Nyhetsbrev steigan.no 10.12.2022
Ikke all «anti-imperialisme» er anti-imperialistisk og ikke all nasjonalisme er progressiv
Tyskland ser en ny rolle i Øst-Europa mens Italia nekter å boikotte alt russisk
SCOTT RITTER: Merkel avslører Vestens dobbeltspill
Er Russland virkelig grunnen til at Mali fortsetter å skyve Frankrike unna?
Venstresida og antiimperialismen (refusert av Klassekampen)
Twitters hemmelige svartelister
Åpent brev: En forsinket unnskyldning til verdens barn
Ikke all «anti-imperialisme» er anti-imperialistisk og ikke all nasjonalisme er progressiv
Av Pål Steigan - 10. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/ikke-all-anti-imperialisme-er-anti-imperialistisk-og-ikke-all-nasjonalisme-er-progressiv/
I dag kan man knapt høre en uttalelse eller lese et innlegg om internasjonale spørsmål av lederne for venstresida uten at det handler om «den aggressive russiske imperialismen». Vi kommer tilbake til den russiske imperialismen, men noterer at dette kommer fra et land som har støttet alle USAs kriger mot andre land siden 1990, kriger som har ødelagt land som Somalia, Sudan, Irak, Afghanistan, Jugoslavia, Libya og Syria, kriger som ifølge Donald Trump har «kostet millioner av mennesker livet».
Les: Trump innrømmer at USA har drept millioner i kriger basert på løgner
Når Bjørnar Moxnes i disse dager snakker om «aggressiv imperialisme» så mener han ikke USA, men Russland, og de facto har han skrinlagt sin tidligere kritikk av USA og NATO for å konsentrere all sin kritikk mot Russland.
Det fører til og med til at han holder taler som dette om fredsprisen, en tale som inneholder så mye vestlig propaganda at det er vanskelig å si hvor man skal begynne. Se den sjøl og vurder:
Denne kommentaren er til forveksling lik hyllesten på nettsidene til CIA-organisasjonen National Endowment for Democracy: NED Congratulates Nobel Peace Prize Winners.
Sterkt innslag av CIA-påvirkning
På nettsidene til Center for Civil Liberties går det klart fram at de er finansiert av CIA-organisasjonen NED, US State Department, EU-kommisjonen og Soros-organisasjonen Open Society Foundation.
I sin gratulasjon skriver NED at lederen deres, Oleksandra Matviychuk, er en 2022 NED Democracy Award-vinner.
Også Memorial er støttet av NED/CIA. Lederen Arseny Roginsky fikk 2004 NED Democracy Award for sin kamp mot russiske myndigheter, følge nettsidene til NED.
Om Ales Bialiatski skriver NED:
Han etablerte den fremste menneskerettighetsovervåkings- og forkjemperorganisasjonen, Viasna, i 1996, og har viet livet sitt til å forsvare menneskeverdet i et av verdens mest undertrykte samfunn. Under hans ledelse har Viasna blitt synonymt med å forsvare rettighetene til ofre for undertrykkelse, politiske fanger og deres familier i Lukasjenkas Hviterussland, og å belyse grusomhetene begått av regimet. Bialiatski blir for tiden holdt i fengsel uten rettssak, hans andre lange varetektsfengsling på grunn av oppdiktede, gjengjeldelsesanklager.
NEDs president gratulerer
«NED gratulerer disse modige sivilsamfunnslederne fra Hviterussland, Russland og Ukraina for deres utrettelige arbeid i frontlinjen for å forsvare demokratiet og beskytte menneskerettighetene i møte med stor motgang,» sier NEDs president og administrerende direktør Damon Wilson. «Måtte deres arbeid, og deres anerkjennelse av Nobelkomiteen, fortsette å inspirere andre i den globale kampen for frihet.»
Les: – Mye av det CIA før gjorde i det skjulte, gjør de nå fullstendig åpent
Enda alvorligere
Det venstresida bør være klar over er at den står i fare for å havne på parti med den ukrainske høyrenasjonalismen, for den er etter eget utsagn også «anti-imperialistisk» og ser «Russlands aggressive imperialisme» som den største faren i dagens verden.
Den intellektuelle delen av den ukrainske nazibevegelsen har nemlig en analyse av dagens situasjon som går ut på at det altoverskyggende problemet er «den aggressive russiske imperialismen».
Vi har studert nettsidene og artiklene til den høyreekstreme gruppa Pravij Sektor, og der finner man for eksempel en artikkel av Oleg Bagan under tittelen «La oss skape folkenes antiimperiale blokk!»
Artikkelen går tilbake til det fascistiske OUN og Stepan Bandera og deres forsøk på å skape en «Anti-Imperial Block of Peoples»:
Den globale geopolitiske situasjonen rundt Ukraina understreker behovet for å opprette en anti-imperialistisk blokk av folkeslag, lik den som ble etablert av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister 21. – 22. november 1943. under den nasjonale frigjøringskrigen i 2. verdenskrig. 1. konferanse for de påtvungne folkene i Øst-Europa og Asia,»
Den «imperialismen» OUNs blokk ville bekjempe var Sovjetunionen, og dette skulle skje i samarbeid med Nazi-Tyskland.
Bagan skriver videre:
I dag gjentas disse historiske forholdene. Russlands aggressive internasjonale politikk er en trussel mot fred og stabilitet rundt om i verden. Moskva er gruppert rundt terror-, totalitære og marionettregimer i ulike ender av planeten, i land som Venezuela, Nicaragua, Cuba, Syria, Nord-Korea, Hviterussland. Samtidig forblir Russland selv det samme «Europa-fengselet» som det ble definert av fremtredende tenkere og politikere på det nittende århundre. Ukraina må bruke den politiske erfaringen til OUN og skape en ny anti-imperialistisk blokk av folk med et samlingspunkt i Kiev.
Ikke all nasjonalisme er progressiv
På venstresida finnes den forvirring om det nasjonale spørsmålet. Stikk i strid med all historisk erfaring tror man at all nasjonalisme er progressiv. Man lar seg forblinde av at norsk nasjonalisme ofte har vært det, les: 1814, 1905,1940–45, 1972 og 1994. Men man behøver jo ikke gå lenger enn over Kjølen for å kunne slå fast at svensk nasjonalisme knapt har vært progressiv på 400 år eller mer. Det var progressivt at Russland fullstendig uventet slo svenskene i slaget ved Poltava i 1709.
Marx støttet tysk nasjonalisme fram til våren 1871 og gikk deretter til angrep på den. Marx mente at det var progressivt at Preussen nedkjempet det franske keiserdømmet, men da det var gjort, opphørte den progressive karakteren.
Ukrainsk nasjonalisme har alltid vært sjåvinistisk, rasistisk og tilhenger av å skape en raserein, ukrainsk etnostat. Ukrainsk nasjonalisme har vært anført av nazister og andre høyreekstreme og har samarbeidet med Nazi-Tysland, og etter krigen med USA. Målet har alltid vært det samme: Å knuse Russland og skape et etnisk reint Ukraina.
Det krever en ekstrem evne til å sluke kameler på tvers å hevde at den ukrainske nasjonalismen er progressiv.
Men er ikke Russland imperialistisk da?
I marxismen er «imperialisme» et nokså presist begrep. Det er ikke bare et skjellsord som man bruker mot stormakter man misliker. Lenin bygde videre på analysene til Hobson og kom til at når konsentrasjonen av kapitalen er kommet langt nok vil kapitalen bli internasjonal og dermed imperialistisk. Siden før 1917 har det mest framtredende trekket ved imperialismen vært at kapitaleksporten har overtatt fra vareeksporten som det fremste trekket ved den kapitalistiske økonomien.
I motsetning til Kautsky, som mente at kapitalistiske land kunne velge om de ville være imperialistiske eller ei, mente Lenin at imperialismen er et systemtrekk ved dagens kapitalisme.
Det gir oss også en målestokk på hvor sterk en kapitalistisk makt er som imperialist.
I politisk og militær forstand er Russland utvilsomt en stormakt, men i økonomisk forstand er det nærmest en halvkolonial nasjon. Russland er verdens største land og er svært rikt på råvarer, men som industrinasjon og finanskapitalist ligger Russland langt nede på lista. Faktisk ligger Sverige foran.
Journalisten Anders Carlsson har skrevet om dette i Proletären.
Som kjent er det fremste trekket ved den moderne imperialismen ikke vareeksporten, men kapitaleksporten. Finanskapitalen har lagt industrikapitalen under seg, så for å se styrkeforholdet mellom imperialistmakter må vi se på rollen deres i det globale finansielle systemet.
Carlson skriver:
Det finns listor över nästan allting, så givetvis finns också en lista över världens 100 största banker. Av dessa bankgiganter hör 19 hemma i Kina, 12 i USA, åtta i Japan och sex vardera i Frankrike och Storbritannien, fem i Canada och Tyskland. Lilla Sverige ståtar med tre av världens 100 största banker: Nordea, Handelsbanken, SEB och Swedbank.
Oligarkernas Ryssland får dock hålla till godo med en enda (som Norge), statliga Sberbank, som placerar sig på 60:e plats. Det är kanske därför ryska oligarker tvingas tvätta sina smutsiga pengar via Nordeas, SEB:s och Swedbanks baltiska filialer.
Nej, Ryssland är sannerligen ingen finansiell stormakt.
Med sitt Oljefond som eier 1,5% av verdens aksjer, er Norge lengt mer imperialistisk enn Russland.
Men Russland er utvilsomt en stormakt på grunn av sin militære styrke. Men igjen må man huske på at også militært er Russland langt mindre sterkt enn USA og NATO-blokka. USA har i 2022 investert flere milliarder dollar i krigen i Ukraina enn det finne på hele det russiske militærbudsjettet.
Tyskland ser en ny rolle i Øst-Europa mens Italia nekter å boikotte alt russisk
Av Bhadrakumar - 10. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/tyskland-ser-en-ny-rolle-i-ost-europa-mens-italia-nekter-a-boikotte-alt-russisk/
Noam Chomsky skrev en gang at de astronomiske kostnadene ved Bush-Obama-krigene i Irak og Afghanistan, anslått til billioner av dollar, er en stor seier for Osama bin Laden, hvis annonserte mål var å slå USA konkurs ved å trekke det inn i en felle.
Av M. K. Bhadrakumar.
Ukraina-krigen var også planlagt som en felle for Russland. Ingen andre enn Bill Clinton-administrasjonens frontmann for Russland, Strobe Talbot twitret tidlig i år da Russlands spesielle militæroperasjoner begynte å gratulere president Bidens utenrikspolitiske team – Victoria Nuland, Antony Blinken og JakeSullivan – for å ha lykkes med å sette Russland i knipe.
Talbot kalte det ikke en felle. For, en felle er bare en felle hvis du ikke vet om den; på den annen side, hvis du vet om det, er det en utfordring. Russland visste allerede helt tilbake i 2014 at USA og dets europeiske allierte – Frankrike, Tyskland og Polen – utgjorde en utfordring for Russlands sikkerhetsinteresser i Ukraina. Annekteringen av Krim var Russlands instinktive reaksjon.
Der Talbot tok feil var at USA og dets allierte undervurderte Russland, overvurderte fellen og undervurderte det faktum at de overvurderte seg selv.
For å rekapitulere, ble den såkalte avtalen om løsning av den politisk krisen i Ukraina undertegnet av daværende president i Ukraina Viktor Janukovitsj og lederne av den parlamentariske opposisjonen i landet etter mekling av EU og Russland 21. februar 2014. Utenriksministrene i Tyskland og Polen og en tjenestemann i det franske utenriksdepartementet stilte som garantister for avtalen mens Russlands spesialrepresentant, selv om han var deltaker i forhandlingene, nektet å sette sin signatur under dokumentet.
Moskva var usikker på intensjonene til de tre vestlige «garantistene». I løpet av de neste 24 timene kom bakken dramatisk i bevegelse under føttene til deltakerne. Væpnede demonstrantene støttet av vestlig etterretning tok makten i landet. Til denne dag har de tre «garantistene» ikke brydd seg om å forklare sitt merkelige samtykke.
Men så er det et velkjent faktum at den nåværende amerikanske statssekretæren for politiske anliggender Victoria Nuland var fødselshjelper for maktovertakelsen i Kiev i februar og til og med nominerte etterfølgeren til Janukovitsj. (Nuland var forresten i Kiev forrige uke midt i spekulasjoner om nok et regimeskifte i Ukraina.)
Victoria Nuland delte ut kaker på Maidan i Ukraina i desember 2013. Shutterstock
Alt dette blir relevant i dag, ettersom den tidligere tyske kansleren Angela Merkel i en serie intervjuer nylig med Spiegel og Die Zeit innrømmet at den påfølgende Minsk-avtalen fra 2014 for å ta opp Donbass-situasjonen i seg selv bare var «et forsøk på å kjøpe tid for Ukraina. Ukraina brukte denne tiden til å bli sterkere, som du kan se i dag. Ukraina i 2014-2015 og Ukraina i dag er ikke det samme.»
Merkel la til at «det var klart for alle» at konflikten ble suspendert og problemet ikke ble løst, «men det var akkurat det som ga Ukraina den uvurderlige tiden.» Minsk-avtalen var faktisk ment som en mellomstasjon mens USA fulgte agendaen for å introdusere NATO og bygge opp Ukrainas militære kapasitet for til slutt å gå i krig mot Russland.
President Putin har gjentatte ganger hevdet at Russland ikke hadde noe annet valg enn å reagere da USA/NATOs «oppdrag sniking» begynte å presse seg opp mot Russlands vestlige grenser. Dette er også grunnen til at Russland ikke har råd til å tillate et anti-russisk Ukraina som sin nabo. Hvis proxy-krigen fortsetter, vil Russland redusere Ukraina til en amputert stat.
Og det er der problemer, store problemer, ligger foran oss. Det er tydelig at polske nasjonalistiske elementer som har vært i dyp dvale, våkner opp for å tenke på hvordan de skal returnere sine såkalte historiske territorier som ble tatt bort av Josef Stalin etter andre verdenskrig og slått sammen med Sovjet-Ukraina.
På den annen side er tysk revansjisme også tydelig. Kansler Olaf Scholz skrev i forrige uke et essay i Foreign Affairs hvor han understreket det nye «tenkesettet» i Berlin – som han sa det – på bakgrunn av det «epokegjørende tektoniske skiftet» mot «denne nye multipolare verden, [der] forskjellige land og styringssmodeller konkurrerer om makt og innflytelse.»
Tyskland merker at tiden igjen er kommet for å lede i Mitteleuropa – tysk betegnelse for Sentral-Europa. Den prøyssiske visjonen om Mitteleuropa var et pan-germanistisk statssentrisk imperium, en idé som senere ble adoptert i en modifisert form av nazistiske geopolitikere. Mitteleuropaplanen gikk ut på å oppnå et økonomisk og kulturelt hegemoni over Sentral-Europa og påfølgende økonomisk og finansiell utnyttelse av denne regionen, og lage marionettstater som en buffer mellom Tyskland og Russland.
Scholz hevdet i sitt essay at Tyskland er på vei mot militarisering, ved å kvitte seg med hemningene etter andre verdenskrig, vil det fremme våpeneksport i håp om å være «en av de viktigste leverandørene av sikkerhet i Europa … styrke vår militære tilstedeværelse på NATOs østflanke .»
Det er klart at det ikke kommer til å være nok plass til Polen og Tyskland i det vestlige Ukraina. Mens ukrainske nasjonalister vil motstå polsk revansjisme, vil de se Tyskland som en motvekt til Polen. Det er nyttig å minne om at svartehavstyskernes historie er mer enn 200 år gammel.
Gruppen av nybyggere som vanligvis ble referert til som «tyskere fra Odessa og Svartehavet» var innvandrere fra det vestlige og sørlige Tyskland som migrerte etter invitasjonene fra Katarina den store og tsar Alexander I om å kolonisere store områder av Russland.
Scholz skrev: «Putin trenger å forstå at ikke en eneste sanksjon vil bli opphevet dersom Russland prøver å diktere vilkårene for en fredsavtale… Tyskland er klar til å nå ordninger for å opprettholde Ukrainas sikkerhet som en del av en potensiell fredsavtale etter krigen. Vi vil imidlertid ikke akseptere den ulovlige annekteringen av ukrainsk territorium… For å få slutt på denne krigen, må Russland trekke tilbake sine tropper.»
Putin kan ha svart Scholz – uforvarende, selvfølgelig – da han i kommentarer onsdag sa at de russiske operasjonene i Ukraina kan bli «en lang prosess». Putin sa at «nye territorier har dukket opp – dette er fortsatt et betydelig resultat for Russland, dette er et alvorlig tema. Og, for å være ærlig, har Azovhavet blitt den russiske føderasjonens innlandshav – dette er alvorlige saker.» Og, sa Putin: «Peter I kjempet for å nå fram til Azovhavet.»
Scholz har åpnet en Pandoras eske. Spøkelsene i tysk historie vender tilbake – og det dype spørsmålet i europeisk historie: Hvor går grensene til Tyskland?
Polen kunngjorde i oktober at de ønsker å starte forhandlinger med Tyskland om erstatning under andre verdenskrig, og det polske utenriksdepartementet sendte et offisielt notat til Berlin med krav om rundt 1,3 billioner euro i erstatning for å kompensere for virkningene av Nazi-Tysklands okkupasjon av Polen fra 1939 til 1945 .
Og en behøver ikke å være i tvil; et selvsikkert Tyskland vil skape bekymring i Vest-Europa, spesielt Frankrike og Italia.
Interessant nok åpnet den nye sesongen på La Scala-teatret i den italienske byen Milano torsdag med premiere på Modest Mussorgskys opera Boris Godunov, med tittelrollen fremført av den fremtredende russiske operasangeren Ildar Abdrazakov. Italias president Sergio Mattarella, statsminister Giorgia Meloni og hele den italienske fiffen, inkludert politikere, forretningsmenn, skuespillere, regissører, motedesignere og arkitekter, deltok i den russiske operaen.
Italia markerer avstand fra den russofobiske fortellingen i Europa. Frankrikes president Emmanuel Macron gjentok søndag at Vesten bør vurdere hvordan de skal møte Russlands behov for sikkerhetsgarantier.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
SCOTT RITTER: Merkel avslører Vestens dobbeltspill
Av Scott Ritter - 10. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/scott-ritter-merkel-avslorer-vestens-dobbeltspill/
Det ser ut til at krig var det eneste alternativet Russlands motstandere noensinne vurderte.
Av Scott Ritter
Spesielt for Consortium News, 5. desember 2022
Nylige kommentarer fra den tidligere tyske forbundskansleren Angela Merkel, kaster lys over det bedragerske spillet som Tyskland, Frankrike, Ukraina og USA spilte under opptakten til den russiske invasjonen av Ukraina i februar.
Mens det såkalte «kollektive Vesten» (USA, NATO, EU og G7) fortsetter å hevde at Russlands invasjon av Ukraina var en handling av «uprovosert aggresjon», er virkeligheten en helt annen: Russland hadde blitt lurt til å tro at det var en diplomatisk løsning på volden som hadde brutt ut i Donbass-regionen i Øst-Ukraina, i kjølvannet av det USA-støttede Maidan-kuppet i Kiev i 2014.
I stedet kjøpte Ukraina og dets vestlige partnere ganske enkelt tid for at NATO kunne bygge et ukrainsk militærapparat, som var i stand til å erobre Donbass i sin helhet, samt kaste Russland ut av Krim.
I et intervju med Der Spiegel i forrige uke henviste Merkel til München-kompromisset fra 1938. Hun sammenlignet valgene den tidligere britiske statsministeren Neville Chamberlain, måtte ta angående Nazi-Tyskland, med hennes egen beslutning om å motsette seg ukrainsk medlemskap i NATO, da spørsmålet ble reist på NATO-toppmøtet i Bucuresti i 2008.
Ved å vente med NATO-medlemskap, og senere ved å presse på for Minsk-avtalen, trodde Merkel at hun kjøpte Ukraina tid, slik at landet bedre kunne motstå et russisk angrep, akkurat som Chamberlain trodde han kjøpte Storbritannia og Frankrike tid til å samle sin styrke mot Hitler-Tyskland.
Hovedpoenget fra dette tilbakeblikket er forbløffende. Glem et øyeblikk det faktum at Merkel sammenlignet trusselen fra Hitlers naziregime med trusselen fra Vladimir Putins Russland, og fokuser i stedet på det faktum at Merkel visste at å invitere Ukraina inn i NATO ville utløse et russisk militært svar.
I stedet for å avvise denne muligheten helt, fulgte Merkel i stedet en politikk utformet for å gjøre Ukraina i stand til å motstå et slikt angrep.
Det ser ut til at krig var det eneste alternativet Russlands motstandere noensinne vurderte.
[Se: Biden bekrefter hvorfor USA trengte denne krigen, Consortium News.]
Putin: Minsk var en feil
Merkels kommentarer er en parallell til utsagnet som den tidligere ukrainske presidenten Petro Porosjenko kom med i juni til flere vestlige medier. Porosjenko erklærte: «Vårt mål var først å stoppe trusselen, eller i det minste å utsette krigen – å sikre åtte år for å gjenopprette økonomisk vekst og skape mektige væpnede styrker.» Porosjenko gjorde det klart at Ukraina ikke hadde kommet til forhandlingsbordet om Minsk-avtalen i god tro.
Dette er en erkjennelse som Putin også har kommet til. I et nylig møte med russiske koner og mødre til russiske tropper som kjemper i Ukraina, inkludert noen få enker etter falne soldater, erkjente Putin at det var en feil å godta Minsk-avtalen, og at Donbass-problemet burde ha blitt løst med våpenmakt på den tiden, spesielt gitt mandatet han hadde fått av den russiske dumaen om autorisasjon til å bruke russiske militære styrker i «Ukraina, « ikke bare Krim.
Putins forsinkede forståelse bør sende rystelser nedover ryggen på alle de i Vesten som opererer ut fra misforståelsen om at det nå, på en eller annen måte kan bli en forhandlet løsning på den russisk-ukrainske konflikten.
Ingen av Russlands diplomatiske samtalepartnere har demonstrert et minstemål av integritet når det gjelder å vise noen genuin forpliktelse til en fredelig løsning på den etniske volden som kom fra de blodige hendelsene på Maidan i februar 2014, som styrtet en OSSE-sertifisert, demokratisk valgt ukrainsk president.
Respons på motstand
Da russisktalende i Donbass motsatte seg kuppet og forsvarte det demokratiske valget, erklærte de uavhengighet fra Ukraina. Responsen fra kuppregimet i Kiev var å lansere et åtte-år-langt ondskapsfullt militærangrep mot dem, som drepte tusenvis av sivile. Putin ventet i åtte år med å anerkjenne deres uavhengighet og lanserte deretter en fullskala invasjon av Donbass i februar.
Han hadde tidligere ventet på håpet om at Minsk-avtalen, garantert av Tyskland og Frankrike og enstemmig godkjent av FNs sikkerhetsråd (inkludert USA), ville løse krisen ved å gi Donbass selvstyre mens distriktet fortsatt var en del av Ukraina. Men Kiev implementerte aldri avtalene og ble ikke tilstrekkelig presset av Vesten til å gjøre det.
Vestens synlige frakobling, da hver søyle av oppfattet legitimitet smuldret bort – fra OSSE-observatørene (hvorav noen, ifølge Russland, ga målrettet etterretning om russiske separatiststyrker til det ukrainske militæret); til Normandie-format kombinasjonen av Tyskland og Frankrike, som skulle sikre at Minsk-avtalen skulle implementeres; til USA, hvis selvutnevnte «defensive» militære bistand til Ukraina fra 2015 til 2022, var lite annet enn en ulv i fåreklær – alt understreket den harde virkeligheten at det aldri skulle bli en fredelig løsning på problemene som ligger til grunn for den russisk-ukrainske konflikten.
Og det blir det aldri.
Det ser ut til at krig var løsningen det «kollektive Vesten» søkte, og krig er løsningen Russland søker i dag.
Så vind, høst storm.
Ved nærmere ettertanke tok ikke Merkel feil da hun omtalte München 1938 som en forløper til situasjonen i Ukraina i dag. Den eneste forskjellen er at dette ikke var et tilfelle av edle tyskere som forsøkte å holde tilbake de brutale russerne, men heller bedragerske tyskere (og andre vestlige) som forsøkte å lure godtroende russere.
Dette vil ikke ende godt for verken Tyskland, Ukraina eller noen av dem som gjemte seg i diplomatiets kappe, mens de skjulte sverdet de holdt bak ryggen.
Scott Ritter er en tidligere etterretningsoffiser i US Marine Corps som tjenestegjorde i det tidligere Sovjetunionen for å implementere våpenkontrollavtaler, i Persiabukta under Operation Desert Storm og i Irak med tilsyn med nedrustningen av WMD. Hans siste bok er Nedrustning i Perestroikaens tid, utgitt av Clarity Press.
SCOTT RITTER: Merkel Reveals West’s Duplicity
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Er Russland virkelig grunnen til at Mali fortsetter å skyve Frankrike unna?
Av Vijay Prashad - 10. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/er-russland-virkelig-grunnen-til-at-mali-fortsetter-a-skyve-frankrike-unna/
Om antikoloniale følelser som sveiper gjennom Frankrikes tidligere kolonier
Av Vijay Prashad
21. november 2022 la Malis midlertidige statsminister oberst Abdoulaye Maïga ut en uttalelse på sosiale medier for å si at Mali har besluttet «å forby, med umiddelbar virkning, alle aktiviteter utført av frivillige organisasjoner som opererer i Mali med finansiering eller materiell eller teknisk støtte fra Frankrike .» Noen dager før denne uttalelsen kuttet den franske regjeringen offisiell utviklingshjelp (ODA) til Mali fordi den mente at Malis regjering er «alliert med Wagners russiske leiesoldater». Oberst Maïga svarte med å si at dette er «fantasifulle påstander» og et «utflukt ment å lure og manipulere nasjonal og internasjonal opinion.»
Spenningen mellom Frankrike og Mali har økt i løpet av 2022. Den tidligere kolonimakten returnerte til Mali med en militær intervensjon i 2013 for å bekjempe fremveksten av islamistiske opprør i den nordlige halvdelen av Mali; i mai 2022 kastet den militære regjeringen i Mali ut de franske troppene. Denne avgjørelsen i mai kom etter flere måneder med anklager mellom Paris og Bamako som speilet fremveksten av anti-franske følelser over Sahel-regionen i Afrika.
Et nytt utbrudd av anti-kolonial følelse har feid gjennom Frankrikes tidligere kolonier, der debattene nå er sentrert rundt det å bryte med Frankrikes kvelertak på deres økonomier og avslutte den militære intervensjonen fra franske tropper. Siden 2019 har landene som er en del av den vestafrikanske økonomiske og monetære unionen og det økonomiske og monetære fellesskapet i Sentral-Afrika sakte trukket seg tilbake fra fransk kontroll over økonomiene sine (for eksempel i 2020 kunngjorde franskmennene offisielt at for Vest-Afrika , ville det avslutte kravet til land om å deponere halvparten av sine valutareserver hos det franske statskassen gjennom det gamle koloniale instrumentet CFA-francen). Ifølge en historie som sirkulerte i Vest-Afrika og Sahel – gitt troverdighet i en e-post sendt av en «uoffisiell rådgiver» til den tidligere amerikanske utenriksministeren Hillary Clinton – en av grunnene til at Frankrikes daværende president Nicolas Sarkozy ønsket å styrte Libyas Muammar Gaddafi i 2011 var fordi den libyske lederen hadde foreslått en ny afrikansk valuta i stedet for CFA-francen.
Frankrike avviser at årsaken til denne spenningen med Mali skyldes den nye antikoloniale stemningen. Den franske regjeringen sier at det helt og holdent skyldes Malis intimitet med Russland. Malis forsvar har i økende grad etablert tettere bånd med den russiske regjeringen og militæret. Malis forsvarsminister oberst Sadio Camara og luftforsvarets stabssjef general Alou Boï Diarra anses å være «arkitektene» bak en avtale som ble inngått mellom det maliske militæret og Wagner-gruppen i 2021 om å hente inn flere hundre leiesoldater til Mali som en del av kampanjen mot jihadistgrupper.
Wagner-soldater er i Mali, men de er ikke årsaken til bruddet mellom Paris og Bamako. Det antikoloniale temperamentet kom før Wagners inntreden, som Frankrike bruker som en unnskyldning for å dekke over sin ydmykelse.
Vijay Prashad er en indisk historiker, redaktør og journalist. Han er forfatterstipendiat og sjefskorrespondent ved Globetrotter, sjefredaktør for LeftWord Books, og direktør for Tricontinental: Institute for Social Research.
Artikkelen ble først publisert på hans Substack
På steigan.no kan du lese mange artikler om Mali
Venstresida og antiimperialismen (refusert av Klassekampen)
Av Lars Birkelund - 10. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/venstresida-og-antiimperialismen-refusert-av-klassekampen/
Yohan Shanmugaratnam traff spikeren på hodet, nesten, da han 1. desember tok opp det at antiimperialisme ikke lenger er noe som samler venstresida.
Ja, for når store deler av venstresida ikke er i stand til å identifisere NATO-land og andres kriger mot Jugoslavia, Libya og Syria som imperialistisk krigføring, har virkelig mye gått tapt. De som ikke skjønte det da bør i hvert fall skjønne det nå, fordi 1. de fleste av de 6 landene som tidligere utgjorde Jugoslavia nå er NATO og/eller EU-medlemmer. 2. NATOs bombing av Libya hindret Gaddafis forsøk på å skaffe en ny afrikansk fellesvaluta, som ville ha svekket dollaren og dermed USA. 3. USA har militærbaser i Syria, stjeler Syrias olje og hvete mm, mens NATO/EU-land fortsatt fører sanksjoner mot Syria, som hindrer gjenoppbygging av alt fra skoler til sykehus, broer og veier.
Det er kun ca en uke siden en FN-talskvinne tok til orde for å oppheve sanksjonene mot Syria. En melding som helt typisk ble forbigått av norske medier, NATO-mediene. Og av norske politikere, som sier at de ønsker en FN-styrt verden, men som i virkeligheten følger ‘treenigheten’ USA/NATO/EU.
Årsaken til at Yohan Shanmugaratnam bare nesten traff spikeren på hodet er at han tilsynelatende betrakter krigen i Ukraina som en følge av Russlands imperialisme. For krigen er snarere en følge av USA/NATOs imperialisme, der målet er at nær sagt alle land bortsett fra Russland skal bli med i NATO, enten de vil eller ei. Også de landene som er motvillige, som Ukraina var i alle fall inntil Ukraina fikk et nytt pro-vestlig regime, med støtte fra USA/NATO/EU etter kuppet i 2014, også kalt revolusjon.
Alt dette fører naturligvis ikke til at Russlands invasjon av Ukraina var lovlig. Men den var lenge varslet. Så hvis USA/NATO/EU hadde ønsket å unngå den hadde de ført en annen politikk.
Faktum er at det var NATO som beveget seg inn i Russlands interessesfære, ikke omvendt. En sfære USA/NATO aksepterte under den kalde krigen, etter avtale på Jalta i februar 1945. Og det er NATO som har brutt løftet om ikke å ekspandere østover, samt om å innføre en all-europeisk sikkerhetsordning. I dag kan man spørre seg om disse løftene ble avgitt kun for å lure Russland til å akseptere gjenforening av Tyskland (da ble hele Tyskland NATO og EU-medlem).
Mange på høyt nivå i Vesten har siden 1990-tallet sagt at de ønsker å splitte opp Russland (ala Jugoslavia på 1990-tallet). NATO-utvidelsene passer godt inn i den planen. Norske/vestlige myndigheters forsøk på regimeskifte i Hviterussland passer også godt inn. Det at Norge sender våpen til Ukraina er altså en støtte til USA/NATOs krigføring for å svekke, eventuelt splitte opp Russland med hjelp av Ukraina, noe også John Mearsheimer var inne på under Holbergdebatten 1. desember. Hvis USA/NATO/EU lykkes med å styrte Lukashenko i Hviterussland kan det bli krig der også. Og da kan Hviterussland brukes på samme måte som Ukraina siden 2014. For da var USA og EU delaktige i å styrte Janukovitsj.
Også mange ukrainere har ønsket krig mot Russland. Blant dem høyreekstreme Dmitro Jarosj, som i 2008 sa: «før eller senere er vi dømt til å utkjempe en krig med Moskva-imperiet». Etter kuppet i 2014 tilbød det nye regimet i Ukraina ham en stilling som visesekretær for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd. I en artikkel om kuppet – av Peter M. Johansen i Klassekampen 23. februar – kan man lese mer om Jarosj.
Peter M. Johansen: Det skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar 2014.
Alexey Arestovich, som er rådgiver for president Volodomyr Zelensky, sa i et intervju i mars 2019 at han så på «en større krig med Russland» som noe som kunne kvalifisere Ukraina for NATO-medlemskap, og at krigen vil komme innen få år. En fredelig løsning på konflikten er helt umulig, sa han. Og det var han Zelensky ville ha som rådgiver.
Nå som krigen er et faktum er det bare å konstatere at NATO med Norge oppfører seg som om Ukraina er medlem. Zelensky har dessuten sjøl sagt at Ukraina er de facto-medlem av NATO. Altså kan vi slå fast at store deler av venstresida, ja, nesten hele Stortinget og regjeringen, nok en gang har blitt hva Lenin kalte nyttige idioter, denne gangen for krig mot Russland. Nyttige idioter, eventuelt bevisste deltagere i denne konspirasjonen.
Størsteparten av verden fører heldigvis en annen politikk, da befolkningen og lederne der vet at USA/NATO har like stor skyld i krigen som Russland. Og Frankrike sa nylig at de ikke har flere våpen å avse til Ukraina. Så det er håp i hengende snøre.
Twitters hemmelige svartelister
Av skribent - 10. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/twitters-hemmelige-svartelister/
Twitter har drevet aktiv struping av profiler og temaer
En ny Twitter-skandale er nettopp blitt avslørt. Nå handler det om hvordan ansatte i Twitter har arbeidet systematisk for å kvele, skjule og fjerne tweets de har mislikt. Hvis en tweet eller et tema disse hemmelighetsfulle funksjonærene ønsket å ha på svarteliste er i ferd med å «trende», har de grepet inn og druknet den eller det med algoritmer. Bari Weiss, som er redaktør for The Free Press har skrevet en artikkel i Twitter-format om dette, og den har vi oversatt og lagt ut her i et format som likner. – Red.
Av Bari Weiss
@bariweiss
Grunnlegger og redaktør av The Free Press. @thefp
En ny #TwitterFiles-undersøkelse avslører at team av Twitter-ansatte skaper svartelister, hindrer tweets de regner som ugunstige fra å bli trender og aktivt begrenser synligheten til hele kontoer eller til og med trendemner – alt i hemmelighet, uten å informere brukerne.
Twitter hadde en gang et oppdrag «å gi alle makten til å skape og dele ideer og informasjon umiddelbart, uten barrierer.» Underveis ble det likevel satt opp sperringer.
Ta for eksempel Stanfords Dr. Jay Bhattacharya (@DrJBhattacharya ) som hevdet at Covid-lockdowns ville skade barn. Twitter plasserte ham i all hemmelighet på en «trends svarteliste», som hindret tweetene hans fra å bli trender.
Eller tenk på den populære høyreorienterte talkshowverten, Dan Bongino (@dbongino), som på et tidspunkt fikk en «Search Blacklist».
Twitter satte kontoen til den konservative aktivisten Charlie Kirk (@charliekirk11) til «Do Not Amplify».
Twitter benektet at de gjør slike ting. I 2018 sa Twitters Vijaya Gadde (daværende sjef for juridisk politikk og tillit) og Kayvon Beykpour (produktsjef): «Vi driver ikke skyggeforbud.» De la til: «Og vi driver absolutt ikke skyggeforbud basert på politiske synspunkter eller ideologi.»
Det mange kaller «skyggeforbud», kaller Twitter-ledere og ansatte «Synlighetsfiltrering» eller «VF». Flere kilder på høyt nivå bekreftet betydningen.
«Tenk på synlighetsfiltrering som en måte for oss å undertrykke det folk ser på forskjellige nivåer. Det er et veldig kraftig verktøy, sa en senior Twitter-ansatt til oss.
«VF» refererer til Twitters kontroll over brukerens synlighet. Den brukte VF for å blokkere søk fra individuelle brukere; å begrense omfanget av en bestemt tweets synlighet; å blokkere utvalgte brukeres innlegg fra å vises på «trending»-siden; og fra inkludering i hashtag-søk.
Alt skjer uten brukernes viten.
«Vi kontrollerer ganske mye hva man får se. Og vi kontrollerer forsterkningen av innholdet ditt ganske mye. Og vanlige mennesker vet ikke hvor mye vi gjør, sa en Twitter-ingeniør til oss. Ytterligere to Twitter-ansatte bekreftet dette.
Gruppen som bestemte om de skulle begrense rekkevidden til enkelte brukere var Strategic Response Team – Global Escalation Team, eller SRT-GET. Den behandlet ofte opptil 200 «saker» om dagen
Men det eksisterte et nivå utover offisiell merking, utover de menige moderatorene som fulgte selskapets policy på papiret. Det er «Site Integrity Policy, Policy Escalation Support,» kjent som «SIP-PES.»
Denne hemmelige gruppen inkluderte Head of Legal, Policy, and Trust (Vijaya Gadde), Global Head of Trust & Safety (Yoel Roth), videre administrerende direktører Jack Dorsey og Parag Agrawal, og andre.
Det var her de største, mest politisk sensitive beslutningene ble tatt. «Tenk stor tilhengerkonto, kontroversiell,» fortalte en annen Twitter-ansatt oss. For disse «ville det ikke være noen merking eller noe.»
En av kontoene som steg til dette nivået av gransking var @libsoftiktok —en konto som var på «Trends Blacklist» og ble utpekt som «Ikke ta handling på brukeren uten å konsultere med SIP-PES.»
Kontoen – som Chaya Raichik startet i november 2020 og nå har over 1,4 millioner følgere – ble utsatt for seks suspensjoner i 2022 alene, sier Raichik. Hver gang ble Raichik blokkert fra å publisere så lenge som en uke.
Twitter informerte Raichik gjentatte ganger om at hun hadde blitt suspendert for brudd på Twitters retningslinjer mot «hatsk oppførsel».
Men i et internt SIP-PES-notat fra oktober 2022, etter hennes syvende suspensjon, erkjente komiteen at «LTT ikke direkte har engasjert seg i atferd som bryter retningslinjene for hatefull oppførsel.» Se her:
Komiteen rettferdiggjorde hennes suspensjoner internt ved å hevde at innleggene hennes oppmuntret til trakassering på nett av «sykehus og medisinske leverandører» ved å insinuere «at kjønnsbekreftende helsetjenester tilsvarer barnemishandling eller grooming».
Sammenlign dette med det som skjedde da Raichik selv ble hengt ut 21. november 2022. Et bilde av hjemmet hennes med adressen hennes ble lagt ut i en tweet som har fått mer enn 10.000 likes.
Da Raichik fortalte Twitter at adressen hennes hadde blitt spredt, sier hun at Twitter Support svarte med denne meldingen: «Vi gjennomgikk det rapporterte innholdet, og fant ikke at det var i strid med Twitter-reglene.» Ingen tiltak ble iverksatt. Uthengningstweeten er fortsatt oppe.
I interne Slack-meldinger snakket Twitter-ansatte om å bruke tekniske detaljer for å begrense synligheten til tweets og emner. Her er Yoel Roth, Twitters daværende globale sjef for tillit og sikkerhet, i en direktemelding til en kollega tidlig i 2021:
24. Seks dager senere, i en direkte melding med en ansatt i helse-, feilinformasjons-, personvern- og identitetsforskningsteamet, ba Roth om mer forskning for å støtte utvidelse av «politiske intervensjoner som ikke er fjernet, som å deaktivere engasjementer og «avforsterning»/»synlighetsfiltrering».
25. Roth skrev: «Hypotesen som ligger til grunn for mye av det vi har implementert er at hvis eksponering for f.eks. feilinformasjon direkte forårsaker skade, bør vi bruke utbedring som reduserer eksponeringen, og å begrense spredningen/viruliteten til innhold er en god måte å gjøre det på.»
27. Han la til: «Vi fikk Jack med på å implementere dette for sivil integritet på kort sikt, men vi må lage en mer robust sak for å få dette inn i repertoaret vårt av policyutbedring – spesielt for andre policydomener .»
28. Det er mer å komme på denne historien, som ble rapportert av @abigailshrier @shellenbergermd @nelliebowles @isaacgrafstein og teamet The Free Press @thepp . Hold deg oppdatert på denne historien her og på vår splitter nye nettside:
http://thepp.com
.
Bari Weiss
@bariweiss
Grunnlegger og redaktør av The Free Press. @thefp
Les også: Twitter Files – sensuren av nyheten om Hunter Bidens laptop
#TwitterFiles
Åpent brev: En forsinket unnskyldning til verdens barn
Av skribent - 10. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/apent-brev-en-forsinket-unnskyldning-til-verdens-barn/
Dette er litt pinlig for å være ærlig, men det må sies. Til alle barn der ute, på vegne av alle voksne her på planeten jorden, i denne tiden av intens forvirring …
Av Lucy Davies, 4. desember 2022, Off-Guardian.
Unnskyld.
Beklager at vi fortalte dere at det var farlig å synge.
Beklager at vi fikk dere til å stå i bøyler i skolegården, slik at du ikke kunne gå i nærheten av noen.
Beklager at vi låste huskene dine sammen.
Beklager at vi lærte deg at menneskekropper ikke er i stand til å bekjempe et virus uten bruk av rare kunstig intelligens-ting og det vi nå vet er utrolig farlige kjemikalier som ikke engang fungerer.
Beklager at vi fare-teipet lekene i supermarkedet.
Beklager at vi kastet ansvaret for helse i alderdommen over på deg, på den mest misforståtte måten.
Beklager at vi innkapslet deg i pleksiglassbur når du skulle prøve nye sko.
Beklager at vi dyttet pinner dekket av kreftfremkallende kjemikalier opp i nesen din.
Beklager at vi isolerte deg fra vennene dine.
Beklager at vi gjorde deg redd for å gå i nærheten av andre mennesker.
Beklager at vi fortalte deg at «ingen symptomer» var et symptom på en sykdom uten symptomer.
Beklager at vi gjemte ansiktene våre bak et hav av blå plast og spraglete jålemasker, og etterlot deg ingenting annet enn uttrykksløse øyne å kommunisere med og lære av.
Beklager at vi skjulte smilene dine og begrenset din naturlige måte å puste på.
Beklager at vi gjorde deg redd for din egen kropp.
Beklager at vi fortalte deg at det er ok å være annerledes og deretter kopierte alle andre for et enklere liv.
Beklager at vi fortalte deg å stille spørsmål ved alt og deretter gjorde det vi ble fortalt uten spørsmål.
Beklager at vi fortalte deg å stå opp og si nei til mobbere, for så å la være og stå opp selv, men også mobbet folk som turte å stå opp mot mobberne.
Beklager at vi fortalte deg å si nei til eksperimentelle legemidler, så tvang vi deg ned mens vi injiserte dem i deg.
Beklager at vi rettferdiggjorde våre merkelige handlinger med mantraet «barn er motstandsdyktige», samtidig som vi ironisk nok skylder på dem for våre egne barndomstraumer.
Beklager at vi overbeviste oss selv om at alt var ok … og fortsatte som om ingenting skjedde.
Vi kunne bruke alle unnskyldningene i verden.
BBC MK-Ultra* oss. Den idiotiske galningen fra jungelen ba oss gjøre det. Vi var redde for hva naboene våre mente. Vi trodde ærlig talt at å gå en vei rundt Tesco ville redde verden. *(MK-Ultra, CIAs forskningsprogram fra 1953 til 1973, for påvirkning av personligheten, MKUltra – Wikipedia)
Vi leste ikke «vaksine»-innleggene. Eller biten på siden av boksen med blå masker som sier «disse maskene holder ikke virus ute». Vi trodde folk som bestakk oss med kebab og smultringer, brydde seg om vår helse.
Å få deg til å legge penger i en betalingsbeholder slik at vi ikke rørte det, før vi ga deg maten din. Jeg mener… Vi tenkte bare … Vel, kanskje vi ikke gjorde det.
Kanskje det er poenget. Kanskje det er det som må endres.
I rettferdighetens navn, vi har blitt sterkt indoktrinert gjennom hele livet. Men likevel.
Vi stolte på – blindt betrodde – de som aldri, aldri burde vært stolt på.
Jeg har alltid tenkt at en dag, når du er eldre, vil du sette deg ned med oss, se oss i øynene, og si: ‘Kom igjen da. Hvorfor?’ Jeg håper du gjør det. Fordi du fortjener en forklaring.
Du fortjener at det skal være en slags (unnskyld ordspillet) post-mortem. Du fortjener anerkjennelse.
I stedet for det som skjer for øyeblikket, som så vidt jeg kan se, minner om mannen jeg så her om dagen, hvis hund etterlot seg en betydelig strøm av diaré midt på fortauet: Han kikket på ytelsen, skjønte raskt at oppryddingsoperasjonen var hinsides ham, og fortsatte å gå – med betydelig lengre skritt og prøvde etter beste evne å legge ansiktet i noen nøytrale folder, men han så ut som en som tisset i svømmebassenget.
Bortsett fra at det ikke er hundeskitt på fortauet eller tiss i svømmebassenget. Implikasjonene er litt mer alvorlige enn som så; selv om jeg hater å si det, er det bare på toppen av isfjellet når det gjelder skadeomfanget.
Det er så mye vi har kunnet lære av de siste årene.
Vi kunne unngå at historien gjentar seg i nær fremtid hvis vi hadde baller / øyne / vilje til å se, men vi velger nok en gang å se den andre veien for et enklere liv.
Mitt sinn plages til tider med raseri på grunn av den respektløsheten vi har vist din generasjon. Vår uvitende egoisme og mangel på ansvarlighet.
Du kjenner de skjemaene du må fylle ut på skolen. Endringen i atferd er forkledd som «refleksjon».
«Nå da, Toby. Synes du det var akseptabelt å google «hvordan skoler hjernevasker barn» når det var meningen at du skulle fargelegge regnbuepenisen på den ikke-binære, trippelvaksinerte, veganske, ukrainske klimaaktivisten?
«Ja, det gjør jeg.»
‘Feil svar Toby, prøv igjen’…
Jeg synes dere barn skal snu situasjonen mot oss voksne. Still oss noen vanskelige spørsmål.
Fordi det skjedde. Alle de hinsides rare, ulogiske, skadelige tingene skjedde faktisk i det virkelige liv.
og jeg, for hva det er verdt, beklager.
Det er en bok av Mattias Desmet, kalt ‘The Psychology of Totalitarianism’, som forklarer denne typen fenomener (dannelse av massepsykose) godt.
Det er snart også en annen bok (av meg), kalt ‘A Pandemic of Narcissistic Abuse’, som beskriver narsissistenes klassiske teknikker for tankekontroll, som alle har blitt brukt mye på verdens befolkning i mange år, og nådde en topp i 2020.
Vi lever i en psykologisk, åndelig og fysisk krig de fleste ikke engang er klar over at de er i. Vi har blitt herjet med til nær døden med disse psykologiske operasjonene, og vi gjorde syke ting.
Det er alle resonnementene jeg kan gi.
Jeg vil gjerne utdype litt mer om en av de kraftigste metodene for å forme oss til å bli villige og underdanige voksne mottakere av offentlige ordrer, uansett hvor barbariske de kan være.
Skolesystemet.
Min mening om disse statlige institusjonene er svært upopulær, selv om uavhengig forskning (jeg snakker med folk) antyder at mange flere enn du tror, i hemmelighet er enig.
(Jeg vil også si at 2 av mine 3 barn gikk på skole i noen år. Jeg gikk fullt ut gjennom skolesystemet og foreldrene mine var lærere. Jeg vet ikke helt hvordan jeg fikk til å bli som jeg er – faktisk gjør jeg det, men det er en annen historie – men mitt poeng er at jeg ikke ble født som dette og dømmer derfor ikke noen for å sende barna sine til skolen. Jeg vet det er en stor utløser til diskusjon, så ikke begynn, er alt jeg sier.)
Jeg tror at moderne skolegang er en innhegning for unge sinn.
Et trygt sted for de sinnene med uendelig potensial som skal kontrolleres, støpes og kanaliseres, med den hensikt å redusere risikoen for at de senere blir en trussel mot status quo: det moderne slavesystemet.
Læreplanen kommer ikke fra de snille lærerne. (Selv om jeg ikke kan anerkjenne den ene læreren i mine barns gamle skole, han ville ha hørt langt mer hjemme i feltet for produksjon av okser og storfe. Alle er dessverre ikke snille.)
Det kommer fra den korrupte regjeringen og de skyggefulle vesenene som kontrollerer dem.
Denne «makta som er» absolutt, kategorisk og uten skygge av tvil, vil ikke under noen omstendigheter at ditt utrolige, kraftige, kreative, intelligente, intuitive sinn, med sin uforutsigbare natur, skal få lov til å streife fritt.
Nei, for helvete.
Det de ønsker er statlige undersåtter.
Folk som ikke kan eller ikke tenker selv.
Folk til å gjøre sitt skitne arbeid for dem, når de hører oppfordringen til handling på den siste produserte fryktkrisen.
For å være egnet til formålet må du trenes i mange år i:
Sette deg ned og hold kjeft.
Å være redd for autoriteter.
Å tro at det er galt å stille spørsmål eller stå opp mot autoriteter og vil bli straffet; det er derfor fåfengt.
Å bli mobbet/ mobbe andre/ være vitne til mobbing; & følgelig tro at dette er en tilsynelatende normal del av sosialiseringen & derfor samfunnet.
Normalisering av å måtte gjøre mange ting du ikke vil gjøre.
Undertrykke følelsene dine.
Å bli kontrollert til det punktet at du må be om tillatelse til selv grunnleggende menneskelige behov, som å gå på toalettet.
Å ikke få lov til å uttrykke din individualitet.
Å bli matet informasjon, og hvis du senere kan gulpe den opp riktig, får du en premie.
Å være en del av en flokk, som automatisk er underdanig autoritet.
Dette er hva skolene er til for. (I tillegg til å skille familien og redusere et barns andel av kjærligheten.) Og bare se hvor godt det fungerte på min generasjon.
Det som skjedde i 2020 vil bli en advarende fortelling i fremtidens historiebøker. (Når skolene ikke lenger styres av psykopater, vil de derfor lære sannheten.)
Historier om hva som skjer når du blindt stoler på og ikke stiller spørsmål.
Så i tillegg til unnskyldningen er mitt poeng – spørsmålet. Vær så vennlig. Still spørsmål ved alt.
Fordi disse selvutnevnte ‘autoritetsfigurene som vet best’, vet virkelig ikke best, men har en veldig fasttømret ide om hvordan de vil at fremtiden din skal se ut.
De legger ikke skjul på det; Verdens økonomiske forum, Verdens helseorganisasjon m.fl. De legger alle ut sine planer i fullt synlig.
De manipulerer bare alle til å tro at det er en god idé. Eller egentlig en veldig dårlig idé, men noe vi ikke har kontroll over.
Men det er ikke deres fremtid. Det er ikke vår heller. Den er din. Og du har kontroll over den.
Ting kan snart virke som om de blir enda mer vanvittige (min spådom er en helvetes falsk larm om klima ‘vitenskap’ & forsøket på å innlede alle slags ‘smarte’ ‘løsninger’ & ‘sosialt ansvarlige’ reiser, mat og livsstilsbegrensninger. Altså, flere løgner, manipulasjon, mindre frihet, flere elektromagnetiske felt & derfor enda mer dritthelse.
Det & kanskje en atomkrig som bare skjer på TV … kanskje en ny pest kastet inn for godt formål. Hvem vet?
Uansett, stadig mer absurde manuskript av frykt, fare og akk og ve, som distraherer oss fra hva som egentlig skjer. De må stadig prøve hardere, etter hvert som flere ser gjennom det hele).
Men jeg vil forsikre deg om at det er en ny voksende bølge.
Det er en ny retning, bygget i stillhet bak kulissene, den venter i bakgrunnen til at verden skal være klar (dvs. når dagens systemer endelig ikke kan unnskyldes eller kan klamres til lenger).
Det blir allerede levd og nytes av mange.
Og selv om fangstsystemer vil fortsette å lokke folk inn, helt til deres siste åndedrag, er denne nye retningen, fri for frykt, kontroll, grådighet, manipulasjon, avmakt & produsert lidelse, tilgjengelig for alle som ønsker å finne den & er villig til å åpne sitt sinn (& hjerte; beklager sentimentaliteten, men dette er viktig.)
Så still spørsmål ved alt. Inkludert det jeg sier. Lytt og observer, og føl hvordan den sitter hos deg. Tren deg selv til å lytte, respektere og handle på den indre stemmen inni deg.
Ikke overlate ditt sinn, tro, makt og atferd til en ekstern kilde av noe slag, uansett hva noen sier.
Ikke stol på at de vet best bare fordi de sier at de gjør det.
La oss være en advarende fortelling.
Frigjør tankene dine og lytt til deg selv.
https://off-guardian.org/2022/12/04/open-letter-an-overdue-apology-to-the-worlds-children/
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.