Nyhetsbrev steigan.no 10.11.2024
Tanzania og Russland styrker sitt økonomiske samarbeid
Putin og Trump sier de er klare for samtaler
Hvordan illusjonene om «pandemien» opprettholdes – del 1
Hva skjedde egentlig under «pogromen» i Amsterdam?
Hvem vinner? Elon Musk, Robert F. Kennedy eller Kongressen?
Vil Trump trekke amerikanske styrker ut av Syria
Tanzania og Russland styrker sitt økonomiske samarbeid
Av Romy Rohmann - 10. november 2024
https://steigan.no/2024/11/tanzania-og-russland-styrker-sitt-okonomiske-samarbeid/
Den 29. oktober 2024 fant «Tanzania-Russland Business and Investment Forum» sted i Dar es Salaam, dette markerte et sentralt skritt framover for det økonomiske samarbeidet mellom Tanzania og Russland.
Arrangementet ble arrangert av Tanzania Private Sector Foundation (TPSF), Tanzania Investment Center (TIC) og Tanzanias ambassade i Moskva, og la en plattform for å utforske investeringsmuligheter i kritiske sektorer og utdype bilaterale økonomiske bånd.
På dette arrangementet var Russlands utviklings- og økonomiminister.
Landene ønsket å styrke handelsforbindelser og investeringer i nøkkelsektorer, inkludert bygg, turisme, gruvedrift, landbruk, energi, infrastruktur, utdanning og helsetjenester.
I sin åpningstale fremhevet Dr. Tausi Mbaga Kida som er Tanzanias faste sekretær for presidentens kontor for planlegging og investering, forumet som en strategisk mulighet for begge land til å utnytte gjensidige fordeler. Kida understreket rollen til den nylig etablerte Joint Intergovernmental Russland-Tanzania Commission on Trade and Economic Cooperation som medvirkende til å lette økonomisk samarbeid.
«Dette forumet er en bro for å styrke relasjonene våre ved å la bedrifter og myndigheter fra både Tanzania og Russland utforske felles økonomiske interesser«, la Kida til.
På sin side understreket den tanzaniske ambassadøren i Russland, Frederick Kibuta, det langvarige vennskapet mellom de to nasjonene og oppfordret russiske investorer til å utnytte Tanzanias stabile politiske miljø og dets strategiske beliggenhet i Øst-Afrika. Kibuta gjentok Tanzanias forpliktelse til å fremme et støttende forretningsmiljø for utenlandske investorer, og understreket at Tanzania tilbyr omfattende muligheter i flere sektorer for de som ønsker å investere.
Tanzanias minister for planlegging og investeringer, prof. Kitila Mkumbo uttrykte at Tanzania ønsker å tiltrekke seg russiske investeringer, spesielt innen landbruk, produksjon og turisme. Han fremhevet også viktigheten av den nylige handels- og økonomiske samarbeidsavtalen, som han beskrev som en markering av begynnelsen på en ny fase i forholdet mellom Tanzania og Russland. Han oppfordret også russiske bedrifter til å dra nytte av landets økonomiske klima, og lovet et innbydende og gunstig miljø for vekst og ekspansjon.
Tanzanias minister for naturressurser og turisme, Pindi Chana, inviterte russiske bedrifter til å utforske muligheter i Tanzanias reiselivssektor. Chana fremhevet Tanzanias 21 nasjonalparker, inkludert det anerkjente Kilimanjaro-fjellet, og dets naturskjønne kyststrender som hovedområder for investeringer. Hun understreket at reiselivssektoren tilbyr lukrative muligheter for russiske bedrifter som ønsker å delta i en av Afrikas mest attraktive destinasjoner.
Putin og Trump sier de er klare for samtaler
Av Kyle Anzalone - 10. november 2024
https://steigan.no/2024/11/putin-og-trump-sier-de-er-klare-for-samtaler/
Amerikansk-russisk diplomati er avgjørende for stabiliteten i verden.
The Libertarian Institute, 7. november 2024
Russlands president Vladimir Putin og påtroppende president Donald Trump, sa begge at de var beredt til å delta i samtaler etter Trumps valgseier.
På Valdai-forumet på torsdag sa den russiske lederen: «Jeg benytter anledningen til å gratulere [Trump]», og la til at han var «klar» til å snakke med den påtroppende amerikanske presidenten. Trump uttalte også at han var beredt til å engasjere seg med Kreml. Han sa til NBC News: «Jeg tror vi skal snakke».
Amerikansk-russisk diplomati er avgjørende for stabiliteten i verden. I løpet av Trumps første periode trakk han seg fra to viktige avtaler for våpenkontroll med Moskva. Deretter førte president Joe Biden en stedfortrederkrig mot Russland ved å oversvømme Ukraina med våpen for milliarder av dollar.
USAs politikk med å utvide NATO – samtidig som man forlater våpenavtaler og hjelper Ukraina med å gjennomføre missilangrep inne i Russland – har ført Washington på randen av en mulig atomkonflikt med Moskva.
Trump stilte til valg og sa at han ville avslutte krigen i Ukraina på dag én, uten å legge frem en detaljert plan for hvordan han planlegger å oppnå det.
En sak som kan forhindre en avtale er Kievs mulige fremtidige medlemskap i det Washington-ledede NATO. Som en betingelse for å avslutte krigen gjentok den russiske lederen sitt krav om at Ukraina går med på ikke å bli med i NATO.
«Hvis det ikke er nøytralitet, er det vanskelig å forestille seg eksistensen av noen gode naborelasjoner mellom Russland og Ukraina», sa Putin på forumet. «Vi er fast bestemt på å skape forutsetninger for en langsiktig løsning, slik at Ukraina er en uavhengig, suveren stat, og ikke et instrument i hendene på tredjeland, og ikke brukes i deres interesser».
Bemerkningene fulgte etter en rapport i Wall Street Journal, om at kilder innenfor Trumps krets sier at han vil foreslå en tjueårs utsettelse angående Ukrainas ventende NATO-medlemskap. I løpet av den perioden vil USA fortsette å «pumpe Ukraina fullt av våpen». Kreml vil nesten helt sikkert avvise begge disse betingelsene som utgangspunkt for videre forhandlinger.
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Putin, Trump Say They Are Ready for Talks
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
INTEL Roundtable w/ Johnson & McGovern : Weekly Wrap
COL. Lawrence Wilkerson: Israel in Turmoil.
Aaron Maté: Russia On the March.
Hvordan illusjonene om «pandemien» opprettholdes – del 1
Av Foreningen lov og helse - 10. november 2024
https://steigan.no/2024/11/hvordan-illusjonene-om-pandemien-opprettholdes-del-1/
Temaet for denne artikkelen dreier seg om hvordan illusjonene om pandemien lever knallhardt videre og sågar blir aktivt opprettholdt, selv etter at de fleste av illusjonene rent faktuelt er fullstendig punktert for lenge siden. Litteraturhuset i Trondheim gjorde etter min mening en betydelig innsats i dette tidligere i høst.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
Den 28. september var det nemlig et arrangement på Litteraturhuset i Trondheim som hadde en ganske absurd beskrivelsen av den såkalte pandemien, og vi skrev en epost til dem hvor vi blant annet skrev dette:
Vi ble gjort oppmerksom på arrangementet deres 28. september med Gunhild Nyborg. Dere skriver i premissene og konteksten for samtalen følgende:
“I mars 2020 var koronapandemien på full fart inn i Norge. I flere land var sykehusene allerede fulle og helsevesenet knaket i sammenføyningene, mens smitten spredde seg tilsynelatende ukontrollert. Dødstallene steg i været. Basert på tilgjengelig forskning på viruset, fryktet Gunhild Nyborg, forsker og lege, en virusutløst massedød i Norge hvis ikke befolkning og myndigheter tok situasjonen på tilstrekkelig alvor. Hun rykket ut i Aftenposten, og Debatten på NRK, med anbefalinger om munnbind, karantene, og tøffe tiltak til situasjonen var under kontroll”.
Vi ønsker å få sagt at alt, absolutt alt, i disse premissene og i beskrivelsene av bakteppet er galt. Noe av dette har riktignok endelig blitt bevist først litt i etterkant av pandemien, hvis man skal vise litt godvilje, men de fleste tingene var ganske klart allerede fra start av. Det eneste som er riktig i teksten over er at Gunhild Nyborg faktisk rykket ut i en ren følelsesdrevet form for panikk, uten noe faglig fundament for denne panikken, hvor hun anbefalte tiltak som munnbind, karantene og “tøffe tiltak”. Tiltakene hun foreslo (munnbind, karantene, nedstengning osv) er tiltak som ikke har stoppet noe smitte eller “pandemi” noe sted, og ikke har hatt noen annen innvirkning enn å skade folk, samfunn og økonomi for øvrig. Det er viktig å påpeke at det faglige grunnlaget for disse skadelige tiltakene som Nyborg foreslo, og utrolig nok foreslår enda til dels, har null faglig fundament.
For eksempel munnbindbruk i befolkningen er en religiøst-dogmatisk tiltak og har ikke noe faglig fundament, og har ingen annen effekt enn å skade folk; det stopper eller bremser naturligvis ingen luftveisepidemi eller pandemi overhodet. Med andre ord; munnbindbruk er en del av en psykologisk operasjon og ikke noe helsemessig operasjon.
Det kan hende dere er klar over dette, eller deler av dette, og kommer til å balansere dette fint i den kommende samtalene. Men utfra hvordan konteksten er formulert i sitatet over frykter vi at dere faktisk tror at disse forutsetningene deres lister opp her har noe med virkeligheten å gjøre.
NB Dere skriver også på slutten om Nyborg:
“Det skulle koste henne dyrt. Nyborg ble idiotforklart. Kolleger vendte seg mot henne, og varslingen fikk konsekvenser for jobben hennes”.
Dette synes vi riktignok er et viktig tema, og en relevant vinkling for pandemien, for selv om Nyborg etter vår mening opererer helt utenfor et faglig fundament på alt hun har sagt, og fortsatt sier om pandemien og ikke minst vaksinene.. (…).
Vi fikk dette hyggelige svaret:
Tusen takk for gode og relevante innspill. Vi har ingen planer om noen ukritisk skjønnmaling av Nyborgs innsats i pandemidebatten, og vil også stille kritiske spørsmål om effektene av tiltakene hun foreslo. Så er det sånn at det blir rom for spørsmål og korte innlegg fra publikum, så håper du, eller andre fra foreningen kommer, for å stille spørsmål og motforestillinger.
Vi hadde dessverre ikke anledning å dra helt til Trondheim denne gangen.
I del 2 skal jeg skrive litt mer om det som kom frem i samtalen mellom Klassekampen-journalist Jo Skårderud og Gunhild Nyborg, men i mellomtiden kan du gjerne høre hele seansen her:
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Hva skjedde egentlig under «pogromen» i Amsterdam?
Av Thomas Fazi - 10. november 2024
https://steigan.no/2024/11/hva-skjedde-egentlig-under-pogromen-i-amsterdam/
Fant det virkelig sted en uprovosert antisemittisk «pogrom» i Amsterdam? Bevisene forteller en annen historie.
Ifølge medieoppslag skjedde det en antisemittisk pogrom i Amsterdam tidligere denne uken, da israelske fotballfans ble jaget og slått i gatene uten annen grunn enn å være jødisk. Vestlige ledere – fra Biden til von der Leyen til Trudeau – skyndte seg alle for å uttrykke sin støtte, og antydet at Europa er på vei rett mot en gjentakelse av de nazistiske grusomhetene på 30- og 40-tallet.
Dette ville virkelig vært skremmende – hvis det bare var sant. I kjølvannet av volden rundt kampen mellom Ajax og Maccabi Tel Aviv, har flere kontoer på X kastet lys over hva som faktisk skjedde, og avslørt at den israelske fansen ikke var ofre for et uprovosert angrep, men at de voldelige sammenstøtene var en reaksjon på provoserende og aggressiv oppførsel fra Maccabi-fansen.
Hendelsen utspilte seg over flere dager, med spenninger som eskalerte før selve kampen. Rapporter fra forskjellige kilder tyder på at Maccabi Tel Aviv-fans, kjent for sin ekstreme anti-arabiske ideologi, engasjerte seg i handlinger som ikke bare var konfronterende, men også rasistisk belastede, en del av en bredere visning av fiendtlighet mot lokalsamfunnet, spesielt de fra arabiske eller palestinsk avstamning.
Et innlegg beskrev for eksempel hvordan en lokal beboer ble verbalt og fysisk overfalt av Maccabi-fans, som ble filmet og delt bredt på plattformen. En annen lokal innbygger forklarte : «I går kveld sto en gruppe israelske hooligans under vinduet mitt (-plakat). Skriking, banking på døren, fyrverkeri. For første gang i mitt liv var jeg virkelig redd i mitt eget hjem». Andre innlegg viste at Maccabi-fansen var involvert i å rive ned palestinske flagg fra bygninger i Amsterdam, en handling som ble sett på som både provoserende og respektløs av lokale innbyggere. Disse handlingene, kombinert med påstått verbale overgrep og angrep rettet mot drosjesjåfører og andre lokalbefolkningen, satte scenen for det som ville bli en ustabil situasjon. Dette ble også bekreftet av lokalt politi samt av en Sky News-rapport (som senere ble slettet fra medieorganisasjonens konto).
Maccabi-fans ropte også anti-arabiske slagord, som inkluderte trusler og åpent folkemordsspråk som «La IDF vinne for å knulle araberne» og «Det er ingen skoler i Gaza fordi det ikke er barn igjen». I løpet av kampen hånet Maccabi-fansen i løpet av ett minutts stillhet for ofrene for Spanias flom.
Mens Maccabi-fans hevdet å ha vært ofre for uprovoserte angrep, og vestlige myndigheter og de fleste medier utgjorde disse angrepene som utelukkende antisemittisk vold, tyder alt faktisk på at volden er en reaksjon på de frekke og rasistiske provokasjonene til Maccabi-tilhengerne, noe som førte til konfrontasjoner med lokale innbyggere og andre fotballfans. Dette ble også bekreftet av Amsterdams rådmann Jazie Veldhuyzen: «De begynte å angripe hus til mennesker i Amsterdam der det var palestinske flagg, så det var faktisk der volden startet», sa Veldhuyzen. «Som en reaksjon mobiliserte amsterdammere seg og motarbeidet angrepene som startet onsdag av Maccabi-hooligans».
Å framsette det som skjedde som en antisemittisk pogrom er dermed ikke bare sjokkerende misvisende – noe som ikke er overraskende når det kommer til mainstream mediepolitisk dekning av alt Israel-relatert – men også politisk svært farlig.
Ikke bare bagatelliserer det å kalle alt antisemittisme, selv hendelser som tydeligvis ikke har noe med det å gjøre, faktisk antisemittisme; men å åpenbart bevæpne anti-antisemittisme som et dekke for generell støtte til Israel – selv i møte med opprørende rasistisk oppførsel som den Maccabi-fansen viste i Amsterdam – risikerer bare å forsterke ekte antisemittiske følelser.
Denne artikkelen ble publisert på Thomas Fazis Substack.
Hvem vinner? Elon Musk, Robert F. Kennedy eller Kongressen?
Av Einar Flydal - 10. november 2024
https://steigan.no/2024/11/hvem-vinner-elon-musk-robert-f-kennedy-eller-kongressen/
Nå er det høysesong for spekulasjoner om hva som vil skje i USA når Trump skal lafte om sentraladministasjonen – og for selvransakelser blant alle som ensidig fordømte ikke bare Trump, men også hans velgere: «Tok vi ikke inn over oss at Trump-velgerne faktisk kan ha noe rett i sin harme?», er omkvedet nå.
I strategiarbeidet i Telenor på 1990-tallet brukte vi mye tid på å analysere hvordan man tenkte både ved Berkeley-universitetet der hippie-bevegelsen blomstret på 1960-tallet, og i Silicone Valley rett ved, der så mange av dagens amerikanske oligarker skaffet seg sin enorme rikdom. Jeg tror vi lærte noe som er viktig og relevant i dag, og som mangler i de analysene jeg leser nå.
For det første: Hippie-bevegelsen i USA var ikke bare en bevegelse for free love, kamp mot Vietnamkrigen og for blomster i håret og fri hasj. Den var samtidig en tekno-radikal og bortimot anarkistisk bevegelse. Kampen mot «the corporations» – gigantselskapene som tenker monomant på profitt og ikke på sosiale endringer – var svært sentral. Visjonen kommer til uttrykk i versene av tekno-hippie-poeten Richard Brautigan på bildet over. Han var en slags hoffpoet på campus i Berkeley.
Mange av dagens oligarker har sine røtter i dette miljøet. De er ikke nødvendigvis kapitalister som kun styrer etter bunnlinja, men kan i tråd med sin bakgrunn fortsatt ha et sosialt program og mene at velferd blir skapt når «the corporations» og reguleringene som beskytter dem, svekkes, og individuell frihet styrkes.
Disse tekno-radikale og anarko-liberale oligarkene ble rike på teknologi og en IKT-basert forretningsmodell der «vinneren tar alt». Det kan godt hende de jubler over prosjekter som skal svekke legemiddelindustrien («BigPharma») og IKT-bransjen (særlig telekom-selskapene). Så her kan det være duket for konflikt mellom gammel pengemakt og de nye oppkomlingene.
For det andre: Medlemmene av USAs kongress mottar enorme bidrag fra både legemiddelindustrien og fra IKT-bransjen. Det gjelder nesten uansett hvor i det politiske spekteret representantene er plassert. Det gjør det nærmest umulig å få igjennom lovforslag som vil endre vesentlig på disse bransjenes makt.
Et eksempel: Bare innen telekom har IKT-bransjen fått Kongressens medlemmer til å fremme hundrevis av lovforslag som har til hensikt å lette innføringen av 5G ved å overkjøre lokal forvaltning. I dag har lokal forvaltning ikke adgang til å påvirke plassering av master utfra annet enn rent estetiske grunner. Det svinebinder dem, og har selvsagt skapt sinte befolkningsgrupper som får helseplager av slik stråling, og som kan trekke fram dusinvis av forskningsrapporter som viser at årsaken er strålingens påvirkning på biologien.
Folk som kan mer enn meg om medisiner, kan gi tilsvarende fortellinger fra det medisinske området, med smøremidler på et nivå hinsides hva vi kan forestille oss her i landet: Bransjen har markedsført avhengighetsskapende opioider og arbeider overfor statsforvaltningen (FDA) og Kongressen for å få innført en aldeles overdreven vaksinering (med ambisjoner om 70 vaksiner per individ under oppveksten). Til og med nye diagnoser er blitt skapt for å øke markedet, og skadelige virkninger er blitt underslått med vitende og vilje. De store erstatningssakene som endte med at enkelte legemiddelfirma fikk kjempebøter for regelrett svindel, har dokumentert dette helt ned på epost-nivå, og flere saker er på gang.
Betegnelser som «captured agencies» – at forvaltningskontorene er blitt erobret av bransjene – har kommet i vanlig bruk. Tilliten til myndigheter er blitt svekket. Det er ødeleggende for et hvert samfunn, men skylda for det kan ikke legges på folket, men på politikerne som har bidratt til det, forsvart det, eller passivt latt det skje. Folk flest, med normale eller lavere inntekter i et land der helsetjenester slett ikke er gratis og helseforsikring ikke er allemannseie, har ganske enkelt hatt god grunn til å se – og velge – rødt.
Trump-administrasjonen vil derfor trenge både mot, styrke og utholdenhet for å få til det lovede oppgjøret med alt dette. Sjefen sjøl ser jo ut til å skifte mening etter innfallsmetoden, så det blir mannskapet som må sørge for kontinuiteten. Det kan godt være at det vil slites i stykker internt og i sine forsøk på å få sine saker igjennom i en motvillig Kongress – i alle fall når det gjelder helsesektoren. For representantene vil bli straffet på lommeboken om de ikke stiller opp for «the corporations».
På helseområdet er det Robert F Kennedy skal rydde opp, er det bebudet. Han har svært dårlig omdømme i store kretser. For noen er han en svindler, tåpe og idiot, mens han for andre er en helt som har stått opp mot både «Big Pharma» og IKT-selskapenes ødeleggelse av folkehelsen.
Kanskje får Kennedy et kort liv som ryddegutt og blir sparket når Trump har vært i middag med «the corporations». Jeg har ingen illusjoner. Men kanskje er Kennedy en helt også for oligarkene, som i likhet både med USAs venstreside blant demokratene og med store deler av befolkningen som stemte fram Trump, lenge har ønsket å fravriste dem makt.
Donald Trumps seier åpner dermed for muligheter som neppe ville kommet om Kamala Harris hadde vunnet, og som vi ikke så lett ser om vi ikke ser litt bakover i historien, eller om brillene vi har på nesen gir oss et syn som er for preget av norske konfliktlinjer.
Det skal bli spennende å se hvordan dette utvikler seg! Skulle det bli Trump-administrasjonen som sørger for å vinne tilbake tilliten til USAs sentrale myndigheter, ville spådommene til de aller fleste i det norske kommentariatet bli gjort til skamme. Men det tror heller ikke jeg vil skje før jeg får se det.
Einar Flydal, den 9. november 2024
Denne teksten ble først publisert på
den 9.11.2024
Myten om Kievstaten 2
Av Knut Erik Aagaard - 10. november 2024
https://steigan.no/2024/11/myten-om-kievstaten-2/
Sangen om Olav Tryggvason 4
November 2024.
Den første ruser som munken Nestor nevner, er Rurik, som i 862 etablerte seg som den første i sitt dynasti (862 til 1598) i Holmgard, ved det senere Novgorod innenfor Finskebukta, den første hovedstaden i Gardarike (Store Svitjod, eller Russland). Men sagalitteraturen kjenner visstnok navn på inntil 30 småkonger og høvdinger som borti et par hundre år dominerte elvene, området og handelen øst av Østersjøen før ham. Man antar at Rurik var viking – varjag – av svensk eller snarere dansk herkomst. Betegnelsen Rus´ stammer etter alt å dømme fra norrønt roðs (styreåre), og fra Ros-lagen nord for Stockholm (rorskarer, eller altså «mannskap», alternativt «området der rusernes lov gjaldt»). Finnene bruker «ruotsi» om svensker.
Med Ruriks flåte ankom ifølge Nestor også to andre varjagiske høvdinger i «austrveg». La oss kalle dem Askild og Dyre for ikke å fortape oss i norrøn og slavisk språkhistorie. Akkurat disse to etablerte seg i befestningen Konungagard (Kiev) på Dnjepr (fra ca. 600 formelt skattland under khazariske khaganer og senere hovedstad i det før-mongolske Rus’) – og de angrep i 862 Tsargrad – Keiserbyen – Øst-Romerrikets hovedstad Miklagard (Konstantinopel), den sterkest befestede byen i Europa, og østkirkens åndelige sentrum Bysants. Siden Sigurd Jorsalfar beviselig var i Miklagard så sent som 250 år etter dette, tillater jeg meg her å bruke byens daværende benevnelse blant varjagene.
Om dem, og sikkert om mange tilsvarende som ikke satte slike spor, forteller Nestor lite. Men Askild og Dyre angrep Miklagard fra Kiev med 200 langskip rundt 862, mens Rurik satt og hersket nord i Novgorod. Stor var den nød som romerne da stedtes i. Keiseren og hans lærde patriark Fotij ba hele natten i Maria-kirken. Vårherre eller værgudene bønnhørte dem, og reiste en storm som blåste Askild og Dyre med folk og skip inn i klippene under murene ved Bosporus’ Gyldne Horn. Det var med nød og neppe at høvdingene kom seg hjem til Kiev.
For å kunne angripe Miklagard med 200 langskip i 862 var Askild og Dyre knapt kommet på ukjente eller gjengrodde stier. Et slikt angrep ville kreve en veletablert infrastruktur som allerede forelå. Skandinavene dominerte disse handelsveiene. En arabisk utsending fra kalifatet i Bagdad, Ibn Fadlan, gir i 922 en grotesk, makaber og brutal beskrivelse av et norrønt rike mye lengre øst, ved Volga, nær dagens Kazan i Russland, som drev handel over Kaspihavet, et rike der vikingene var en overklasse og holdt norrønt språk, kultur og skikker i hevd (se Halvor Tjønn (2015): «Russland blir til», side 40-46). Dette forteller ikke Nestor noe om, men disse vikingene hadde neppe etablert seg «plutselig».
Rurik døde i Novgorod 879. Så lenge hans sønn Ingvar var mindreårig (Igor 877-945), styrte Ruriks slektning Helge (Oleg), en skikkelig kriger. I 882 samlet Helge en stor hær av varjager og andre folkeslag og fôr fra Novgorod sør til Kiev, hvor Askild og Dyre fortsatt hersket. Han skjulte skipene sine bak en åskam, lokket Askild og Dyre i et bakhold med løfter om vennskap, og tok dem av dage. Den sekundære bosetningen Kiev var dermed underlagt Novgorod, som nå behersket alle folkeslagene langs den viktigste ferdselsåren mellom Skandinavia og de sentrale møtepunktene for kjøpere og selgere i sør.
Helge gjorde Kiev til hovedstad i hele riket og kunne derved skattlegge handelen langs elvene og havene til og fra Miklagard og kalifatet i Bagdad. Med kontroll over folkeslagene langs handelsveien kunne han samle styrker og verve for angrep mot Miklagard og de bulgarske (petsjenegiske) bosetningene på Balkan, slik Askild og Dyre hadde gjort uten hell i 862.
Helge angrep i 907 med 2000 skip (sic). Over det flate landskapet satte han ifølge Nestor hjul på skipene og «seilte» inn mot Keiserbyen på sletten. De to keiserne Leo og Alexander ble så forskremte at de inngikk forlik med varjagene fra Kiev, som dermed hadde gjort Miklagard (og Øst- Romeriket) til sitt skattland. Forliket ble beseglet ved at keiserne sverget ved korset, og varjagene ved sine våpen og ved sine gamle guder. Helge dro hjem til Kiev i triumf, med skipene «lastet med gull, frukt og vin», noe som imponerte undersåttene hans, og med en avtale om handelspreferanse og fritt opphold for kjøpmenn fra Rus’.
Helge døde i 912 og tronen gikk til Ruriks sønn Ingvar, eller «Fyrst Igor», som han heter i Borodins opera ved det navnet. Ingvar fortsatte Helges krigerske politikk. Han innkrevde tributt fra folkeslagene i riket; nord for Azovhavet nedkjempet han de turkomane khazarene, det jødisktroende steppefolket som hadde beskattet Kiev-området fra 600-tallet; han rettet et mislykket angrep på Miklagard i 941 og han angrep de petsjenegiske (Balkan-bulgarske) og slaviske høvdingene ved Donau, nord for keiserbyen, som nødig ville betale tributt. Det siste sto ham dyrt i 945, for Ingvar ble, etter konklusjon av en gunstig handelsavtale med keiseren i 944, drept av opprørske slaviske derevljaner (skogfolket), og ifølge Nestor brutalt hevnet ved mordbrann av sin enke Helga, som overtok statsstyret.
Innholdet i de to handelsavtalene som ble fremforhandlet av Helge i 907 og Ingvar i 944, er bevart. Den som lurer på hvilket folk som utgjorde overklassen i Rus’ mellom 860 og 950, kan kikke på listen over stormennene som deltok i de to russiske notabelmøtene:
For Helge i 907: Karl, Farulf, Vermund, Hrollaf og Steinvith.
For Ingvar i 944: Forhandlingsleder Ivar, ellers Vefast, Isgaut, Slode, Oleiv, Kanitzar, Sigbjørn (for Svanhild), Frøystein (for Tord), Leiv (for Arfast), Grim (for Sverke), Frøystein (for Håkon), Kåre (for Støthing), Karevne (for Tord), Hegre (for Erling), Voikov, Eistr (for Åsmund) og Frøystein (for Bjørn). Og så videre hos Nestor. Navnene til de første 18 av utsendingene er her sitert etter Halvor Tjønn (2015, side 53). Alle uten to av disse navnene har norrøn rot, og bare ett har sikker slavisk rot.
Ingvars enke Helga styrte etter fyrstens død fra 945 til 960, da deres sønn Svjatoslav overtok riket som storfyrste av Kiev. Helga var en vis og sterk herskerinne som videreførte Ingvars bestrebelser. Hun hevdet fyrstemakten i Kiev og opprettet eller befestet varjagiske provinser (for eksempel Polotsk og Smolensk) langs de farbare elvene. Hun valfartet til Miklagard, lot seg undervise i teologi, og skal rundt 955-57 i handelsforhandlinger med keiseren ha latt ham døpe seg i den kristne tro. Den lærde keiser Konstantin VII Porfyrogennetos skal ha vært overveldet av hennes skjønnhet og visdom.
Tilnavnet hans betyr «født til å bære purpurkappen», altså født til å være keiser, kanskje fordi noen var i tvil om slektstreet hans. I Nestors gjengivelse sier keiseren: «Du er verdig til å herske sammen med oss her i hovedstaden vår». Helga svarte: «Jeg er ufrelst. Hvis du vil at jeg skal la meg døpe, så døp meg selv!» Så skjedde, men deretter dro hun hjem til Kiev, som kristen, etter at keiseren uten hell hadde fridd til henne. I Rus’ lot hun oppføre en rekke kirker i byene og fikk innhentet prester og munker til å undervise folket. Hun fikk dessuten etablert en landslov i riket.
Svjatoslav 960-972
Ingvars sønn, den 22-årige Svjatoslav ble i 960 den første hersker i Rus’ uten et kjent varjagisk navn, hvilket vitner om en gryende slavifisering av varjagene i Rus’ (slik etterkommerne etter Ragnvald Mørejarls sønn Gangerolv i Normandie, for eksempel Vilhelm Erobreren, for lengst var fransktalende da han okkuperte England i 1066).
Svjatoslav var en av de store krigerne i fyrsterekken, og i motsetning til sin skandinaviske mor Helga kjempet han resolutt, og sterkt mot hennes ønske, for å bevare flerguderiet. I 965 nedkjempet han det jødisktroende khazar-khaganatet og ødela dets hovedstad Atil i Volgas delta ved Astrakhan i dagens Russland, nord i Kaspihavet. Så bekrefter iallfall nyere arkeologisk forskning. Han nedkjempet også khazarenes allierte, de turkomane petsjenegene (Volga-bulgarerne), nord for Kaukasus. Slik hadde han sikret Rus’ mot de viktigste motstanderne i øst. Etter avtale med keiseren underla han seg i 967 også de opprørske Balkan-bulgarerne, det språkblandede folket langs Donau nord for Miklagard, dels slavisk, dels tyrkisk, dels avarisk eller «hunisk».
Etter et mislykket bulgarsk motangrep på Kiev vendte Svjatoslav seirende tilbake til Balkan og ville anlegge sin hovedstad i Perejaslavets ved Donau, i dagens Bulgaria, hvor han ville bygge og bo, med en plan om å underlegge seg hele Balkan, inkludert Konstantinopel.
Men nå var storfyrsten av Rus’ blitt i mektigste laget for keiseren, som forlangte at han trakk seg tilbake fra Donau og angrep hans store besittelser på Balkan. Storfyrsten led forsmedelige nederlag, ble påført en ydmykende kapitulasjon i 971, og omkom ved et petsjenegisk angrep i strykene ved Kiev under retretten i 972. Under Svjatoslav var Rus’ blitt en europeisk stormakt og han hersket over alle folkene og høvdingene i det store riket. Om hans sønn Vladimir den Store, den Hellige (sagaens kong Valdemar i Gardarike, som kristnet Russland på Krim i 988) handler neste bolken av vår utgave av «Soga om Olav Tryggvason».
Fortsettelse neste nummer!
I denne serien om Russlands tidlige historie og dens moderne følger har jeg repetert litt og delvis nylest fra:
Buzina, Oles’: «Докиевская Русь» (Арий, Kiev 2014)
Cameron, Averil: «The Byzantines» (Blackwell 2006)
Christensen, Svend Aa. og Knud Rasmussen: «Russlands historie 1: Rigets oprindelse indtil 1689» (Politikens forlag, København 1992, 2. utg.)
Dzhakson, Tatjana N.: «Исландские королевские саги о восточной Европе. Тексты, перевод и комментарий». Российская Академия Наук, 2. korrigerte, utvidede og annoterte utg. Moskva 2012.
Gibbon, Edward: «The Decline and Fall of the Roman Empire» Origin of the Russian Monarchy (London 1776-
1778, her etter Everyman’s Library 1994, bind 5, side 585-601)
Kushnir, Ilja I.: «Архитектура Новгорода» (Соиздатель, Leningrad 1991)
Longworth, Philip: «Russia’s Empires» (John Murray, London 2006)
Miljukov, Pavel N.: «Очерки по истории русской культуры» (St. Petersburg 1896 etter siste og utvidede utgave Paris 1937, Haag 1964, nyutgitt av Progress, Moskva 1993)
Nansen, F.: “Nord i tåkeheimen» (Dybwad, Kristiania 1911)
Nestor: «Повесть временных лет» (Kiev ca. 1113/Асбука 1997 og annotert utg. 2024, St. Petersburg)
Nistad, Bjørn D.: «Ukrainas historie» (Vidarforlaget, Oslo 2017)
Norwich, John Julius: «Bysants’ historie» (Pax, Oslo 1997)
Odden, Per Einar: «Den hellige Olga av Kiev (879-969)» (www.katolsk.no/biografier/historisk/olga)
Odden, Per Einar: «Den hellige Vladimir av Kyjiv (956-1015)» (2008
(www.katolsk.no/biografier/historisk/vladimi1))
Odden Per Einar: «Den hellige Nestor» (2010 (www.katolsk.no/biografier/historisk/neskroen))
Platonov, Sergei, F: «Лекции по русской истории» (Petrograd 1917/Victory, St. Petersburg 2011)
Tjønn, Halvor: «Vikingenes Russland» (Saga Bok, Stavanger 2006)
Tjønn, Halvor: «Russland blir til» (Dreyer, Oslo 2015)
Sars, Johan Ernst: «Udsikt over den norske Historie» 1874 (etter samlede verker, bd.1, Gyldendal 1911)
Snorreson Munk, Odd: «Olav Tryggvasons saga», kompilert ca. 1190, på norsk ved Magnus Rindal
(Samlaget 1977)
Sturlason, Snorre: «Noregs kongesoger»: Eirikssønene, Håkon Jarl, Olav Tryggvason, Olav den Heilage. (Samlaget 1979)
Denne artikkelen er nummer tre i en serie på ni.
Den neste artikkelen kommer i morgen.
Denne serien blir merket med @OlavTryggvason.
Vil Trump trekke amerikanske styrker ut av Syria
Av Romy Rohmann - 10. november 2024
https://steigan.no/2024/11/vil-trump-trekke-amerikanske-styrker-ut-av-syria/
Donald Trump ønsker å fjerne amerikanske tropper fra Nord-Syria i stedet for å etterlate dem som «kanonføde» hvis det brøt ut kamper mellom Tyrkia og kurdiske krigere, sa Robert F Kennedy jr. onsdag. Dette intervjuet ble kommentert av Middel East Eye den 7.november.
Da han snakket med Tucker Carlson under en direktesending i etterkant av det amerikanske presidentvalget, sa Robert F Kennedy Jr, som forventes å spille en stor rolle i Trumps regjering, at den nylig valgte presidenten hadde uttrykt sine intensjoner for Nord-Syria under en flyreise.
Trump vil ha amerikanske tropper ut av Nord-Syria, sa Robert F Kennedy Jr i samtalen med Tucker Carlson.
Vi snakket om Midtøsten, fortsatte Kennedy, og så tok Trump fram et stykke papir og tegnet på det et kart over Midtøsten med alle nasjonene på det, noe de fleste amerikanere ikke kan gjøre.
Han pekte så spesielt på grensen mellom Syria og Tyrkia, og han sa: ‘Vi har 500 mann på grensen til Syria og Tyrkia. Kennedy sa at Trump fortalte ham at det var 750 000 soldater i Tyrkia og 250 000 i Syria.
Han sa at Trump informerte ham om at «Hvis de går mot hverandre, er vi i midten.»
Trump hadde blitt fortalt av «generalene» at de amerikanske troppene ville være «kanonføde» dersom Tyrkia og de kurdiske styrkene gikk mot hverandre.
«Og han sa: «Få dem ut!»» sa Kennedy.
Intervjuet kan du se her:
Se også: