Nyhetsbrev steigan.no 10.10.2024
US Navy skal ha vært på stedet kort tid før Nord Stream-sabotasjen
USA: Milliarder til Ukraina og Israel, flomofrene sviktes
Israel: «Vårt svar til Iran vil være dødelig, presist og overraskende»
Kina sikter mot EU-brandy etter elbilsanksjoner
«Hvorfor mottar jeg ikke nyhetsbrevet fra steigan.no?»
USA ønsker ikke våpenhvile i Libanon, støtter israelsk offensiv
Australia utvider havvernområde i Antarktis
Om norsk folkementalitet og «dødens godstog»…
US Navy skal ha vært på stedet kort tid før Nord Stream-sabotasjen
Av red. PSt - 10. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/us-navy-skal-ha-vaert-pa-stedet-kort-tid-for-nord-stream-sabotasjen/
Ifølge medieoppslag var den amerikanske marinen aktiv i nærheten av åstedet kort tid før eksplosjonene som ødela Nord Stream-rørledningene og hadde slått av transponderene.
(En transponder er innretning for radio eller radar som når den mottar et visst signal, automatisk sender ut et eget signal, brukt for eksempel ved navigering.)
Det melder den danske avisa Politiken, som viser til uttalelser fra havnesjefen i Christiansø. Noen dager før sabotasjen ble skip fra den amerikanske marinen oppdaget uten transpondersignaler. Siden havnesjefen derfor antok at det var en nødsituasjon, rykket han ut til sjøområdet. Imidlertid ba amerikanerne ham umiddelbart om å snu.
Christiansø ligger nær Bornholm, der Nord Stream-rørledningene går. I tillegg var USS Kearsarge, et amfibisk angrepsskip fra den amerikanske marinen, en del av Baltops 22-øvelsen, som ble avsluttet tre måneder tidligere. Som en del av denne øvelsen testet USA ubemannede undervannsfarkoster som var i stand til minerydding og andre undervannsoperasjoner. Ulike modeller kan være i stand til å bære store eksplosive enheter som de som trengs for å ødelegge rørledningene.
Denne nye informasjonen setter spørsmålstegn ved den populære hypotesen om at en ukrainsk gruppe var ansvarlig for sabotasjen. Etterforskningen pågår, eller gjør den egentlig det?
Nord Stream: Sådan blev en lille dansk ø blev fanget i et vildt stykke verdenshistorie
De første dage måtte havnefogeden på Christiansø »ikke sige en dyt«. Men i dag kan han godt afsløre en smule
Mer om Nord Stream.
USA: Milliarder til Ukraina og Israel, flomofrene sviktes
Av skribent - 10. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/usa-milliarder-til-ukraina-og-israel-flomofrene-sviktes/
Mens nok en stor storm rammer Florida, rapporterer Elizabeth Vos om nødlidende overlevende fra Helene og gjerrig føderal katastrofehjelp midt i en flom av amerikanske penger til utenlandske proxy-kriger.
Av Elizabeth Vos i Consortium News.
(Artikkelen er forkortet.)
Over en uke etter at orkanen Helene forårsaket omfattende ødeleggelser i flere sørøstlige delstater i USA, sier Jean Taylor-Todd, bosatt på landsbygda i Newland, North Carolina, i Avery County, at byen hennes fortsatt venter på hjelp fra myndighetene.
«Fylket vårt ble hardt rammet av denne stormen», sa hun til Consortium News denne uka via e-post.
«Veier smuldret opp, broer kollapset, veiskuldre ble vasket bort, bedrifter ble oversvømmet, trær falt over veier, på kraftledninger og på bygninger og på gårdsplasser… Ikke langt fra meg gikk flommen over grunnmurene og vasket bort flere uthus. Jeg vet om fire dødsfall av mennesker ikke langt fra meg og av to hester som ble feid bort og druknet.
Noen mennesker ble rammet av oversvømmelse inne i hjemmene sine, og når dette skrives 7. oktober, er de fortsatt uten strøm… Noen av oversvømmelsene… skapte synkehull der biler ble slukt, men passasjerer [ble] reddet. Jeg så to biler som hadde sunket ned i synkehull bare minutter fra huset mitt».
Helene traff land i Florida natt til 26. september. Siden den gang har stormens offisielle dødstall i seks delstater steget til 232, og tallet forventes å fortsette å øke en stund, siden mange fortsatt er savnet.
Nå med nok en stor storm på vei mot Florida på onsdag, lover Homeland Security Secretary Alejandro Mayorkas å svare på den nye trusselen fra orkanen Milton uten å svekke byråets innsats etter Helene.
Men med et amerikansk presidentvalg som nærmer seg i november, har administrasjonens svar på Helene-katastrofen vekket kritikk fra tilhengere av tidligere president og nåværende presidentkandidat Donald Trump.
«Kontoret mitt har vært i kontakt med varslere i en rekke nødstyringsfunksjoner på føderalt, statlig og lokalt nivå, og de peker alle på de samme kritiske feilstyringsproblemene», skrev den amerikanske representanten Matt Gaetz (R-FL) i et brev til sekretær Mayorkas fredag.
Gaetz fortsatte:
«FEMA har kastet bort skattebetalernes midler, misbrukt midler og etterlatt andre føderale, statlige og lokale respondere uten utplasseringsordrer på bakken. Som vi har rapportert og ytterligere bekreftet fra kontoret mitt, ble hundrevis, om ikke tusenvis av tjenestemedlemmer utplassert av forsvarsdepartementet til North Carolina og har sittet stille og ventet på FEMA. Vi har bekreftet at FEMA-ansatte er utplassert til rett tid og venter på bestillinger på hoteller. FEMA beredskapshjelp ble holdt tilbake, noe som forverret nødsituasjonen».
(FEMA, Federal Emergency Management Agency Federal Emergency Management Agency er et byrå innen det amerikanske sikkerhetsdepartementet som har som ansvar å koordinere responsen på katastrofer, både naturlige og menneskeskapte. Wikipedia.)
Andre Trump-lojalister har kritisert både pengene som ble bevilget av Det hvite hus til USAs proxy-krig i Ukraina og til tjenester for papirløse innvandrere.
På en X-konto for America First Legal grunnlagt av mangeårige Trump-rådgiver Stephen Miller, skrev de 29. september: «Milliarder til Ukraina. Milliarder til ulovlige immigranter. Og hva med amerikanerne? Omprogrammer hver eneste dollar som FEMA har dedikert til å støtte ulovlige immigranter styr dem til amerikanere som står overfor enestående ødeleggelser»!
FEMA sier at innsatsen for å hjelpe Helene-overlevende hadde kostet 137 millioner dollar per 6. oktober for forsendelser av «14,9 millioner måltider, mer enn 13,9 millioner liter vann, 157 generatorer og mer enn 505 000 presenninger til regionen». Byrået sier at det har overført 45 millioner dollar direkte til Helene-overlevende i forhåndsfinansiering.
FEMA har «sendt» disse forsyningene, betyr imidlertid ikke nødvendigvis at alle ressursene har nådd de områdene som trenger dem mest, eller at de alle har blitt distribuert.
I Newland, North Carolina, sa Jean Taylor-Todd at i fravær av offisielle tjenester, overlever samfunnet på gjensidig hjelp.
«Jeg har ikke sett noen offisielle tjenester ennå», sa Taylor-Todd til Consortium News.
«Lokale folk har organisert nødhjelp ved kirker og en liten bedrift jeg kjenner til, hvor mat, vann, toalettsaker, kjæledyrmat, presenninger, lommelykter og andre forsyninger blir gitt til den som vil ha dem. Jeg så en Chinook fly over hodet lørdag den 28. [Jeg er] kjenner ikke til noen FEMA, Røde Kors eller militær tilstedeværelse. Jeg var i Newland i dag og så en konvoi på veien som så ut som nasjonalgarden».
Taylor-Todd, som bor omtrent seks mil utenfor Newland, sa at hun hadde vært i byen flere ganger siden stormen. Fra mandag:
«Ingen FEMA, Røde Kors eller militær tilstedeværelse. Konvoien til det som så ut til å være nasjonalgarden er den mest «offisielle» tilstedeværelsen jeg har sett. Jeg føler ikke at myndighetenes respons har vært dekkende i det hele tatt, og det gjør heller ikke beboerne jeg har snakket med. Vi føler oss glemt. Mye av ryddingen, oppryddingen og avlastningen har blitt levert av lokalbefolkningen eller andre interesserte personer fra andre deler av staten og utenfor North Carolina».
Siden krigen i Ukraina begynte, har en republikansk-ledet kongress godkjent minst 175 milliarder dollar i bistand til Ukraina gjennom flere bistandspakker. I mellomtida har det amerikanske utenriksdepartementet under president Joe Biden godkjent mer enn 20 milliarder dollar i våpenavtaler til Israel som skal oppfylles i de kommende årene. Atskilt fra disse overføringene har USA brukt totalt 17,9 milliarder dollar på militærhjelp til Israel siden 7. oktober 2023, viser en ny rapport fra Brown Universitys Cost of War-prosjekt.
Helene er bare den siste katastrofen som har demonstrert mislykket statlig hjelpearbeid. I fjor ødela Lahaina-brannen deler av Maui på Hawaii, og etterlot mange overlevende som følte seg forlatt av myndighetene. Andre katastrofer inkluderte den store togavsporingen i Øst-Palestina, Ohio, med innbyggere som igjen uttrykte dyp mistillit til regjeringen og opprydningsarbeid. En brann på et kjemisk anlegg i Georgia, den tredje slike brannen på det samme anlegget på syv år, nødvendiggjorde evakuering av tusenvis.
I kjølvannet av Helene sliter områder som ikke ble oversvømmet over en uke etter at orkanen pløyde seg gjennom regionen.
Les: Hurricane Season Rips Into US War-Spending
Israel: «Vårt svar til Iran vil være dødelig, presist og overraskende»
Av Pål Steigan - 10. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/israel-vart-svar-til-iran-vil-vaere-dodelig-presist-og-overraskende/
Israels forsvarsminister Yoav Gallant sa onsdag at IDFs motangrep på Iran for deres massive angrep på Israel 1. oktober vil gjøre det opprinnelige angrepet til skamme. Dette skriver Jerusalem Post.
Han sa: «Det iranske angrepet var aggressivt, men unøyaktig. I motsetning til dette vil angrepet vårt være dødelig, presist nøyaktig, og viktigst av alt, overraskende – de vil ikke vite hva som skjedde eller hvordan det skjedde. De vil bare se resultatene».
I en tale til IDFs etterretningsenhet 9900 sa forsvarsministeren at mye av Israels overherredømme i luften i Midtøsten skyldes deres etterretningsinnsamlingsarbeid.
Han noterte seg enhetens innsats mot Iran, Libanon, Syria, Jemen, Irak og enhver annen nødvendig front for å hjelpe luftforsvaret å se «veldig presist og på alle steder hva vi ønsker».
Det Gallant ikke sa var at Israels evne til å samle etterretning i stor grad bygger på massiv støtte fra USA. Dette går fram av blant annet en artikkel i The Times of Israel der det også heter at:
USA advarte om at det ville få «alvorlige konsekvenser» for Iran etter missilangrepet mot Israel, og lovet å samarbeide med Jerusalem for å la Teheran «betale prisen for dette».
Det har vært knuter på tråden mellom Joe Biden og Benjamin Netanyahu i det siste. Biden kalte nylig Netanyahu «a bad f—ing guy».
Det hvite hus har foretrukket å jobbe via Yoav Gallant, og han og USAs forsvarsmininster Lloyd Austin har snakket sammen over 80 ganger det siste året. Men da det var meningen at Gallant skulle reise til Washington for å ha samtaler, kansellerte Netanyahu reisen. Etter det snakket han og Biden sammen for første gang på 50 dager.
Washington Post skriver: Netanyahu-Gallant rivalry complicates Israeli response to Iran attack.
Iran vurderer å trekke seg fra ikkespredningsavtalen
Hvis Israel angriper Iran vurderer ledelsen i Teheran å trekke seg fra ikkespredningsavtalen for kjernefysiske våpen.
En rådgiver for kommandanten for Den islamske revolusjonsgarden i Iran sier:
Det vil ikke bli noen krig, men for å redde ansikt, kan Israel angripe ett sted i Iran, som svar vil vi sikte på titalls sikkerhets-, militære og økonomiske sentra. Vi skjøt nylig opp 200 missiler, men vi er forberedt på å skyte opp tusenvis av missiler om nødvendig.
Den iranske utenriksministeren har vært i Saudi-Arabia for å samle støtte i konflikten med Israel, og han sa til kronprins MBS på et møte i Riyadh at:
«Det israelske regimet drar hele regionen inn i en katastrofe».
Det er vel neppe tvil om at Midtøsten balanserer på kanten av det som kan bli en katastrofal krig, også for Israel.
Israels «Iron Dome» er oppskrytt
Israel Hayom rapporterte 9. oktober at Israels Iron Dome missilforsvarssystem ikke ble aktivert under den siste rakettbomben som ble avfyrt av den libanesiske motstandsbevegelsen Hizbollah mot den nordlige bosetningen Kiryat Shmona.
Israelske myndigheter undersøker årsaken til at Iron Dome ikke klarte å avskjære den nylige rakettbomben mot nordlige israelske bosetninger. Ifølge det israelske militæret ble rundt 20 raketter skutt opp fra Libanon mot Kiryat Shmona og området rundt.
Når «Iron Dome» ikke klarer å avskjære raketter fra Hezbollah er det vesentlig mindre grunn til at «skjoldet» vil motstå eventuelle nye angrep fra Iran.
Kina sikter mot EU-brandy etter elbilsanksjoner
Av Terje Sørensen - 10. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/kina-sikter-mot-eu-brandy-etter-elbilsanksjoner/
Kineserne greier seg utmerket med Maotai.
Kina har kunngjort midlertidige tollsatser på importert konjakk fra EU, kort tid etter at EU innførte avgifter på kinesiskproduserte elektriske biler. Tollene vil ligge mellom 30,6% og 39,0% og tre i kraft 11. oktober, ifølge det kinesiske handelsdepartementet. Selv om avgiftene er beskrevet som midlertidige, er det uklart hvor lenge de vil vare. Importører må betale disse avgiftene som et depositum til det kinesiske tollvesenet.
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Kinas beslutning om å innføre tollsatser følger en antidumpingsundersøkelse på europeisk konjakk, startet i januar, der det ble konkludert med at europeiske produsenter selger varene til lavere priser enn det som regnes som rimelig markedspris. Dette anses å true den kinesiske brennevinsindustrien. Undersøkelser om svinekjøtt og meieriprodukter fra EU er også på gang, noe som har eskalert spenningene mellom EU og Kina, særlig etter at EU begynte å undersøke kinesiskproduserte elbiler.
Franske merker som Hennessy og Remy Martin, som dominerer det kinesiske konjakkmarkedet, blir spesielt rammet. Disse merkene utgjorde 99% av Kinas totale konjakkimport i 2022, verdsatt til 1,7 milliarder dollar. I tillegg har denne situasjonen allerede påvirket europeiske destillerier, med aksjene i Remy Cointreau som falt med 7,7% etter nyheten om de kinesiske tollsatsene. EU-kommisjonen kunngjorde i forrige uke at beslutningen om å innføre tollsatser på opptil 35,3% på kinesiskproduserte BEV-er hadde fått nødvendig støtte fra EUs medlemsland. De nye avgiftene, som forventes å tre i kraft i slutten av oktober, vil komme på toppen av EUs standard 10% importavgift på biler. Brussel har hevdet at tariffene er nødvendige for å beskytte europeiske bilprodusenter mot urettferdig konkurranse, ettersom det hevder kinesiske selskaper drar nytte av statssubsidier.
Men kineserne greier seg sikkert med sin Maotai (茅台酒), også kjent som Moutai, er en berømt kinesisk brennevin som produseres i Maotai, en liten by i Guizhou-provinsen. Maotai er en type baijiu, en klar brennevin laget hovedsakelig av sorghum, og det er en av Kinas mest prestisjefylte og dyreste alkoholholdige drikker. Maotai er anerkjent som Kinas nasjonalbrennevin og er kjent for å bli servert ved statlige banketter og i diplomatisk sammenheng.
China, EU to continue holding consultations on EV tariff disputes
Store europeiske bilprodusenter, inkludert Volkswagen, BMW og Mercedes-Benz, har tydelig uttrykt motstand mot EUs vedtak, og sier at å innføre toll på kinesiske elbiler er en feilaktig tilnærming og sender et fatalt signal til den europeiske bilindustrien.
«Hvorfor mottar jeg ikke nyhetsbrevet fra steigan.no?»
Av Ivar Austbø - 10. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/hvorfor-mottar-jeg-ikke-nyhetsbrevet-fra-steigan-no/
Vi har fått flere tilbakemeldinger fra abonnenter som sier at de ikke har fått nyhetsbrevet sitt. I noen tilfeller er det et gjentakende problem for abonnenten.
Noen abonnenter har skrevet til oss og lurt på om de er slettet fra mottakerlisten selv om de har støttet steigan.no økonomisk.
Vi må derfor gjøre det klart at vi ikke sletter abonnenter fra vår liste uten at de selv har bedt om dette. Og vårt nyhetsbrev gjøres klart og sendes daglig til samtlige på listen – hver eneste dag. Så dere kan ha tillit til at vi ikke utelater dere fra nyhetsbrevet så lenge dere fortsatt ønsker å motta det.
I de aller fleste tilfellene der abonnenten ikke mottar sitt daglige nyhetsbrev, handler det om at epostleverandørens filtre mot spam og uønsket epost slår inn og stopper eposten. Dette skjer helt uten at abonnenten eller vi som avsender får noen forklaring på hvorfor nyhetsbrevet ble stoppet.
Siden det er epostleverandøren som stopper nyhetsbrevene, kan ikke vi gjøre stort med problemet.
Men vi vet at det i hvert fall for Telenor-kunder er mulig å klarere avsenderadresser slik at eposter fortrinnsvis ikke vil filtreres vekk fra de man ønsker å motta fra.
Måten du gjør dette på er å gå til epostkontoen på online.no, deretter gå inn på preferanser>spam>scrolle ned til «pålitelige avsendere» og legge inn steigan@substack.com manuelt.
Vi er dessverre ikke kjent med at andre epostleverandører gir denne muligheten, men hvis noen av våre lesere kjenner til noe, send oss gjerne tips om dette på kontakt@steigan.no. Send oss gjerne også tilbakemelding når nyhetsbrev uteblir.
Skulle du oppleve mye problemer rundt nyhetsbrevet, husk at det ligger ute i nettversjon på
!
Til slutt vil vi forklare tekningen vår rundt nyhetsbrevet og økonomisk støtte.
Vi ønsker at steigan.no skal være tilgjengelig for alle. Det er ingen betalingsmurer på nettsidene våre. Over 20.000 artikler og et stort antall videoer er gratis tilgjengelig for alle. Dette gjelder naturligvis også nyhetsbrevet, som er gratis for alle som har registrert seg som abonnent.
Dersom vi skulle hatt et ønske om å ta betalt for nyhetsbrevet, kunne vi ikke ha forsvart å gjøre det. Dette fordi at med så upålitelige mellomledd som epostleverandørene er, i den forstand at de tilsynelatende helt vilkårlig kan stoppe nyhetsbrevet, så vil det være helt feil å ta betalt.
Så når vi ber om støtte, så er det til alt arbeidet som legges ned i å drifte steigan.no.
Denne støtten får vi i form av frivillige bidrag som til nå har gjort det mulig for oss å komme med avis hver morgen hver eneste dag hele året.
Det er nå over 21.000 artikler i nettavisa steigan.no. Alle er gratis tilgjengelige for enhver og man kan søke på kryss og tvers i databasen. Den samlede tekstmengden tilsvarer mer enn 40 hyllemeter med standardbøker og artiklene er lenket over 350.000 kilder.
Nyhetsbrevet er din daglige avis og vi gjør vårt ytterste for at du skal ha det i eposten hver eneste morgen.
USA ønsker ikke våpenhvile i Libanon, støtter israelsk offensiv
Av Dave DeCamp - 10. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/usa-onsker-ikke-vapenhvile-i-libanon-stotter-israelsk-offensiv/
Utenriksdepartementet uttrykte sterk støtte til israelske militære operasjoner.
Antiwar.com, 8. oktober 2024.
Utenriksdepartementet sa tirsdag at de ikke ønsker å se en våpenhvile i Libanon og støtter det tunge israelske bombardementet av landet for å «degradere Hizbollah».
Utenriksdepartementets talsmann Matt Miller ble spurt om kommentarer til Hizbollahs nestleder Naim Qassem, som sa at gruppen støtter innsatsen til det libanesiske parlamentets speaker Nabih Berri for å oppnå en våpenhvile, uten å nevne at den også må inkludere en våpenhvile i Gaza.
«Nå som Hizbollah er på hælene og blir slått, har de plutselig endret tone og ønsker en våpenhvile», sa Miller til journalister.
Miller hevdet at USA «til syvende og sist ønsker en diplomatisk løsning», men uttrykte sterk støtte til israelske militæroperasjoner, som har drept mer enn 1.250 mennesker, inkludert over 100 barn. «Vi støtter Israels innsats for å degradere Hizbollahs militære evne», sa han.
USA oppfordrer også Libanon til å holde nytt presidentvalg midt i det israelske bombardementet. Libanon har ikke hatt en president siden 2022, ettersom de mange forskjellige fraksjonene i parlamentet ikke har blitt enige om å velge en. Hizbollahs politiske fløy har for tiden 15 seter i landets parlament med 128 seter.
«Det vi ønsker å se komme ut av denne situasjonen til slutt er at Libanon er i stand til å bryte grepet Hizbollah har hatt på landet … bryte kvelertaket som Hizbollah har hatt over landet», sa Miller.
USA karakteriserer fortsatt det israelske angrepet på Libanon som en «begrenset inntrengning», til tross for de massive bombeangrepene i Beirut og over hele landet.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu signaliserte tirsdag at flere eskaleringer var på vei. I en truende melding til folket i Libanon oppfordret han dem til å «frigjøre» landet fra Hizbollah, ellers vil de møte «ødeleggelse og lidelse som vi ser i Gaza».
Før Israel lanserte et angrep som drepte Hizbollahs generalsekretær Hassan Nasrallah, ba USA om en midlertidig 21-dagers våpenhvile. Men USA la ikke noe reelt press på Israel for å akseptere våpenhvilen, siden de sørget for en massiv ny militær hjelpepakke da Netanyahu avviste ideen om en våpenhvile.
Libanons utenriksminister Abdallah Bou Habib sa at Nasrallah gikk med på en 21-dagers våpenhvile med Israel bare dager før han ble drept, og at USA ble informert om hans beslutning. Utenriksdepartementet benektet at USA ble informert om at Nasrallah aksepterte våpenhvilen, men CNN rapporterte senere at en vestlig kilde kjent med forhandlingene, sa at Hizbollah hadde gått med på våpenhvilen.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
US Says It Doesn’t Want a Ceasefire in Lebanon, Supports Israeli Offensive
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
COL. Douglas Macgregor: Israel After a Year of Slaughter (youtube.com)
Phil Giraldi: Who Calls the Shots in the Middle East? (youtube.com)
Matt Hoh: Does the White House Want a Middle East War? (youtube.com)
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Australia utvider havvernområde i Antarktis
Av Øyvind Andresen - 10. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/australia-utvider-havvernomrade-i-antarktis/
Mens Norge planlegger gruvedrift i sårbare havområder i Grønlands- og Norskehavet, har Australia valgt å verne 52% av sine havområder i Antarktis som huser mange pingviner, hvaler og seler.
Dagsavisen skriver følgende 8/10:
Verneområdet består av de antarktiske øyene Heard og McDonald – som har Australias to eneste vulkaner – og ligger 1700 kilometer fra det frosne kontinentet i sør.
Nå blir verneområdet fire ganger så stort, noe som innebærer at 52 prosent av Australias havområder er vernet, sier regjeringen i en uttalelse. Det er langt mer enn FN-målet om 30 prosent vern innen 2030 og gjør landet til ett av de fremste når det gjelder vern av hav.
Miljøminister Tanya Plibersek kaller tirsdagens kunngjøring en «enorm miljøseier». – Dette er en unik og enestående del av planeten. Vi gjør alt vi kan for å beskytte den, sier hun.
Norge har til sammenlikning vernet 4,5% av kyst- og havområdene, skriver Miljødirektoratet. Av Norges enorme havområder på over 2 millioner kvadratkilometer, er nesten ingen fullstendig beskyttet som marine verneområder, skriver Naturvernforbundet.
Australia now protects more ocean than any other country on earth
Heard Island and McDonald Islands
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Om norsk folkementalitet og «dødens godstog»…
Av Foreningen lov og helse - 10. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/om-norsk-folkementalitet-og-dodens-godstog/
Til artikkelen om den utrolige norske viljen til å gamble med folks liv og helse fikk vi en kommentar som jeg synes det er verdt å trekke frem. Den beskriver godt det jeg vil kalle den særpregete norske mentaliteten som i dag råder.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
9. oktober 2024
Min mening er at hvis man ikke ser alt det sprø som foregår i lys av ren psykologi og i tillegg fenomenene manipulasjon, tankeprogrammering og tankekontroll (mind control) tror jeg man aldri vil kunne forstå skikkelig det som foregår, og jeg synes dette innlegget gir noen bra perspektiver på det psykologiske elementet.
Jeg tror for eks. det ikke finnes mulighet til begripe hva NRK, journalist Jan-Erik Wilthil eller professor i smittevern Jörn Klein holder på med uten å koble inn det rent psykologiske:
Her er følger kommentaren til Kaj Ronny Nilsen. NB overskriftene i denne saken er det jeg selv som har formulert.
…og folks selvutslettende autoritetstro
Av Kaj Ronny Nilsen
Det er forunderlig og samtidig til en viss grad forståelig at så mange mennesker i mer eller mindre desperasjon kastet seg på dette infernalske injeksjonstoget som garantert vil krasje med massive skader og dødsfall som uunngåelig resultat.
Det er forunderlig fordi det var så mange indikasjoner på at man ikke burde trekke billett på dette toget, da både ruten og endestasjonen var ukjent for alle. I panikk kan man tro at det beste er å være i bevegelse, for da “gjør man noe”, og dette “noe” antas å være bedre enn ingenting. Men i realiteten kan det gjerne vise seg å være verre enn å ikke gjøre noe, spesielt dersom faren man forsøker å unnslippe er fiktiv.
Det er til en viss grad forståelig fordi folk flest i dagens hyperspesialiserte moderne kultur har blitt opplært til å stole ganske blindt på ekspertene og autoritetene, noe som igjen betyr at de stoler mindre på seg selv, egen intuisjon og egen evne til å analysere problemstillinger utenfor ens eget fagfelt ved bruk av klassiske mentale strategier der logisk tenkning og fornuftsbasert resonnement inngår.
Tilliten til “høyere makter” er tydeligvis så sterk at selv ens egen smerte og lidelse etter skadelige injeksjoner synes å være av mindre betydning, og var det mulig at egen død også kunne oversees eller betraktes som en mindre viktig hindring på veien til den uvurderlige fullkomne injeksjonsstatus som i sin tur utløser alle mulige privilegier, så hadde vel det også skjedd.
Men døden setter et varig punktum for videre medisinske eksperimenteringer av høyst tvilsom karakter. Det sies at krig er politikk med andre virkemidler, og det må vel sies også om denne pågående medisinske massakren i statens og helsevesenets regi, spesielt siden den fortsatt faktisk er pågående til tross for at skadeomfanget og mannefallet er langt fra ubetydelig eller bagatellmessig. Vi som observerer dette er forundrede vitner til en snikende men brutal etisk revolusjon der angivelige tradisjonelle verdier som respekt for menneskelivet har blitt forkastet og erstattet av noe helt annet som vi helst ikke vil tenke for mye på.
Vi lever i en ny tid, med nye forutsetninger og premisser for menneskelig livsførsel, der de som med henvisning til ytringsfrihet påpeker denne utviklingen vil betegnes som frihetsterrorister, og der de som argumenter for fred vil karakteriseres som fredsterrorister. Det er så absurd at folk flest tror det ikke selv om de ser det, og det er nok også hensikten: gjør løgnen og bedraget så stort at det fremstår som fullstendig utenkelig og usannsynlig.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
