Nyhetsbrev steigan.no 10.03.2022
Dagens overskrifter:
Cardiff Philharmonic Orchestra tar Tsjaikovskij av plakaten
Russlands og Ukrainas utenriksministre møtes i Tyrkia
Regjeringa vil forlenge koronahjemlene: – Det var dette jeg advarte mot
Zelenskij slår beina under Bidens krig mot Russland
Faren for vaksinebivirkninger er større enn faren for sykehusinnleggelse for barn
Robert Mood om Ukraina: – Liten fare for storkrig, men stor fare for langvarig krig
Cardiff Philharmonic Orchestra tar Tsjaikovskij av plakaten
Av red. PSt - 10. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/cardiff-philharmonic-orchestra-tar-tsjaikovskij-av-plakaten/
Krigen mot russisk kultur nå nye absurde høyder.
Cardiff Philharmonic Orchestra har fjernet Tsjaikovskij fra programmet for sin kommende konsert «i lys av den nylige russiske invasjonen». Dette skriver Classical Music.
Tsjaikovskijs 1812-ouverture skulle inkluderes i orkesterets kommende Tsjaikovskij-konsert i St David’s Hall den 18. mars, men den ble av orkesteret ansett som «upassende på dette tidspunktet».
Ouverturen fra 1812 ble skrevet for å minnes det vellykkede russiske forsvaret mot Napoleons invasjon i 1812, med kanonild, klokkespill og en messingfanfare. Stykket skulle fremføres sammen med et annet militaristisk verk av Tsjaikovskij: hans Marche-slave fra 1876, skrevet for å feire Russlands engasjement i den serbisk-osmanske krigen. Komponistens andre symfoni var det siste stykket i programmet.
Orkesteret vil i stedet presentere et program sentrert rundt Dvořáks symfoni nr. 8, med John Williams’ The Cowboys Overture som åpner konserten, og en fremføring av Elgars Enigma Variations i andre halvdel.
Overgår galskapen under den kalde krigen
Ikke en gang på den verste tida under den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen gikk man til slike ekstremistiske ytterligheter. Men kombinasjonen av et stadig mer desperat USA som med god grunn frykter for å miste hegemoniet og den fordummende cancel- og woke-kulturen som har forgiftet Vesten det siste tiåret har lagt grunnlaget for denne kulturelle inkvisisjonen.
– Enorm prisoppgang på mat
Av red. PSt - 10. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/enorm-prisoppgang-pa-mat/
Krigen mellom to korngiganter gir sjokkvekst i råvareprisene: – En må regne med enorm prisoppgang. Folk vil merke det, sier Ola Grytten, professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole til Klassekampen.
Russland og Ukraina står til sammen for nesten en tredel av verdens eksport av bygg og hvete. Grytten tror ikke brød blir en mangelvare i Norge, men det kan det bli i andre land.
Administrerende direktør Bjørn Gjethammer i Norgesmøllene er bekymret over de rekordhøye kornprisene:
– Verdsmarknaden går til himmels. Det er langt over det som har vore prisnivået dei siste ti–femten åra. Eg har aldri sett så høge prisar før, seier han.
Sanksjonspolitikken driver prisene til værs
Det er en sannhet med modifikasjoner at det er krigen som driver prisene til værs. Krigen står nok for noe av prisøkninga, men den virkelig store driveren for de skyhøye prisene på energi, mat og andre nødvendige varer kommer fra sanksjonspolitikken.
USA og Vesten har innledet økonomisk verdenskrig mot Russland. Det har ført til at prisen på Nordsjøolje har vært oppe i over 125 dollar fatet for første gang siden finanskrisa. Nå kommer priseksplosjonen på korn, søya og matolje.
Og dette er før Russland har svart på Vestens sanksjoner.
Oppsiktsvekkende at venstrepartiene støtter sanksjonene
Sanksjoner er økonomisk krig, man må ikke prøve å innbille seg noe annet. De vestlige sanksjonene er ikke forankret i noe vedtak i Sikkerhetsrådet, så slik sett er de neppe lovlige. Dette setter farlige presedenser.
Erklærer man økonomisk krig, vil motparten svare, og ikke nødvendigvis symmetrisk. Antakelig vil Russland svare ved å sette inn tiltak som rammer sanksjonslandene mest, slik som Norge.
Men i første omgang rammes norske innbyggere først og fremst av vanvittige priser på energi, på bensin, diesel og strøm. Og priseksplosjonen på matvarer er i gang.
Det er oppsiktsvekkende at venstrepartiene støtter en slik politikk, dels fordi den bidrar til mer krig og usikkerhet, og dels fordi den rammer deres arbeiderklasse- og lavinntektsvelgere aller mest. Og i fattige land vil det bli katastrofalt. Sånn ble det med den solidariteten.
Det har vært mye snakk om å «ramme russiske oligarker», men rikfolk pleier å klare deg. Vestens sanksjoner mot Russland vil først og fremst ramme vanlige arbeidende mennesker der. Det blir en form for kollektiv avstraffelse mot dem som har minst fra før.
Åpner døra på vid vegg for Kina
De tre amerikanske kredittkortselskapene Visa, Mastercard og American Express har besluttet å legge ned virksomheten i Russland på grunn av Russlands invasjon og krig i Ukraina. Det fører med ett slag til at det kinesiske kortsystemet UnionPay tar over hele deres marked i Russland.
Les: Kinas UnionPay tar over kredittkortmarkedet i Russland når Visa, Mastercard og American Express forsvinner
Når vestlige selskaper forlater Russland vil kinesiske selskaper fort ta over deres posisjon. Slik fungerer sanksjonspolitikken også som en pådriver for Imperiets sammenbrudd.
Russlands og Ukrainas utenriksministre møtes i Tyrkia
Av red. PSt - 10. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/russlands-og-ukrainas-utenriksministre-motes-i-tyrkia/
NATO-landet Tyrkia har stått i spissen for et forsøk på å mekle i krigen mellom Russland og Ukraina. Det var Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu som først meldte at Russlands Sergej Lavrov og Ukrainas Dmytro Kuleba skulle møtes i den tyrkiske Middelhavsbyen Antalya, men det er klart at president Recep Tayyip Erdogan også er personlig involvert.
Møtet skal finne sted i morgentimene 10. mars 2022, og de to utenriksministrene er allerede ankommet il byen.
Møtet i Antalya kommer etter tre runder med samtaler i Hviterussland – en nær russisk alliert – som førte til enighet om noen humanitære korridorplaner i flere ukrainske byer, men få andre resultater. Siden den gang har Ukrainas president Volodymyr Zelenskij signalisert vilje til å diskutere sentrale russiske krav, inkludert anerkjennelsen av Krim som russisk territorium og statusen til utbryterrepublikkene Donetsk og Lugansk.
Flere land har sagt seg villige til å mekle i krigen, deriblant Israel. Men foreløpig er det altså Tyrkia som har tatt kommandoen i meklinga. Det er interessant at et NATO-land gjør dette, og det sier også noe om at Tyrkia kjører sitt eget løp.
Det at forhandlingene er løftet opp til utenriksministernivå kan bety at det ligger et gjennombrudd i lufta. Utenriksministre foretrekker å komme inn på banen når andre har gjort forarbeidet for dem.
Motsatt av hva man kan tro ved å følge norske medier, så har Ukraina i hovedsak tapt krigen. Landets flyvåpen og marine er satt ut av spill. Store deler av hæren er innesperret i de «grytene» som den russiske hæren har skapt. Dette må Zelenskij ha innsett.
Han har også innsett at han ikke får noen virkelig hjelp fra NATO.
Polen forsøkte seg med å foreslå å sende noen av sine Mig-29-jagere til USAs Rammstein-base i Tyskland, slik at de kunne fly tokt inn i Ukraina derfra. Det ble stoppet av USA. Om polakkene ikke skjønner det, eller ikke vil skjønne det, så skjønner Pentagon at det ville være å sende USA i krigen med Russland, og det ønsker man ikke.
Bidens ydmykende tiggerferd
«Når Fanden blir sulten spiser han fluer,» heter det. Om Biden ikke er Fanden, så har han i det minste fått en stor appetitt på fluer.
I et forsøk på å få hode og hale på USAs energipolitikk etter at importen fra Russland skal stoppes, har han sendt friere til ikke minst Venezuela for å få hjelp fra president Maduro. Tatt i betraktning at USA allerede gjennomfører ødeleggende sanksjoner mot Venezuela, så er dette et ganske stivt stykke.
Han fikk da også en kald skulder fra Caracas.
Nicolàs Maduro sa helt oppskriftsmessig at Venezuela gjerne eksporterer olje til USA, men at det forutsetter en helhetlig løsning av forholdet mellom de to landene.
Det måtte bety oppheving av sanksjonene mot Venezuela, å godkjenne Maduros regjering, og altså dumpe kuppmakerne, samt å returnere Venezuelas eiendom, som er stjålet av USA. Det er lite trolig at USA vil innfri dett.
Vel så ydmykende for Biden var det at de politiske toppene i Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene ikke en gang ville ta telefonen da Biden ringte.
Bombing av barnehospital
Rett forut for forhandlingene i Antalya kom det meldinger om at Russland angivelig skulle ha bombet et barnehospital i Mariupol. Vladimir Zelenskij anklaget Russland for å ha gjort dette, mens talsmann for den russiske presidenten Dmitry Peskov, på spørsmål fra Reuters svarte at «Russland angriper ikke sivile mål.»
Nazistene i Azov-brigaden står veldig sterkt i Mariupol, og de har i flere dager nektet sivilbefolkninga å evakuere byen. De ønsker å bruke dem som menneskelige skjold, for de er fullstendig klar over at de russiske styrkene har ordre om å renske ut nazistene i byen. Det har også kommet meldinger om at nazistene har skutt mot folk som har prøvd å ta seg ut av byen.
Greek in Mariupol: “The fascist Ukrainians would kill me, they don’t let us leave the city”
Det har lenge vært fryktet at nazistene ville gjennomføre et falsk-flagg.angrep, enten på et kjernekraftverk, et biokjemisk laboratorium eller et sivilt mål.
FN har sagt at de ønsker å granske eksplosjonen i Mariupol.
Russland: Vi ønsker ikke å okkupere Ukraina eller styrte regjeringa
Vladimir Putin har sagt fra Russland innledet den folkerettstridige invasjonen at Moskva ikke ønsker å okkupere Ukraina eller å styrte landets regjering. Det gir Zelenskij et visst handlingsrom i Antalya, men om han får lov til av USA å bruke det handlingsrommet, er en annen sak.
Regjeringa vil forlenge koronahjemlene: – Det var dette jeg advarte mot
Av red. PSt - 10. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/regjeringa-vil-forlenge-koronahjemlene-det-var-dette-jeg-advarte-mot/
Regjeringen foreslår å forlenge de midlertidige koronahjemlene i smittevernloven og helseberedskapsloven med ett år. Jussprofessor Hans Petter Graver mener det er «veldig uheldig» og innebærer en videreføring av «smittevernstaten».
Dette skriver han i en kronikk i Morgenbladet.
Før helgen sendte regjeringen et forslag på høring: De vil forlenge de midlertidige forskriftshjemlene i smittevernloven og helseberedskapsloven som først trådte i kraft i 2020 for å håndtere koronapandemien. Hjemlene er tidligere blitt forlenget to ganger og skulle i utgangspunktet bare vare til 1. juli, men regjeringen foreslår nå å utvide dem med ett år, til 1. juli 2023.
Jussprofessor Hans Petter Graver er kritisk til at regjeringen forlenger de midlertidige lovendringene, fremfor å sette i gang et større arbeid for å utrede hva slags juridisk rammeverk vi bør ha under en pandemi.
– Det var dette jeg advarte mot, da Stortinget sist ville forlenge disse forskriftshjemlene. Da sa jeg at det burde være på betingelse av at man straks satte i gang et arbeid for å gjennomgå og kartlegge hva slags type reguleringer vi bør ha for denne typen situasjoner. Disse lovendringene ble utviklet i en nødssituasjon, etter hasteprosedyrer og uten innspill fra faglige instanser og berørte interesser, som er det man vanligvis har, sier Graver.
Les: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Når de midlertidige forskriftene, som dessuten var dårlig forberedt, forlenges fo enda et år, begynner de å få «en grad av permanens», sier Graver.
– Da er det ikke lenger en ren unntakslovgivning som vi trengte da det var kritisk. Da er det veldig uheldig at det ikke har vært gjennom en ordentlig faglig og politisk vurdering.
Ingen konsekvensutredning – ingen evaluering
Mens norsk byråkrati eller er fullt av krav om både konsekvensutredninger og evalueringer, finnes ingen av delene for de mest djuptgripende – og mest skadelige – tiltakene som det norske samfunnet har vært utsatt for i fredstid. Og dette vil man bare forlenge enda et år, uten utredning og uten å vurdere konsekvensene.
– Regelverket har vært veldig uoversiktlig og blitt hyppig endret. Det betyr at vi har hatt regler som er blitt belagt med straff, og hvor folk er blitt straffet for overtredelsen, uten at det har vært lett for folk å sette seg inn i hva de har vært pliktige til å gjøre og hva som har vært råd og anbefalinger fra
myndighetenes side, sier han.Reglene har dessuten grepet kraftig inn i andre rettigheter, som privatlivet, personlig integritet, eiendomsrett og barn og unges rettigheter, påpeker Graver. Han mener myndighetene burde ha kartlagt hvilke rettigheter som er blitt utfordret og laget analyser av hva som etter norsk og internasjonal
rettspraksis skal til for å gripe inn i dem.
Rekordkort høringsfrist
Regjeringas forslag ble sendt ut 4. mars og høringsfristen er 21. mars. Å ha en så kort frist i et så alvorlig spørsmål som dette er nærmest et overfall på den norske offentligheten og en latterliggjøring av det norske demokratiet. Det er naturligvis helt umulig å få belyst dette spørsmålet på en demokratisk og veloverveid måte på mindre enn tre uker.
Mens alle medier og alles øyne er rettet mot krigen i Ukraina har regjeringa Støre altså sendt ut til høring et forslag om å forlenge midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven!
Lovstridig forskrift
Dette forslaget er opplagt lovstridig. Det finnes ingen pandemi i Norge i dag, og det er umulig å kalle «omikron» for en «allmennfarlig sjukdom».
Likevel prøver regjeringa å gjøre unntakslovene fra 2020 mest mulig permanente. Å forlenge koronaregimet fram til 2023 med åpenlyse muligheter til ytterligere forlengelse er å gjøre Smittevernstaten permanent på bekostning av rettsstaten.
Ulovlig kort frist
Høringsfristen er satt til 21. mars 2022, altså under tre uker. Dette er også åpenbart lovstridig.
Så vidt vi kan se klarte vi å mobilisere over 20.000 til protest mot forskriften om koronasertifikat. Nå er det å kaste seg rundt igjen for å stoppe enda et diktaturtiltak fra regjeringa Støre.
Du kan sende inn høringssvar her: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2903054/
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Zelenskij slår beina under Bidens krig mot Russland
Av Bhadrakumar - 10. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/zelenskij-slar-beina-under-bidens-krig-mot-russland/
Av M.K.Bhadrakumar
Hva var poenget med alt som skjedde i perioden etter midten av desember da Russland sendte sine krav om sikkerhetsgaranti til Washington? Dette spørsmålet vil hjemsøke USAs president Joe Biden lenge etter at han trekker seg tilbake fra det offentlige liv. Den utenrikspolitiske arven etter presidentskapet hans og omdømmet til denne høyt lovpriste 80 år gamle politikeren med et halvt århundres virksomhet i det offentlige liv, mye av det innen amerikansk utenrikspolitikk, ligger i ruiner – uopprettelig.
Det har dukket opp nyheter om at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskij har innrømmet at han er villig til å gi etter for det russiske kravet om at landet hans ikke vil søke å bli medlem av NATO! Kunngjøringen kom i et intervju med ABC News hvor han avslørte at han ikke lenger presser på for Ukrainas Nato-medlemskap!
Faktisk slipper Zelenskij katta ut av sekken ved å tilfeldig legge til:
«Jeg har kjølt meg ned angående dette spørsmålet for lenge siden etter at vi forsto at… Nato er ikke forberedt på å akseptere Ukraina.»
Zelenskij forklarer hvorfor: «Alliansen er redd for kontroversielle ting og konfrontasjon med Russland.»
Dette kommer etter hans tidligere avsløring om at han er «åpen for kompromisser» om suvereniteten til de to utbryterrepublikkene Lugansk og Donetsk i den østlige Donbass-regionen og om statusen til Krim.
ABC News sendte intervjuet mandag kveld (7. mars 2022) Eastern Time. Siden den gang har duoen i Biden-teamet som styrte Ukraina-strategien, de apokalyptiske «sanksjonene fra helvete» og demoniseringen av Vladimir Putin gjennom de siste månedene – utenriksminister Antony Blinken og viseutenriksminister Victoria Nuland – ligget veldig lavt.
Denne duoen av østeuropeisk avstamning i førersetet – Blinken kjører og Nuland ved sin side som navigerer ham – burde gi en forklaring på alt dette sirkuset som utspiller seg, som nærmest ødelegger USAs prestisje som supermakt.
Spørsmålene er mange. Prinsipielt, hvis det er så lett å komme frem til et kompromiss om Russlands legitime sikkerhetskrav, spesielt angående Ukrainas Nato-medlemskap og alliansens videre ekspansjon, hvorfor var Biden så sta i sin avvisning av å i det hele tatt diskutere det, gitt hvor kritisk denne saka er?
Kan det være at Biden prøvde å være smart for å skape et fait accompli for Moskva ved å formalisere Ukrainas medlemskap på det kommende NATO-toppmøtet 29.-30. juni i Madrid?
Hva er behovet for å destabilisere de europeiske økonomiene og ryste verdens oljemarked på et tidspunkt da de fleste økonomier er inne i en post-pandemisk økonomisk oppgang?
Hva forklarer denne unaturlige besettelse fra Bidens side overfor Ukrainas regime?
Hvorfor et så intenst hat fra Bidens side mot Russland, noe som er uverdig for en 80 år gammel statsmann?
Hvorfor er det slik at den økonomiske krigen mot Russland har blitt en så veldig personlig affære for Biden, som hans tale i Det hvite hus på tirsdag viser ?
Men en så vanærende slutt på hele denne episoden om Ukrainas NATO-medlemskap var helt å forvente. I bunn og grunn er dette et eksistensielt spørsmål for Russland. Mens Biden, Blinken og Nuland er dilettanter som sitter 10.000 km unna og hengir seg til gammelt nykonservativt tidsfordriv med å blande seg inn i andre lands indre anliggender, true dem, disiplinere dem eller straffe dem for å trosse USAs diktat.
Og etter at Zelenskij hadde uttalt seg, hva har Bidens reaksjon vært? Han planla en tale for å kunngjøre at USA ikke lenger skal importere olje fra Russland. Burde han ikke hatt et lettelsens sukk over at denne krigen i Ukraina holder på å ta slutt?
I stedet tyr han til dette merkelige tannløse tiltaket for å imponere det amerikanske publikummet for å få dem til å tro at han fortsatt er på ei seiersrekke for å fremme demokrati i fjerne land. Er ikke en slik gimmick en fornærmelse mot den godtroende amerikanske offentligheten?
Biden tok dette nye skrittet etter at europeere fortalte ham tydelig at de ikke er interessert i et slikt trekk mot Russland, gitt deres store avhengighet av russisk olje.
For det andre ser det ikke ut til at Biden vet eller later som han ikke vet at USA faktisk skyter seg sjøl i føttene. For russiske priser er svært konkurransedyktige, og amerikanske selskaper vil nå måtte betale mye mer for å skaffe tungolje som er egnet for deres raffinerier.
Biden svelget allerede sin stolthet og sendte et team av tjenestemenn til Venezuela, et land under lammende amerikanske sanksjoner, for å tigge om olje fra president Nicolas Maduro (som var på CIAs hitliste for ikke så lenge siden for å være sosialist) for å erstatte russisk olje.
Maduro sendte dem tilbake og antydet behovet for et bredere gjensidig fordelaktig forhold mellom Venezuela og USA. Alt dette dramaet fant sted midt på lyse dagen med hele den vestlige halvkule som vitne. Ville de ikke le av at USAs president er en mann av høy?
Biden hevder at han sørger for at Putin ikke vil ha penger til sin «krigsmaskin» hvis USA slutter å kjøpe olje fra Russland. Dette er latterlig, på grensen til løgn.
USA kjøpte omtrent 12 % av Russlands totale oljeeksport. Ok, det er et anstendig tall. Men, det er ikke som om Russland ikke vil ha noen andre kjøpere i et verdensmarked der oljeprisen har steget til $130 per fat (takket være Bidens «sanksjoner fra helvete» mot Russland)?
Det er helt sikkert at et stort antall potensielle kjøpere vil stå i kø hvis Russland skulle tilby konkurransedyktige priser (som det hadde gjort for amerikanske selskaper) for å kjøpe den oljen som blir ledig på grunn av Bidens boikott.
Biden kan i alle fall ikke være uvitende om at Russlands nåværende budsjett er balansert på en prognose om at oljeprisen vil være rundt 40-45 dollar per fat. Med dagens oljeprisnivå tjener Russland faktisk en formue! Og det morsomme er at det er en gave fra Bidens sanksjoner!
Grunnleggende er problemet i dag at den amerikanske eliten er full av vrangforestillinger. Mens resten av verden vet at i en multipolar verden er USAs kapasitet til å tvinge sin vilje på andre land ubønnhørlig på vei ned, har den amerikanske eliten lukket øynene for den virkeligheten. Den nåværende latterlige situasjonen har oppstått bare på grunn av denne arrogansen og selvbedraget.
Det strategiske nederlaget som Washington har lidd vil svekke USAs prestisje over hele verden, svekke dets transatlantiske lederskap, underminere deres Indo-Stillehavsstrategi og akselerere reduksjonen av USAs innflytelse i det 21. århundre. Biden-presidentskapet vil ha et tungt kors å bære.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Les Bhadrakumars presentasjon av seg sjøl her: About me.
Faren for vaksinebivirkninger er større enn faren for sykehusinnleggelse for barn
Av Martin Langvad - 10. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/faren-for-vaksinebivirkninger-er-storre-enn-faren-for-sykehusinnleggelse-for-barn/
Myndighetene åpnet for koronavaksinering av barn 5-11 år med alvorlig grunnsykdom 15. desember
Av Martin Langvad.
FHI anbefalte ikke vaksinen i sin fagrapport, men kom med anbefaling om at det skulle gis et tilbud til barn med alvorlige grunnsykdommer. 14. januar ble tilbudet utvidet til å gjelde alle barn i aldersgruppen. FHI tipset om hvem den kunne være aktuell for, men ingen ble direkte anbefalt å ta den.
Etter at 5230 første doser, og 115 andre doser har blitt satt så har det kommet inn 5 lite alvorlige meldinger og <5 alvorlige meldinger i denne aldersgruppen.
Til sammenligning var 37 barn i denne aldersgruppen innlagt på sykehus iløpet av pandemiens første 22 måneder. Gjennomsnittlig opphold var ett døgn.
Tilbud til de med alvorlig grunnsykdom
Da nyheten om tilbud om vaksine barn til 5-11 år med alvorlig underliggende sykdom ble presentert på FHIs hjemmesider 25.11, og 15.12 sa overlege Margrethe Greve-Isdahl fra FHI:
Sannsynlighet for alvorlig koronasykdom hos barn og unge er svært lav. Likevel kan enkelte barn og ungdom med særlig alvorlige grunnsykdommer ha nytte av vaksine mot covid-19.
FHI sendte ut et veiledningsbrev til kommuneleger/smittevernleger, rådmenn/kommunalsjefer i kommunene.
Godkjenningsstudiet for barn 5-11 år
Studiet som ligger til grunn for å gi tilbudet beskrives kort i FHIs nyhetssak fra 25.11:
Godkjenning av vaksinen for aldersgruppen 5–11 år er basert på en studie med 2268 barn, der 1517 fikk vaksine og 751 fikk placebo (saltvann). Barna fikk en vaksine som var spesielt dosert for barn, og som har 1/3 styrke av den som gis til voksne og ungdom over 12 år. Studien viste at barn i alderen 5–11 år fikk like god immunrespons som sammenligningsgruppen på 16–25 år. I tillegg ble det sett på hvor mange barn som fikk koronasykdom i gruppene, og der ble det funnet 16 tilfeller av symptomatisk covid-19 i placebogruppen og 3 tilfeller i vaksinegruppen. Ingen barn ble sykehusinnlagt. Dette gir en vaksineeffekt på 91 %.
Studiet ble publisert som artikkelen Evaluation of the BNT162b2 Covid-19
Vaccine in Children 5 to 11 Years of Age, 9.11.2021 i New England Journal of Medicine.
I et åpent brev til redaktøren av New English Journal of Medicine datert 19.01.2022, signerte tre kinesiske forskere ved Fujian Medical University Union Hospital i Fuzhou, skriver de følgende:
Walter et al. (6. januarnummeret) rapporterte resultatene av et randomisert kontrollstudie som viser at to doser av messenger RNA (mRNA) vaksinen BNT162b2 mot Covid-19 er trygg, immunogenisk, og effektiv for barn 5 til 11 år. Men, dette studiet var ikke designet til å plukke opp potensielle alvorlige bivirkninger fra mRNA-vaksinene.
Slik kommenterer FHIs rapport godkjenningsstudiets evne til å plukke opp bivirkninger:
Sikkerhetsdata på 5-11 åringer stammer fra samme studie som undersøke effekten. Studien ble designet for å med stor grad av sikkerhet kunne identifisere bivirkninger som forekommer hos ≥ 1/1000 personer, og til dels kunne identifisere bivirkninger som forekommer med en frekvens på mellom 1/1000 og 1/10 000 personer.
Meget sjeldne bivirkninger, definert som bivirkninger som forekommer hos < 1/10 000 personer, kan man ikke forvente å identifisere på bakgrunn av denne studien.
I studiet var deltakerne friske:
Fase 1 doseringsnivå-studiet og de pågående fase 2 og 3 sikkerhet-, immunogenisitet-, og effektivitetsstudiene forsker på injeksjon med BNT162b2-vaksinen på friske deltakere fra alderen 6 måneder til 11 år.
20% av barna hadde stabile sykdommer som overvekt og astma. De med immunsvikt og autoimmune sykdommer var ekskludert fra studiets fase 1, 2 ,3. De med HIV, Hepatit B eller C var ekskludert fra fase 1 hvor de skulle finne doseringsnivået. (Inkludering/ekskluderingskriteriene.)
Det betyr at barn med de alvorlige grunnsykdommene som vaksinen ble anbefalt til i desember ikke var med i studiet.
Tilbudet utvides til alle barn i aldersgruppen – FHI anbefaler ikke vaksinering
4. januar ble det åpnet opp for generell koronavaksinering av barn 5-11 år. Anbefalingen om å tilby vaksine til alle barn i årskullene 2010-2016 innebar at regjeringen utvidet tilbudet fra å gjelde 3000 syke barn til å gjelde 430.000 barn. Slik lyder FHIs anbefaling i svar til oppdrag 58:
FHI anbefalte kun at foreldrene fikk et tilbud.
Risiko for alvorlig for koronasykdom barn 5-11 år med
I FHIs svar til oppdrag 58 står det at det fra 1. mars 2020 til 1. desember 2021 ble påvist 33.246 tilfeller av covid-19 i aldersgruppen 5-11 år, dvs 7,5% av gruppa.
Av oppdagede smittetilfeller hos de under 18 år var det 0,3% som innebar sykehusinnleggelse. Gjennomsnittlig varighet på sykehusinnleggelsene var ett døgn.
Barn i aldersgruppen 5-11 år har lavest risiko for å bli lagt inn etter de får påvist smitte. Totalt 37 barn i aldersgruppen 5-11 år har vært innlagt med covid-19 i Norge. Dette gir omtrent en 1/11.500 sjanse for sykehusinnleggelse i hele aldersgruppen.
11 av de 37 var på intensivavdeling, hovedsaklig på grunn av MIS-C. Ifølge amerikansk data som FHI henviser til så innebærer MIS-C et noe lengre sykehusopphold på fem døgn.
Data fra USAs smitteverninstitutt CDC under deltabølgen i juli-august 2021 viste at blant 913 barn hvor 79% hadde covid-19 som hoved eller medvirkende årsak til innleggelse, var 83-88% barn med én eller flere alvorlige underliggende sykdommer. 2/3 var overvektige, 60% av de overvektige led av alvorlige fedme.
Dette sier FHI om risikoen for sykehusinnleggelse for barn og unge med kronisk sykdom i Norge:
Barn og unge med kronisk sykdom har noe økt risiko for sykehusinnleggelse, men den absolutte risikoen for å bli lagt inn etter påvist smitte er lav (73 per 10 000) også når sammenlignet med de som ikke har kronisk sykdom (25 per 10 000).
Når det gjelder senfølger mener FHI at foreløpige data tyder på at risikoen øker med alvorlig sykdom. Det skulle tilsi at ettersom barn ikke blir like syke som voksne så får de heller ikke like ofte senfølger.
De referer også til en metaanalyse som viser «at flertallet av de vedvarende symptomene ble like ofte rapportert hos de som testet positivt for koronaviruset, som de som testet negativt.»
FHI om naturlig immunitet
FHIs svar til oppdrag 58 har et kapittel om immunitet, her fra introduksjonen:
Immunologiske studier tyder på at barns immunreaksjon etter infeksjon skiller seg i noe grad fra voksne. Årsaken er sannsynligvis koblet til en raskere og mer effektiv respons fra det medfødte immunforsvaret og et adaptivt immunforsvar bedre tilpasset et møte med nye virus. I tillegg kan det tenkes at barn har hukommelses T-celler fra nylig gjennomgåtte infeksjoner med forkjølelses-koronavirus som effektivt kan motvirke SARS-CoV-2 (kryssreaktive T-celler).
Om barns medfødte immunforsvar:
Barn er i langt større grad asymptomatiske eller har et mildt sykdomsforløp av covid-19. Det er mye som tyder på at dette i hovedsak skyldes forskjeller i det medfødte immunforsvaret hos barn og voksne…
En rekke studier har vist at barn kvitter seg raskere med viruset enn voksne noe som tilsier at barn er smitteførende i en kortere periode enn voksne.
Langvarig beskyttelse fra det adaptive/innlærte immunforsvaret:
Samlet sett ser det ut til at infeksjon hos barn medfører en sterk og varig adaptiv immunrespons som sannsynligvis bidrar til langvarig beskyttelse mot alvorlig Covid-19, inkludert fra fremtidige varianter
Kryssimmunitet & reinfeksjon
Antistoffer mot en rekke andre beslektede humane koronavirus ser også ut til å øke betydelig hos barn etter gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon og vedvarer over tid.
Samtidig indikerer studier fra SARS-CoV-2 og andre koronavirus at gjennomgått infeksjon gir en god beskyttelse mot reinfeksjoner, og at immunresponsen blir kontinuerlig bredere dersom man får en reinfeksjon.
Erfaringer fra et annet koronavirus, 229E, viser at man får en kontinuerlig bredere immunrespons,
etter reinfeksjoner med nye varianter over tid.
En dansk befolkningsundersøkelse fant ingen signifikant forskjell i risiko for reinfeksjon med SARS-CoV2 hos barn eller ungdom i forhold til unge voksne, mens Slezak, J., et al. fant i en stor amerikansk studie en betydelig reduksjon i risiko for reinfeksjon hos barn sammenliknet med voksne (0,2% for barn mot 0,9% for voksne). Norsk registerdata viser også en svært høy beskyttelse for barn etter gjennomgått infeksjon. Generelt er reinfeksjoner sjeldne, og vanligvis milde/asymptomatiske.
Status vaksinering og bivirkninger
Per 27.2.22 har 5230 barn i alderen 5 – 11 år fått første dose av Biontech-Pfizervaksinen, 115 av dem har også fått andre dose, ifølge FHI. Det er rapportert 5 lite alvorlige bivirkninger, og mindre enn 5 alvorlige bivirkninger, ifølge legemiddelverkets nyeste bivirkningssrapport.
Med forbehold om at bivirkningene kun er mistenkte, får man en risiko for vaksinebivirkning for barn 5-11 år på 0,1%-0,17% avhengig om man regner med 6 eller 9 totale bivirkningsmeldinger. I et verst tenkelig scenario (der <5 alvorlige bivirkninger = 4 alvorlige bivirkninger) har barn 5-11 år 1/1307 sjanse for alvorlig bivirkning ved koronavaksinering med Biontech-Pfizer. Hvis tallet er 1 gir dette 1/5230 sjanse for alvorlig bivirkning.
Oppsummering
Da myndighetene åpnet for koronavaksinering av barn 5-11 år med alvorlig grunnsykdom 15. desember var det på grunnlag av ett randomisert kontrollstudie med 2268 friske deltakere. FHI anbefalte ikke at noen burde ta vaksinen, men anbefalte at det skulle gis et tilbud til barn med alvorlige sykdommer. 14. januar ble tilbudet utvidet til å gjelde alle barn i aldersgruppen, men igjen ble ingen faktisk anbefalt å ta den.
I studiet som danner kunnskapsgrunnlaget for generell koronavaksinering av alle barn 5-11 år ble symptomatisk covid-19 rapportert hos 3 av de vaksinerte barna, og hos 16 av de som fikk placebo. Når man sammenligner de to gruppenes sjanse for å få symptomatisk covid-19 får man en relativ vaksineeffekt på 91%. Men hvis man ser på absolutt risiko for å få symptomatisk covid-19 så var den 0,84% uavhengig av vaksinasjonsstatus.
Det var 37 sykehusinnleggelser i Norge i aldersgruppen 5-11 år iløpet av pandemiens første 22 måneder. Sjansen for sykehusinnleggelse blant de som fikk påvist covid-19 var omtrent en promille. Sjansen for sykehusinnleggelse for alle barna i aldersgruppen var et av ti tusen barn. Gjennomsnittlig sykehusopphold var på ett døgn.
FHIs kapittel 4 – Immunitet i svar til oppdrag 58 viser at barn klarer seg bedre i møte med koronasykdom enn andre aldersgrupper takket være et effektivt medfødt immunforsvar. De har en rask og effektiv immunrespons mot koronaviruset, kvitter seg raskere med viruset enn voksne, og er smittebærende i kortere tid. Studier viser at de har svært lav sjanse for reinfeksjon, og sykdomsforløp ved reinfeksjon er typisk asymptomatisk eller mildt. Flere studier tyder på at Sars-Cov-2 danner kryssimmunitet til andre koronavirus, og at dette går begge veier.
Legemiddelverkets bivirkningsrapport har per 1. mars 2022 registrert 5 lite alvorlige meldinger, og mindre enn fem alvorlige meldinger om mistenkte bivirkninger. Dette utgjør en risiko for vaksinebivirkninger for barn 5-11 år på 0,1%-0,17%. Avhengig av hva det ukjente tallet er har de 1/1307 – 1/5230 sjanse for alvorlig bivirkning ved koronavaksinering.
Konklusjon – Bivirkningene og FHIs rapport taler mot vaksinering av barn
Informasjonen som FHI formidlet i svar til oppdrag 58 viser at covid-19 ikke er farlig for friske barn i alderen 5-11 år.
Det var usikkerhet om vaksinen var trygg da norske barn 5-11 år fikk tilbud om koronavaksine.
Når vi nå bruker informasjon fra legemiddelverket og FHIs rapport, og ser på sjansen for alvorlige bivirkninger ved vaksinering, og sammenligner den med sjansen for sykehusinnleggelse får vi vesentlig høyere risiko for alvorlig vaksinebivirkning enn sjanse for sykehusinnleggelse. Dette tilsier at kosten ved vaksinering er mye større enn nytten for denne aldersgruppen, og innebærer at tilbudet bør trekkes.
Vaksineringen går sakte nå, men det kan endre seg med neste variant.
Robert Mood om Ukraina: – Liten fare for storkrig, men stor fare for langvarig krig
Av Erik Plahte - 10. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/robert-mood-om-ukraina-liten-fare-for-storkrig-men-stor-fare-for-langvarig-krig/
Av Erik Plahte.
Hele det etablerte politiske Norge ser ut til å gå av skaftet i sin iver etter å sette i verk en nærmest total økonomisk, politisk, kulturell og sosial krig mot Russland, inkludert våpenstøtte til Ukraina. Det er vanskelig å se at de har tenkt gjennom hvilke langsiktige konsekvenser denne formen for krig kan få, hva følgene av å pumpe Ukraina full av våpen kan bli. Hvilke garantier har de for at de ikke vil havne i de ukrainske nazistenes hender? Hvordan kan den bidra til å hindre at krigen eksalerer til en storkrig i Europa eller en atomkrig, hvilke konsekvenser vil sanksjonene få for oss selv, hvordan har de tenkt å avslutte dem, konkret hva har de tenkt å oppnå med dem eller hvordan kan de bidra til å skape en fredelig sameksistens mellom landene vest for Ural i framtida? Noen omfattende diskusjon om disse livsviktige problemstillingene har jeg ikke klart å se.
En som makter å vurdere situasjonen og utviklinga som har leda fram til den fra begge sider og med et kritisk syn på Vestens politikk overfor Russland, er Robert Mood, tidligere generalløytnant og generalinspektør for Hæren. Han har også vært sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten (UNTSO) og FNs observatørstyrke i Syria (UNSMIS).
«Vestens kulturelle uttrykk fremmer uten nyanser USA og vesteuropeere som de gode, mens vi dyrker fiendebilder av Russland og russere som onde enfoldige skurker. Selv om det er mye å kritisere, fordreier vi virkeligheten når vi fremstiller Russland som den store skurken, med USA og vesten som lytefrie forsvarere av demokratiet», skriver han i en kronikk i Forsvarets Forum.
I et lengre intervju med Oppegård avis 8. mars understreker han at Norge og Vesten må gjøre det de kan for å støtte Ukraina, men han er kritisk til å sende våpen, og kritiserer skarpt Norge og Vesten for at de ikke har tatt advarslene fra Russland på alvor:
Vi har blitt advart siden februar 2007. Det var da Putin langet ut mot USA og Vesten på den årlige konferansen for verdensledere om sikkerhet og forsvar, som ble holdt i München i Tyskland. Da advarte han Nato og Vesten mot å krysse Russlands «røde linjer». Putin sa at det blir som å krysse den røde linjen hvis Vesten ekspanderer ytterligere og hvis russerne føler at deres sikkerhetspolitiske interesser er i fare.
Det var ingen i Vesten som har misforstått budskapet fra Putin siden 2007, men vi har ignorert det. Enten vi liker det eller ei, er nok dette medvirkende til krigen i Georgia i 2008 og da Ukraina-konflikten startet i 2014.
Det burde ha vært mer offensivt diplomati ovenfor Russland før og etter 2014, men også nå før krigen brøt ut, og vi burde diskutert sikkerhetsarkitekturen i Europa kontinuerlig (institusjoner, Nato, avtaleverket om øvelser og nedrustning med mer). Dette handler jo først og fremst om vårt fellesskap i Europa.
Nå er Mood redd for at krigen i Ukraina kan dra ut i en langvarig og blodig krig, slik det gikk i Syria. Han understreker at denne krigen ikke begynte nå. Den har allerede vart i åtte år i Donbass med over 13 000 drepte, det store flertallet i Donetsk og Luhansk. Oppegård avis føyer til at 734.000 ukrainere var internt fordrevne ved inngangen til 2021 og over 56.000 ukrainere har flyktet fra landet på grunn av denne krigen, uten at verken norske eller utenlandske hjelpeorganisasjoner har bidratt med humanitær hjelp. I norske medier har denne krigen vært omtrent ikke-eksisterende.
Vesten har også et medansvar. Vestlige politikere må velge diplomati og forhandlinger fremfor å sende våpen og bidra til enda mer vold og eskalering av konflikten. Volodymyr Zelenskyj, Vladimir Putin, Joe Biden, Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Ursula von der Leyen må alle ta ansvar for å snakke med innestemme fremfor å slynge fornærmelser. For å skåne sivile må de gjøre alt de kan for å stanse eskaleringen av krigen.
Det som skjer er stor-politikk. Europa er i grunnleggende endring. Nettopp da blir grunnleggende prinsipper som at de sivile skal ha beskyttelse uansett, viktigere enn noen gang.
«Man kan si at vestlige politikerne har gått i søvne inn i denne konflikten og kan kritiseres for mye av forløpet. De har blitt advart mange ganger, men de har ignorert advarslene», sa han. Der tror jeg dessverre at han tar litt feil. Det kan sikkert stemme for norske politikere som har overlatt sikkerhetspolitikken sin til Washington. Men det stemmer overhodet ikke for haukene i USA som ser Ukraina som en viktig brikke i sin langsiktige plan for å innringe og knekke Russland (se f.eks. Pål Steigan: USA følger den planen RAND Corp la opp for å «strekke Russland», 9. mars 2022).
Mood kommenterer også en rekke andre sider ved Ukraina-krigen på fornuftig vis. Intervjuet i Oppegård Avis er fritt tilgjengelig her.