Nyhetsbrev steigan.no 10.01.2022
Dagens overskrifter:
Stoltenberg: – NATO er klar for en ny væpnet konflikt i Europa
Perioden med dobbeltmakt i Kasakhstan er forbi
Det voldelige kuppforsøket i Kasakhstan er slått ned – Russland har styrket sin rolle
Et vaksinepass ville være et ekstremt brudd med Nürnbergkoden og menneskerettighetene
Vi er muligens Europas siste håp
Khasakstan er stort, rikt og strategisk viktig – og for det meste ukjent i norske medier
Oligarkkapitalismen
Parlamentarismens uutholdelige letthet
Stoltenberg: – NATO er klar for en ny væpnet konflikt i Europa
Av Pål Steigan - 10. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/stoltenberg-nato-er-klar-for-en-ny-vaepnet-konflikt-i-europa/
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sier i et intervju med Financial Times at den USA-ledede militæralliansen er forberedt på «en ny væpnet konflikt i Europa» dersom forhandlingene mislykkes. Uttalelsen kom i forbindelse med at vestlige tjenestemenn gjorde seg klare for potensielle diskusjoner med Moskva om å redusere størrelsen på militærøvelser, våpenkontroll og et løfte om ikke å utplassere amerikanske missiler i Ukraina.
Stoltenberg tilføyer:
«Jeg er klar over Russlands historie. I århundrer har de opplevd konflikt med naboer, sa han til Financial Times. «[Men] Russland har et alternativ: å samarbeide, å samarbeide med Nato.»
Hvis Stoltenberg er så klar over Russlands historie, er han vel også klar over hvordan det gikk sist «Russland opplevde konflikt med sine naboer»? Er Stoltenberg klar over hvilket land som ofret aller mest for å nedkjempe Hitler-Tyskland? Denne plansjen fra Wikipedia sier det meste uten for mange ord:
Kraven fra Russland
President Vladimir Putin har krevd umiddelbare garantier fra NATO. Fra russisk side er ikke dette ment som et forhandlingsutspill, men som definitive krav.
Financial Times skriver:
Vladimir Putin sa at USA og Russland vil møtes i januar i Genève for samtaler om Ukraina, som han sa var avgjørende for å beskytte Moskva mot det han hevdet var eksistensielle trusler fra Nato.
Da den russiske presidenten talte på sin årlige pressekonferanse i Moskva torsdag, ønsket den russiske presidenten velkommen en «positiv reaksjon» fra USA på to sett med utkast til forslag om europeisk sikkerhet som Moskva publiserte i forrige uke, som han sa at partene ville diskutere i bilaterale samtaler tidlig neste år.
«Våre amerikanske partnere forteller oss at de er klare til å starte denne diskusjonen, disse forhandlingene,» sa Putin. – Det er oppnevnt representanter fra begge sider. Jeg håper at det er slik situasjonen vil arte seg.»
Han la til: «Ballen er på deres banehalvdel. De må gi oss et svar.»
Forslagene inkluderer en forespørsel om at NATO forplikter seg til å slutte å ta opp noen medlemmer fra det tidligere Sovjetunionen – hovedsakelig Ukraina – og at det begrenser militære utplasseringer. USA har sagt at flere av disse forslagene er ikke-omsettelige, men at de var åpne for å diskutere andre krav fra Kreml når de søker måter å avskrekke Russland fra militæraksjon.
Les også: Russland tar av silkehanskene og stiller ultimatum
Stoltenberg avviser Russlands krav
Russlands krav inkluderer et forbud mot at Ukraina og andre land slutter seg til Nato og et Kreml-veto mot allianseaktiviteter i medlemsland som ble med etter Sovjetunionens kollaps. Stoltenberg sa at begge kravene var uakseptable fordi de brøt Natos «kjerneprinsipper» om å tilby medlemskap til alle og forsvare allierte likt.
De formelle samtalene har ikke funnet sted ennå. Stoltenbergs uttalelser kan enten leses som en posisjonering før samtaler eller som et direkte avslag. Men når han – på vegne av USA og NATO – så kategorisk avviser Russlands kjernekrav, er det ikke så mye rom for forhandlinger uten at en av partene taper ansikt.
Hva skjer hvis USA avviser Russlands ultimatum?
Det finnes naturligvis en mulighet for at USA (med resten av Vesten på slep) vil avvise Putins ultimatum. Det er ikke ledere av internasjonal klasse som styrer showet i Washington, så de er troende til også å gjøre det. Hva skjer da?
The saker drøfter dette i denne artikkelen: What could happen next if the USA rejects the Russian ultimatum? Han mener at Putin her mange alternativer i verktøykassa si fortsatt.
Strategisk ubalanse til Russlands fordel
Vladimir Putin vet at det er lite USA kan gjøre for å påføre Russland mer smerte, bortsett fra full krig. Russland kan derimot gradvis påføre USA og ikke minst USAs europeiske vasaller mer og mer smerte, til de innser at at de må gi tapt.
USA har brukt sanksjonsvåpenet hardt og brutalt mot Russland fra 2014, og Russland klarte å omstille seg og komme sterkere tilbake. De vestlige sanksjonene mot Russland og Kina samtidig, en strategisk geopolitisk kardinalfeil av verste skuffe, og dermed tvunget de to motstanderne ikke bare til å etablere en opportunistisk koordinering, men virkelig å finne fram til «noe mer enn en allianse» på mange plan.
Xi har gitt Putin ryggdekning, slik Putin har gitt Xi det samme.
Stoltenbergs ord en alvorlig trussel mot folk i Norge og Europa
Å true med «en ny væpnet konflikt i Europa» er simpelthen den rene galskap. En krig mellom NATO og Russland ville svært fort bli en kjernefysisk krig. Den kan ingen stormakt vinne, men alle kan tape. Ikke minst gjelder det folkene i Europa som ville ligge midt i tråkorset i tilfelle en slik krig. Russland ville måtte svare på et eventuelt angrep med å slå tilbake mot USAs og NATOs baser, blant annet i Norge.
Folk i Norge bør våkne av dvalen. Dette er ingen lek med ord. Når NATOS generalsekretær snakker så lettvint om å «en ny væpnet konflikt i Europa» er kampen mot krigen ingen teoretisk sak, men en aktuell nødvendighet.
Perioden med dobbeltmakt i Kasakhstan er forbi
Av skribent - 10. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/perioden-med-dobbeltmakt-i-kasakhstan-er-forbi/
Fra den russiske nettavisen Взгляд («Synspunkt») sakser vi referat fra en post på Telegram-kanalen til Evgenij Satanovskij, populær og provokativ kommentator i russisk offentlighet:
Sitat:
«Det ser ut til at det ikke lenger er noen vits i å snakke om «dobbeltmakt» i Kasakhstan. «Elbasy» (Nasjonens Far – Nursultan Nazarbajev), hans familie og den nærmeste kretsen er ute av den politiske arena, og Tokajev blir nå den reelle presidenten», skriver Satanovskij på sin Telegram-kanal.
Sosiologen bemerker at Kasakhstan nå også er dekket på den kinesiske flanken, siden den kinesiske lederen Xi Jinping har gått ut mot alle ytre krefter som forsøker, eller kan forsøke å destabilisere Kasakhstan. I lys av Russlands standpunkt, og også involvering av Den Kollektive Sikkerhetspakten (eng. CSTO, russ. ОДКБ) i stabilisering av situasjonen, spesielt fra Kirgisistan og Tadsjikistan, vil forsøk på å styrte Tokajev, eller å overta makten ved hjelp av ekstremistiske krigere, være forhåndsdømt til å mislykkes, uansett hvem som står bak dem.
«Østen forstår bare makt, og ethvert forsøk på å rive Kasakhstan ut av landets nåværende systemiske forhold til Russland og Kina, inkludert forsøk fra Tyrkia eller USA, vil være ytterst vanskelig, om overhodet mulig, selv om de anstrenger seg, det være seg i Ankara eller i Washington. Ulver spiser ikke gress, de trenger kjøtt og blod», understreker han.
Satanovskij kommenterer også uttalelsene fra den amerikanske utenriksministeren Blinken om situasjonen i Kasakhstan: «Når amerikanerne overfor kasakhene uttrykker bekymring i første rekke fordi Tokajev ba om hjelp fra CSTO, og hevder at Kasakhstan selv har tilstrekkelig kraft til å mestre alt det foreliggende uten organisasjonens hjelp, så ser dette temmelig merkelig ut. Hos Tokajev brenner presidentresidensen og rådhuset i Alma Ata, den internasjonale flyplassen og TV-tårnet er stormet, sikkerhetsstyrkene drepes, i hele landet stormes rådhus og fylkesmyndighetenes avdelinger av velforberedte krigerbander – og så forteller de ham hva han skal gjøre og hvordan han skal opptre? Har Blinken og Biden fullstendig mistet gangsynet, eller hva? Eller er det noe vi ennå ikke vet, om forholdet mellom USA og Kasakhstan?», tilføyer sosiologen. Krigerbandene – eller med deres ord «fredelige motstandere av det korrumperte regimet – tar etter hans mening imot støtte med både armer og bein av NGOer, i første rekke de amerikanske. «Når det gjelder Tyrkia, så har massemediene og Erdogan selv foreløpig ikke tatt stilling verken verken for den ene eller den andre siden, de venter til de ser hvor dette ender. Men pro-tyrkiske, pan-tyrkiske og pan-slaviske nettressurser er i høyspenn etter at nyheten kom om ankomst av russiske fallskjermsoldater», forklarer Satanovskij.
Fredag erklærte Kasakhstans president Kassym-Zhomart Tokajev at mer enn 20.000 banditter angrep bare i Alma Ata. Etter hans mening er det kritisk viktig å forstå hvordan staten kunne «sove over» undergrunnsforberedelsene til terrorhandlinger utført av «sovende terroristceller». Han presiserte at både forberedelsene til og ledelsen av krigerbandene utgår fra ett kommandosenter.
Sitat slutt.
Oversatt av dr. philos. Knut Erik Aagaard.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Det voldelige kuppforsøket i Kasakhstan er slått ned – Russland har styrket sin rolle
Av Bjørn Nistad - 10. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/det-voldelige-kuppforsoket-i-kasakhstan-er-slatt-ned-russland-har-styrket-sin-rolle/
Av Bjørn Nistad.
”Fra utlandet kommer det oppfordringer til å føre forhandlinger for å løse problemene på en fredelig måte. For noe tøv! Hvilken form for forhandlinger kan man føre med mordere? Vi har å gjøre med bevæpnede banditter, både lokale og utenlandske. De må elimineres, og det vil snart bli gjort.” Ordene stammer fra fjernsynstalen Kasakhstans president Qasym-Zjomart Toqajev 7. januar, i etterkant av nedslåingen av terrorangrepet 4. og 5. januar, holdt til nasjonen.
Toqajevs tale – kombinert med opplysninger om hvem som har blitt arrestert etter terrorangrepet – gjør at det i dag virker rimelig klart hva som foregikk da bevæpnede bander herjet i Almaty og andre byer i Kasakhstan.
Ifølge presidenten skal tusener av væpnede aktivister – ledet av et kommandosenter og støttet av spesialister på manipuleringog desinformasjon – ha deltatt i godt forberedte terroraksjoner i Almaty og andre byer der hensikten har vært å tilrive seg makten ved å besette offentlige bygninger og militære objekter.
Sputnik: Kazakhstan’s Minister of Internal Affairs Details High Level of Organisation Among Rioters
Se et utdrag fra Toqajevs tale, dubbet til engelsk, her.
I etterkant av terrorangrepet har Karim Massimov – leder for Det nasjonale sikkerhetsråd og tidligere statsminister og en støttespiller for tidligere president Nursultan Nazarbajev – blitt arrestert og anklaget for høyforræderi.
Også kasakhiske nasjonalister, heriblant organisatorene av såkalte språkpatruljer som har trakassert russiskspråklige, har blitt pågrepet, og sikkerhetsstyrker og politi jakter nå på nasjonalister og islamister.
Tilsynelatende var terrorangrepet 4. og 5. januar et forsøk fra Massimov og andre som var blitt plassert i høytstående stillinger under Nazarbajev, på å frata Toqajev makten. Og som en del av kuppforsøket har nasjonalister og islamister, heriblant utlendinger, blitt brukt til å angripe offentlige institusjoner og bygninger, samtidig som de har fått frie hender til å plyndre.
Støtte fra Massimov og andre innehavere av nøkkelposisjoner i sikkerhetstjenesten og statsapparatet forklarer hvorfor det vidtomfattende terrorangrepet ikke ble avslørt av relevante sikkerhetstjenester, og hvorfor spesialstyrker ikke ble satt inn mot terroristene i de første timene av angrepet, slik at terroristene uten nevneverdig motstand kunne besette strategisk viktige objekter.
Hvorvidt vestlige etterretningstjenester har vært innblandet i terrorangrepet er pr i dag uklart.
Tilsynelatende har Massimov hatt gode kontakter til amerikanske myndigheter. Blant annet møtte han 2019, da han var sjef for den kasakhstanske etterretnings- og sikkerhetstjenesten, den daværende amerikanske utenriksministeren Mike Pompeo; og under møtet skal Massimov, som selv er uighur, ha diskutert behandlingen av uighurene i Kina med den amerikanske utenriksministeren.
Det er også en kjent sak at et stort antall amerikanske fond og organisasjoner for såkalt demokratibygging har virket i Kasakhstan, og at en vesentlig del av deres virksomhet har bestått i å pleie forbindelsene til kasakhiske nasjonalister.
Russland har utvilsomt styrket sin posisjon som følge av det mislykkede terrorangrepet mot Kasakhstan.
I sin tale til nasjonen 7. januar takket Toqajev Russland og de øvrige medlemmene av Den kollektive sikkerhetspakt, militæralliansen mellom Russland og de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene, for å ha bistått kasakhstanske myndigheter med å undertrykke terrorangrepet. Og han rettet også en varm takk til den kinesiske ledelsen. De vestlige landene, derimot, som tilsynelatende har oppfordret til dialog som løsning på krisen i Kasakhstan, avskrev han som allierte og støttespillere med sin fastslåing av at det var uaktuelt å forhandle med terrorister.
Det er grunn til å tro at terrorangrepet mot Kasakhstan har tjent som en vekker ikke bare for den kasakhstanske ledelsen, men også for ledelsen i de øvrige asiatiske tidligere sovjetrepublikkene om at det å knytte seg til Vesten og å la vestlige demokrati- og menneskerettighetsorganisasjoner få utfolde seg innebærer en betydelig sikkerhetsrisiko, og at vestlige menneskerettighetsaktivister heretter vil få langt mindre spillerom. Etter det amerikanske sammenbruddet i Afghanistan er det dessuten bare Russland, og eventuelt også Kina, som kan beskytte de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene mot islamisme og andre former for ekstremisme.
Den kollektive sikkerhetspakt, som har blitt avskrevet som en papirtiger, viste seg å være en effektiv militærallianse som i løpet av få timer lyktes i å mobilisere styrker fra medlemsstatene til å slå ned terrorangrepet mot Kasakhstan.
Under de kommende forhandlingene med USA og Nato om et europeisk sikkerhetsarrangement vil Russland kunne opptre ikke bare som forsvarer av egne interesser, men også som forsvarer av interessene til en eurasisk blokk av stater, organisert i Den kollektive sikkerhetspakt.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
Et vaksinepass ville være et ekstremt brudd med Nürnbergkoden og menneskerettighetene
Av skribent - 10. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/et-vaksinepass-ville-vaere-et-ekstremt-brudd-med-nurnbergkoden-og-menneskerettighetene/
Høring om koronasertifikat – endringer i smittevernloven
Dette innlegget ble innlevert 12. mai 2021 som høringssvar til regjeringa Solbergs forslag om innføring av koronasertifikat. Dr. med. Torkel Snellingens bekymringsvarsler om alvorlige skadevirkninger knyttet til vaksinene er bare blitt forsterket siden da, og artikkelen er vel så aktuell nå, siden også regjeringa Støre ønsker å innføre koronasertifikat.
Av dr. med. Torkel Snellingen
Jeg anser denne høringen som ugyldig utifra at forslaget er opplagt et grovt brudd på følgende traktater og konvensjoner:
(i) Nürnbergkoden knyttet til God Klinisk Praksis, (ii) artikkel 6 til UNESCO sin Universell Deklarasjon om Bioetikk og Menneskerettigheter og (iii) artikkel 13 og 27 i FN sin Menneskerettighets-konvensjon.
Utifra den (Hippokratiske) ed jeg tok som lege i 1983 mener jeg imidlertid at det er maktpåliggende at jeg svarer på denne høringen.
Når vi har passert ett års markering av de mest omfattende inngrep i samfunnet fra statlige og lokale myndigheter i Norge siden annen verdenskrig er det tid med en nøktern og kritisk analyse av kunnskap som var tilgjengelig da og om kunnskap som er høstet i etterkant. Dette er nå spesielt viktig når vi ser den uopprettelige skade de tiltakene som er gjennomført har påført enkelte individer knyttet både til fysisk og psykisk helse og den langsiktig innvirkning knyttet til levevilkår for den enkelte og for samfunnet som helhet.
De varierende tiltak som ble innført fra den 12 mars, 2020 videreføres nå uten mål og mening og har ført til tilstander som man ikke har opplevd siden andre verdenskrig. Norske sykehus opplever nå at pasienter innlegges med hjertemuskelruptur som oppstår på grunn av ubehandlet hjerteinfarkt. Man forventer nå en betydelig økning av dødelighet hos kreftpasienter i Norge.
Den 17 mars, 2020 publiserte John P.A. Ioannidis – Professor i Medisin og Epidemiologi og Befolkningshelse ved Stanford Universitet`s «School of Medicine» – et innlegg hvor hans skriver:
“A fiasco in the making? As the coronavirus pandemic takes hold, we are making decisions without reliable data”
“Draconian countermeasures have been adopted in many countries. If the pandemic dissipates — either on its own or because of these measures — short-term extreme social distancing and lockdowns may be bearable. How long, though, should measures like these be continued if the pandemic churns across the globe unabated ? How can policymakers tell if they are doing more good than harm? Conversely, with lockdowns of months, if not years, life largely stops, short-term and long-term consequences are entirely unknown, and billions, not just millions, of lives may be eventually at stake. If we decide to jump off the cliff, we need some data to inform us about the rationale of such an action and the chances of landing somewhere safe»
Med igangsetting av massetesting med såkalt «test and trace» i den friske befolkningen er det skapt en overdreven; og nå uholdbar frykt i store deler av samfunnet. Dette drives nå frem med en økende og nærmest eksplosiv bruk av PCR tester (SARS-CoV-2 RT-PCR) . Denne anvendes nå som «surrogate markører» i den friske befolkning. Når SARS-CoV-2 RT-PCR brukes med en høy såkalt Cycle Treshold (CT) (over 30) er dette knyttet til stor usikkerhet i forhold til begrepet «tilfeller». Man kan ikke vise til noen gullstandard med bruk av cellekulturer for bekreftelse av det som kalles smitte og hvor smittebegrepet er løsrevet fra den kliniske virkelighet-
Det som man nå observeres, etter massetestingen ble igangsatt, er en klar sammenheng hvor økning av antall tester som gjennomføres er direkte proporsjonelt med økning av antall positive PCR tester. Disse som kalles «smitte tilfeller» (test positive) viser overhode ingen sammenheng med antall Covid19 innlagte eller rapporterte dødsfall. Andel positive har ligget konstant mellom 2 og 5% fra man begynte å teste i den friske befolkningen.
Til slutt er det viktig å forstå at SARS-CoV-2 RT-PCR testen har kommet under sterk kritikk i forhold til testens opprinnelse hvor det ikke kan utelukkes sannsynlig falsk positive tester knyttet til at testen slår ut positiv for andre korona virus.
Det som nå praktiseres må nå forstås i forhold til at instrumentet som brukes – og som vi vet ikke kan sies å representere smitte tilfeller slik vi som leger bruker begrepet – men styrer de økende restriksjonene i samfunnet. Dette skjer til tross for at dødelighetstallene i Norge fortsatt er de laveste på flere tiår med en overdødelighet i 2020 og fem måneder inn i 2021 som er mindre enn det man så i årene 2017-2019 (www.euromomo.eu).
Uten grunnlag i et reelt trusselbilde står vi nå midt inne i en massevaksineringskampanje hvor man har som mål, for første gang i historien, å påføre hele befolkningen en rekke eksperimentelle «vaksiner» basert på genteknologi med bruk av mRNA (Moderna og Pfizer-BionTech) og Virus Vektor (Oxford-AstraZeneca og Jansenn-Johnson&Johnson) som koder i våre celler et protein som ligner spike protein til det såkalte «master copy» som hevdes har opprinnelse fra SARS Cov-2.
Det foreligger ingen relevant data for å vurdere kost nytte for disse vaksinene og man er fullstendig uten noen reel kunnskap om effekt eller sikkerhet spesielt på lengre sikt. Vaksinene har ikke fått godkjennelse etter de krav som stilles til utprøving av vaksiner men brukes nå med henvisning til midlertidig nødbruk – en såkalt «Emergency Use Authorization» (EUA).
Vi kan ikke se at det foreligger en slik nødsituasjon hverken i Norge eller noen andre land. Dødeligheten for COVID-19 ligger mellom en relativ mild sesong influensa (0,01% til 0,001%) i de fleste land inkludert Norge til en relativ kraftig sesong influensa i andre land (0,1% til 0,2%).
Da det ikke er dette som er forstått i befolkningen men en annen fortelling om en smittesituasjon nærmest ut av kontroll basert på PCR tester – er befolkningen ikke i stand til å lage en rasjonell nyttevurdering for vaksinering.
Det opplyses ikke til befolkningen at det ikke kan dokumenteres at «vaksinene» hverken kan redusere alvorlig sykdom, sykehusinnleggelser, kvestelser eller død; eller at de kan redusere smitte. Men det viktigste er – at man ikke blir opplyser at de kan ha potensielle farlige men ukjente bivirkninger på både kort og lang sikt slikt vist i dyreforsøk. Dette er et grovt brudd på Nürnbergkodeksen.
Effektivitetsbegrepene som brukes er ikke knyttet til noen kliniske betydningsfull effektmål men kun til PCR testene med sine begrensninger i et veldig lite utvalg av de som ble innrullert i fase III studiene og som har en observasjonstid i uker og ikke måneder eller år.
Det er spesielt bekymringsfullt når det nå gjennomføres massevaksinering i store deler av denne globale befolking hvor dyremodeller med SARS1 vaksiner har vist særdeles kraftige immunmedierte inflammasjoner i diverse organer med døden til følge.
Nå -etter snart 5 måneder etter den påbegynt vaksineringskampanjen – har det aldri blitt rapportert så mange bivirkninger med assosiert dødsfall knyttet til vaksinering til legemiddelverket over en tilsvarende tidsperiode (LMV: 14.05.2021).
Her i Norge med den relativ lave dødelighet assosiert med Covid-19 , spesielt i de yngre aldersgrupper, (under fem i aldergruppen 0-40: FHI 14.05.2021) så opplever vi nå at dødeligheten etter vaksinering i aldersgruppen under 40 raskt forbigår tilsvarende aldersjusterte dødelighet knyttet til Covid-19 sykdom (LMV 14.05.2021). Justert til forventet levealder vil hele vaksineringsprosjektet kunne ta liv av flere av våre landsmenn enn det som er registrert av dødelighet assosiert med Covid-19 siden man begynte å registrere disse for vel over ett år siden.
Med den komplette manglende trussel mot befolkningen utover hva som har lignet en mild sesong influensa er det umulig å forstå logikken bak en slik vaksineringskampanje.
Derfor må vi, i denne sammenheng, se på hver eneste alvorlig bivirkning som er assosiert med kvestelse eller død som følge av vaksinering mot Covid-19 som svært alvorlig hendelser.
Nevrologiske komplikasjoner som Guillain-Barré Syndromet (GBS) og Tranverse Myelitt (TM) er kjent fra tidligere massevajsineringer som de mest alvorligste bivirkninger til vaksinering. GBS er en med akutt inflammatorisk demyeliniserende polyneuropati med destruksjon av Schwann-celler. Transvers myelitt (TM) er en lignende prosess med segmentale forandringer i medulla. I 1976 i USA etter 45 millioner vaksine doser var gitt under svineinfluensa (H1N1) utbruddet, økte forekomsten av GBS med en faktor på 8.8 . TM var rapportert som den alvorligste bivirkning i AstraZeneca fase III studien.
GBS og TM vil nå kunne utgjøre igjen alvorlige bivirkninger som kan oppstå fra samtlige vaksiner. Fordi disse vaksinene ikke bruker kjent teknologi har man ikke mulighet å sammenligne med tidligere data rundt forekomst av slike hendelser fra hverken massevaksinering i 1976 eller fra den som ble gjennomført i 2009 begge for H1N1.
I Norge er det per 04.05.21 nå meldt til sammen 12.331 bivirkninger til Legemiddelverket (LMV). Antall behandlede meldinger om mistenkte bivirkninger er nå 8455 (69%) og av disse er det nå meldt om 156 dødsfall i etterkant av vaksinasjon. Seks dødsfall er hos personer under 60 år, men de fleste er hos eldre pleietrengende sykehjemsbeboere. Det skrives følgende i denne rapporten: «For enkelte av de mest skrøpelige pasientene kan det ikke utelukkes at relativt milde vaksinebivirkninger har bidratt til et alvorlig forløp av deres grunnsykdom».
På hvilket grunnlag er det i det hele tatt mulig at denne gruppen som benevnes «gamle og skrøpelige» skulle tilbys disse «vaksinene» ?? Ingen av disse vaksinene har inkluderte denne gruppen i sine kliniske studier.
I Storbritannia har man også etterlyst forklaring på den urovekkende økning av dødsfall ved sykehjem som ble observert etter vaksineringsprogrammet var påbegynt.
Men – det er enda mer urovekkende at man ser nå at det rapporteres immun-medierte koagulasjonsforstyrrelser med døden til følge i den yngre befolkning som ligner de som er beskrevet hos alvorlige syke Covid-19 pasienter. Disse bivirkninger inkluderer både cerebrale blødninger etter immunmediert trombocytopeni og tromboseringer som manifesteres som en sjelden form for Dissiminert Intravaskulær Koagulasjon (DIK). Etter å ha mottatt en første vaksinering med ChAdOx1 nCoV-19, fikk fem helsepersonell i alderen 32 til 54 år trombose på uvanlige steder med medfølgende alvorlig trombocytopeni. Av de fem pasienter, alle innlagt på Oslo universitetssykehus, hadde fire pasienter alvorlig hjerneblødning.
Man har nå, etter en nøye gjennomgang ved Nasjonal Behandlingstjeneste for Avansert Trombocyttimmunologi (Laboratorium for Trombocyttimmunologi) ved Universitetssykehuset i Nord Norge, kommet med en utvetydig konklusjon at disse koagulasjonsforstyrrelsene – som nå tar liv av unge friske mennesker – er antistoff mediert og direkte knyttet til virus vektor vaksinen AstraZeneca ChAdOx1 nCoV-19.
Legemiddelverket uttaler at «de fem tilfellene dreier seg om et sjeldent sykdomsbilde. De har en svært uvanlig kombinasjon av lavt antall blodplate og samtidig trombosering i små og store kar samt blødninger.»
Det er også meldt om to dødsfall etter hjerneblødning uten blodpropp og ett dødsfall i forbindelse med forverring av tidligere sykdom også etter vaksinering med AstraZeneca ChAdOx1 nCoV.
Lignende rapporter har kommet fra Tyskland og Østerrike.
Det er nå kommet en rekke viktige og fundamentale spørsmål til European Medicine Agency (EMA) fra ledende forskere og leger rundt disse hendelser.
Det er viktig å understreke at disse bivirkningene er også rapportert for den andre Vektor vaksinen Janssen og mRNA «vaksinene» (https://vaers.hhs.gov).som er nå nylig bekreftet fra en stor retrospektiv studie fra Oxford Universitetet som viser lignende forekomst av disse bivirkninger med Pfizer BionTech og Moderna vaksinene. Dette er meget urovekkende!.
Det er også urovekkende at det rapporteres om økende bivirkninger knyttet til «nevrologiske symptomer» i forbindelse med vaksineringskampanjen i Norge (LMV 04.05.2021) som nå teller 1 779. De første rapporter om sykehusinnleggelser med GBS hos vaksinerte er nå blitt kjent fra norske sykehus.
Hele 946 har alvorlige bivirkninger assosiert med vaksinering. Ulikt rapportering om innleggelser for covid-19 foreligger det ikke noen offentlig tilgjengelig data om innlagte p.g.a alvorlige bivirkninger etter vaksinering.
I lys av dette – istedenfor å foreta en revurdering av hele vaksineprogrammet – er det nå ekstremt urovekkende at vaksineprogrammet foreslås knyttet til et vaksinepass el. sertifikat. Disse – hvis de skulle bli iverksatt – vil lage en to-delingen av befolkningen av vaksinerte og ikke vaksinerte hvor bevegelsesfrihet og ferdsel kan bli innskrenket for store deler av befolkningen. Skjer det blir dette i historisk sammenheng i den nyere tid et av de mest alvorligste brudd på: (i) Nurenbergkoden knyttet til God Klinisk Praksis, (ii) artikkel 6 til UNESCO sin Universell Deklarasjon om Bioetikk og Menneskerettigheter og (iii) artikkel 13 og 27 i FN sin Menneskerettighets-konvensjon.
Norske leger står nå ovenfor ett betydelig dilemma knyttet til vår Hippokratiske Ed og begrepet Informert Samtykke. Dette ser vi konsekvensen av når det nå er helsepersonell som blir de første i de yngre aldersgrupper som blir utsatt for Covid-19 «Vaksinene» og hvor det nå observeres flere vaksinerte som dør og blir kvestet kort etter vaksinering. Med den økende vaksinering av de yngre aldersgrupper vil man forvente at det vil tilkomme flere dødsfall hos unge og friske som har under 0,0001% risiko å dø av Covid-19 og som vil da kunne gi en situsajon hvor det er flere som dør av «vaksinene» en covid-19 i de yngre aldersgrupper.
Signert
Torkel Snellingen dr med (MD, PhD, MPH, DCEH (London)
Vi er muligens Europas siste håp
Av leserinnlegg - 10. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/vi-er-muligens-europas-siste-hap%ef%bf%bc/
Av Simon Friis Larsen.
TV2 melder fra Italia at «Uvaksinerte italienere over 50 år kan fra 1. februar risikere å bøtelegges». «Grønt koronasertifikat vil også være nødvendig for å komme inn blant annet hos kosmetologer, frisører, butikker, og andre offentlige og private tjenester».
Dette er den nye, fantastiske «frie» verden der alle er bundet til passet, og der legitimeringen for dette er at de som ikke har gyldig pass (fordi de ligger etter på antall vaksiner) ikke utgjør en større smittefare for andre, men kan angivelig være mer utsatt for alvorlig sykdom selv hvis de skulle bli syke av et virus som de aller, aller fleste blir helt friske igjen av seg selv av hvis de skulle få det. Og reell immunitet har ingenting å si. Det er kun passet det handler om.
Jeg håper, i lys av de faktiske realiteter som nå viser seg med koronasertifikat nedover på kontinentet, at det er mulig å forstå det som jeg konsekvent har forsøkt å formidle om koronasertifikat i snart et år nå.
Koronasertifikat er selvbedrag. Frihet opphører for alle i det øyeblikk bevegelsespass og statusbevis innføres og danner et kontrollsamfunn.
Vi må aldri innføre koronasertifikat i Norge. Vi må være fyrtårnet for frihet og menneskeverd i vår tid. Vi er muligens Europas siste håp.
Vi må være for frihet og menneskeverd. Åpne opp med kjærlighet og sunn fornuft, ikke koronasertifikat.
Simon Friis Larsen er gruppeleder, Rælingen KrF
Denne artikkelen er tidligere publisert som leserinnlegg i Romerike Blad
Khasakstan er stort, rikt og strategisk viktig – og for det meste ukjent i norske medier
Av Pål Steigan - 10. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/khasakstan-er-stort-rikt-og-strategisk-viktig-og-for-det-meste-ukjent-i-norske-medier/
De væpnede opptøyene i Kasakhstan har brakt landet inn på forsidene også i vestlige medier. Ellers er det svært lite vi får vite om dette niende største landet i verden. Under valgene i 2021 var det åpen invitasjon til internasjonal presse, men steigan.no var den eneste nordiske avisa som var til stede. Vår reportasjeserie etter det besøket utgjør antakelig løvens del av det norske medier publiserte om Kasakhstan i 2021.
Les: I østerled
Khanater, klaner og den sovjetiske arven
Kasakhstan må blant annet forstås som en del av arven etter Dsjenghis Khan. Kulturen og styringssystemet ble grunnlagt av ham og har overlevd fram til i dag. Det var som kjent sønnesønnen Kublai Khan som styrte det velorganiserte og avanserte mongolsk-kinesiske riket da Marco Polo besøkte landet og reiste rundt som khanens embedsmann. Den gode Marco forteller i Millionen om detaljer i statsstyret, økonomien og samfunnslivet som hans samtidige i det vi nå kaller Italia trodde var bløff og eventyr, men som viste seg å være en sosiologisk beskrivelse av en kultur som var vesentlig mer avansert enn det man kunne finne i Europa på den tida. Etterkommerne til Dsjengis trengte langt inn i Europa og satte preg på mange områder, og naturligvis aller mest på de områdene som i århundrene siden ble liggende under deres direkte etterkommere.
Denne strukturen fantes naturligvis også da Sovjetunionens kommunistparti, som Nazarbajev var medlem av fra 1962. Og han var også generalsekretær i Kasakhstans kommunistiske parti fra 1989. Men like fullt var han en kasakh av den eldre zhuz. Uansett hvor mye modernisering man ser i dagens Kasakhstan, så bærer kasakhene klanstradisjonene med seg. Da Nazarbajev tok noe nær fullstendig kontroll over Kasakhstan var han på sett og vis en moderne khan, og for diskusjonens skyld kan det godt hevdes at det var en khan landet trengte akkurat da.
På 1600-tallet var de kasakhiske steppenomadene delt inn i tre zhuz eller horder. Ordet kan også bety «forbund» eller «hundre». Det var den eldre, den midtre og den yngre zhuz. Den eldre regner sin ætt tilbake til Tsagadai, Dsjengis Khans nest eldste sønn. Khasakhstans første president Nursultan Nazarbajev tilhører denne klanen, og det gjør også det meste av landets herskende elite.
Fra økonomisk kollaps til kjempevekst
Etter Sovjetunionens sammenbrudd forsvant markedet for landets tungindustri og gjennom nittitallet falt bruttonasjonalprodukt per innbygger med 26 prosent. Fra midten av nittitallet begynte ei rask privatisering og tidligere offentlig eiendom ble solgt ut til private både i og utenfor landet. Familien til Nazarbajev samlet seg store rikdommer i denne prosessen og Nazarbajevs midterste datter, Dinara Kulibayeva, har til og med kommet seg på Forbes’ liste over dollarmilliardærer.
Nazarbajevs mål var å privatisere så mye at bare 15 prosent av økonomien skulle være på offentlige hender, og det privatiseres fortsatt i høyt tempo. Dermed ser båd IMF, Verdensbanken og EU på Kasakhstan som en favorittelev.
Klanssamfunnet og de rikdommene som gjennom privatiseringa er samlet hos noen svært få klaner er noe av bakgrunnen for den konflikten vi ser nå.
De to første tiåra av dette århundret har Kasakhstan satset på eksportdrevet vekst med olje og gass i første rekke. Landet er svært rikt på råvarer, og har også betydelige mengder uran, gull, kopper, sjeldne mineraler og fosfat.
Eksportveksten førte til en økonomisk vekst som prosentvis kunne måle seg med Kinas, og landet er i dag på nivå med Malaysia i BNP per capita (kjøpekraftsparitet), rundt 50. plass i verden.
Dette har ført til at det er samlet mye rikdom på få hender, men samtidig har det vokst fram en middelklasse som sikrer seg god utdanning og som definitivt er med på veksten. Noen millioner mennesker lever fortsatt i fattigdom. Foreløpige tall sier at fattigdomsgraden kan øke fra 8,3% til 12,7% på grunn av koronakrisa og øke tallet på fattige med 800.000. (Verdensbanken.)
Vidtrekkende planer
På tross av all privatisering driver den kasakhstanske staten en nokså omfattende planøkonomi. Nå er det ikke slik at kapitalismen ikke kan blomstre under planøkonomi. Det kan den, noe både Japan, Sør-Korea og til og med Norge har vist. Norsk Gerhardsen-kapitalisme var planøkonomisk, og det var også den amerikanskstyrte okkupasjonsøkonomien i Japan og Sør-Korea. Og Kasakhstans planer fram til 2050 er dristige nok. Her er noen av målene som ble stilt i 2012:
Kasakhstan skal øke BNP per innbygger fra USD 13.000 i 2012 til USD 60.000 innen 2050;
Med bybefolkningen som skal øke fra 55% til 70% av totalen, skal byer og byer kobles sammen av høykvalitetsveier og høyhastighetstransport (tog) innen 2050
Små og mellomstore bedrifter skal produsere opptil 50% av BNP innen 2050, mot 20% for tida;
Den årlige BNP-veksten skal nå minst 4%, og investeringsvolumet øker fra 18% til 30%;
Ikke-råvarebaserte varer skal utgjøre 70% av eksporten og andelen energi i BNP som skal halveres;
Forskning og utvikling vil øke til 3% av BNP for å tillate utvikling av nye høyteknologiske sektorer;
Innen 2030 skal 15% av arealet dyrkes med vannbesparende teknologi; agrarvitenskap skal utvikles; eksperimentelle agrar- og innovasjonsklynger skal etableres.
Akkurat som Kina gjorde har Kasakhstan opprettet spesielle økonomiske soner for å prøve å stimulere til teknologibasert industriproduksjon. I 2021 er det planen å lansere 147 slike prosjekter til en verdi av 5,2 milliarder dollar. The Astana Times har mer om dette. Avisa forteller også om satsing på turisme, noe som i vanlige tider burde være et godt kort, men som kjent lever vi ikke i vanlige tider.
Vidtrekkende planer
Veikrysset på silkeveiene
Med Bridge and Road Initiative, eller silkeveibeltet, som vi har kalt det, blir Kasakhstan et strategisk veikryss på silkeveiene.
Gjennom dette enorme infrastrukturprogrammet knyttes hele Eurasia sammen, og i hovedsak på Kinas premisser.
Republikkene i Sentral-Asia har derfor helt andre rammebetingelser å forholde seg til enn for 20 år siden, og det gjør de.
Kasakhstan, som er den rikeste av de sentralasiatiske republikkene, og den med mest olje, naturgass og mineraler, ligger midt på den nordlige silkeveien, og vil kunne utnytte sin historiske strategiske rolle som «veikryss», eller jernbaneknutepunkt:
Kaskhstan har olje og gass, men også gull i store mengder, kopper, uran, sjeldne mineraler og for ikke å glemme; fosfat, som alt jordbruk er fullstendig avhengig av.
Av alle disse grunnene burde det ikke overraske at noen forsøkte å gjøre voldelig statskupp i Kasakhstan. Det er heller noe man måtte regne med.
Men kupporganisatorene har nok forregnet seg. Hvis hensikten var å trekke Kasakhstan vekk fra Russland og Kina og slå kloa i råvarene deres, ser det nå ut til at det er akkurat det motsatte som vil skje.
Gjennom den såkalte «multivektorpolitikken» til Nasarbajev, som Tokajev har sluttet seg til, forsøkte Kasakhstan å balansere mellom øst og vest. Etter kuppforsøket er det mest sannsynlig at Kasakhstan blir de facto alliert med Russland og Kina.
Kina er den største og viktigste investoren i regionen. Ifølge kinesiske data var direkte utenlandske investeringer i 2018 fra Kina til Kasakhstan 3,8 milliarder amerikanske dollar,
Shanghaigruppa, SCO, ble grunnlagt 14. juni 2001 av lederne i Folkerepublikken Kina, Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan. Nå omfatter organisasjonen store deler av det eurasiske kontinentet. Antakelig vil vi få se Kasakhstan som et mer aktivt medlem der framover.
Oligarkkapitalismen
Av Øyvind Andresen - 10. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/oligarkkapitalismen/
Av Øyvind Andresen.
Mer presist enn å snakke om en nyliberal kapitalisme, bør vi nå heller snakke om en oligarkkapitalisme der staten tilrettelegger for milliardærens superprofitter. Dette skaper et samfunn der disse oligarkene overtar mer og mer av kontrollen over økonomien i samfunnet og skaffer seg enorm politisk makt. (Oligark kommer fra det greske ordet oligarki som betyr fåmannsvelde.)
Den nyliberale epoken forbindes oftest med den dereguleringa og privatiseringa av økonomien som ble innledet i Vesten av den britiske statsministeren Margaret Thatcher og den amerikanske presidenten Ronald Reagan på 1980 – tallet. Seinere ble nyliberalismen videreført av de sosialdemokratiske partiene i Europa.
Under nyliberalismen fikk finanskapitalen frie tøyler til å drive sin spekulative virksomhet, ikke minst i USA. Dette førte til et sammenbrudd for banksystemet globalt i 2007 og 2008, noe som kastet kapitalismen ut i sin største krise etter annen verdenskrig. Statene brukte så enorme summer av skattebetalernes penger til å redde bankene.
At statene på den måten gikk inn for å redde bankene fra konkurs, bryter i teorien med tankegangen om at markedet skal ordne opp. Mange spådde at nyliberalismens død etter finanskrisa. Den spekulative økonomien fortsatte likevel med sin oppbygging av gjeldsfjell samtidig som sosiale forskjellene globalt akselererte.
Mange har ment at nyliberalisme betyr at staten trekker seg tilbake til fordel for frie og uregulerte kapitalistiske markeder, men vi har tvert imot sett at staten heller har tilrettelagt for at kapitalen får mer og mer makt og innflytelse over stadig større deler av samfunnet.
Det har altså ikke skjedd en deregulering av økonomien, men heller en reregulering av økonomien ved at staten i større grad har sørget for at milliardærene har håvet inn sine superprofitter. I Norge har det skjedd på mange måter, f.eks. ved at norske naturressurser er blitt gullgruver for private investorer. Men jeg vil her konsentrere meg om skattepolitikken og innføringa av den såkalte fritaksmodellen i 2006.
«Oligark – øyeblikket»
Staten har gjennom sin skattepolitikk lagt forholdene til rette for de største investorene og selskapene. I en fersk rapport peker fire forskere fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) at det er de rikeste i Norge som betaler minst skatt. Den kraftige økningen i ulikhet kommer fra at de rikeste kanaliserer sine inntekter skattefritt til sine personlige holdingselskaper – ved å bruke den såkalte fritaksmetoden som ble innført i 2006 etter enstemmig vedtak i Stortinget. Utbytter mellom selskap er skattefritt gjennom fritaksmetoden. «Hvert år slipper de rike å betale 80 milliarder i skatt», skreiv Dagens Næringsliv 13/12 – 2019 under overskriften «Milliardærenes skattefrie pengebinger».
Kort etter at denne skattereformen ble innført, ble det opprettet 60.000 holdingsselskaper i Norge. DN nevner i sin artikkel som eksempel:
«Det går en strøm av penger – fra industriselskapet Orkla til Stein Erik Hagens holdingselskap Canica, fra Aker til Kjell Inge Røkkes The Resource Group, og fra hotellselskapet Nordic Choice til eieren Petter Stordalens private pengebinge, Strawberry Group. Alt sammen skattefritt. I fjor alene fikk de tre milliardærene overført 3600 millioner kroner til sine holdingselskaper.»
De oppsummerte det slik:
«DNs gjennomgåelse viser at mange bruker skattefritaket til å bygge opp enorme pengebinger, med passiv kapital plassert i verdipapirer, eiendom og luksusgoder som privatfly og bilsamlinger. Og bolig til barn.»
Ifølge professor Annette Alstadsæter er bare en brøkdel av de faktiske inntektene til de rikeste i Norge med i statistikken. Rundt 80 % av deres inntekter er «skjult» i statistikkene, det meste altså i private holdingselskaper. Kapitals liste over de 400 rikeste viser en oversikt over oligarkene i Norge. Her har de regnet ut den reelle formuen som langt overstiger ligningsformuen.
I realiteten kan milliardærene selv bestemme hvor mye skatt de betaler. Det er altså en slags ny type adel med egne privilegiere som skattefrihet. Og samtidig klager noen av disse på at skattenivået i Norge og truer med å flytte formuen til utlandet som noen allerede har gjort – som Stein Erik Hagen og John Fredriksen!
«Jeg mener man kan se skattereformen i 2006 som oligarkøyeblikket i norsk økonomi», sa professor Guttorm Schjelderup ved NHH.
Oligarkenes inntog
Gregar Berg-Rolness, som er forfatter blant annet av boka «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien» og er skattefaglig rådgiver for Tax Justice Network, skriver på sin hjemmeside:
«Framveksten av oligarker er et særtrekk ved den globale økonomien, kapitaleiere som erobrer maktposisjoner gjennom statlig samrøre. De østeuropeiske oligarkene som dukket opp etter Berlin-murens fall, har dannet mønster for kapitaleiere globalt. Det er mulig å snakke om en ny type herskende klasse som kan få stor kulturell innflytelse. Oligarkene er ikke samfunnsbyggere, her er det maksimal profitt som gjelder eller falitt. En del oligarker bøter på dette gjennom veldedighet og bygger gjerne slik et positivt omdømme for framtidig forretningsvirksomhet.
Oligarkene blir i jakten på global superprofitt nødvendigvis kortsiktig i sine investeringer. Det er heller ikke rom for skattebetaling. Privatiseringen blir dermed både tumleplass for forretningsvirksomheten til oligarken og et påregnelig resultat i denne økonomien.»
I de to neste artiklene vil jeg se nærmere på utviklingen av kapitalismen i Norge med utgangspunkt i en undersøkelse av det store familieeide investeringsselskapet Ferd AS, eid av Johan H Andresen og hans døtre. Etter det jeg kan forstå, går utviklingen mer og mer i retning av at milliardærer som Andresen, gradvis overtar kontrollen over samfunnet, økonomisk og politisk. Andresen er et typisk eksempel på en norsk oligark på linje med Kjell Inge Røkke og Petter Stordalen. Skattereformen 2006 var et viktig skritt i den utviklinga mot oligarkkapitalisme som Berg-Rolness beskriver i sitatet over.
Vi bør derfor bruke begrepet oligarkkapitalisme som betegnelse på vår epoke. Det er mye mer klargjørende enn å fortsette å bruke betegnelsen nyliberalisme.
Tidligere publisert på bloggen til Øyvind Andresen
Parlamentarismens uutholdelige letthet
Av Harald Øystein Reppesgaard - 10. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/parlamentarismens-uutholdelige-letthet/
Av Harald Reppesgaard.
I løpet av foregående år har Norges styreform vært utsatt for en rekke prøvelser som har mer enn tidligere vært tildekkende for demokratiets – flertallsstyrets- egentlige vesen. Det er særlig på tre områder parlamentarismen har gitt regjeringen muligheter til å misbruke Storting som skulle virke som et «folketing».
Den periodevise drakoniske nedstengningen av samfunnet, ofte til tross for faglige epidemiologiske motforestillinger, på grunn av vekslende Covid-19 smittetrykk, har vært styrt etter unntakslover som har satt Stortingets myndighet i sjakk matt. Vi er selvfølgelig ikke motstander av bekjempelsen av pandemien men det er påny vanlige mennesker som har tatt den tyngste sosiale og økonomiske byrden. Nedstengningen kom i mars 2019, dagen etter regjeringens deklamasjoner om Armageddon. På den annen side kom økonomiske kompensasjoner til arbeidslivet og medisinske tiltak til overbelastede sykehus først etter uker, eller aldri. Den nye regjeringen slo til rett før jul uten muligheter for Stortingets kontroll både med nedstengningens omfang og tidslengde. Statsministeren måtte handle «raskt» het det.
Allerede i mai i fjor ble det klart at igangsettelsen av strømkabelen i sommer med krafteksport til kontingente, Nordlink, ville fordyre norske strømkunders regninger betraktelig. (NRK). Det ble benektet og bortforklart først og fremst med «for lite vann i magasinene». NVE hadde i verste kremmerånd latt «vannet gå» for fullt i ukesvis til turbinene for å eksportere strøm til utlandet. Dette har til nå sopt inn vel 30 milliarder ekstra til staten. At man fikk en kWh-pris på fem- til seksdobbelt for vanlige mennesker i vårt eget land, ble bagatellisert. Etter uker med rådyr strøm kom Ap/Sp/SV endelig opp med bare ører i kompensasjon til strømkundene. Verken regjeringen eller partene i det forrige regimet beklager noe som helst for å ha ført folk bak lyset og for det rene lommetyveri. Folkets tjenere hadde nok med å rydde opp i skandalene blant likemenn i Stortinget som hadde jukset med reiseregninger, pendlerboliger – med gratis strøm – og andre frynsegoder. Her var det viktigst å feie for egen dør og bare ofre et sideblikk på de som fryser i 10 graders innetemperatur og må ha NAV-hjelp med boligtilskudd for å betale strømmen. I denne saken har regjeringen på grunn av EØS-avtalen og bindinger til Acer satt Stortingets suverenitet til side.
I løpet av vinteren skal vi bli velsignet med nye krigsøvelser i landet. Cold Response med nesten 40 000 soldater fra alle NATO skal sørge for å eskalere spenningen mot Russland. Solberg-regimet har godtatt tre amerikanske militærbaser i nord og sør, med USAs juridiske overhøyhet som på fangebasen Guantánamo på Cuba. Dette har så langt blitt holdt unna Stortingsbehandling og folkets høyeste beslutningsmyndighet. I alle år har regjeringene vært frikoblet fra Stortinget i forsvars- og utenrikspolitikken. Hva krigsspillet og okkupasjon av norske områder koster landet er aldri vært behandlet demokratisk av Stortinget, men har i stillhet blitt galant bukket gjennom av de store partiene. Det mest ondsinnede eksempel er Stoltenbergs sms-demokrati for å bombe Libya til steinalderen og som ble applaudert fra SV til Frp. Hva med forurensning og miljøskader? Selv miljøvennene i MDG klapper for opprustning og mer våpen.
Disse forhold, og flere med, passerer med letthet gjennom våre folkevalgte organer i parlamentarismen navn. Noen få roper varsku som Rødt og et forsiktig SV; men for døve ører.
Våre regjeringer er opphøyet til maktorganer som tilsidesetter Stortingets myndighet. Fler og fler kommer til den erkjennelsen at vårt demokrati ikke fungerer etter intensjonen som skal være – «et representativt folkestyre». Vi har utviklet et udemokratisk og langsiktig gjennomført «Partikrati.» av regjeringspartier.
Vårt helsetilbud som i sin tid var verdens beste er nesten under gjennomsnittet i Europa. Vi har under ulike regjeringer og i Storting, med politiske vedtak, redusert behandlings- og omsorgskapasiteten i våre sykehus, i kommunehelsetjenesten og i hjemmehjelpen. Varslede kriser er blitt oversett, varselropene betraktes som utidige og motivet var å fylle legens konti. Private helseaktører har overtatt mye av det offentliges ansvar, og får betalt for det i milliarder fra trygdebudsjettet og de som kan betale fullt ut for seg slipper helsekøene. Vi har et A- og B-lag i helsesektoren. Stortinget har glatt oversett vanlige menneskers behov for helsehjelp. Hva skal vi med et slikt parlamentarisk system spør folk med rette?
Har vi noe bedre styringssystem enn parlamentarismen slik den nå fungerer? Kan parlamentarismen være folkets styringsorgan for sine interesser og behov? Er parlamentarisme synonymt med demokrati?
I de siste 40 år, fra Brundtland-regjeringens inngåtte EØS-avtale, har vi hatt de reneste karikaturer av demokratisk styring. Tre eksempler:
Stoltenbergsk parlamentarisme. Som nevnt vedtok Norge I løpet av et par dager i mars 2011 å gå til krig i Libya gjennom en prosess som først besto av et møte på statsminister Jens Stoltenbergs hjemmekontor, deretter av diverse telefonsamtaler og sms-meldinger. Aldri før har noe slikt skjedd. Ingen formelle vedtak ble gjort, verken i regjering eller storting.
Solbergsk parlamentarisme. Fra 2013 har Solberg-regime bygget ned viktige deler av Stortingets kontrollfunksjoner bit for bit, og etterlater et svekket demokrati. Fullmaktslover har overkjørt en demokratisk behandling i nasjonalforsamlingen og maktfordelingsprinsippet blir satt til side på viktige områder.
Støresk parlamentarisme. 2021. AP/Sp forlater når det passer kontrakter de inngikk mellom seg og velgerne om energipolitikk, helsestell og utdanning (Hurdalsplattformen). Regjeringen avventer, utreder og er passiv i krisesituasjoner. Den lar departementer og embetsverket styre. Stortinget lammes av nøling f.eks. i å takle kraftkrisen nå og framover. Manglende plan og visjon.
Selv VG skrev etter valget 2021: «De (Ap/Sp) overtar en nasjonalforsamling som den siste perioden har vært et stadig tristere syn. Ikke noe Storting har vært så hjemsøkt av skandaler som det som nå avløses. Dessuten har Stortingsflertallet latt regjeringen få økt makt på de folkevalgtes bekostning.
Lenin skrev i boka »Staten og revolusjonen» (1917): ..«Utveien av parlamentarismen er selvsagt ikke å finne i avskaffelsen av de representative institusjoner og valgbarheten, men i forvandlingen av de representative institusjoner fra forsamlinger av pratmakere til arbeidende korporasjoner. Kommunen (samfunnet, min tlf.) skulle ikke være en parlamentarisk, men en arbeidende korporasjon, utøvende og lovgivende på én og samme tid… De virkelige stats-forretningene blir avgjort bak kulissene og ordnes av departementene, kontorene, stabene. I parlamentene blir det bare pratet, i den spesielle hensikt å lure allmuen.» På sarkastisk vis skriver han videre: «Den korrupte og råtne parlamentarismen i det borgerlige samfunn erstatter Kommunen med korporasjoner der friheten til vurdering og drøfting ikke utarter til bedrageri, for der må parlamentarikerne selv arbeide, selv sette sine lover i verk, selv kontrollere hva som blir resultatet av gjennomføringen, selv bære det direkte ansvar overfor sine velgere. De representative institusjonene består framleis, men parlamentarismen som særskilt system, som atskillelse av den lovgivende og den utøvende virksomhet, som privilegert stilling for parlamentsmedlemmene består ikke her. Uten representative institusjoner kan vi ikke tenke oss et demokrati, heller ikke et proletarisk demokrati; uten parlamentarisme kan og må vi tenke oss det hvis ikke kritikken av det borgerlige samfunn ikke bare er tomme ord for oss…Vårt nærmeste mål er å organisere hele folkehusholdningen slik at teknikerne, oppsynsmennene og bokholdere så vel som alle ombudsmenn får en lønn som ikke overstiger en arbeiderlønn. Dette er den stat, dette er det økonomiske grunnlag for staten som vi trenger. Dette vil gi oss avskaffelse av parlamentarismen og bevarelse av de representative institusjonene, det vil gjøre de arbeidende klasser fri for borgerskapets prostituering av disse institusjonene.»
Det var Lenins ord for vel 100 år siden. Noen som ser likheten i dag?
Publisert i Friheten 04.01. 2022