Nyhetsbrev steigan.no 10.08.2023
Hemmelige dokumenter viser at USA presset Pakistan til å fjerne Imran Khan
The Hill: – Bidens Ukraina-strategi svikter
USAs fem fremste våpenleverandører tjente 196 milliarder dollar i 2022
Rektor snakket usant om mRNA-vaksinen
Verdens dæmring – Den nye verden sett fra Kina gjennom russiske briller
Stor seier i Italia i kampen mot trådløsbransjen – for sjette gang!
Vestlige tjenestemenn: «Ekstremt usannsynlig» at Ukrainas motoffensiv vil lykkes
Hemmelige dokumenter viser at USA presset Pakistan til å fjerne Imran Khan
Av red. PSt - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/hemmelige-dokumenter-viser-at-usa-presset-pakistan-til-a-fjerne-imran-khan/
«Alt vil bli tilgitt,» sa en amerikansk diplomat, hvis mistillitsavstemningen mot Pakistans statsminister Imran Khan lykkes. Dette skriver nettavisa The Intercept.
Det amerikanske utenriksdepartementet oppfordret den pakistanske regjeringa i et møte 7. mars 2022 til å fjerne Imran Khan som statsminister på grunn av hans nøytralitet til den russiske invasjonen av Ukraina, ifølge et klassifisert pakistansk regjeringsdokument innhentet av The Intercept.
Møtet, mellom den pakistanske ambassadøren i USA og to tjenestemenn i utenriksdepartementet, har vært gjenstand for intens gransking, kontroverser og spekulasjoner i Pakistan det siste halvannet året, mens tilhengere av Khan og hans militære og sivile motstandere har ført maktkamp. Den politiske kampen eskalerte 5. august da Khan ble dømt til tre års fengsel på grunn av korrupsjonsanklager og satt i varetekt for andre gang siden han ble kastet ut. Khans forsvarere avviser anklagene som grunnløse. Dommen blokkerer også Khan, Pakistans mest populære politiker, fra å delta i valg som forventes i Pakistan seinere i år.
En måned etter møtet med amerikanske tjenestemenn dokumentert i det lekkede pakistanske regjeringsdokumentet, ble det holdt en mistillitsavstemning i parlamentet, noe som førte til at Khan ble fjernet fra makta. Avstemningen antas å ha blitt organisert med støtte fra Pakistans mektige militære. Siden den gang har Khan og hans støttespillere vært engasjert i en kamp med militæret og dets sivile allierte, som Khan hevder organiserte fjerninga av ham fra makta på forespørsel fra USA.
Teksten til det pakistanske dokumentet, produsert fra møtet av ambassadøren og overført til Pakistan, har ikke tidligere blitt publisert. Dokumentet, kjent internt som en «cypher», avslører både gulrøttene og pisken som utenriksdepartementet brukte i sitt press mot Khan, og lover varmere forhold hvis Khan ble fjernet, og isolasjon hvis han ikke ble det.
Dokumentet, merket «Hemmelig», inkluderer en beretning om møtet mellom tjenestemenn i utenriksdepartementet, inkludert assisterende utenriksminister for byrået for sør- og sentralasiatiske anliggender Donald Lu, og Asad Majeed Khan, som på det tidspunktet var Pakistans ambassadør i OSS.
Dokumentet ble levert til The Intercept av en anonym kilde i det pakistanske militæret som sa at de ikke hadde noen bånd til Imran Khan eller Khans parti. The Intercept har publisert hoveddelen av dokumentet her.
Vestens BRICs-paranoia
Av M. K. Bhadrakumar - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/vestens-brics-paranoia/
Reuters publiserte en spekulativ rapport i forrige uke om at den indiske statsministeren Narendra Modi kanskje ikke vil delta på BRICS-toppmøtet i Johannesburg personlig, og dessuten at India ikke favoriserte en utvidelse av gruppen. Til tross for Reuters lange historie med kaldkrigspropaganda, falt de godtroende indiske mediene for dette ryktemakeriet.
Av M. K. Bhadrakumar.
Og det skapte litt forvirring, men bare et øyeblikk. Sør-Afrika er bevisst på at siden landets bilaterale bånd med USA som det de er og president Cyril Rampaphosas utmerkede personlige forbindelser med Russlands president Vladimir Putin, samt BRICS’ ferd langs «avdollariseringsveien» og gruppens ekspansjonsplaner, er det høye forventninger til Modis konstruktive rolle for å gjøre det kommende arrangementet i Johannesburg til en historisk milepæl i det 21. århundres verdenspolitikk.
Den sørafrikanske utenriksministeren Naledi Pandors klare tale i Reuters-rapporten er midt i blinken. Pandor sa: «Jeg snakket med forskjellige kolleger i regjeringen og utenfor, og alle ble forbløffet over dette ryktet. Jeg tror at noen som prøver å ødelegge toppmøtet vårt lager alle slags historier som tyder på at det ikke vil bli vellykket.»
«Statsministeren i India har aldri sagt at han ikke deltar på toppmøtet. Jeg er i konstant kontakt med utenriksminister Jaishankar. Det har han aldri sagt. Sherpaene våre tar kontakt og de har aldri sagt det. Så vi har alle prøvd å lete etter denne nålen i en høystakk som startet dette ryktet.»
Det var en tid for ikke så lenge siden da Vesten pleide å latterliggjøre BRICS som en ineffektiv sommerfugl som slo vingene sine i det tomme rom i en verdensorden som er dominert av G7. Men »sommerfugleffekten» merkes i dag i form av en omskaping av verdensordenen.
Enkelt sagt, den voldsomme strømmen av hendelser det siste året i situasjonen rundt Ukraina brakte til overflaten Russlands eksistensielle kamp overfor USA, som igjen utløste et tektonisk skifte i det internasjonale landskapet. Et transformativt aspekt var fremveksten av det globale sør og dets stadig viktigere rolle i internasjonal politikk.
Biden-administrasjonen har ikke forventet at en polarisering med sikte på å isolere Russland og Kina ville ende opp slik. Paradoksalt nok markerte Washingtons »dobbelte inneslutning» av Russland og Kina, som er nedfelt i Biden-administrasjonens nasjonale sikkerhetsstrategi, begynnelsen på at det globale sør brøt vekk fra stormaktenes kontroll, omdefinerte sin internasjonale status og rolle og søkte strategisk selvtillit og autonomi.
Saudi-Arabia er et stjerneeksempel – og inntar en uavhengig bane i regionale konfliktområder som Sudan eller Syria, kalibrerer verdens oljemarked gjennom OPEC Plus-formatet i stedet for å adlyde diktatene fra Washington, samt søker BRICS-medlemskap.
Utviklingslandene får handlingsrom i stormaktsspillet og deres politiske innflytelse har økt raskt. Deres diplomatiske uavhengighet og strategiske autonomi på bakgrunn av Ukraina-krisen har akselerert deres fremgang som en fremvoksende kraft i global politikk på bemerkelsesverdig kort tid.
Det som får de 23 ikke-vestlige landene til å formelt søke BRICS-medlemskap – selv om gruppen ikke engang har et sekretariat – er fordi grupperingen i dag oppfattes som den viktigste plattformen til det globale sør som støtter en rettferdig verdensorden, og har derfor et stevnemøte med menneskehetens skjebne.
Helt fra starten har BRICS hatt innsikt nok til å ikke injisere noe »anti-vesterlig» på sin agenda – faktisk har ingen av grunnleggerne en »blokkmentalitet». Men det har ikke hindret Vesten i å føle seg truet. I virkeligheten kommer denne trusseloppfatningen av en sykelig frykt for at den 400-år gamle vestlige dominansen skal kollapse og at Vestens politiske og økonomiske orden og dets internasjonale system nærmer seg slutten.
Nymerkantilisme, som er avgjørende for å stoppe nedgangen til de vestlige økonomiene, blir utfordret direkte, slik vi er vitne til i sanntid i Niger. Uten den massive overføringen av ressurser fra Afrika, går Vesten en svak fremtid i møte. EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell røpet i et svakt øyeblikk at Vesten, som han kalte «en velstelt hage», er «truet av jungelen». Den atavistiske frykten og instinktene som ligger implisitt i Borrells metafor er rett og slett fantastisk.
Derfor et slikt avsindig kjør for å kue BRICS, for å svekke dets besluttsomhet, for å svekke dets image og status, og hindre det i å ta fart. Akk, den samme gamle koloniale »splitt og hersk»-tankegangen er på jobb for å forsterke forskjellene og uenighetene mellom BRICS-medlemslandene.
Kontroversen om den indiske holdningen til BRICS-utvidelsen kan bare sees på den måten. I forrige uke, etter ryktesprengningen fra Reuters, følte det indiske utenriksdepartementets talsmann seg tvunget til å avklare på nytt: »La meg gjenta igjen. Vi har avklart vårt standpunkt tidligere. Som pålagt av lederne i fjor, diskuterer BRICS-medlemmer internt de veiledende prinsippene, standardene, kriteriene og prosedyrene for BRICS-utvidelsesprosessen på grunnlag av full konsultasjon og konsensus. Som vår utenriksminister har nevnt, går vi til dette med et åpent sinn og et positivt syn. Vi har sett noen grunnløse spekulasjoner om at India har forbehold mot utvidelse. Dette er rett og slett ikke sant. Så la meg si det veldig klart og tydelig.»
Når det gjelder Reuters avisand om at Modi planla å hoppe over turen til Johannesburg, reagerte den indiske talsmannen slik: »Jeg vil oppfordre deg til ikke å gå etter spekulative medieoppslag. Når vi er i en posisjon til å snakke om, kunngjøre slike besøk på høyt nivå, vil vi absolutt gjøre det, og du vil vite at det har vært vår praksis. For øyeblikket vil jeg oppfordre dere alle til å bare være tålmodige og la oss kunngjøre det til rett tid.»
På samme måte er den anglo-amerikanske konspirasjonen bak ICCs arrestordre på Putin selvinnlysende. Russland var banebrytende for BRIC og gruppens første toppmøte fant sted i Jekaterinburg i 2008 [som for øvrig ga ut en felles uttalelse som advarte mot den globale dominansen til den amerikanske dollaren som verdens standard reservevaluta.]
Putin har utrettelig drevet kampanje for «avdollarisering» og er den stemmen i dag som gir størst internasjonal resonans på den internasjonale scenen om dette spørsmålet. Putins prognose har fått bred aksept i det globale sør, noe som fremgår av rekken av land som velger nasjonale valutaer for å gjøre opp sine gjensidige betalinger. Washington er i økende grad bekymret for at en prosess med «avdollarisering» får gjennomslag i det internasjonale finanssystemet etter dets overdrevne bevæpning av sanksjoner og vilkårlig beslagleggelse av dollarreserver fra land de ikke kommer overens med.
Interessant nok presenterte Bloomberg en artikkel om BRICS-toppmøtet med tittelen »Denne klubben er ikke stor nok for både Kina og India.» Tesen er at »spenninger mellom de asiatiske rivalene sannsynligvis vil hindre BRICS-blokken i å utgjøre en sammenhengende utfordring til Vesten.» Det er et forbitret forsøk på å dvele ved motsetningene som eksisterer mellom Kina og India for å drive inn en kile og undergrave BRICS-enheten.
Riktignok kan India ha bekymringer om at Kina dominerer BRICS-gruppen. Men så er Kina også en sterk eksponent for BRICS-utvidelse og økt representasjon av utviklingsland. Viser ikke det en strategisk konvergens?
I utgangspunktet, til tross for deres uløste grensetvist, har India og Kina en felles visjon om at BRICS spiller en viktig rolle på den globale multilaterale scenen. Begge land ser også BRICS som en plattform for å styrke sin internasjonale status og innflytelse. Dette interessefellesskapet er det som bekymrer Vesten.
For India er BRICS en gunstig instrumentell plattform for å realisere sin ambisjon om å oppnå større representasjon på den internasjonale scenen. Derfor kan BRICS-suksess bare styrke Indias utenrikspolitikk – og muligens kan til og med skape positiv energi og atmosfære i forholdet til Kina.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
West is paranoid about BRICS Summit
The Hill: – Bidens Ukraina-strategi svikter
Av red. PSt - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/the-hill-bidens-ukraina-strategi-svikter/
Den amerikanske nettavisa The Hill som står Biden-administrasjonen nær skriver nå det som har vært åpenbart for mer nøytrale observatører i flere måneder: Biden’s Ukraine strategy is failing.
I en kronikk i avisa heter det:
Mens krigen i Ukraina fortsetter til tross for de USA-ledede sanksjonene mot Russland, som er uten sidestykke, begynner «Ukraina-trettheten» i Vesten å sette inn. De fleste amerikanere motsetter seg nå at kongressen godkjenner ytterligere militær og økonomisk bistand til Kiev, ifølge en ny CNN-SSRS meningsmåling.
Det er lettere å fortsette å finansiere og bevæpne et land når det går bra. Men Ukrainas motoffensiv mot de forskansede russiske inntrengerne svikter, til tross for at Vesten trener og utstyrer ukrainske styrker med nye våpen til en verdi av titalls milliarder dollar.
Etter at den mye hypede motoffensiven begynte i begynnelsen av juni, mistet Ukraina så mye som 20 % av de nylig leverte våpnene på bare de to første ukene. Den stoppede motoffensiven har knust NATOs håp om et stort militært gjennombrudd mot Russland, som fortsatt okkuperer nesten en femtedel av Ukraina.
Motoffensivens manglende fremgang plasserer i mellomtiden president Joe Biden i en vanskelig posisjon. Men i stedet for å revurdere strategien sin, kaster han bare gode penger etter dårlige og håper på et mirakel – et eventuelt slagmarksgjennombrudd mot russiske styrker eller politisk omveltning i Moskva.
Bare dialog og diplomati kan stoppe krigen, som, i motsetning til tidligere militære invasjoner av suverene stater fra fremmede makter, har en global innvirkning i form av høyere mat- og drivstoffpriser og økt inflasjon. Dette er i stor grad fordi konflikten har formet seg som en slags stedfortrederkrig mellom stormaktene, som setter Russland opp mot den amerikanskledede blokken.
Et stemningsskifte i USA
Man kan sjølsagt hevde at dette er «bare en kronikk», men det vil være en illusjon for enhver som vet hvordan slikt fungerer. Amerikanske medier er tungt styrt av herskerklassen og det militærindustrielle komplekset. Kronikken i The Hill er et uttrykk for et stemningsskifte i USA, et skifte som det også går an å spore i The New York Times og Washington Post. Og det er realitetene på slagmarka som langsomt går opp for dem. Vesten taper stedfortrederkrigen mot Russland uansett hvor mange titusener av ukrainske unge menn de kaster inn i den blodige kverna på østfronten.
Se også: What went wrong in Ukraine’s counteroffensive
Og ingen ønsker å sitte igjen med ansvaret for en tapt krig. Kanskje de aller siste dagers hellige vil vise seg å være skandinavisk venstreside og de notoriske Russland-haterne i Baltikum?
Kollaps på den ukrainske nordflanken?
Military Summary Channel, som baserer seg på informasjoner fra begge sider i krigen, hevder i sin siste gjennomgang av situasjonen på fronten at den ukrainske nordflanken bryter sammen og at ukrainske styrker nekter å følge ordre.
USAs fem fremste våpenleverandører tjente 196 milliarder dollar i 2022
Av red. PSt - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/usas-fem-fremste-vapenleverandorer-tjente-196-milliarder-dollar-i-2022/
Halvparten av verdens 20 største våpenprodusenter er basert i USA, ifølge en ny rangering fra Defence News.
Amerikanske våpenprodusenter fortsetter å dominere den globale våpenindustrien, med fire USA-baserte selskaper blant verdens fem fremste militærentreprenører, ifølge en ny rangering av Defence News over de 100 største militærfirmaene.
I 2022 tjente USAs fem største våpenleverandører 196 milliarder dollar i militærrelaterte inntekter, ifølge Defense News. Lockheed Martin dominerte alle andre forsvarsfokuserte selskaper, med totale militære inntekter på rundt 63 milliarder dollar i fjor. RTX, tidligere kjent som Raytheon Technologies, var nummer to og tjente omtrent 40 milliarder dollar i 2022.
De samme fem amerikanske «hovedkontraktørene» har lenge dominert listene over verdens største våpenprodusenter. Lockheed Martin, Northrop Grumman, RTX, Boeing og General Dynamics har holdt seg på topp sju på Defence News-rangeringen siden den startet i 2000.
Nytt av året er at Aviation Industry Corporation of China har kilt seg inn blant de amerikanske våpengigantene på en fjerdeplass.
Rekordprofitten skyldes Ukrainakrigen
Responsible Statecraft kommenterer våpenindustriens rekordprofitter og setter dem i sammenheng med de enorme vestlige utgiftene til krigen i Ukraina. US weapons makers report ‘all-time record orders’ since Russian invasion.
De største eierne av Lockheed Martin er de vanlige mistenkte: State Street, Vanguard og BlackRock. I RTX er rekkefølgen Vanguard, State Street og BlackRock. Mens i Northrop Grumman ser det derimot slik ut: State Street, Vanguard, Capital Research og BlackRock.
Svært mye av Ukrainamilliardene fra samtlige norske stortingspartier havner hos amerikanske våpenprodusenter og i siste instans hos deres søkkrike eiere. Så her gjør virkelig norsk venstreside en skikkelig dugnad for de rikeste av de rike. Det kalles «internasjonal solidaritet».
Rektor snakket usant om mRNA-vaksinen
Av Jan Raa - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/rektor-snakket-usant-om-mrna-vaksinen/
Rektor ved Universitetet i Oslo talte usant på NRK Dagsnytt 18 fredag den 4. august. Det skjedde i forbindelse med at Sandra Borch ble presentert som ny minister for forskning og høyere utdanning og utspurt om sitt syn på grunnforskning.
Rektor brukte mRNA-vaksinen som eksempel på et nyttig produkt som ikke ville ha eksistert uten grunnforskning, og sa at uten denne vaksinen «ville vi sannsynligvis fortsatt ha vært stengt inne i våre boliger av covid-19» og at «mRNA-vaksinen var løsningen på denne krisen».
Dette er den samme feilinformasjonen som vaksineindustrien og ansvarlige helsemyndigheter i lang tid nå har servert befolkningen om covid-19-pandemien og mRNA-vaksinen, med god hjelp av servile massemedia.
Mange ansatte ved norske akademiske institusjoner vet at rektors utsagn på Dagsnytt 18 ikke stemmer. Men likevel tier de. Det er mange som vet at det foregår sensur – kanselering – av vitenskapelige studier og analyser som ikke støtter opp under den offisielle historien om covid-19-viruset, covid-19-pandemien og mRNA-vaksinen. Det er beklagelig at dominerende media ikke legger vekt på at viktig informasjon holdes tilbake.
Massevaksineringen ble begrunnet med at mRNA-vaksinen ville forhindre at covid-19-smitten spredte seg i befolkningen og at den ville bidra til at det raskt utviklet seg flokkimmunitet. Det var ikke noe vitenskapelig grunnlag for å forvente at vaksinen ville virke på den måten, og erfaringen viser at den heller ikke gjorde det.
Det er våre akademiske institusjoners fremste oppgave å få fram sannheten i alle samfunnsspørsmål. Det burde også gjelde for covid-19-pandemien og mRNA-vaksinen. Men på dette området gjør det seg gjeldende en merkbar berøringsangst. Kanskje kunne rektor ved Universitet i Oslo ta initiativ til en uavhengig analyse av vaksineindustriens fortelling om mRNA-vaksinens sykdomsforebyggende virkning og bivirkninger? Er det sant at «mRNA-vaksinen var løsningen på krisen»?
Det er mange andre spørsmål en uavhengig analyse ville kunne gi svar på, for eksempel dette: Har mRNA-vaksinering noe å gjøre med den høye overdødeligheten etter 2021 i land med gjennomvaksinert befolkning? Det har hittil vært umulig å få dominerende media til å interesse seg for dette og andre spørsmål som kan skape tvil om mRNA-vaksinens fortreffelighet. Helsemyndighetene har ikke hatt noe troverdig å bidra med om slike spørsmål.
På Dagsnytt 18 sa rektor at han var bekymret for politisk styring av forskningen. Det er det all grunn til, og i aller høyeste grad når det gjelder styring av forskning knyttet til covid-19 og mRNA-vaksinen. Men politisk innsyn og kontroll er nødvendig. Ved å infiltrere både universiteter og offentlige institusjoner har vaksineindustrien full kontroll både med denne «forskningen» og med informasjon som blir gjort offentlig tilgjengelig. Det vi er blitt fortalt om effekt, sikkerhet og bivirkninger av mRNA-vaksinen er ikke troverdig, mange ganger direkte oppspinn og løgn. Rektor på Universitet i Oslo gjenfortalte en flik av denne løgnen på Dagsnytt 18.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Jan Raa.
Verdens dæmring – Den nye verden sett fra Kina gjennom russiske briller
Av Knut Erik Aagaard - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/verdens-daemring-den-nye-verden-sett-fra-kina-gjennom-russiske-briller/
10. august 2023
Europa hadde et imperium av kolonier. Det begynte å vakle med Nord-Amerikas frigjøring fra England i 1776 og med Sør-Amerikas frigjøring fra Spania og Portugal rundt 1820, som ble kuppet av USA med Monroe-doktrinen fra 1823. Den fastslo at kontinentet var USAs eksklusive bakgård, hvor det med få unntak fortsatt befinner seg og forsyner USA med billige råvarer, narkotika og migranter. Kapitalen kom til verden dryppende av blod fra isse til fot.
Den nye verden fortsatte å utvikle seg mellom 1945 og 1960 med noen få mellomspill rundt år 1900 – (Panama og Filippinene, for eksempel), da England og Frankrike etter Andre verdenskrig ikke lenger hadde penger til å holde seg med kolonier. Penger hadde imidlertid krigsprofitøren USA, som rykket inn med sin «neo-kolonialisme» og betalte de slemme guttene i den Tredje verden med penger og våpen for å gi USA handelspreferanse og for å undertrykke lokal befolkning til forsvar mot utvikling, demokrati og oppdiktet kommunisme. Der står vi nå, på terskelen til Den nye verden, under Den rådende verdensorden som står for fall, el ocaso del occidente (FN, NATO, EU, Valutafondet, Verdensbanken og Den internasjonale straffedomstolen m.m).
I FNs generalforsamling sitter omtrent 200 land, de fleste små og svake i møtet med stormaktene. De små må holde seg inne med de store, og ved avstemninger i Generalforsamlingen stemmer de nødig mot land som kan sanksjonere dem, in casu USA og det landets allierte satelitter i Europa. Men de små skjærer tenner, for det er ikke rettferdig. Ingen små land kan heise flagget i kamp mot den rådende, amerikansk-dominerte verdensorden, om de aldri så gjerne vil.
Men under Den rådende verdensorden stemmer ikke lenger terrenget med kartet fra 1945. Et stort flertall av verdens folk lever utenfor USAs aksjonsradius, og et stort flertall av verdens stater har objektiv interesse av å kaste av det amerikanske åket, uavhengig av politikken til deres aktuelle, mer eller mindre korrupte ledere, slik vi ser det i Sahel i dag (det sub-Sahariske, franske Vest-Afrika).
Men nå har endelig en stormakt heist flagget mot «neo-kolonialismen». Hit, men ikke lenger, sier russerne etter 22. februar 2022, da NATO gikk til krig mot Russland i Ukraina med et urealistisk håp om å kunne forsvare USAs dominans over verden. Kina er hjertelig med på ferden, India og Indonesia haster etter uten å protestere for all verden, og de fattige landene, som nettoeksporterer all sin rikdom, har fått nytt håp om endelig å kunne kaste åket. Stemmetallene i FNs generalforsamling vil forandre seg radikalt det neste tiåret.
Den siste store stjernen blant Russlands sinologer («kitaister») er Nikolai Vavilov, f. 1985, som etter utgivelsen av «Den kinesiske maktstrukturen» i 2019 (en svært kompakt og tettskrevet mastodont på 650 sider) nok har inntatt førsteplassen i kommentariatet. Boken er så vidt jeg vet ikke oversatt til engelsk, og på russisk får du ikke kjøpt den i Norge. Selv måtte jeg be en kurér om å frakte den.
Vavilov var 20 år i 2005 og har bodd ti år i Kina, som student, forsker og næringsdrivende, men også som bidragsyter og kommentator i kinesisk og russisk presse, med en rik akademisk produksjon. Hans bestefar ved samme navn var en legendarisk sovjetisk botaniker og genetiker, som ble kritisert for darwinisme av Stalins favoritt Lysenko. Bestefar ble derfor dømt til døden.
Jeg har før skrevet om Den nye verden her i bladet, jeg har lovet å skrive mer om den, og igjen lar jeg Nikolai Vavilov kommentere den. Det nedenstående sa Vavilov på russisk radio i dag morges onsdag 09.08.22 kl 09:07 til kanalen Vesti FM, som er blant de toneangivende. Men hva gjør man egentlig, når man har hørt noe interessant på russisk radio og gjerne vil høre det én gang til for å skrive det ned? Våre farlige folkevalgte har nemlig kastet et digitalt slør over russiske medier av hensyn til ytringsfriheten, demokratiet og menneskerettighetene i vårt naboland Ukraina. Get-boksen min byttet uten forvarsel ut russisk TV med ukrainsk TV en vakker dag i februar 2022, og jeg må lure PCen min til å tro at den er på ferie i et annet land for å få vite noe, vanligvis i Serbia eller Israel. Man må vel ofre litt for demokratiet i Ukraina.
Mine kommentarer er sparsomt satt i klammeparentes. Unøyaktigheter kan forekomme, for intervjuet gikk på internett-møte med uklar telefonlyd, og er dessuten oversatt i en viss fart.
Programleder: «I forbindelse med konfliktene i Ukraina og på Taiwan forsøker NATO-landene å drive inn en blei mellom Russland og Kina. Begynner de å bli engstelige?»
Nikolai Vavilov: «Det er for sent for dem å bli engstelige. Det er på tide å se virkeligheten i øynene, akseptere dette nye stadiet av samarbeid mellom Russland og Kina. Hvis Russland og Kina danner et felles forsvarsområde, kan NATO-landene ikke gjøre noe med det, og det skremmer dem. Deres strategi var basert på å skremme russerne med Kina og å skremme kineserne med Russland. De forespeilte oss at kineserne ville slutte å kjøpe oljen vår og nekte oss adgang til diverse nødvendige høyteknologiske duppeditter. Men den strategien virket ikke.
Nå vil de åpenbart snarest mulig avslutte den konflikten i Ukraina som de selv planla og ville vinne før de går løs på Taiwan. Men det klarer de ikke. Vi ser det på de amerikanske budsjettvedtakene. Penger som var avsatt til Ukraina blir etterhvert kanalisert i retning Taiwan. Så nå har de to fronter, men de kan ikke føre to kriger på en gang.
Dét er bakgrunnen for alle aktuelle forhandlingsfremstøt, alle planer og møter med utalgte land: Et behov for å presse Russland og Kina til å akseptere en avslutning av den ukrainske krisen på betingelser de selv kan leve med, for deretter å utløse en storstilt strid om Taiwan og Sørøstasia. De forbereder sine allierte på dette: besøket til Vietnam som forberedes, de konsultasjonene som forberedes overfor Japan og India, det dukker opp amerikanske atombestykkede ubåter ved Australia osv. Det var åpenbart allerede ved inngangen til dette året [2023] fattet en strategisk beslutning om å trappe opp konflikten rundt Taiwan og å trappe ned konflikten i Ukraina.
Men det lykkes ikke. De får ikke fres på den ukrainske motoffensiven, de får ikke oss til å akseptere en forhandlingsløsning på Kievs premisser, de lykkes ikke med å få Xi Jinping ut av balanse .. Det er åpenbart at strategien svikter. Det er tydelig at det russisk-kinesiske samarbeidet bare tiltar i styrke, på tross av møtet i Jedda, der Li Hui var til stede og Russland ikke var invitert, for umiddelbart etterpå fulgte en telefonsamtale mellom Lavrov og den kinesiske utenriksministeren Wang Yi.
For første gang har en kinesisk-russisk eskadre nærmet seg Alaska. Alaska er den strategiske kommandosentralen for hele den amerikanske Stillehavs-flåten, der er hjemmebasen for de strategiske ubåtene, og der er de amerikanske luftvernrakettene basert. Vi har vist at vi sammen kan gi asymmetriske svar på alle problemstillinger knyttet til Stillehavet.
Dette er en historisk uhørt grad av militært samarbeid. Russland hjalp kineserne under opiumskrigene, vi hindret kolonimaktene i å ta Peking, vi samarbeidet tett med kineserne under Andre verdenskrig, vi hjalp begge til under Korea-krigen. Men det nåværende tette og nære samarbeidet når nye nivåer. Amerikanerne klarer ikke å matche denne kombinasjonen.
Husk de to pilarene i nyere amerikansk utenrikspolitikk: Splitte Ukraina fra Russland og hindre en allianse mellom Russland og Kina. De oppnår det motsatte. Hvis vi ser historisk på trekanten Russland-Kina-USA, så tilsier historien at der to allierer seg med hverandre, så er den tredjes skjebne beseglet.
USAs skjebne er beseglet. Se bare: Felles manøvrer ved Alaska, felles manøvrer ved Sørafrika, felles manøvrer i Den persiske gulf med deltakelse av den iranske og den sørafrikanske flåten, muligens fremtidige fellesmanøvre i Karibien. Dette er en allianse det er umulig å bryte. Det russiske militære, det kinesiske militære .. Jeg tror ikke NATO har en integreringsgrad som tillater noe lignende.
Vi går i retning av endret lederskap i verden. Og det er ikke bare Kina som erstatter USA, langt ifra. Det foregår ingen kina-fisering av Russland, for eksempel. Vi får en ny verden ledet i fellesskap av Kina, Russland og en hel rad andre tilstøtende land og allierte. Saudi-Arabia, Indonesia, Algerie, Sør-Afrika, og hvem vet, noen europeiske land kan skyte seg frem. Jeg vet ikke hvem det blir, men slike forandringer vi nok se. Vesten slukkes og og vi svinger oss opp.
Vi befinner oss på et mellomstadium og mye avhenger av innenrikspolitikk og ideologi. Prosessen begynte mot slutten av åttitallet, og mot 2030 tror jeg vi vil se konturene av en allerede ny verden. På bakgrunn av de radikale eksesser vi nå ser, økonomisk og kulturelt, tror jeg at den blir høyresentristisk.
Vesten befinner seg på randen av en ny syklisk krise. Vesten vil gjøre som den alltid har gjort under slike kriser, når belåningen er stor og etterspørselen er lav. Slike kriser er helt naturlige i den kapitalistiske verden. Vesten vil som vanlig prøve å løse krisen ved å røve fra de øvrige spillerne på brettet, ved å utvide koloniene. Først ranet spanjolene inkaene og mayaene i Latin-Amerika, Frankrike ranet Afrika. Sammen med engelskmennene ranet Frankrike Kina og tvang landet i kne. De gikk ut av krisen på slutten av det tyvende århundret ved å sprenge det russiske imperiet. Men situasjonen er nå helt ny. Det trehundreårige ranet av Østen vil ikke fortsette.
Østen, hvori opptatt Russland, har nå makt økonomisk, demografisk, militært, kjernefysisk, kosmo-teknologisk, råvarer og transportkapasitet. Afrika støtter seg nå på sterke aktører i Østen. Det blir problematisk for Vesten å løse sine indre politiske og økonomiske problemer, høy belåning og sånt, ved å starte en krig slik de har pleid å gjøre. Mye tyder på at det går mot en slik krig, selv om det ennå er uklart. Vil Kina kunne vinne en slik krig? Det er ingen selvfølge. Men det som er åpenbart, er at mellom Kina, Russland, India, Saudi-Arabia og andre land, med alle deres gjensidige forskjeller og motsetninger, er det dannet en felles forståelse: Vi lar oss ikke lengre rane. Østen vil svikte dollaren, for dollar-emisjoner, det er vår tids tributt og tiende.
Og dette nye Østen med all dets makt, kjernefysisk forsterket, med full og felles etterretning og informasjon om hva som foregår i verden, også i Vesten, med dens emisjoner, pressekontroll og globale transaksjoner, vil ikke lengre la seg rane. Og Østen er kommet til selve Europa. Jeg tenker ikke på statsminister Rishi Sunak i Storbritannia. Jeg tenker på den enorme tyrkiske diasporaen i Tyskland, og den enorme arabisk-algeriske diasporaen i Frankrike – husk at Algerie nå nærmer seg Kina og Russland, med en rekke møter på høyt nivå og en rekke nye felles to- og tresidige prosjekter: Vi lar oss ikke lengre rane! Dette er en felles forståelse blant et flertall av verdens folk.
Før var det ikke slik: Vi hadde bare Sovjetunionen som kjempet mot neokolonialismen i Afrika og Latin-Amerika. Nå er det Russland og Kina. Mot disse to landene ser de fattige landene: Vi lar oss ikke lengre rane.
Den krisen som Europa og USA denne gangen står overfor, kan vise seg å bli svært mye alvorligere enn tidligere kriser: I et historisk perspektiv kan den bli en epokeskapende krise vel så mye som krisene i det tyvende og det nittende århundre. Vi lar oss ikke lengre ta ved nesen. Vi har alle muligheter til å motstå dette, og krigen i Ukraina er en krig mot det koloniale systemet, en krig mot Vesten, som prøver å tvinge oss i kne.
Når vi tar hensyn til Russlands samlede styrke forenet med Kinas, så er dette en krig vi i et historisk perspektiv kommer til å vinne. Russland har alltid alene vært jevnsterkt med Vesten samlet. Vi har Frankrike, Tyskland og ikke minst Storbritannia (som alltid var en stormakt til sjøs, men aldri landverts). Det er åpenbart, at i en konvensjonell krig med NATO, vil Russland gå seirende ut. Dette forstår Kina. Hos oss diskuterer vi mye, vi mister et par kilometer her og vinner en fire-fem kilometer der, vår fremgang har liksom stoppet litt opp ..
Men se på det faktiske bildet: Har noe land de siste førti årene overhodet snappet en eneste jordlapp ut av kjeften på Vesten? Vi har tatt tilbake hele Krim, vi tar Donbass, Zaporozhie, Kherson – disse nye [russiske] regionene er store områder i Europa. Kina står bak og ser. På førti år har rett og slett ingen andre enn Russland klart å fravriste Vesten en eneste jordlapp.
Og det går likevel fint, vi utvikler oss videre, vi har en selvstendig økonomisk fremgang. Kina ser på dette som en stor suksess. Om Kina kan klare å ta tilbake selv bare en del av Taiwan, så vil også dét være en kolossal suksess. Det vil være Vestens første nederlag, og jeg tror Vesten vil gå ned for telling. Men ikke med en gang. Dette vil vare enda tyve-tredve år, for slik er dynamikken i slike historiske prosesser. Vesten har naturligvis kolossale problemer, sosialt og med splittelse mellom de amerikanske elitene, splittelse mellom Europas eliter. I Østen er det fravær av splittelse. Det er overveiende konsensus, konsensus om at vi ikke lengre lar oss rane. Østens time slår. Dette er iøynespringende.
Og selv om det eventuelt kommer til et angrep på Niger fra Ecowas, sammenslutningen av Sahels stater, inspirert av USA eller europeiske interesser, så vil det likevel være klart at dette ikke er en situasjon planlagt og styrt utenfra. Det vil være klart at kolonisystemet til de grader er forstyrret, at selv Afrika her selv taler med egen røst og tillater seg initiativer uavhengig av sine herrer i Vesten.
Hva som ellers vil skje, vet jeg ikke. Florida ut av USA? Texas, Katalonia, Venezia? Slike ting vil antagelig komme. La bare denne prosessen gå sin skjeve gang. Hvert eneste skritt fremover for vår soldat i Ukraina er et skritt frem for Den nye verden, et skritt i kampen mot det koloniale systemet. Vi lar ikke lengre Vesten reise seg på vår bekostning, vi lar oss ikke lengre rane.
Det var en gang, for noen få hundre år siden, slik at Kina behersket 80 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt. På den tiden behersket Europa to prosent av verdens BNP. Europa var gjennom hele Østens historie en gudsforlatt ødemark. Europa har aldri vært så utviklet som det er nå.
Eurosentrismen, det transatlantiske økonomiske sentrum, er en historisk anomali. En anomali som utelukkende ble mulig fordi Vesten ranet Østen, etter Kinas dype krise. Vesten ranet India, Det russiske imperium og så videre. Alt dette er anomalier og det er ingen grunn til å oppfatte historiske anomalier som noe normalt og evigvarende.
Tilsvarende: Da Kina blomstret, blomstret også Russland. Som en stor kontinental transittbuffer mellom øst og vest har Russland alltid blomstret. Og når Østen reiser seg, reiser også vi oss. Vi er ikke et Østens folk, men vi er slik plassert geografisk at vi automatisk har fordel av øststatenes utvikling.
Kineserne har aldri angrepet oss. Tvert imot. Selv når Kina har vært i konflikt med den sterke arabiske verden, med India og andre, har vi alltid hatt gode naborelasjoner til alle disse østlige kulturene. Det sies ofte i disse programmene at det aldri har vært noen sivilisatorisk motsetning mellom Russland og Kina. Og det er helt sant. Vi gikk vår vei til dens ende i øst, til Stillehavet. Kineserne gikk sin vei til dens ende mot nord.
De underlige forestillingene som amerikanerne pådytter verden, om at Kina tørster etter steppene i Kasakhstan i vest, eller de sibirske skogene i nord, er tatt rett ut av tomme luften. Noe slikt har aldri eksistert. Vi har fristet kineserne til å komme, men de møter ikke opp. Selv i Moskva, hvor det er mulig å gjøre gode forretninger, er det få kinesere. Vi har mange fra Østen, men det er mest koreanere, japanere og sentralasiater. Kina har aldri hatt interesse for disse områdene i nord. Kina orienterer seg alltid sørover.
Da Mao Tse Tung kom til makten [i 1949], reiste han straks spørsmålet om Sør-Kinahavets [gamle] tilhørighet til Kina. Dette er flere millioner kvadratkilometer, på størrelse med noen av de største av våre regioner. Få snakker om dette hos oss, men det dreier seg altså om et territorialkrav på flere millioner kvadratkilometer. Vi støtter i hovedsak dette territorialkravet, selv om det føres diskusjoner om enkelte detaljer. Amerikanerne fremstiller dette som en trussel mot Russland.
Men dette er i realiteten en kamp mot den etablerte amerikansk-japanske koloniale eller krypto-koloniale kontrollen med disse farvannene [i realiteten en kontroll med store deler av verdens varefrakt, som USA i en gitt situasjon godt kan tenkes å ville forstyrre]. Kina utfordrer her USA og krever at det ikke skal være militær tilstedeværelse fra USA, Japan eller Sør-Korea i disse delene av Sør-Kinahavet.
Men vi har ingenting å krangle med kineserne om. Russland har visse interesser å forsvare i vest, Kina har visse interesser å forsvare i sør. Vi har et ideelt forhold til Kina. Det forholdet må vi arbeide videre med uten å stikke kjepper i noens hjul. I de siste tredve årene har vi hatt en mengde forskere ved en mengde institutter som på ulike stipendier forsker på Kinas mulige onde hensikter i nord mot vårt Sibir og i vest mot Kasakhstan. Men Kina ser ikke den veien. Kina har helt andre oppgaver og utfordringer, nemlig Taiwan, Sør-Korea og Japan.
Men jeg tror det er mulig at Europa etterhvert hopper av lasset ..» [Programmet er slutt].
Slik ser altså kineserne på det, gjennom russiske briller. Selv er jeg optimist og venter, i fortrøstning, på noe godt.
Og hva ser vi, her i det høye nord, for ikke helt å forgå i kjedsomhet og lede?
Vi ser på TV og lar kloden snurre, vi tyr til stimulanser, forlover oss og danser. Jeg har i sanden risset noen skanser, en hadrianisk vaktmur i det mindre. Her leker jeg med litterære lanser.
Stor seier i Italia i kampen mot trådløsbransjen – for sjette gang!
Av Einar Flydal - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/stor-seier-i-italia-i-kampen-mot-tradlosbransjen-for-sjette-gang/
I Italia har trådløsbransjen og 5G-utbyggingen nå lidd et viktig tap i kampen for større armslag: Bransjen ville nemlig ha slakkere anbefalte grenseverdier fra nasjonale myndigheter, fordi det er for vanskelig å rulle ut 5G uten å bryte Italias anbefalte maksimumsgrenser. Det ser du tydelig på bildet over. Italias maksgrenser er på en tidel av de norske, men like fullt langt høyere enn miljømedisinernes EUROPAEM-retningslinjer anbefaler.
Nå har italienske regjeringer sagt NEI for sjette gang – til forsøkene på å få slakkere grenser. Det har skjedd fordi ingen av regjeringspartnerne vil ta belastningen, og fordi et stjernegalleri av italienske og internasjonale forskere har vunnet fram med sine advarsler om helseskadelige virkninger fra slik stråling.
Her får du forskernes opprop, samt innsyn i deres omfattende vitenskapelige grunnlag for å hevde at slik stråling skader. Og du får noen kommentarer.
Denne seieren er viktig fordi den understreker at hvert land selv må ha rett til å fastsette sine grenseverdier. – Så fortsetter nok kampen når sommerferien på kontinentet er slutt.
Italia har sterke tradisjoner for lokalt selvstyre, både på kommune-, regionalt og statlig nivå. En mengde kommuner – rundt 500 om jeg husker rett – fattet vedtak om å sette 5G-utrullingen på vent til helsemessige konsekvenser var avklart. Italia har også fulgt en selvstendig strålevernpolitikk i forhold til mange andre land og lagt seg på strengere grenser.
Så kom korona-pandemien – med symptomer som er til forveksling lik akutte symptomer på eksponering for mikrobølget stråling, og dukket først opp nettopp der 5G ble bygget ut – ikke minst i Nord-Italia. Man visste altså ikke hva man egentlig diagnostiserte når man trakk slutninger utfra symptomene: Siden symptomene på mikrobølgestråling og generelt på endringer i strålebildet er så lite kjent, og Covid-19-epidemien frontet alle medier, kan mange diagnoser ha vært feil.
Denne muligheten for sammenblanding, eventuelt samspill, har flere forskere har lagt vekt på, både (Rubik m fl 2021), og en rekke andre i forskningsartikler og observasjoner fra Italia, Spania og USA. Det har jeg omtalt i flere bloggposter. At slike epidemier har brutt ut hver gang kloden har vært utsatt for utrulling av nye store radiosystemer, er godt dokumentert i Firstenbergs strålende, populærfaglige gjennomgang i boka “Den usynlige regnbuen” (Firstenberg 2018).
Det var altså godt grunnlag for skepsisen i Italia. Italia har dessuten en rekke fremstående forskere på feltet, blant annet ved Ramazzi-instituttet – som er verdenskjent innen miljømedisin (og oppkalt etter miljømedisinens far). Gang på gang har det vært store protester, underskriftskampanjer og til og med sultestreik mot 5G-utbygging.
Men samtidig er Nord-Italias universiteter sterke på telekom-teknologi. Blant de tilknyttede til dette miljøet er trådløsbransjens fremste lobbyist, biofysikeren Michael Repacholi, som startet stiftelsen ICNIRP som utvikler tekniske standarder for ikke-ioniserende stråling. Straks deretter gikk han til WHO og fikk opprettet et kontor, under sin egen ledelse, som skulle gå god for ICNIRPs standarder og markedsføre dem internasjonalt – ved hjelp av ICNIRP-medlemmer.
Mens ICNIRP anbefaler en maks eksponering på i gjennomsnitt over tid og flate på 10 Watt per kvadratmeter over 30 minutter for å unngå oppvarmingsskader fra mikrobølget stråling, har Italia og mange andre land en grense på 0,1 Watt. (I Norge gjelder 10 Watt, vanligvis skrevet som 10 000 000 µW/m2.)
(Legg merke til at her snakker vi om gjennomsnitt over tid. Pulser og “utbrudd” med lange pauser i mellom er det normale. De kan derfor være svært mye sterkere.)
Bransjens behov for større armslag er derfor åpenbart. 5G kunne ikke bygges ut uten romsligere grenser. Derfor kom ICNIRP i 2020 med nye regnemåter der man slakket av på kravene. Og derfor foregår det nå en kampanje fra mobilbransjens side for å få innført lover og forskrifter som sentraliserer beslutningene og fratar lokale myndigheter råderetten over beslutningene. (For en oversikt over slike lovforslag i USA, se Katie Singers meget informative blogg om miljøsaker knyttet til EMF:
)
Store planer er laget i EU for hvordan Europa innen 2030 skal ha bygget ut et superraskt nettverk basert på 4G og 5G, og avvikle tidligere generasjoner. Også Italia har lagt slike planer, men politikerne har holdt igjen. For ser man på forskningen, ser man at det tvert i mot er behov for mindre armslag. Det var derfor den italienske regjeringskoalisjonen nå landet på et NEI i sitt siste møte før ferien: Forskningsfunnene er for mange og for tydelige.
Under referansene til denne teksten får du oppropet – i norsk oversettelse – fra både italienske og andre internasjonale fremstående forskerne, samt deres kortlister av sine viktigste forskningsarbeider på feltet.
Det kan være god grunn til å se nøyere ikke bare på selve oppropet, men også på navn, utdanning og titler, læresteder og artiklenes innhold:
Den som vil hevde at det ikke er noen grunn til å legge vekt på disse forfatterskapene, stiller ganske enkelt seg selv i skammekroken som uvettig og/eller uopplyst og/eller for ensporet i sin kunnskap og/eller dumdristig i sitt forsvar av en bransje basert på kunnskap som for lengst har gått ut på dato. Det gjelder hva enten vi snakker om akutte helseplager eller skadelige virkninger over tid.
Einar Flydal, den 10. august 2023
Referanser
Firstenberg, Arthur: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, Z-forlag 2018, til salgs bare HER.
(Ericsson:) Törnevik, Christer: Impact of EMF limits on 5G network roll-out, ITU Workshop on 5G, EMF & Health, Warsawa, December 5 2017, https://www.itu.int/en/ITU-T/Workshops-and-Seminars/20171205/Documents/S3_Christer_Tornevik.pdf
Rubik et al.: Evidence for a connection between COVID-19 and exposure to radiofrequency radiation from wireless communications including 5G, J Clin Transl Res 2021; 7(5):7
Published online: September 29, 2021, https://www.jctres.com/en/07.202105.007/
Se også:
Singer, Katie: Italy’s 6 V/m RF Limit at Risk – Strict Standard Seen as Barrier to 5G Development, Microwave News, May 3, 2021, Katie Singer’s Substack, https://microwavenews.com/short-takes-archive/italys-6vm-risk
Legislative proposals to remove yet more local authority over telecommunications—and strengthen telecom corporations, 9.8.2023,
Fiorenzo Marinelli: “5G, elettrosmog fermato per ora, pronti a quando riproveranno il blitz sulla salute pubblica” – INTERVISTA CASA DEL SOLE TV Oasi Sana – informazione libera e naturale, 9.8.2023, https://oasisana.com/2023/08/09/fiorenzo-marinelli-5g-elettrosmog-fermato-per-ora-pronti-a-quando-riproveranno-il-blitz-sulla-salute-pubblica-intervista/
Appell fra Forskerne for Elektromagnetisk Trygghet
Til den italienske regjeringen, til parlamentet, til regionene og til de autonome provinsene
Vi – undertegnede biologer, fysikere, kjemikere og leger – har forsket på virkningene av elektromagnetiske felt i flere tiår, og vi har aldri brukt midler fra telekommunikasjonsbransjen, noe som beviser at vi alltid har jobbet utelukkende i folkehelsens interesse.
Nyheten om at Regjeringen vurderer muligheten for å øke aktsomhetsgrensen på 6 V/m [tilsvarer 10 Watt/m2 o.a.] for beboelsesarealene der folk oppholder seg mer enn 4 timer, gir grunn til stor bekymring.
Våre studier, og mer generelt internasjonal forskning de siste tjue årene, har i stor grad vist at eksponering for radiofrekvenser, selv under gjeldende ICNIRP/WHO sikkerhetsstandarder, kan forårsake helseskader og kan redusere graden av velvære i befolkningen generelt.
Grupper av forskere, som ICEMS og Bioinitiative Working Group, så vel som Europarådet (anbefaling nr. 1815 av 2011) har kommet med appeller for å be om en umiddelbar reduksjon av sikkerhetseksponeringsgrensene til 0,6 V/m [0,001 W/m2, dvs. 1000 µW/m2], for å sikre folkehelsen og for spesielt å garantere sikkerheten til de mest sårbare subjektene som barn, gravide kvinner, kronisk syke pasienter, som mennesker med kreft og personer med elektromagnetisk el-overfølsomhet (EHS).
Radiofrekvent stråling [RF] er blitt knyttet til flere helseproblemer, herunder:
kreft (RF ble klassifisert av IARC som «muligens kreftfremkallende for mennesker» i 2011, men påfølgende studier konkluderte med at radiofrekvent stråling faller innenfor parametrene for Klasse 2A,1 som jeg vil si «sannsynlig kreftfremkallende», og Klasse 1 som betegner «sikkert kreftfremkallende stoff»);
nevrodegenerative sykdommer, som Alzheimers;
mannlig og kvinnelig ufruktbarhet;
økt oksidativt stress (knyttet til mange kroniske sykdommer);
nevrologiske atferdsendringer hos barn født av mødre som har brukt mobiltelefon under svangerskapet;
immunsvikt;
endringer i insulinstoffskiftet [dvs. diabetes];
økt cerebral permeabilitet [gjennomtrengningsevne i blod-hjerne-barrieren] og endringer i hjernens stoffskifte.
Vi betaler allerede for de sosiale og helsemessige kostnadene ved å ha sluppet ut i miljøet nivåer av kunstig radiofrekvent stråling som ikke er helt forenlige med liv. En ytterligere økning av eksponeringen for radiofrekvent stråling i befolkningen er etisk uakseptabelt og ikke engang økonomisk levedyktig. Det er snarere behov for tiltak for å beskytte folkehelsen og miljøet. Planter og dyr er faktisk påvirket av den kroniske eksponeringen for radiofrekvent stråling, med betydelige skader, hovedsakelig på fugler og bier.
En fersk artikkel av professor James Lin i «IEEE Microwave Magazine» av 3. juni 2023, magasinet til verdens mest prestisjefylte organisasjon av ingeniører, konkluderer med at ICNIRP-retningslinjene har alvorlige begrensninger:
de beskytter kun mot akutte termiske virkninger ved høy intensitet og kortvarig eksponeringstid (30 minutter);
de er ikke anvendelige for langsiktige og lavintensive eksponeringer, slik de faktisk forekommer i hverdagslivets sammenhenger;
de er basert på foreldet informasjon;
de beskytter ikke mot 5G-strålingen, som har sterke polariseringsegenskaper, og er svært forskjellig fra tidligere generasjoner mobiltelefoni, slik at de burde kreve videre undersøkelser.
ICNIRP-retningslinjene er derfor ikke egnet for å beskytte menneskers helse, og de bør oppdateres i henhold til de nyeste vitenskapelige publikasjonene. Heldigvis gir den italienske lovgivningen (lov 36/2001) flere forsiktighetsgrenser fordi beslutningstakerne på slutten av 90-tallet tok hensyn til to grunnleggende og uunnværlige prinsipper:
Føre-var-prinsippet, opprinnelig nedfelt i internasjonal lov om miljø i Rio de Janeiro-erklæringen av 1992;
ALARA-minimeringsprinsippet (så lavt som rimelig oppnåelig), eller det laveste nivået som er rimelig oppnåelig uten at det går på bekostning av teknologisk utvikling.
Av ovennevnte grunner ber undertegnede dere:
å beholde aktsomhetsverdien på 6 V/m som er nedfelt i gjeldende italiensk lovgivning (DPCM 8.07.2003);
å måle den nevnte verdien over et gjennomsnitt på 6 minutter, noe som har en presis biologisk grunn (det er den tiden som er nødvendig for at cellene skal få spredt varmen som er produsert av det elektromagnetiske feltet) slik det kreves av D.P.C.M. av 8.07.2003, og vi krever at man må trekke tilbake artikkel 14, paragraf 8 bokstav d) av lovvedtaket 179/2012, som fastsatte målingen over et intervall på 24 timer, som er et helt tilfeldig valgt tidsrom, som bare har som formål å senke de målte verdiene;
å fastsette den aksepterte måleverdien til 0,6 V/m slik Europarådets anbefaling nr. 1815 av 2011 anmoder om;
å vedta en lov om interessekonflikt, for å forplikte eksperter som engasjeres til å avgi vitenskapelige uttalelser i offentlige institusjoner til å offentlig opplyse om finansieringskildene til deres forskning, deres eierskap og konsulentkontrakter med selskaper i næringssektoren som kan være i konflikt med allmennhetens interesser.
Vi ber dere om et møte og vi er klare til å gi ytterligere avklaringer og dokumentasjon.
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 10.08.2023
Der finner du også den totale lista over underskrivere på oppropet.
Flytande gass
Av Hans Olav Brendberg - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/flytande-gass/
Kvifor treng Melkøya so mykje straum? Avdi gassen frå Snøkvit skal kjølast ned til minus 167 grader celsius – slik at han blir flytande og kan transporterast på skip. Dette er ein energikrevjande prosess, og grunnen til at ein gjer dette er at det ikkje er rekningssvarande å byggja normal gassrøyrleidning frå Finnmark og sørover.
Utanom flytande naturgass, blir det for tida kasta inn store pengar i forsking/utvikling av teknologi kring hydrogen. Hydrogengass kan ikkje pumpast opp frå gassførande sediment i berggrunnen – men må lagast gjennom energikrevjande, kjemiske prosessar. Anten av hydrokarbonar – eller av vatn. Desse kjemiske prosessane inneber eit stort energitap – 20-30% av energien går tapt om ein produserer hydrogen med elektrolyse.
Skal ein etterpå komprimera hydrogenet, må det store energimengder til. Grunnen til at naturgassen frå Snøhvit blir kjølt ned til 167 grader, er at dette er ein temperatur nokre grader lågare enn kokepunktet til metan, den lettaste komponenten i naturgass.
Kokepunktet til hydrogen er – 253 grader celsius. Å kjøla ned hydrogen til denne temperaturen er langt meir energikrevjande enn det dei held på med på Melkøya.
Regjeringa har som mål å utvikla ein marknad for hydrogen i Europa. Skal ein få til dette, må ein ha tilgang på gratis straum – straumproduksjon som ikkje kan regulerast (vindkraft!), som det ikkje finst marknad for, og der ein difor kan laga hydrogen av energi som elles ikkje blir brukt. Om selskap som produserer hydrogengass skal betala straumrekning, vil dei raskt gå konkurs på grunn av energitapet.
Samstundes skal havvind og anna vera lønsamt – så når ein byggjer ut er forutsetninga at elproduksjonen skal ut på ein betalingsdyktig marknad.
Korleis går desse motstridande rekneskapa i hop?
Den mekanismen som skal gjera dette mogleg, kjenner vi frå transportsektoren. Det er ein sterk tendens til at tungtransport på veg konkurrerer ut tungtransport på bane. Kvifor?
Ein av grunnane er at tungtransporten på veg får sterkt subsidiert infrastruktur. Når ein byggjer veg i Noreg, dimensjonerer ein for 10 tonn aksellast, slik at tungtransporten skal kunna bruka vegen. Den vanlege bilist treng ikkje denne vegstandarden – og det å byggja veg for 2-3 tonn aksellast er langt, langt billigare enn å byggja for 10 tonn. Men den vanlege bilist er betalingsdyktig, og har ingen sterke interesser ut over det at det finst ein veg – og betalar difor gjerne for at det skal vera veg. Også når det inneber å subsidiera infrastruktur for tungtransport med store summar.
Jernbanen blir berre brukt av tog, og ein kan ikkje henta inn pengar til infrastruktur frå den vanlege bileigar.
Korleis få både ustabil vindkraft og hydrogen som energiberar til å løna seg? Ved å endra organiseringa av marknaden, slik at dei som byggjer ut vindkraft får betalt, dei som produserer hydrogen får gratis straum – og slik at alle andre må betala meir, slik privatbilistane subsidierer infrastrukturen for tungtransport.
Slik kjem næringsliv og privatkundar i Finnmark og Troms no til å få lov til å betala for at Equinor skal få pussa den grøne fasaden. Og merk: Her handlar det framleis om naturgass, som kan pumpast opp frå berggrunnen og kjølast ned til 167 grader.
Dette er småtteri samanlikna med framtidig hydrogensatsing.
Vestlige tjenestemenn: «Ekstremt usannsynlig» at Ukrainas motoffensiv vil lykkes
Av Dave DeCamp - 10. august 2023
https://steigan.no/2023/08/vestlige-tjenestemenn-ekstremt-usannsynlig-at-ukrainas-motoffensiv-vil-lykkes/
Representanten Mike Quigley (D-IL) sier til CNN at vurderingen av situasjonen på slagmarken i Ukraina er «tankevekkende». Ukraina har ikke engang kommet seg gjennom første forsvarslinje.
Anti-war, 8. august 2023.
En vestlig tjenestemann sa til CNN i en artikkel publisert tirsdag, at det er «ekstremt» usannsynlig at Ukraina vil gjøre fremskritt i sin motoffensiv de kommende ukene, som vil endre balansen i krigen med Russland.
«De kommer fortsatt til å se, de neste par ukene, om det er en sjanse for å gjøre noen fremskritt. Men for dem å virkelig gjøre fremskritt som ville endre balansen i denne konflikten, tror jeg, det er ekstremt, svært usannsynlig», sier en ikke navngitt, høytstående vestlig diplomat.
Representanten Mike Quigley (D-IL) snakket også med CNN om motoffensiven og sa at orienteringene Kongressen har fått om angrepet er «tankevekkende». Han sa at situasjonen var «den vanskeligste tiden i krigen».
I forkant av motoffensiven avslørte Discord-lekkasjene og medieoppslagene at USA ikke trodde Ukraina kunne gjenvinne mye territorium. Wall Street Journal rapporterte nylig at vestlige tjenestemenn ikke trodde Ukraina hadde nok våpen eller utstyr til å drive russiske styrker på flukt. Men Biden-administrasjonen presset på for angrepet likevel, da den avviste ideen om en våpenhvile.
Ukraina sliter med å bryte gjennom flere lag med russisk forsvar, særlig store minefelt. Wall Street Journal siterte en ukrainsk troppssjef i en artikkel publisert tirsdag som sa at ukrainerne «minerydder åkrene med menneskekropper», som viser de massive menneskelige kostnadene. «Det er forferdelig», sier offiseren.
En annen vestlig diplomat sier til CNN at Ukraina ikke engang har kommet seg gjennom Russlands første forsvarslinje. «Selv om de ville fortsette å kjempe de neste ukene, hvis de ikke har vært i stand til å gjøre flere gjennombrudd de siste syv, åtte ukene, hva er sannsynligheten for at de plutselig, med mer utarmede styrker, vil gjøre dem? Fordi forholdene er så vanskelige», sier diplomaten.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War.
Western Officials Tell CNN Ukraine’s Counteroffensive ‘Extremely Unlikely’ to Succeed
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp