Nyhetsbrev steigan.no 10.04.2022
Dagens overskrifter:
Viktig seier for Houthi-geriljaen i Jemen
Krigen i Ukraina kunne ha vært unngått
Harme da Azov-nazist talte til det greske parlamentet
Israel strekker ut ei hand til Kina – igjen
Wall Street Journal: – Friske barn trenger ikke covid-vaksine
Corona/covid-19-bivirkningsdødstall – mer triksing fra myndigheter og andre?
Viktig seier for Houthi-geriljaen i Jemen
Av red. PSt - 10. april 2022
https://steigan.no/2022/04/viktig-seier-for-houthi-geriljaen-i-jemen/
Den kontroversielle sentrale saudi-støttede presidenten Abed Rabbo Mansour Hadi i Jemen har gått med på å «irreversibelt» gi fra seg makta til et overgangsråd på 8 medlemmer, som midlertidig vil ha ansvaret for Jemens politiske, militære og sikkerhetssektorer i overgangsperioden frem til valg av ny president. I følge presidentdekretet vil det nyopprettede rådet ha alle utøvende fullmakter og myndighet til å føre samtaler med Jemens Iran-støttede houthier og finne en løsning på brutale sju år lange krigen i landet. Dette skriver den indiske yrkesdiplomaten og kommentatoren M. K. Bhadrakumar.
Muligens kan den dramatiske utviklinga tilskrives en økende saudisk frustrasjon med Hadi, en upopulær skikkelse, som, som Annelle Sheline ved Quincy Institute har påpekt, «effektivt hadde styrket Houthi-opprørerne og andre som motsatte seg hans styre.» En annen grunn kan være avgjørelsen i den amerikanske kongressen om å avslutte amerikansk støtte til de Saudi-ledede militæraksjonene i Jemen.
Saudi-Arabia kan være på utkikk etter en utgang fra denne kostbare krigen, og Emiratene har allerede avsluttet sitt engasjement. Det ventes at Iran vil styrke seg etter opphevelse av sanksjonene, noe som blir en «X»-faktor for alle regionale stater, som Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Egypt vil måtte håndtere på en annen måte enn tidligere ved å ta hensyn til USAs pågående løsrivelse fra regionen.
I geopolitiske termer utgjør Jemen-spørsmålet en vanskelig utenrikspolitisk knute for Biden-administrasjonen. Houthiene kommer aldri til å akseptere vilkår som krever at de gir fra seg all makt og avvæpner før det blir et politisk oppgjør. Men for at det skal skje, må USA legge press på Saudi-Arabia og Emiratene. I dagens klima når olje er i ferd med å byttes mot gull, er det lettere sagt enn gjort.
For det andre vil en Houthi-seier bety en betydelig framgang for Iran i en region som ligger på begge sider et av verdens mest strategiske sund. Det vil være en bitter pille å svelge for en rekke regionale stater, inkludert Israel. Krigen er også uhyre upopulær i Kongressen i USA.
Den saudisk-ledede koalisjonen gjennomførte 200 luftangrep i Jemen i februar og 715 målrettede luftangrep
Yemen Data Project har utgitt sin månedlige oppsummering om den saudisk-ledede koalisjonens luftkrig i Jemen.
De siste fire månedene har vært den verste perioden med kraftige luftangrep i krigen siden 2018.
I måneden februar utførte den saudisk-ledede koalisjonen minst 200 luftangrep, og 716 målrettede angrep i Jemen.
Siden oktober 2021 har koalisjonen gjennomført minst 200 luftangrep i måneden.
Yemen Data Project har meldt om 15 sivile tilfeller i februar. Dette er et betydelig lavere antall enn de 426 meldte i januar. Det var det høyeste månedlige tallet som er registrert siden 2016.
steigan.no har den mest fyldige dekninga av krigen i Jemen i morske medier
Lenke til ca. 170 artikler her.
Krigen i Ukraina kunne ha vært unngått
Av skribent - 10. april 2022
https://steigan.no/2022/04/krigen-i-ukraina-kunne-ha-vaert-unngatt/
Av Jacques Baud, tidligere oberst i den sveitsiske generalstaben.
Del 1: Veien til krig
I årevis, fra Mali til Afghanistan, har jeg jobbet for fred og risikert livet mitt for det. Det er derfor ikke et spørsmål om å rettferdiggjøre krig, men om å forstå hva som førte oss til den. Jeg merker at «ekspertene» på TV som bytter på å analysere situasjonen ut fra tvilsom informasjon, oftest hypoteser reist som fakta – og da klarer vi ikke lenger å forstå hva som skjer. Slik skapes panikk.
Problemet er ikke så mye å vite hvem som har rett i denne konflikten, men å stille spørsmål ved måten våre ledere tar sine beslutninger på.
La oss prøve å undersøke røttene til konflikten. Det starter med de som de siste åtte årene har snakket om «separatister» eller «uavhengige» fra Donbass. Dette er ikke sant. Folkeavstemningene som ble gjennomført av de to selverklærte republikkene Donetsk og Lugansk i mai 2014, var ikke folkeavstemninger om «uavhengighet» (независимость), slik noen skruppelløse journalister har hevdet, men folkeavstemninger om «selvråderett» eller «autonomi» (самельостьостьость). Betegnelsen «pro-russisk» antyder at Russland var en part i konflikten, noe som ikke var tilfelle, og begrepet «russisktalende» ville vært mer ærlig. Dessuten ble disse folkeavstemningene gjennomført mot Vladimir Putins råd.
Faktisk søkte disse republikkene ikke å skille seg fra Ukraina, men å få status som autonom, og en garanti for at de fikk bruke det russiske språket som offisielt språk. For den første lovgivende handlingen til den nye regjeringen som følge av at president Janukovitsj ble styrtet, var avskaffelsen, 23. februar 2014, av Kivalov-Kolesnitsjenko-loven fra 2012 som gjorde russisk til et offisielt språk. Litt som om kuppmakere skulle bestemme at fransk og italiensk ikke lenger skulle være offisielle språk i Sveits.
Denne avgjørelsen forårsaket storm i den russisktalende befolkningen. Resultatet var en voldsom undertrykkelse av de russisktalende regionene (Odessa, Dnepropetrovsk, Kharkov, Lugansk og Donetsk) som startet i februar 2014 og førte til en militarisering av situasjonen og noen massakrer (særlig i Odessa og Mariupol). På slutten av sommeren 2014 gjenstod bare de selverklærte republikkene Donetsk og Lugansk.
Altfor rigid og oppslukt av en doktrinær tilnærming til operasjonskunsten, undertrykket den ukrainske generalstaben fienden på dette stadiet uten å klare å vinne. En gransking av forløpet tilkampene i 2014–2016 i Donbas viser at den ukrainske generalstaben systematisk og mekanisk brukte de samme operative ordningene. Krigen ført av autonomistene var imidlertid veldig lik det vi observerte i Sahel: svært mobile operasjoner utført med lette midler. Med en mer fleksibel og mindre doktrinær tilnærming, var opprørerne i stand til å utnytte ukrainske styrkers treghet til å «fange» dem gjentatte ganger.
I 2014, da jeg var i NATO, var jeg ansvarlig for kampen mot spredning av håndvåpen, og vi prøvde å oppdage russiske våpenleveranser til opprørerne, for å se om Moskva var involvert. Informasjonen vi fikk da kom nesten utelukkende fra polske etterretningstjenester og «passet» ikke med informasjonen som kom fra OSSE – til tross for ganske grove påstander, var det ingen leveranser av våpen og militært utstyr fra Russland.
Opprørerne var bevæpnet takket være avhoppet til russisktalende ukrainske enheter som gikk over til opprørssiden. Etter hvert som ukrainske feil fortsatte, svulmet tank-, artilleri- og luftvernbataljoner i rekkene til autonomistene. Det var dette som presset ukrainerne til å forplikte seg til Minsk-avtalene.
Men like etter å ha signert Minsk 1-avtalen, startet den ukrainske presidenten Petro Porosjenko en massiv antiterroristoperasjon (ATO/Антитерористична операція) mot Donbas. Bis repetita placent: dårlig informert av NATO-offiserer, led ukrainerne et knusende nederlag i Debaltsevo, og det tvang dem til å engasjere seg i Minsk 2-avtalen.
Det er viktig å huske her at avtalene Minsk 1 (september 2014) og Minsk 2 (februar 2015) ikke ga republikkene separasjon eller uavhengighet, men autonomi innenfor rammen av Ukraina. De som har lest avtalene (det er veldig, veldig, veldig få av de som faktisk har det) vil merke seg at det i alle skrivene står at statusen til republikkene skulle fremforhandles mellom Kiev og representantene for republikkene, for en intern løsning for Ukraina.
Det er grunnen til at Russland siden 2014 systematisk har krevd implementeringen av avtalenemens de nektet å være part i forhandlingene, fordi det var en intern sak i Ukraina. På den andre siden forsøkte Vesten – ledet av Frankrike – systematisk å erstatte Minsk-avtalene med «Normandie-formatet», som satte russere og ukrainere ansikt til ansikt. La oss imidlertid huske at det aldri var noen russiske tropper i Donbas før 23.–24. februar 2022. Dessuten har OSSE-observatører aldri observert det minste spor av russiske enheter som opererer i Donbas. For eksempel viser ikke det amerikanske etterretningskartet publisert av Washington Post 3. desember 2021 russiske tropper i Donbas.
I oktober 2015 innrømmet Vasyl Hrytsak, direktør for den ukrainske sikkerhetstjenesten (SBU), at bare 56 russiske stridende hadde blitt observert i Donbas. Dette var nøyaktig sammenlignbart med sveitserne som dro til kamp i Bosnia i helgene, på 1990-tallet, eller franskmennene som drar til kamp i Ukraina i dag.
Den ukrainske hæren var da i en begredelig tilstand. I oktober 2018, etter fire år med krig, uttalte den ukrainske sjefen for den militære påtalemyndigheten, Anatoly Matios, at Ukraina hadde mistet 2700 menn i Donbas: 891 av sykdommer, 318 av trafikkulykker, 177 av andre ulykker, 175 av forgiftninger (alkohol, narkotika), 172 av uforsiktig håndtering av våpen, 101 av brudd på sikkerhetsforskrifter, 228 av drap og 615 av selvmord.
Faktisk ble hæren undergravd av korrupsjonen til dens kadre og nøt ikke lenger støtte fra befolkningen. I følge en rapport fra det britiske innenrikskontoret, i tilbakekallingen av reservister i mars/april 2014, dukket ikke 70 prosent opp til den første økten, 80 prosent for den andre, 90 prosent for den tredje og 95 prosent for den fjerde. I oktober/november 2017 dukket ikke 70 % av de vernepliktige opp til tilbakekallingskampanjen «Høst 2017». Da telles det ikke med selvmord og deserteringer (ofte over til de autonome), som nådde opptil 30 prosent av arbeidsstyrkene i ATO-området. Unge ukrainere nektet å dra og kjempe i Donbas og foretrakk emigrasjon, noe som også forklarer, i det minste delvis, det demografiske underskuddet i landet.
Ukrainas Forsvarsdepartement henvendte seg deretter til NATO for å hjelpe til med å gjørelandets væpnede styrker mer «attraktive». Etter å allerede ha jobbet med lignende prosjekter innenfor rammen av FN, ble jeg bedt av NATO om å delta i et program for å gjenopprette imagettil de ukrainske væpnede styrkene. Men dette er en langsiktig prosess og ukrainerne ønsket å bevege seg raskt.
Så, for å kompensere for mangelen på soldater, tyr den ukrainske regjeringen til paramilitære militser. De er i hovedsak sammensatt av utenlandske leiesoldater, ofte ekstremt høyreorienterte militante. I 2020 utgjorde de rundt 40 prosent av de ukrainske styrkene og utgjorde rundt 102 000 mann, ifølge Reuters. De ble bevæpnet, finansiert og trent av USA, Storbritannia, Canada og Frankrike. Det var mer enn 19 nasjonaliteter – inkludert sveitsiske.
Vestlige land har derfor helt klart opprettet og støttet ukrainske høyreekstreme militser. I oktober 2021 slo Jerusalem Post alarm ved å fordømme Centuria-prosjektet. Disse militsene hadde operert i Donbass siden 2014, med vestlig støtte. Selv om man kan krangle om begrepet «nazist», er det faktum at disse militsene er voldelige, formidler en kvalmende ideologi og er voldsomt antisemittiske. Deres antisemittisme er mer kulturell enn politisk, og det er grunnen til at begrepet «nazist» egentlig ikke er passende. Deres hat mot jødene stammer fra den store hungersnøden på 1920- og 1930-tallet i Ukraina, et resultat av Stalins konfiskering av avlinger for å finansiere moderniseringen av den røde hæren. Dette folkemordet – kjent i Ukraina som Holodomor – ble utført av NKVD (forløperen til KGB), hvis øverste lederskap hovedsakelig var sammensatt av jøder. Dette er grunnen til at ukrainske ekstremister i dag ber Israel om å si unnskyld for kommunismens forbrytelser, som Jerusalem Post bemerker. Dette er langt unna Vladimir Putins «omskriving av historien».
Disse militsene, som stammer fra de høyreekstreme gruppene som animerte Euromaidan-revolusjonen i 2014, er sammensatt av fanatiske og brutale individer. Mest kjent av disse er Azov-regimentet, hvis emblem minner om Das Reichs 2nd SS Panzer Division, som blir æret i Ukraina for å ha befridd Kharkov fra sovjeterne i 1943, før de utførte massakren i Oradour-sur-Glane i Frankrike i 1944.
Blant de kjente figurene fra Azov-regimentet var opponenten Roman Protassevitsj, arrestert i 2021 av hviterussiske myndigheter etter saken med RyanAir-flyvningen FR4978. 23. mai 2021 ble den bevisste kapringen av et rutefly av en MiG-29 – visstnok med Putins godkjenning – nevnt som en grunn til å arrestere Protassevitsj, selv om informasjonen som var tilgjengelig på det tidspunktet ikke bekreftet dette scenariet i det hele tatt.
Men så var det nødvendig å vise at president Lukasjenko var en kjeltring og Protassevitsj en «journalist» som elsket demokrati. En ganske avslørende undersøkelse produsert av en amerikansk frivillig organisasjon i 2020 fremhevet imidlertid Protassevitsjs militante aktiviteter på høyresiden. Den vestlige konspirasjonsbevegelsen startet da, og skruppelløse medier «luftbørstet» biografien hans. Til slutt, i januar 2022, ble ICAO-rapporten publisert og viste at til tross for noen prosedyrefeil, handlet Hviterussland i samsvar med gjeldende regler og at MiG-29 tok av 15 minutter etter at RyanAir-piloten bestemte seg for å lande i Minsk. Så ikke noehviterussisk komplott, og enda mindre Putin. Ah! … En annen detalj: Protassevitsj, «grusomt torturert» av det hviterussiske politiet, var nå fri. De som ønsker å korrespondere med ham, kan gå på Twitter-kontoen hans.
Karakteriseringen av de ukrainske paramilitære som «nazister» eller «nynazister» regnes som russisk propaganda. Kanskje. Men det er ikke synet til Times of Israel, Simon Wiesenthal-senteret eller West Point Academys Senter for bekjempelse av terrorisme. Men det kan fortsatt diskuteres, for i 2014 så det ut til at Newsweek-magasinet assosierte dem mer med … Den islamske staten. Velg!
Så Vesten støttet og fortsatte å bevæpne militser som har gjort seg skyldige i en rekke forbrytelser mot sivilbefolkningen siden 2014: voldtekt, tortur og massakrer. Men selv om den sveitsiske regjeringen har vært veldig raske til å innføre sanksjoner mot Russland, har den ikke vedtatt noen sanksjoner mot Ukraina, som har massakrert sin egen befolkning siden 2014. Faktisk har de som forsvarer menneskerettighetene i Ukraina lenge fordømt handlingene til disse gruppene, men de har ikke blitt støttet av våre regjeringer. For i virkeligheten prøver vi ikke å hjelpe Ukraina, men å bekjempe Russland. Integreringen av disse paramilitære styrkene i nasjonalgarden ble ikke i det hele tatt ledsaget av en «denazifisering», som noen hevder. Blant de mange eksemplene er Azov-regimentets distinksjoner lærerikt:
I 2022, veldig skjematisk, var de ukrainske væpnede styrkene som kjempet mot den russiske offensiven organisert som:
• Hæren, underlagt Forsvarsdepartementet. Den er organisert i 3 hærkorps og sammensatt av manøverformasjoner (stridsvogner, tungt artilleri, missiler, etc.).
• Nasjonalgarden, som er avhengig av innenriksdepartementet og er organisert i 5 territorielle kommandoer.
Nasjonalgarden er derfor en territoriell forsvarsstyrke som ikke er en del av den ukrainske hæren. Det inkluderer paramilitære militser, kalt «frivillige bataljoner» (добровольчі батальйоні), også kjent under det stemningsfulle navnet «gjengjeldelsesbataljoner», og sammensatt av infanteri. De er først og fremst trent for bykamp, og forsvarer nå byer som Kharkov, Mariupol, Odessa, Kiev, etc.
Jacques Baud var tidligere oberst i generalstaben, tidligere medlem av den sveitsiske strategiske etterretningen, spesialist på østlige land. Han ble opplært i amerikanske og britiske etterretningstjenester. Han har fungert som policysjef for FNs fredsoperasjoner. Som FN-ekspert på rettsstat og sikkerhetsinstitusjoner designet og ledet han den første flerdimensjonale FNs etterretningsenhet i Sudan. Han har jobbet for Den afrikanske union og var i 5 år ansvarlig for kampen, i NATO, mot spredning av håndvåpen. Han var involvert i diskusjoner med de høyeste russiske militær- og etterretningstjenestemenn like etter Sovjetunionens fall. Innenfor NATO fulgte han den ukrainske krisen i 2014 og deltok senere i programmer for å hjelpe Ukraina. Han er forfatter av flere bøker om etterretning, krig og terrorisme, spesielt Le Détournement utgitt av SIGEST, Gouverner par les falske nyheter, L’affaire Navalny. Hans siste bok er Poutine, maître du jeu? utgitt av Max Milo. Denne artikkelen vises med «gracious courtesy of» Centre Français de Recherche sur le Renseignement, Paris.
Oversatt av Monica Sortland for Derimot.no som også har illustrert artikkelen.
Oversatt fra originalen: The Military Situation In The Ukraine
Harme da Azov-nazist talte til det greske parlamentet
Av skribent - 10. april 2022
https://steigan.no/2022/04/harme-da-azov-nazist-talte-til-det-greske-parlamentet/
Ukrainas president Volodymyr Zelensky tok med seg en Azov-nazist med gresk arv til sin tale til det greske parlamentet torsdag, og helvete brøt løs, skriver Joe Lauria i ConsortiumNews.
Zelensky har som kjent gjennomført en virtuell verdensturné med taler på storskjerm i parlamenter. I Oslo fikk han stående applaus av samtlige representanter. Slik gikk det ikke i Aten. Der ble det bråk og protester.
Zelensky tok med seg en ukrainsk soldat med gresk bakgrunn fra byen Mariupol, som tilfeldigvis var medlem av det nazistiske Azov-regimentet. Hellas var under nazistenes okkupasjon under andre verdenskrig og kjempet en bitter partisankrig mot nazismen (senere å bli forrådt av Storbritannia og USA.)
Alexis Tsipras, leder av det viktigste opposisjonspartiet, SYRIZA-Progressive Alliance, tok skarp avstand fra at nazi-krigeren fikk opptre i parlamentet.
«Solidaritet med det ukrainske folket er gitt. Men nazister kan ikke få tale i parlamentet, sa Tsipras på sosiale medier. – Talen var en provokasjon. Han sa at den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis «bærer det fulle ansvaret. … Han snakket om en historisk dag, men det er en historisk skam.»
Den tidligere greske statsministeren Antonis Samaras kalte videoen som ble spilt av i parlamentet en «stor feil».
Tidligere utenriksminister Nikos Kotzias sa: «Den greske regjering undergravde uansvarlig det ukrainske folkets kamp ved å gi ordet til en nazist. Ansvaret er tungt. Regjeringa bør publisere en detaljert rapport om forberedelsene og kontaktene for dette arrangementet.»
Tidligere finansminister Yanis Varoufakis’ MeRA25- parti sa at arrangementet ble til en «nazistisk fiesta.»
Zelensky har havnet i problemer før ved å referere til en nasjons historie i sine taler til parlamentene. Han skapte raseri i Israel da han sammenliknet det Ukraina går gjennom i dag med Holocaust, mens han fullstendig ignorerte rollen ukrainske fascister spilte i Holocaust.
Verken The New York Times eller The Washington Post skrev noe om hva som skjedde i det greske parlamentet, og The Wall Street Journal publiserte bare en fotohistorie som ikke nevnte kontroversen.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Israel strekker ut ei hand til Kina – igjen
Av Bhadrakumar - 10. april 2022
https://steigan.no/2022/04/israel-strekker-ut-ei-hand-til-kina-igjen/
Under radaren til vestlige medier pågår det en internasjonalt prosess med omfattende omgruppering av allianser og forbindelser. Israel har for eksempel nektet å velge side i konflikten mellom Russland og Ukraina. Og landet varmer nå opp sine forbindelser til Kina, skriver den indiske yrkesdiplomaten og kommentatoren M. K. Bhadrakumar. Han kaller det en del av de «tektoniske endringene av geopolitikken».
Av M. K. Bhadrakumar.
Telefonsamtalen mellom den kinesiske utenriksministeren Wang Yi og Israels stedfortredende statsminister og utenriksminister Yair Lapid 6. april 2022 bidrar til de tektoniske endringene i geopolitikken i Midtøsten i den seinere tida. Lapid tok kontakt med Kina ti dager etter at USAs utenriksminister besøkte Israel.
Den kinesiske utskriften av samtalen spiller opp til den israelske ouverturen, og siterer Lapid som et sterkt argument for at de to landene «forstår og setter pris på hverandre» når det gjelder å utnytte sin «sterke innovasjonskapasitet» for å «akselerere moderniseringsprosessen». Lapid slo fast Israels interesse for å opprettholde nære utvekslinger på høyt nivå og utdype samarbeidet på ulike felt med Kina.
Wang Yi gjengjeldte ved å signalisere Kinas interesse «for å drive de bilaterale relasjonene framover for å kontinuerlig oppnå nye ytelser med innovativt samarbeid som en sentral drivkraft.» De to lederne ble enige om å framskynde forhandlingene og signeringen av en frihandelsavtale.
Denne samhandlinga betyr at forandringas vinder blåser i israelsk utenrikspolitikk etter USAs nedtrapping i regionen og opphevelsen av amerikanske sanksjoner mot Iran, noe som sannsynligvis vil snu opp-ned på den etablerte ordenen i regionen.
Den nylige rundebordskonferansen med toppdiplomatene fra De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Egypt i Israels sørlige Negev-ørken 28. mars viste et nytt nivå på forbindelsene mellom Israel og dets arabiske naboer. Interessant nok bemerket Wang også at Israel etablerer «normale vennligsinnede forbindelser med land i regionen, som burde være en del av den generelle forsoninga i Midtøsten.»
Den raske styrkinga av de økonomiske banda mellom Israel og Kina gjennom det siste tiåret har vært en torn i øyet for Washington. Den tidligere israelske statsministeren Benjamin Netanyahu visste absolutt hvordan han skulle komme unna med å gjøre ting som han ville. 2014 var et vendepunkt da Netanyahu bestemte seg for å fremskynde teknologiske samarbeidsavtaler med Kina. Hans høyprofilerte besøk til Kina i 2017 og hans møte med president Xi Jinping og hans vertskap for den kinesiske visepresidenten Wang Qishan i Israel i 2018 skapte en ny dynamikk i forholdet de to landene imellom.
Høyvannsmerket ble nådd i september i fjor da Israels første private havn ble åpnet i Haifa bygd og drevet av det statlige kinesiske selskapet Shanghai International Port Group [SPIG]. Det er høye forventninger om at 1,7 milliarder dollar Bay Port i Haifa langs Israels middelhavskyst vil gjøre det mulig for større klasser av lasteskip, som frakter 18.000 containere eller mer, å legge til kai og øke landets status som et regionalt handelsknutepunkt.
Israel har solgt sine statseide havner og bygd nye private havner i et forsøk på å redusere kostnadene og redusere ventetiden for lossing av skip. Dette er viktig ettersom 99 % av alle varer beveger seg inn og ut av Israel sjøveien, og en oppgradering er avgjørende for å opprettholde økonomisk vekst.
Men for Biden-administrasjonen var det litt for stivt stykke at et kinesisk statseid selskap etablerte en 25-årig tilstedeværelse i en slik strategisk havn og derfra kan betrakte krigsskipene til den sjette flåten på transittbesøk. Så, for å gjøre en lang historie kort, da president Joe Biden tok opp med Bennett spørsmålet om økende kinesiske investeringer i Israel, inkludert i høyteknologi, på deres aller første møte i det ovale kontoret i august i fjor, lovte sistnevnte angivelig å undersøke de kinesiske investeringene i Israel nøye. Bennett sa at alle kinesiske investeringsforslag krevde klarering fra hans kontor og lovte å holde Washington informert om betydelige avtaler med kinesiske firmaer. I følge en rapport i Axios har Israel siden gitt USA forhåndsvarsel om samtaler på høyt nivå med Kina – slik det gjorde i forkant av et virtuelt møte i januar hvor utenriksminister Lapid og kinesisk visepresident Wang Qishan ble enige om en treårsplan for samarbeid om økonomi, vitenskap, FoU og teknologi. Israel informerer USA om dette for å unngå ytterligere spenning med Washington.
Kina har på sin side valgt å ta ting med ro, muligens fornemmelsen av at Biden-administrasjonen til sjuende og sist vil avstå fra å konfrontere Israel – spesielt i ei tid med friksjon i forbindelse med en mulig opphevelse av amerikanske sanksjoner mot Iran.
Nyhetsbyrået Xinhua rapporterte i november i fjor at president Xi, i en telefonsamtale med sin israelske kollega Isaac Herzog understreket en mulighet til å skape en vedvarende, sunn og stabil utvikling av det «innovative og omfattende partnerskapet» mellom Kina og Israel. Dette skjedde i forbindelse med 30-årsjubileet for opprettelsen av diplomatiske forbindelser mellom de to landene.
Kinesiske selskaper har håndtert store infrastruktur- og transportprosjekter i Israel de siste årene, inkludert å vinne anbudene for å bygge nye havner i Haifa og den sørlige israelske byen Ashdod, samt å bygge en sentral del av Tel Avivs lettbanesystem.
Imidlertid har innovativ teknologi nå blitt et moteord dem imellom (som også er det som bekymrer Washington). Kina lokkes av Israels rykte som et innovasjonssenter i verdensklasse. Det Kina kan bringe inn i regnestykket er landets gigantiske økonomi og enorme produksjonskraft, som gjør at de to sidene utfyller hverandre godt. I Kinas omdanning i retning av en kvalitetsorientert utvikling, merker Israel nesten sømløse forretningsmuligheter på felt som moderne landbruk, medisinsk utstyr, cybersikkerhet og smarte byer.
Israel har erfaring med å gå på stram line mellom USA og Kinas spenninger innen teknologi, og prøver å balansere sine kommersielle og sikkerhetsinteresser med de to stormaktene. Når det er sagt, er det ingen lett oppgave for Israel å skille ut sin kommersielle og sikkerhetsteknologiske handel med Kina. Dette er ikke minst fordi kinesisk kapital ofte er investert via israelske fond. I følge kinesiske rapporter innovasjonsparkene til Kina og Israel skapt en fysisk nærhet med israelske firmaer for å skaffe seg investeringsmidler og etablere samarbeide med kinesiske selskaper innen industriell forskning og utvikling. Xi sa til Herzog i november: «Innovasjon er blitt et høydepunkt og et løft for bilaterale relasjoner.»
Kina stoler på Israels kapasitet til å føre en uavhengig utenrikspolitikk. Ideelt sett skulle den ønske at Midtøsten-landene, inkludert Israel, også fulgte ASEAN-veien i deres avslag på å ta parti i rivaliseringen mellom USA og Kina. Israels holdning til konflikten i Ukraina forsterker absolutt denne troen. Sett gjennom prismet av teorien om maktovergang, kan det virke som det er en uunngåelighet at Kina blir stadig mer involvert i Midtøsten for å beskytte sine økonomiske interesser og etablere sin egen innflytelsessfære for å undergrave USA. Men Kinas mangfoldige forhold i regionen gir et annet bilde.
I stedet for å militarisere sin regionale tilstedeværelse for å beskytte sine økende interesser i regionen, satser Kina på at de regionale aktørene sjøl er alt annet enn passive og at et minimalt engasjement i regionale rivaliseringene kan gi en langt mer produktiv avkastning, fordi Kina blir sett på som en «uutnyttet ressurs» av landene i regionen. Forholdet mellom Kina og Israel viser at en må være forsiktig med å se alt i lys av rivalisering mellom USA og Kina.
Denne artikkelen er oversatt fra originalen Israel reaches out to China, again.
Wall Street Journal: – Friske barn trenger ikke covid-vaksine
Av red. PSt - 10. april 2022
https://steigan.no/2022/04/wall-street-journal-friske-barn-trenger-ikke-covid-vaksine/
I en artikkel i Wall Street Journal heter det «Florida hadde rett. Spesielt for barn under 12 er risikoen ubetydelig. Og de fleste har de nødvendige antistoffene i kroppen.»
Floridas sjefkirurg Dr. Joseph Ladapo kunngjorde i mars 2022 at Florida vil gi råd mot vaksinering av friske barn. Dette sa han etter at et panel av leger satt sammen av guvernør Ron DeSantis diskuterte hva de anså som mangelen på bevis på vaksinefordeler for barn.
Florida «kommer til å være den første staten som offisielt anbefaler mot covid-19-vaksinene for friske barn,» sa Ladapo.
Panelet kritiserte nedstengninger av koronavirus og vaksinemandater og beklaget det de karakteriserte som politiske beslutninger fra Centers for Disease Control and Prevention.
CDC har sagt at vaksiner gir sterk beskyttelse for barn 5 år og eldre, og US Food and Drug Administration har godkjent Pfizer-vaksinen for bruk hos barn så unge som 5 år.
DeSantis’ panel sa at forskerne ikke i tilstrekkelig grad hadde veid fordelene med vaksine mot potensiell skade. Ladapo frarådet maskebruk for å beskytte mot COVID-19 og oppfordret leger til å bruke sin egen vurdering av behandling av sjukdommen, inkludert bruk av medisiner som ikke er merket.
DeSantis, som er en potensiell presidentkandidat i 2024, har blitt kjent over hele USA for sin motstand maskemandater og vaksinekrav. Hans rundebordskonferanse hadde tittelen «The Curtain Close on COVID Theatre.»
Tittelen var en oppfølging av en begivenhet som satte DeSantis i søkelyset etter at han formanet maskerte elever i videregående skole i Tampa om å stoppe «dette COVID-teateret».
«Dere trenger ikke å bære disse maskene,» sa han til studentene. «Jeg mener, vær så snill å ta dem av. Ærlig talt, det gjør ingenting, og vi må stoppe dette COVID-teateret. Så hvis dere vil ha dem på dere, greit, men dette er, dette er latterlig.»
CDC: Naturlig immunitet seks ganger sterkere beskyttelse enn vaksinene under «deltabølgen»
Naturlig immunitet var seks ganger sterkere under deltabølgen enn vaksinasjon, ifølge en ny rapport fra U.S. Centers for Disease Control and Prevention.
Dette skriver Microsoft News.
Rapporten ble publisert 19. januar og analyserte COVID-data fra New York og California, som utgjør omtrent én av seks av USAs totale COVID-dødsfall. Studien har sine begrensninger – den ble nemlig gjort før omikron-bølgen og tar ikke hensyn til informasjon om boostere. Den stemmer imidlertid stort sett med studier fra andre land.
Funnene er betydelige og samsvarer med nyere vitenskapelig forskning fra Israel som viste at tidligere infeksjon fra COVID-19 ga langvarig og mer robust beskyttelse enn vaksiner mot Delta-varianten.
Etter Israel-studien hevdet fremtredende forskere at det faktum at naturlig immunitet ga mer beskyttelse enn vaksiner gjorde obligatorisk vaksinasjon uvitenskapelig og uetisk.
«Tidligere COVID-sykdom (mange arbeiderklasse) gir bedre immunitet enn vaksiner (mange fagfolk), så vaksinemandater er ikke bare vitenskapelig tull, de er også diskriminerende og uetiske,» skrev Harvard Medical School-professor Martin Kulldorff, en epidemiolog og biostatistiker.
Corona/covid-19-bivirkningsdødstall – mer triksing fra myndigheter og andre?
Av Terje Sørensen - 10. april 2022
https://steigan.no/2022/04/corona-covid-19-bivirkningsdodstall-mer-triksing-fra-myndigheter-og-andre/
AvTerje Sørensen, pensjonert advokat.
Helt siden jeg begynte å engasjere meg i / interessere meg for «corona/covid-19» (cc19) i februar/mars 2020, har jeg hatt følgende sitat i tankene:
«Ikke tro på noe, ikke en eneste ting, uttrykt av et farmasøytisk selskap. Bare ikke tro det. Du starter derfra.», uttalt av Catherine Deangelis, sjefredaktør, Journal of the American Medical Association.
Sant nok gjelder utsagnet ‘farmasøytisk selskap’, men jeg har utvidet det – i alle fall for min del – til også å gjelde Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (HD), Folkehelseinstituttet (FHI), Statens Legemiddelverk (SL) og deres ymse medarbeidere samt politikere og byråkrater av ulikt slag og ikke minst de servilt logrende ‘hovedstrømsmediene’. De er ikke å stole på, og jeg går bestandig ut fra at de hele tiden prøver å tildekke og tilsløre fakta som taler til deres ulempe.
Det siste problemkomplekset jeg har sett nærmere på, er cc19-vaksinebivirkningsdødstallene. Det er SL som står for publiseringen av dem i form av 7- og 14-dagers rapporter av forskjellig slag og innhold. Den første var «Rapport om vurderte bivirkningsmeldinger av koronavaksiner», datert 14.1.2021.
Den siste per «skrivende stund» (8.4.2022) heter «Meldte mistenkte bivirkninger av koronavaksiner pr. 29.03.2022». SL har utgitt 53 slike trykksaker. Jeg har i alle trykksakene savnet en samlet og oppdatert tabellarisk og/eller grafisk fremstilling av datoer og dødstall. Dét hadde betraktelig lettet mitt og andre interessertes arbeid med å forske i / granske tallene og gjøre beregninger, og etter min mening hadde det vært en enkel sak å få det til i et Excel-regneark. Hvorfor SL ikke har gjort noe slikt vet jeg ikke, men det ovenfor nevnte sitatet avføder i alle fall tanker hos meg.
Jeg har sett på hver enkelt av de 53 trykksakene og selv lagd et Excel-regneark. Det følger med dette innlegget som en tabell jeg av layoutmessige årsaker har måttet dele i to, nemlig A1 og A2. Jeg har også lagd en grafisk fremstilling av samme, A3.
Det fine med slike regneark er blant annet at de i tillegg til å gi svar på noe man konkret og bevisst ønsker å vite eller søke etter, også ofte gir ikke-planlagte «aha-opplevelser»; man oppdager stadig mangt og meget man overhodet ikke har tenkt på. Ser man eventuelt en kurve i en graf som gjør et merkbart og uventet hopp eller ditto fall, tennes nysgjerrigheten, og hva vet man – kanskje en ny erkjennelse fødes?
SL prøver i omtrent alle de 53 trykksakene å bortforklare og/eller svekke inntrykket av at cc19-dødsfallene har sammenheng med cc19-vaksinebivirkninger. Hvor kunnskapsrike forfatteren/forfatterne av forklaringene egentlig er, kan man jaggu noen ganger lure på. F.eks. står det i den første trykksaken 14.1.2021 følgende: «De aller fleste som er vaksinert ser ut til å tåle vaksinen godt.» Vaksineringen startet i Norge 27.12.2020 – det er 18 dager før 14.1.2021, og da var kun 47.100 vaksinert med 1. dose og 65 med 2. dose; det er hhv. 0,87 og 0,0012 prosent av Norges befolkning, og det synes for meg helt meningsløst å påstå at de «ser ut til å tåle vaksinen godt».
Det kan være nyttig å legge merke til at SL i samme dokument skriver «For flere av dødsfallene har melder oppgitt at de ikke mistenker sammenheng med vaksinasjon og at hendelsen skyldes grunnsykdom hos pasient, MEN DE MELDER FOR SIKKERHETS SKYLD (min arrangering av store fonter)». Hva slags fagkunnskap og rapporteringsrutine ligger bak noe slikt? Det virker for meg som om man tillates å gjengi «rått og røti» og la det telle med som cc19-vaksinebivirkningstall!
At helsemyndighetene skalter og valter med cc-19-tall, har jeg også skrevet om i ulike fora. Jeg bruker her ikke tid på å redegjøre for saksforholdet annet enn å nevne at FHI fra uke 15/2020 viste at gjennomsnittlig 85,54 prosent av dem som cc19-assosiert døde, hadde underliggende kroniske sykdommer, men at etaten fra årsskiftet 2020/2021 sluttet å gi slike opplysninger. Som sagt, ble den første cc19-vaksinen injisert i Norge 27.12.2020! Fra årsskiftet fem dager senere kunne FHI og andre holde opsjoner åpne for å plassere f.eks. cc19-vaksinebivirkningsdødstall inn i sine vanlige cc19-dødsfalloversikter. Jeg viser til mitt Facebook-innlegg «‘HODELØST’ ER KANSKJE DET BESTE?», 25.6.2021, og som du finner på side 196 i min FB-scrapbook.
Jeg skal ikke her ta noen ytterligere diskusjon om dette. Men når SL har tatt med tallene i sine rapporter om vaksineringen og bivirkninger, går jeg ut fra at etaten mener at de har relevans.
Jeg tar det for gitt at SL – og alle helsemyndigheter og tilhengere av cc19-vaksineringen – ønsker å holde cc19-bivirkningsdødstallene så lave som mulig. Det gjøres etter min mening – i tillegg til som allerede nevnt, ved å bortforklare at dødstallene har noen sammenheng med cc19-vaksineringen – regelrett også ved å manipulere tallene. Jeg har hevdet at det er en svakhet ved alle de tallene som helsemyndighetene og andre bruker, at de ikke på noe vis er blitt kvalitetssikret, f.eks. ved kontroll fra ulike fagpersoner, såkalte «fagfellevurderinger». Dessuten vet vi ikke noe om hvem som har skrevet rapporter og frembrakte regneark. Er de fageksperter eller bare byråkratisk lavtstående redaksjonsmedarbeidere? Det kan òg foreligge grove og mindre grove slurvefeil. Hva vet vi egentlig om cc19-assosierte dødsfalltall også inneholder cc19-vaksinebivirkningstall og/eller vice versa? Blant annet er det underlig at helsemyndighetene fra og med 23.3.2022 har innført et nytt tellesystem for cc19-assosierte dødsfall der det ikke lenger er nødvendig at det er laboratoriebekreftet at avdøde var bærer av covid-19-viruset, men at rapporteringen til myndighetene alene kunne bero på hva melder av dødsfallet – normalt en lege – selv subjektivt mente om dødsårsaken. Vi husker fra det jeg ovenfor fortalte om hvordan melder av dødsfallet i trykksaken av 14.1.2021 «for sikkerhets skyld» tok med muligheten for cc-19-vaksinebivirkningdød. Hvorfor skal ikke legen nå etter 23.3.2022 gjøre det samme? Han/hun blir ikke holdt ansvarlig for en slik opplysning, og for avdøde og dennes pårørende betyr det ingen ting hva f.eks. gjelder etterlattepensjon og/eller erstatninger. Hadde det hele foregått i et land uten et folketrygdsystem, men som berodde på private helse- og dødsforsikringer, og der forsikringsselskapenes ytelser baseres på hva dødsårsaken egentlig og beviselig var, er jeg temmelig sikker på at de samme selskapene grundig vil søke etter hva som var den rette dødsårsaken og utbetale / la være å utbetale penger i henhold til sine forsikringsvilkår. Les her blant annet mitt innlegg «JUSS, COVID-19 OG EN NY, MULIG DONASJON TIL BARNEKREFTFORENINGEN», side 12 i min forannevnte FB-scrapbook.
Det er grunn til å merke seg at cc19-dødstallene steg voldsomt i forhold til tidligere opptellingstall da den nye cc19-dødstallstellingen begynte – hele 64,2 prosent i perioden uke 1 til og med uke 10 i 2022, se vedlagte illustrasjon med en graf merket «B» og en relatert tabell merket «C». Jeg har senere anslått at stigningene i uke 11, 12 og 13 for 2022 ser ut til å kunne være rundt hele 85 prosent.
I praksis varte cc19-vaksineringen fra 27.12.2020 og til årsskiftet 2021/2022. Den 5.4.2022 ble kun 77 vaksinert med 1. dose, 183 med 2. dose og 645 med 3. dose. Det er hhv. 0,0014; 0,0033 og 0,0119 prosent av Norges befolkning – etter alle hensiktsmessige vurderinger ingen vaksinering mer.
Fra nå av og fremover kommer en viktig venteperiode på kanskje mange, mange år. De vaksinene som er blitt brukt i Norge, har kun vært midlertidig godkjent selv etter mer enn to års testing, om noen testing i det hele tatt. Og den testingen som eventuelt har blitt gjennomført, har ikke vært medisinsk og vitenskapelig velbegrunnet og kontrollert. Derfor kan alt skje i tiden som kommer – bivirkningsdødstallene kan rase til astronomiske verdier, og kan i en viss tid skjules som cc19-assosierte dødstall etter det nye tellesystemet, men neppe så veldig lenge.
Parallelt nå bør vi som har vært kritiske til myndigheter og alle andre involverte sin cc19-håndtering, forberede og planlegge en juridisk korrekt og på alle mulige måter rettferdig prosess for å straffe- og erstatningssanksjonere alle de myndigheter og medier inklusive medarbeidere og støttespillere og medvirkere som har vært med på å påføre vårt land og vårt folk alle de brutale virkningene som mange har lidd under. Jeg har sagt meg villig til å delta med de ressurser jeg har, i denne prosessen.
Ellers er jeg glad jeg er cc19-uvaksinert!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
USA tvinger Europa til å stanse energiimport fra Russland, men økte sjøl importen av russisk olje med 43%
Av red. PSt - 10. april 2022
https://steigan.no/2022/04/usa-tvinger-europa-til-a-stanse-energiimport-fra-russland-men-okte-sjol-importen-av-russisk-olje-med-43/
USA økte råoljeforsyningen fra Russland med 43 prosent, eller 100.000 fat per dag, i løpet av den siste uka, rapporterte det russiske sikkerhetsrådets visesekretær Mikhail Popov søndag. Dette skriver telesur.net
«USA tvang europeerne til å innføre sanksjoner mot Russland, mens de selv ikke bare fortsetter å importere olje fra Russland, men også økte volumet av forsyninger av det svarte gullet med 43 prosent den siste uka, til 100.000 fat per dag!» sa Popov i et intervju med den russiske dagsavisa Komsomolskaya Pravda.
Ifølge visesekretæren i det russiske sikkerhetsrådet bør Europa forvente lignende «overraskelser» fra USA.
Han understreket også at «Washington ikke tillater europeere å ta liknende tiltak foreløpig.»
«I tillegg tillot Washington sine selskaper å eksportere mineralgjødsel fra Russland, og anerkjente dem som essensielle varer,» la Popov til.
USAs import av olje fra Russland økte kraftig i 2021 da det også var sanksjoner mot Russland. Dette går fram av tall fra American Fuel and Petrochemical Manufacturers (AFPM). Riktognok utgjør importen fra Russland bare 3% av USAs totale oljeimport, men det er olje som raffineriene, særlig på østkysten trenger, skriver AFPM. Etter at USA stanset importen fra Venezuela, er den tunge oljen fra Russland en viktig komponent i produksjonen til en del av raffineriene.
8. mars 2022 sendte Det hvite hus ut ei pressemelding der de annonserte full stans i oljeimporten fra Russland. I vedtaket heter det at dette skjer etter «konsultasjoner med våre allierte». Europa har klagd, altså. Det heter også at det nå er 30 land som boikotter Russland, noe som jo betyr at flertallet av verdens land ikke gjør det. Det hvite hus skryter av at sanksjonene mot Russland har senket verdien av rubelen til sitt laveste historiske nivå mot dollar. Det som ikke nevnes er at rubelen er tilbake igjen omtrent på det nivået den hadde før invasjonen.