Nyhetsbrev steigan.no 10.06.2022
Dagens overskrifter:
Flere titalls millioner norske bistandskroner er forsvunnet
5G og korona: Hva er det egentlig FHI kartlegger?
20 milliarder årlig til terrorfinansiering i Syria
Russiske Janna: – Livet i Norge gjorde meg syk
Det største bokbålet i vår tid – 100 millioner bøker tilintetgjøres i Ukraina
Årets Bilderberg-møte enda mer hemmelighetsfullt enn vanlig
Dostojevskij som futurist
Av Bjørn Richter - 10. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/dostojevskij-som-futurist/
Vår kunstmedarbeider Bjørn Richter kommenterer Russlands vending mot Asia.
Av Bjørn Richter.
Fjodor Dostojevskij i 1881:
«Russere er like mye asiater som europeiske. Feilen i vår politikk de siste to århundrene har vært å få Europas befolkning til å tro at vi er ekte europeere. Vi har tjent Europa for godt, vi har tatt for stor del i hennes hjemlige krangler (…) Vi har bøyd oss som slaver for europeerne og har bare fått deres hat og forakt tilbake. Det er på tide å vende seg bort fra det utakknemlige Europa. Vår framtid er i Asia.»
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Flere titalls millioner norske bistandskroner er forsvunnet
Av red. PSt - 10. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/flere-titalls-millioner-norske-bistandskroner-er-forsvunnet/
Bistandskroner forduftet – UD slo alarm i hemmelig dokument
Avisa VG har avslørt hvordan norske bistandsmillioner forsvinner i et svart hull i Libanon, uten at noen aner hvor de er blitt av.
VGs utregninger viser at minst 32 millioner norske skattekroner som egentlig skulle til sårbare mennesker i middelhavslandet i 2020, forsvant på grunn av dårlige vekslingskurser.
Den norske ambassaden slo alarm
17. juni 2021 publiserte nyhetsbyrået Reuters en stor gravesak hvor de avslørte at minst 250 millioner amerikanske dollar av bistandsmidler fra FN hadde forsvunnet på grunn av dårlige vekslingskurser.
Dagen etter gikk det ut en e-post fra den norske ambassaden i Beirut hvor de slo alarm. Det viser et dokument VG har fått innsyn i.
I e-posten, som er godkjent av ambassadøren, fremkommer det at det er fare for tap av omdømme dersom informasjonen om verditap blir offentlig.
«Artikkelen til Reuters får mye oppmerksomhet og verditapet av bistanden øker omdømmerisiko for givere. Risikoen blir ikke mindre av at midlene havner i banksektoren, som har mye av skylden for krisen landet befinner seg i. Det er uklart hvilke konsekvenser det vil få».
Videre heter det i det interne UD-dokumentet at situasjonen er «uakseptabel for støttemottagere, givere og skattebetalere».
En kartlegging VG har utført, viser at organisasjonene i snitt tapte 50,2 prosent av den reelle markedsverdien på midlene sine i 2020 når de skulle gi kontantutbetalinger.
Avisa kommenterer dette på lederplass og skriver:
Vi må også påse at pengene brukes effektivt – og på det som nytter mest. Og ikke minst, at pengene faktisk kommer frem.
Det ser ikke ut til å ha skjedd her.
Myndighetene må ha kontroll. Har de kontroll, har de tillit. Forsvinner tilliten, forsvinner også nordmenns vilje til bistand.
Honnør til VG
VG er sammen med steigan.no blant de ytterst få i Norge som har satt søkelys på hvordan norske bistandsmilliarder havner i digre svarte hull i diverse land uten at noen kan redegjøre for hvor de er blitt av.
VG har avslørt hvordan norske bistandsmillioner havner i lommene til svært rike norske konsulenter. Les: Ble rike på fattigdom og med lange fingre nede i statskassa og – Bistandskontrakt ga millionutbytte.
Les: UD, bistand og elitesirkulasjonen
UD brukte private konsulenter på offisielle oppdrag
Sommeren 2014 gjorde journalister fra VG og E24 en jobb med å analysere de norske bistandsorganisasjonene. I en serie artikler viste de hvordan disse organisasjonene er blitt store, både i antall ansatte og i form av den kapitalen de forvalter.
Av de 3,7 milliardene som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge hadde ved utgangen av 2012, var rundt en milliard kroner kontanter. Resten – 2,7 milliarder – var plassert i aksjefond og forskjellige rentepapirer.
Disse seks organisasjonene har i alt 800 ansatte, som er omtrent 20% av hva departementene har. De er altså ikke lenger frivillige organisasjoner i ordets egentlige betydning. De er profesjonelle byråkratier, som forvalter en del av statens inntekter, og som kan gjøre det så lenge de har statens gunst.
Det svært tette samarbeidet mellom staten, frivillige organisasjoner og forskningsinstitutter beskrives som “Den norske modellen”. I 2003 er flere tusen ansatte i statsforvaltningen, i rundt 150 frivillige organisasjoner, på forskningsinstitutter og universiteter knyttet opp til norsk politikk i Afrika, Asia og Latin-Amerika.
– Hvert år forvalter dette systemet rundt 15 milliarder kroner. I 2003 vil norske frivillige organisasjoner motta om lag tre milliarder kroner fra Utenriksdepartementet til sitt arbeid. De driver bistand og nødhjelp i over 100 land og er involvert i nærmere 10 000 prosjekter, sier Tvedt.
5G og korona: Hva er det egentlig FHI kartlegger?
Av Einar Flydal - 10. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/5g-og-korona-hva-er-det-egentlig-fhi-kartlegger/
Av Einar Flydal.
I dag fikk jeg det siste spørreskjemaet fra Folkehelseinstituttets korona-undersøkelse blant eldre: «Seniorkohorten».
Det fikk meg til å undres over hva forskerne egentlig kartlegger, og hva de selv tror at de kartlegger. Gjør de en kjempestor metodefeil?
For vi står jo overfor to store nye miljøstressorer som er kommet over oss samtidig – 5G-utbyggingen og Covid 19-pandemien. Begge er godt verifiserte. Symptomene er i stor grad de samme, og data om 5G-utbyggingen kartlegges neppe …
Flere forskningsartikler har pekt på at symptomene er dels de samme og typiske for hva som skjer når man utsettes for miljøstressorer som påvirker immunforsvaret og skaper oksidativt stress. Det gjelder for Covid-19, 5G, og en rekke andre miljøstressorer. De to første er nye og spredte seg noenlunde samtidig. Så samstidig at man står overfor et metodeproblem.
Om den i praksis uklare grensen mellom to så forskjellige ting som 5G og et korona-virus, har jeg skrevet flere ganger før (se bloggpostene 23.11.2021, 19.04.2021, 16.04.2021, 12.05.2020, 11.05.2020, 29.04.2020). Flere steder i forskningsartikler jeg har vist til, er det blitt understreket at der man i tidlig fase fikk det man mente var korona-utbrudd, var man samtidig tidlig ute med 5G-utbygging, og diagnosen ble stilt utfra symptomer – som altså er til dels de samme for begge disse miljøstressorene, altså uten at man man fikk testet for virus.
En eldre større undersøkelse av hvordan forekomstene av helseplager varierte med avstand fra mobilmaster, lister opp en rekke av de samme symptomene (se graf). Nye 5G-sendere vil naturlig nok øke belastningen:
Til venstre: Fra FHIs Seniorkohorten – undersøkelse om covid-19, spørreskjema 8, 2022.
Men FHIs Seniorkohorten er åpenbart ute etter å kartlegge «lang covid«, som visstnok mange har som ettervirkninger etter Covid 19-viruset. Lista over symptomer som FHI ber meg krysse av på, er også omtrent lik den lista som vi finner som symptomlista for mikrobølgesyke, og som er brukt for å kartlegge helseplagene til de amerikanske diplomatene som er blitt diagnostisert som utsatt for mikrobølgesyke de siste årene (bloggposter 29.09.2021, 11.12.2020). Omtrent den samme lista finner du også på side 275 i boka Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa (Flydal og Nordhagen 2021).
Det er altså ikke opplagt hva FHI faktisk kartlegger: Er det ettervirkninger etter covid-19-viruset, eller er det virkninger av 5G-eksponering? Eller er det en blanding? Symptomene er jo i stor grad de samme. FHI kan vanskelig vite hva som er årsaken – eller i hvilken grad det er det ene eller det andre eller begge.
Det hjelper da ikke at FHI også spør om folk har vært koronasyke, og når – uten også å ha data for 5G-utbyggingen. FHI kan kanskje finne ut betydningen av Covid-19 i forhold til 5G-utbyggingen ved å pare de innsamlede dataene med når og hvor 5G-sendere er kommet i (prøve)drift – dersom telenettselskapene vil opplyse om det, noe de normalt ikke gjør. Reaksjonene behøver heller ikke komme straks, så dette blir fort komplisert å finne ut av …
Men gjør FHI også en kartlegging av 5G-utbyggingen, kan undersøkelsen kanskje bli like faglig verdifull som undersøkelsen til kvalitetssjefen hos telekomgiganten Ericsson som ble forsker på helsevirkninger fra mikrobølger, Örjan Hallberg:
Hallberg viste, sammen med Olle Johansson, i 2002 at malignt melanom (ondartet føflekkreft) økte i Sverige (og i flere andre land, deriblant Norge) i takt med utbyggingen av FM-sendere, som startet ca. 1955. Hallberg telte opp hvor mange FM-sendere man ble eksponert for i kommunen, og fant, som du ser av grafen, at flyreisene til Syden kom ETTER AT økningen i hudkreft steg. Malignt melanom kom altså slett ikke som resultat av endrede solingsvaner og flere Syden-reiser, slik helsemyndigheten trodde (Hallberg og Johansson 2016).
Skulle det vise seg at «long covid» har spredt seg i takt med 5G-utbyggingen, og at mange av de typiske symptomene kanskje til og med ofte inntraff FØR smitten, ville det være fullt ut forklarlig gjennom etablert kunnskap om biologiske virkninger man ser når nye radiosystemer settes i drift:
Firstenbergs store bok, Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet (2018), viser dette mønsteret i sin historiske gjennomgang av en rekke innføringen av store radiosystemer: folk og dyr får helseplager og blir syke, flere dør i en kortere periode på noen uker, flere får «diffuse» symptomer som vist over.
Panagopoulos m.fl. (2021) viser det samme på en helt annen måte med litteraturgjennomgang og biofysisk bevisføring i artikkelen jeg nylig oppsummerte (bloggpost 28.05.2022) og har omtalt flere ganger i det siste. Han viser at den viktigste mekanismen (åpning av ionekanaler i celleveggene) som skaper økning av slikt som kan gi slike reaksjoner (og andre som kreft), er godt kjente, godt forstått og godt verifisert.
Konklusjonen på denne lille påpekningen er altså at FHIs undersøkelse antakelig er på ville veier, fordi den ikke vil være i stand til å kontrollere for en viktige forstyrrende faktor i kartleggingen. Konklusjonen er altså ikke at reaksjoner på Covid-19 eller 5G ikke fins, men at det kan være lett å tro at man kartlegger det ene mens årsaken er det andre, eller til og med at de to spiller sammen. For slik er det med miljøstressorer: De samspiller, og man må sikre seg kontrollmuligheter.
Å sile ut hvilken rolle Covid-19 har for det som ser ut som «long covid», krever i det minste at man kan «kontrollere for 5G-utbygging», som det heter i statistikken, altså kartlegge slik at man kan trekke fra betydningen som 5G-master synes å ha for folks helsetilstand, og se hva man da sitter igjen med. Jeg tipper at slike data har man ikke sikret seg eller lagt opp til. Det bør man gjøre, for ellers er undersøkelsen lite verd.
Einar Flydal, den 10. juni 2022
Referanser
Örjan Hallberg (2016) Cancer incidence vs. FM radio transmitter density, Electromagnetic Biology and Medicine, 35:4, 343-347, DOI: 10.3109/15368378.2016.1138122
Arthur Firstenberg: Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet, 2018 (451 sider + noter, referanser og stikkordsliste), 3. opplag. Bestilles HER.
Panagopoulos DJ, Karabarbounis A, Yakymenko I, Chrousos GP. Human‑made electromagnetic fields: Ion forced‑oscillation and voltage‑gated ion channel dysfunction, oxidative stress and DNA damage (Review). Int J Oncol. 2021 Nov;59(5):92. doi: 10.3892/ijo.2021.5272. Epub 2021 Oct 7. PMID: 34617575; PMCID: PMC8562392. (Open Access)
Santini R et al., Symptômes rapportés par des utilisateurs des téléphones mobiles cellulaires. Pathol Biol 2001;49:222-6
20 milliarder årlig til terrorfinansiering i Syria
Av Eva Thomassen - 10. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/20-milliarder-arlig-til-terrorfinansiering-i-syria/
USA, EU, Norge og andre vestlige land bruker til sammen 20 milliarder kroner til terrorfinansiering i Syria.
Av Eva Thomassen.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonen har satt seg fore å granske hva 15 milliarder norske bistandskroner er brukt til i Syria. Nå pr. 2022 har summen økt til 17 milliarder. 15 milliarder kroner for perioden 2011–2020. Det er verdt å merke seg at av de 15 milliarder kronene ble hele 10 milliarder av dem innvilget for perioden 2016–2020. For 2021 har Norge gitt 2 milliarder i tilskudd. Disse 2 milliardene er ikke med i summen Riksrevisjonen skal granske bruken av. Altså Norge har totalt brukt 17 milliarder kroner på krigen mot Syria. Norge er med det den største enkeltgiveren per capita. Norge er som vi vet en humanitær stormakt.
https://steigan.no/2021/12/ma-riksrevisjonen-granske-sin-egen-grav/
steigan.no har gjennom krigen mot Syria publisert en rekke artikler om norsk bistand til Syria og hvordan denne forvaltes. Hvor havner pengene? Hvem nyter godt av 17 milliarder kroner når ikke fem øre av dem går dit over 90% av befolkningen bor.
Utenriksminister Huitfeldt opplyser til TV2 i juni 2022
Selv om ISILs kontroll over landområder har opphørt, utgjør bevegelsen fortsatt en trussel. ISIL har flere tusen aktive medlemmer i Irak og Syria, og fortsatt et solid fotfeste i rurale sunniarabiske områder. USA er fortsatt engasjert i de kurdisk-kontrollerte områdene som del av kampen mot ISIL.
Min kommentar:
Det er ingenting som heter «sunniarabiske» områder. Det ble brukt som et dekknavn når Norge sendte 60 spesialsoldater til Syria for å trene «sunniarabere» til kamp mot IS. Eller var det til kamp mot den syriske hæren?.. For hvis det var til kamp mot IS så er det jo veldig rart å ikke samarbeide med Damaskus siden de hadde felles fiende?…
De Norge trente var riktignok sunnimuslimer akkurat som de andre Al-Qaida gruppene. Siden de norsktrente terroristene skulle innrulleres i IS var det absolutt en fordel at de var sunnimuslimer.
Den syriske hæren består av alle religiøse og etniske grupper. Områdene Huitfeldt snakker om er bebodd av en rekke etniske og religiøse grupper.
Videre
– For at mennesker rammet av konflikten skal få en bedre tilværelse er det nødvendig med humanitær rehabilitering innen sektorer som er avgjørende for menneskers liv og helse, heter det i pressemeldingen.
Støtten fra Norge vil derfor også gå til tiltak som kan gi mer varige forbedringer innen utdanning, matsikkerhet, helsefasiliteter og vannforsyning i de mest sårbare områdene i Syria.
Min kommentar:
Huitfeldt vet utmerket godt at det er de regjeringskontrollerte områdene som de mest «sårbare». Men, det er ikke dit pengene går.
Grunnen til at det er de regjeringskontrollerte områdene som er mest sårbare er fordi det kommer ingen bistand dit. Over 90% av den syriske befolkningen bor riktignok i regjeringskontrollerte områder. Men, de skal straffes fordi de ikke bidrar i å styrte presidenten sin. Huitfeldts «sårbare områder» er Idlib og de USA og kurdiskokkuperte områdene i nordøst som utgjør 30% av Syria.
Når man deltar i en regimeskiftekrig må leiesoldatene ha bistand. Det er dit milliardene av skattepengene går. Og, en leiesoldat er en leiesoldat om han tilhører Al-Qaida, SDF, Al-Nusra, FSA eller er nazist eller «fremmedkriger». Alle er de terrorister. Alle blir de finansiert med vestlige bistandsmidler.
Videre
I tillegg til konflikten, rammes befolkningen hardt av økte priser på mat og drivstoff, som kommer som følge av krigen i Ukraina.
Min kommentar:
Skyld ikke på Putin. Rett adressat er USA. Det var økte priser på mat og drivstoff før krigen i Ukraina. Sanksjonene har skylda. I tillegg plyndrer USA og SDF oljen og kornet og sender det ut av Syria og inn i Irak. Slik at resten av folket sulter og ikke får tilgang til drivstoff etc.
Videre
Norge har i de siste årene i alt gitt 16 milliarder kroner. Støtten går ikke til eller via syriske myndigheter.
– Konflikten i Syria har vart i elleve år, og den humanitære situasjonen blir stadig mer prekær. Vi må gjøre det vi kan for de 14,6 millioner syrerne som har akutt behov for humanitær assistanse og beskyttelse, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
– Vi skal derfor i år bidra med 1,5 milliarder kroner til de som er rammet av krigen, både i Syria og nabolandene.
Norge er blant de største bidragsyterne til de som er rammet, og har i løpet av de siste elleve årene bidratt med over 16,5 milliarder kroner.
Min kommentar:
«Gjøre det vi kan»?
Huitfeldt lyver og hun vet det. Spørsmålet blir om vi hun stjeler pengene fra vet det. Og, om vi visste det, ville ha likt at 17 milliarder av skattepengene våre går til terrorfinansiering i Syria? Siden 2011 har Norge bidratt med 17 milliarder kroner til krigen i Syria. Og, det slutter ikke der. I 2022 opplyser Huitfeldt at hun må bruke 1,5 milliarder av skattepengene våre.
Forøvrig- hvem finansierer interneringsleiren Al-Hol der 65 000 IS kvinner og barna deres oppholder seg? Hvem finansierer fengslene der det sitter eller ligger IS-fanger i hopetall? Norske skattebetalere?
Her er det konkrete beviset for at 0 øre går til offentlig sektor i Syria . Norge har altså drevet med 161 prosjekter i Syria mellom 2011- 2020. 0 prosjekter i offentlig sektor. Ikke en gang en skole.
Portalen gir offisiell statistikk over forbruk av norske bistandspenger, fordelt geografisk og på sektorer og partnere. Den gir også resultatinformasjon gjennom vurderinger av fremdrift og resultater av bistandsprosjekter, resultathistorier og tematiske rapporter. https://resultater.norad.no/geografi/midtoesten/syria?show=bistand
«Vanskelige valg for giverlandene i Syria»
Vestlige givere, som USA, EU og Norge har bidratt med rundt 20 milliarder kroner årlig for å hjelpe den syriske befolkningen.
Men giverlandene straffer samtidig det syriske regimet med økonomiske sanksjoner og ønsker ikke å bidra med langsiktig bistand før det er forhandlet fram en «politisk løsning».
Derfor gir USA, EU, Norge og de fleste andre giverland milliarder til «humanitær hjelp», men nesten ingenting til noe som kan bidra til langsiktige utvikling i Syria. Sukker UD.
Satt på spissen: giverne betaler for vann, men ikke for vannledninger.
Min kommentar:
Til det er å si: Syria har nok vann. Det Syria trenger er fred. Den dagen får vi høre den norske kjenningsmelodien: «Vi gikk inn i Syria med våre allierte og vi går ut av Syria med våre allierte». Akkurat som Norge sa da de ble kastet ut fra Afghanistan. Akkurat som Norge vil si i Ukraina. Men, ikke før han med dårlig korttidsminne i USA sier det.
Har vi hjulpet Riksrevisoren litt videre på vegen til Raqqa og Idlib? Det som gjenstår er å finne sluttmottakerne av milliardene.
Russiske Janna: – Livet i Norge gjorde meg syk
Av Pål Steigan - 10. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/russiske-janna-livet-i-norge-gjorde-meg-syk/
Av Julia Schreiner Benito, hemali.
Gjennom ti år i Norge trodde Janna Johnsen at det skulle bli bedre. Bare hun tilpasset seg mer, lærte mer norsk, utdannet seg mer, lærte å overhøre kommentarer, å overse blikk.
Men det ble ikke bedre. Jeg sa opp jobben min og flyttet tilbake til St. Petersburg. Jeg ble deprimert av å ikke kunne være autentisk, å ikke kunne uttrykke ekte følelser. Å legge lokk på følelser er korteste og sikreste vei mot depresjon.
Fra dag én i Norge møtte jeg fordommer
Siste ti år pendlet Janna mellom Norge og Russland, men nylig ble hjemlandet basen. Når hennes norske mann kommer på besøk, blir han møtt med en annen varme enn den hun kjente gjennom ti år i Norge, synes hun.
– Fra dag én i Norge møtte jeg fordommer, det var et sjokk og en skuffelse. I Russland har vi et bilde av Norge som et perfekt land, jeg hadde høye forventninger. I St. Petersburg hadde vi det godt, også økonomisk, jeg hadde ikke lyst til å flytte. Vi gjorde det fordi mannen min fikk jobb i Hammerfest.
Fem åtdannelse, flytende norsk, og psykisk vold
Janna flyttet til Hammerfest med sin daværende, finske mann og hennes barn. Hun har fem års utdannelse innen psykologi, pedagogikk og engelsk, raskt lærte hun seg flytende norsk.
– I Hammerfest pekte folk på meg fra den andre siden av gata: Der er hun russiske! Som om jeg var et dyr.
Janna trodde at det skulle bli bedre da de flyttet til Oslo. Der jobbet hun som konsulent for en attføringsbedrift.
– Det ble ikke bedre. For meg var det psykisk vold. Nedverdigende kommentarer om andres kulturelle bakgrunn er mobbing. Mobbing er slemt, og det knekker deg psykisk.
I Hammerfest pekte folk på meg fra den andre siden av gata: Der er hun russiske!
Overskriften Janna møtte hos nordmenn var «Norge er best, Russland er grusomt, så heldig for deg at du kom hit!»
– Jeg hadde trodd at jeg kom til et land hvor jeg ble møtt som likeverdig. I starten tenkte jeg at jeg bare var uheldig, at de ikke hadde sett russere før. Året etter flyttet vi til Oslo, jeg møtte det samme, men mer skjult. I starten da vi ble avvist som leietakere, tenkte jeg at det var tilfeldig. Men når det skjer igjen og igjen … Jeg hadde studert på universitetet i fem år, men fikk ikke jobb som tilsvarte mine kvalifikasjoner og evner. Jeg prøvde å kommunisere med nordmenn på «norsk» måte.
–Hva betyr det?
–At du ikke kritiserer ditt eget land. Man kan ikke si åpent hva man mener.
Hva gjør jeg feil?
Holdninger siver ut med annet enn rene ord, opplevde Janna.
– Én ting er ordene om at «i Russland er det bare propaganda, dere er ufrie». Noe annet er stemmebruk og blikk, det var krenkende og ydmykende, det gikk utover selvfølelsen. Jeg begynte å tvile på egen oppfatning av verden. Jeg sa til meg selv at nei da, dette er ikke russerfobi, jeg benektet den psykiske volden. Jeg prøvde å analysere, tilpasse meg, passe inn i en annen mentalitet. Det kan jo være sunt å gjøre det, men for meg gikk det så langt at det knakk identiteten min. Hva gjør jeg feil? En kan jo ikke bli et annet menneske.
– Norske medier bidrar til fordommene
– Jeg syntes at jeg var godt integrert i Norge, men nordmenn endret holdning til meg så snart de hørte at jeg var russisk. Reaksjonen var passiv aggressiv, som himling med øynene, tonefall, latterliggjøring. Én ting er å si rett ut at en ikke vet noe om Russland, å si: Fortell! Jeg møtte mest fordommer, trolig fordi norsk media er så ensrettet i bildet de presenterer av Russland. En vanlig fordom er at Putin bare er en tyrann, og at vi ikke har ytringsfrihet. Mens i Norge er alt perfekt.
Norge velger Russland som syndebukk for at befolkningen skal føle takknemlighet overfor egne myndigheter.
– Norge velger Russland som syndebukk for at befolkningen skal føle takknemlighet overfor egne myndigheter. Jeg vet ikke om norske medier er redde eller under kontroll at staten. Jeg ser så mange løgner, ikke minst fra NRK og Aftenposten. For eksempel ble det påstått at bøkene til den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov var forbudt her. Det stemmer ikke, jeg har dem her i bokhyllen, og de kan skaffes i de fleste bokhandlere.
Den vanlige holdningen i Norge om at der er lite korrupsjon og kameraderi, stemmer ikke, mener Janna.
– Fordi det ikke kommer fram i Norge. I Russland er det åpenhet om korrupsjonen, vi har byråkrater og regjeringsmedlemmer som blir tatt og fengslet for det.
Forfatter Jan Kerr Eckbo om korrupsjon i Norge: – Mennesker er ikke korrupte, men de blir det fordi de lar seg korrumpere.
I sovjettiden hadde vi ikke ytringsfrihet, men siden nittitallet har den vært bedre her enn i Norge.
– Hvordan mener du at kårene for ytringsfriheten er i Russland?
– I sovjettiden hadde vi ikke ytringsfrihet, men siden nittitallet har den vært bedre her enn i Norge. Det blir jeg ikke trodd på av nordmenn. Her har opposisjonen egne tv-kanaler og aviser, i motsetning til i Norge. Generelt er massemedia kritisk til regjeringen, og kritikken er høyrøstet: Putin er en banditt, vi må ha systemskifte! Har du sett norske medier rapportere om at det i russisk massemedia åpent diskuteres systemskifte? Og hvor er den norske opposisjonen?
Regelverk for demonstrasjoner i Norge også
– Hva risikerer du i Russland som opposisjonell? Vi ser jo reportasjer om at demonstranter blir fengslet.
– Som i Norge må du på forhånd melde om tid og sted for demonstrasjoner, de som samler seg i gater og sperrer for trafikken blir fjernet. Det er det samme i Vesten, i Norge kan du få seks måneder i fengsel for å desinformere. Paragraf 187 om desinformasjon (“falske opplysninger”).
I 2011 uttalte Tone Huse til Aftenposten: «Vi er lei av å bli kneblet og sendt hjem fordi vi viser vårt standpunkt.» Hun pekte blant annet på demonstrasjoner i Oslo mot G8-møtet i Sveits og antikrigsdemonstrasjonen.
– I Russland risikerer du jo 15 års fengsel for å omtale krigen i Ukraina som krig.
– Nei, det stemmer ikke. Daglig hører jeg at russere kaller krigen for krig. Det er hykleri og dobbeltmoral å kritisere Russland for manglende systemkritikk, se på dere selv. Hvor var kritikken da Norge bombet Libya? (Se ordlyden i den russiske loven lenger ned.)
– Russland skulle ikke ha startet krigen
– Hva ser du som løsning på krigen?
– Russland skulle ikke ha startet den. Jeg er imot all slags vold, fysisk og psykisk. Nå som det er i gang, er eneste løsning at sidene forhandler. Jeg er ingen ekspert, men landene burde ha forhandlet, Zelensky var villig til det, slik kunne de spart tusenvis av menneskeliv. Det hjalp ikke at NATO blandet seg inn ved å sende penger og våpen. NATO vil fortsette å fôre Ukraina med falske forhåpninger om at de kan vinne, og ofrene blir flere og flere på begge sider.
– Kan ikke Ukraina vinne krigen?
Janna ler en liten latter på telefonen fra St. Petersburg.
– Nei. Og jeg tror på en snarlig slutt, Russland er såpass sterk.
For Janna er det som å pirke i gamle sår når hun snakker om tiden i Norge. Hennes norske ektemann bor i Norge.
– Vi måtte finne en slik løsning. Jeg tror ikke at jeg vil være mer i Norge, det blir heller verre enn bedre. Når jeg er i Norge, prøver jeg å skjerme meg. Jeg har fortsatt mange norske venner, åpne mennesker som ikke gjør narr av Russland.
I Russland har vi en overdreven beundring for Vesten.
– Hvordan har du det nå?
– Mye bedre enn da jeg bodde i Norge. Jeg angrer på at jeg ikke flyttet tidligere.
– Hva ville du endret i Russland om du kunne?
– Jeg ville oppfordret folket til å se mer positivt på landet vårt, og justere bildet av Vesten. I Russland har vi en overdreven beundring for Vesten. Vi er flinke til å protester og skjelle ut regjeringen, men få spør hvordan de kan gjøre en positiv innsats for forandringer.
–Her hører vi det motsatte, at russere straffes for å kjempe for forandringer.
Hun ler igjen.
–Det gjør dere alltid. Alt som kommer fra norsk massemedia om Russland kan snus tilbake til Norge. Jeg vet ikke hvor mange kronikker jeg har prøvd å få publisert om dette i norske medier for å nyansere bildet, men min mening kan ikke publiseres. Hvis russisk media hadde gitt Pål Steigan den behandlingen som norsk media har gjort, ville russerne skreket ut om knebling, propaganda og sensur.
Hun sukker litt.
– Det er sunt å like sitt land, men når det bikker over i overlegenhet og arroganse, og du angriper passivt aggressivt, da blir det slemt.
Den russiske loven om desinformasjon, oversatt av Janna:
Føderal lov nr. 32-FZ av 4. mars 2022 «Om endringer i den russiske føderasjonens straffelov og artikkel 31 og 151 i den russiske føderasjonens straffeprosess» (kjent i media som “lov om fakes” – en føderal lov som etablerer straffeansvar for spredning av bevisst falsk informasjon om bruken av RF-væpnede styrker, samt for offentlige handlinger rettet mot å diskreditere bruken av RF-væpnede styrker.
– Meg bekjent har ingen til nå havnet i fengsel, sier Janne.
– Danmark har en liknende lov, hvorfor skrikes det ikke på hvert hjørne i Norge om det?
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Det største bokbålet i vår tid – 100 millioner bøker tilintetgjøres i Ukraina
Av red. PSt - 10. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/det-storste-bokbalet-i-var-tid-100-millioner-boker-tilintetgjores-i-ukraina/
Den ukrainske nyhetskanalen Imi.org skriver:
Mer enn 100 millioner eksemplarer av propagandabøker, inkludert russiske klassikere, må trekkes tilbake fra offentlige biblioteker.
Dette sa direktøren for det ukrainske bokinstituttet Oleksandra Koval i et intervju med Interfax–Ukraina .
Ifølge henne er prosessen med å utarbeide regelverket for tilbaketrekking av slike bøker i gang.
«Selvfølgelig ønsker vi å gjøre det raskere, men vi ville vært heldige hvis vi klarte å fjerne i det minste den ideologisk skadelige litteraturen som ble publisert i sovjettiden (på to språk, forresten, russisk og ukrainsk), hvorav det er så mye, så vel som den russiske litteraturen med anti-ukrainsk innhold, innen slutten av året,» sa Koval.
Vi snakker, la hun til, først og fremst om å trekke tilbake bøkene med anti-ukrainsk innhold som forsterker imperiale fortellinger og fremmer vold, pro-russisk og sjåvinistisk politikk, fra offentlige biblioteker.
På andre trinn vil bøker av samtidige russiske forfattere utgitt i Russland etter 1991 bli konfiskert. «De vil sannsynligvis være av forskjellige sjangere også, inkludert barnebøker, og romantikkromaner og detektivhistorier. Dette er åpenbart hva tida krever. Selv om jeg forstår at de kan være etterspurt,» sa Koval.
Ifølge henne var det russiske poeter og forfattere som Alexander Pusjkin og Fjodor Dostojevskij som la grunnlaget for den «russiske verden» og russisk messianisme.
«Det er egentlig veldig skadelig litteratur, den kan virkelig påvirke folks synspunkter. Derfor er min personlige mening at disse bøkene også bør fjernes fra folke- og skolebibliotek. De bør nok bli i universitets- og forskningsbiblioteker for å bli lest av akademikerne som studerer røtter til ondskap og totalitarisme,» sa Koval.
Velkommen til bokbålenes og billedstormernes tid!
Ray Bradbury skrev romanen Fahrenheit 451 (1953) der hovedpersonen, Guy Montag, har i oppgave å brenne alle forbudte bøker. Bradbury sa sjøl i et intervju i 1956 at dette var inspirert av forfølgelsene av annerledes tenkende under McCarthysmen:
«Jeg skrev denne boka på et tidspunkt for fire år siden da jeg var bekymret for hvordan ting skulle gå her i landet. For mange mennesker var redde for skyggene sine; det var trusler om bokbål. Mange av bøkene ble fjernet fra hyllene den gang. «
Bradburys frykt er på sin plass også i dag, kanskje vel så mye som i 1955. I USA og Sverige har dete problemet eksistert lenge. I 2015 skrev forfatteren og journalisten Jesús Alcalá en kronikk i Morgenbladet der han beskrev dette problemet og analyserte det. I ingressen heter det:
I Sverige later det til å være et herskende samfunnssyn at dersom man utrydder ord og bilder som uttrykker upassende følelser, vil de upassende følelsene simpelthen fordampe, bli borte.
Les: Sverige og Fahrenheit 451
Bokbål og billedstorming
Korstoget mot uønsket litteratur og kunst føres under «progressive» faner. Man er «anti-rasistiske», «feministisk», «inkluderende» og hva det måtte være. Men bokutryddelsen har sine direkte forgjengere. De tyske nazistene snakket om Entartete Kunst, kunst som de så på som «utartet» og «degenerert». Kort etter Hitlers maktovertakelse i 1933 begynte nazistene å tenne bokbålene. Kunstnere og musikere ble fjernet fra lærerstillinger og kuratorer som hadde vist sympatier med den degenererte kunst ble avsatt og erstattet med medlemmer av NSDAP.
Opptil 25.000 bøker ble brent, og det omfattet blant annet bøker av H. G. Wells, Heinrich Mann, Stefan Zweig, marxistisk og kommunistisk litteratur, pasifistisk litteratur, bøker med liberale holdninger, bøker om seksualitet som «tjente til egoistisk nytelse», pornografi, jødisk litteratur og alt som kunne «undergrave tysk renhet».
Uønskete ideer skulle fjernes gjennom bokbål. Nazistene var ikke de første som gjorde dette. Det berømte store biblioteket i Alexandria inneholdt enorme mengder av oldtidas litteratur, og det ble brent i flere omganger, dels av romerne, som ville fjerne litteratur de så på som skadelig for imperiet, dels av de kristne, som ville fjerne «hedensk litteratur» og dels av muslimene, som ville fjerne litteratur som «ikke var i samsvar med koranen».
Resultatet ble at svært viktige verker gikk tapt for menneskeheten for alltid.
Biblioteket til kalif al-Hakam 2. i Còrdoba i Andalucia skal ha inneholdt noe sånt som 400.000 bind. Mye av det var oversettelser av klassiske greske og romerske verker, oldtidslitteratur. Etterfølgeren al-Masur sørget for å brenne store deler av bøkene fordi de etter hans mening var «i strid med islam».
Under kulturrevolusjonen hersket det en tilsvarende ånd i Kina. Klassiske verker og bøker som var «i strid med kommunismen» ble ødelagt og brent. Statuer, kunstverker og minnesmerker ble ødelagt for å «nedkjempe føydalismen».
Og nå er det altså Ukrainas tur til å tenne bokbålene.
Årets Bilderberg-møte enda mer hemmelighetsfullt enn vanlig
Av red. PSt - 10. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/arets-bilderberg-mote-enda-mer-hemmelighetsfullt-enn-vanlig/
Den svært hemmelighetsfulle Bilderberg-gruppen møttes personlig for første gang siden pandemien, og leide hele Mandarin Oriental Hotel i Washington DC for å planlegge verdensherredømme mens de nektet å gi tilgang til noen av undersåttene de planlegger å kontrollere eller journalister som kunne dekke saka.
Avisa The Guardian skriver:
Bilderberg er tilbake. Etter et pandemiopphold på to år, startes det globale elitemøtet på nytt på et sikkerhetskontrollert hotell i Washington DC, med ei gjesteliste av mektige personer, inkludert som lederne av Nato, CIA, GCHQ, USAs nasjonale sikkerhetsråd, to europeiske statsministre, et rikelig dryss av teknologimilliardærer, og Henry Kissinger.
For en forskjell de to årene har gjort. Den vestlige verdensorden, som Bilderberg-gruppen i det stille har gjort sitt ytterste for å styre i sin retning i 70 år, er i fullstendig omdanning.
Tilbake i 2019, forrige gang Bilderberg møttes ansikt til ansikt, startet konferansen med de optimistiske temaene «A Stable Strategic Order» og «What Next For Europe?» I år lukter agendaen imidlertid av kaos og krise. Øverst på timeplanen er det mildt sagt skremmende elementet «Global Realignments», etterfulgt av «Nato Challenges», hvor den største åpenbart er Ukraina.
Washington-konferansen er utvilsomt et krigsråd på høyt nivå, ledet av NATOs generalsekretær, Bilderberg-veteranen Jens Stoltenberg. Han får selskap på det luksuriøse Mandarin Oriental-hotellet av den ukrainske ambassadøren i USA, Oksana Markarova, og administrerende direktør for Naftogaz, det statseide ukrainske olje- og gasselskapet.
De klinket sine cocktailer i Empress-loungen med noen av den allierte krigsinnsatsens ledende lys, blant dem Chrystia Freeland, Canadas halv-ukrainske visestatsminister.
Toppmøtet bugnet av eksperter på Russland og Ukraina, inkludert assisterende forsvarsminister for internasjonale sikkerhetssaker, Celeste Wallander, og eks-nestleder nasjonal sikkerhetsrådgiver Nadia Schadlow, som har sete i elitestyringskomiteen til Bilderberg.
Bilderberg og monopolborgerskapets organisering som klasse
Bilderberg framstiller seg som «et uformelt diskusjonsforum» mellom Europa og USA. Institusjonen ble grunnlagt i 1954 og det første møtet ble holdt på Hotel De Bilderberg i Oosterbeek i Nederland, derav navnet. Siden har Bilderberg holdt årlige møter i mai/juni hvor noen av de fremste representantene for monopolkapitalen, de militære og deres politikere har møttes.
Bilderberg, Trilateralkommisjonen og World Economic Forum, de mektigste tenketankene og stiftelsene og liknende er ledd ledd i det internasjonale monopolborgerskapets organisering som klasse. De er fora for å samkjøre til dels motstridende interesser innen denne framvoksende klassen og fora for denne klassens maktutøvelse.
Her er nettverket til Bilderberg, stor figur.
Her er et utsnitt av samme figur:
Hvis vi går tilbake til den første figuren, så er det en skjematisk framstilling der jeg viser forbindelsene mellom noen av de viktigste maktsentrene. (Alle relasjonene kan dokumenteres, hvis det skulle være interesse for det, men det vil føre for langt å gjøre det her.) Dette viser hvordan de største bankene, våpenindustrien, de største investeringsfondene og disse tenketankene, foraene og stiftelsene er knyttet til hverandre. Tradisjonelle politiske partier spiller ingen rolle i dette systemet, og de fleste politkerne dukker bare opp som mottakere og tilhørere som blir fortalt hva de skal mene. Et lite knippe politikere er inkorporert i systemet og er blitt nøkkelfigurer der fordi de har vist seg som lojale og effektive tjenere for kapitalinteressene.
Årets møte fant sted mellom 2. og 5, juni. Deltakerlista finnes på nettsidene deres her.
Agendaen deres var:
1. Geopolitical Realignments
2. NATO Challenges
3. China
4. Indo-Pacific Realignment
5. Sino-US Tech Competition
6. Russia
7. Continuity of Government and the Economy
8. Disruption of the Global Financial System
9. Disinformation
10. Energy Security and Sustainability
11. Post Pandemic Health
12. Fragmentation of Democratic Societies
13. Trade and Deglobalisation
14. Ukraine
Jimmy Dore og panelet hans, som her består av The Grayzones Max Blumenthal og den amerikanske komikeren Kurt Metzger diskuterer den lysskye organisasjonens planer og hvorfor mainstream media velger å ignorere dette møtet med noen av verdens mektigste mennesker.