Nyhetsbrev steigan.no 10.11.2022
En tsunami av kriser er i ferd med å skylle over Europa
Meningsløse argumenter i Debatten på NRK
Fosen Vind krenker enstemmig dom i Høyesterett
Lekkede dokumenter: Britiske spioner bygger hemmelig terrorhær i Ukraina
Ukraina bruker krigsfullmakter til å beslaglegge «strategiske» selskaper
USAs vending til Asia og Europa i stillingskrig
Streik og opptøyer i Hellas på grunn av «kvelende» inflasjon
Et «farlig, blodig og skittent spill»
En tsunami av kriser er i ferd med å skylle over Europa
Av Pål Steigan - 10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/en-tsunami-av-kriser-er-i-ferd-med-a-skylle-over-europa/
Ei «ufattelig» økonomisk krise venter Europa fordi man nekter å kjøpe russisk gass, skriver den japanske finansanalytikeren Kazuhiko Fujii.
Av Philippe Rosenthal, Observateur Continental.
Farlig økonomisk sjokk
Han påpeker at EU må bruke halvannen billion dollar for å hjelpe strømselskapene, men det vil fortsatt ikke være mulig å redde EU-området fra et farlig økonomisk sjokk. Årsaken er den såkalte «negative spredninga» som produksjonsbedrifter i Europa står overfor når lånekostnadene overstiger inntektene fra driften. Selskapet Uniper er et eksempel. Den tyske regjeringa kunngjorde 21. september 2022 at de hadde akseptert nasjonaliseringa av den tyske gassgiganten Uniper, som slet økonomisk etter reduksjonen av russiske gassforsyninger.
Les: Uniper setter ny tysk rekord i underskudd
EUs økonomiske konkurranseevne tapt for alltid
Den japanske økonomen sender en alvorlig advarsel om EUs økonomi. Han indikerer at hvis den europeiske energiindustrien ikke genererer og ikke kan generere overskudd, betyr det en uunngåelig kollaps for hele den europeiske økonomien. Europa vil for alltid ha mistet sin økonomiske konkurranseevne, og det vil aldri igjen ha billige energiressurser, hjørnesteinen i den moderne økonomien, legger magasinet Foreign Policy til i sin kommentar til den japanske analytikeren. «Europeiske strøm- og gasspriser er nå nesten ti ganger høyere enn gjennomsnittet de siste ti årene.»
Fram til 2021 dekket Europa, inkludert Storbritannia, 40 % av sitt naturgassbehov gjennom import fra Russland, og kjøpte også en betydelig mengde olje og kull fra landet. I normale tider er kostnadene for energiressurser i Europa rundt 2 % av BNP. Men på grunn av en kraftig økning i prisene økte de betydelig og nådde 12 %», skriver engelskspråklige medier.
Det er bare et spørsmål om tid når denne krisa innhenter Europa. Bare treghetskomponenten i den tunge økonomiske strukturen i EU lar den ikke kollapse over natta. En indikator på det kommende krakket var fallet i forbrukertilliten, som svar på energisjokket. Consumer Confidence Index (CCI) er en indikator designet for å måle forbrukernes tillit som graden av optimisme om tilstanden i økonomien, befolkninga uttrykker denne tilliten gjennom forbruk og sparing.
I dag er forbrukertilliten i Europa fullstendig ødelagt. ICC-indeksen for EU-sonen kollapset til sitt laveste nivå i historien da den nådde -30, som er mye verre enn krisa i 2009 (minus 21), krisa knyttet til pandemien (minus 24,7) og krisa i tidlig på 1990-tallet (minus 18,9). Denne indeksen var nede for så å stige igjen på slutten av lockdown knyttet til Covid-19. Denne gangen mer enn seks måneder etter iverksettinga av EUs sanksjoner mot Russland, er det ingen utsikter til bedring. Årsakene er kjent. Energikrisen påvirker prisene på mat, tjenester og drivstoff for befolkninga. Dette forsterkes ytterligere av euroens fall.
Den nådeløse økninga i matvareprisene er enestående
Dette hadde ikke skjedd i Tyskland siden nittentjuetallet. I august ble den høyeste samlede prisveksten i historien til eurosonen registrert med 9,1 % på årsbasis. Hovedårsaken til den akselererende inflasjonen er avvisninga av russisk gass som EU er pålagt av USA. Inflasjonen toppet seg nok en gang og var 10,7 % i oktober i eurosonen.
Høye energipriser påvirker alle sektorer i EUs økonomi. Halvparten av Europas aluminium- og sinksmeltekapasitet er allerede stengt. Omtrent 70 % av gjødselproduksjonen i Europa er stanset på grunn av høye gasspriser som er et råstoff for produksjon av nitrogengjødsel. Dette førte igjen til en økning i prisen på mat og daglige utgifter. Ytterligere press på matvareprisene kommer fra dårlige avlinger på grunn av den verste tørken på flere tiår. I tillegg vil den lave vannstanden i Rhinen skape logistiske vanskeligheter i Tyskland, og i Frankrike påvirker mangelen på kjølevann driften av atomkraftverk.
Ifølge IEA kunne europeiske land i 2022 bare erstatte omtrent halvparten av Russlands gassimport fra alternative kilder (amerikansk LNG, alternative rørledninger, kull, biodrivstoff, atomkraft og fornybare kilder). I oktober 2022 var det gjennomsnittlige fyllingsnivået for gasslagre i medlemsstatene over 92 %, men disse reservene vil ikke vare lenge.
Ifølge estimatet fra Bundesnetzagentur, den tyske energiregulatoren, vil gasslagrene i landet være 95 % fulle innen november, men ifølge sjefen for byrået, Klaus Müller, vil dette bare være nok for to og en halv måned for fyringssesongen.
EUs regjeringer reduserer proaktivt energiforbruket. For eksempel, i Spania, etter 22:00, er det obligatorisk å slå av belysningen i vinduene; i Tyskland har de begynt å stenge av varmtvann i offentlige etablissementer og planlegger å sette en temperaturgrense i rom på 19°C. Ifølge sjefen for Europas største olje- og gasselskap, Royal Dutch Shell, Ben van Beurden, kan rasjoneringa og energisparinga vare i flere år.
EU-sonen står overfor ei utarming av befolkninga og dette påvirker nedgangen i næringsaktiviteten.
Eurosonen står overfor en levekostnadskrise, advarer Isabelle Schnabel, medlem av ECBs hovedstyre. Påvirkninga på husholdningenes kjøpekraft er enorm. Reallønna sank med mer enn 5 % over ett år. Ettersom forbrukertilliten svinger på svært lave nivåer, er det usannsynlig at husholdningene sparer. Og ettersom bedrifter også lider av energisjokket og de økonomiske forholdene strammer seg til, er det en nedgang i næringsinvesteringene. Energimarkedet vil fortsatt være svært stramt og derfor med høye priser. Den franske regjeringa anslår en BNP-vekst på 1 % i 2023.
Den negative trenden som EUs energiselskaper har falt inn i, gjør selv en hypotetisk (ennå ikke tildelt) støtte på 1 billion dollar fra EU-ledere meningsløs. Dette er hva befolkningen har forstått, og uttrykker sin pessimisme i meningsmålingene. Europeiske industrifolk har også forstått dette og flytter raskt virksomheten sin til USA.
Dermed stuper Europa inn i ei ufattelig krise på alle nivåer. Befolkningen er fattig og lider av vinterkuldena. Bedrifter stenger eller forlater verdensdelen og slår seg ned i USA. Regjeringene skynder seg å redusere strømforbruket, og Berlin tar ledelsen over andre EU-land.
Les også: Europe May See Forced De-Industrialization As Result Of Energy Crisis
Kommentar:
La oss ikke glemme at den sanksjonspolitikken som er i ferd med å rasere europeisk økonomi, industri og næringsliv og styrte Europas befolkning ned i fattigdom, har full støtte fra sosialistiske partier som SV og Rødt.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Meningsløse argumenter i Debatten på NRK
Av Odd Handegård - 10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/meningslose-argumenter-i-debatten-pa-nrk/
Kommentarene til «Debatten» på NRK 8. november har vært knusende mot argumentene til statssekretær Andreas Bjelland Eriksen, stortingsrepresentant Nikolai Astrup og dir. Toini Løvseth i Energi Norge. Her skal jeg kort kommentere enkelte av argumentene. Ingen sa egentlig noe nytt – alt var en repetisjon av gamle lekser – det er ufattelig at de stadig tar sjansen på å tabbe seg ut:
Av Odd Handegård.
Bjelland Eriksen: Eriksen begynte med at det er «feil å tro at Norge kan selge kraft til utlandet bare når det passer Norge» – uten at utlandet har «noe de skulle sagt». Summert: Hvis Norge regulerer eksporten etter norske behov, risikerer vi at ingen vil selge oss kraft til Norge når vi trenger strøm.
Svar: Problemstillingen er naturligvis meningsløs: Norges eksport av 20-30 TWh fornybar kraft årlig betyr omtrent ingenting i EU. Det som betyr noe, er 1100 TWh gass, og nesten like mye olje. Vi kan regne med at EU skjønner dette, og at hele EU jubler for den økte norske gasseksporten. Den viktigste grunnen til at EU er interessert også i norsk vannkraft, er den liberalistiske ideologien om fri flyt av varer og tjenester. Den norske ja-til-EU-bevegelsen er dessuten interessert i å forkludre ønsket om norsk medlemskap i EU. – Ellers er det norske behovet for import av EU-energi mikroskopisk. Målet for den norske energipolitikken er jo å redusere klimagassutslippene, og det oppnår man ikke når man importerer kraft som i hovedsak er lagd og kull og gass.
Astrup: Den aktuelle strømkrisen skyldes konflikten i Ukraina.
Svar: Bare tull: Den norske strømprisen steg umiddelbart da de to siste kablene til Europa kom i drift – trekvart år før krigsutbruddet i Ukraina.
Astrup: Det er ikke markedet som styrer den norske kraftprisen – kraftkablene til EU er ikke bygd for å forsyne EU med strøm. Kablene er bygd for å «sikre forsyningssikkerheten i Norge» der det er store «variasjoner mellom tørre og våte år». «Vi må kunne ta imot kraft» i tørrår, og særlig fordi det norske forbruket kommer til å stige kolossalt de nærmeste årene.
Svar: Heller ikke dette stemmer. De kablene vi hadde før kablene til Tyskland og England («Putin» 1 og «Putin 2») ble bygd, hadde mer enn stor nok kapasitet til å frakte all tenkelig eksport og import (40-50 TWh). Variasjoner i nedbør har vi hatt i alle år, og blir effektivt administrert av kraftmagasinene våre. «Tørrår» kan bare oppstå når kraftbransjen ikke gjør jobben sin, dvs. eksporterer mer kraft enn vi burde. Påstanden om et framtidig kraftunderskudd er basert på bransjens eventyrfortelling om at det er et enormt, potensielt kraftbehov i norsk industri – en påstand som ikke er dokumentert, selv om også Statnett bidrar med udokumenterte eventyr.
Løvseth: Hvis vi skal løse de norske energiproblemene, må vi «få fart på utbyggingen av ny, fornybar energi».
Svar: Med det nåværende markedssystemet, er det sannsynlig at ny norsk energi (evt. eksisterende vannkraft) vil bli eksportert, dvs. solgt på markeder der prisen er maksimal, pga myndighetenes motvilje mot å regulere eksporten. – For øvrig trenger ikke Norge mer vindkraft. Vi har flere alternativer.
Løvseth: Et «reint norsk kraftsystem» (?) vil «kreve en massiv utbygging» av mye mer kraft enn vi trenger de fleste år. Dette blir dyrt og vil være i konflikt med EU-avtalen. Hun spør også hvordan vi i all verden skal klare å styre den omleggingen den Alternative Energikommisjonen har foreslått.
Svar: Jeg trodde det var en «massiv utbygging av ny, fornybar kraft» Løseth ville ha. Så her må det være litt forvirring. Styringen av en eventuell reorganisering av kraftbransjen, kan skje ved at eksisterende direktører må byttes ut – hvis de ikke klarer å gjøre jobben sin.
Fosen Vind krenker enstemmig dom i Høyesterett
Av Romy Rohmann - 10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/fosen-vind-krenker-enstemmig-dom-i-hoyesterett/
Enhver annen aktør som hadde oppført seg slik hadde fått dagbøter og blitt pålagt både å rive og reparere.
Av Romy Rohmann
Nå er det gått over et år siden Fosen-dommen og fortsatt har ingenting skjedd. I dom av 11. oktober 2021 kom Høyesterett i storkammer til at Norge hadde krenket landets folkerettslige forpliktelser overfor samene. Krenkelsen besto i at NVE og Olje- og energi-departementet hadde gitt konsesjon til bygging av vindkraftverkene Roan og Storheia på beitene til to reindriftssiidaer på Fosen i Trøndelag. Byggingen av de to kraftverkene, som til sammen er Norges største, ble funnet å være i strid med siidaenes rettigheter etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 27.
Denne avgjørelsen, kjent som Fosen-dommen (HR-2021-1975-S), ble avsagt under det som skulle være en overprøving av et ekspropriasjonsskjønn, men som ble til noe mer prinsipielt, idet de to reindriftssiidaene bestred lovligheten av ekspropriasjonsinngrepet.
Les: Motvind Norge om Høyesterettsavgjørelse: – Må få konsekvenser
Partene i saken var det Statkrafteide Fosen Vind DA mot de to samiske reindriftssiidaene Sør-Fosen sitje og Nord-Fosen siida. Med på laget hadde vindkraftselskapet Olje- og energidepartementet, representert ved regjeringsadvokaten som partshjelper.
Organisasjonen Motvind skriver på sine hjemmesider om en tilsvarende dom:
Den 22. september 2022 bekjentgjorde FNs menneskerettskomité at Australia har krenket FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 m. fl.
Australia er også forpliktet til å foreta effektiv reparasjon i henhold til SP artikkel 2 (3), uttaler komiteen. Dette betyr at landet må yte full erstatning for krenkelsene. Følgelig må den gi tilstrekkelig kompensasjon til klagerne for den skade de har lidd; delta i meningsfulle konsultasjoner med dem, fortsette å iverksette tiltak som er nødvendige for å sikre fortsatt trygg eksistens på øyene og reparere mangler så snart som praktisk mulig. Landet er også forpliktet til å forhindre lignende brudd i fremtiden.
Menneskerettskomiteen er altså svært konkret i å pålegge Australia reparasjonsplikt og har beordret landet, innen 180 dager, å redegjøre for de tiltak landet vil gjøre for å iverksette komiteenes pålegg. Australia må også offentliggjøre tiltakene på landets offisielle språk.
De mener også at dette må få relevans for Norge og skriver videre;
Analogisk, og ut fra at også Norge har sluttet seg til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, kan avgjørelsen fra FN leses som at også Norge har hatt en gitt frist for å reparere sine krenkelser.
https://motvind.org/plikten-til-a-reparere-menneskerettsbrudd-i-australia-og-pa-fosen/
Lars Haltbrekken (SV) har tatt opp spørsmålet vedrørende Fosen-dommen i flere runder på Stortinget men får ingen ordentlige svar. Det foregår drøftinger og samtaler med «berørte parter» men vi kan ikke se at det har kommet noen løsning.
Her er kopi av spørsmålene fra Lars Haltbrekken SV og svarene til Statsråd Jan Christian Vestre i Stortinget 12.oktober:
Lars Haltbrekken (SV) [12:47:13]: «Det er nå ett år siden Høyesterett avsa en enstemmig dom som slo fast at vedtaket om å gi konsesjon til utbyggingen av Storheia og Roan vindkraftverk var et brudd på samenes menneskerettigheter. Fosen vind har store inntekter basert på en ugyldig konsesjon.
Vil statsråden fryse inntektene fra driften mens saksbehandlingen pågår?»
Statsråd Jan Christian Vestre [12:47:47]: Takk for spørsmålet. Høyesterett har, som vi vet, lagt til grunn at vindkraftverkene på Fosen på sikt vil true reindriften og samenes rett til kulturutøvelse. For å unngå at det skjer, vil, skal og må staten finne ut av hva som må gjøres. Det har vi også tidligere kommunisert. Selv om Høyesterett har vurdert at tillatelsene som er gitt, er ugyldige, har Høyesterett ikke tatt stilling til hva som nå skal skje med de to vindkraftverkene.
Vindkraftverkene på Fosen er, som vi kjenner til, fortsatt i drift. Regjeringen kan ikke se at vi har noen mulighet til å fryse inntektene fra denne driften, slik representanten etterspør. Å fryse inntekter fra vindkraftproduksjon i de aktuelle anleggene har uansett ikke noen saklig sammenheng med statens oppfølging av de folkerettslige forpliktelsene.
Staten er forpliktet til å ivareta og sikre menneskerettighetene og folkeretten. Etter at Høyesterett la til grunn ugyldighet som premiss i ekspropriasjonssaken mellom konsesjonæren og reindriften, har departementet igangsatt en prosess for å finne løsninger som vil stå seg for ettertiden, og som skal sikre reindriftens rettigheter.
Lars Haltbrekken (SV) [12:49:12]: Jeg merker meg at statsråden sier at det er snakk om et menneskerettighetsbrudd «på sikt». Dette er Norges institusjon for menneskerettigheter sterkt uenig i, og de fastslår at det er et pågående menneskerettighetsbrudd. Vi har også hørt fra flere statsråder her i dag at man henviser ansvaret for oppfølging av høyesterettsdommen til Olje- og energidepartementet. Da er mitt enkle spørsmål: Hvor lenge mener staten at det pågående menneskerettighetsbruddet skal få pågå før man faktisk sørger for å stoppe det?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:49:59]: La det ikke være noen tvil om at regjeringen tar høyesterettsdommen på høyeste alvor og forholder seg til den. Vi skal selvsagt ivareta våre folkerettslige forpliktelser. Olje- og energidepartementet jobber som ansvarlig departement videre med oppfølgingen. Så nevnte jeg at domstolen legger til grunn at vindkraftverkene på Fosen først på sikt vil true selve reindriften og samenes rett til kulturutøvelse. Derfor mener også staten at den har noe tid på å gjennomføre de forvaltningsmessige oppfølgingene av dommen. Reindriften har meg bekjent ikke meldt om behov for midlertidige tiltak eller kompensasjon ennå, og det videre arbeidet tar derfor sikte på å gjøre dette på en grundig måte, sikre et grundig kunnskapsgrunnlag som kan legge til rette for at vi forhåpentligvis kommer til enighet om varige løsninger som kommer til å stå seg over tid.
Lars Haltbrekken (SV) [12:50:59]: Statsråden bør være vel kjent med at samene på Fosen har mistet et av sine viktigste vinterbeiteområder. Statsråden bør også være godt informert om at reindriften på Fosen ikke har akseptert forslaget om nye utredninger som har kommet fra regjeringen. Vi står her overfor en sak som har bak seg noen av de mest omfattende og grundige reindriftsfaglige vurderingene som er gjort, og hvor konklusjonen fra Høyesterett var at det ikke finnes avbøtende tiltak som kan oppheve dette menneskerettighetsbruddet. Jeg gjentar mitt spørsmål: Hvor lenge mener staten at dette menneskerettighetsbruddet skal få lov til å pågå?
Statsråd Jan Christian Vestre [12:51:55]: Da skal jeg få gjenta at dette er en dom vi tar på stort alvor, og som det arbeides med. I desember tok Olje- og energidepartementet i første omgang kontakt med reindriften og konsesjonærene på Fosen og redegjorde for at det i videre prosess ville bli vurdert hvilke endringer i konsesjonene som er nødvendig for å sikre reindriftens folkerettslige vern. Det er blitt gjennomført møter med henholdsvis Nordgruppen og Sørgruppen på Fosen i juni. Der har også Sametinget deltatt. I nytt brev i juni redegjorde også Olje- og energidepartementet for det rettslige grunnlaget for prosessen. Der framgår det klart at målet med prosessen er at driften av vindkraftverkene skal kunne videreføres samtidig som reindriften sikres. Det er det regjeringen jobber med. Jeg kan ikke spekulere i når det vil være klart, men la det ikke være tvil om at målet er at vi skal finne fram til en varig løsning som vil stå seg, og som er i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser.
De tar dette på stort alvor, men kan på ingen måte si når dette arbeidet med å finne en varig løsning blir ferdig. En rivning og reparasjonsplikt må være den eneste fornuftige og varige løsninga her og det så raskt som overhodet mulig.
Fosenutbygginga og dommen har også blitt tatt opp i Sveits, da en av de største utenlandske investorene i vindkraftutbyggingen på Fosen i Trøndelag er statseide sveitsiske BKW. Politikere i Bern har stilt spørsmålstegn ved kriteriene BKW har hatt for å investere i vindkraftanlegg i Norge, og vurderingene i forhold til menneskerettighetsbrudd.
https://www.nrk.no/trondelag/utbyggingen-pa-fosen-er-blitt-politisk-tema-i-sveits-1.15779071
Les mer om Fosen Vind på steigan.no
Lekkede dokumenter: Britiske spioner bygger hemmelig terrorhær i Ukraina
Av skribent - 10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/lekkede-dokumenter-britiske-spioner-bygger-hemmelig-terrorhaer-i-ukraina/
Av Kit Klarenberg, The Grayzone, 3. november 2022
Dokumenter innhentet av The Grayzone avslører planer om en gruppe fra britisk militæretterretning til å organisere og trene en skjult ukrainsk ‘partisan-hær’ med direkte instruksjoner om å angripe russiske mål på Krim.
Den 28. oktober skadet et ukrainsk droneangrep den russiske Svartehavsflåtens flaggskip i havnen Sevastopol på Krim. Moskva beskyldte umiddelbart Storbritannia for å ha hjulpet og orkestrert angrepet, i tillegg til å sprenge Nord Stream-rørledningene – de verste industrielle sabotasjehandlingene i nyere tid.
Det britiske forsvarsdepartementet utstedte en voldsom benektelse på anklagene, og stemplet de som «falske påstander av episke proporsjoner». Hvem enn som sto bak disse spesifikke angrepene, er mistanker om en britisk delaktighet i ødeleggelsen ikke ubegrunnet. Grayzone har innhentet lekkede dokumenter som beskriver operatører fra britisk militæretterretning som insisterer på en avtale med sikkerhetstjenesten til Ukrainas Odessa-avdeling om å opprette og trene en hemmelig ukrainsk partisan-terrorhær.
Planene deres ba den hemmelige hæren gjennomføre sabotasje- og rekognoseringsoperasjoner rettet mot Krim på vegne av den ukrainske sikkerhetstjenesten (SSU) – akkurat den typen angrep som man har sett de siste ukene.
Som The Grazyone tidligere rapporterte, var den samme gruppen av militære etterretningsoperatører ansvarlige for å utarbeide planer for å sprenge Krims Kerch-bro. Dette målet ble oppfylt 8. oktober i form av et selvmordsbombeangrep, som midlertidig deaktiverte det eneste forbindelsespunktet mellom Russland og Krim, og utløste en stor eskalering i Moskvas angrep på ukrainsk infrastruktur.
Disse planene ble produsert av en militærveteran ved navn Hugh Ward på forespørsel fra Chris Donnelly, en britisk operatør fra militæretterretningen mest kjent for å klekke ut det skjulte, utenriksdepartementet-finansierte informasjonskrigføringsprogrammet Integrity Initiative.
Les på steigan.no om Integrity Initiative
Planene ble sirkulert gjennom Donnellys private transnasjonale nettverk av militære tjenestemenn, lovgivere og etterretningstjenestemenn. Slike forbindelser på høyt nivå understreker at han langt fra er en passiv observatør i denne konflikten. Han har brukt sin stilling og sine kontakter til å sikre de nødvendige ressursene for å trene opp den hemmelige sabotørbataljonen for å angripe russiske mål på Krim. Denne raseringsstrategien vil garantert eskalere krigen, og undergrave ethvert momentum mot forhandlinger.
Det planlagte angrepet på Krim, merket som «støtte til maritime raidoperasjoner», hadde som mål å «degradere» Russlands evne til å blokkere Kiev, «uthule» Moskvas «krigsevne» og isolere russiske land- og maritime styrker på Krim ved å «nekte gjenforsyning til sjøs og over land via Kertsj».
Dokumentene innhentet av The Grayzone viser at disse planene er utført i nært samarbeid med Odessa-SSU, mens en politisk innflytelsesrik ukrainsk oligark ble benyttet for å finansiere ugjerningen.
Siden et vestlig støttet kupp styrtet Ukrainas valgte regjering i 2014, har Donnelly jobbet utrettelig for å oppildne stedfortrederkrig mot Russland i Ukraina. Private notater skrevet av Donnelly og innhentet av The Grayzone i oktober avslører at hans begjær etter eskalering bare har blitt intensivert siden det russiske militæret invaderte Ukraina i februar.
I et brev 21. september til sin indre krets, uttykte Donnelly bekymring for at Biden-administrasjonen ikke hadde fullstendig forpliktet seg til full krig med Russland. Med henvisning til offentlige uttalelser fra tjenestemenn i Washington i håp om et forhandlet oppgjør mellom Ukraina og Russland, erklærte Donnelly (se nedenfor): «Denne amerikanske posisjonen må utfordres, sterkt og umiddelbart».
I en separat kommunikasjon, skjelte Donnelly Biden ut som «så uklok at det ikke var til å tro» for å advare om at Ukraina-konflikten kan føre til «dommedag».
Mens The Grayzone ikke kan bekrefte at de ukrainske angrepene på Krim er verket til Donnellys gruppe, gjenspeiler nylige hendelser strategiene og taktikkene som er skissert i dokumentene vi har fått tak i. Dessuten har angrepene bidratt til å oppnå de målene for eskalering som både Donnelly og den britiske regjeringen ønsker, og som gjorde at forhandlingene mellom Kiev og Moskva ble avbrutt i april.
Ukrainske «partisaner» opplært til å «skyte, bevege, kommunisere, overleve»
I følge dokumentene som er gjennomgått av The Grayzone, har et privat britisk militærselskap ved navn Prevail Partners fått kontrakt til å rekruttere og trene de hemmelige ukrainske partisankrigerne. Prevail ble grunnlagt av spesialstyrkeveteraner, inkludert tidligere Royal Marine Brigadier og Special Boat Service-sjef Justin Hedges.
Selskapet har hovedkontor ikke langt fra RM Hamworthy, et britisk elitetreningssenter, fylt med eiendommer som ligner bygater og en «improvisert område for bruk av eksplosiver» til å teste ut kampscenarier.
Programmets opprinnelse var et produkt av skjult lobbyvirksomhet utført i løpet av flere måneder av Donnelly, en MI6-veteran ved navn Guy Spindler, og Audrius Butkevičius, en tidligere litauisk forsvarsminister med langvarige bånd til det ukrainske sikkerhets-, militær- og etterretningsapparatet.
Flere hindringer dukket opp da Prevail-teamet startet sin innsats for å danne den hemmelige hæren. For det første uttrykte ukrainske tjenestemenn motvilje mot å skaffe til veie de betydelige summene som krevdes av Donnellys gruppe, spesielt mens vestlige stater pumpet milliarder inn i krigsinnsatsen. Britiske tjenestemenn var også vare på å sette bort opplæringstjenester til private entreprenører, kanskje av frykt for at de ville bli tatt på fersk gjerning eller til og med tiltalt for å ha engasjert seg i en slik provoserende aktivitet.
Innenfor Donnellys klikk ble det også reist bekymringer om Prevails første forslag. Alex Finnen, et medlem av den britiske hærens spioncelle Specialist Military Intelligence og utenrikskontorets mørke Russland-enhet, kommenterte i en e-post fra slutten av mars at Prevails tilbud var «veldig dyrt for hva det er,» med en anslått kostnad på $600 000 per partisan kriger per år – en indikasjon på at selskapet var «i selgers marked».
«Jeg mistenker at de har tatt det første tallet de tenkte på og deretter doblet det. Det må være mer diskusjon om hvordan og hva disse menneskene skal gjøre, advarte Finnen. «Partisaner bor i og blant folket. Det tyder på at du trenger folk fra hele Ukraina, i små grupper for å delta slik Prevail foreslår ‘provins for provins’. Hvordan skal de oppnå dette?»
Etter litt manøvrering ble det utarbeidet en foreløpig avtale 18. april mellom Prevail og dets implementeringspartner, et selverklært «London-basert krisehåndteringsselskap» ved navn Thomas i Winslow. I henhold til kontrakten skulle Prevail gjennomføre en gratis «kapasitetsvurdering» av Odessa-SSUs operasjoner, «deretter av andre store regionale SSUer og til slutt av sikkerhetstjenestene i hele Ukraina».
Selv om den første runden ikke ville bli fakturert, ville vurderingen til slutt bli utnyttet til å rettferdiggjøre en stor investering i partisanprogrammet.
Dette målet ble tydelig fremhevet i en Prevail-vurdering av en bataljon av den ukrainske hærens 24. brigade «som ble mobilisert for utplassering til frontlinjen». Notatet ble skrevet av Justin Hedges etter han besøkte en militær treningsbase i den vestlige byen Yavoriv, nær den polske grensen, i slutten av mai. Hedges ble ledsaget til basen av den britiske militæretterretningsveteranen Darren Liddle og to fra ukrainske spesialstyrker.
Invitasjonen til å delta «kom ikke fra» den ukrainske generalstaben, men «på regionalt nivå» – en referanse til Odessa-SSU. I løpet av 36 timer på Yavoriv-basen observerte Hedges og kompani en del av det han beskrev som en «utilstrekkelig» 12-dagers treningsøkt gitt til vernepliktige i alderen 20 – 58 år, hvor ingen av dem hadde tidligere militær erfaring, og som til slutt ville bli sendt til Popasna, «hvor russerne for tiden bryter gjennom [ukrainske] linjer».
Hedges bemerket et «veldig lavt antall instruktører; ingen fast pensum og doktrine; ingen enhetserfaring; ingen planleggingstrening» på kurset, med «uforsvarlig taktikk som blir undervist av uerfarne utenlandske trenere», noe som gjør at bataljonen «ikke er forberedt på det de møter».
Han vurderte at mange av de tilstedeværende «vet at når de blir sendt til frontlinjen… vil det være blodbad», spesielt gitt at den forrige bataljonen som fikk den samme 12-dagers treningen «led 60 drepte i løpet av de første 3 dagene».
«[Dette fører] uten tvil til uholdbare ulykkestall. Etter mitt syn er det uholdbart fra et menneskelig ressurs- og derfor politisk perspektiv på lang sikt», klaget Hedges. «Dette problemet kan ikke lenger løses; Treningsgapet må lukkes nå, ellers kan uholdbare antall ofre på grunn av utilstrekkelig trening bli politisk avgjørende til å tvinge Zelensky til å gi etter for Putin».
Derimot beskrev han Prevail-instruktører som «kvalifiserte og erfarne» med «kamperfaring», og posisjonerte Yavoriv som «egnet og sikker med passende disiplin og håndverk». Vi kan med andre ord hjelpe, og du trenger oss raskt.
Som en tidligere e-post i mai fra Spindler til Donnelly avslørte, var planene allerede i gang for å bruke basen til å undervise 40-manns grupper av partisaner hver fjerde uke over seks måneder om hvordan de kan «skyte, flytte, kommunisere, overleve,» sammen med å bo i skogen og «overleve». Praktikanter «med egnethet» skulle identifiseres og veiledes i «spesialistmoduler».
Etter hvert som planen utviklet seg, ble treningsplassen i Yavoriv flyttet til hemmelige steder i Hellas og Polen.
Til nå har det hemmelige britiske partisanprogrammet aldri blitt omtalt av den kommersielle pressen. Og som denne rapporten tydeliggjør, ble det gjort en betydelig innsats fra alle involverte aktører for å holde initiativet skjult for offentligheten.
Spesialstyrkeveteran Hedges anså statlig finansiering som «nødvendig for å sette dette programmet på veldig fast grunn». Han så for seg at sponsing kunne komme fra Storbritannia, USA, Ukraina, «eller til og med fra Baltikum / nordiske land». Hvis «separasjon av statlig finansiering fra aktiviteten» var nødvendig, kunne finansiering «skaffes ved flytende ‘donasjoner’ gjennom Prevails etablerte NGO, Rhizome Insights Ltd, en front som fungerer som selskapets «nåværende måte for finansiering av utstyr og opplæring», og lar den derfor forbli skjult for offentligheten.
«Dette er hvordan Prevail mottar donasjoner fra frivillige organisasjoner / privatpersoner for å finansiere utstyr og annen støtte på dette tidspunktet», forklarte Hedges, og bemerket at Prevail også diskuterte finansiering med kontoret til Lviv-ordfører Andriy Sadovyi, en av de rikeste oligarker i Ukraina og eieren av landets nyhetsnettverk Channel 24.
Donnelly tar sikte på Biden for å advare mot kjernefysisk «dommedag»
Chris Donnellys innsats for å eskalere Russland-Ukraina-konflikten har ikke gått ubemerket hen av britiske tjenestemenn. Så sent som 8. oktober i år ble han entusiastisk invitert av brigader Julian Buczacki fra den britiske hærens 1st Intelligence, Surveillance and Reconnaissance Brigade til å tjene som nøkkelrådgiver for Londons forsvarssjef, general Nick Carter og David Williams, Londons øverste sivile veileder i forsvarsspørsmål.
I en e-post samme ettermiddag, bare timer etter bombingen av Kertsjbroen, bemerket Buczacki at han nylig hadde vært «dypt i malstrømmen av krisearbeid» – og «at når det gjaldt det» hadde han anbefalt Donnelly å tjene som «de klokes råd» til Carter og Williams med den begrunnelse at de ville ha nytte av en ekspert på «avskrekking / eskalering og alt det der».
«Det ville ganske snart blitt gitt kontekst… jeg vil snart trappe opp som ACDS [Assisterende Chief of Defense Staff Military Strategy] (ikke offentlig ennå)», konkluderte Buczacki.
Donnelly svarte raskt at han ville være «glad» for å ta en så sentral rolle i Storbritannias rettsforfølgelse av stedfortrederkrigen. «Kort varsel» var «ikke noe problem,» skrev han, og la ved sin offisielle britiske regjerings sikkerhetsklarering, og to nylige kommentarer om konflikten i Ukraina han hadde sirkulert til nettverket sitt.
Innholdet i kommentarene hans gjør det klart at Donnelly ser på de utallige milliardene i våpenforsendelser som strømmer til Ukraina ved Bidens dekret som utilstrekkelige, og at han bekymrer seg for at Biden snart kan blidgjøre Putin ved å godkjenne forhandlinger.
President Joseph Biden skapte internasjonale overskrifter da han under en innsamlingsaksjon hjemme hos James Murdoch, sønnen til den høyreorienterte mediemogulen Rupert Murdoch, kommenterte at Putin «ikke tuller når han snakker om potensiell bruk av taktiske atomvåpen» og det var et veldig reell mulighet for at konflikten i Ukraina kunne «ende opp med dommedag».
I sin e-postutveksling med brigader Julian Buczacki den 8. oktober, klaget Donnelly over at den amerikanske presidentens «løse bemerkninger» var «så ukloke at det var ikke til å tro».
«Jeg er ikke sikker på hva det motsatte ordet av ‘avskrekking’ er, men Biden gjør det aktivt, dessverre», beklaget Donnelly. Han argumenterte for at Putins trusler om atomkrigføring burde betraktes som en bløff rettet mot å svekke Vestens vilje til å eskalere inntil total seier er oppnådd.
Tydeligvis, fra hans perspektiv, måtte noe gjøres for å hindre Washington i å godkjenne en forhandlet løsning som ville tilfredsstille noen av Russlands vilkår.
En ‘menneskelig bombe’ rammer Kertsjbroen
25. mai sendte Guy Spindler en e-post til Donnelly for å rapportere at han hadde snakket «et par ganger» med Butkevičius, den tidligere litauiske forsvarsministeren. Han kommenterte at Butkevičius hadde «gjort en utmerket jobb med å fjerne ukrainsk nøling med treningsstøtte, og har nå ført til at Prevails navn ble matet» inn i den britiske regjeringen og dens ambassade i Kiev – og derfor utenrikskontoret og MI6 – «som en potensiell leverandør».
Spindler bedømte Hedges som «positiv», ettersom britiske forsvarsministre «angivelig i prinsippet ikke lenger var i mot opplæringsløsninger i privat sektor». De eneste tingene som gjensto var å sikre offisiell godkjenning for slags gerilja-stil operasjoner, og «sikre at våre bidrag» – inkludert de fra Butkevičius – ble «riktig kompensert».
MI6-svennen la til at han hadde «veldig delt syn» på Hugh Wards «forskjellige planer» – en referanse til «støtte for maritime raidoperasjoner», og inviterte Donnelly til å «spille meg inn som du vil». Det ser ut til at planens ulike sabotasjeplaner er så hemmelighetsfulle og følsomme, at selv høytstående britiske etterretningstjenestemenn som er siktet for å føre tilsyn med operasjonene, ikke er helt med på detaljene deres.
Grayzone avslørte tidligere Wards plan for angrep på Kertsjbroen som forbinder Krim med det russiske fastlandet. I henhold til disse planene ville kryssermissiler, spesialtrente dykkerteam eller undervannsdroner ødelegge broens betongpilarer, ettersom Ward så dem som den «svakeste delen» av strukturen.
Selv om Ukrainas SBU-sikkerhetstjenester til slutt valgte et lastebilbombeangrep, avbildet et minnefrimerke utstedt av Kiev bare timer etter bombingen to eksplosjoner på nøyaktig de punktene Ward antydet. Hastigheten frimerket ble gjort tilgjengelig tilsier sterkt at det var forberedt i god tid før angrepet.
Prevail utarbeidet også planer for alternative strategier. En presentasjon produsert av selskapet – med tittelen «Kerch Bridge information pack» – foreslo å sprenge et fartøy som fraktet ammoniumnitrat under en del av broen som ligger over et skipsleie.
Prevails modell for dette angrepet var Beirut-eksplosjonen i august 2020, der en massiv og mystisk detonert eksplosjon ødela den libanesiske hovedstadens havn, og gjorde betydelig skade i omkringliggende nabolag. Det private militærfirmaet bemerket godkjennende at de 552 tonnene ammoniumnitrat som eksploderte i Beirut «produserte et 140 meter bredt krater og et jordskjelv med en styrke på 3,3 på Richters skala», en mengde «mye mindre enn de 2754 tonnene» som angivelig ankom Krim på et russisk-leaset lasteskip i 2013.
Det er uklart hvorfor lastebilbombingsscenarioet til slutt ble valgt – kanskje fordi det ga en grad av plausibel benektelse for de som sto bak angrepet. Ukrainske tjenestemenn, etter først å ha feiret hendelsen, hevder nå at det var en russisk falsk flagg-operasjon.
I slutten av august styrket Russland dessuten beskyttelsestiltakene i og rundt Krim, som å flytte et S-300 missilforsvarssystem til halvøya, noe som kan ha nødvendiggjort en alternativ handling enn den som opprinnelig ble valgt.
Bombingen av Kertsjbroen involverte et kjøretøy fullpakket med eksplosiver og fraktet fra Odessa, Ukraina til Krim, via Bulgaria, Georgia og Armenia ved hjelp av forskjellige sjåfører på separate stadier av reisen. Den siste sjåføren var angivelig uvitende om selvmordsoppdraget.
Hvis britiske agenter faktisk hadde orkestrert angrepet på Kertsjbroen, trakk de sannsynligvis på tidligere operasjoner som bar uhyggelige likheter. I 2006 publiserte en NGO kjent som British Irish Rights Watch vitnesbyrd fra anonyme tidligere britiske etterretningsinformanter som avslørte at MI6 hadde ledet en terrorstrategi med falskt flagg kjent som «menneskelig bombe» i Nord-Irland.
Sivile ble festet i eksplosivpakkede kjøretøyer, deretter tvunget til å kjøre inn i militære sjekkpunkter, og påførte brannangrep på mål som drepte både soldater og sivile. Bølgen av bombeangrep økte lokale spenninger, og ga begrunnelse for drakonisk britisk statsundertrykkelse av provinsens katolske befolkning.
«Det er kjent at minst to agenter fra sikkerhetsstyrkene var involvert i disse bombingene, og det har blitt fremsatt påstander om at den menneskelige bombestrategien var ideen til britisk etterretning [uthevelse tilføyd]», uttalte britiske Irish Rights Watch i en medfølgende rapport.
Gitt innholdet i det lekkede materialet som er gjennomgått av The Grayzone, er det slående at eksplosivene som ble brukt mot Kertsjbroen har sin opprinnelse i Odessa. Denne byen ligger rett over Svartehavet fra Krim, og var vert for SSU-enheten som fungerte som grunnlaget for Donnelly og Prevails hemmelige terrorhær.
Russiske tjenestemenn har lenge uttalt at de anser Krim som russisk territorium, og at ethvert angrep på det vil krysse en knallrød linje og fremkalle en eskalerende reaksjon. Da Donnelly og teamet hans skisserte planer om å etablere en hemmelig ukrainsk «partisanhær», ser det ut til at dette var akkurat det de satte seg fore å gjøre.
Originalens tittel: Leaked documents: British spies constructing secret terror army in Ukraine
Kit Klarenberg er en gravejournalist som har spesialisert seg på å granske etterretningstjenestenes rolle når det gjelder å utforme politikk og forme opinionen.
Artikkelen er oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Ukraina bruker krigsfullmakter til å beslaglegge «strategiske» selskaper
Av skribent - 10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ukraina-bruker-krigsfullmakter-til-a-beslaglegge-strategiske-selskaper/
Selskapene ble beslaglagt under unntakstilstanden som ble erklært etter at Russland invaderte 24. Februar.
Av Dave DeCamp, Anti-War, 7. November, 2022
Ukraina kunngjorde på mandag at de brukte krigstidsfullmakter til å beslaglegge «strategiske selskaper», mens regjeringen til Ukrainas president Volodymyr Zelensky fortsetter å konsolidere makten under unntakstilstanden.
Den ukrainske regjeringen tok kontroll over fem selskaper, inkludert landets øverste oljeprodusent Ukrnafta, og MotorSich, en flymotorprodusent.
Selskapene ble kontrollert av noen av Ukrainas rikeste og mektigste forretningsmenn. Ifølge Reuters har Zelenskys regjering lenge forsøkt å dempe deres politiske makt.
«Per i dag forvaltes de spesifiserte ressursene på vegne av staten og i hele sikkerhetssektorens interesse – for å møte behovene til de væpnede styrkene og hele forsvarssektoren», sier Ukrainas forsvarsminister Oleksii Reznikov.
Ukrainas statsminister Denys Shmyhal sa at selskapene ble beslaglagt ved hjelp av makten regjeringen ble gitt som svar på Russlands invasjon 24. februar. Etter å ha erklært unntakstilstand ved begynnelsen av krigen forbød Zelensky menn mellom 18 og 60 år å forlate landet, forbød opposisjonspartier og nasjonaliserte mediene.
Beslagleggelsen av selskapene utgjorde den mest dramatiske statlige intervensjonen i ukrainske bedrifter siden krigen startet. Oleksiy Danilov, sekretær for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd, insisterte på at disse verdiene ville bli returnert etter krigen.
«Etter at unntakstilstanden er opphevet, kan disse eiendelene bli returnert til sine eiere, eller deres verdi kan bli refundert,» sa Danilov.
Ukraine Uses Wartime Powers to Seize ‘Strategic’ Companies
Forfatter: Dave DeCamp
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp: https://news.antiwar.com/author/dave_decamp/
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
USAs vending til Asia og Europa i stillingskrig
Av leserinnlegg - 10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/usas-vending-til-asia-og-europa-i-stillingskrig/
Av Christopher Vik.
Et forutsigbart scenario om utviklingen av krigen i Ukraina som har fått lite oppmerksomhet, er muligheten for en begrenset konvensjonell 3. verdenskrig med NATO vs Russland. Dette scenariet forbigåes ofte som følge av den feilaktige antagelsen om at enhver konvensjonell krig mellom NATO og Russland er nødt til, eller mest sannsynlig vil eskalere til atomkrig. Atomkrigens destruktivitet for alle parter, medfører imidlertid at den faktisk med letthet kan unngås, selv i en varm krig mellom amerikanske og russiske styrker.
Mye tyder på at amerikanerne er i ferd med å offisielt plassere støvler på bakken i Ukraina. Som vanlig introduseres overgangen fra proxy til egne styrker med såkalte «instruktørstyrker», som liksom bare står og peker og vinker uten å ta del i kamphandlinger direkte. – Forøvrig en latterlig propagandafremstilling med null rotfeste i virkeligheten.
Ifølge russiske kilder har amerikanske styrker allerede deltatt lenge i krigen, og Kreml har sågar nektet å forhandle med andre enn Washington, da de allerede anser seg for å være i proxy-krig med USA snarere enn i direkte krig mot Ukraina.
Nå forberedes vestlig publikum på å akseptere varm krig mellom amerikanske og russiske styrker. Snart vil amerikanske «instruktører» komme hjem i kister, og på «hjemmefronten» (ja den er allerede etablert i opinionens forestillingsverden), venner vi oss til å se HV-soldater som «forsvarer» oss mot russerne rundt omkring, selv om det ikke er noen russere her, og selv om ikke ett eneste NATO-land har blitt påviselig angrepet av Russland. Tvert i mot er Nordstream sabotasjen et innlysende eksempel på falskt flagg der Russland anklages. Hemmeligholdelsen av resultatene ved den tyske etterforskningen, støtter oppunder antagelsen om vestlig falskt flagg. Scenariet med en vestlig stats falskt flagg sabotasje på Nordstream, passer som hånd i handske med konstruksjonen av et propaganda-narrativ der NATO-land må beskytte seg mot Russland. -Og dette er hovedpremisset for den vestlige opinionens aksept av varm krig mellom NATO og Russland.
Dersom den videre utviklingen betyr varm krig mellom NATO og Russland:
Hvordan kan eventuelt en slik krig se ut for at den i det hele tatt skal være mulig? Og hvilke sannsynliggjørende motiver finnes for en slik type krig?
NATOs konvensjonelle slagkraft er veldig mye sterkere enn Russlands. Dette gir NATO muligheten til å kontrollere spenningsforholdet. Dette innbefatter muligheten for å holde en konvensjonell krig på et nivå som aldri blir eksistensielt truende mot Russland og derved utløser atomkrig, men som tar sikte på å være bærekraftig for Russland over et lengre tidsrom. Dersom Russland ikke opptrer strategisk uansvarlig og selvskadende, kan landet slik sett låses i en balansert konvensjonell krig med NATO.
Hva er så hensikten med en slik type krig? Jo, det kan besvares med ett ord, the usual suspect: – Regimeendring. Dersom Russland står i en utmattelseskrig som aldri overskrider grensen som eksistensielt truende, vil det bare være et spørsmål om tid før Russland 1) gir etter for presset gjennom intern motstand mot krigen og aksepterer nederlag, eller 2) må ty til atomvåpen på et stadium som bryter med landets egen doktrine for bruk av atomvåpen, og derved øker sannsynligheten for intern splid ved det som lett kan oppfattes som en skrekkelig og selvdestruktiv eskalering. Begge scenariene åpner for regimeendring. NATOs utforskning av en strategi som innbefatter å «gjøre ingenting» i møte med scenario nr 2, for heller å vente på en påfølgende selvpåført regimeendring, ser ut til å være populær i den vestlige offiser-standen.
Utmattelseskrigen skissert ovenfor er i Kremls bevissthet allerede NATOs valgte strategi for regimeendring i Russland, men da med Ukraina som stedfortreder. Overgangen til direkte krig med NATO vil dermed ikke medføre den helt store omveltningen i den russiske forståelsen for hvilken krig landet utkjemper. – En krig som Putin allerede har sidestilt med Den Store Fedrelandskrigen under 2. Verdenskrig. – Og her er det verdt å stoppe opp litt. Et Russland på imperialistisk tokt i Ukraina, slik vestlig konvensjonell visdom jf propagandanarrativet tolker det, ville utvilsomt avlyst krigen dersom den tok form av varm krig mot NATO-styrker. Varm krig mellom NATO og Russland taler derfor i seg selv mot forestillingen om et offensivt og imperialistisk Russland på jakte etter å erobre land i Ukraina for egen vinning.
I motsetning til hva vi fortelles av vestlige medier om Ukrainas «seire på alle fronter», er det motsigende signaler fra russiske medier samt utstøtte vestlige eksperter som opptrer i alternative nøytrale nettmedier, som f.eks Scott Ritter og Col Douglas McGregor, som tvert imot tegner et blekt bilde av at Ukraina er i ferd med å gå tom for nye soldater. Norske styrkers bidrag til kriger-lynkurs på fem uker i Storbritannia, støtter f.eks oppunder dette bildet. Det gjør også introduksjonen av amerikanske styrker i eller rett utenfor Ukraina. Sist, men ikke minst er derimot USAs pivot fra Europa til Asia, det aller sterkeste motivet for å slå en varig kjepp i hjulet for samarbeid mellom Europa og Russland. En stående krigstilstand i Europa vi nekte Russland og EU å utfordre amerikanske hegemoni i Europa.
Et scenario der krigen i Ukraina går over i direkte krigshandlinger med vestlige styrker, enten i regi av NATO eller på andre måter, behøver ikke å bli eliminert av atomkrigscenariet. Det støttes av sannsynlige motiver, og avgir påviselige fotavtrykk av å være i utvikling. Det eneste som kan hindre en slik eventuell utvikling er at europeiske ledere står opp for Europas interesser ved å avvise krigen. Vi lever imidlertid i en tid der tilliten til politikerstanden er på et historisk lavmål. Begreper som ‘politikerforakt’ rettes mot almuen, mens begreper som ‘forrædere’ rettes mot politikerne. Vil Europa klare å stå opp for seg selv?
Streik og opptøyer i Hellas på grunn av «kvelende» inflasjon
Av red. PSt -10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/streik-og-opptoyer-i-hellas-pa-grunn-av-kvelende-inflasjon/
Greske arbeidere gikk ut i en endagsstreik på onsdag. Dette er den andre streiken av denne typen i år. Ifølge Reuters, krever arbeiderne høyere lønninger så de kan klare de økte kostnadene som følger av den høye inflasjonen.
Tusener marsjerte i hovedstaden Athen for å demonstrere. Blant parolene var «Nei til nedbemanninger» og «Ingen lønnskutt». Utenfor parlamentet brøt det ut opptøyer, og demonstranter kastet Molotov-cocktailer mot politiet, som på sin side brukte tåregass.
Den greske økonomien har vokst nær dobbelt så mye som eurosonen i år. Dette er takket være at turismen har tatt seg opp etter at Covid-restriksjoner ble lettet på.
Giorgios Paliouras, en pensjonist som var med og demonstrerte sa: «Vi orker ikke lenger de høye kostnadene. Vi orker ikke lenger fattigdommen. Vi orker ikke lenger utmattelsen.»
Fagforeningen GSEE, som representerer arbeidere i privat sektor, hadde oppfordret til streiken for å protestere mot «inflasjonen som kveler greske husholdninger, og mot noe i nærheten av jungelens lov som råder i arbeidsmarkedet»
Selvom inflasjonen er ille nå, så mener noen at det kan bli enda verre.
I et brev til sine investorer, skriver Elliott Management Corp at den globale økonomien er i en «ekstrems krevende» situasjon som kan lede til hyperinflasjon.
Med hyperinflasjon menes det gjerne en inflasjonssyklus uten noen form for tendens til å stabilisere seg. Typisk kan man si at hyperinflasjon betyr prisstigninger på 50 prosent eller mer i måneden.
https://www.investopedia.com/terms/h/hyperinflation.asp
https://www.sciencedirect.com/topics/economics-econometrics-and-finance/hyperinflation
Firmaet som ledes av milliardæren Paul Singer og Jonathan Pollock, sa til klientene sine at investorer ikke må anta at de har sett alt bare fordi de har opplevd børskrasjet i 1987, dot-com-boblen og finanskrisen i 2008.
De la til at «den ekstraordinære perioden med billige penger går mot slutten og grunnen er beredt for konsekvenser som vil gå mot eller over yttergrensene av det man har sett i hele perioden siden den andre verdenskrig.»
I brevet fra Elliott Management Corp. Skal de ha stått at verden er på vei mot en hyperinglasjon som kan føre til samfunnskollaps verden over og nasjonale eller internasjonale konflikter.
Erklære pandemiamnesti?
Av kjaquesson - 10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/erklaere-pandemi-amnesti/
Måten administrasjonen i amerikanske delstater implementerte «tiltak» i forbindelse med «Corona» var variert. I de demokratisk styrte statene var tiltakene vesentlig tøffere enn i de som var styrt av republikanere.
Av Kari Jaquesson.
The Atlantic er demokratenes blekke. Nå har publikasjonen havnet i hardt vær etter at en av deres medarbeidere skrev en større sak der hun tar til orde for “pandemiamnesti”.
Emily Oster lanserer tanken om amnesti for alle som i likhet med hennes selv var pådrivere for nedstengninger, maskepåbud og kollektiv avstraffing av en hel klasse mennesker som stilte spørsmål ved effektiviteten og fornuften i det å ta en forhastet, eksperimentell vaksine – og det for et virus med en 99% overlevelsesrate for de fleste. “Gjort er gjort, la oss gå videre” mener Oster.
«Vi må tilgi hverandre for det vi gjorde og sa da vi var i mørket om COVID,» skriver Oster, professor ved Brown. Selv var hun en i huga forkjemper for nedstegninger, og nå ber hun om nåde fra de hun før mente burde støtes ut og skys.
«La oss erkjenne at vi tok kompliserte valg i møte med dyp usikkerhet, og deretter prøve å jobbe sammen for å bygge opp igjen og gå videre,» fortsetter hun.
“Det er en forståelig tendens blant de som overvurderte og overreagerte på COVID-19-trusselen til å bruke uvitenhet som unnskyldning. Hvordan kunne vi ha visst bedre når alt som ble rettet mot oss var paranoia og panikk? Hvordan kunne vi ha navigert situasjonen mer rasjonelt når den utviklet seg så raskt?”“Menneskene som hadde rett, uansett grunn, vil kanskje glede seg. De som tok feil, uansett grunn, kan føle seg defensive og trekke seg tilbake til en posisjon som ikke stemmer overens med fakta. All denne glaningen og defensiviteten fortsetter å sluke mye sosial energi og drive kulturkrigene, spesielt på internett. Disse diskusjonene er opphetede, ubehagelige og til syvende og sist uproduktive. I møte med så mye usikkerhet var det å “fatte” det som var fakta beheftet med en god porsjon flaks. Og på samme måte var det ikke en moralsk svikt ta feil. Å behandle pandemivalg som et resultatkort der noen mennesker fikk flere poeng enn andre, hindrer oss i å gå videre.”
Bortsett fra at de ikke var «i mørket» om Covid. Det var mange som “fattet” det, som fattet at det med masker, PCR-tester, “tiltak”, hurtigutviklede MrNA-«vaksiner» var basert på politikk, ikke vitenskap og de snakket høyt. Oster mener altså at de som “fattet” det, som fant fakta bare hadde flaks, nærmest bare snublet inn i responsen.
Tusenvis av forskere og vitenskapsfolk med tung relevant kompetanse, klinikere, leger og mennesker mange andre kategorier av helsearbeid forsøkte så godt de kunne å få sine innvendinger publisert. Det var mange som påpekte at “tiltakene” ikke hadde noen grunnlag i vitenskapen, men media pumpet ut fryktbudskapene sine døgnet rundt, og latterliggjorde og utestengte både vanlige borgere og vitenskapsfolk. The Great Barrington Declaration der tusenvis av fagfolk har signert ble ignorert eller latterliggjort av media. Helsebyråkratene og politikerne nevnte ingenting om den sterke motstanden fra fagfolk.
I artikkelen beskriver Oster om hvordan hun og familien bar tøymasker utendørs:
I april 2020, uten noe annet å gjøre, tok familien min et enormt antall fotturer. Vi hadde alle på oss tøymasker som jeg hadde laget selv. Vi hadde et familiehåndsignal, som personen foran ville bruke hvis noen nærmet seg på stien og vi trengte å ta på oss maskene. En gang, da et annet barn kom for nær min da 4 år gamle sønn på en bro, ropte han til hennes «SOSIAL DISTANSERING!»
Disse forholdsreglene var fullstendig feilaktige. I april 2020 fikk ingen koronaviruset av å passere noen andre på tur. Utendørs overføring var forsvinnende sjelden. Våre tøymasker laget av gamle bandanaer ville uansett ikke gjort noe. Men saken er: Vi visste ikke.
Er det dette som skal være unnskyldningen til alle “covidistene”, de som anga naboer til politi, nektet familiemedlemmer å delta på julefeiring og lot gamle dø alene? Som nektet pasienter vedlikehold av medisinsk behandling, selv ikke for alvorlig sykdom, som ville nekte ikke-vaksinerte adgang til restauranter, kino, teater, ja selv matbutikker? “Vi visste ikke.”
Er det dette vi vil komme til høre fra ordførere, tidligere statsminister, helseminister og kort sagt en samlet norsk politikerkaste? “Tilgi oss, vi visste ikke.”
Vel, for det første må en erkjenne og beskrive sine ugjerninger for å kunne få amnesti eller tilgivelse, ellers vet jo ikke de som skal tilgi hva det er de skal tilgi.
Men erkjenne, det er en vanskelig øvelse det er stille i gangene. De øverst på strå har riktignok blitt “gransket” av en kommisjon som gikk på myke poter, men selv det var ikke nok. Rapporten de skrev skal holde nedlåst og hemmelig slik at de skyldige skal få tid til å dø før innholdet er tilgjengelig for den som vil lese.
Et «farlig, blodig og skittent spill»
Av Scott Ritter - 10. november 2022
https://steigan.no/2022/11/et-farlig-blodig-og-skittent-spill/
Vladimir Putins tale på Valdai Club 27. oktober, som kom i hælene på Biden-administrasjonens utgivelse av sin nasjonale sikkerhetsstrategi, viser hvordan kamplinjene har blitt trukket.
Av Scott Ritter, 3. november 2022, Consortium News
Russlands president Vladimir Putins hovedtale på Valdai Club 27. oktober 2022 ser ut til å ha satt Russland på kollisjonskurs med den USA-ledede «Rules Based International Order» (RBIO).
Biden-administrasjonen publiserte to uker tidligere sin 2022 Nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS), et helhjertet forsvar for RBIO, som så godt som erklærer krig mot «autokrater» som «jobber overtid for å undergrave demokratiet».
Disse to visjonene om verdensordenens fremtid definerer en global konkurranse som har blitt eksistensiell i naturen. Kort sagt, det kan bare være en seierherre.
«Vi er nå i de første årene av et avgjørende tiår for Amerika og verden», skrev USAs president Joe Biden i innledningen til NSS i 2022. «Vilkårene for geopolitisk konkurranse mellom stormaktene vil bli satt … tiden etter Den kalde krigen er definitivt over, og det pågår en konkurranse mellom stormaktene for å forme det som kommer etterpå.»
Biden erklærte at nøkkelen til å vinne denne konkurransen er amerikansk lederskap: «Behovet for en sterk og målrettet amerikansk rolle i verden har aldri vært større.»
2022 NSS la ut innholdet i denne konkurransen i sterke termer. Biden hevdet: «Demokratier og autokratier er engasjert i en konkurranse for å vise hvilket styringssystem som best kan levere for deres folk og verden.»
Amerikanske mål i denne konkurransen er klare:
«Vi ønsker en fri, åpen, velstående og sikker internasjonal orden. Vi søker en orden som er fri ved at den tillater folk å nyte sine grunnleggende, universelle rettigheter og friheter. Det er åpent ved at det gir alle nasjoner som slutter seg til disse prinsippene en mulighet til å delta i, og ha en rolle i å forme, reglene.
Biden sier at de står i veien for oppnåelsen av disse målene, er autokratiets krefter, ledet av Russland og Folkerepublikken Kina. «Russland,» erklærte han,
«utgjør en umiddelbar trussel mot det frie og åpne internasjonale systemet, som hensynsløst tilsidesetter den internasjonale ordens grunnleggende lover i dag, som den brutale aggresjonskrigen mot Ukraina har vist. Kina, derimot, er den eneste konkurrenten med både den hensikt å omforme den internasjonale orden og, i økende grad, den økonomiske, diplomatiske, militære og teknologiske makten til å fremme dette målet.»
Russland og Kina
Selvfølgelig tar Russland og Kina umbrage på Bidens verdenssyn, og spesielt deres rolle i det. Denne innvendingen ble uttrykt den 4. februar, da Putin møtte den kinesiske presidenten Xi Jinping i Beijing, der de to lederne publiserte en fellesuttalelse som fungerte som en veritabel krigserklæring mot RBIO.
«Partene [dvs. Russland og Kina] har til hensikt å motsette seg forsøk på å erstatte universelt anerkjente formater og mekanismer som er i samsvar med folkeretten [dvs. den lovbaserte internasjonale orden (LBIO)],» lød felleserklæringen, «for regler utarbeidet privat av visse nasjoner eller blokker av nasjoner [dvs. RBIO], og er imot å ta opp internasjonale problemer indirekte og uten konsensus, motsette seg maktpolitikk, mobbing, og ekstraterritoriell anvendelse av jurisdiksjon.»
Russlands president Vladimir Putin holder samtaler i Beijing med Kinas president Xi Jinping 4. (Kremlin.ru, CC BY 4.0, Wikimedia Commons)
Langt fra å søke konfrontasjon, gikk Russland og Kina i sin felles uttalelse ut av deres måte å understreke behovet for samarbeid mellom nasjoner:
«Partene gjentar behovet for konsolidering, ikke splittelse av det internasjonale samfunnet, behovet for samarbeid, ikke konfrontasjon. Partene motsetter seg gjenkomsten av internasjonale relasjoner til konfrontasjonstilstanden mellom stormaktene når de svake blir offer for de sterke.»
Russland og Kina mener at problemene verden står overfor kommer fra press forårsaket av det kollektive Vesten, ledet av USA. Dette poenget ble understreket av Putin i hans Valdai-tale.
«Jeg kan ikke si,» bemerket Putin, «at de siste årene, og spesielt de siste månedene, har dette Vesten tatt en rekke skritt mot eskalering. Strengt tatt er det alltid avhengig av eskalering; det er ikke nytt. Dette er oppildningen til krigen i Ukraina, provokasjonene rundt Taiwan, og destabiliseringen av globale mat- og energimarkeder.»
Ifølge Putin er det lite som kan gjøres for å unngå denne eskaleringen, siden roten til problemet er selve Vestens natur. Han sa:
«Den vestlige globaliseringsmodellen, nykolonial i sin kjerne, ble også bygget på standardisering, på økonomisk og teknologisk monopolisme, og på sletting av alle forskjeller. Oppgaven var klar: å styrke Vestens ubetingede dominans i verdensøkonomien og politikken, og for dette formål å stille til tjeneste de naturlige og økonomiske ressursene, de intellektuelle, menneskelige og økonomiske kapasitetene til hele planeten, under dekke av den såkalte nye globale gjensidige avhengigheten.»
Vestlig overherredømme
Det kan ikke lenger være noe konsept om samarbeid mellom Russland og Vesten, sa Putin, fordi det amerikanskdominerte Vesten standhaftig holder fast ved overlegenheten til sine egne verdier og systemer, ved utelukkelse av alle andre.
Putin tok sikte på denne eksklusiviteten. «Vestlige ideologer og politikere,» sa han, «har fortalt hele verden i mange år: Det finnes ikke noe alternativ til demokrati. Men de snakker om den vestlige, såkalte liberale modellen for demokrati. De avviser alle andre varianter og former for demokrati med forakt og – jeg vil understreke dette – arroganse.»
Videre bemerket Putin at «den arrogante jakten på verdensherredømme, å diktere eller opprettholde lederskap ved diktat, fører til nedgangen av den internasjonale autoriteten til lederne i den vestlige verden, inkludert USA.»
USAs president Joe Biden i møte med NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, 14. juni 2021. (NATO)
Putin erklærte at løsningen er å avvise eksklusiviteten til den amerikanske RBIO-modellen.
«Menneskehetens enhet er ikke basert på kommandoen ‘gjør det som meg’ eller ‘bli som oss’,» sa Putin, og bemerket heller at «den er dannet under hensyntagen til og basert på alles mening og med respekt for identiteten til hvert samfunn og nasjon. Dette er prinsippet som langsiktig engasjement i en multipolar verden kan bygges på.
Kamp definert av ideer
Kamplinjene er trukket – amerikansk-ledet singularitet på den ene siden, og en russisk-kinesisk ledet multipolaritet på den andre.
Et direkte militær-mot-militært sammenstøt mellom talsmennene for RBIO og de som støtter LBIO ville bokstavelig talt bli kjernefysisk, og ødelegge nettopp den verden de konkurrerer om å kontrollere.
Som sådan vil den truende Harmageddon ikke være en kamp definert av militær makt, men heller av ideer – hvilken side kan svinge meningen til resten av verden for å komme over til sin side. Heri ligger nøkkelen til å bestemme hvem som vil vinne – den etablerte RBIO, eller den kommende LBIO?
Svaret virker stadig klarere – det er LBIO med et langskudd.
Amerika er i tilbakegang. Den amerikanske modellen for demokrati svikter hjemme, RBIO kommer fra hverandre i sømmene.
På alle fronter blir den konfrontert av organisasjoner som omfavner LBIO-visjonen og mislykkes. G-7 taper mot BRICS; NATO bryter sammen mens Shanghai Cooperation Organization utvides. EU kollapser, mens den russisk-kinesiske visjonen for en trans-eurasisk økonomisk union blomstrer.
Kart over Shanghai Cooperation Organization, desember 2021. (Firdavs Kulolov, CC BY-SA 4.0, Wikimedia Commons)
Putin erklærte at «makt over verden er akkurat det den såkalte Vesten har satset på. Men dette spillet er absolutt et farlig, blodig og, jeg vil si, skittent spill.»
Det kan ikke være mulig å unngå den kommende konflikten. Men, som Putin bemerket, parafraserte bibelavsnittet fra Hosea 8:7: «Den som sår vinden, vil, som det sies, høste stormen. Krisen har faktisk blitt global; det påvirker alle. Det er ingen grunn til å være under noen illusjoner.
Til dette skal det tilføyes Matteus 24:6: «Og dere skal høre om kriger og rykter om kriger. Se at du ikke er bekymret; for alle disse ting må skje, men enden er ennå ikke.»
Alle ting må skje.
Men slutten er ikke ennå. Nedgangen i amerikansk hegemoni i globale saker krever ikke at apokalypsens fire ryttere slippes løs på planeten.
Amerika har hatt sine øyeblikk. Som Paul Simon sang i sin klassiske sang, American Tune, «We [America] come in the age’s most uncertain hour.»
Historien vil aldri glemme det amerikanske århundret, hvor styrken til sin industri og folk ikke en gang, men to ganger, kom til hjelp av verden «i sin mest usikre time.»
Men tidsalderen for amerikansk overherredømme har passert, og det er på tide å gå videre til hva fremtiden vil bringe – en ny tidsalder med multipolaritet der Amerika bare er en blant mange.
Vi kan selvfølgelig bestemme oss for å motstå denne overgangen. Faktisk er Bidens 2022 NSS bokstavelig talt et veikart for en slik motstand. Vi kan, som poeten Dylan Thomas skrev, velge å ikke «gå forsiktig inn i den gode natten», men heller «Rage, rage against the dying of the light».
Men til hvilken pris? Slutten på amerikansk singularitet trenger ikke å bety slutten på Amerika. Den amerikanske drømmen, en gang fjernet fra behovet for å dominere verden for å opprettholde den, kan være en oppnåelig mulighet.
Alternativet er dystert. Skulle USA velge å motstå historiens tidevann, vil fristelsen til å bruke det endelige våpenet for eksistensiell overlevelse – USAs kjernefysiske arsenal – være reell.
Og ingen vil overleve. Og ingen vil overleve.
Til slutt er avgjørelsen om å «brenne landsbyen for å redde den» opp til det amerikanske folket.
Vi kan kjøpe oss inn i den feilaktige selvmordspakten «demokrati versus autokrati» som ligger i NSS fra 2022, eller vi kan insistere på at våre ledere bruker det som gjenstår av amerikansk lederskap og autoritet til å hjelpe planeten inn i en ny fase av multilateralisme der vår nasjon eksisterer som en blant likeverdige.
Scott Ritter er en tidligere etterretningsoffiser i US Marine Corps som tjenestegjorde i det tidligere Sovjetunionen for å implementere våpenkontrollavtaler, i Persiabukta under Operation Desert Storm og i Irak med tilsyn med nedrustningen av WMD. Hans siste bok er Nedrustning i Perestroikaens tid, utgitt av Clarity Press.
SCOTT RITTER: A ‘Dangerous, Bloody & Dirty Game’
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.