Nyhetsbrev steigan.no 10.06.2023
Hva om hensikten er å svekke den norske krona?
Brasília-toppmøtet: Lula og Maduro gjenopptar regional integrasjon
Familiedrevne gårdsbruk over hele landet, lys i alle husa – det er svaret
Den ukrainske offensiven blir foreløpig hakket i stykker av russisk artilleri
Tillitsvalgt ved Freia knallhardt ut mot norske bedrifter
John Færseth har drevet hvitvasking av nazistene i Ukraina siden 2015
Storbritannia lånte over 300 milliarder pund for å finansiere lockdown
Zuckerberg: Vi sensurerte ting som viste seg å være sanne
Hva om hensikten er å svekke den norske krona?
Av red. PSt - 10. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hva-om-hensikten-er-a-svekke-den-norske-krona/
Norges bank advarer nå nordmenn som planlegger å reise til utlandet i sommer mot å ta med seg norske kroner for å veksle i banker der. Banken skriver at «noen utenlandske banker og vekslingskontorer har sluttet å ta imot norske sedler.»
Gratulerer! Norges bank og norske myndigheter har ført en politikk som nå gjør at man i utlandet ser på pengene våre som verdiløst papir, Europas versjon av zimbabwedollar.
Dette har gjort at norske bedrifter reiser krav om at Norge skal erstatte krona med euro.
Over 300 bedrifter ønsker euro som valuta i Norge skriver E24.
NHO har spurt sine medlemsbedrifter om hvordan kronen påvirker dem. Der signaliserer nær halvparten (47 prosent) at den svake kronen er et problem.
Grans bryggeri i Sandefjord er blant dem.
De kjøper en betydelig andel av sin emballasje og sine råvarer – som malt, humle, fruktessenser og aromaer, som de bruker for å brygge både øl og brus – i euro.
Faktisk utgjør dette rundt 70 prosent av varekosten til Grans produkter.
– Med en svak krone øker våre varekostnader langt mer enn vi hadde sett for oss, sier Grans-sjef Morten Gran.
For hele 308 bedrifter som har svart på undersøkelsen, frister det å gå inn i EU for å heller kunne ta i bruk euroen som valuta i Norge.
– Dette er en ikke ubetydelig andel, og det er vanskelig å tolke dette som annet enn en dyp frustrasjon over at en størrelse man ikke har noe kontroll på – nemlig kronekursen – påfører bedriften økte kostnader som truer bunnlinje og omsetning, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.
Ingen objektiv grunn til at krona skal være så svak
Vi har tidligere pekt på at når norske politikere behandler krona som om den var verdiløst søppel, skal de ikke være overrasket over det om utlandet begynner å se på krona som verdiløst søppel.
Norske politikere behandler krona som søppel – og verden tar signalet
Norge har i prinsippet svært mange virkemidler til å holde krona stabil. Sjøl om 20% av Oljefondets 15.000 milliarder kroner er «luftpenger» i den forstand at de bare kommer av at krona er blitt mindre verdt, er det rikelig igjen til å sikre kronekursen.
Norges bank kunne instruere fondet om å selge dollaraksjer å kjøpe gull, kanskje for et par hundre milliarder. Det hadde umiddelbart gitt utlandet et signal om at Norge ønsker å forsvare krona og at norsk vaøluta er bygd på reelle verdier.
Men det ville fått Washington til å gå bananas, for da ville Norge gått i stilltiende allianse med Det globale sør og bidratt til dollarens kommende fall.
Kina kjøper gull i tonnevis nå, og det er ikke umulig at de har skjønt ting som Norges bank ikke vil skjønne.
Det mest nærliggende er å gå ut fra at når virkemidlene for å stabilisere krona ikke brukes, så er det fordi man ønsker å svekke krona.
Og hvorfor skulle man ville svekke krona?
La oss gjette: Kanskje for å utløse krav om at «nå må vi bytte ut krona med euro for å sikre arbeidsplassene»?
Den danske krona er de facto en eurovaluta, fordi den nå er knyttet til euro.
I oktober skal EU lansere sin digitale euro. Og innen da vil renteøkningene til Norges bank ha gjort stadig flere mennesker desperate.
Så innen da vil kanskje kravet om å bytte ut krona med euro ha blitt så sterkt at man kan slå to fluer i et smekk: både gjøre oss til eurokoloni og innføre digitale penger, og dermed det digitale slaveri.
Konspirasjonsteori? Nei, vi bare legger sammen 2 + 2 og antyder at svaret kun bli omtrent 4.
Brasília-toppmøtet: Lula og Maduro gjenopptar regional integrasjon
Av skribent - 10. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/brasilia-toppmotet-lula-og-maduro-gjenopptar-regional-integrasjon/
I et slag mot USAs hegemoni viser gjenopplivingen av Unasur, på et toppmøte med 13 latinamerikanske ledere, regionens skifte tilbake til venstre og rehabiliteringen av Venezuela, skriver Francisco Dominguez den 6. juni i Morning Star Online.
Gjenopplivingen av UNASUR [spansk: Unión de Naciones Suramericanas – UNASUR, portugisisk: União de Nações Sul-Americanas – UNASUL, engelsk: Union of South American Nations – USAN] på et toppmøte med 13 latinamerikanske ledere viser regionens skifte tilbake til venstre og rehabiliteringen av Venezuela.
Brasils president Lula inviterte alle de 13 presidentene fra Sør-Amerika til et toppmøte den 30. mai med sikte på å utvikle en kollektiv og «felles visjon og relansere avgjørende tiltak for bærekraftig utvikling, fred og velferd for våre folk.»
Lula presenterte 10 forslag for å bringe regionen nærmere – en sammenhengende tilnærming til økonomiske, sosiale og kulturelle spørsmål.
Perus de facto hersker Dina Boluarte var ikke til stede fordi Perus høyreorienterte kongress ikke tillot henne å delta.
Blant forslagene foreslo Lula regionale investeringer for å støtte sosial og økonomisk utvikling og for å mobilisere ressurser fra banker som Bank of the South, en utviklingsbank opprettet av Argentina, Bolivia, Brasil, Paraguay og Uruguay (Fonplata) og Venezuelas økonomiske og sosiale utviklingsbank (Bandes).
Lula gjorde også et sterkt press for å utdype søramerikansk uavhengighet og suverenitet i monetære saker gjennom kompensasjonsmekanismer og opprettelsen av en felles referansevaluta for handel, for å redusere regionens avhengighet av valutaer som dollar.
Han understreket behovet for å samarbeide på regionalt plannivå, som han ba om en oppdatering av ‘South American Council for Infrastructure and Planning (Cosiplan)’, med vekt på fysisk og digital inkludering.
Han understreket også behovet for å gjenopplive regionalt samarbeid innen helse, spesielt om vaksinasjon og helseinfrastruktur.
Han fortsatte med å fokusere på regionalt samarbeid på to viktige strategiske områder, energi og forsvar.
De søramerikanske nasjonene hadde allerede etablert ‘Forsvarsrådet i sør (Codesur)’, som på grunn av den reaksjonære motoffensiven fra USA, førte til at høyreorienterte regjeringer tiltrådte i regionen mellom 2009 og 2019, ikke hadde fungert.
Samarbeid om førstnevnte, gitt at mange søramerikanske land er oljeprodusenter, vil enormt forbedre regionens økonomiske muskler og forhandlingsposisjon på internasjonalt nivå, spesielt i dagens geopolitiske klima i verden.
Lula foreslo å skape en struktur på høyt nivå, bestående av representanter for alle de involverte presidentene, for å gjenoppta en fornyet prosess med regional integrasjon i Sør-Amerika. Han understreket alvoret i disse oppgavene – noe Venezuelas Nicolás Maduro entusiastisk gjentok.
Under toppmøtet holdt president Maduro møter med forskjellige andre presidenter, med sikte på å styrke strategiske bilaterale bånd med disse landene for å konsolidere veier for samarbeid og integrasjon.
Presidentene Maduro og Lula møttes i Brasils presidentpalass der de feiret restaureringen av diplomatiske relasjoner, inkludert gjenåpningen av ambassader etter fire år med Brasils totale brudd med Venezuela av ytrehøyrepresidenten Jair Bolsonaro.
Et ‘memorandum of understanding’ om agri-food spørsmål ble signert av representanter for de to landene. Målet er å styrke husdyrutveksling, matsuverenitet og sikkerhet.
Videre diskuterte Lula og Maduro muligheten for at Venezuela skulle bli med i BRICS-koalisjonen (bestående av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika), som Lula sterkt støtter, noe som ville åpne muligheten for de to landene til å bruke den felles valutaen som BRICS har til hensikt å skape.
Maduro holdt også et møte med Colombias president Gustavo Petro i Itamaraty, Brasils utenriksdepartement, og det resulterte i signeringen av avtalen om å etablere en naboskaps- og integrasjonskommisjon, som skal koordinere samarbeidet om landenes omfattende felles grense.
Denne grensen har vært favorittområdet for de paramilitæres narkotikahandel, samt en base for Colombia-sponsede paramilitære og andre operasjoner mot Venezuela.
President Petro har blitt en nøkkelfigur i dialogen som president Maduro iherdig forfekter mellom Caracas og den høyreekstreme opposisjonen i Venezuela.
Petro organiserte en internasjonal konferanse om Venezuela, holdt i Bogotá, for å oppmuntre til samtaler mellom dem.
Maduro møtte også Bolivias president Luis Arce, også i Itamaraty, for å styrke de strategiske båndene mellom de to nasjonene. Mens Venezuela er rik på oljeressurser, er Bolivia rik på naturgass.
Møtet fant sted innenfor rammen av de 13 samarbeidsavtalene som ble undertegnet i april i fjor mellom de to presidentene, som var en del av ‘Joint Integration Commission of Venezuela and Bolivia’.
Etter Lulas og Maduros oppmuntring til å styrke Unasur, kunngjorde Petro Colombias gjeninntreden i den regionale organisasjonen.
Kanskje det viktigste var at Lula bekreftet Maduro-regjeringens politiske legitimitet: på en felles pressekonferanse med Maduro uttrykte Brasils president sin glede ved å si «Venezuela er tilbake!»
Han understreket at Venezuela er et demokrati, og at enhver mening om det motsatte er resultatet av et falskt «politisk narrativ» om «autoritært styre og antidemokrati» av Venezuelas fiender.
Han la til: «Jeg har kranglet mye med europeiske sosialister som forsvarer demokratiet og ikke forstår at Venezuela er et demokrati.»
Lula fortsatte med å si at det er utrolig at Venezuela har innført over 900 sanksjoner fordi USA ikke liker landet.
Han fortsatte med å si at det å benekte at Maduro var Venezuelas president, og i stedet anerkjenne Juan Guaidó, var «det mest absurde i verden».
Lula uttrykte også et sterkt ønske om at Venezuela skulle gå tilbake til å være en fullstendig suveren nasjon der «bare folket bestemmer gjennom en fri avstemning hvem som skal styre nasjonen».
I skarp kontrast til det «siviliserte» Europa erklærte Paraguays nyvalgte president Santiago Pena, en høyreorientert, i et intervju med BBC: «Det er bare én president i Venezuela, og hans navn er Nicolás Maduro.»
Når det gjelder de 31 tonn venezuelansk gull som er lagret i Bank of England, var Lula utvetydig: «Den gullreserven, i stedet for å bli plassert under Guaidós varetekt, må den plasseres i den venezuelanske regjeringens varetekt.»
Lula la til at Brasils forhold til Venezuela ikke bare burde være kommersielt; Det må være politisk, kulturelt, økonomisk og teknologisk.
Han sa at dette kunne innebære universitetspartnerskap og til og med deres væpnede styrker, som jobber sammen i deres felles grense «for å bekjempe narkotikahandel».
Lulas forslag om at Venezuela skulle bli med i BRICS-koalisjonen, og Venezuelas entusiastiske vilje til å gjøre det, ble umiddelbart ønsket velkommen av Kina og Russland.
Dette var i forbindelse med at Brasils tidligere president Dilma Rousseff, som ble kastet av intrikate høyreorienterte intriger i 2016, ble utnevnt til styreleder for BRICS’ nye utviklingsbank.
Med Lulas toppmøte har Sør-Amerikas regionale integrasjon tatt et kvalitativt skritt fremover. Det konfronterer viktige kompleksiteter i den nyliberale arven etter høyreorienterte administrasjoner, som igjen ødela flere nasjonale økonomier på svært kort tid.
Washingtons politikk kombinerer hardhendt intervensjonisme for å få til regimeendring, spesielt mot Venezuela, med en «splitt og hersk»-politikk som var vellykket med å bringe slike som Bolsonaro, Mauricio Macri, Ivan Duque og mange andre høyreorienterte ledere til makten.
Toppmøtet er en viktig bekreftelse på regionens kollektive suverenitet – alle faktorer av enorm strategisk betydning. Det er også en seier for multipolaritet og, objektivt sett, et betydelig tilbakeslag for USA og dets medskyldige.
Denne artikkelen ble publisert av Morning Star:
Brasilia summit: Lula and Maduro reboot regional integration
Oversatt for steigan.no av Bertil Carlman.
Les også: Venezuela og Brasil slutter rekkene
Familiedrevne gårdsbruk over hele landet, lys i alle husa – det er svaret
Av Romy Rohmann - 10. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/familiedrevne-gardsbruk-over-hele-landet-lys-i-alle-husa-det-er-svaret/
Totalberedskapskommisjonens rapport blei lagt fram mandag den 5. juni, og Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) åpna med å snakke om at statens viktigste oppgave er å sikre trygghet for sine innbyggere, og at dette betyr trygghet hvor du bor i hele Norge.
Hun understreket betydninga av arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar, og at vi må bruke våre ressurser på en slik måte av vi er rigget for, på best mulig måte å møte de utfordringer som kommer nå og i framtida.
Sendinga kan ses her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mehl-mottar-totalberedskapskommisjonens-rapport/id2982224/
Totalberedskapskommisjonen er opptatt av at beredskapssystemet må tilpasses vår tids utfordringer for å kunne håndtere kriser i hele krisespekteret. I rapporten beskrives et robust beredskapssystem slik: «Motstandsdyktighet mot alle former for fare, i hele krisespekteret og så lenge situasjonen varer.».
Totalberedskapskommisjonens anbefalinger:
en motstandsdyktig og utholdende befolkning
styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen
styrke tverrsektorielt samarbeid
tettere integrering av næringslivet i den nasjonale beredskapsstrukturen
utvikle nasjonal situasjonsforståelse, ledelse og enhetlig rådsstruktur
utvide nordisk beredskapssamarbeid
videreutvikle grunnberedskapen
styrke beredskapsrollen til frivillige organisasjoner
forsterke arbeidet med infrastruktur og digital sikkerhet
styrke forsyningssikkerheten
«Beredskapen må bygges nedenfra. Vi må alle ha våre egne beredskapslagre, sier Sunde.»
Tidligere forsvarssjef Harald Sunde har ledet Kommisjonens arbeid. Sunde sier på pressekonferansen at nordmenn må bli bedre forberedt på kriser.
Han anbefaler myndighetene om å gi krystallklare råd om hvor mange dager folk må klare seg selv ved en eventuell forsyningssvikt i en krisesituasjon, og anbefaler videre at alle bør ha egne beredskapslagre hjemme.
Han viste til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) allerede har gitt en rekke gode råd om dette, og at det er viktig at du og jeg har egenberedskap. For dersom krisen inntreffer, er det de svake i samfunnet som trenger fellesressursene våre.
Vi må ha mat sånn at vi klarer oss i noen dager, ikke minst vann. Når vi ser på spekteret av situasjoner som kan oppstå, som for eksempel ved atomhendelser, så kan også drikkevannet vårt bli forurenset. Derfor er det viktig at vi har vann i kjelleren, sier Sunde.
DSB har kommet med helt konkrete eksempler på hva et beredskapslager bør inneholde. Her står det fortsatt at vi skal ha så vi kan klare oss i tre døgn.
https://www.dsb.no/globalassets/dokumenter/egenberedskap/dsb_beredskap_brosjyre_original.pdf
Vi har tidligere skrevet om hvor dårlig våre myndigheter er på å ta sitt ansvar for befolkningens matsikkerhet dersom det skulle komme ei krise, og jeg mener fortsatt at et lager for 3 døgn er altfor kort tid.
Vi har også skrevet om hvor mye bedre rustet våre naboland er:
Det er viktig at vi ser vi denne «tafattheten» som våre politikere som uttrykker. Statens viktigste oppgave er å sikre trygghet for sine innbyggere, og at dette betyr trygghet hvor du bor i hele Norge, i sammenheng med hva de faktisk gjør. Og det de faktisk har gjort helt nylig er å gå inn for et Jordbruksoppgjør som legger opp til mer av den samme jordbrukspolitikken, bare enda raskere.
Nedleggelse og avvikling av gårdsbruk har vært og vil bli det videre resultatet av dagens politikk, med det resultat at Norsk sjølforsyninga vi gå ytterligere ned. Raseringa av Norsk matproduksjon fortsetter med rask fart. NBS ville lagt fram et krav om de hadde fått lov, som ville stoppe denne utviklinga, legge om jordbruket og som Tor Jacob Solberg, leder av NBS sier, vi vil produsere mat i et evighetsperspektiv. Det er på tide å endre matproduksjonen slik at ord og begreper som bærekraftig og produksjon på lag med naturen får en reell betydning og ikke blir tomme fraser basert på et «grønt skifte» som absolutt ikke har noe med grønt å gjøre.
Det er tydelig at det bare er «fine ord og innlærte fraser» våre politikere kommer med. Regjeringa lovte i sin regjeringserklæring å jamstille bøndene med andre yrkesgrupper, de skulle øke sjølforsyninga til 50%. Det er ingenting i dette jordbruksoppgjøret som gjør at vi går den veien. Det blir fortsatt nedlegging og de mindre brukene blir «slukt» av de større slik at de lettere kan overleve.
Det blir ikke lys i husa av det, dersom alle små bruk i en dal legges ned og det bare sitter en bonde igjen vil det ikke ta lang tid før også denne gir opp. Det er få steder i Norge som egner seg for de store landbruksgigantene, og som vi har sett i bla Nederland er ikke store enheter heller ønskelig. De er bare mye lettere å «ta over av kapitalkrefter» som har alt annet i tankene enn matproduksjon på bærekraftig tradisjonelt vis.
Vi trenger mange, også de små brukene i Norge, vi trenger familiebruk og en sterk odelsrett, vi trenger produksjon av mat på alle egna områder. Det er bar 3% av Norges landareal som egner seg til å dyrke mat på. Vi trenger beitedyr, seterdrift og matforedling overalt. Det er slik vi sikrer beredskapen. Dette påpekes av de som veit noe om de utfordringene som kan oppstå, dersom det oppstår vansker med import og transport. Vi trenger verksteder og maskindeler nær oss, vi trenger veterinærer, slakterier og meierier, og vi trenger lagringsplass til poteter og grønnsaker og kornlagre over hele landet.
Mandag den 5. juni kom det klare krav om bedre kapasitet for matlager i Norge og den 8.juni ble beredskapssiloen i Gudbrandsdalen sprengt.
Hordaland Bonde og Småbrukarlag hadde et seminar på Voss den 8. juni med tittel Hvem er landbruket til for, her var det mange gode innledninger, som jeg kunne sagt mye om, men på slutten av dagen snakket tidligere general løytnant Robert Mood om Matproduksjon og beredskap.
Konferansen ligger her og R.Mood kommer inn ca 4.23
Tidligere har bla Mood uttalt: Ei framtid for norske bønder er mer verdt for den lokale beredskapen enn stridsvogner til 20 milliarder kroner.
Nå er det ikke slik at fagfolk er uenige om at noe må gjøres, det er faktisk slik at svært mange også peker på hva regjeringa må gjøre for å sikre trygghet for sine innbyggere. Det er heller ikke slik at våre politikere er uvitende til dette, de sier det faktisk av og til også i festtaler og andre taler.
Mattrygghet og sjølforsyning er bare ikke en slik ting en kan skru på når det er gjelder, det veit bonden og de som har dyrka noe – de som har bondevett. Når landbruket i Norge er lagt ned, dyrka marka er gjengrodd, gårdene fraflytta og dyra borte tar det tid å bygge det opp igjen.
Så til dere alle: vær forberedt, gjør det du kan sjøl for å sikre deg og dine, og stå sammen med bønder i Norge. Matsikkerhet gjelder oss alle.
Illustrasjonen til denne artikkelen er hentet fra Rekonorge.no
Lokalmat – helt uten mellomledd
Den ukrainske offensiven blir foreløpig hakket i stykker av russisk artilleri
Av red. PSt - 10. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/den-ukrainske-offensiven-blir-forelopig-hakket-i-stykker-av-russisk-artilleri/
Vestlige medier og vestlige politikere har i månedsvis heiet fram det ukrainske militæret til å slå tilbake mot russerne og i det minste erobre tilbake noe av det territoriet Russland har erobret etter sin invasjon 24. februar 2022. Det er knyttet store forventninger til denne offensiven.
Den amerikanske nettavisa Politico,som er noe nær et husorgan for Demokratene, skriver at til og med Joe Bidens renommé og posisjon er avhengig av at denne offensiven lykkes:
Høytstående amerikanske tjenestemenn er overbevist om at fremtidig støtte til Ukraina-krigen – og president Joe Bidens globale rykte – avhenger av suksessen til Ukrainas motoffensiv.
Amerikanske tjenestemenn vet ikke om lovgivere vil gi grønt lys for mer finansiering til Ukraina når den nåværende pakken går ut. Eventuelle innledende feiltrinn i motoffensiven, frykter administrasjonstjenestemenn, kan gi republikanerne i huset mulighet til å redusere innsatsen fra sine kolleger i Senatet for å øke forsvarsutgiftene.
Så langt er offensiven dårlig nytt for Biden og Zelensky
Videoen av vestlige tanks og panservogner som blir knust av russisk artilleri går nå verden rundt, sjøl i main stream media. Det er mildt sagt dårlig PR for vestlig våpenindustri nog for NATO. Vi ser en Leopard 2-tank gå opp i flammer sammen med en del Bradley pansrede personellkjøretøyer. Det ser ut som om russiske droner finner deres nøyaktige posisjon og at russisk artilleri plukker dem ned som lekeender på tivoli. Det er nærmest makabert.
De ser ut til å ha kjørt rett inn i dette uten luftstøtte, uten forsøk på å skjule seg med røykgranater eller noe annet og uten å kunne hindre russiske droner i å operere fritt.
Mikael Valtersson: Analyse av den ukrainske motoffensiven ved Zaporizhia 9. juni
Den svenske militæreksperten Mikael Valtersson har analysert den aktuelle situasjonen ved fronten. Vi skal ikke ha sagt om vi deler hans vurderinger i detalj, men som en overordnet analyse av offensiven har den mye for seg. Valtersson kommenterer nærmest i sann tid, så kommentaren er preget av et visst telegramspråk:
Hard kamp fortsetter langs Zaporizhia-fronten, men uten ukrainsk gjennombrudd. Noen ganger oppnår UkrAF små gevinster og så tar RuAF tilbake de tapte territoriene. Men all kamp foregår fortsatt i gråsonen foran de russiske hovedforsvarslinjene.
Jeg vil ikke gå inn på detaljer om angrep og motangrep, men hovedområdene for kamphandlinger har vært sentrert rundt Lobkove i vest, og Robotino i sør, i Orikhiv. Lobkove ble tatt en kort stund av ukrainske styrker, men senere trakk de seg tilbake på grunn av intense russiske bombardementer.
I Robotino trakk russiske styrker seg tilbake til den andre linjen med fremre stillinger nærmere bosetningen, deretter tok russiske styrker tilbake de tapte stillingene og for tiden har ukrainske styrker tatt dem en gang til, og nå prøver russiske styrker å ta tilbake den første linjen en gang til. Men fortsatt har ikke ukrainerne nådd oppgjøret Robotino og de kjemper en oppoverbakkekamp i åpent terreng gjennom russiske minefelt og må kanskje trekke seg tilbake til sine opprinnelige posisjoner en gang til.
De ukrainske styrkene ser ikke ut til å drive minesveiping i forkant av angrepet. De gjør det med et par minerydningskjøretøyer når de angriper og bak dem rykker det ukrainske panseret frem i en kolonne som er et lett mål for russisk artilleri. På en måte ligner den på det de russiske styrkene gjorde i begynnelsen av krigen. Kolonner som tok katastrofale tap for ukrainsk artilleri, en historie som nå gjentas av ukrainerne.
I forkant av en offensiv må den angripende siden sikre luft- og artillerioverlegenhet, slik at de kan skjerme sine minerydningsoperasjoner og troppekonsentrasjoner. Og samtidig ødelegge forsvarernes kommandostrukturer og logistiske knutepunkter. Til slutt når de angriper deres luft- og artillerioverlegenhet kan de brukes til å skade og bremse fiendens reserver for å sikre gjennombrudd. Dette blir enda viktigere hvis fienden har store reserver og et forsvar i dybden.
På Zaporizhia-fronten er situasjonen motsatt, så ukrainske styrker har ikke mange valg for hvordan de skal handle. En metode er å oppnå strategisk overraskelse som i Kharkiv-offensiven i fjor høst. Det alternativet finnes ikke på Zaporizhia-fronten. Generelt vil jeg si at et angrep mot en fiende som har alle fordelene RuAF har på Zaporizhia-fronten er suicidal. (Vår uth., red.)
Den eneste måten ukrainske (og vestlige) befal til og med kunne ha tenkt på at en slik offensiv kunne lykkes var hvis vestlige våpen var mye bedre enn russiske våpen, vestlige trente soldater mye overlegne russiske soldater og den russiske moralen var på bunnen. Hvis alle disse faktorene var sanne, kunne UkrAF ha hatt en sjanse til å lykkes, men ingenting ser ut til å bekrefte disse antakelsene.
Mange på ukrainsk og vestlig side hadde forventet hard innledende motstand fra RuAF, men etter 2-3 dagers kamp og fremskritt på rundt 6-8 km, forventet de en økende kollaps av russisk moral og de virkelige gjennombruddene ville komme. Ingenting av dette ser ut til å være annet enn ønsketenkning, siden kampene fortsatt er i gråsonen og russisk motstand er uavbrutt. Samtidig tar ukrainske styrker store skader både i soldater og kjøretøy.
Offensiven er ikke over ennå, og den viktigste ukrainske angrepsneven gjenstår med trolig over 600 stridsvogner og like mange IFV-er rundt Orikhiv. Men fremtiden for den ukrainske offensiven ser mørk ut hvis deres fortrop blir ødelagt før de når de russiske hovedforsvarslinjene. Sannsynligheten er stor for at Ukraina må bruke opp hovedstyrken sin for å komme seg gjennom et par av de russiske forsvarslinjene og da vil de gå tom for styrker for å utnytte eventuelle suksesser og bli tvunget til å trekke seg.
For å oppsummere er det mest sannsynlige utfallet av den ukrainske offensiven mindre territorielle gevinster til en forferdelig pris.
Som jeg har sagt før, ser det ut til å være Kursk 2.0 (Kursk var en avgjørende panserslaget mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen der førstnevnte led et skjebnesvangert nederlag, o.a.)
Enorme tap
Moon of Alabama slutter seg til Valterssons analyse og legger til denne tabellen over ukrainske tap. Han sier riktignok at den antakelig er overdrevet, «men at sjøl om man reduserer den til en tredel, er det veldig store tap»:
YouTube-kommentatoren HistoryLegends kaller motoffensiven for en katastrofe. Igjen kan vi ikke gå god for detaljene i kommentaren, men det later til at hovedpoengene treffer blink:
Vi legger også ved kommentaren fra den langt mindre polemiske Military Summary:
Tillitsvalgt ved Freia knallhardt ut mot norske bedrifter
Av red. PSt - 10. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/tillitsvalgt-ved-freia-knallhardt-ut-mot-norske-bedrifter/
Tillitsvalgt Gøran Nyberg går knallhardt ut mot norske bedrifter. Samtidig frykter de ansatte for jobbene sine. Dette skriver Nettavisen.
Dette skjer etter en voldsom storm mot Freia:
VG: SAS fjerner Freias produkter etter svartelisting i Ukraina
Stopp i Freia-salget hos SAS og NFF – Matvaregigant i dialog med Mondelez
– Det er synd at oppegående norske selskaper i Norge boikotter Freia.
Slik innleder Gøran Nyberg, tillitsvalgt i Freia på Rodeløkka intervjuet med Nettavisen.
De siste dagene har både SAS og Norges fotballforbund boikottet det norske sjokolademerket. Flere andre selskaper vurderer også sjokolademerkets fremtid. Fredag ble det også klart at Den Norske Turistforening krever Russland-svar fra sjokoladeselskapets toppledelse.
Årsaken er Freias eierselskap, Mondelez, er svartelistet i Ukraina. Grunnen er at de fremdeles bidrar til inntekter i den russiske statskassen. At Mondelez rolle går ut over Freia, skjønner Nyberg lite av.
Nå svarer tillitsvalgte ved Freias fabrikk knallhardt tilbake.
– Vi er kun en liten part i dette spillet og har ingenting med Russland å gjøre. Vi har kun lokale produsenter i Norge og har ikke noe med russerne å gjøre. Det er det ledelsen i Sveits som har. Det blir feil å ta en liten fabrikk med 2-300 ansatte, sier Nyberg.
– Vi frykter selvfølgelig for arbeidsplassene våre, det er ikke mange store kjeder som må boikotte oss før vi mister jobbene våre, det er de store som blir tungen på vektskålen nå. Vi håper bare det norske folk ser at vi produserer sjokolade til det norske markedet og ikke bruker noe ressurser fra Russland, konstaterer han.
Boikotten et krav fra regimet i Ukraina
The New Voice of Ukraine skrev 26. mai 2023: Ukraine declares Mondelez international — makers of Milka and Oreo — sponsor of war.
Dette er en del av Kievs måte å føre krig på. Men hvorfor skal vestlige og norske bedrifter danse etter pipa til det korrupte regimet i Kiev? Hvorfor skal norske arbeidsplasser rammes i en krig vi ikke burde ha noe med å gjøre?
Hadde det vært noe tak i norsk venstreside hadde den naturligvis satt ned foten mot dette hysteriet. Kan vi håpe at fagbevegelsen er mer klarttenkende og støtter sine medlemmer ved Freia?
John Færseth har drevet hvitvasking av nazistene i Ukraina siden 2015
Av red. PSt - 10. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/john-faerseth-har-drevet-hvitvasking-av-nazistene-i-ukraina-siden-2015/
Men likevel, eller kanskje nettopp derfor, brukes han stadig som ekspertkommentator i mediene, ikke minst i NRK.
En viss John Færseth er gjenganger som «ekspertkommentator» i mediene, ikke minst i NRK, men også i Dagbladet og Klassekampen. Hva han er ekspert på er ikke klart, men han framstilles som ekspert på «konspirasjonsteorier» og ikke minst i det siste på Ukraina. Når det gjelder Ukraina går hans «ekspertuttalelser» stort sett ut på det samme: Det finnes praktisk talt ingen nazister i Ukraina og Azov er slett ikke så ille som man vil ha det til.
På NRK har til og med Færseth sin egen podcats: Falsk flagg – med John Færseth – Popkorn og politikk – NRK Radio.
Og her apologien for Azov: Azov-regimentet: Høyreekstrem trussel eller vanlige soldater?
Men Færseths hvitvasking av nazistene i Ukraina begynte ikke i fjor. Den begynte i hvert fall i 2015, på et tidspunkt der sjøl Kongressen i USA og EU-kommisjonen betraktet Azov og liknende som farlige nazistiske organisasjoner.
Som en dokumentasjon publiserer vi på nytt vår kritikk av John Færseths artikkel om Ukraina i Minerva i 2015:
Minerva hvitvasker nazistene i Ukraina
Av Pål Steigan, 8. mai 2015
Etter at nettavisa Minerva stort sett har vært tause om framveksten av fascistiske og nazistiske grupper i Ukraina og om det USA-ledete kuppet der, lar de nå John Færseth gjøre jobben med å hvitvaske forbryterne som sto bak massakren i Fagforeningenes hus i Odessa 2. mai 2014. Færseth setter i grunnen tonen i innlegget sitt når han sier at Pravij sektor (Høyresektoren) «ikke egentlig er høyreekstreme». Resten av artikkelen framstår som et omfattende arbeid for å male og sminke en nazistisk forbrytelse for å få den til å se ut som en uheldig hendelse.
Minerva passivt og tilslørende
Tatt i betraktning at Minerva sier seg å være et liberalt tidsskrift, er det nesten utrolig hvor lite det har engasjert redaksjonen at de liberale rettighetene i Ukraina har vært under et massivt og kontinuerlig angrep fra det USA-styrte statskuppet 22. februar i 2014 og fram til i dag. Uansett om nazister har fylt gatene med hyllest til krigsforbryteren Stepan Bandera mens de har vaiet med nazifaner fra trettitallet, har Minerva holdt tett. Rett skal være rett: De har ikke vært alene. Den såkalte tankesmia Civita har vært like lite i stand til å få øye på nazistene i Ukraina og like villig til å tie om deres forbrytelser. Det samme gjelder folk som den sjøloppnevnte demokraten og menneskerettstilhengeren Bernt Hagtvet. Det USA-regisserte statskuppet i Kiev 22. februar 2014 og den etterfølgende styrkinga av fascistiske krefter i et av Europas største land er blitt stilltiende akseptert av praktisk talt samtlige sv disse påståtte demokratene. Ukraina er deres moralske og intellektuelle konkurs.
Nå skal det sies at Minerva ikke har opptrådt som noe aggressivt propagandaorgan for det høyreekstreme regimet i Kiev heller. De har valgt passiviteten, unnlatelsen og fortielsen. Men med artikkelen til John Færseth om drapene i Odessa går Minerva over fra passivt forræderi mot de liberale verdiene til aktiv tilsløring og skjønnmaling av en av de største naziforbrytelsene i etterkrigs-Europa.
Var det ingen massakre?
2. mai 2014 ble Fagforeningenes hus i Odessa omringet av fotballhooligans og maidanaktivister. Blant dem var det også velorganiserte fascister og nynazister fra Svoboda og Pravij sektor. Bygningen, som Færseth kaller «stalinistisk», som om det skulle ha noen betydning, ble satt i brann, og da dagen var over var minst 48 mennesker drept. (Noen hevder at tapstallene var større og at det er ofre det ikke er gjort rede for.) Mens folk døde i flammehavet og desperate mennesker hoppet i døden for å komme unna flammene, sto naziungdom utenfor og sang: «Vi griller coloradobiller» (et nazibegrep for de russisktalende). Jeg og mange med meg har sagt at dette var ikke noe annet enn en massakre. Hele hensikten med Færseths artikkel er å benekte at noen massakre fant sted. Konklusjonen hans er som følger:
Ingen av sidene er uskyldige i det som skjedde denne dagen. Men det er likevel ingen grunn til å fremstille et sammenstøt mellom to godt forberedte og bevæpnede parter som en massakre.
Færseth ønsker spesielt å sette på plass to norske kritikere av forbrytelsen i Odessa:
Også her i Norge har flere fremmet denne «massakrelinjen» og hevdet at de døde ble «brent i hjel eller myrdet på andre måter» av «nazistiske pøbler» eller til og med skutt eller slått i hjel etter å ha kommet seg ut av bygget. Blant dem som har fremmet denne linjen er tidligere AKP (ml)-leder Pål Steigan og Aslak Storaker fra Bevegelsen for sosialisme.
Undersøkelseskommisjon
Færseth mener å vite hva som skjedde med de drepte:
Undersøkelser foretatt av 2.mai-gruppen – en uavhengig granskningsgruppe bestående av journalister, eksperter fra ulike fagfelt og representanter for begge sider i konflikten – viser at bare ni av de omkomne døde av brannskader, alle sammen i tredje etasje. De øvrige døde av gass som utviklet seg fra de brennende barrikadene og fra materialet i bygget, eller av å puste inn karbonmonoksid som binder seg til hemoglobinet i blodet og hindrer kroppen fra å ta opp oksygen. Åtte døde av skader etter å ha hoppet ut av vinduene. Alle de de de døde var fra Odessaregionen. Aldersmessig varierte de fra slutten av tenårene og opp til pensjonistalder.
Stopp en hal. I en rettsstat ville en hendelsen som den i Odessa bli behandlet som en forbrytelse, og det ville ha vært gjennomført en offentlig utredning og det ville ha vært iverksatt rettssaker mot de ansvarlige. Politiet ville ha stått for etterforskningen og man ville ha brukt rettsmedisinere, ballistikere og en hel serie med fagfolk for å finne ut hva som skjedde og hvem som var ansvarlige for hva. Og man ville ha dømt de skyldige. Noe sånt har åpenbart ikke skjedd i Ukraina.
Bare det at man må bygge sine antakelser på en uoffisiell granskningsgruppe, uansett hvor hederlig og oppriktig den måtte være, sier sitt om rettstilstanden i Ukraina. Det er tydelig at Færseth ikke forstår dette, men det er avslørende nok.
2. mai-gruppa som Færseth viser til sier om seg sjøl (maskinoversatt fra russisk) «Gruppe av 2 mai» – en ikke-politisk, ikke-ideologisk fellesskap av mennesker, innbyggerne i Odessa, som satte et mål om å gjennomføre en uavhengig journalistisk etterforskning av de tragiske hendelsene den 2 mai 2014 i Odessa, ved hjelp av alle de legitime rettighetene til journalister i Ukraina.»
Det er altså i hovedsak journalister som har gjort dette arbeidet, og de har i stor grad basert seg på videomateriale og øyenvitneskildringer. Blant dem som har deltatt i gruppa er journalist og redaktør Jurij Tkatsjev fra nettavisa Timer. Han sier til avisa Aftonbladet:
– Till och med president Petro Porosjenko har hyllat händelserna den 2 maj som en seger över ”separatismen” i Odessa, och många anhängare av Euromajdan beskriver öppet massakern som något bra, medan de flesta Odessabor ser det som en fruktansvärd tragedi, säger han.
Som man vil se, sier dette medlemmet av undersøkelseskommisjonen i likhet med meg, at det dreide seg om en massakre, og at den var politisk. Nettavisa Timer ble stengt av myndighetene rett før årsdagen, men er kommet opp igjen. Avisa har intervjuet sjefen for det rettsmedisinske kontoret i Odessa, Boris Jaworski, og skriver at han «fortalte reportere litt om dødsårsakene til ofrene for maimassakren».
Jaworski forteller at han er utsatt for et hardt press fra myndighetene, og han finner det svært vanskelig å være både lovlydig og ærlig på samme tid. Han sier «Alle ofrene i House of Trade Unions har skuddsår som kan føre til døden.«
Færseth har en helt annen oppfatning en sjefen for rettsmedisinen i Odessa. Han skriver: «bare ni av de omkomne døde av brannskader, alle sammen i tredje etasje. De øvrige døde av gass som utviklet seg fra de brennende barrikadene og fra materialet i bygget, eller av å puste inn karbonmonoksid.»
Nazistene vil feire massakren
Timer kan også fortelle at det nynazistiske partiet Svoboda vil gjøre 2. mai til festdag for å feire det de kaller «seieren over Colorado». De sier at drapene 2. mai var nødvendige for å hindre at Odessa skulle løsrive seg på samme måte som Donbass. Timer viser også til en uttalelse fra en tsjekkisk diplomat, kommisjonær for energisikkerhet Vaclav Bartuska, som sa at brenning av mennesker i Odessa rettferdiggjøres av dette klarte å hindre krig i regionen.
Ihor Mosiychuk, som sitter i det ukrainske parlamentet for regjeringspartiet Det radikale parti, verken prøver å glemme eller bortforklare. Han hyller tvert i mot de nazistiske pøblene for denne forbrytelsen. På sosiale medier har han erklært at 2. mai var «en god dag for Ukraina» og at massakren var et uttrykk for at «ukrainske patrioter forsvarte landet mot okkupanter og kollaboratører».
I kommentarfeltet blir Færseth konfrontert med denne uttalelsen, og han svarer:
Mye tvilsomt rundt det radikale partiet, og noe av det mest tvilsomme er Mosiychuk. Jeg skulle virkelig ønske folk som ham ikke ble innvalgt i parlamentet. Samtidig er det som Nordtømne sier en krigssituasjon der det vil være andre «regler» for hvem man samarbeider med enn i fredstid.
«Mye tvilsomt» er vel dagens understatement. Det Færseth ikke tar inn over seg er at Mosiychuk er medlem av et parti som inngår i regjeringskoalisjonen i Ukraina. Det radikale partiet ledes av Oleh Liashko. Han skrøt under valgkampen av at han torturerte og drepte en politisk motstander, og det var han som forelo loven som hyller de fascistiske bandene som samarbeidet med Adolf Hitler under annen verdenskrig. Han leder ei parlamentsgruppe på 22 medlemmer.
Enda mer velvillig er Færseth overfor Pravij sektor. De er i følge ham «egentlig ikke høyreekstreme». Nei da, de er bare fanatiske tilhengere av massemorderne i OUN/UPA som myrdet hundretusener og var allierte med Hitler. Pravij sektor sier åpent at de bruker vold som politisk metode og de ser på våpenhvilen fra Minsk som «et forræderi mot Ukraina».
Nazismen er i ferd med å bli stueren
John Færseth og Minerva gjør sitt ytterste for å ufarliggjøre og hvitvaske nazismen i Ukraina. Dette føyer seg inn i en farlig internasjonal tendens. Kapitalismen er inne i en økonomisk krise som kanskje er verre enn krisa på trettitallet. Arbeidsløsheten er større enn på trettitallet og det er helt åpenbart at velferdsstaten og det borgerlige demokratiet står for fall i land etter land. På trettitallet førte en liknende situasjon til framveksten av det tyske nazipartiet og Hitlers erobring av makta. Dt gode borgerskap i Norge, med Aftenposten i spissen, hyllet Hitler for hans anti-bolsjevisme og hans fredsvilje. Akkurat det samme skjer i dag. USA ser seg tjent med å bruke nazister i Ukraina og jihadister i Syria og andre steder, og den norske borgerligheten følger opp og gir fascistene og deres støttespillere all den økonomiske, militære og pllitiske støtten de trenger. Færseth og Minerva er bare to tegn i tida.
Les også: Færseth jukser, driver avskrift og slapt arbeid for å fremme Vestens propagandamaskiner
KonspiraFærseth
Storbritannia lånte over 300 milliarder pund for å finansiere lockdown
Av red. PSt - 10. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/storbritannia-lante-over-300-milliarder-pund-for-a-finansiere-lockdown/
Storbritannias regjering lånte over 313 milliarder pund eller 4300 milliarder kroner for å betale folk for å sitte hjemme og gjøre ingenting under den såkalte «pandemien». Det betyr at skattebetalerne, vanlige mennesker, ble flådd for denne fantasisummen, mens finanskapitalistene tilsvarende plyndret samfunnet for samme beløp.
Dette går fram av dokumentet Public spending during the Covid-19 pandemic som er en rapport til det britiske Underhuset.
Det må være det mest vellykte og største ranet og den råeste klassekrigen i historien. Og «sosialistene» støttet det entusiastisk og fanatisk.
Brikkene faller på plass og de faller der vi sa de ville falle.
Koronatiltakene hadde ingenting å gjøre med å stanse et virus. Alle som hadde peiling den gangen, og det gjaldt også i WHO, i FHI og i Helsedirektoratet visste at lockdown ikke ville stanse noe luftbårent virus. Men de gjorde det likevel fordi det tjente en annen og for kapitalismen mye viktigere agenda.
Agendaen var å redde finanskapitalen fra den verste krisa i kapitalismens historie og tvinge regjeringer og samfunn over hele verden til å ta opp gjeldsmengder uten sidestykke i historien.
Enda så enormt beløpet er, er Storbritannias 4300 milliarder kroner i økt gjeld bare en liten del av bildet.
Verdens fattigste land fikk en økning på 10,9 milliarder dollar i nedbetaling av gjeld i 2022 etter at de gikk ut på kapitalmarkedene for å finansiere koronatiltakene sine. Dette går fram av en artikkel i den britiske finansavisa Financial Times. Den rosa London-avis skriver videre:
Ei gruppe på 74 lavinntektsnasjoner vil måtte betale tilbake anslagsvis 35 milliarder dollar til offisielle bilaterale og private långivere i løpet av 2022, ifølge Verdensbanken, opp 45 prosent fra 2020, de siste dataene som er tilgjengelige.
Et av de mest sårbare landene er Sri Lanka, hvor ratingbyrået S&P Global forrige uke advarte om mulig mislighold i år da det nedgraderte landets statsobligasjoner. Investorer er også bekymret for blant annet Ghana, El Salvador og Tunisia.
David Malpass, president i Verdensbanken, advarte om at «utvinning av ressurser». . . av kreditorer» betydde at «risikoen for uordnede mislighold vokser».
«Land står overfor en gjenopptakelse av gjeldsbetalinger på akkurat det tidspunktet de ikke har ressursene til å gjøre dem,» sa han.
Økningen reflekterer utviklingsøkonomier som tar på seg mer gjeld for å takle de økonomiske og helsemessige konsekvensene av koronaviruset, samt de økende kostnadene ved å refinansiere eksisterende lån og gjenopptakelsen av gjeldsnedbetalinger som ble suspendert da pandemien inntraff.
Omtrent 60 prosent av alle lavinntektsland trenger å restrukturere gjelda eller står i fare for å trenge det, og nye statsgjeldskriser er sannsynlige, advarte Verdensbanken i økonomiske prognoser publisert forrige uke.
Regjeringer og selskaper i lav- og mellominntektsland utstedte obligasjoner verdt rundt 300 milliarder dollar hvert år i 2020 og 2021, mer enn en tredjedel høyere enn nivåene før pandemien, ifølge data fra Institute of International Finance, en finansbransjeforening.
Dette var stort sett bare økte renter på ei gjeld som var ufattelig mye høyere. Den gangen var rentenivået nesten null. Nå er det mange ganger så høyt.
Kommentar: Dette er ei planlagt gjeldskrise
Den gjeldsregninga som Financial Times skriver om er brutal nok i seg sjøl. Den vil føre til at regjeringer i fattige land vil tyne sine befolkninger enda mer enn før, at fattigdommen, og dermed også død på grunn av fattigdom, vil øke dramatisk. Rasering av helsevesen, skolevesen, offentlige ytelser, pensjoner og lønninger vil komme som en tsunami. I fattige land vil flere milioner dø som følge av den økonomiske virkning av tiltakene, ikke av virus. Og som FT peker på: Når landene ikke kan betale vil kreditorene kreve realverdier i stedet, les: gruver, oljekilder, jordbruksland, vannkilder osv.
Og det kommer till å bli mye verre. Gjeldsberget er nemlig ikke på 11 milliarder dollar. Det er på tusenvis av milliarder dollar. Og det er blitt så stort på grunn av den politikken G7 vedtok på møtet i Jackson Hole Wyoming i august 2019.
På forslag fra verdens rikeste og mektigste finansfond, BlackRock, vedtok de en finansiell operasjon uten sidestykke. De foreslo å «go direct», det vil si, forsyne seg direkte fra statskassene.
Planen ble presentert i dokumentet:
Les: – Vi er inne i alle finansboblers mor
Største bykset i gjeld på femti år
I de mest utviklede landene har den offentlige gjelda økt fra rundt 70 prosent av BNP i 2007, altså før den forrige finanskrisa, til 124 prosent av BNP i 2020, altså det andre året av denne finanskrisa. Dette går fram av en rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF).
Den private gjelda har økt mer moderat fra 164 prosent til 178 prosent av BNP.
Verdens totale gjeld var ved inngangen til 2021 226 billioner dollar, eller 226.000 milliarder dollar. Offentlig gjeld økte med like mye på ett år som på to år under finanskrisa. Gjeldsøkning på 29 prosentandeler på ett år. Det er helt vanvittig. Vi kjenner ikke til at det har skjedd noen gang tidligere.
Den private gjelda økte med dobbelt så mye som under finanskrisa.
Og vi må vri kniven i såret:
Denne vanvittige politikken, denne ekstreme klassekrigen mot verdens folk, fikk full støtte fra de såkalt liberale og store deler av den såkalte «venstresida».
Zuckerberg: Vi sensurerte ting som viste seg å være sanne
Av red. PSt - 10. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/zuckerberg-vi-sensurerte-ting-som-viste-seg-a-vaere-sanne/
Mark Zuckerberg i Meta (Facebook) sier i dette intervjuet det var utfordrende å sensurere feilinformasjon om COVID fordi det vitenskapelige etablissementet ofte tok feil, noe som til slutt undergravde offentlig tillit:
«Bare ta noen av tingene rundt COVID tidligere i pandemien hvor det var reelle helsemessige implikasjoner, men det hadde ikke vært tid til å vurdere en haug av de vitenskapelige antagelsene.
Dessverre tror jeg mye av den typen establishment på vaklet på en haug med fakta og ba om at en haug med ting skulle bli sensurert som i ettertid endte opp med å bli enten diskuterbare eller sanne.
Sånne saker er virkelig vanskelige, ikke sant? Det undergraver virkelig tilliten.»
Mark Zuckerberg says it was challenging to censor COVID misinformation because the scientific establishment was frequently wrong, which ultimately undermined public trust: «Just take some of the stuff around COVID earlier in the pandemic where there were real health implications, but there hadn’t been time to fully vet a bunch of the scientific assumptions.
Unfortunately, I think a lot of the kind of establishment on that kind of waffled on a bunch of facts and asked for a bunch of things to be censored that, in retrospect, ended up being more debatable or true.
That stuff is really tough, right? It really undermines trust.»
Kommentar: Globalt digitalt diktatur uten peiling
Mark Zuckerberg er formelt en av verdens mektigste menn. Han kan stane en vitenskapelig eller politisk diskusjon over hele verden. Han kan, gjennom å stemple forskere eller andre fagfolk som løgnere frata dem jobben, venner, livsgrunnlaget – og for den del livslysten.
Men her innrømmer han at han gjorde dette på ordre fra noen som han kaller «establishment». Hva han mener med det er ikke helt klart. Var det Biden-administrasjonen eller var det andre? Det som er klart er at han fikk beskjed om å sensurere viktige innvendinger mot COVID-politikken som han allerede da visste at det ikke var grunnlag for å sensurere og som han nå vet var enten relevante for diskusjon eller direkte sanne.
Dette er både sensasjonelt og skremmende.
Samtidig gjør det alle løpeguttene og -jentene til skamme og til latter.
Tenk på alle dem som tok signalene fra denne sensuren og så oppførte seg som gatas lille diktator i sitt eget land, sin egen organisasjon og sitt eget nærmiljø og bedrev den kampen mot sannhet og ærlighet som sensuretablissementet ga signaler om.
De står med buksene rundt anklene. Men vil de noen gang innrømme det? Ikke vent for mye.
Enda verre er det å tenke på at alle disse med dette har bidratt til enorme tap av menneskeliv, hundrevis av millioner ned i fattigdom og historiske økonomiske tap.