steigan.no/2024/04/pfizeransatte-bare-fant-pa-noe-for-a-pusje-vaksinene/
Pfizeransatte tok en Ingeborg Sennesett, eller en Kaveh Rashidi som mange ville sagt; de bare fant på noe, for å markedsføre produktet.
The Telegraph melder at Prescription Medicines Code of Practice Authority (PMCPA), som er en selvregulerende organisasjon som administrerer «Code of Practice for the Pharmaceutical Industry», og som er «vakthunden» for de farmasøytiske selskapene i Storbritannia, har gått hardt ut mot Pfizer sin markedsføring av sin mRNA-«vaksine».
Les: «Pfizer brakte den farmasøytiske industrien i miskreditt»
Pfizer UK har lagt seg flate etter at PMCPA anklaget britiske Pfizertopper for å «bringe industrien i miskreditt» etter at toppledere i Pfizer, brukte sosiale medier for å promotere Covid-vaksinen som 94- og 95% effektiv, til og med før den var offisielt «lisensiert».
Dette i tillegg til annen bruk av «villedende påstander» i sosiale medier for å fremme mRNA-«vaksinen».
Her i Norge hadde vi blant annet Aftenpostenredaksjonen som etter mønster fra tobakksindustrien brukte helsepersonell til å framstå som troverdige sannhetsvitner, men som i realiteten snakket usant.
Både sykepleieren Ingeborg Senneset, og legen Kaveh Rashidi gikk ut og feilaktig promoterte mRNA-«vaksinen» som en medisin som forhindret smittespredning, selv om de må ha visst at den ikke var godkjent i verken legemiddelverket eller i EMA til dette bruk.
Å lyve om medisin blir nå endelig tatt alvorlig i Storbritannia, og bør tas alvorlig her i Norge.
Dødsårsaksregisteret åpner for at den store og vedvarende overdødeligheten som oppstod da vi begynte å vaksinere kan skyldes «vaksinen», men de har enda ikke fått tilgang til tallene på vaksinestatus i dødsstatistikken.
Hvis det viser seg når tallene kommer på bordet, at mRNA-«vaksinen» er hovedsynderen, ligger de mildt sagt tynt an de som løy om den.
Mange utenfor risikosonen lot seg presse av Senneset- og Rashidis store løgn. De ville beskytte bestemor og bestefar. Eller de klarte ikke presset når Senneset feilaktig beskyldte uvaksinerte for å drepe pasienter.
Senneset og Rashidi har gjennom hele covid-narrativet vært omgitt av en enorm stall med nettroll som har beskyttet dem i tykt og tynt.
Mange ganger har jeg påpekt at deres løgner kan ha kvestet og drept ufattelig mange mennesker.
Tenk bare på alle tenåringene med hjerteproblemer og uregelmessige, eller uteblitte blødninger fra livmorvevet. Tenk at mange av disse hørte på helsepersonellet til Aftenposten, eller de hørte på noen som hørte på dem.
Nettrollene har forsøkt å benekte at disse to løy og kvestet, og kan ha drept ufattelig mange mennesker med sitt bedrag.
Hver bidige gang har de blitt svar skyldige når jeg beviser det. Da har jeg vel et poeng… Ingen har vist at jeg tar feil. De løy.
Disse to var de ivrigste til å beskylde såkalte «konspirasjonsteoretikere» om å lyve om medisin, og at dette var dødelig.
Ironien er til å ta og føle på når det nå er avslørt at det var sjefsanklagerne selv, som løy uhemmet om den høyst eksperimentelle medisinen, har garantert kvestet et stort antall mennesker, og til og med, med stor sannsynlighet har drept tusenvis av våre nære og kjære, som er et antall som, justert for folketall, ligner de falne per år under andre verdenskrig.
Når skal disse to straffeforfølges?
Et sted å begynne er å frata dem spalteplassen i Aftenposten, diverse verv, og frata dem sykepleier- og legelisensen. Helsepersonell skal snakke sant om medisiner. Punktum.
Investering i framtida – en ny familiepolitikk
Av Romy Rohmann - 11. april 2024
https://steigan.no/2024/04/investering-i-framtida-en-ny-familiepolitikk/
Det er mye som tyder på at familiepolitikken i Norge ikke er bærekraftig. Før sa man at det måtte en landsby til for å oppdra et barn, vi lever i et samfunn hvor institusjonene har overtatt eller forventes at har overtatt mye av dette. Disse institusjonene skulle være en del av våre velferdstjenester.
Hva veit vi: ansatte i disse institusjonene slutter, sender avvik og mener det ikke er forsvarlig eller at de daglig bryter loven. Vi kan lese om dette i media daglig, det er lenge sida våre institusjoner ivaretok «landsbyens» funksjon. Velferdssamfunnet som skulle være landsbyen har dessverre ikke svart til forventningen og landsbyen er borte.
En landsby veit at de vil ha framtidig nytte av lykkelige, godt opplærte og greie unger som har kunnskap på områder som dekker landsbyens behov, de veit hva slike unger blir til når de vokser til, voksne som bærer tradisjoner og arbeid videre, og tar vare på alle i landsbyen.
Bare spør de rundt deg i riktig alder så får du svar. For mange holder det i lange baner med ett barn.
https://sykepleien.no/2023/03/laveste-fodselstall-som-noen-gang-er-malt
I dag må begge foreldre være i jobb for å henge med økonomisk, i min barndom kunne en familie leve på ei lønn. Hverdagslivet er svært hektisk og forventningene til et vellykka liv og familieliv er noe helt annet enn før. Når det som vises fram kun er en fasade og med en økende individualisering er det antakelig mange flere som anser seg som «tapere» eller «mislykka» enn det det var for en- to generasjoner sida. Det å bryte ut av dette og leve et helt annet liv er vanskelig, men ikke umulig.
Vi har en aldrende befolkning, det har ei stund vært skrevet mye om eldrebølgen, et begrep som brukes om endringen i befolkningssammensetningen, hvor andelen eldre i befolkningen øker. Ikke bare lever vi lenger og er pensjonister lenger, men det blir færre yrkesaktive per pensjonist.
I 1970 var det 3,2 yrkesaktive for hver pensjonist, i 1990 var det 2,3, og i 2030 antas det å bli 1,9 yrkesaktive per pensjonist. (SSB)
Regjeringen har nå vedtatt en ny pensjonsreform fordi de mener at denne utviklingen ikke er «lønnsom». Det er altså de arbeidstakerne som allerede har stått lenge i arbeid som skal bære dette med å jobbe lenger for hvert årskull framover.
Jeg skreiv om pensjonsforliket her på steigan.no den 6. mars. Da skreiv jeg dette:
Det blei flertall for pensjonsforliket, det er en svært dårlig løsning. Et samfunn som må gå til det skrittet å heve pensjonsalderen i stedet for å gjøre noe med de utfordringene de peker på, har altfor dårlige politikere.
Jeg regner med at det er mange som meg som har betalt inn penger til det som vi trudde var en «pensjonsfond» som skulle sikre oss og vår pensjon når vi blei gamle.
Men som ellers i landet vårt brukes våre penger og våre verdier, her: pensjonsfond til svært mye annet enn å komme den norske befolkninga til gode.
Hva er det så de begrunner dette forslaget om å heve pensjonsalderen med?
Vi blir eldre og gruppa eldre er for stor til at den arbeidsføre befolkninga kan fø på dem.
Vi lever for lenge og dette skaper utfordringer. Ifølge forslaget fra Pensjonsutvalget, bør pensjonen «økes med to tredeler av økningen i forventet levealder». Tall fra SSB viser at levealderen de siste årene grovt sett har økt med ett år hvert 7. år.
Skulle vi ta våre politikeres utfordring på alvor, fordi de er bekymra for om våre oppsparte midler vil holde, er det i hvert fall to andre åpenbare muligheter som også burde tas tak i.
Vi har ei altfor stor gruppe unge står utafor arbeidslivet, 9,7 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 4. kvartal 2022, hvorfor settes det ikke i verk noe for å for å gjøre noe med det.
Vi har en synkende fødselsrate, 1,48 fødsler per kvinne, vi får for få barn i landet. Hvorfor tar man ikke tak i familiepolitikken slik at det blir attraktivt å få barn i landet vårt?
For å ta det siste først, en ny familiepolitikk hadde vært ei investering i framtida. En slik investering med bruk av oljefondet (statens pensjonsfond) burde kunne forsvares.
https://www.nbim.no/no/organiseringen/styringsmodellen/Lov-om-Statens-pensjonsfond
Regjeringa skriver dette om handlingsregelen og bruk av avsatte midler i oljefondet/statens pensjonsfond.
Hensyn og avveiinger ved praktisering av handlingsregelen
Handlingsregelen sier at fondsmidlene skal brukes på en måte som gir en god fordeling mellom generasjonene, og som legger til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi. I vurderingen av bruken av fondsmidler må disse hensynene veies mot hverandre.
På den ene siden må bruk av fondsmidler i dag avveies mot hensynet til at formuen også skal kunne brukes i fremtiden. Selv om dette gjerne kalles en generasjonsmessig fordeling av fondsmidlene, innebærer det også at den nålevende generasjonen skal ha midler å bruke i fremtiden. Handlingsregelen legger til rette for at realverdien av fondet opprettholdes. En bruk som bevarer realverdien av fondet, vil balansere bruken av fondsmidler i dag og i fremtiden. En godt balansert fordeling av midlene mellom generasjoner bidrar også til stabilitet i økonomien på lang sikt.
Jeg vil mene at investering i god familiepolitikk, gode oppvekstsvilkår og trygge rammer for barn, gode helsetjenester og god skole vil gi «avkastning» på sikt og føre til ei stabil god arbeidstakergruppe som vil kunne stå i arbeid og betale skatt og folketrygdavgift framover.
Ei slik investering som sjølsagt samfunnsøkonomer må «regne på», ikke bedriftsøkonomer, vil være en svært god investering, og det vil:
gi(r) en god fordeling mellom generasjonene, og som legger til rette for en stabil utvikling i norsk økonomi. I vurderingen av bruken av fondsmidler må disse hensynene veies mot hverandre. (fra sitat over)
En god familiepolitikk vil kunne være; utvida lønna omsorgspermisjon til barnet er 2år. Dette ville frigjøre et årskull fra å starte i barnehagen og vi kunne latt 5-6 åringer fortsette et år til i barnehagen og reversert den mislykka 6-års reformen.
En innføring av 6-timers dag, vil antakelig føre til at flere enn i dag også kunne stått i jobb.
Bemanning i skole/SFO vill kunne omdisponeres til den tida flest er til stede, foreldre ville fått mer tid med sine barn og hverdagslivet ville «gått opp».
Ei slik investering hadde med stor sannsynlighet gitt resultater samfunnsøkonomisk. Nye generasjoner med flere og trygge, friskere barn. Vi ville ikke sett resultatene i «regnskapene» umiddelbart, og heller ikke i reine kroner, men sjølsagt ville det lønne seg på sikt, det er derfor samfunnsøkonomene må inn.
Dette er en langsiktig investering, resultater vil antakelig først komme om 25 -30 år.
I en annen artikkel her på steigan.no om regjeringas behov for å øke antall vernepliktige skreiv jeg at det var 25% av norsk ungdommer født i 2005 som i 2022 oppga at de hadde for dårlig helse til å gjennomføre militærtjeneste, ifølge Forsvarets personell og vernepliktssenter.
Dersom det skulle vise seg at det virkelig var helsegrunner som var årsakene, betyr jo dette at det står svært dårlig til med ungdommen, hvor mange av disse vil være utenfor arbeid og utdanning.
Vi veit at 9,7 prosent av unge under 30 år var utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 4. kvartal 2022. Konsekvensene nedstenginga fikk for flere årskull i bla manglende utdanning vil vi også slite med framover.
Gruppa som står utafor arbeid og utdanning, gruppa som ikke er en del av «landsbyen» vil øke, hva et slikt utenforskap betyr for dem og «landsbyen» kan vi si mye om.
Vi må om vi er opptatt av et «bærekraftig samfunn», endre oppvekstsvilkårene for våre barn. Det er på tide med en real investering – og vi har pengene. Det vi mangler er politikere som tar tak i dette.
Fornybardirektivet og EUs krav på vår vannkraft
Av skribent - 11. april 2024
https://steigan.no/2024/04/fornybardirektivet-og-eus-krav-pa-var-vannkraft/
Da EUs energikommissær Kadri Simson besøkte Norge i mars, ga hun klar beskjed om at Norge må forte seg å vedta EUs 4. energimarkedspakke. Hun truet Norge med sanksjoner hvis vi ikke underkaster oss EUs kraftpolitikk. Under besøket sørget hun for å se på noen av de vannkraftverkene EU vil ta kontroll over – fra helikopter. Befaringa ble gjort sammen med Norges forhenværende statssekretær i Energidepartementet, nå statsråd i klima- og kun-klimadepartementet, Andreas Bjelland Eriksen.
Eivind Salen fra Motvind Norge har skrevet noen betraktninger på Facebook om denne helikopterturen, det såkalte Fornybardirektivet og EUs forsøk på å plyndre oss til skinnet.
Fornybardirektivet
Husker dere da Norges forhenværende statssekretær i Energidepartementet, nå statsråd i klima- og kun-klimadepartementet, Andreas Bjelland Eriksen, reiste i helikopter med EUs Energikomissær, Kadri Simson, for å se på vannkraftverkene deres?
Det er for å gjøre klart hva dette dreier seg om, at jeg skriver «deres», og det er bevisst uklarhet om de tilhører EU eller tilhører Norge. Tradisjonelt sett har de vært norske, vi har lang og god tradisjon om at den evige vannkrafta skal være på norske hender, og kommer det norske samfunnet til gode. Vi har bygget et av verdens beste velferdssamfunn på dette, og også et av verdens beste demokratier og rettsstater.
Nå er det fornybardirektivet, som er et dekknavn, sånn at folk ikke skal skjønne helt hvor altinngripende det er, og hvor tilsidesatt det norske demokratiet og den norske rettsstaten vil bli, om det innføres. Hele prosessen viser at det er under press, 7 mars flyr de to på helikoptertur, og får det på Dagsrevyen, 13. mars skriver hun et brev til Bjelland Eriksens forhenværende sjef i Olje- og Energidepartementet, at nå må de få fart på å få innført Fornybardirektivet, ellers så vil EU vurdere straffetiltak og gjennomføre dem.
Så mye for solidariteten. Dette er solidariteten fra kolonien til kolonimakten, fra den som blir utnyttet til den som utnytter, det er ransofferet som i solidaritet med raneren gir fra seg ikke bare alle eiendelene i huset, men også retten til å styre alt som siden skal foregå der, alle verdier som siden skal komme.
Se sendingen i NRK, se hvor spesielt det er. Mange kan det utmerket godt, og skjønner hvorfor det akkurat er vannmagasinene EUs energikommissær i norsk spandert helikopter ser på, det er disse hun skal få. Norsk vannkraft skal til EU. Og så skal Norge tvinges til å bygge forhatt og redselsfull og bent ut jævlig vindkraft, jeg er så forbanna at det går ikke an å styre det ordentlig, de har ødelagt så vanvittig mye i det vakre landet vårt, og nå skal de ødelegge mer.
https://tv.nrk.no/se?v=NNFA19030724&t=599s
Nettopp nå knakk enda en turbinrotor fra en nylig installert turbin, Engerfjellet i Odal. Det er vindkraftverket i Norge som ligger aller nærmest et drikkevann i bruk, komplett galskap å plassere hydraulikkolje-holdige turbiner i nedslagsfeltet til vann folk skal drikke, siden vindkraftverket var i full drift høsten 2022 har det vært en oljelekkasje og nå altså et turbinhavari.
Og så har det absolutt ingen konsekvenser i det hele tatt. Akkurat som når litt for viktige statsråder jukser på eksamen, litt for gifte med statsministere fagsjef i Norsk Industri trader aksjer og kler seg ut som sivilingeniør, litt for direktør i Norsk Industri reiser med sjøfly på jakt i nasjonalparker i arbeidstiden og hele tiden, det får liksom bare passere.
Vindkraftverket i Odal er blant de mange, mange, mange som ikke engang har fulgt de ordentlige prosessene, med å søke jordskifte og eiendomsendring, og sørge for at rettighetsspørsmålene blir avklart. Det er klart meldt, og komplett ignorert. Flere titalls bygg med støyfølsom bruk er over de tillatte støygrenser, kulturminner og gammelskog er sprengt i fillebiter – for komplett meningsløs eksport av Norsk vannkraft, og en redselsfull ødeleggelse av energiforsyningssystemet i Noreg, såvel som i Europa.
Ingen, ingen av de som i alvorlige ansikter og uten motstemmer får stå på vår skattefinansierte TV-kanal og si dette er lurt og nødvendig, kan forklare hvordan systemet egentlig virker, og si noe meningsfullt om hvor mye vindkraftverket kommer til å produsere, og hvor mange av dem det trengs for et TikTok senter på Hamar (alle vindkraftverk i Sørøst-landet går med til det ene datasenter, har ikke noe med klima og å redusere utslipp å gjøre i det hele tatt).
I øyeblikket er prisen på kraft negativ i hele Sverige og Finland, til tross for at ingen av dem er i nærheten av å ha så stort og flott overskudd på magasinert vannkraft som vi har, med så nedbetalte anlegg og så lav produksjonskostnad, likevel må vi betale latterlig mye mer enn dem. Og vi eksporterer til Europa, mens Finland – importerer. Se selv.
Sørlige Nordsjø II koster 23 milliarder skattekroner, og energiministeren sier det er like spennende å se på budrunden som det er å se på fotballkamp. Dere ser kartet Bård Solem har laget. 1 sånn trekant er Sørlige Norsjø II. Alle de trekantene dere ser her, er litt mer enn det Kina har kullkraft under bygging eller gitt konsesjon.
Systemkostnadene går til himmels, som jeg og mange andre har vist igjen og igjen og igjen, nettet bryter sammen, og differensekontrakter (CfD) og reservekraftkjøp, redispatch og countertrading, alt sammen stiger, med høyt innslag uregulerbar kraft.
Med Fornybardirektivet kommer datasenter til å bli sidestilt med industri. Hvordan LO kan sitte og se på dette her, er meg en gåte. EU har satt en frist når det må være innført, senest innen fem måneder, sier Kadri Simson til sin lakei, Lien Aasland, som egentlig skal være vår energiminister og representere oss.
Folk må virkelig reise seg, og si fra, det er alvor, dette her, og vil få konsekvenser i tiår fremover. Dokumentet med direktivet foreligger på alle EUs språk, ikke norsk, og selv ikke eksperter som virkelig skal kunne dette her, som advokatforeningen og Norges Vassdrag og Energidirektorat, er i stand til å lese det ordentlig og finne ut hva det vil innebære. Les vårt høringssvar, jobbet frem i fellesskap, og med Sveinulf Vagene som skribent og koordinator, dette er et direktiv som vil gjøre det lettere å gjøre mer av det som har ødelagt landet vårt.
Og så den frekkheten. Vi har sagt nei to ganger, med god grunn, og så får de bli med i helikopter en liten uke før de skriver brev til oss, og truer oss: Godta dette direktivet uten å lese det skikkelig og forstå det skikkelig, bare gjør som vi sier.
Nå er det vår tur til å gå inn i historien som et oppreist folk. Visst faen skal det skytes med skarpt – send inn, og spar ikke på kruttet.
Les mer om EUs diktat her:
Den globale krigen mot menneskehjernen
Av Nina Cappelen - 11. april 2024
https://steigan.no/2024/04/den-globale-krigen-mot-menneskehjernen/
Over hele verden synker den mentale kapasiteten, spesielt blant unge mennesker, mens depresjon øker dramatisk. Samtidig lider én av førti menn og kvinner av Alzheimer, og debutalderen er fallende. Men årsakene blir ikke eliminert, snarere tvert imot. Kan dette bare være tilfeldigheter?
I boken Den indoktrinerte hjernen forklarer den tyske legen og forskeren Michael Nehls en ukjent kraftig nevrobiologisk mekanisme som ligger til grunn for den katastrofale utviklingen. Forfatteren dokumenterer en kjede av omstendigheter som indikerer at bak de mange negative påvirkningene ligger et målrettet og mesterlig utført angrep på vår individualitet.
I et intervju med Tucker Carlson hevder Nehls at elitens mål er å erobre menneskehjernen som endrer hele vårt vesen, vår psykologiske motstandskraft, og evnen til å tenke selv. Forfatteren forklarer at spikeproteinet er et biovåpen som på kort sikt skaper depresjon, og på lang sikt gir Alzheimer. Denne sykdommen var en helt ukjent sykdom for hundre år siden. Alzheimer er en livsstilssykdom, hevder han og viser til at depresjon var den mest utbredte sykdommen i 2017. I 2019 var Alzheimer den tredje mest dødelige sykdommen, og fra 2020 har både depresjon og Alzheimer akselerert i Europa og USA som følge av covid-injeksjonene.
På spørsmål om hvorfor regjeringer fortsetter å pushe covid-injeksjonene svarer han slik:
– Det handler ikke om helse, det handler om å erobre menneskehjernen. Men det er verre enn det. Det handler om å få folk til å slutte å tenke. Det handler også om å ødelegge minnet, sier han.
Han hevder videre at nanopartiklene i mRNA-teknologien er designet for å erobre hjernen. Det jeg frykter mest er et zombie-samfunn, sier han.
Går det an å snu denne utviklingen, spør Carlson.
– Ja, men vi må tilbake til den naturlige utviklingen med næringsrik mat, fysisk aktivitet som stimulerer hjernen, og alt som var naturlig før den moderne verden. Hvis du har vitaminmangler som kreves for stimulering av nervecellene i kroppen så vil hele systemet stenge ned. Han nevner vitamin D og Omega 3 som avgjørende for en sunn utvikling av nerveceller. Lave nivåer av vitamin D akselererer svekking av hjernen, som igjen akselerer utvikling av depresjon og Alzheimer, sier han.
Hvis folk hadde hatt høye verdier av vitamin D ville de ikke dødd av covid.
– Michael Nehls
Ved å avsløre hjerneskadelige prosesser og beskrive mottiltak som alle kan ta, bringer Nehls lys og håp til dette skjebnesvangre kapittelet i menneskehetens historie. Det avgjørende spørsmålet er om vår art kan beholde sin menneskelighet og sin skapende kraft. Forfatteren mener det viktigste vi alle nå kan gjøre er å informere våre omgivelser.
Med vennlig hilsen
Nina Cappelen
Forfatter, blogger, PR-rådgiver
Denne artikkelen ble publisert på Nina Cappelens Substack.
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 3 – Wellcome Trust
Av Foreningen lov og helse - 11. april 2024
https://steigan.no/2024/04/hva-er-uavhengighet-innen-vitenskap-del-3-wellcome-trust/
Dette er tredje del i en serie på 5 deler. I del 1 omtalte jeg et seminar arrangert av Det Norske Videnskaps-Akadami (DNVA) hvor problemstillingen om hva som er uavhengighet innen vitenskap utkrystalliserte seg. I del 2 gikk jeg gjennom organisasjonen PATH.
Av Terje, Foreningen lov og helse.
9. april 2024
I denne delen skal jeg se litt på Wellcome Trust, som er en meget mektig, dog ikke altfor kjent aktør innen global business, vaksiner, genforskning og bioteknologi m.m. På Wikipedia heter det seg at de er en såkalt ideell forskningsstiftelse fra Storbritannia. Hvor får de så pengene sine fra? På sine nettsider forteller de selv at det ganske enkelt er et investeringsselskap. Vi kunne ved en annen anledning problematisert mer inngående dette med å skulle være ideell og samtidig være et investeringsselskap. De tjener altså penger ved å investere, deretter putter de sine opptjente pengene inn igjen i prosjekter innen medisin, vaksine- og ikke minst helseteknologi-bransjen m.m.
Det finnes per i dag et enormt medisinsk-industrielt kompleks. Med alt jeg i dag vet om dette komplekset og dets historie med juks og kriminell aktivitet samt at de regelrett kjøper selve helse- og legebransjen, og politikk og politikkere, vil jeg faktisk kalle det for det medisinsk-industrielle korrupsjonskomplekset. Hele dette segmenet er “big business” på alle måter. Hvis du vil ha et lite innblikk inn i dette komplekset, og de mange rystende prosjektene som foregår spesielt i Afrika, hvor Wellcome Trust er en meget stor og sentral aktør, kan denne lengre og ganske ubehagelige gjennomgangen være bra sted å starte:
Wellcome Trust har en lang historie, men vi skal starte i 1995. The Edward Jenner Institute for vaksineforskning ble etablert i 1995 i Birkshire, som et Private-Public Partnership mellom britiske myndigheter og GlaxoSmithKline. Prosjektet ble relansert og omgjort i 2005 i Oxford, da under ledelse av Adrian Hill. Før denne utnevnelsen var Hill i en topposisjon i Wellcome Trust’s Centre for Human Genetics. Whitney Webb sier følgende:
Hill, the lead developer of the Oxford-AstraZeneca COVID-19 vaccine, still leads a research group at Wellcome aimed at “understand[ing] the genetic basis of susceptibility to different infectious diseases, especially. . . severe respiratory infections,” which conducts most of its studies in Africa.
Så en av de viktige personene bak AstraZenecas koronavaksine (Oxford COVID-19 Vaccine) hadde for det første lang fartstid fra Wellcome Trust, men han satt også sågar som leder i en gruppe hos Wellcome Trust samtidig med at han utarbeidet koronavaksinen. Og videre, hans partner i utviklingen av vaksinen, Sarah Gilbert, kom også med bakgrunn fra Wellcome Trust, som en såkalt “programdirektør” der.
Videre sier Webb:
The Jenner Institute also has a close relationship with GlaxoSmithKline and the Italian biotech Okairos, which was acquired by GlaxoSmithKline in 2014. Soon after it was acquired, Okairos, and its new owner GlaxoSmithKline, became key players in the 2014 experimental Ebola vaccine push, an effort that mirrors the current COVID-19 vaccine development rush in many key ways. The rushed safety trials for that vaccine were overseen by Adrian Hill and the Jenner Institute and funded by the UK government and the Wellcome Trust. GlaxoSmithKline and Okairos are the only firms represented on the Jenner Institute’s Scientific Advisory Board.
Man trenger ikke lete lenge vedrørende Wellcome Trust før man støter på den store vaksineprofitøren Bill Gates, og det er tette forbindelser mellom Wellcome Trust, Gates Foundation, og GAVI:
Andrew Pollard, director of the Oxford Vaccine Group, where Hill’s Jenner Institute resides, is enmeshed with the Gates Foundation. His employer, the University of Oxford, has received $11 million for vaccine development research from the foundation over the past three years and $208 million in grants over the past decade. In 2016, the Gates Foundation gave $36 million to a team of researchers that was headed by Pollard for vaccine development. In addition, Pollard’s private laboratory is funded by the Gates Foundation. Given this, it should come as no surprise that the Global Alliance for Vaccine Initiative (GAVI), a public-private partnership founded and currently funded by the Bill & Melinda Gates Foundation, plans to distribute the Oxford-AstraZeneca COVID-19 vaccine to low-income, predominantly African and Asian, countries once it’s approved.
Wellcome Trust har tradisjon for finansiering av og forskning på befolkningskontroll, og igjen er The Gates Foundation inne i bildet:
The Wellcome Centre regularly co-funds the research and development of vaccines and birth control methods with the Gates Foundation, a foundation that actively and admittedly engages in population and reproductive control in Africa and South Asia by, among other things, prioritizing the wide-spread distribution of injectable long-acting, reversible contraceptives (LARCs). The Wellcome Trust has also directly funded studies that sought to develop methods to “improve uptake” of LARCs in places such as rural Rwanda.
Oppsummering
Den svært omfattende virksomheten Gates Foundation og Wellcome Trust bedriver innen befolkningskontroll og eugenikk, samt forbindelser mellom Adrian Hill og Wellcome Trust’ til det britiske eugeniker-samfunnet, The Britisk Eugenics Society, som senere ble omdøpt til Galton Institute, er ikke det sentrale i denne gjennomgangen, og videre undersøkelser kan du selv gjøre i så måte.
Men et generelt og sentralt poeng er at Wellcome Trust er en form for investeringsselskap. Allerede her er rollen som uavhengig per definisjon illusorisk, selv om Wikipedia prøver seg med at de er en “ideell forskningsstiftelse”. Dette betyr naturligvis ikke at de ikke kan levere gode produkter, men en uavhengig aktør er de altså ikke.
I tillegg har de som vist sterke forbindelser til vaksineindustrien generelt, men også spesifikt til en av koronavaksinene, noe som nødvendigvis gir nådestøtet til den siste rest av illusjonen om at de er en uavhengig aktør.
Hva vet politikerne og hva vil de (ikke) vite? Del 2.
Av Lars Birkelund - 11. april 2024
https://steigan.no/2024/04/hva-vet-politikerne-og-hva-vil-de-ikke-vite-del-2/
Hvis man ikke vet er man heller ikke ansvarlig. Jfr uttrykket Plausible deniability, det å kunne nekte med troverdighet. Første del av denne artikkelen finner du her.
Jeg har sjøl erfart at det er ting norske politikere ikke vil vite. I 2016 publiserte FN en rapport som tar for seg følgene av sanksjonene Norge og andre land fører mot Syria. Rapporten ble omtalt av The Intercept, kort oppsummert slik: «Interne FN-vurderinger innhentet av The Intercept avslører at amerikanske og europeiske sanksjoner går ut over vanlige syrere og lammer hjelpearbeid under den største humanitære krisen siden andre verdenskrig».
Sanksjonene har derfor også medvirket mye til at flere millioner syrere så seg nødt til å flykte ut av landet. Nesten 30 000 kom til Norge. Rapporten sendte jeg til alle på Stortinget, men det var bare noen få av de 169 representantene som svarte på henvendelsen. Kun to takket for den.
Året etter, i 2017, under en debatt utenfor Stortinget, fikk jeg anledning til å snakke med to av de daværende stortingsrepresentantene, Bård Vegard Solhjell og Ola Elvestuen. Jeg spurte om de hadde lest rapporten. Det hadde de ikke, noe som kan unnskyldes ‘i en travel hverdag’. Men det som ikke kan unnskyldes er at de begge sa at de heller ikke var interessert i å lese rapporten.
Solhjell og Elvestuen representerer SV og Venstre, men denne uviljen mot å vite synes å være normalen, uansett parti. Det vil si, de vil gjerne vite om det de kan skryte av. Men Norges krig mot Syria er et skammens kapittel, så den vil de ikke vite noe om. https://falkenforlag.no/Norges-Krig-mot-Syria-p515940094
Bård Vegard Solhjell ble utnevnt til direktør i Norad i 2020. Ola Elvestuen er fortsatt en av Venstres krigshissere på Stortinget, nå mot Russland.
Den villede uvitenheten, ignoransen, gjelder sjølsagt også krigen mot Libya. Henrik Thune var del av et norsk team som forhandlet, først for å hindre krigen og så for å slutt på den. I boka Strengt fortrolig fra 2023 bekrefter han at norske politikere visste lite om landet og konflikten før de bestemte seg for å bombe. De visste knapt noe om landet, men skulle likevel bombe det – steigan.no Og resultatet ble deretter. Hvorfor gjør norske politikere slikt?
Her noen eksempler på hva norske politikere ‘vet’:
«At Muammar Gaddafi nå er død åpner for en raskere fredsslutning og positiv utvikling i Libya» – Ine Eriksen Søreide 21. oktober 2011 (sitert i Libya – krigens uutholdelige letthet fra 2019, kapittelet som er skrevet av Terje Tvedt). I oktober 2011 hadde Søreide vært leder av Utenriks og forsvarskomiteen i to år. Hun ble forsvarsminister i 2013 og utenriksminister fra 2017 til 2021. Etter regjeringsskiftet i 2021 ble hun igjen leder for utenriks og forsvarskomiteen.
«Operasjonen i Libya var på mange måter svært godt gjennomført. I Norge er vi med god grunn stolte av vår innsats» – Søreide 11. februar 2014 under et foredrag på Luftmaktseminaret ved Luftkrigsskolen i Trondheim 6. februar 2014.
«Gaddafi er en diktator uten kontakt med virkeligheten» – Søreide til VG 23. februar 2011, altså ca en måned før bombingen av Libya begynte. I dag vet vi hvem som er uten kontakt med virkeligheten, da Libya ble kastet ut i krig og kaos som vedvarer den dag i dag, samt at krigen spredde seg til blant annet Mali og Syria og førte til store flyktningestrømmer.
Hva med han som er statsminister nå, utenriksminister i 2011? «Meldingen om at Libyas tidligere leder Muammar Gaddafi er død, markerer et historisk vendepunkt for Libya, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre. – Jeg håper at en frigjøringserklæring kommer innen kort tid. Den vil markere starten på en ny demokratisk prosess i landet som vil føre til dannelsen av en overgangsregjering og nasjonale valg i nær framtid, sier Støre» (TV 2, 20. oktober 2011).
Hva med Jens Stoltenbergs uttalelser om at han visste nok om Libya, ikke angrer noe og vil gjøre det igjen, etter at han som statsminister tok avgjørelsen om å ta Norge med på krigen mot Libya? Eller hans uttalelse fra 2015 om at bombingen av Libya ikke hadde noen betydning for den daværende flyktningestrømmen til Europa? https://steigan.no/2023/10/natos-sjef/
Hva med Stoltenbergs uttalelse om at «økt militært press kan lokke Taliban tilbake til forhandlingsbordet»? «NATO sender flere soldater til Afghanistan (…) Du vil sannsynligvis ikke finne reell vilje til å finne en politisk løsning før Taliban skjønner at de ikke kan vinne på slagmarken». Dette sa Stoltenberg, ifølge NTB/Adresseavisen, 29. juni 2017, etter nesten 16 år med USA/NATO i Afghanistan og etter at Taliban i flere år hadde tatt over mer og mer av landet.
Trodde Stoltenberg virkelig at Taliban, som representerer en stor del av Afghanistans befolkning, kanskje flertallet, lik det eller ei, ville gi opp kampen mot USA/NATO, som de så på som okkupanter? Trodde Søreide, Støre og Stoltenberg virkelig det de sa om Gaddafi, Libya og Afghanistan? I så fall var de katastrofalt dårlig informert, innhyllet i «sweet lies», ønsketenkning om at USA/NATOs ledelse fortalte sannheten og visste hva de gjorde. Eller var det kun besvergelser S, S og S kom med, i håp om å skape begeistring, for å opprettholde eventyrfortellingen om at det var gode bomber NATO slapp over Libya og Afghanistan?
Bombene over Libya var i hvert fall gode nok til å sikre at Jens Stoltenberg ble NATOs ‘sjef’.
Er norske politikere (for dette gjelder nesten alle) bedre informert om det som skjer i Ukraina? Det er grunn til å tro at det også gjelder stor grad av ‘villet uvitenhet’ også om denne krigen. Og da blir resultatene deretter.
Kanskje vil Stoltenberg, Støre og Søreide bli mer ydmyke når de blir pensjonister. Det er nettopp fordi man aldri vet nok om hva som foregår, i fjerne land især, og om hva allierte ledere faktisk ønsker og tenker, at man må ha det som norske politikere dessverre ikke lenger har, nemlig «mistenksom aktpågivenhet også overfor våre allierte», som NATO-skeptikeren Carl Joachim Hambro (Høyre) sa i 1950.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan sa under et intervju i september 2022 at politikere på toppnivå ikke innrømmer feil, da det betyr tap av ansikt, makt og posisjoner. De opprettholder troen på at de gjør det rette så lenge som mulig. I alle fall utad. For de vet at menn og kvinner i så høye posisjoner vil bli trodd av mange nok nesten uansett hva de sier.
Makta rår, også i Norge. Og det skal mye til før mediene stiller virkelig kritiske spørsmål om forhold som berører Norges forhold til allierte.
Alle som går til krig sier at de har gode grunner til det, alle fra de som startet korstogene til Hitler og dagens krigere. Propagandaen bak korstogene hadde til hensikt å spre «sivilisasjon», med Bibelen i den ene hånda og sverd i den andre. Hitler påsto også at han hadde Gud med seg og sa dessuten at han var bekymret for menneskerettighetene til tyskere i land som Polen og Tsjekkoslovakia.
USAs president George Bush skal ha sagt at han var på oppdrag fra Gud da han startet USAs krig mot Irak i 2003. Hans medsammensvorne i Storbritannia, Tony Blair, sa at Gud ga ham styrke til å gå til krig mot Irak.
Norges kriger mot Libya og Syria ble ført med påskudd som å skape demokrati og forhindre folkemord. Det å forhindre folkemord, på russere i Øst-Ukraina, var også blant Russlands påskudd for invasjonen av Ukraina, samt at norske politikere iblant sier at de sender våpen til Ukraina for å hindre Russlands folkemord på ukrainere.
Robert Mood, tidligere generalløytnant og FN-tjenestemann, sa imidlertid 20. september 2021 at «statslederne våre fører verden søvngjengeraktig mot større katastrofer» (NRK ytring). Med «statslederne våre» siktet han naturligvis til norske, britiske, amerikanske og andre vestlige ledere.
Moods kronikk ble skrevet vel en måned etter at de NATO-støttede regjeringsstyrkene i Afghanistan hadde kastet våpnene og overgitt seg til Taliban, og er nok først og fremst en reaksjon på det. Men ordbruken ellers tyder på at han sikter til intervensjonspolitikken i det hele tatt, der han inkluderer «krigen i Irak, overgrepene i Abu Ghraib, samt internering og tortur i Guantánamo-leiren (…) Likeledes dronedrapene i Pakistan og bruk av ny teknologi til omfattende overvåking på tvers av landegrenser». Og han han mener at «de overnasjonale organene vi etablerte etter andre verdenskrig er ytterligere svekket» og at vestlig dobbeltmoral har forårsaket mye av det. «Vi insisterer på folkeretten mens vi selv bryter den, bruker hevnangrep som strategi mens vi advarer andre mot å ta hevn, og sier en ting, men gjør noe annet».
Det finnes flere kommentarer ala Moods fra kjente norske ‘seniorer’, dvs pensjonister som ikke lenger har noen karriere å ta vare på og som derfor ikke er redde for å si hva de mener: «Tidligere Høyre-statsminister Kåre Willoch mener Vesten stiller større moralske krav til andre enn seg selv» (TV 2, 16. mars 2019).
Oddmund Hammerstad, statssekretær i de to Willoch-regjeringene var frustrert over nok et «stortingsvalgår uten at sikkerhets- og forsvarspolitikk har vært løftet frem som viktig tema» og «berøringsangst i forhold til USA». Dette i Nordnorsk debatt 8. september 2021, der han også advarte mot å «legge alle eggene i en kurv» (les USA), da USAs raske og egenrådige uttrekning fra Afghanistan og annet fører til at man lurer på om alliansen med USA koster mer enn den smaker. Han tilrådet derfor å «bygge relasjoner mellom Russland og flere europeiske land i Arktis» og å få opp «tempo og bredde i samarbeidet med våre gode naboer i øst, Sverige og Finland, som begge ønsker Norge tettere med i et sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid».
Påstand: russiske politikere er i mange tilfeller bedre orientert enn norske politikere. Dette fordi Russlands etterretning primært er rettet mot USA/NATO. Derfor har russiske politikere antagelig, samlet sett, et bedre beslutningsgrunnlag.
Hva vil tida vise om vestlige politikeres Ukraina-politikk, som er en del av politikken overfor Russland? Hvorfor skulle det være rasjonelt å sette hele Europas velferd samt verdensfreden på spill for et regime av hel og halvfascister, som langt på vei kan takke seg sjøl for at Russland invaderte? Finnes det, etter godt og vel 70 år i NATO, lenger så mye som en liten rest av «mistenksom aktpågivenhet» overfor allierte blant de som styrer Norge? Tyder Norges ‘innsats’ i stadig flere kriger, der den viktigste motivasjonen er å vise seg som en god alliert for USA, på at de er kritiske eller mistenksomme? Burde ikke i det minste de dårlige resultatene av disse krigene ha gitt dem en lærepenge?
Første del av denne artikkelen finner du her: