Nyhetsbrev steigan.no 10.09.2023
G20 åpner veien til digital sentralbankvaluta og digital-ID
Vis oss kjøpekontrakten mellom staten og Pfizer nå!
John Mearsheimer: Ukrainas motoffensiv var dømt til å lide nederlag
Blir det storstreik i USAs bilindustri?
Stoltenberg: NATO-utvidelse førte til russisk invasjon
PST og jakten på vaskemaskiner
Det knaker i isen som på en frossen innsjø i forholdet mellom USA og Russland
G20 åpner veien til digital sentralbankvaluta og digital-ID
Av red. PSt - 10. september 2023
https://steigan.no/2023/09/g20-apner-veien-til-digital-sentralbankvaluta-og-digital-id/
I slutterklæringa fra toppmøtet til G20 i New Delhi er det lagt opp til at kampanjen for en digital sentralbankvaluta og global digital ID skal fortsette.
Dette omtales i avsnittet E. Technological Transformation and Digital Public Infrastructure.
Innledningsvis heter det:
Teknologi kan muliggjøre raske transformasjoner for å bygge bro over eksisterende digitale skiller og akselerere fremgang for inkluderende og bærekraftig utvikling. Digital offentlig infrastruktur (DPI), som et konsept i utvikling og som et sett med delte digitale systemer, bygget og utnyttet av både offentlig og privat sektor, basert på sikker og robust infrastruktur, og kan bygges på åpne standarder og spesifikasjoner, i tillegg ettersom åpen kildekode-programvare kan muliggjøre levering av tjenester i samfunnsskala. I vår frivillige innsats for å gjøre digital offentlig infrastruktur interoperabel, anerkjenner vi viktigheten av fri flyt av data basert på tillit og grenseoverskridende datastrømmer samtidig som vi respekterer gjeldende juridiske rammer. Vi bekrefter også rollen til Data for Development.
Building Digital Public Infrastructure
Vi anerkjenner at trygg, sikker, pålitelig, ansvarlig og inkluderende digital offentlig infrastruktur, med respekt for menneskerettigheter, personopplysninger, personvern og immaterielle rettigheter kan fremme motstandskraft og muliggjøre tjenestelevering og innovasjon.
Central Bank Digital Currency
Vi hilser diskusjoner velkommen om de potensielle makrofinansielle implikasjonene som oppstår ved innføringen og implementeringen av sentralbankens digitale valutaer (CBDC), spesielt på grenseoverskridende betalinger så vel som på det internasjonale monetære og finansielle systemet. Vi ønsker BIS Innovation Hub (BISIH)-rapporten om erfaringer om CBDC-er velkommen og ser frem til IMF-rapporten om potensielle makro-finansielle implikasjoner av utbredt bruk av CBDC-er for å fremme diskusjonen om dette spørsmålet.
Noe diffust, men kursen er klar
Som leserne ser er språket ullent og diffust. Det er mye «frivillig» og «personvern», men man bør ikke la seg lure. Dette er faste punkter på G20-møtene og de driver hardt på for å realisere disse planene.
Men under radaren er det allerede omfattende motstand mot CBDC. Dette skriver RealClearMarkets og The Corbett Report:
The Global Uprising Against CBDCs Has Begun!
I mars i år skrev Financial Times: Central banks’ digital currency plans face public backlash.
Les også: How To Resist CBDCs—5 Ways You Can Opt Out of This Dystopian Future
The Growing Resistance Against CBDCs
Kampen for kontanter pågår i hverdagen
En fast leser som heter Knut V. ringte oss i går og sa at han hadde prøvd å betale Colosseum Tannklinikk med kontanter, men at de nektet å ta imot pengene, og som han ganske riktig sa: Det er i strid med norsk lov.
Som det står i Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 3-5.Tvungent betalingsmiddel
Norges Banks sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge.
Men butikker og serviceinstitusjoner prøver seg, så det er nødvendig å reagere sjøl.
Vis oss kjøpekontrakten mellom staten og Pfizer nå!
Av red. PSt - 10. september 2023
https://steigan.no/2022/10/nar-starter-etterforskningen-av-erna-solberg-og-norske-helsemyndigheter/
I Sør-Afrika har domstolen Pretoria High Court slått fast at kjøpekontrakten mellom Pfizer og landets myndigheter må offentliggjøres. Det skjedde i en domsavgjørelse 17. august 2023.
Saka var reist av The Health Justice Initiative, og de vant en klokkeklar seier i retten. Her er deres oppsummering:
The Health Justice Initiative v The Minister of Health and Information Officer, Department of Health.
Dette er en massiv seier for åpenhet og ansvarlighet.
Kjøper godtar risiko for uønskede og skadelige virkninger
I den kontrakten Sør-Afrika undertegnet står det:
30.mars 2021: «Kjøper erkjenner videre at de langsiktige effektene og effekten av vaksinen foreløpig ikke er kjent, og at det kan være bivirkninger som ikke er kjent for øyeblikket.»
Denne saka omtales i medier over hele verden. Al Jazeera skriver:
Under pandemiens høydepunkt belastet Johnson & Johnson (J&J) Sør-Afrika 15 prosent mer per dose av sin covid-vaksine enn den belastet EU, mens Pfizer-BioNTech belastet Sør-Afrika nesten 33 prosent mer enn det angivelig belastet Den afrikanske union i henhold til vaksinekontrakter mellom farmasøytiske selskaper og myndighetene.
«Forenklet sagt, farmasøytiske selskaper holdt oss som gisler og krevde løsepenger,» understreket en pressemelding fra HJI.
Vi må kreve at også Norges kontrakt offentliggjøres
24. september 2021 kl. 13:04 sa Erna Solberg:
«Vaksinering er en borgerplikt – Av respekt for dem som ikke kan vaksinere seg av ulike grunner, så mener jeg det er din borgerplikt å vaksinere deg.»
Visste hun da at den «vaksinen» hun sa det var en «borgerplikt» å ta kunne føre til kortsiktsiktige og langsiktige skadevirkninger?
Hva var det hun hadde skrevet under på?
Erna Solberg har prøvd å skaffe seg 60 års hemmelighold for sine handlinger under koronakrisa, men det kan ikke godtas.
https://steigan.no/2022/10/klar-tale-fra-pfizer-vaksinene-ble-ikke-testet-for-smitte/
https://steigan.no/2022/10/nar-starter-etterforskningen-av-erna-solberg-og-norske-helsemyndigheter/
John Mearsheimer: Ukrainas motoffensiv var dømt til å lide nederlag
Av red. PSt - 10. september 2023
https://steigan.no/2023/09/john-mearsheimer-ukrainas-motoffensiv-var-domt-til-a-lide-nederlag/
Den verdensberømte analytikeren John J. Mearsheimer har skrevet en svært viktig artikkel under tittelen Bound to Lose der han forklarer hvorfor den ukrainske motoffensiven var dømt til nederlag allerede før den startet.
Mearsheimer skriver:
Det er nå klart at Ukrainas etterlengtede motoffensiv har vært en kolossal fiasko. Etter tre måneder har den ukrainske hæren gjort små fremskritt med å presse russerne tilbake. Faktisk har den ennå ikke kommet utover den såkalte «gråsonen», den sterkt omstridte landstripen som ligger foran den første hovedlinjen av russisk forsvar. New York Times rapporterer at «I de to første ukene av motoffensiven ble så mye som 20 prosent av våpnene Ukraina sendte til slagmarken skadet eller ødelagt, ifølge amerikanske og europeiske tjenestemenn. Tapene inkluderte noen av de formidable vestlige kampmaskinene – stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer – som ukrainerne regnet med ville slå russerne tilbake. Ifølge praktisk talt alle beretninger om kampene, har ukrainske tropper lidd enorme tap. Alle de ni hyllede brigadene som NATO bevæpnet og trente for motoffensiven, har blitt brutalt hakket opp på slagmarken.
Den ukrainske motoffensiven var dømt til å mislykkes fra start. En titt på oppstillingen av styrker på begge sider og hva den ukrainske hæren prøvde å gjøre, kombinert med en forståelse av historien til konvensjonell landkrig, gjør det klart at det praktisk talt ikke var noen sjanse for at de angripende ukrainske styrkene kunne beseire Russlands forsvarsstyrker og nå sine politiske mål.
Et sluttspill for krigen i Ukraina
John Mearsheimer snakket med professor Glenn Diesen og Alexander Mercouris om situasjonen etter nederlaget for den ukrainske motoffensiven. Det er en svært interessant samtale, og vi må også berømme professor Diesen for hans evne til å få internasjonale eksperter i tale.
Omprogrammering av vestlige publikum
Hvis man følger med på det som skjer i USAs regimemedier vil man se at det har skjedd et markant skifte i deres dekning av krigen. Den har gått fra den mest naive optimismen som har dominert i 18 måneder til det man vil kalle doom and gloom, kort sagt dystre utsikter.
Andrew Korybko, som er en amerikansk analytiker med base i Moskva, har bemerket dette:
Western Media Is Nowadays Talking About How Fatigued & Frustrated Ukrainians Have Become
Og han belegger det med følgende viktige artikler fra medier som er kjent for å være sjefspropagandister for regimet:
The Washington Post: “Slow counteroffensive darkens mood in Ukraine”
The Economist: “Ukraine’s sluggish counter-offensive is souring the public mood”.
* Washington Post: “U.S. intelligence says Ukraine will fail to meet offensive’s key goal”
* CNN: “Ukraine’s recent focus on Crimea draws skepticism from corners of the Biden administration”
* Washington Post: “Ukraine running out of options to retake significant territory”
* Financial Times: “US grows doubtful Ukraine counteroffensive can quickly succeed”
Alle disse artiklene har til hensikt å venne publikum til tanken om at den seieren de er blitt lovt så lenge, og som de har blitt forledet til å støtte gigantbevilgninger til, slett ikke vil komme, men at det forhatte Russland faktisk ser ut til å vinne på slagmarka og at Vesten verken ønsker eller evner å forhindre det.
Blir det storstreik i USAs bilindustri?
Av Romy Rohmann - 10. september 2023
https://steigan.no/2023/09/blir-det-storstreik-i-usas-bilindustri/
Tida renner ut for ledelsen i de tre store bilprodusenter i USA, opptil 150.000 arbeidere forbereder seg på streik
Av Romy Rohmann.
De tre største amerikanske bilprodusentene, General Motors, Ford og Stellantis, har det siste tiåret tjent 164.000 milliarder dollar. Likevel sitter de hardt på pengene når det kommer til øking av lønna til arbeiderne i bilbransjen dette blir kritisert av fagforeningen UAW i de pågående tariffavtaleforhandlingene. (BlackRock, State Street og Vanguard er de tre største eierne av GM og Ford og Oljefondet er blant de ti største eierne av Stellantis.)
Det er mange tusen ansatte hos de tre store amerikanske bilprodusentene som nå forbereder deg på streik fra 15. september dersom General Motors, Ford og Stellantis, ikke kommer til forhandlingsbordet med reelle tilbud om bedre lønns- og arbeidsvilkår. Stellantis står blant annet bak Alfa Romeo, Chrysler, Peugeot, Citroën, Fiat og Opel.
Shawn Fain, president i UAW bilarbeiderforbundet, her i et innslag på CBS News hvor han kaller et av tilbudene bilarbeiderne har fått for søppel.
(https://www.cbsnews.com/news/uaw-contract-demands-big-3-automakers-union-deadline/)
Så langt er det bare Fords ledelse som har kommet med et forslag til ny tariffavtale, en avtale som forbundet UAW blankt avviser som useriøs.
Hvis Ford tror vi kommer til å godta en så dårlig lønnsøkning og ingen overtid, håper jeg at disse aksjonærene vet hvordan de skal jobbe ved et samlebånd fordi de vil være de eneste som er igjen med å bygge biler fra den 15. september, uttalte Fain.
UAW krever en lønnsøkning på 46 prosent, dette er det samme som lønningene til konsernsjefene i de tre store bedriftene har økt de siste fire årene. Når startlønnen for arbeiderne justeres for inflasjon, er timelønnen i dag 10 dollar lavere enn i 2007. Så UAW krever også at lønnen sikres mot stigende inflasjon med en såkalt dyrtidsordning.
Et annet sentralt krav til bilarbeiderne er slutt på bruk av vikarer og korttids- og deltidskontrakter.
For første gang går UWA med felles lønnskrav og varsler felles streik. UAW-president Shawn Fain ble valgt i fjor da han stilte som president og avsatte den sittende med et løfte om å gå til en mer konfronterende linje i kollektive forhandlinger. Fagforbundet er også i full gang med å mobilisere medlemmene og har arrangert et nettkurs blant ett av mange tiltak for å lære opp medlemmene til å fungere som streikevakter.
I en tale til UAW-medlemmer som S. Fain holdt via Facebook 31. august sa han blant annet:
Bare som en påminnelse, vi lever i en gylden tid for de tre store. Fords inntekter og fortjeneste øker kraftig. Ford hadde over 10,4 milliarder dollar i fortjeneste i 2022 og er på vei til å overgå det i 2023. Det er fortjeneste skapt av våre hender. Vår dedikasjon. Vårt offer. Og disse fortjenestene har resultert i enestående gevinster for selskapets ledere og velstående aksjonærer. Faktisk har Ford-sjef Jim Farley sagt at Ford går inn i «den mest lovende perioden med vekst i Fords historie».
Ford avviser at det skal være noe tak på bruken av vikarer. Selskapet vil også kun betale vikarer og korttidsarbeidere under 60 prosent av høyeste lønn. Og hvis det er opp til Ford, vil de heller ikke ha del i overskuddsdelingen, og de får annenrangs helseforsikring og ingen pensjonsordning.
Ford har tilbudt ni prosent økning i lønningene, og i stedet for inflasjonssikre lønninger tilbyr Ford engangsbonuser, og UAW-presidenten påpeker at Ford elsker engangsbonuser fordi de holder grunnlønnen lav.
UAW har regnet med Fords fortjeneste og utbyttebetalinger. I 2022 betalte Ford ut to milliarder dollar til sine aksjonærer. I år betaler selskapet ut fem milliarder dollar, som er en økning på 150 prosent. Så de mener naturligvis at det er nok av penger til å møte kravene til arbeiderne.
UAW organiserer rundt 150 000 arbeidere hos General Motors, Ford og Stellantis, men de tre bilprodusentene står for bare 40 prosent av bilsalget i USA. Likevel har de tre hatt store overskudd. De siste ti årene har de tre hatt et samlet overskudd på 164 milliarder dollar, hvorav 20 milliarder er tjent i år.
Bilprodusentene, som har hatt milliarder i overskudd, har foreløpig UAWs krav, de hevder at kravene er urealistiske i en tid hvor det er hard konkurranse fra Tesla, utenlandske bilprodusenter og en verden som skifter fra forbrenningsmotorer til elektriske kjøretøy.
Det er stor avstand mellom partene og det kan bety at vi kan se en stor streik mot en eller flere av bilprodusentene allerede fra den 15.september.
På den andre sida dersom e slik streik varer i bare 10 dager, ville det koste de tre bilprodusentene nesten en milliard dollar, har Anderson Economic Group beregnet. Under en 40-dagers UAW-streik i 2019 tapte GM alene 3,6 milliarder dollar.
https://www.cbsnews.com/news/uaw-contract-demands-big-3-automakers-union-deadline/
Stoltenberg: NATO-utvidelse førte til russisk invasjon
Av red. PSt - 10. september 2023
https://steigan.no/2023/09/stoltenberg-nato-utvidelse-forte-til-russisk-invasjon/
Under en tale i EU-parlamentets utenrikskomité torsdag, erkjente NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tydelig at Putin tok beslutningen om å invadere Ukraina på grunn av frykt for NATO-ekspansjonisme.
Kommentarene hans var som følger:
«Bakgrunnen var at president Putin erklærte høsten 2021, og sendte faktisk et utkast til traktat som de ønsket at NATO skulle signere, for å love ikke mer NATO-utvidelse. Det var det han sendte oss. Og det var en forutsetning for ikke å invadere Ukraina. Det signerte vi selvfølgelig ikke.
Det motsatte skjedde. Han ville at vi skulle signere det løftet, aldri å utvide NATO. Han ville at vi skulle fjerne vår militære infrastruktur i alle allierte som har sluttet seg til NATO siden 1997, det vil si halvparten av NATO, hele Sentral- og Øst-Europa, vi skulle fjerne NATO fra den delen av alliansen vår, og innføre en slags B, eller annen klasses medlemskap. Det avviste vi.
Så han gikk til krig for å hindre NATO, mer NATO, nær grensene hans.»
Som Caitlin Johnstone bemerker:
Stoltenbergs bemerkninger ville sannsynligvis blitt klassifisert som russisk propaganda av plutokrat-finansierte «desinformasjonseksperter» og imperiets «faktasjekkere» hvis det hadde blitt sagt på nettet av noen som deg eller meg, men fordi det kom fra lederen av NATO som en del av en avretter mot den russiske presidenten har fått passere uten innvendinger.
I virkeligheten uttaler Stoltenberg bare et veletablert faktum: i motsetning til den offisielle vestlige fortellingen, invaderte Putin Ukraina ikke fordi han er ond og hater frihet, men fordi ingen stormakt vil tillate noen utenlandske militære trusler å samle seg på grensene sine – inkludert USA.
Det er grunnen til at så mange vestlige analytikere og tjenestemenn brukte mange år på å advare om at NATOs handlinger kom til å provosere en krig, og likevel da krigen brøt ut ble vi rammet av en tsunami av massemediepropaganda som gjentok om og om igjen og om igjen. at dette var en «uprovosert invasjon».
Det ville vært så veldig, veldig enkelt å forhindre denne forferdelige krigen. Avkjøring etter avkjøring etter avkjøring ble passert for å komme oss dit vi er nå. Sjanse etter sjanse etter sjanse for å unngå all denne meningsløse døden og elendigheten ble forbigått, både før 2014 og hvert år siden.
Den USA-sentraliserte maktstrukturen valgte bevisst denne krigen, og den gjorde det for å fremme sine egne interesser. Hvis folk virkelig, dypt forsto dette, ville hele det vestlige imperiet kollapse.
Ikke veldedighet, men fornyelse av USAs militære arsenal
En tweet fra Senatets minoritetsleder Mitch McConnell sier at våpenstøtten ikke er veldedighet.
«Å stå sammen med våre allierte mot russisk aggresjon er ikke veldedighet. Faktisk er det en direkte investering i å fylle opp USAs arsenal med amerikanske våpen bygget av amerikanske arbeidere. Å utvide vår forsvarsindustrielle base setter Amerika i en sterkere posisjon til å utkonkurrere Kina.»
Jens Stoltenberg og Mitch McConnell har altså effektivt slått beina under den fortellingen norske medier kjører døgnet rundt som grunnlaget for hele hatkampanjen mot Russland.
Fra Stoltenberg vet vi nå, om vi ikke visste det fra før, at det var NATOs ekspansjon østover som til slutt førte til Russlands invasjon og vi vet at krigen kunne ha vært unngått hvis NATO hadde vært villig til å gi innrømmelser til Russlands sikkerhetsbehov.
«Selvsagt skrev vi ikke under på det,» for å sitere Stoltenberg.
Fraværet av denne signaturen har hittil kostet rundt en halv millioner mennesker livet. Men våre hjemlige NATO-partier sier vel med Madelaine Albright: «Det er verdt det.»
Fra Mitch McConnell får vi vite det vi har prøvd å forklare SV og Rødt: Våpenleveransene til Ukraina tjener først og fremst våpenindustrien og USAs strategiske interesser.
Når skal de våkne?
PST og jakten på vaskemaskiner
Av Eva Thomassen - 10. september 2023
https://steigan.no/2023/09/pst-og-jakten-pa-vaskemaskiner/
Vi kan lese i Forsvarets forum 4. september at PST jakter vaskemaskiner på veg til Russland via tredjeland.
Ifølge sikkerhetstjenesten ser russerne at det er flere varer som har militære bruksområder. Dermed kan et bredere spekter av norske selskaper bli utsatt for ulovlig anskaffelsesvirksomhet.
– Det sies at bedrifter i Russland bruker chipper og sensorer fra vaskemaskiner og tørketromler og putter dem inn i kjøretøy. Det fungerer, og er det det du har – så er det det du bruker, sier politioverbetjent Dag Røhjell, rådgiver ved Kontraetterretningsseksjonen i PST.
PST er bekymret for at norske bedrifter kan havne i et strafferettslig ansvar hvis de ikke følger regelverket godt nok.
Hvorfor bryr PST seg om vaskemaskiner og tørketromler ender i Russland?
PST har fått i oppdrag av UD å jakte på mulige brudd på sanksjoner mot Russland. Blant disse bruddene kan være at firmaer eller enkeltpersoner samarbeider med land og bedrifter som omgår sanksjonene. For eksempel ved å selge vaskemaskiner til et ikke listeført land som kan selge vaskemaskinene videre til Russland.
Men, gjør det noe?
Regjeringen
Sanksjoner som svar på Russlands militære aggresjon mot Ukraina – veileder for næringslivet
Som en reaksjon på Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina, har EU innført omfattende sanksjoner som Norge har sluttet opp om.
Målet med de historisk omfattende sanksjonene er å redusere Russlands evne til å finansiere den folkerettsstridige krigen i Ukraina. Sanksjonene blir stadig strengere og mulighetene for å drive handel med Russland er sterkt innsnevret.
Utenriksdepartementet har ansvaret for å gjennomføre sanksjonsregimer regjeringen slutter opp om, og utformer for eksempel forskriften som vil gjøre at sanksjonene kan tre i kraft i Norge. Ansvaret for eksportkontroll, som er relevant i denne sammenheng, ligger også i Utenriksdepartementet. I praksis vil en rekke departement og etater som Finanstilsynet, Tolletaten, PST, grensepoliti med flere spille en rolle i håndhevingen av regelverket.
Hvilke generelle krav stilles til norske selskaper til etterlevelse av sanksjonsregelverket?
Sanksjonsregelverket gjelder i prinsippet for enhver fysisk og juridisk person i Norge eller som er underlagt norsk jurisdiksjon. Det følger av sanksjonsloven at den som overtrer bestemmelsene i sanksjonsregelverket, kan straffes med bøter eller fengsel. Både forsettlige og uaktsomme overtredelser er straffbare. Det vil si at enhver plikter – som et minimum – å utøve behørig aktsomhet i etterlevelsen av sanksjonsregelverket.
Det er nå økt risiko for at eksportforbud omgås via stater som ikke har sluttet seg til tiltakene fra EU og partnerstatene. Hva gjør EU-kommisjonen og Norge for å sikre at sanksjonene ikke omgås på denne måten?
Det er i første rekke nasjonale håndhevingsmyndigheter som må sørge for at disse bestemmelsene håndheves, og alle tips eller opplysninger om mulige omgåelser bør bringes videre til enten Utenriksdepartementet eller politimyndigheter.
I tillegg har Kommisjonen nylig lansert et varslingsverktøy for EU-sanksjoner, som skal legge til rette for rapportering av mulige brudd på sanksjoner, inkludert omgåelser. Verktøyet finnes på nettsiden Sanctions (restrictive measures)
Hva har dette med PST og jakten på vaskemaskiner?
Vaskemaskiner og EU
Krigen mot Russland handler om å svekke Russland. Da tas alle midler i bruk. Ikke bare militære, men også en rekke sanksjoner. 11 sanksjonspakker er innført for å strupe Russlands økonomi og derfor krigføringen i Ukraina.
EU vil så gjerne at sanksjonene mot Russland skal virke. I september i 2022 sto EUs Ursula von der Leyen frydefylt ikledd de ukrainske fargene og fortalte oss alle at nå hadde sanksjonene begynt å virke. Russland var nå nødt til å demontere vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap for å ta ut chipsene fordi russiske våpen hadde gått tom for Semiconductor. Norge følger som vi vet, EUs sanksjoner slavisk.
Elektriske brystpumper
Et annet merkelig eksempel europeiske tjenestemenn hadde registrert var data som indikerte at EUs eksport av elektriske brystpumper til Armenia nesten tredoblet seg i første halvdel av 2022 til tross for en nedgang på 4,3 % i den armenske fødselsraten. Etterspørselen etter brystpumperhttps://www.forbes.com/sites/erictegler/2023/01/20/is-russia-really-buying-home-appliances-to-harvest-computer-chips-for-ukraine-bound-weapons-systems/ i Kasakhstan skal ha økt med 633 % i første halvdel av 2022, mens den nasjonale fødselsraten falt 8,4 % i samme periode.
One eyebrow-raising example pointed to by European officials was data indicating that that EU exports of electric breast pumps to Armenia nearly tripled in the first half of 2022 despite a 4.3% drop in the Armenian birth rate. Demand for breast pumps in Kazakhstan reportedly shot up 633% in the first half of 2022 while its national birth rate fell 8.4% during the same period.
Har Russland vært nødt til å demontere vaskemaskiner og brystpumper for å lage våpen?
Realiteten på bakken sier noe annet.
Det ikke akkurat Russland som har gått tom for våpen. Det er det NATO og USA som har. De er avhengig av råstoffer fra Russland og Kina i produksjonen av ammunisjon og artilleri.
Congress and Pentagon seek to shore up strategic mineral stockpile dominated by China
Lykke til med høstjakta!
Det knaker i isen som på en frossen innsjø i forholdet mellom USA og Russland
Av M. K. Bhadrakumar - 10. september 2023
https://steigan.no/2023/09/det-knaker-i-isen-pa-en-frossen-innsjo-i-forholdet-mellom-usa-og-russland/
Enhver langvarig observatør av russisk politikk vil vite at tilstanden i den russisk-amerikanske tangoen best vurderes ut fra underfortellinger, som ofte er uklare og går upåaktet hen, borte fra amfiteateret der gladiatorer krysser sverd. Derfor må to smale smug i Ukrainakrisen utforskes.
Det ene er møtet mellom Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og hans indiske kollega S. Jaishankar i Jakarta på sidelinjen under Øst-Asia-toppmøtet og det andre den uanmeldte ankomsten til USAs utenriksminister Antony Blinken i Kiev. Begge hendelsene skjedde onsdag. Den krypterte trafikken mellom Jakarta, Kiev, Moskva og Washington må ha vært ganske stor i løpet av de siste 48 timene.
Det russiske referatet fra Lavrovs møte med Jaishankar sa at de to ministrene «utvekslet synspunkter om de mest presserende spørsmålene om bilaterale forbindelser og internasjonale spørsmål … Et gjensidig ønske om å forsterke koordineringen i multilaterale formater, primært i FN, så vel som innen SCO, BRICS og G20 ble fremhevet.»
Det som tydeligvis rettferdiggjorde møtet var det febrilske indiske forsøket på å utarbeide en formulering om Ukraina til G20-erklæringen som ville gjøre det mulig for Modi-regjeringen å innkassere en diplomatisk triumf.
I forrige uke advarte Lavrov om at «Det vil ikke komme noen generell [G20]-erklæring på vegne av alle medlemmer hvis vårt standpunkt ikke gjenspeiles». Men Jaishankar burde vite at et aksiom for russisk diplomati er «Aldri si aldri».
Det virker usannsynlig at Moskva vil stå i veien for at Modi skulle kunne holde frem et trofé når G20 avsluttes på søndag. Også for president Biden blir en vellykket Modi en mer effektiv partner i Indo-Stillehavet.
Faktisk fremhevet kunngjøringen i Det hvite hus: «Mens president Biden er i New Delhi, vil president Biden også berømme statsminister Modis ledelse av G20 og bekrefte USAs forpliktelse til G20 som det fremste forumet for økonomisk samarbeid, inkludert ved å være vertskap for det i 2026.”
En eller annen kompromissformel om Ukraina kan fortsatt forhandles frem. I så fall vil parameterne være en indikator på i hvilken grad Moskva og Washington er tilbøyelige til å bygge bro mellom deres respektive interesser og forventninger.
I mellomtiden, 6. september, la Blinken ut på et ganske utypisk besøk til Kiev. Han lot til å være uten entusiasme. For en gangs skyld truet han ikke Russland eller latterliggjorde Putin fra ukrainsk jord. Heller ikke Blinken viste stor entusiasme for Kievs motoffensiv.
Hans fokus var snarere på krigens grufulle spor som forårsaket menneskelig lidelse, gjenoppbygging av Ukraina etter krigen som et demokrati og gjenoppbygging av landets økonomi. Blinken sa gjentatte ganger at han foretok besøket etter instruksjon fra Biden. I nærvær av president Zelensky uttalte Blinken:
«Vi er fast bestemt på i USA å fortsette å gå side om side med dere. Og president Biden ba meg dra hit for å bekrefte på det sterkeste vår støtte, for å sikre at vi maksimerer innsatsen vi og andre land gjør for den umiddelbare utfordringen med motoffensiven så vel som den langsiktige innsatsen for å hjelpe Ukraina bygge en styrke for fremtiden som kan avskrekke og forsvare seg mot enhver fremtidig aggresjon, men også for å samarbeide med deg og støtte deg mens du engasjerer deg i det kritiske arbeidet med å styrke demokratiet ditt, gjenoppbygge økonomien din.»
Rørende ord, men det var ikke noe skrytende snakk om å frigjøre Krim, føre kampen inn i den russiske leiren eller tvinge Russland til å forlate de annekterte territoriene og forhandle med Russland bare fra en styrkeposisjon. Ved Blinkens felles pressemøte med den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba, hevdet sistnevnte at de hadde en «substansiell» diskusjon om å levere langdistanseraketter, ATACMS til Kiev. Men Blinken gikk utenom temaet.
Det mest uvanlige med Blinkens besøk var at det gikk over to dager. Dette må være første gang Blinken tilbrakte en natt i Ukraina. Blinken hadde en ganske stram timeplan den første dagen i møte med Kuleba, Zelensky og statsminister Denis Shmigal, men reiseruten for den andre dagen [7. september] ble stående åpen. Åpenbart kom han til Kiev for å ha noen seriøse diskusjoner.
Biden kan tenkes å være interessert i å starte fredssamtaler mellom Moskva og Kiev nå som den ukrainske motoffensiven ikke har klart å oppfylle sine politisk-militære mål, og det er bekymringsfulle tegn på at støtten til proxykrigen avtar i Amerika og Europa, mens en russisk offensiv vil kunne gi et knockout-slag mot Ukrainas militære. Både russiske og vestlige anslag er at nærmere 65–70.000 ukrainske soldater ble drept bare i løpet av de siste 3 månedene siden Kievs «motoffensiv» begynte.
I mellomtiden, ved en interessant tilfeldighet den 6. september, godkjente Ukrainas parlament Verkhovna Rada utnevnelsen av Rustem Umerov som ny forsvarsminister og han erstatter Alexei Reznikov. Umerov, en krimtatar født i Usbekistan (USSR), har ingen tidligere militær bakgrunn. Men han har tillit fra Zelensky og er akseptabel for amerikanerne.
Det som utmerker Umerov er at han var en sentral forhandler ved fredsforhandlingene med Russland i Istanbul i mars i fjor, som faktisk resulterte i et avtalt dokument (som Zelensky senere trakk seg tilbake fra under anglo-amerikansk press.) Tidligere var han medvirkende til å forhandle frem Black Sea Grain Initiative (den såkalte kornavtalen mellom Ukraina og Russland) i Istanbul, en avtale som ble operativ i juli i fjor. Dette er strå i vinden som må man må merke seg behørig.
Den 7. september, en dag etter utnevnelsen av Umerov, kunngjorde det tyrkiske forsvarsdepartementet i Ankara: «Vi følger nøye med på hendelsene som utspiller seg mellom Russland og Ukraina, som alvorlig truer sikkerheten til vår region og hele verden. Vi bekrefter vår vilje til å spille en aktiv og assisterende rolle for å sikre en våpenhvile og en stabil fred, samt gi omfattende støtte for å lindre den humanitære krisen.» Igjen må må man merke seg nøye at den tyrkiske forsvarsministeren Yasar Guler nettopp hadde kommet tilbake fra Russland som medlem av delegasjonen som fulgte president Recep Erdogan til Sotsji på mandag.
I nok en tilfeldighet, den 7. september, fortalte Zaporozhye-regionens fungerende guvernør Jevgenij Balitskij (en Kreml-utnevnt) TASS helt ut av det blå at Russland og Ukraina trenger en nøytral plattform der de to landene kan forhandle frem pragmatiske løsninger på gjensidige problemer, inkludert fangebytte, som ville fungere selv mens den spesielle militæroperasjonen fortsetter. Balitsky svarte på et skarpt spørsmål fra TASS om den nåværende muligheten for samtaler mellom Russland og Ukraina. Han fortsatte med å uttale at:
«Det burde være en forhandlingsplattform et sted – på nivå med utenriksdepartementer, på nivå med andre meklingsland. Det trengs mennesker som dessverre er løsrevet fra situasjonen. De er i stand til å takle problemet på en objektiv og pragmatisk måte, men det bør være et bord et sted hvor autoriserte representanter kan samhandle. Dette vil gjøre det mulig å løse problemer med [POW]-bytte, eller for eksempel spørsmålet om et moratorium for beskytning av atomkraftverk. Dette vil komme alle til gode, selv i krigstid, uansett hvor kynisk dette høres ut.»
«Så, i alle fall bør det være en slags plattform. Det kan være starten på mer omfattende samtaler. Og noe kan vokse ut av dette som et resultat. Og kanskje ville vi være i stand til å løse oppgaven som er fastsatt av presidenten på fredelig vis.»
Ta ikke feil av dette, Balitsky er en erfaren politiker fra Melitopol som kommer fra en militærfamilie som tjenestegjorde i den sovjetiske hæren og han hadde to perioder i det ukrainske parlamentet siden han gikk inn i politikken i 2004. Han talte uten tvil etter instrukser fra Kreml.
Putin møtte forresten Balitsky i Kreml for to uker siden. Balitskys kommentarer var nøye timet, og Blinken og hans ukrainske verter har neppe gått glipp av meldingen han overførte – at Moskva er åpen for forhandlinger.
Selv om knekkelyder er hørbare på den frosne innsjøen av russisk-amerikanske forbindelser, er det som fortryller utsikten at både Biden og Lavrov ankommer Delhi for å delta på G20-toppmøtet søndag.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar: