Nyhetsbrev steigan.no 10.12.2021
Dagens overskrifter:
USA og NATO med farlige provokasjoner mot Russland
Hva er det som skjer med bank-ID?
Kan D-vitaminmangel være årsak til over 9.300 årlige dødsfall i Norge?
– Koronaspagaten er blitt utålelig
Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes
Qatar Connection: Da Frankrike og Qatar programmerte krigen i Syria
Raymond Johansen manglet ryggrad og løy til befolkningen
Mot bedre vitende?
EU og balkanisering av den europeiske jernbanen
USA og NATO med farlige provokasjoner mot Russland
Av red. PSt - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/usa-og-nato-med-farlige-provokasjoner-mot-russland/
Det kalles brinkmanship, og er den praksisen med å prøve å oppnå et fordelaktig resultat ved å presse farlige hendelser til randen av aktiv konflikt, som det heter i Wikipedias definisjon.
Og det er tydeligvis det USA og NATO holder på med tett opp til Russland grenser.
Talsperson for det russiske utenriksdepartementet Maria Zakharova gikk ut på en pressekonferanse 9. desember 2021 og pekte på en serie med farlige episoder som har skjedd i det siste.
Zakharova sa:
Den militære aktiviteten til USA og NATOs medlemsland langs Russlands grenser, inkludert militære flyvninger og farlige manøvrer fra marineskip, fortsetter å øke. Det amerikanske militæret og dets NATO-allierte har gått fra forsøk på å teste styrken til vårt grensebeskyttelsessystem til provokasjoner mot sivile fly, som setter sikkerheten i luftrommet i fare og setter menneskeliv i fare.
I forbindelse med disse provoserende handlingene mottok den amerikanske ambassaden i Moskva den 8. desember et protestvarsel om de farlige konsekvensene av denne hensynsløse oppførselen.
Noten regner opp nylige hendelser som ikke endte i tragedie bare på grunn av ren flaks og russiske piloters og flygelederes raske handlinger.
Om morgenen den 3. desember utførte det amerikanske luftvåpenets CL-600 rekognoseringsfly en flyvning over det åpent vann i Svartehavet nær ansvarsområdet til de russiske lufttrafikktjenestene og gjorde en bratt nedstigning fra en høyde på 11 000 m til en høyde på 9 200 m, etter å ha krysset ruta som er reservert for sivile fly. Mannskapet svarte ikke på flykontrollens gjentatte anrop.
I løpet av de samme timene og av samme grunner slapp et maltesisk rutefly fra Sotsji til Skopje så vidt unna en kollisjon. Seinere samme dag, 3. desember, rykket russiske militærfly for å eskortere US Air Force RC-135 strategiske rekognoseringsfly over Svartehavet.
Zakharova nevner også en episode der et russisk transportfly holdt på å kollidere med en NATO-drone av typen MQ9AReaper og et tilfelle der et US Air Force Boeing RC-135 rekognoseringsfly kom farlig nær et passasjerfly av typen Boeing 767-300 på vei til Sharm El Sheikh, Egypt.
Leke med ilden
NATO-tilhengere vil si at dette er den russiske versjonen, og naturligvis er det det. Men til det er det et par ting å bemerke.
Lista over hendelser er sendt over i form av en note til USAs ambassade. Hvis de mener at den inneholder feil, kan de naturligvis si ifra om det.
Og vel så viktig: Det er langs Russlands grenser dette skjer. Russisk flyvåpen driver ikke risikabel flygning nær USAs grenser, og vi antar at dersom de hadde gjort det, ville USAs reaksjoner vært kraftigere enn Mari Zakharovas nøkterne og faktabaserte gjengivelse av episodene.
Brinkmanship er i prinsippet en farlig politikk. Den utfordrer helt opp til grensa for konflikt, men nettopp derfor skal det uhyre lite til for at det faktisk blir konflikt. En feilnavigering, en misforståelse, så er et passasjerfly med hundrevis av mennesker eller et militærfly truffet. Det er ikke vanskelig å forestille seg at det kan føre til en eskalering som fort kan komme ut av kontroll. Og da har man en konflikt mellom to kjernefysiske stormakter.
Dette er galskap. Det er et spill med menneskehetens framtid i potten.
Kampanje
Hva er det som skjer med bank-ID?
Av Pål Steigan - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/hva-er-det-som-skjer-med-bank-id/
Alle som har brukt nettbank eller tjenester som er basert på bank-ID i det siste vil ha oppdaget at det er store problemer med dette systemet. Man får gjerne meldinger som denne:
E24 skriver:
Onsdag kveld skrev BankID en statusoppdatering om at tjenesten på app og kodebrikke fungerer som normalt, «etter en periode med ustabilitet».
Problemene startet onsdag morgen, og BankID hadde også liknende utfordringer tirsdag.
– Vi beklager at det har vært en del utfordringer med BankID i det siste. Vi ser dessverre at det fortsatt er noen mindre driftsproblemer etter bytte til ny leverandør, skrev BankID i oppdateringen.
Flyttingen over til nye driftsleverandør begynte 21. oktober, ifølge en pressemelding. Snart sju uker etter ser ikke ut til at problemene knyttet til dette er ordnet helt opp i.
Kritisk infrastruktur
Etter at de fleste bankfilialer er blitt lagt ned er nettbank blitt den helt avgjørende tjenesten for å ta ut lønn og betale regninger.
I tillegg brukes bank-ID til identifisering i bruk av offentlige tjenester som Skatteetaten og AltInn.
Bank-ID er derfor blitt en samfunnskritisk infrastruktur.
Når den kneler har samfunnet problemer.
Men hvorfor kneler det nå? Vi får vite at det skyles overgang til en ny tjenesteleverandør.
Hvem er denne tjenesteleverandøren?
I oktober 2021 ble bank-ID-tjenestene flyttet fra Nets til driftsleverandøren DXC. Allerede da ble det varslet at det ville føre til en del nedetid. Men siden da har det gått over halvannen måned og problemene vedvarer.
Hvem er dette DXC?
Det er et amerikansk børsnotert selskap som heter DXC Technology. De skriver på sine nettsider at de har vært aktive innen amerikansk militærindustri i over 50 år. Og de legger ved en anbefaling fra våpengiganten Lockheed Martin.
“We build incredibly complex aircraft with an unwavering focus on precision and quality. Engineering changes are part of cutting-edge Aerospace and our MES must be able to incorporate those in the most optimal manner.”
Jeff Gleeson
Senior Manager of Manufacturing Systems
Lockheed Martin Aeronautics
Når DXCs teknologi jobber for USAs våpenindustri kan vi garantere at Pentagon og etterretningstjenestene har direkte tilgang til de innerste kodene i systemet.
Hvem eier DXC?
Så kommer vårt vanlige spørsmål: Hvem eier dette og hvem profiterer på det? Og ikke helt overraskende finner vi igjen våre «vanlige mistenkte». Vanguard 11%, BlackRock 6% og State Street 3,2%.
Og da kommer oppfølgingsspørsmålet:
Hvorfor blir samfunnskritisk infrastruktur i Norge satt bort til et selskap som kontrolleres av USAs militærindustri og de største finansgigantene i verden?
Kan D-vitaminmangel være årsak til over 9.300 årlige dødsfall i Norge?
Av leserinnlegg - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/kan-d-vitaminmangel-vaere-arsak-til-over-9-300-arlige-dodsfall-i-norge/
Av Howard Fritzson Widding.
Forskning kan tyde på at så mange som 9.300 mennesker dør årlig, og der D-vitamin mangler har en nøkkelrolle. Covid vil så være inkludert, og det er derav kvakksalveri av verste skuffe å benytte de tiltak man har valgt, om problemet egentlig er D-vitaminmangler, og som ser ut til å ta over 20 ganger flere liv enn Covid.
Tallet 9.300 utgjør ca. 23% av alle dødsfall i landet. Siden 2006 da Helsedirektoratets “Nasjonalt råd for ernæring” med fokus på D-vitamin mangler ble utgitt, vil tallet nå nærme seg 140.000 dødsfall, UTEN at tiltaksplaner er realisert. Hva dette har kostet i unødige sykehus opphold og menneskelige lidelser overlater jeg til andre å vurdere, men dette er pent sagt alvorlig, og må selvsagt gjøres noe med.
Allerede fra starten av «pandemien», sto det klart at her var det noe som ikke stemte. Det man engang betraktet som legevitenskap, var plutselig ikke gangbar vare lengre, her måtte man starte fra blanke ark, og tillate de mest bestialske eksperimenter både økonomisk, sosialt, og helsemessig på en gang.
Bare for noen dager siden hørte vi Espen Nakstad uttale at her må vi tenke nytt….hva med å benytte eksisterende kompetanse som ikke er benyttet til dato spør jeg?
Ettersom tiden har gått, har det stått mer og mer klart at ingenting av det vi har sett, har til hensikt å beskytte folkehelsen, tvert om, men denne gangen skal jeg avstå fra å gå inn på hva som er den egentlige agenda bak det hele, og nøye meg med det rent medisinfaglige, og hva vitenskap kan fortelle oss om tema.
Alle som har fulgt med, har observert at de som rammes av «covid», som oftest er over 60 år, og med en rekke underliggende sykdommer. En annen gruppe som rammes kraftig, er innvandrere med mørk hud. For Oslo representerer innvandrere hele 2/3 deler av de som legges inn på sykehus siden starten.
Det de har til felles er gamle nyheter, det er D-vitamin mangler, men IKKE ETT eneste ord har kommet fra «offisielt hold» om D-vitamin, og at vi som bor i Norden, SKAL ta kosttilskudd om vinteren (september til og med april). Er man lite ute i sollyset om sommeren, går med tøy som tildekker det meste av kroppen, er overvektig, over 65 år, eller har mørk hud, må kosttilskudd benyttes HELE året.
Da FHI ble spurt om de ville anbefale D-vitamin tilskudd, var svaret NEI, (januar 2020), og begrunnet det med at folk med ett variert og sunt kosthold ikke har det behovet.
Det passer veldig dårlig med hva vitenskapen på dette området har fortalt oss, da det i Danmark i 2014, ble konstatert, at befolkningens D-vitaminopptak og produksjon, består av 80% sollys i sommermånedene, mens kosten bare tilfører 20%.
«Den almindelige dansker får 1/5 af sit behov for D-vitamin dækket via kosten og 4/5 via sollys. D-vitamin dannes i huden. Den mængde sollys, der er tilstrækkelig til at dække vitamin D behovet, svarer til 5-30 minutters sollys på arme, hals og hoved nogle gange ugentligt i sommerhalvåret. I perioden fra oktober til marts står solen så lavt på himlen, at den ikke giver lys nok til at sætte gang i hudens D-vitaminproduktion. Derfor er kosten og eventuelt D-vitamin-supplement særlig vigtig som D-vitaminkilde i vinterhalvåret.”
Du skal derav ha ett pent sagt «spesielt kosthold» for å oppnå tilstrekkelig D-vitamin nivå uten solen, og i vintermånedene er IKKE sollyset tilgjengelig, der deler av Norge rent faktisk har «mørketid» der solen ikke er over horisont på flere måneder som oppe i Tromsø som nå har «smitterekord».
Der er solen under horisont fra 21 november til 21 Januar hver eneste vinter.
Det betyr, at «folk flest», selv med ett sunt og variert kosthold, IKKE kan komme utenom behovet for å ta D-vitamintilskudd fra september til og med april, men det ville altså IKKE FHI anbefale. Dog har typisk MSM media laget en overskrift som ikke riktig holder vann, for i samme artikkelen kan vi lese:
«Men FHI anbefaler alle å følge nasjonale anbefalinger om vitamin D, som er et tilskudd på 10 mikrogram per dag, som tilsvarer en spiseskje tran.»
Men er dette rådet kommunisert KLART OG TYDELIG i de 20 måneder som er passert? Svaret er definitivt NEI, og da spør jeg hvorfor? Jeg lar det også stå som ett åpent spørsmål om denne anbefalte mengden er tilstrekkelig, for lite tyder på det.
Les en fyldig versjon av denne artikkelen her.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
– Koronaspagaten er blitt utålelig
Av red. PSt - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/koronaspagaten-er-blitt-utalelig/
Jonas Gahr Støre under regjeringas pressekonferanse om koronasituasjonen
47 kommuneoverleger, smittevernleger og samfunnsmedisinere protesterer.
I et debattinnlegg i Aftenposten kommer 47 kommuneoverleger, smittevernleger og samfunnsmedisinere med en svært skarp kritikk av koronapolitikken. De peker blant annet på at det ikke er hold i det når regjeringa bruker stort press på sjukehusene som argument for basjonale koronatiltak.
De skriver:
Sjukefråværet er høgt. Det er frå 9. desember på ny innført nasjonale påbod med heimel i smittevernlova, dels grunna i høg belastning på helsetenesta. Men covidpasientane utgjer ein liten del av totalbelastninga på sjukehusa.
I kommunane har tiltaka lenge vore meir belastande enn sjølve pandemien. Trass snart to år med pandemi er ikkje intensivkapasiteten styrkja. Er det då rett å nytte smittevernlova på heile samfunnet?
Smittevernlova
Smittevernlova er lovverket som gir heimel for dei tiltaka styresmaktene har gjennomført under pandemien.
Paragraf 1-5: «Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering(…)Tvangstiltak kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.»
Under pressekonferansen 2. desember høyrde vi fleire gonger statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) uttale at regjeringa no set i gang «kraftfulle tiltak». Grunngjevinga var todelt: inntoget av omikron og høg belastning på sjukehusa i austlandsregionen.
Forfatterne mener at allerede her begynner spagaten i regjeringas politikk å vise seg.
Eit normalisert samfunnsliv
Vaksinasjonsdekninga er svært god. Vi MÅ få i gang eit normalisert samfunnsliv att, det er ikkje så mykje meir vi kan gjere for å redusere risiko ved pandemien. Det vil vere lite rimeleg samhøve i gjentekne, betydelege avgrensingar i samfunnslivet for sikkerheits skuld.
Skal vi køyre fullt ut føre var-strategi, bør vi permanent endre samfunnet. Heimekontor, heimeskule, munnbind-krav, avskaffe kulturliv, turisme osv.
Tiltaka mer belastende enn korona
Sjukehusa i heile Noreg melder om eit høgt press. Det er ei «gjeld» å betale for det låge trykket vi har hatt av infeksjonssjukdomar dei siste par åra. Det er fleire stader vanskeleg å utskrive pasientar grunna plassmangel i kommunale institusjonar.
Sjukefråværet er høgt. Det er frå 9. desember på ny innført nasjonale påbod med heimel i smittevernlova, dels grunna i høg belastning på helsetenesta. Men covidpasientane utgjer ein liten del av totalbelastninga på sjukehusa.
I kommunane har tiltaka lenge vore meir belastande enn sjølve pandemien. Trass snart to år med pandemi er ikkje intensivkapasiteten styrkja. Er det då rett å nytte smittevernlova på heile samfunnet?
Viruset er kommet for å bli
Vaksinasjonsgraden er no så god som vi berre kunne drøyme om for eitt år sidan. Betre beskytta mot alvorleg sjukdom som samfunn kan vi vanskeleg bli. Likevel vil smitten spreie seg. Personar vil døy. Det vil oppstå nye, uventa situasjonar. Livet er som elles eit usikkert prosjekt.
Dette har vi i alle år tolerert når det gjeld influensa. Kring 1000 har døydd kvart år av denne sjukdomen, trass vaksinasjon. Nokre få av desse har vore unge og friske. Men det store fleirtalet er gamle og sårbare, som før eller seinare må døy. Av influensa, korona, andre luftvegsvirus, eller av noko heilt anna. God behandling og lindring er tilnærminga.
Ta oss ut av den kommunikative spagaten, og vis leiarskap!
Følgende har skrevet under innlegget:
Kommuneoverleger: Øystein Furnes, Sunnfjord, Kjell-Arne Nordgård, Kinn. Mette Røkenes, Sortland. Theresa U. Hildan, Måsøy, Anne H. Davidsen, Alta. Sonni Schumacher, Hammerfest. Marius Solbakken, Stryn. Ingrid Kristiansen, Frøya. Bent Ingebrigtsen, Hornindal/Volda. Kristin Sekse, Midt-Telemark og Nome. Øystein F. Øgaard, Time. Saine Moshöwel, Nærøysund. Glenn A. Opland, Kvinnherad. Norunn K. Elde, Ulstein. Roman E. Benz, Klepp. Mari Wold, Rindal. Gerd S. Omland, Hå. Jan H. Dale, Kinn. Balpreet K. Sandhu, Sandnes. Kristine B. Longfellow, Høyanger. Ane W. Kvamme, Numedalen. Ivar Halvorsen, Stavanger. Aud M. Tandberg, Hammerfest. Jonas N. Dale, Bjørnafjorden. Jan Schille, Bokn. Kristin C. Schønberg, Askøy. Rolf M. Tande, Masfjorden. Elisabeth Skogheim, Senja og Sørreisa. Inger H. Trandem, Tromsø. Maret Krannich, Askvoll. Thomas V. Vedeld, Stad. Jakob Ravn, Fjaler. Grethe Fosse, Modalen. Raymond Dokmo, Bodø. Tor H. Bjørnstad-Tuveng, Tynset. Britt L. Mehmi, Vadsø. Cato Innerdal, Molde.
Smittevernleger: Lars E. Fikke, Enebakk. Frøydis Gullbrå, Aurland. Eli-Anne Emblem Skaug, Trondheim. Karina K-Lund (tidl. Bergen).
Andre samfunnsmedisinere: Anne Kveim Lie, førsteamanuensis, avdeling for samfunnsmed og global helse. Karin Rønning, pensjonert overlege, FHI. Paul-Olav Røsbø, leder Finnmark Legeforening. Jan Ove Tryti, Sogndal. Lizeth L. Jørgensen, fastlege, Bellevue legesenter. Stian E. Lobben, fastlege, Nytorget legesenter.
Ledende jurister med varsko: Demokratiet og rettsstaten i Norge svekkes
Av skribent - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/ledende-jurister-med-varsko-demokratiet-og-rettsstaten-i-norge-svekkes/
Åtte endringer, som alle er skjedd i 2021, viser at grunnleggende prinsipper om åpenhet, folkestyre og politisk kontroll presses stadig lenger utover sidelinjen. Utviklingen må reverseres, mener landets ledende jurister innenfor rettsvitenskap.
Dette heter det i en artikkel i Morgenbladet. Forfatterne er Benedikte M. Høgberg, professor i rettsvitenskap, UiO, Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap, UiO, Eirik Holmøyvik, professor i rettsvitenskap, UiB, Christoffer C. Eriksen, professor i rettsvitenskap, UiO, Anine Kierulf, førsteamanuensis i rettsvitenskap, UiO
De har så langt vært uenige om hvor nødvendige de nye, inngripende reguleringene har vært, men nå velger de å snakke med én stemme. De mener utviklingen må reverseres.
De åtte endringene, som alle er skjedd i 2021 er (sammendrag):
1. Manglende eller mangelfull lovbehandling i Stortinget
Da pandemien brøt ut, fravek man Grunnlovens krav til lovbehandling for en rekke inngripende reguleringer. Vi har vært uenige om hvor nødvendig det den gang var, men vi er enige om at det ikke er grunnlag for å videreføre manglende eller mangelfull lovbehandling i dag. Flere smitteverntiltak har fortsatt uklare eller manglende hjemler i lov.
2. Manglende høringer eller meget korte høringsfrister
En annen bekymring er mangelen på offentlige høringer. Høringer gjør at folk flest, herunder fagfolk, kan komme med innspill til regler før de blir til. Før pandemien var praksis at lovforslag ble sendt på høring med tre måneders frist. Under pandemien er det flere eksempler på at reguleringsforslag ikke sendes på høring. Et aktuelt eksempel er kommunenes adgang til å gjeninnføre koronasertifikat i disse dager. En rekke inngripende forslag har kun hatt 24 eller 48 timers høringsfrister.
3. Manglende behandling i statsråd for viktige saker
Flere av de beslutninger som Stortinget burde behandlet som lover, har ikke engang vært behandlet av regjeringen i statsråd, slik Grunnloven krever for «saker av viktighet». At nedstengningen 12. mars 2020 ikke ble tatt i statsråd, var en feil. Dette er påpekt av Koronakommisjonen og erkjent av tidligere statsminister Erna Solberg. Men at det i dag fortsatt treffes beslutninger som åpenbart er av stor betydning, uten statsrådsbehandling, er vanskelig å forstå.
4. Kravene til statsrådsforedragene er blitt mer uklare
Statsministerens kontor (SMK) har nylig endret sine interne retningslinjer slik at de krav som stilles til statsrådsforedragene, er mer uklare enn før. Dette gir Stortinget et svakere grunnlag for å føre kontroll med regjeringens beslutninger i statsråd, og det gir et dårligere innblikk i regjeringens arbeid for den som krever innsyn. Det svekker også muligheten for å holde noen ansvarlig for de beslutninger som regjeringen treffer.
5. Innsynsadgangen til Sivilombudet begrenset ved lov
Muligheten til å få innsyn i det staten driver med, har vært gjenstand for vesentlige svekkelser det siste året. I mai vedtok Stortinget ny lov om Sivilombudet. Den avskar ombudets innsyn i regjeringsnotater og dokumenter som tilhører disse notatene. Tradisjonelt har terskelen for å be om regjeringsnotater vært høy, og det er derfor særlig unntaket for «dokumenter som tilhører disse» som gir økt makt til embetsverket.
6. Praksis for hva ny regjering får innsyn i fra forrige regjering, er snevret inn
Etter regjeringsskiftet har deler av forvaltningen endret praksis med hensyn til hvilke interne forvaltningsdokumenter ny regjering gis tilgang til. Før var det sånn ved regjeringsskifter at regjeringsnotater eies av den enkelte statsråd, og at det i tillegg til disse bare er notater som utgjør en direkte korrespondanse mellom statsrådene og embetsverket vedrørende politikkutforming som kan unntas fra innsyn.
7. SMK har reist tvil om Stortingets rett til innsyn i forvaltningsdokumenter
SMK har også endret sine interne retningslinjer for Stortingets adgang til å kreve innsyn i forvaltningsdokumenter. Av Grunnloven paragraf 75 fremgår det uttrykkelig at Stortinget kan kreve innsyn i forvaltningsdokumenter. Nå skriver SMK plutselig at det er «uavklart» om Stortinget kan kreve slikt innsyn.
8. Pressens rett til innsyn uten opphold er utfordret
Også pressens og offentlighetens rett til innsyn er blitt begrenset de siste årene. Koronakommisjonen pekte på at det ikke er gitt innblikk i viktige beslutninger ved pandemihåndteringen. Offentlighetslovens krav om at innsyn skal gis straks og senest innen tre dager, ble feiltolket i forkant av høstens valg.
Kommentar:
Dette er en uhyre viktig artikkel, og det at disse ekspertene som til nå har vært uenige om hvor nødvendige de nye, inngripende reguleringene har vært, nå velger de å snakke med én stemme, gjør den ekstra tungtveiende. Den kan leses i sin helhet i Morgenbladet. Denne avisa har forresten publisert mange kritiske artikler mot koronapolitikken, blant annet av Hans Petter Graver. Vår honnør.
Red.
Les også: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Qatar Connection: Da Frankrike og Qatar programmerte krigen i Syria
Av skribent - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/qatar-connection-da-frankrike-og-qatar-programmerte-krigen-i-syria/
Av Thierry Gadault og Bernard Nicolas, BLAST
Oversatt fra fransk av Kari Angelique Jaquesson
Etter Tripolis fall i september 2011, takket være Frankrikes militære engasjement – som Doha hadde finansiert, ifølge et dokument publisert av Blast, skrev Qatar scenariet om det håpede fallet til en annen diktator, Bashar El-Assad, i nærvær av en overraskende utsending fra Frankrike: Bernard-Henri Lévy. Dette angis i et nytt referat fra myndighetene i Qatar, hvis innhold vi her avslører.
Fremhev din fordel … På krigsskoler er regelen gylden: rykk fremover og dokumenter, uansett, så snart gjennombrudd åpnes, for å dra nytte av konteksten og gjøre inntrykk. Den 15. september 2011, da han kom til Libya for å feire erobringen av Benghazi, hadde Nicolas Sarkozy denne erobrende doktrinen i tankene?
På denne dagen, ledsaget av David Cameron, den britiske statsministeren, og Alain Juppé, hans utenriksminister, er det franske statsoverhodet også flankert av en annen mann. Denne mannens rolle rettferdiggjør hans tilstedeværelse. Mannen strakk seg langt for å overbevise republikkens president om å engasjere Frankrike i dette eventyret. Bernard-Henri Lévy er også den som forberedte sinnene, og multipliserte intervensjonene i media, der han disponerer åpen mikrofon. Denne torsdagen 15. september 2011, i Benghazi, i brusen av en «frigjøring», jubler filosofen/filmskaperen/forretningsmannen. Noen dager senere ble en konvoi fanget opp på veien til Sirte: 11. oktober 2011 ble «broderguiden» Muammar Gaddafi gjort ende på, under forhold som aldri har blitt ordentlig belyst, en rute som startet noen kilometer lenger unna, midt i ørkenen der han ble født 69 år tidligere. For det franske presidentskapet er triumfen total. For hvilken fremtid? Dét er en annen historie. Og under disse glansdagene ser gudfedrene og sponsorene og av den libyske operasjonen, i Frankrike og Qatar, mot et nytt mål.
En kjent mann
Det nye dokumentet som vi avslører er også en møterapport, som den om Elysée-lunsjen i november 2010. Den har en dato, 20. september 2011, men spesifiserer imidlertid ikke hvor den ble holdt.
Dette møtet som dette dokumentet redegjør for samler lederen av Doha-regjeringen og en emissær fra Paris. Mannen som møter sjeik Hamad Bin Jassem Bin Jabr Al-Thani, formann for ministerrådet (og utenriksminister) blir presentert som «rådgiver og spesialutsending til Hans eksellens den franske president Nicolas Sarkozy». Han heter … Bernard-Henri Lévy! Samme mann til stede i Benghazi 10 måneder tidligere. Og den som hevdet i april i fjor, da Blast nettopp hadde publisert et første dokument som viste forholdet hans til Doha, at han «aldri hadde hatt den minste kontakt, av noe slag, med Qatar» …
I «partnerskapets» navn
Overraskelsen er naturligvis betydelig, spesielt siden BHL også hadde bedt domstolene om å sensurere vår etterforskning – en tilnærming som endte i fiasko i det 17. kammer i Paris-domstolen (1). Og bemerkningene som tilskrives globetrotterskribenten i referatet som vi offentliggjør i dag har noe som kan gjøre en svimmel: «Vi er stolte av vårt samarbeid med deg”, kan vi lese i denne rapporten i en intervensjon tilskrevet mediefilosofen.
“Vi har lyktes i å nå våre felles mål i Libya. Frankrike vil ikke glemme den enorme rollen som Qatar har spilt for å sikre energiforsyningen til Europa i flere tiår framover, og heller ikke rollen det fortsetter å spille for å støtte opprørene i landene i deres kamp for frihet og demokrati og bygging av et nytt Midtøsten fri for enhver form for diktatur. Det er i navnet til dette «partnerskapet» at verten for lederen av Qatar-regjeringen stiller, hvis vi stole på dissee referatene, neste trinn: «Og det vil ikke være noe nytt Midtøsten eller stabilitet uten avgangen til president Al Assad og de andre diktatoriske regimene i regionen. «
Skrive historien
Etter å ha lyttet til gjesten sin, tar lederen av kabinettet til Gulf-monarkiet på sin side ordet, ifølge dette manuset, for å avsløre planen han har tenkt å gjennomføre for å styrte den syriske presidenten. Betroelser, gitt innholdet, som ser ut til å vitne om et klima av total tillit: «Vi var enige med opposisjonen i at så snart de syriske styrkene trakk seg tilbake fra byer og landsbyer, skulle arrangørene av demonstrasjoner kalle på folk om å gå ut i gatene og å okkupere offentlige steder i store byer og andre byer med sunni-majoritet.
Assad vil prøve å slå ned på demonstranter, henrettelsesoperasjoner – spesielt gamle mennesker og barn – foran media og arabiske observatører vil vekke sinne i folket.» Dette scenariet av politisk fiksjon blir mer og mer presist: «Begravelsene til ofrene vil gi drivstoff til revolusjon og vold og vil provosere frem splittelser internt i hæren og makten. På det tidspunkter vil de væpnede opprørerne fritt okkupere stedene der hæren hadde vært og invadere de befolkede nabolagene i byene, og dermed flytte kampene fra landlige områder til det indre av byene, spesielt Damaskus og Aleppo”. I det kaoset som dermed er skapt (håpentligvis), vil det syriske regimet bli fanget i fellen. Og så følger alt på. «Så, vi leser i de følgende linjene i rapporten, vil tusenvis av demonstranter organisere opprør og oppfordre til å gripe til våpen i byene, der den syriske hæren ikke vil være i stand til å utplassere sitt tunge artilleri for å krysse gatene overfylt med opprørere. Dette vil forsterke opprøret til å okkupere enda flere nabolag og strategiske steder i byene og å tvinge seg på i landet. «
Langt fra sannhetene til TV-apparater fortsetter dykket inn i dette realpolitiske badet. For å felle president Assad, har Sheikh Hamad Bin Jassem Bin Jabr Al-Thani til hensikt å utnytte feiltrinnene hans. Han legger ikke skjul på det og stoler også, ifølge vårt dokument, på feilene som er gjort av det syriske regimet. «Vi kommer til å få den arabiske delegasjonen til å trekke seg før den avslutter sitt arbeid, slik at det syriske regimet ikke kan gjennomføre Den Arabiske Ligas plan for å få slutt på volden, at sivile ikke er beskyttet og det syriske regimet ikke tar fullt ansvar.» Alt skal brukes. Media vil som meningsformidlere være vesentlige deler av enheten. «Dette bør følges av medieeskaleringsoperasjoner for å vekke fiendtlige følelser fra det vestlige og arabiske folket mot president Assad, hans familie og alle hans nære venner og dermed få dem til å bli pålagt ansvaret for attentater og forbrytelser mot demonstrantene [… ]”.
«Tilintetgjøre Assad»
Referatet fra dette møtet antyder også andre kort i spillet til motstandere av den syriske raïs:
«Den endelige løsningen for å utslette Assad, fortsetter Sheikh Hamad Bin Jassem Bin Jabr Al-Thani ifølge referatet, er å støtte den frie hæren og opprørerne med våpen, spesielt kvalitative våpen, for å skape en avskrekkingsbalanse og sende dem forsterkninger av svært erfarne fremmedkrigere og jihadister; samt ved å opprette militærleirer i grenseland, spesielt i Israel, for å trene væpnede militanter og trene frivillige og gi dem logistisk støtte slik tilfellet er i Tyrkia, og åpne trygge korridorer for dem i Syria. «
Damaskus, mediesporet
Ifølge referatet fra møtet foretrekker BHL å fokusere på de praktiske aspektene, og spesielt de økonomiske: «Du får bare skaffe pengene og straks de syriske styrkene trekker seg tilbake vil våre medier og sikkerhetsnettverk ta seg av utsending av tusenvis av telefon- og e-postmeldinger og (TV)-kanalene vil oppfordre det syriske folket og det sunnimuslimske samfunnet til å gripe muligheten av tilstedeværelsen av utenlandske medier og arabiske observatører til å gå ned i gatene og okkupere de offentlige torgene i store byer, spesielt Damaskus og Aleppo.»
Det blir en løsning
Bernard-Henri Lévy, har også ideer om militær strategi, kan man lese. For å ese opp rekkene til de syriske opprørerne, fantes det en løsning:
«De franske styrkene i Libya har fullført opplæring av et stort antall libyske krigere under kommando av Mr. Harati, og de vil snart bli sendt til Syria for å hjelpe den frie syriske hæren. Jeg skal snakke med president Sarkozy om muligheten for å skaffe dem passende våpen, og jeg skal snakke med vennene mine i Tsjetsjenia for å sende erfarne krigere.»
Et visjonært scenario
Denne «Mr Harati» nevnt av BHL heter, ifølge dette Qatari-dokumentet, Abdel Mehdi al-Harati: et medlem av Tripoli-brigaden, denne libyeren deltok i erobringen av hovedstaden i august 2011. Og han endte faktisk opp i Syria i rekkene til det væpnede opprøret, som journalisten Edith Bouvier fortalte det i november 2011, i en rapport publisert av Le Figaro.
Men dette er ikke det eneste poenget med den fransk-qatariske planen som ble avduket i dette dokumentet som har materialisert seg. Faktisk, fra slutten av 2011 til begynnelsen av 2012, holder resten av hendelsene seg også til scenariet utviklet under dette hemmelige møtet. Den 2. november 2011 signerte Syria og Den arabiske liga en avtale om å få slutt på volden og trekke hæren ut av byene. Men fra 8. november bemerker den samme ligaen at den ikke respekteres av den syriske regjeringen: 12. november erklærer organisasjonen utestengelse av Syria. Det gikk noen uker, og i slutten av desember 2011 godtok regimet til Bashar El-Assad hans forslag om å utplassere observatører på bakken, for å få slutt på volden. Men stilt overfor fortsettelsen av borgerkrigen, kommer en ny helomvending: Den arabiske liga trekker sine observatører tilbake i slutten av januar 2012 …
Et dekal
I retrospekt, å lese sammenfatningen av disse historiske fakta og referatene avslørt av Blast – reiser spørsmål
Gjennom hele denne perioden,er det … Qatar som er ved rattet: emiratet presiderer faktisk over den arabiske ligaen frem til mars 2012! Monarkiets involvering og dets innflytelse på krigens forløp i Syria ble dessuten perfekt analysert av David Rigoulet-Roze, forsker ved Ifas med spesialisering i Midtøsten – i tidsskriftet Géoéconomie (utgave 3 – 2012 ).
En veldig håndgripelig konsekvens
Til slutt, på historiens prøveseng, er det bare ett punkt hvor emiratet tok feil. Den viste seg å være avgjørende, og hindret planen hans i å lykkes: Qatar håpet å bøye Russland for å hindre det i å støtte det syriske regimet militært. Det vitnet om dårlig kjennskap til Vladimir Putin og hans forståelse av landets strategiske interesser. På den annen side hadde den militære og økonomiske støtten orkestrert av Doha, som andre arabiske land som Saudi-Arabia har bidratt til, en svært håndgripelig konsekvens: den muliggjorde for de islamistiske terrorgruppene Front Al-Nosra (den syriske grenen av Al Qaida) og Daesh å se sine rekker vokse raskt. Noen år senere vil Qatar også offisielt bli anklaget for å finansiere Daesh. Tiltale reist etter de blodige angrepene begått av den islamistiske terrorgruppen rundt om i verden, og spesielt i Frankrike, 13. november 2015 …
Stilt overfor dette forferdelige tablået brenner et spørsmål på leppene: uten hjelp fra Frankrike, for å forsterke de syriske opprørerne (etter å ha handlet på samme måte i Libya), ville alt dette vært mulig? Denne enkle uttalelsen ser ut til å gi svaret alene. Av skjulte interesser har Paris, som de mange dokumentene som er offentliggjort av Blast i flere måneder har dokumentert, valgt å etterherme og innrette sin utenrikspolitikk med den til en knøttliten stat, styrtrik på gassen den sitter på. Denne hemmelige historien er den om Qatar-forbindelsen.
(1). Den 22. september fikk Bernard-Henri Lévy ikke medhold, i en dom som påla ham å betale 3000 euro til Blast i saksomkostninger. En rettskraftig avgjørelse som han ikke har etterkommet den dag i dag. Sjefen for magasinet La règle du jeu (spillets regel) har anket avgjørelsen.
Raymond Johansen manglet ryggrad og løy til befolkningen
Av Bjørn Nistad - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/raymond-johansen-manglet-ryggrad-og-loy-til-befolkningen/
Borggården Oslo rådhus. / Shutterstock
Av Bjørn Nistad.
Den 7. desember holdt byrådsleder i Oslo Raymond Johansen en tale der han forsøkte å begrunne gjeninnføringen av korona-tiltak. Talen var en pinlig opplevelse siden det var åpenbart at byrådslederen ikke turte å si hva han åpenbart tenkte og trolig hadde ønsket å si, men i stedet lirte av seg den gamle leksen om nødvendigheten av korona-tiltak og korona-vaksinenes fortreffelighet.
Se Raymond Johansens tale her.
”Men dere, det kan hende at det er mulig vi må lære å leve med koronaen i samfunnet uten å ha omfattende tiltak.”
”Som jeg sa i starten, det er ingenting som tyder på at det nye viruset er mer alvorlig enn det vi hittil har hatt i omløp.”
Disse to setningene er det knapt mulig å være uenig i, og de avslører sannsynligvis hva byrådsleder Johansen, som vi må forutsette at er et tenkende og opplyst menneske, mener om korona-situasjonen.
Korona kan sammenliknes med et ordinært influensautbrudd, få dør eller blir alvorlig syke av sykdommen, og presset på helsevesenet er ikke større enn det var i årene før den angivelige pandemien.
Dette vet selvfølgelig byrådslederen.
Som andre former for influensa er korona i ferd med å ”brenne seg ut” ved at sykdommen blir mindre farlig og samtidig mer smittsom. Den siste utgaven av korona, omikron, skal være omtrent like farlig som et gjennomsnittlig influensavirus.
Også dette må vi forutsette at byrådslederen vet.
I sin tale roste byrådsleder Johansen dessuten korona-vaksinene – som ca 90 prosent av befolkningen nå har tatt – opp i skyene og forsikret om at de beskyttet mot død og alvorlig sykdom.
I en slik situasjon fremstår omfattende korona-tiltak som rammer folks livsutfoldelse og næringslivet, som totalt urimelig.
Dersom Raymond Johansen hadde vært en politiker med ryggrad som stod opp for Oslos befolkningen, og som lot seg lede av det han selv åpenbart mener om korona, hadde han sagt rett ut at korona ikke er en trussel mot samfunnet eller spesielt farlig, at vi må lære oss å leve med korona som andre sykdommer uten omfattende tiltak, og at han selv og byrådet heller ville gå av enn å utsette en hardt prøvet Oslo-befolkning for en gjeninnføring av korona-tiltakene.
Men byrådsleder Johansen manglet mot og integritet. Derfor løy han – hva annet skal man kalle det når en person sier noe vedkommende åpenbart selv ikke mener og tror på, slik de to innledningsvis gjengitte nøkkelsetningene avslører – og fremførte det vedtatte litaniet om at korona er så farlig at folk må tåle drastiske innskrenkninger av sin frihet for å bekjempe sykdommen. Og som om dette ikke var nok, tillot han seg å felle et par krokodilletårer for dem som nå rammes av korona-tiltakene.
Bjørn Nistad
Doktor i russisk historie
Dette er et leserinnlegg. Raymond Johansen har naturligvis tilsvarsrett.
Red.
Mot bedre vitende?
Av Dag Viljen Poleszynski - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/mot-bedre-vitende/
Av Dag Viljen Poleszynski, dr.philos.
Bjørn Vassnes skriver i Klassekampen 2. desember 202. om folk som «kan ha merkelige meninger om aktuelle saker som klima og vaksiner». Han viser forståelse for manglende faglige forutsetninger for å vurdere slike problemstillinger, men ikke for at «velutdannede kan tro at mengden CO2 i atmosfæren ikke påvirker temperaturen på jorda», at «covid-19-pandemien er en bløff» eller at «vaksinene er farligere enn sykdommen». Jeg kjenner ingen velutdannede som ikke tror at CO2 påvirker temperaturen. Uten CO2 ville kloden vært ubeboelig. Planter og dermed dyr trenger 180 ppm CO2 i atmosfæren for å overleve, og dagens nivå gjør at temperaturen gir livsmuligheter de fleste steder.
Fagdebatten dreier seg om hvorvidt en økning i CO2-nivået fra dagens omkring 420 ppm kan øke temperaturen så mye at livet på jorda blir uutholdelig. Kompetente forskere har vist at et gitt, økende CO2-innhold i atmosfæren gir mindre og mindre økning i temperaturen per enhet, slik at temperaturen vil flate ut og ikke kommer til å bli mye høyere. Temperaturen er nå på samme nivå som i varmeperiodene i førindustriell tid. Selv kjente klimaforskere underslår det faktum at jordas temperatur har variert sterkt i geologisk og historisk tid. En viktig årsak er intensiteten i solflekkutbrudd. En norsk forsker har hevdet at temperaturen siste 1 000 år har vært ganske stabil og at den de siste tiårene har økt kraftig. Det er feil. Varmeperiodene har gjentatt seg med omkring 1 000 års mellomrom: Romertiden, Vikingtiden og i vår tid. Mange tar ikke hensyn til Den lille istiden, som med noen avbrudd varte fra omkring 1350 til 1850. Vassnes kjenner sikkert klimatologen Michael Manns «hockeykølle», en forfalsket framstilling av temperaturen på jorda siste 1 000 år, som han framstilte som stabil inntil nylig. Manns «kølle» ble avslørt som juks, men fortsatt gjentas budskapet om «stabil temperatur» av norske forskere.
Når det gjelder covid-19, har jeg aldri truffet noen som hevder at vi ikke har en epidemi, og jeg har et stort kontaktnett. Ingen av inkluderer fagfolk med doktorgrader og professorkompetanse jeg kjenner, tror at «vaksiner er farligere enn sykdommen». Flere av dem hevder imidlertid at det verken er gunstig eller nødvendig å vaksinere hele befolkningen for å få kontroll med epidemien. En rekke midler kan motvirke alvorlig sykdom (vitamin C, hydrogen peroksid, lavkarbokosthold, sink, osv.), men verken myndighetene eller mediene informerer om dem. Mye tyder på at bivirkningene av vaksiner er sterkt underrapportert. En rekke faglig kompetente leger og epidemiologer mener at tiltakene for å motvirke spredning, har vært alt for restriktive og at myndighetene legger for stor vekt på smittetall i stedet for antall syke og dermed skaper unødvendig angst og usikkerhet i befolkningen.
For min egen del dreier det seg ikke om stahet, men å finne ut hva som er rett og galt i de ulike debattene. Jeg forsøker etter beste evne å vurdere CO2– og vaksinedebattens sider. Betyr det at jeg konkluderer mot bedre vitende?
Dette er et debattinnlegg. Bjørn Vassnes har naturligvis tilsvarsrett.
Red.
EU og balkanisering av den europeiske jernbanen
Av Daniel Ducrocq - 10. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/eu-og-balkanisering-av-den-europeiske-jernbanen/
Av Daniel Ducrocq.
Det franske nasjonale og offentlige jernbaneselskapet SNCF som ble etablert i 1938, kommer ikke til å bli hundre år. I oktober i år ble den første togstrekningen i Frankrike 100% privatisert.
I et intervju med en fagforeningsleder i SNCF, har avisen Ruptures sett nærmere på hvordan den europeiske unionen påtvinger splittelser og privatisering av togtjenester. Det er utdrag av dette intervjuet du leser her:
»For å kunne plassere ansvaret på rett sted, bør en se hva som har skjedd de siste tretti årene. På denne tiden har den europeiske unionen vedtatt fire pakker med mål å privatisere sektoren. Det første direktivet som ble vedtatt i 1991 åpnet den offentlige jernbanen for konkurranse med private aktører. Direktivet påtvang en deling av offentlige jernbaneselskap i to deler, forvaltning og drift.
Godstransporten ble først rammet, deretter passasjertransport på internasjonale linjer. I 2016 kom den fjerde pakken og passasjertransport på nasjonale linjer ble åpnet for konkurranse. Fra 2023 skal all passasjertransport inkludert lokaltog gå på anbud.»
Splittelsen av SNCF
»Det nasjonale togselskap SNCF ble første omstrukturert for å gi etter for krav fra EUs direktiv om deling mellom forvaltning og drift. I 2018 ble SNCF delt i fem AS: Selskapet SNCF, Stasjoner, Logistics Europe, SNCF nettverk, SNCF passasjerer.
»Privatiseringen av godstransport ble effektiv fra begynnelsen av 2000 årene. De linjene som har overlevd er de som frakter store mengder gods og som på den måten er mest lønnsomme. Det er ikke lenger mulig for en liten bedrift å sende sine varer i små mengder fra den lokale stasjonen. Resultat er en massiv overføring av godstransport fra tog til varebiler.
Et jernbanenettverk i oppløsning
»I 2012 var allerede 7000 km av såkalte linjer med lav trafikk truet av nedleggelse. I 2018 vurderte statsministeren Edouard Phillipe nedleggelse av 9000 km toglinjer, men etterlot ansvaret for gjennomføringen til regionene. Marsjordren var lønnsomhet og rasjonalisering, på bekostning av det offentlige tilbudet.
Allerede under F.Hollande (sosialdemokratisk president i Frankrike fra 2012 til 2017) ble det opprettet private busselskap for å erstatte tog. Disse selskapene fikk navn Macron-bussene, oppkalt etter daværende finansminister E.Macron. Siden 2015 har antall togstrekninger mellom byer (inter-city tog) gått fra 390 til 80. Også jernbaneansatte med stillingsvern har gått kraftig ned, far 250 000 på åttitallet til 130 000 i dag.
Den første private togstrekningen
»I oktober ble strekningen Nice-Marseille (10% av regionale trafikken) overtatt av det private selskapet Transdev som får en pot på 870 millioner euro på ti år, og arver infrastrukturer fra SNCF, blant annet en ett år gammel bygning for lagring og vedlikehold av togmateriell. Transdev overtar den gode stolen fra SNCF, uten å ha dets praktisk erfaring.
Private kaster kortene
»Det er verdt å se hva som skjer ellers i andre land. Storbritannia som har vært primus motor for privatisering av nasjonale togselskap, har gjort seg dyre erfaringer med flere ulykker, forsinkelser, stappfulle tog rundt London, osv. I dag renasjonaliserer den britiske regjeringen noen togstrekninger.
Keolis har gitt fra seg togdriften av strekninger i Rhinen og i Nord Westfalen. Nederlandske Abellio gikk konkurs i juni. Over 3000 ansatte mistet arbeid.
Italienske Thello som drev strekninger mellom Frankrike og Italia ((Marseille-Milano, Paris-Venezia) ga seg i sommer.
De reisende står ikke lenger i sentrum
Med mer konkurranseutsetting forvitrer selve tanken om togtilbud som offentlig tjeneste. Med splittelsen av togtilbudet mellom selskap, blir forbrukeren kasteball mellom disse. På noen togstrekninger i Frankrike er det i dag 41 forskjellige tilbud å velge mellom. Korrespondanser mellom tog drevet av forskjellige selskap har blitt en stor utfordring.
Kommentar:
Også norsk jernbane utsettes for EU direktivene. Bit for bit blir den helhetlige norske jernbane splittet opp, med oppløsning av fagmiljøer, dårligere arbeidsvilkår og maksimal profitt som mål i stedet for optimalt tilbud for forbrukerne. Jernbanepakke 4 som ble vedtatt i sommer, i all hast før stortingsvalget, må reverseres.
Erfaringer fra Frankrike viser at privatisering av jernbane etter EUs krav for å tilfredsstille privat kapital, har ført til mer godstransport på veier og mindre med tog. Deler av »miljøbevegelsen» som forfekter EU som et miljølokomotiv, bør konfronteres med erfaringene med direktivene fra Brussel.
Dette gjelder ikke minst MdG som er for EU og for EØS, og som »vil jobbe aktivt sammen med Europa for å sammen løse noen av verdens utfordringer.»
Daniel Ducrocq
Kilde: L’édition de novembre est parue – Ruptures (ruptures-presse.fr)