Nyhetsbrev steigan.no 11.01.2024
Jemens Ansarullah angrep US Navy med droner og missiler
Tyrkia og Malaysia støtter Sør-Afrikas sak mot Israels folkemord
BRICS-medlem Sør-Afrika stiller sionismen for retten
K-ordet og Erna Solbergs retorikk
Polsk politi arresterer tidligere innenriksminister i presidentpalasset
Baby-Macron ny statsminister i Frankrike
Ny statsminister i Frankrike – Et tilbakeblikk på «Madame 49.3»
Rivalisering i spesialisthelsetjenesten
Israel til Blinken: Vi vil bombe Gaza enda mer
Tenk dere godt om, kjære broderfolk!
Jemens Ansarullah angrep US Navy med droner og missiler
Av red. PSt - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/jemens-ansarullah-angrep-us-navy-med-droner-og-missiler/
Jemens Houthi-bevegelse Ansarullah gjennomførte sitt største angrep noensinne med droner og missiler rettet mot skipsfart i Rødehavet, og tvang amerikanske og britiske marinefartøyer til å skyte ned prosjektilene i et større marineengasjement, sa myndighetene onsdag. Ingen skader ble umiddelbart meldt. Dette skriver npr.
Angrepet skjedde utenfor de jemenittiske havnebyene Hodeida og Mokha ifølge det private britiske etterretningsfirmaet Ambrey. I Hodeida-angrepet sa Ambrey at skip beskrevet over radio så missiler og droner, med USA-allierte krigsskip i området som oppfordret «fartøyer til å fortsette med maksimal hastighet».
«Et amerikansk skip som støttet det sionistiske regimet ble angrepet av et stort antall ballistiske missiler og droner.
Operasjonen rettet mot det amerikanske skipet er et svar på angrepet fra de amerikanske fiendestyrkene på den jemenittiske marinen.
Vi vil ikke nøle med å håndtere alle fiendtlige trusler på riktig måte innenfor rammen av det legitime forsvaret av vårt land, folk og nasjon.
Inntil slutten av aggresjonen og opphevelsen av blokaden av våre brødre i Gaza, vil vi fortsette å hindre israelske skip eller skip som skal til havnene i det okkuperte Palestina.
Vi understreker vår fulle forpliktelse til å fortsette fri ferdsel i Rødehavet og Det arabiske havet til alle destinasjoner unntatt havnene i det okkuperte Palestina.»
Vipps din støtte til steigan.no:
Tyrkia og Malaysia støtter Sør-Afrikas sak mot Israels folkemord
Av skribent - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/tyrkia-og-malaysia-stotter-sor-afrikas-sak-mot-israels-folkemord/
Det sørafrikanske utenriksdepartementet forventer angivelig at andre land snart vil følge etter og uttrykke støtte til saken i verdensdomstolen.
Sør-Afrika er ikke lenger alene om å bringe sin sak om folkemord utført av den israelske regjeringen, til Den internasjonale domstolen. Det tyrkiske utenriksdepartementet og det malaysiske utenriksdepartementet har varslet at de støtter saken.
Det tyrkiske utenriksdepartementets talsperson Oncu Keceli, sa onsdag at de som er ansvarlige for drapene på titusenvis av palestinere i Gaza siden 7. oktober «må holdes ansvarlige for folkeretten».
«Israels drap på mer enn 22.000 palestinske sivile, hvorav de fleste var kvinner og barn, i nesten tre måneder i Gaza, bør ikke gå ustraffet på noen måte,» sier Keceli. «Vi håper at prosessen vil bli fullført så snart som mulig.»
ICJ skal etter planen behandle saken i dag og i morgen, 11.01.-12.01. Det er ventet at israelske representanter vil møte i høringen.
Internasjonale rettighetsgrupper utstedte onsdag en oppfordring til andre land om å sende inn erklæringer til domstolen om å gripe inn, en domstol hvis autoritet Israel anerkjenner, for å styrke Sør-Afrikas sak.
Det tyrkiske utenriksdepartementet sa at det forventer «at ICJ innenfor rammen av Sør-Afrikas dokument, vil avgjøre midlertidige tiltak som involverer de som skal stoppe Israels angrep på Gaza.»
Malaysias utenriksdepartement sa sent tirsdag at det «ønsker velkommen søknaden fra Sør-Afrika som innleder sak mot Israel … om Israels brudd på sine forpliktelser i henhold til 1948-konvensjonen om forebygging og straff av forbrytelsen folkemord, i forhold til palestinere på Gazastripen.»
En talsperson for det sørafrikanske utenriksdepartementet sier til The Jerusalem Post at de forventer at andre land snart vil følge Tyrkia og Malaysias ledelse og støtte saken.
I sin 84-siders klage detaljerte Sør-Afrika den folkemorderiske hensikten som har blitt vist i mange offentlige uttalelser fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu, president Isaac Herzog og andre toppembetsrepresentanter, samt Israels bombardement av sivile mål og tvungen forflytning av sivile.
Fredag sluttet Jordan seg også til saken mot Israel.
Julia Conley er skribent for Common Dreams.
Denne artikkelen er fra Common Dreams.
Turkey, Malaysia Back South Africa’s Genocide Case Against Israel
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
BRICS-medlem Sør-Afrika stiller sionismen for retten
Av Pepe Escobar - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/brics-medlem-sor-afrika-stiller-sionismen-for-retten/
Pretorias folkemordsak mot Israel er avgjørende, ikke bare for å stoppe Tel Avivs blodbad i Gaza, men for å plante det første flagget for mutipolarisme i verdens rettssaler: dette er den første saken av mange som vil forsøke å stoppe vestlig straffrihet og gjenopprette folkeretten som er slått fast i FN-pakten.
Intet mindre enn hele konseptet om folkerett vil bli stilt for retten denne uken i Haag. Hele verden ser på.
Det krevdes en afrikansk nasjon, ikke en arabisk eller muslimsk nasjon, men betydningsfullt nok et BRICS-medlem, for å prøve å bryte jernlenkene som ble strammet av sionismen via frykt, økonomisk makt og ustanselige trusler, og som ahr slavebundet ikke bare Palestina, men også betydelige deler av verden.
Ved en vri av historisk poetisk rettferdighet, måtte det bli Sør-Afrika, en nasjon som vet en eller to ting om apartheid, som tok den moralske høyden og bli den første til å reise søksmål mot apartheid-Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ).
Det 84 sider lange søksmålet, uttømmende argumentert, fullt dokumentert og anlagt 29. desember 2023, beskriver alle de pågående grusomhetene som ble begått på den okkuperte Gazastripen og fulgt av alle med en smarttelefon rundt om på planeten.
Sør-Afrika ber ICJ – en FN-mekanisme – om noe ganske enkelt: Erklære at staten Israel har brutt alt sitt folkerettslige ansvar siden 7. oktober.
Og det, avgjørende, inkluderer et brudd på folkemordskonvensjonen fra 1948, som sier at folkemord består av «handlinger begått med den hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe.»
Sør-Afrika støttes av Jordan, Bolivia, Tyrkia, Malaysia, og i betydelig grad Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), som samler islamske land, og utgjør 57 medlemsland, hvorav 48 har et muslimsk flertall. Det er som om disse nasjonene representerte det overveldende flertallet av det globale sør. (Brasil har også gitt sin tilslutning, o.a.)
Det som måtte skje i Haag kan gå langt utover en mulig fordømmelse av Israel for folkemord. Både Pretoria og Tel Aviv er medlemmer av ICJ – så kjennelsene er bindende. ICJ har i teorien større vekt enn FNs sikkerhetsråd, der USA nedlegger veto mot alle harde fakta som svekker Israels nøye konstruerte selvbilde.
Det eneste problemet er at ICJ ikke har håndhevingsmyndighet.
Det Sør-Afrika rent praktisk tar sikte på å oppnå er å få ICJ til å pålegge Israel en ordre om å stoppe invasjonen – og folkemordet – umiddelbart. Det bør være førsteprioritet.
En spesifikk hensikt om å ødelegge
Å lese hele den sørafrikanske søknaden er en grufull øvelse. Dette er bokstavelig talt historie under utvikling, rett foran oss som lever i det unge, teknologiavhengige, 21. århundre, og ikke en science fiction-beretning om et folkemord som finner sted i et fjernt univers.
Pretorias søknad har fordelen av å tegne The Big Picture, «i den bredere konteksten av Israels oppførsel overfor palestinere under dets 75 år lange apartheid, dets 56 år lange krigerske okkupasjon av palestinsk territorium og dets 16 år lange blokade av Gaza.»
Årsak, virkning og hensikt er tydelig avgrenset, og overskrider grusomhetene som har blitt utført siden den palestinske motstandens operasjon Al-Aqsa-flommen 7. oktober 2023.
Så er det «handlinger og unnlatelser fra Israel som kan utgjøre andre brudd på internasjonal lov.» Sør-Afrika lister dem opp som «folkemorderiske av karakter, ettersom de er forpliktet med den nødvendige spesifikke hensikten ( dolus specialis ) for å ødelegge palestinere i Gaza som en del av den bredere palestinske nasjonale, rase- og etniske gruppen.»
Fakta, introdusert fra side 9 i anmeldelsen, er brutale – alt fra den vilkårlige massakren av sivile til masseutvisning: «Det er anslått at over 1,9 millioner palestinere av Gazas befolkning på 2,3 millioner mennesker – omtrent 85 prosent av befolkning – har blitt tvunget fra hjemmene sine. Det er ingen trygge steder for dem å flykte til, de som ikke kan forlate eller nekte å bli fordrevet har blitt drept eller er i ekstrem risiko for å bli drept i hjemmene sine.»
Og det blir ingen vei tilbake: «Som bemerket av spesialrapportøren for menneskerettighetene til internt fordrevne personer, har Gazas boliger og sivile infrastruktur blitt jevnet med jorden, noe som har ødelagt realistiske utsikter for fordrevne Gazas å vende hjem, noe som gjentar en lang historie med massetvangsflytting av palestinere av Israel.»
Den medskyldige Hegemonen
Punkt 142 i anmeldelsen kan innkapsle hele dramaet: «Hele befolkningen står overfor sult: 93 prosent av befolkningen i Gaza står overfor krisenivåer av sult, med mer enn én av fire som står overfor en katastrofal tilstand» – med døden nært forestående.
På dette bakteppet, 25. desember – juledag – doblet Israels statsminister Benjamin Netanyahu sin folkemordsretorikk og lovet: «Vi stopper ikke, vi fortsetter å kjempe og vi forsterker kampene i de kommende dagene, og dette vil være en lang kamp, og den er ikke i nærheten av å være over.»
Så, «som en ekstrem hastesak,» og «i påvente av domstolens avgjørelse av denne saken på realitet,» ber Sør-Afrika om midlertidige tiltak, hvorav den første vil være at «staten Israel umiddelbart suspenderer militære operasjoner i og mot Gaza.»
Dette utgjør en permanent våpenhvile. Hvert sandkorn fra Negev til Arabia vet at de neokoniske psykopatene som har ansvaret for USAs utenrikspolitikk, inkludert deres kjæledyr, fjernstyrte, senile beboer av Det hvite hus ikke bare er medskyldige i det israelske folkemordet, men motsetter seg enhver mulighet for våpenhvile.
Slik medvirkning er forøvrig også straffbart ved lov, ifølge folkemordskonvensjonen.
Derfor er det gitt at Washington og Tel Aviv vil utnytte enhver mulighet til å blokkere en rettferdig rettssak fra ICJ, ved å bruke alle tilgjengelige press- og trusselmidler. Det samsvarer med den ekstremt begrensede makten som utøves av enhver internasjonal domstol for å påtvinge folkerettens regelverk på den eksepsjonalistiske kombinasjonen Washington–Tel Aviv.
Mens et skremt globalt sør beveges til aksjon mot Israels enestående militære angrep på Gaza, der over 1 prosent av befolkningen er blitt myrdet på mindre enn tre måneder, har det israelske utenriksdepartementet beordret sine ambassader om å tyne vertslandsdiplomater og politikere til å raskt avgi en «umiddelbar og utvetydig uttalelse langs følgende linjer: Å offentlig og tydelig si at landet ditt avviser de opprørende, absurde og grunnløse anklagene mot Israel.»
Det vil være ganske oppklarende å se hvilke nasjoner som vil følge ordren.
Enten Pretorias nåværende innsats lykkes eller ikke, vil denne saken sannsynligvis bare være den første av sitt slag som blir anlagt for domstoler rundt om i verden i månedene og til og med årene fremover. BRICS – som Sør-Afrika er et viktig medlemsland av – er en del av den nye bølgen av internasjonale organisasjoner som utfordrer vestlig hegemoni og dets «regelbaserte orden». Disse reglene betyr ingenting – ingen har engang sett dem.
Delvis har multipolarisme dukket opp for å rette opp det flere tiår lange skiftet bort fra FN-pakten og rask glidning i retning den lovløsheten som er nedfelt i disse illusoriske «reglene». Nasjonalstatssystemet som underbygger den globale orden kan ikke fungere uten den folkeretten som sikrer den. Uten loven står vi overfor krig, krig og mer krig, Hegemonens ideelle univers av endeløs krig.
Sør-Afrikas folkemordsak mot Israel er tydeligvis nødvendig for å reversere disse åpenbare bruddene på det internasjonale systemet, og vil nesten helt sikkert være den første av mange slike rettssaker mot både Israel og dets allierte for å spore verden i retning av stabilitet, sikkerhet og sunn fornuft.
Denne artikkelen ble publisert av The Cradle.
BRICS member South Africa takes Zionism to court
PS: Status 11. januar 2024:
K-ordet og Erna Solbergs retorikk
Av Trond Skaftnesmo - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/k-ordet-og-erna-solbergs-retorikk/
Fritt vaksinevalg, 9. januar 2024.
Da endringene i smittevernloven skulle opp til andre gangs behandling i Stortinget den 4. januar, nyttet Erna Solberg anledningen til å slå knallhardt ned på «konspirasjonsteorier». I løpet av de siste 2-3 minuttene gjentok hun k-ordet hele 7 ganger. Retorikken var påfallende. Men er den effektiv? Og er den legitim? Er det med andre ord greit å stigmatisere en stor og sammensatt gruppe mennesker med en slik nedsettende term?
Når Erna først hadde begynt å si «konspirasjonsteori» tre ganger pr minutt, hva mer fikk hun da tid til å si? Vel, Erna er effektiv. Så hun fikk også tid til å gi flere negative karakteristikker av k-teoretikerne og fortelle oss at de er… farlige om de får fotfeste, de fører til polarisering og mistillit, de truer demokratiet, de truer liv og helse og de har hatt demonstrasjoner med brenning av munnbind. Det siste viser vel at Erna ikke er helt opplest på forskningen med hensyn til effekten av munnbind. Den siste studien fra fire norske FHI-tilknyttede forskere, viser en 33-40% økning av risikoen for å få COVID blant dem som jevnlig brukte masker sammenlignet med dem som ikke gjorde det. Så da var det altså likevel en grunn til å brenne maskene, som folk hadde blitt påtvunget uten et skikkelig vitenskapelig grunnlag. Erna kunne brukt sin opptreden den 4. januar som en anledning til å si unnskyld til alle som led under maskepåbudet. Men den sjansen lot hun gå fra seg.
Det var strengt tatt bare én «konspiratorisk» påstand Erna tok fatt i og forsøkte å tilbakevise. Folk hadde henvendt seg til henne på gaten, kunne hun fortelle, og uttrykt bekymring for at de endringer som nå gjøres med smittevernloven er en tilpasning til WHO, for at de i fremtiden skal kunne diktere vår helsepolitikk. Det første som er å si til dette, er at hvis det er noe vi kan være stolte av med vårt demokrati, så er det vel at folk våger å henvende seg til en toppolitiker og si hva de mener. Men Erna etterlot ingen tvil om at dette var k-teoretikere, som altså er farlige for demokratiet, som truer liv og helse … osv. Så da spørs det hvor lenge vi vil ha den situasjonen, at «folk flest» våger å si sin mening til Erna og andre av våre toppolitikere.
Forbindelsen mellom smittevernloven og de planlagte endringene i WHOs vedtekter (IHR), er ellers grundig gjennomgått av jusprofessorene Hans Petter Graver og Morten Walløe Tvedt i Aftenposten 15. desember 2023. Det er ikke nødvendig å gjenta alt det de sier der, men de ser altså endringene i smittevernloven som en klar WHO-tilpasning. De sier blant annet dette:
– «I International Health Regulation er det foreslått regler […] om isolering, karantene og begrensninger i bevegelsesfriheten. En forpliktelse i IHR er at land skal gjennomføre en anbefaling fra generalsekretæren i WHO umiddelbart etter at han har vedtatt den. Selv om det er usikkert om noe slikt blir vedtatt, passer en ny paragraf 4-3a som hånd i hanske. I IHR er det nemlig også foreslått at medlemslandene skal lage lovbestemmelser på forhånd som gjør at helsebyråkratene skal kunne gjøre anbefalingen fra WHOs generalsekretær i nasjonal rett umiddelbart. Nye paragraf 4-3a forhåndsoppfyller forslag til endringer i IHR.»
Er også dette konspirasjonsteorier? Eller er det et legitimt og viktig innspill i debatten fra faglig kompetente personer? Jeg våger å mene det siste. Erna fremhever derimot dette som et typisk eksempel på en «konspirasjonsteori». Og da har hun vel gått langt i et forsøk på å stoppe debatten. Var det hele meningen med hennes merkelige opptreden i Stortinget den 4. januar?
Hva er så Ernas svar på påstandene om tilpasning til WHO? Essensielt dette: «WHO gir mange anbefalinger, men ingen pålegg.» Hun nevnte også at vi under koronapandemien flere ganger gikk våre egne veier, til og med innførte strengere tiltak enn de WHO anbefalte.
Enten snakker Erna Solberg mot bedre vitende eller så er hun fryktelig dårlig informert om hva som nå skjer under forhandlingene om en ny pandemitraktat, samt revisjonene av IHR. Hovedmomentet i hele denne prosessen (og derfor kan jeg vanskelig tro det er ukjent for Erna), som har pågått siden våren 2022, er jo forslagene om å omgjøre WHO fra å være et rådgivende til å bli et maktutøvende organ. Det ligger forslag på bordet om at medlemslandene må gjennomføre generaldirektørens anbefalinger «uten opphold». Og da får «anbefalinger» plutselig en helt ny mening. Da betyr det pålegg.
De bekymringer for vårt selvstyre og demokrati som «folk flest» har ytret til Erna, er altså helt i overensstemmelse med de bekymringer som kompetente rettslærde har ytret. Det er nok å ta en titt på de ulike forslagene som foreligger, både mht. pandemitraktat og revisjoner av IHR, for å dele denne bekymringen. Å bli anklaget for å være «farlig for demokratiet» for å ytre slike bekymringer, og så bli stemplet som «konspirasjonsteoretiker», er da så fantasifullt at det er vanskelig å ta det helt alvorlig. Joda, alt dette er foreløpig bare forslag. Men de går alle i samme retning. Derfor kan vi ikke ta Ernas forsikringer om at ingenting av dette blir vedtatt helt på alvor. Spesielt ikke når vi nå ser, takket være revisjonene i smittevernloven, at det er lagt til rette for at en ikke trenger en egen Stortingsbehandling på WHO-saken. Graver og Walløe Tvedt (15/12) sier om dette: «Fra IHR opprinnelig ble vedtatt og da de ble revidert i 2005, har Stortinget aldri behandlet om Norge skal være bundet til disse folkerettslige forpliktelsene. Vedtar Stortinget paragraf 4-3a nå, kan Helse- og omsorgsdepartementet argumentere med at Stortinget heller ikke i 2024 trenger å behandle Norges tilslutning til IHR.»
Tilbake til våre innledende spørsmål: Er Ernas retorikk effektiv? Og er den legitim? Jeg vil gjerne svare nei på begge spørsmål. Men jeg litt i tvil om det første. Erna er en dreven politiker og hun ville ikke ha hamret inn ordet «konspirasjonsteori» slik hun gjorde om hun ikke trodde det hadde en tilsiktet virkning. Men folk har kanskje blitt lei av å avspises med en negativ term, et fyord, når de spør etter fakta og argumenter.
Så det kan være at Erna Solberg har feilbedømt opinionen denne gangen. La oss håpe det, for demokratiets skyld.
Trond Skaftnesmo er filosof og naturforvalter. Han skrev høsten 2023 boken Det globale helsetyranniet, som handler om WHOs forsøk på å bli et maktutøvende globalt organ for helsepolitikk.
Polsk politi arresterer tidligere innenriksminister i presidentpalasset
Av red. PSt - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/polsk-politi-arresterer-tidligere-innenriksminister-i-presidentpalasset/
Polsk politi har arrestert den tidligere innenriksministeren og den tidligere viseinnenriksministeren i palasset til president Andrzej Duda, i en dramatisk eskalering av konflikten mellom den nye og foregående regjeringa. Dette skriver The Guardian.
Duda hadde ønsket medlemmene av det tidligere regjeringspartiet velkommen inn i presidentpalasset da politiet dro til hjemmene deres for å arrestere dem. Polske medier rapporterte at mennene ble arrestert inne i palasset. Politiet i Warszawa ga ingen detaljer, og sa bare at arrestasjonen var «i samsvar med rettskjennelsen».
Tvisten dreier seg om to seniormedlemmer av Lov og rettferdighetspartiet, tidligere innenriksminister Mariusz Kamiński og hans tidligere stedfortreder Maciej Wąsik, som kom ut av palasset kort for å snakke med journalister.
Kamiński og Wąsik ble dømt for maktmisbruk for handlinger utført i 2007, da de tjente i en tidligere lov- og rettferdighet-ledet regjering, og ble i desember dømt til to års fengsel. De insisterer på at de er uskyldige.
En domstol ga mandag ut ordre til politiet om å arrestere dem og levere dem til fengsel.
Da Lov- og rettferdspartiet (PiS) kom tilbake til makta i 2015 ble de benådet av president Duda etter at de ble dømt for maktmisbruk, men før ankene deres hadde gått til en høyere domstol, slik at de kunne innta høye regjeringsposisjoner.
Jarosław Kaczyński, lederen av opposisjonspartiet Lov og rettferdighet uttrykte sin store forargelse og sa: «Vi har nå våre første politiske fanger siden 1989. Dette er skandaløst. De ble dømt fordi de kjempet mot kriminalitet, inkludert de høyt i det sosiale hierarkiet. Kort sagt, vi er vitne til en voldsomhet som gjenspeiler karakteren til den nåværende regjeringa, som selv har folk i parlamentet som gjemmer seg bak immunitet. Det er ingen orden i Polen.»
Den nyvalgte statsministeren i Polen er Donald Tusk. Han er sterkt pro-EU og USA og en stor tilhenger av NATO.
Polens president har sagt at han ikke vil hvile før to politikere fra opposisjonens nasjonalistiske lov og rettferdighet (PiS)-partiet – begge i sultestreik – er løslatt fra fengselet, i en ytterligere dramatisk eskalering i den nye regjeringas angivelige «kamp for å gjenopprette rettsstaten».
Det er EU som har anklaget Polen for å ha opphevet rettsstaten. Da Tusk ble valgt frigjorde unionen 5 milliarder euro i støtte til Polen som var blitt holdt tilbake under den forrige regjeringa.
Striden handler om at EU-kommisjonen hevder at EUs lovverk har forrang foran nasjonale lover, mens den forrige polske regjeringa vedtok at polsk lov har forrang.
Baby-Macron ny statsminister i Frankrike
Av skribent - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/baby-macron-ny-statsminister-i-frankrike/
Frankrike er rett og slett ikke et seriøst land lenger.
Vår nye statsminister – Gabriel Attal – er 34 år.
Her er CV-en hans:
Gikk på en av de mest ekslusive videregående skolene i Paris (École Alsacienne).
Uteksaminert universitet (Sciences Po) i Paris i 2012 med en Master of Public Affairs.
Jobbet i en menig jobb (parlamentarisk kontaktperson) i fem år i Helsedepartementet.
Ble parlamentsmedlem i 2017 i en liten, stilig valgkrets i Paris.
Siden han uten tvil er en god offentlig foredragsholder, ble han gjort til talsperson for La République En Marche! (Macrons parti) i januar 2018.
Oktober 2018: Utnevnt til Secrétaire d’État (juniorminister) til ministeren for nasjonal utdanning og ungdom.
2020: Han ble regjeringens talsperson.
Mai 2022: Han ble minister for offentlig handling og regnskap.
Juli 2023: Utnevnt til minister for nasjonal utdanning og ungdom.
Januar 2024: Statsminister.
Så her har vi en fyr som ble uteksaminert fra universitetet for bare 12 år siden, kun har 6 års arbeidserfaring i en jobb med faktisk «ansvar» og halvparten av tiden var han talsperson (dvs. pressesekretær).
Han har aldri jobbet (eller studert) utenfor Paris og har åpenbart forblitt i den samme lille myke boblen hele sitt – veldig korte – liv, og gått direkte fra pultene på sin elegante skole til benkene til den franske regjeringen.
Den han må ha av motgang i livet er sannsynligvis da mammaen hans ga ham husarrest for å ikke gjøre leksene sine…
Forteller du meg at dette er profilen til en mann med karakteren og livserfaringen som er nødvendig for å lede et lands regjering?
Jeg mener, KOM IGJEN! Jeg vet at det liberale demokratiet har blitt slik at politikere er ment å være bare pene ansikter som bare forklarer deg at «det er ikke sant at alt kommer til å gå til helvete og vi er best», men selv med denne standarden er dette bare en spøk.
Jeg mener, prøv i det minste å få det til å se ekte ut…
Jeg ville faktisk tatt en hvilken som helst tilfeldig 50 år gammel fransk bonde og ville vært mer trygg på at de ledet landet (ingen mangel på respekt ment for bønder, selvsagt).
PS:
Gabriel Attal er naturligvis en av oppdrettskaninene til Klaus Schwab, tatt opp som Young Global Leader i Davos i 2020.
Dessuten har han tydeligvis problemer med nesa:
Noen kartla stedene der Attal har studert og jobbet siden barndommen.
Han har tilbrakte bokstavelig talt hele livet innenfor en radius på 6 km i Paris 6. og 7. arrondissement.
Les også: Hvem er Emmanuel Macron og hvem står bak ham?
Klaus Schwab skryter av at WEF har «peneretrert kabinettene», regjeringene i verden, nevner Frankrike og presidenten spesifikt.
Ny statsminister i Frankrike – Et tilbakeblikk på «Madame 49.3»
Av Daniel Ducrocq - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/ny-statsminister-i-frankrike-et-tilbakeblikk-pa-madame-49-3/
Nyttårsrakettene var så vidt sloknet da Frankrike fikk en ny statsminister, Gabriel Attal, 34 år gammel, den yngste i republikkens historie. Til felles med Emmanuel Macron er Gabriel Attal utdannet ved prestisjeuniversitetet Institut d’études politiques de Paris og har politisk fortid i sosialistpartiet. Han blir derfor omtalt av noen som en »klon» av Macron. (Se egen artikkel.)
Gabriel Attal overtar statsministerposten etter Elisabeth Borne, med kallenavn »Madame 49.3». Kallenavnet refererer til artikkel 49.3 i den franske grunnloven, en artikkel som Borne har brukt 23 ganger i løpet av hennes tid som statsminister (fra mai 2022 til januar 2024).
Artikkel 49.3 gir den franske regjeringen rett til å vedta lovgivning uten å måtte gå gjennom en avstemning i Parlament. Som mottrekk kan Parlamentet svare ved å fremlegge mistillitsforslag mot regjeringen.
Det har aldri vært flertall i Parlament for å reise mistillitsforslag mot Macrons mindretallsregjering. Derfor kunne statsministeren Borne bruke flittig artikkel 49.3 uten risiko for at regjeringen ble felt.
Elisabeth Borne : le bilan houleux de la Première ministre sortante (cnews.fr)
På slutten av 2022 har Borne brukte artikkel 49.3 ti ganger i løpet av to måneder, for å presse gjennom statsbudsjettet og trygdekassens budsjettet uten å søke parlamentarisk flertall.
Den mest kontroversielle reformen som ble iverksatt av Borne-regjeringen uten dekning i parlament er pensjonsreformen. I flere måneder hadde titusenvis demonstrert i gatene mot reformen.
Kommentar
Det er ikke første gang en fransk regjering bruker artikkel 49.3 for å trumfe gjennom lover uten parlamentarisk flertall. Michel Rocard som var statsminister under Mitterrand fra 1998 til 1991 brukte artikkelen 28 ganger. Nicolas Sarkozy omtalte artikkel 49.3 som »et svakhetstegn», og artikkelen ble ikke brukt en eneste gang i hans tid som president (2007-2012).
I forhold til sin korte periode som statsminister har Elisabeth Borne satt rekord i bruk av artikkel 49.3. Dette er en åpenbar svekkelse av det parlamentariske demokratiet slik vi kjenner det siden den femte republikken ble innført i Frankrike i 1958.
Det er langt fra dagens parlamentariske demokratiet til et reelt folkestyre. Det er allikevel grunn til å stille seg kritisk til en svekkelse av det parlamentariske demokratiet. Rekordbruk av artikkel 49.3, monopolisering av media under få eiere, begrensning av demonstrasjonsfrihet, forbud mot BDS kampanje til støtte for palestinerne, økende overvåking: det franske samfunnet beveger seg gradvis mot en mer autoritær retning.
Daniel Ducrocq
Rivalisering i spesialisthelsetjenesten
Av Frode Bygdnes - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/rivalisering-i-spesialisthelsetjenesten/
Innsparingstiltakene Helse Nord-administrasjonen ønsket å sende ut på høring, pirket bare i problemene innen spesialisthelsetjenesten. Overtidsbruk, slitasje og innleie fra vikarbyråer ble ikke løst. Kostnadene vil heller bli økt ved å transportere flere pasienter på landevegene våre. Henvisning til Helsepersonellkomiteens problemstilling fungerer mest som tåke-legging for det som skjer nå.
Å legge ned akuttkirurgien på Narvik sykehus er uforståelig. Her er et helt nytt sykehus ved E6, klar til å åpne, og så blir akutten tatt bort? En må lure på om noe annet ligger bak enn pasientsikkerhet og helsepolitikk.
Den ubesluttsomheta styret i Helse Nord viste på det ekstraordinære styremøtet 9. januar, taler for at ikke alt er kommet fram i høringsdokumentet. Noe er usagt.
Det foregår ei rivalisering mellom Bodø og Tromsø om å være landsdelens hovedstad. Innen spesialisthelsetjenesten så vi denne rivaliseringa da Hålogalandsykehuset ble delt opp mellom UNN og Nordlandsykehuset.
Helse Nords administrasjon sitter i Bodø og UNN-ledelsen holder til i Tromsø. Denne delinga mellom administrasjon og fagmiljø kan være uheldig for en rasjonell styring av Helse Nord.
De største inngrepene og truslene for framtidig drift av fullverdige lokalsykehus, er akuttfunksjonene. Alle de nærmeste akuttkirurgiene rundt Bodø, foreslås nedlagt. Er det en måte å bygge opp sentralsykehuset i Bodø på?
Forslaget om å gjøre Gravdal til et distriktmedisinsk senter, er et av de alvorligste endringsforslagene. Mister Lofoten tryggheta med lokalsykehuset, vil folk flytte. Noen i styret hevdet at sykehusene må tilpasse seg endringene i samfunnet. Det er forskjell på å tilpasse seg sentraliseringsprosessene og aktivt forårsake dem.
Styreleder sa at byene er motoren i regionene. Denne påstanden burde både vært utdypa og diskutert. Det er ikke Helse Nords oppgave å bygge sterke byer. Helse Nord må støtte målsettinga om å bevare bosettinga, ikke endre den. Vår landsdel trenger desentralisert bosetting. I denne landsdelen er det nødvendig å drifte med små enheter. Det er mangfoldet som er vår styrke. Styrking av de to største byene går også på bekostning av de mellomstore byene.
Om Narvik mister akuttkirurgi vil alle akutte tilfeller sør for byen bli fraktet til Bodø pga. kjøretid. På sikt kan rekrutteringa til Narvik sykehus svikte. Da vil UNN miste en del av sitt område til Nordlandsykehuset. Tysfjorden og Vestfjorden er i ferd med å bli et skille mellom Nordlandsykehuset og UNN.
UNN har et sikkert omland som er helse Finnmark. Nordlandsykehuset ønsker helse Helgeland som sitt omland. Sentralsykehuset i Bodø har konkurrenter både i nord og i sør. Stokmarknes sykehus opprettholdes for å holde på vesterålspasientene til Nordlandsykehuset. Svekkelse av Stokmarknes vil bare tjene omlandet til UNN.
Helse Nord ønsker bare ett sykehus på Helgeland, men vil ikke være konkret med hvilke av de to sykehusene de vil fase ut. Den usikkerheta setter lokalsamfunn opp mot en annen i kjent splitt- og hersk-strategi. Det kan også være fordi tida ikke er moden til å vise kortene. På Helgeland er det Mosjøen med sin sørligste beliggenhet, som er strategisk best for å hindre pasientflukt til St. Olavshospitalet i Trondheim, men Mo i Rana er den største byen. Mo i Rana sin størrelse er i denne sammenheng heller et problem. Bodø-miljøet har ingen interesse av å styrke den tredje største byen i landsdelen. I tillegg er Mo i Rana det sykehuset som er nærmest Bodø.
Denne rivaliseringa og påfølgende strategisk planlegging, tar hverken hensyn til hva som tjener pasientene, primærhelsetjenesten eller en effektiv spesialisthelsetjeneste. Dette er først og fremst et politisk spørsmål. Det er ikke Helse Nord sin sak. Hvorfor overlater da helseministeren slike vurderinger til Helse Nord RHF? Har folkevalgte abdisert til fordel for markedskreftene?
Våre politikere må sikre at vi i vårt langstrakte land får beholde alle lokalsykehusene med både akutt-, føde- og døgnkontinuerlig psykiatritjeneste. Det er den eneste måten en kan stoppe privatiseringen av helsetjenestene på.
Frode Bygdnes
Israel til Blinken: Vi vil bombe Gaza enda mer
Av Dave DeCamp - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/israel-til-blinken-vi-vil-bombe-gaza-enda-mer/
Israels forsvarsminister sier til Blinken at bombardementet av Gazas Khan Younis intensiveres. Et formål med Blinkens besøk var å fortelle israelske tjenestemenn å redusere intensiteten i operasjonene i Gaza.
Anti-War, 9. januar 2024.
Israels forsvarsminister Yoav Gallant fortalte utenriksminister Antony Blinken tirsdag, at Israels angrep på byen Khan Younis sør på Gazastripen intensiveres.
Et formål med Blinkens besøk var å presse israelske embetsrepresentanter til å redusere intensiteten av angrepet på Gaza. Israel har sagt at de skalerer ned operasjonene nord i Gaza, men fokuserer på sentrale og sørlige deler av Gazastripen, der mesteparten av Gazas palestinske befolkning befinner seg.
Ifølge The Times of Israel orienterte Gallant Blinken om «endringene i kamptaktikk» i nord og «understreket at operasjoner i regionen Khan Younis vil intensiveres og fortsette til Hamas-ledelsen er oppdaget, og israelske gisler kommer trygt hjem».
Israelske embetsrepresentanter har offentlig avvist bekymringer fra Biden-administrasjonen siden den 7. oktober, men USA har uansett fortsatt å gi ubetinget militærstøtte til nedslaktingen i Gaza, hvilket gir Israel lite incitament til å endre hva de gjør. Amerikanske tjenestemenn har gjentatte ganger bekreftet at administrasjonen ikke vurderer å stille krav til bistand eller kutte ut Israel.
Axios rapporterte senere at det eneste konkrete Blinken oppnådde mens han var i Israel, var en avtale fra Israel om å tillate FN-tjenestemenn å besøke Nord-Gaza for å evaluere betingelsene for en fremtidig retur av de rundt en million palestinerne som ble tvunget til å forlate området. Men israelske tjenestemenn sier at palestinerne ikke kan vende tilbake til nord før en ny gisselavtale er nådd, og Israel drepte nylig en av Hamas’ forhandlere som var basert i Beirut, noe som gjør en slik avtale mye mindre sannsynlig.
Israelske luftangrep fortsatte å ramme Gaza mens Blinken var i Israel, og ifølge Gazas helsedepartement ble 126 palestinere drept på Gazastripen tirsdag. Over 23.000 palestinere har blitt drept i den USA-støttede israelske nedslaktingen så langt, derav over 9.000 barn.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Israeli Defense Minister Tells Blinken the Bombardment of Gaza’s Khan Younis Is Intensifying
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Tenk dere godt om, kjære broderfolk!
Av Terje Sørensen - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/tenk-dere-godt-om-kjaere-broderfolk/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Jeg har vært bosatt i Sverige siden 2011 og er blitt mottatt med stor vennlighet, og jeg føler meg som en velkommen gjest. Gjester bør helst ikke kritisere vertskapet, men jeg stanser likevel opp når jeg leser dette skremselspregede utdraget fra den russiske nettavisen «Russia Today» 9. januar 2024:
(utdrag 1)
Landet Må Forberede Seg På En Potensiell Konfrontasjon Med Russland, Har Delegater På En Stor Konferanse Blitt Fortalt
Svenskene får beskjed om å «forberede seg på krig».
Svenske toppembetsrepresentanter har oppfordret landets borgere til å forberede seg på en potensiell krig, samtidig med økende spenninger med Moskva. Uttalelsene ble fremsatt på Folke- och Forsvars landskonferanse i Sälen.
I en tale søndag hyllet utenriksminister Tobias Billström landets forventede medlemskap i NATO som «den største endringen i svensk sikkerhetspolitikk på mer enn 200 år».
Billström advarte for at «Russland vil utgjøre en alvorlig trussel mot Sveriges og Europas sikkerhet i overskuelig fremtid». Han la til at Stockholm «må være realistisk og anta – og være forberedt på – en langtrukken konfrontasjon».
Som ekko av tanken sa forsvarsminister Pal Jonson: «Krig kan også komme til oss», og hevdet at Ukraina fungerer som «Europas skjold» i konflikten med Russland.
I fjor droppet Sverige sin alliansefrie politikk til fordel for å bli med i NATO, med henvisning til Russlands militæroperasjon i Ukraina, som ble lansert i februar 2022. Nabolandet Finland valgte det samme, og ble med i NATO i april 2023.
(utdrag 1 slutt)
Historisk sett har det vært noen stridigheter mellom Russland og Sverige. Jeg nevner:
(utdrag 2)
1. Den store nordiske krigen (1700–1721):
Deltakere: En koalisjon inkludert Russland, Danmark-Norge og Sachsen-Polen mot Sverige.
2. Finskekrigen (1808–1809):
Deltakere: Sverige mot Russland.
Siden 1900 har det ikke vært noen krig mellom Sverige og Russland/Sovjetunionen. Men det har vært noen hendelser som har ført til spenninger mellom de to landene.
For eksempel, den 16. juni 1952 skjøt Sovjetunionen ned et svensk Catalina-fly over Østersjøen. Sovjetunionens utenriksdepartement erklærte i et notat at svenskene hadde krenket Sovjetunionens grenser. Den svenske regjeringen avviste dette den 18. juni 1952.
Under 1980-tallet ble det ofte debattert om sovjetiske ubåtskrenkinger av svenske farvann. Den 27. oktober 1981 dukket plutselig en sovjetisk ubåt som var kjernevåpenbestykket, opp i Karlskrona skjærgård, og kapteinen skyldte på feilnavigering. Sverige fikk ikke inspisere, og den 5. november dro ubåten av gårde mot Kaliningrad, og ble eskortert av svenske krigsskip ut fra Sveriges territorialfarvann.
Disse hendelsene førte til spenninger, men det ble aldri erklært krig mellom Sverige og Sovjetunionen. Sverige har opprettholdt en politikk med militær nøytralitet siden 1800-tallet, noe som har bidratt til å unngå direkte militære konflikter.
Siden oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 har Russland og de nordiske landene, inkludert Sverige, Danmark og Norge, deltatt i diplomatiske forbindelser og samarbeid på ulike områder. Det har vært politiske utfordringer og spenninger i enkelte perioder, spesielt knyttet til sikkerhetsspørsmål, men direkte trusler om krig har ikke vært en dominerende faktor i forholdet mellom Russland og de nordiske landene etter 1905. Diplomati og dialog har i stor grad vært de foretrukne metodene for å håndtere eventuelle uenigheter eller utfordringer.
(utdrag 2 slutt)
NATO, som Sverige nå aktivt søker å bli medlem av, skal angivelig være et forsvarsforbund for medlemmene, men har vært involvert i krigshandlinger utenfor alliansens umiddelbare geografiske område. Noen av de mest kjente tilfellene inkluderer:
A. Bosnia-krigen (1992–1995):
NATO var involvert i konflikten på Balkanhalvøya, spesielt under operasjonene «Denial of Flight» for å håndheve flyforbudssoner over Bosnia-Hercegovina.
B. Kosovo-krigen (1999):
NATO gjennomførte luftangrep mot Jugoslavia (inkludert Serbia) for å stanse etnisk rensing i Kosovo. Operasjonen, kalt «Operation Allied Force», ble gjennomført uten et spesifikk FN-mandat.
C. Afghanistan-krigen (2001–2021):
NATO gikk inn i Afghanistan som svar på terrorangrepene den 11. september 2001. Den militære operasjonen, kalt ISAF (International Security Assistance Force) og senere «Resolute Support Mission», hadde som mål å støtte den afghanske regjeringen i å bekjempe Taliban og andre ekstremistgrupper.
D. Operasjon Active Endeavour (2001–2016):
Etter 11. september ble NATO involvert i anti-terroroperasjoner i Middelhavet for å overvåke og kontrollere sjøfarten, spesielt i farvannene rundt Gibraltar.
E. Libya-operasjonen (2011):
NATO intervenerte militært i Libya under operasjonen «Unified Protector» for å håndheve en FN-flyforbudsresolusjon og beskytte sivile fra Muammar Gaddafis regime.
Det er viktig å merke seg at NATO-handlinger utenfor alliansens umiddelbare område ofte har vært kontroversielle, og det har vært diskusjoner om legitimiteten av slike inngrep. I hvert tilfelle har medlemslandene vært involvert i beslutningsprosessen – dog for Norges del ikke mer omfattende og formelt enn at daværende norske statsminister – nåværende generalsekretær i NATO – Jens Stoltenberg, mobiltelefonerte sine regjeringspartnerledere, Kristin Halvorsen, Sosialistisk Venstreparti, og Liv Signe Navarsete, Senterpartiet, og fikk deres samtykke til Libya-operasjonen, der norske jagerbombefly var med på å bombe det angrepne landet i stykker.
Sverige har ikke vært direkte involvert i krig siden begynnelsen av 1800-tallet. Landet har en lang historie med nøytralitet og har unngått å delta i væpnede konflikter i moderne tid. Den siste gangen Sverige var i krig, var under Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet.
Sverige har opprettholdt en politikk med nøytralitet gjennom to verdenskriger og den kalde krigen. Den svenske nøytralitetspolitikken har gjort at landet har unngått å delta i væpnede konflikter på internasjonalt nivå. Siden den gang har Sverige fokusert på fredelig utenrikspolitikk, diplomatisk innsats og internasjonalt samarbeid for å løse konflikter.
Jeg har i Sverige ingen stemmerett ved valg til landets parlament, Riksdagen, som bestemmer allianse- og militærpolitikk, men min omtanke for vårt broderfolk gjør at PC-tastaturet renner over av mine oppfordringer – «Tenk dere godt om, kjære broderfolk!» Husk sitatet: «Hvis du vil forstå i dag, må du søke i går.» Pearl S. Buck, US-amerikansk forfatter (1892-1973)
Terje Sørensen, pensjonert advokat
Om å gi slipp på en illusjon
Av Bjarne Berg Wig - 11. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/om-a-gi-slipp-pa-en-illusjon/
Alle vi mennesker går rundt med noe vi tror, men som ikke stemmer med virkeligheten. Det som kalles en forestilling eller en illusjon. Noen av oss har forestillingen om evig liv, andre forestillingen om at vi lever i et korrupsjonsfritt folkestyre. Tenk deg følgende eksempel: En person (han eller hun) har levet i 30 år sammen med en person hun eller han stolte på. Så viser det seg at vedkommende lever et dobbeltliv. Når man oppdager dette, blir man rasende og lei seg. Men – man er kvitt en illusjon! Personen kan forholde deg til virkeligheten og enten skille lag eller leve sammen basert på et bilde som stemmer bedre med virkeligheten.
Flere av mine beste venner er enten medlemmer eller velgere av Arbeiderpartiet. Jeg har også gode venner og familie som stemmer Høyre. Felles for alle sammen er at de gjennom tiår har stolt på at lederne i disse to styringspartiene har hatt Norges ve og vel på agendaen. Det har på en måte vært «trygg styring» fra disse to partiene, mens de fleste andre har representert «uansvarlighet». Signalene om hva «trygg styring» betyr kommer på løpende bånd:
NoMed nesten gratis strøm og enorme olje- og gassressurser kunne vi ha lagt grunnlaget for en blomstrende industri, gode skatteinntekter og et godt liv for alle. Vi kunne hatt en moderne fremragende infrastruktur, et godt helsevesen med god akuttberedskap over hele landet. Vi kunne hatt et sterkt nasjonalt forsvar (ikke underlagt USA), samtidig med å gi alle gode sosiale ordninger, og vi kunne rehabilitert alle hus til topp ENØK standard og holdt husene varme for alle, i et av verdens kaldeste og mørkeste land. Ingen andre land har slike muligheter.
Instedet har vi i lange perioder den dyreste strømmen i hele Europa. Samtidig som vannmagasinene våre var smekkfulle og Sibir-kulda kommer sigende ned nordfra og suger varmen ut av husene våre. For kort tid siden kom meldingen om at REC Solar legger ned all produksjon i Norge. Ifølge meldingen fra styret i REC er den usikre tilgangen på forutsigbar og rimelig strøm en vesentlig årsak. Vårt arvesølv er gitt til spekulanter. Og fattigdommen som før var et vondt minne, er i ferd med å komme tilbake.
Vi har en jernbane som er splittet opp og der «buss for tog» egentlig burde vært det nye navnet på NSB.
Vår tidligere statsminister har felles privatøkonomi (tenk etter hva dette faktisk betyr) med sin ektemann som over lang tid har spekulert stort i aksjer i prosjekter hans kone er involvert i som regjeringssjef.
Statkraft (våre myndigheter) kan gi Deutche Bahn fastpriskontrakt på rundt 30 øre i ti år framover, men kan ikke gi f.eks. makspris på rundt 50 øre til det norske folk som faktisk har bygget og betalt hele gildet. Det er så utrolig at det nesten er vanskelig å forklare for venner som ikke er fra Norge.
Høyre/Aps energipolitikk går i korte trekk ut på at vi skal koble oss både fysisk og økonomisk til det europeiske kraftmarkedet, bruke et par titalls milliarder og 20 TWh hvert år på å elektrifisere norsk sokkel, et par hundre milliarder på å subsidiere ulønnsom vindkraft til havs og nå altså et par titalls milliarder og 3,5 TWh hvert år på å elektrifisere Melkøya. Stort sett all strøm i Finnmark skal gå til å kjøle ned naturgassen fra Melkøya som så skal sendes til bl.a. Tyskland for å bli brent der. CO2 utslipp er OK hvis det bare ikke går på «vår» kvote. Absurd målstyring i praksis. Og mastene på Fosen som Høyesterett enstemmig har vedtatt er brudd på menneskerettighetene og norsk lov, de skal naturligvis stå. Et eklatant brudd på samenes rettigheter. Og Finnmarksvidda står for tur. Hva med Dovre? Dovre vil neppe falle, men kles med vindmøller
Dikteren Erik Bye () beskrev en gang Norge som «et påbegynt dikt». Han skrev at vi må be om kursen mot «Landet Som skal Bli». Altså en kurs mot noe som kunne blitt et foregangsland. Strøm, jernbane, pandemihåndtering og korrupsjon. Alt handler om politiske valg. Det er ikke naturlover. Nå har vi en kurs som peker bort fra dette «landet som kunne ha blitt»: Bort fra folkestyret og «trygg styring» til et ikke-valgt byråkrati i Brussel. Bort fra Stortinget og over til teknokrater eid av farmasiindustrien i WHO.
Dette vil fortsette å fortsette. Så lenge mange ennå bærer på denne illusjonen, denne forestillingen om ansvarlighet og «trygg styring» fra Ap/H.