Nyhetsbrev steigan.no 09.12.2023
Den palestinske dikteren Refaat Alareer drept i Gaza av israelerne
Hunter Biden har kjempetrøbbel
Indisk-russisk konvergens i Bengalbukta
Den ansvarsløse og farlige sinnelagsetikken
Vax Veritas for de vaksineskadde
Forsker fikk munnkurv etter stor Harvard-donasjon fra Zuckerberg
– Reinspikka propaganda om mRNA
Senatet stemte ned resolusjon om å trekke tropper ut av Syria
Når det beste blir det godes fiende
Den palestinske dikteren Refaat Alareer drept i Gaza av israelerne
Av red. PSt - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/den-palestinske-dikteren-refaat-alareer-drept-i-gaza-av-israelerne/
Hyllester strømmet inn om den palestinske poeten Refaat Alareer fredag etter at venner sa at han ble drept i et angrep på Gaza, skriver The Guardian.
Alareer var en av lederne for en ung generasjon forfattere i Gaza som valgte å skrive på engelsk for å fortelle historiene sine, med venner som beskrev hans trass i møte med den israelske hærens angrep på Gazastripen.
De sa at poeten hadde sverget å «kaste (sin) penn i ansiktene til soldatene» som en siste utvei hvis huset hans ble stormet.
«Mitt hjerte er knust, min venn og kollega Refaat Alareer ble drept sammen med familien sin», skrev den Gaza-poeten Mosab Abu Toha på Facebook.
Drapet skjedde da Israel gjennomførte ytterligere angrep på den nordlige delen av Gazastripen torsdag kveld, og fortsatte sin krig for å ødelegge Hamas som gjengjeldelse for gruppens 7. oktober-angrep.
Alareer sa noen dager etter at Israel startet sin bakkeoffensiv i oktober at han nektet å forlate det nordlige Gaza, sentrum for kampene på den tiden.
«Hele familien hadde bedt ham om å dra fordi det var så farlig, men han svarte alltid «Jeg er bare en akademiker, en sivilist, hjemme. Jeg drar ikke», sa hans venn Mohamed Al Arair, en historielærer i Shejaiya, øst for Gaza by, til AFP.
Les også: Refaat Alareer taught life
Hunter Biden har kjempetrøbbel
Av red. PSt - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/hunter-biden-har-kjempetrobbel/
Han er tiltalt for så mange alvorlige lovbrudd at det kan bety mange år i fengsel.
Hunter Biden, sønn av president Joe Biden, er tiltalt for ni skatterelaterte lovbrudd, inkludert tre forbrytelser, ifølge dokumenter innlevert torsdag i en føderal domstol i Los Angeles, skriver NBCNews.
Den 56 sider lange siktelsen la ut en rekke anklager, inkludert påstander om at presidentens sønn unnlot å betale skatt, unnlot å registrere seg slik loven krever, unngikk en vurdering og sendte inn et uredelig skjema. Tiltalen sier at «i stedet for å betale skatten, brukte tiltalte millioner av dollar på en ekstravagant livsstil.»
«Mellom 2016 og 15. oktober 2020 brukte tiltalte disse pengene på narkotika, eskorte og kjærester, luksushoteller og utleieeiendommer, eksotiske biler, klær og andre gjenstander av personlig karakter, kort sagt, alt annet enn den skatten han skulle ha betalt,» sier tiltalen.
Anklagene, som inkluderer seks skattelovbrudd, ble anlagt av spesialadvokat David Weiss, en Trump-utnevnt jurist som tidligere har fungert som amerikansk advokat i Delaware og har overvåket den føderale etterforskningen av Hunter Biden.
Maksimumsstraffen presidentens sønn kan risikere hvis han blir dømt er 17 års fengsel, ifølge Weiss’ kontor.
Will Scharf som er advokat for Trump og tidligere offentlig anklager har vurdert tiltalen og skriver blant annet på X / Twitter:
Hvis han blir stilt for retten og blir dømt for alle disse punktene, basert på mine beregninger, kan de rådgivende føderale straffeutmålingsretningslinjene for ham lett bli på 4–5 års fengsel. Selv om han skulle erkjenne seg skyldig i disse punktene, vil straffen for hans lovbrudd sannsynligvis være rundt 3 år. Det er mye fengsel for sønnen til en sittende president.
Scharf mener at aktor Weiss har gjort en korrekt jobb med tiltalen, men spørsmålet er naturligvis om Hunter Biden vil få tilbud om en såkalt «sweetheart deal» slik at han kan unngå straff. Det vil tida vise.
Og Scharf skriver også:
Joe Biden er en løgner.
Hvis fakta i tiltalen er bevist, og basert på Hunters tidligere mislykkede anklageavtale er denne tiltalen ytterligere bevis (som om vi trengte mer) på at Joe Biden løy gjentatte ganger for det amerikanske folket i løpet av valgkampen i 2020.
«Sønnen min har ikke tjent penger på dette om, hva snakker du om, Kina.» Det var Joe Biden under presidentdebatten 22. oktober 2020. Det var løgn.
Biden benektet at Hunter hadde tjent «en formue i Kina, i Moskva og forskjellige andre steder» under presidentdebatten 29. september 2020. Det var løgn.
Mer egg i medias ansikt
Som om mainstream medias troverdighet kunne falle enda lavere. . .
Mainstream-mediene var en aktiv deltaker i Joe Bidens løgner i 2020. Media drev aktivt dekning, begravde Hunter Biden-historier, viste en oppsiktsvekkende mangel på interesse for Biden-familiens nett av utenlandske forretningsinteresser, og insisterte – insisterte! — på at det ikke var noe å se her.
Det at mediene la lokk på all rapportering om Hunters nå validerte bærbare datamaskin var toppen av kransekaka.
Jim Jordan (R-Ohio) som er sjef for justiskomiteen i Representantenes hus har gitt CIA-sjef William Burnbs frist til 15. desember med å svare på hvor mange av de 51 tidligere etterretningstjenestefolkene som signerte det beryktede Hunter Biden laptop-brevet som var betalt av Central Intelligence Agency (CIA).
Det er bare å hente popcornet. Sirkus Hunter Biden er ikke over.
Indisk-russisk konvergens i Bengalbukta
Av M. K. Bhadrakumar - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/indisk-russisk-konvergens-i-bengalbukta/
Timing er nesten alt innen diplomati i jakten på utenrikspolitiske strategier. Konsultasjonene for utenrikskontorene i løpet av de siste fjorten dagene som India var vertskap for med to av sine avgjørende viktige naboland Bangladesh og Myanmar, utgjør en viktig veiviser. I det flyktige internasjonale miljøet kaster de lys over hvor Indias strategiske interesser ligger.
Indias forhold til Bangladesh og Myanmar kan se ut til å være som kritt og ost (som man sa i England i gamle dager om noe som var totalt forskjellig, tilsvarer epler og pærer, o.a.), men likheter mangler ikke. Hvis ledemotivet i forholdet til Bangladesh ligger i utvikling, handel og tilkobling – og selvfølgelig dypt forankrede sosiale og kulturelle verdier – når det kommer til Myanmar, ligger tyngdepunktet i Indias vitale nasjonale sikkerhetsinteresser og tilkobling.
Begge landene påvirker sikkerheten og stabiliteten i Indias nordøstlige region der integrering fortsatt pågår etter Indias 75 år med uavhengighet. På samme måte er Myanmar og Bangladesh rammet av store maktrivaliseringer der utfallet vil ha vidtrekkende betydning for geopolitikken i regionen. Holdningen til USA, som på den ene siden blander seg inn i valgprosessen i Bangladesh og på den annen side i det skjulte støtter et regimeskifte i Myanmar, plasserer India på samme side som Kina og Russland.
Kort sagt vil et nederlag av Sheikh Hasina-regjeringen i valget 7. januar i Bangladesh eller oppstigningen av splittende tendenser som utfordrer enheten og integriteten til Myanmar ha skadelige konsekvenser for India. Spesielt fant utenriksdepartementets konsultasjoner med Bangladesh (24. november) sted idet det landet skal gå til valg, mens konsultasjonene med Myanmar (6. desember) var planlagt til tross for de apokalyptiske spådommene om sammenbruddet til det myanmarske militæret. i hendene på opprørske etniske grupper og «pro-demokratiske» militanter støttet av Five Eyes (betegnelse på den anglo-amerikanske gruppa USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand, o.a.).
Konsultasjonene med Myanmar antydet i det minste at India ikke deler skremselspropagandaen fra Five Eyes om at «juntaen kan stirre på nederlag dersom opprørerne skulle fortsette». Faktisk er den eneste meldingen som kommer ut av det indiske referatet at det er business as usual mellom New Delhi og Myanmars hovedstad Naypyidaw, med «situasjonen langs grensen og sikkerheten» som topprioritet.
Interessant nok besøkte en ministerdelegasjon på høyt nivå ledet av den russiske sikkerhetsrådets sekretær Nikolay Patrushev Myanmar på tampen av utenriksdepartementets konsultasjoner. Nyhetsbyrået Tass rapporterte at samtalene dekket «samarbeid mellom byråer for lov og orden, spesialtjenester og forsvarsdepartementer, med fokus på sikkerhet og sikring av rettsstaten, tiltak mot terrorisme og analyse av kanaler og finansieringskilder for terrororganisasjoner.»
Sikkerhetsrådene i Russland og Myanmar signerte et samarbeidsavtale under Patrushevs besøk. En uttalelse fra Moskva sa at «På slutten av russisk-myanmariske sikkerhetskonsultasjoner ble et samarbeidsavtale mellom sikkerhetsrådene signert. Den bekreftet beredskapen for bredt samarbeid mellom sikkerhetsbyråene i Russland og Myanmar, samt for regelmessige konsultasjoner og meningsutvekslinger om spørsmål om nasjonal, regional og internasjonal sikkerhet.»
Uttalelsen fremhevet at tjenestemenn fra Russlands forsvarsdepartement, Federal Security Service (FSB) og representanter fra departementene for økonomisk utvikling, industri og handel, energi og landbruk var representert i Patrushevs delegasjon. Patrushev, Kremls øverste sikkerhetsfunksjonær, ble mottatt av general Min Aung Hlaing, formann for Statens administrasjonsråd. (I perioden siden den militære maktovertakelsen i februar 2021 har general Min Aung Hlaing besøkt Moskva tre ganger.)
Forrige måned holdt Myanmar og Russland en 3-dagers felles marineøvelse, den første i sitt slag. Russiske anti-ubåtfartøyer Admiral Tributs og Admiral Panteleev ankom havnen i Thilawa nær Yangon i forkant av øvelsene. Øvelsen i Bengalbukta vakte stor oppmerksomhet regionalt og internasjonalt.
Spesielt sa Voice of America i en kommentar:
«Analytikere sier at India ikke er uvillig til Russland, dets gamle allierte og største leverandør av forsvarsutstyr, og trapper opp sin tilstedeværelse i sitt maritime nabolag til tross for New Delhis dypere partnerskap med USA, Japan og Australia for å motvirke Kinas ekspanderende fotavtrykk i det strategiske farvannet. Idet det ignorerer presset fra sine vestlige partnere, har New Delhi opprettholdt sitt tiår lange forhold til Moskva og tatt et nøytralt standpunkt til krigen i Ukraina.»
Marineøvelsen var planlagt under besøket til Naypyidaw av den russiske marinesjefen admiral Nikolai Yevmenov, som interessant nok er utdannet ved Lenin Komsomol Higher Naval School of Submarine Navigation og hadde tjenestegjort nesten utelukkende i atomubåtformasjonene til Russlands stillehavsflåte. General Min Aung Hlaing tok imot admiralen.
Det er klart at Russland vender tilbake til Myanmar på i stor skala. Torsdag inneholdt den amerikanske regjeringsfinansierte Radio Free Asia, som promoterer opprørsgruppene i Myanmar, en ekstraordinær kommentar til de stadig dypere båndene mellom Russland og Myanmar, med tittelen Parias in arms: Russia finner en alliert i det militærstyrte Myanmar som sporer den lange tiden. historien om Sovjetunionens forhold til Myanmar. Washington er rasende over at Russland har dukket opp på scenen som en som spolerer selskapet akkurat når Five Eyes’ regimeskifteprosjekt i Myanmar viser litt muskler.
Den vestlige strategien er å på en eller annen måte åpne en vei for å få Myanmar-militæret til å gå med på en slags maktdelingsordning med Five Eyes-agenter. Men hvorfor skulle militæret gå i en slik felle når Russland tilbyr hjelp?
Det er åpenbart en russisk-indisk konvergens med hensyn til Myanmar-situasjonen. Moskva og Delhi har ikke tillit til Five Eyes-prosjektet for å styrte general Min Aung Hlaing. De har ikke bare å gjøre med de rådende makthaverne i Myanmar, men fremmer også bilateralt samarbeid. De føler at Five Eyes-prosjektet tar sikte på et teppefall for Aung San Suu Kyi-tiden og innsetting av pro-vestlige elementer i en eller annen maktdelingsordning som potensielt vil endre geopolitikken i Bengalbukta.
Suu Kyi viste seg faktisk å være sin fars datter – en trofast burmansk nasjonalist som ikke ville bytte bort landets suverenitet og uavhengighet. Det samme er tilfellet med Sheikh Hasina. Sakens kjerne er at USA aldri tolererer nasjonalistiske regimer som fører uavhengig utenrikspolitikk.
Dersom Vestens prosjekt i Myanmar og Bangladesh lykkes, vil konsekvensene være svært alvorlige for kyststatene i Bengalbukta. Indias nåværende vanskeligheter med Canada og USA vil se ut som en piknik i sammenligning. Ta for eksempel diskusjonen om det mislykte drapsforsøket på Pannun.
På den ene siden er det noen stemmer som synger vuggesanger, og luller oss inn i selvtilfredshet over at USA og India «dater», og etter å ha nylig «flyttet sammen», er det bare å forvente at de to partnerne med «forskjellige vaner» prøver å finne ut «hvordan dette går». På den annen side har stemmer knyttet til det amerikanske sikkerhetsetablissementet kommet fristende nær insinuasjoner om at den påståtte indiske delaktigheten i drapsforsøket på Khalistani-propagandisten kan gjenspeile et skifte i indisk statshåndverk.
Russland forstår innsatsen som er involvert i geopolitikken i Bengalbukta og er klar på hvor dets interesser ligger i balansegang og styrkeforhold, samtidig som det står imot det amerikanske presset på både Bangladesh og Myanmar. Mot et så komplekst strategisk bakteppe har gjenopptakelsen av det årlige russisk-indiske toppmøtet blitt en strategisk nødvendighet. Den fyller regionens geopolitikk med en stille intonasjon. Lever vi ikke i en fantasiverden – en verden av illusjoner? Diplomatiets store oppgave er å finne virkeligheten.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
Indian-Russian convergence in Bay of Bengal
Den ansvarsløse og farlige sinnelagsetikken
Av Lars Birkelund - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/den-ansvarslose-og-farlige-sinnelagsetikken/
der ‘gode’ hensikter teller mer enn resultatene.
Denne artikkelen ble refusert av Klassekampen og Aftenposten.
«Norges skitne hemmelighet er at ønsket om å hjelpe ledsages av villet blindhet for konsekvensene (…) Norge er nå giverland nummer én per capita og nummer fire i absolutt forstand – etter tre stormakter». Aftenposten.
Asle Toje har rett (i Aftenposten 4. desember). Norges ‘hjelp’ til Ukraina er basert på at politikerne ikke vil se de virkelige konsekvensene av ‘hjelpen’ (og heller ikke de virkelige årsakene til krigen). De oppførte seg akkurat på samme måte da de skulle ‘hjelpe’ Afghanistan, Libya og Syria. Politikken var da som nå basert på ønsketenkning, usannheter og uvilje, både til å erkjenne mulige og virkelige konsekvenser og eget ansvar for tragediene. Naturligvis var politikken også påvirket av at politikerne i Norge ville skaffe seg fremtidige internasjonale toppjobber gjennom å smiske for USA.
For en del år siden gikk det en debatt om såkalt sinnelagsetikk. Debatten gikk mellom på den ene siden ‘de forsiktige’, de som mener at resultatene er viktigst når man foretar seg noe og at man derfor nøye bør vurdere alle tenkelig konsekvenser før man eventuelt gjør noe. På den andre siden sto de som mener at sinnelaget, dvs hvilke hensikter man har, nærmest er viktigere enn resultatene man oppnår. Eller for å sette det på spissen: Hvis man sier at man har gode hensikter med å gå til krig – som å innføre demokrati og bedre situasjonen for kvinner og/eller homoseksuelle i et land – så er det de uttalt gode hensiktene med krigen som teller. Også når krigene aldri tar slutt. Og det kalles naturligvis noe annet enn krig.
NATO/Norges bombing av Jugoslavia i 1999 ble kalt for «luftkampanje». Bombingen og ødeleggelsen av Libya i 2011 ble kalt å «håndheve flyforbudssonen over Libya og beskytte sivile i borgerkrigen i landet» (Russland kaller sin krigføring i Ukraina for «militær spesialoperasjon»).
Man kan alltids gå med på at gode hensikter er formildende når noe går skeis. Men for det første kan man ikke vite hvilke hensikter andre mennesker faktisk har, kun hvilke hensikter de sier at de har. Også Hitler sa at han hadde gode hensikter, og klarte å lure mange. Inkludert seg sjøl.
For det andre er det visse ting som er risikabelt og farlig å gjøre, der det er umulig å forutse alle konsekvenser, og som man derfor ikke bør gjøre. Hvilke sinnelag/hensikter hver og en faktisk har, er som sagt umulig å vite. Derfor må vi dømme etter resultatene. For å ta nok et eksempel: Norge var aktivt med i prosessen med å dele Sudan i to. At det var risikabelt og farlig vet vi nå, da det fortsatt råder krigstilstander der. Men det ble betegnet som en suksess da, av ‘sinnelagsetikerne’. I dag vil de ikke snakke om det.
Sinnelagsetikken synes i alle fall å råde i det politiske miljøet i Norge, i det humanitær-industrielle kompleks, som omtalt av Terje Tvedt i Det internasjonale gjennombruddet. Og denne ‘etikken’, har en glidende overgang til nepotisme, der ingen må stå til ansvar for feiltagelser. I alle fall ikke så lenge feiltagelsene er store nok.
Hva mener jeg med at sinnelagsetikken har en glidende overgang til nepotisme? Jeg siterer Store norske leksikon:
«Nepotisme blir også brukt i en utvidet forstand om situasjoner der den som blir begunstiget, ikke er en nær slektning, men for eksempel en venn eller bekjent av den som tildeler noen andre en fordel. I en slik utvidet forstand kan nepotisme brukes som et synonym for kameraderi eller nettverkskorrupsjon (på engelsk cronyism)».
Resultatet av denne nepotismen/sinnelagstikken er at ansvaret smuldrer opp. For når alle innenfor systemet er ansvarlige blir ingen ansvarliggjort eller straffet på noen måte. Tvert i mot ser man i mange tilfeller at de avanserer, som da Jens Stoltenberg ble ‘sjef’ for NATO etter å ha bombet og ødelagt Libya.
Julian Assange tok ansvar og ble straffet, hardt og nådeløst. 7. desember ble Asle Toje ‘straffet’ for sin kritikk av norske myndigheter, som omtalt i denne Facebookposten:
https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/10159480353910952?ref=embed_post
Vax Veritas for de vaksineskadde
Av skribent - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/vax-veritas-for-de-vaksineskadde/
VaxVeritas ble dannet for å prøve å bidra til at vaksineskadde av koronavaksiner skal bli hørt og få hjelp, samt at de ønsker at sannheten om vaksinenes bakside skal komme fram i lyset. Her forklarer de sjøl hvorfor dette arbeidet er nødvendig.
Av Karl-Erik Hordnes, leder VaxVeritas.
Mange ligger nede for telling etter å ha fått én eller flere doser med koronavaksine.
Livene er snudd på hodet.
For mange er formen så dårlig at hverdagslige gjøremål ikke er mulig
Felles for de fleste i denne pasientgruppen, er en opplevelse av å ikke bli trodd og/eller tatt på alvor.
Mange møter på forklaringer fra legen sin eller andre i helsevesenet om at det nok ikke er vaksinen som er utslagsgivende for ens tilstand. Vaksinen er jo selvsagt «trygg og effektiv» – det er jo det vi alle har blitt fortalt, både av myndigheter, helsevesenet og det meste av media.
Sannheten er at vaksinen har forårsaket et historisk høyt antall bivirkninger sammenliknet med andre vaksiner, og mange alvorlige. Utrolig nok hører vi altfor lite om dette, og enda mindre hører vi om tiltak fra myndighetene.
Hva er det som gjør at det er så vanskelig å få hjelp for denne pasientgruppen?
Her må man vel egentlig bare tippe. Men det sitter tydeligvis svært langt inne for myndigheter å innrømme at koronavaksinen, som de så sterkt anbefalte og som «vi burde ta som en del av dugnaden for samfunnet», på langt nær er så effektiv og trygg som vi er blitt fortalt. De som ikke mener det samme som myndighetene, blir stemplet som aktivister, som vaksinemotstandere, som konspiratorikere. Mesteparten av media har ikke gjort jobben sin som den fjerde statsmakt, ved å utøve den selvpålagte rollen som samfunnsovervåker, som skal avsløre maktmisbruk og sette kritisk søkelys på det myndighetene hverken evner eller vil gjøre selv.
Igjen og igjen har vi hørt uttalelser som at «vi har kontroll på bivirkningene». Virkelig? Kontroll? Hva menes med det? Legemiddelverket registrerer jo bivirkningene. Historisk sett, er det mellom 1 og 10% av bivirkninger fra legemidler som registreres. I korona-tiden har vi hatt et debattklima der den almenne mening er, både hos myndigheter, helsemyndigheter og media, og dermed en stor majoritet av befolkningen, at vaksinen er «trygg og effektiv». Da er det kanskje ikke så rart at mange ikke engang tenker tanken om at helseplagene, som har oppstått siste årene, kanskje kan stamme fra koronavaksinen.
Det leses og høres rapporter fra svært mange hold rundt om i verden, at vaksinene skaper store problemer for mange mennesker. Hva er det som går igjen? I svært stor grad, blir man i bunn og grunn møtt av leger/helsepersonell med at «det blir nok bedre, men vi finner ingenting på prøvene». Blodprøver og ulike tester viser lite eller ingenting.
Til slutt sitter man igjen, overlatt til seg selv.
Dagene og ukene går, og det blir til måneder og år.
Vaksinen, som var så «fantastisk», er årsaken til at livet er snudd på hodet,
satt på vent, og svært begrenset sammenliknet med før vaksinen.
Hva gjøres? Hvor er erkjennelsen av problemet?
HVA GJØRES fra (helse)myndighetene?
Hva gjøres for å finne tester som kan gi utslag for smertene, hjernetåken, utmattelsen osv., alt det som ikke blodprøvene gir utslag på? Hva gjøres for å finne ut av hvordan de berørte kan hjelpes ut av disse plagene?
Vi hører svært lite eller ingenting om det.
VaxVeritas ønsker at myndighetene skal jobbe like hardt for å hjelpe de vaksineskadde, som de jobbet/jobber for at befolkningen skulle ta vaksinen. Det skulle jo bare mangle! Eller har de for mye å skjule?
Veritas betyr sannhet. Det første de må gjøre, er å erkjenne at vi har er et stort problem. Alt begynner der, for hvis ikke, feies det under teppet. Nettopp dét er vel egentlig status pr. i dag: en hel pasientgruppe er feid under teppet. Spør deg selv – er det ok, selv om du ikke er berørt? Mange av de som er berørt, har ikke sjanse til å stå opp for seg selv, fordi vaksinen holder dem nede.
Hvor er de som vil ta opp kampen?
VaxVeritas gjør det, og vi håper mange blir med!
De siste årene har svært mange av oss mer enn noensinne følt på kroppen at det er «de» og «oss» i samfunnet. De vaksinerte og de uvaksinerte. De som «har rett» og de som er «konspiratorikere». Det er ikke noe «de» og «oss». Det er bare «vi». VI har et stort problem, for mange er rammet av bivirkningene, og det må anerkjennes og tas på største alvor!
Vi håper denne siden kan være en døråpner for en større sannhet (veritas) enn at vaksinene er «trygge og effektive». Her finner du historier og dokumentarer fra berørte, artikler om bivirkninger og om koronavaksinene – derav mange fagfellevurderte.
Karl-Erik Hordnes, leder VaxVeritas
Flere artikler fra VaxVeritas eller fra deres fagråd, finnes under «Egne artikler»
Der finnes også tre dokumentarer der man får møte berørte fra Norge, Storbritannia og Danmark.
Safe and Effective, Storbritannia
De forbudte bivirkninger, Danmark
Beretninger etter vaksinering, Norge
Forsker fikk munnkurv etter stor Harvard-donasjon fra Zuckerberg
Av red. PSt - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/forsker-fikk-munnkurv-etter-stor-harvard-donasjon-fra-zuckerberg/
Lederen for ei gruppe som skulle forske på Facebook-dokumenter ved Harvard hevder hun fikk munnkurv etter at Mark Zuckerberg donerte penger til skolen. Dette skriver NTB og Forskerforum.
Beskyldningene kommer i et varslernotat fra Joan Donovan, som ledet teamet ved Harvard University som forsker på desinformasjon.
Donovan gikk fra sin stilling i august. Avgangen kom to år etter at hennes forskerteam ved Harvard Kennedy School skulle dykke ned i avslørende Facebook-dokumenter, ifølge nyhetsbyrået AP.
Saka er omtalt på WistleblowerAid:
Harvard University oppløste sitt prestisjetunge team av nettbaserte desinformasjonseksperter etter at en stiftelse drevet av Facebooks Mark Zuckerberg og hans kone Priscilla Chan donerte 500 millioner dollar til universitetet, avslører en avsløring fra Whistleblower Aid.
Dr. Joan Donovan, en av verdens ledende eksperter på desinformasjon i sosiale medier, sier at hun møtte en vegg av institusjonell motstand og til slutt oppsigelse etter at hun og teamet hennes ved Harvards teknologi- og sosiale endringsforskningsprosjekt (TASC) begynte å analysere tusenvis av dokumenter som avslører Facebooks kunnskap om hvordan plattformen har forårsaket betydelig offentlig skade.
I sin varslererklæring beskriver Donovan i detalj hvordan hun og hennes forskerteam ved Harvard’s Kennedy School (HKS) plutselig ble undersøkt av skolens dekan, Douglas Elmendorf, og andre ledere av Kennedy School, etter at de begynte å jobbe med Haugens Facebook-filer – en cache Donovan beskriver som «de viktigste dokumentene i historien til internett.»
TASC økte i størrelse, fremtredende plass og ressurser under Dr. Donovans ledelse – og Dr. Donovan ble opphøyet til forskningsdirektør for Shorenstein Center for sin suksess.
Men så plutselig ble arbeidet hennes en trussel mot noen av HKS’ mest verdifulle donoravtaler – akkurat da Harvard fullførte den største donasjonen skolen noen gang hadde mottatt, 500 millioner dollar fra Chan Zuckerberg-stiftelsen i desember 2021.
«Dette er et sjokkerende svik mot Harvards akademiske integritet og allmenne interesser,» sa Libby Liu, administrerende direktør i Whistleblower Aid. «Vi har tidligere sett hvordan Big Tobacco, Big Energy og Big Pharma har lykkes med å påvirke, undergrave og samarbeide om forskning for å beskytte deres løgner, deres fortjeneste og unngå ansvarlighet. Nå følger Meta, med medvirkning fra en mektig alliert, den samme spilleboka. Enten Harvard handlet etter selskapets anvisning eller tok initiativet på egen hånd for å beskytte Metas interesser, er resultatet det samme: korporasjoners interesser undergraver forskning og akademisk frihet til skade for publikum.»
Dr. Donovan, nå assisterende professor ved Boston University, ble ansatt av Kennedy School i 2018 og fungerte som direktør for TASC og ble forfremmet til forskningsdirektør ved Shorenstein Center tidlig i 2020. Hun foreleste i flere år om mediemanipulasjon og desinformasjon ved HKS.
Sammen med teamet hennes satte Dr. Donovan seg for å sørge for at offentligheten, lovgivere, regulatorer og akademikere alle kunne analysere Facebook-filene, og åpnet dørene til et enestående og gjennomsiktig offentlig samarbeid som åpner for offentlig ansvarlighet. Teamets visjon om et globalt forskningssamarbeid som åpent analyserer Facebook-filene forblir i dag stort sett ugjennomførbart.
I en tid med enestående juridisk gransking av Meta av både stater og Federal Trade Commission, har Meta hatt enorm nytte av å begrense, forsinke og undergrave denne forskningen av Kennedy School-ledelsen.
Denne saken representerer et vannskille for lovgivere, regulatorer og akademia når det gjelder å ta tak i den gjennomgripende og skadelige taktikken som brukes av mektige og velstående interesser som Big Tech for å påvirke forskning av viktig offentlig interesse. De utilstrekkelige sikkerhetstiltakene som finnes i lov, regulering, praksis og akademisk integritet av universiteter krever meningsfull reform, skriver Wistleblower Aid.
«Hvis det mektigste universitetet i verden ikke kan ivareta integriteten til forskning av allmenn interesse i møte med kjøp av innflytelse fra bedrifter, hvilket håp er det for noen annen forskningsinstitusjon?» sa Libby Liu. «Hvilket håp er det for menige akademikere som søker å forfølge sannheten og stiller makten til ansvar?»
Se også: These Are the Largest Donations to U.S. Colleges and Universities
Chan Zuckerberg Initiative
Harvard is named worst school for free speech — scoring zero out of possible 100
– Reinspikka propaganda om mRNA
Av hemali - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/reinspikka-propaganda-om-mrna/
I en kronikk i Aftenposten 7. desember lyder det at “det må være tett kobling mellom forskning, innovasjon og anvendelse når det gjelder utvikling av vaksiner.” Jan Raa kaller det “reinspikka propaganda”.
Av hemali.
På bloggen sin skriver Raa at mRNA-vaksinen slett ikke er den suksessen som vaksineprodusentene, myndighetene og hovedstrømsmediene vil at folk skal tro. Og at det heller ikke var motforestillinger i Vitenskapsakademiet under det nylige møtet som de tre artikkelforfatterne deltok på. Raa etterlyser vitenskapelig diskurs og kritiske spørsmål.
Jan Raa er professor emeritus ved Universitetet i Tromsø der han i dag er æresdoktor.
Kampanje for mRNA-vaksiner – nå også i Vitenskapsakademiet. Den 16. november 2023 deltok jeg på et møte i Det Norske Videnskaps-Akademi (Vitenskapsakademiet). Temaet var mRNA-vaksinen mot covid-19 og den rollen mRNA-teknologien er tiltenkt i beredskapen mot kommende pandemier.
Møtets tittel var: Vaccines: mRNA vaccine technology – Cancer, COVID-19 & beyond (Vaksiner: mRNA-vaksineteknologi – Kreft, Covid-19 & så videre). Møtet ble strømmet.
Hovedforedraget ble holdt av dr. med. Özlem Türeci (bildet over). Hun er medisinsk forskningsdirektør i det tyske bioteknologifirmaet BioNTech, som sammen med farmasigiganten Pfizer utviklet Pfizers mRNA-vaksine.
Deretter ble det holdt tre kortere innlegg, det første ved Agnete Brunsvik Fredriksen (forskningsleder i det norske bioteknologiselskapet Nykode Therapeutics), det andre ved John-Arne Røttingen (ambassadør for global helse i det norske Utenriksdepartement) og det tredje ved Richard J. Hatchett, lederen av CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations), hvis oppgave å sikre tilgang til nye vaksiner mot epidemiske og pandemiske infeksjonssykdommer.
Det ble ikke nevnt at folk kan beskyttes mot infeksjonssykdommer på andre måter enn ved vaksinering.
Veterinær Geir Erik Berge om Raas meritter: – En nobelpris verdig.
En kampanje for mRNA
Møtet i Vitenskapsakademiet fungerte som en kampanje for mRNA-teknologien og mRNA-vaksiner i den globale beredskapen mot nye pandemiske infeksjonssykdommer. Uten rom for kritiske kommentarer eller innvendinger. Det ble ikke nevnt at folk kan beskyttes mot infeksjonssykdommer på andre måter enn ved vaksinering.
Vitenskapsakademiet har høy troverdighet
Vitenskapsakademiet har i mange år hatt høy grad av troverdighet. Det samme kan sies om komitéen som tildeler Nobelprisen i fysiologi eller medisin. Når institusjoner som disse går god for at mRNA-vaksinen er både effektiv og sikker, er det ikke lett å få folk til å tro på faktabaserte innvendinger.
Nobelpriskomitéen påsto at «vaksinene har reddet millioner av liv og forhindret alvorlig sykdom hos mange flere, slik at samfunn kan åpne og gå tilbake til normale forhold». Påstanden er svært langt fra sannheten, men når den kommer fra Nobelpriskomitéen, vil folk tro på den.
Løgn og propaganda om mRNA
Prestisjetunge institusjoner kan slippe gjennom med regelrett løgn og propaganda så lenge dominerende medier utestenger seriøse og faktabaserte forsøk på å korrigere dem. Uriktige påstander fra slike institusjoner vil etter hvert kunne bli til «etablerte sannheter».
Verken dominerende medier eller myndighetene i vestlige land har åpnet for omtale og drøfting av fakta som ikke stemmer med vaksineindustriens og myndighetenes fortelling om mRNA-vaksinene og covid-19-pandemien. Det er kanskje av frykt for at troverdigheten i kampanjene for massevaksinering kan bli undergravd av fakta.
Dominerende medier i vestlige land er også unnvikende når det gjelder spørsmålet om covid-19-vaksinene kan føre til «uventet og plutselig død» hos unge, friske mennesker.
De er tause om den ekstremt høye overdødeligheten i vestlige land de to siste årene (2022–2023), i tiden etter at vaksinasjonen startet. Har covid-19-vaksineringen noe med saken å gjøre?
Det er besynderlig at feilaktig informasjon fra myndighetene ikke har vært førstesideoppslag i pressen.
Overdødelighet
Offentlig tilgjengelige statistikker viser at overdødeligheten har vært høyest i land med høyest vaksinasjonsgrad (ref. 1,2). Og at det har vært underdødelighet i land der flertallet ikke har vært vaksinert.
Myndighetene må ha visst at mRNA-vaksinen ikke hindrer smittespredning, men i vaksinasjonskampanjene brukte de likevel som begrunnelse at vaksinen gjør det. Det er besynderlig at godt dokumenterte folkehelseproblemer og feilaktig informasjon fra myndighetene ikke har vært førstesideoppslag i pressen.
Ukritisk fremstilling av mRNA
Når toneangivende media forsømmer sin oppgave, burde Vitenskapsakademiet være et sted for åpen og kritisk debatt, basert på fakta. Møtet den 16. november bidro i stedet til en ensidig og totalt ukritisk framstilling av mRNA-teknologien.
Jeg advarte mot å bruke mRNA-teknologien til massevaksinering mot koronasykdom.
Lege og forsker Robert Malone, som var sentral i utviklingen av mRNA-teknologien.
Utviklet for kreftbehandling
Özlem Türeci beskrev hvordan mRNA-teknologien først ble utviklet til kreftbehandling og senere som mRNA-vaksine mot covid-19. Hun hevdet at mRNA-vaksiner er uovertrufne i beredskapen mot nye pandemier fordi de svært raskt vil kunne utvikles mot «nye og neglisjerte infeksjonssykdommer». Türeci nevnte ingenting om den medisinske risikoen som er forbundet med injeksjon av virus-mRNA i kroppen.
Türeci trakk fram at BioNTech/Pfizer på rekordtid klarte å oppskalere produksjonen fra noen hundretusen injeksjonsdoser til 3 milliarder. Hun nevnte ikke at den masseproduserte mRNA-vaksinen hadde en annen sammensetning enn det mRNA-produktet Pfizer hadde brukt i egne studier av effekt og sikkerhet. Og som lå til grunn for hastegodkjenningen av mRNA-vaksinen i USA.
Store variasjoner i partiene
Hun nevnte ikke at det er blitt avdekket – ikke av Pfizer/BioNTech – ekstremt store variasjoner mellom ulike produksjonspartier når det gjelder bivirkninger (ref. 3,4), og heller ikke at mRNA-vaksinen inneholdt rester av DNA (gener) fra bakterieplasmider.
Rester av plasmid-DNA i mRNA-vaksinen utgjør en alvorlig helserisiko, nylig beskrevet i en høring i senatet i USA. Risikoen er en konsekvens av produksjonsprosessen og oppstår dersom plasmidrestene ikke blir fjernet fra mRNA-vaksinen.
Rester av DNA funnet i vaksinene
Plasmider er:
Små, ringformete DNA-tråder som formerer seg inne i bakterier.
Når bakterier masseproduseres i fermenteringstanker, blir også plasmidene masseprodusert.
I produksjonen av vaksine-mRNA blir plasmider som inneholder DNA-oppskriften for vaksine-mRNA, brukt i den bioteknologiske produksjonsprosessen for vaksine-mRNA.
Risikoen for alvorlige helseskader er spesielt høy dersom den ferdige mRNA-vaksinen, i tillegg til mRNA, inneholder DNA-fragmenter som skriver seg fra plasmidene.
Det er funnet milliarder av slike fragmenter i enkelte vaksinedoser, hvorav noen er «på- og av»-koder for avlesning av gener.
Det kan ha uventede, alvorlige og langsiktige biologiske konsekvenser for de vaksinerte dersom disse DNA-fragmentene blir inkorporert i kroppens eget DNA og dermed gir permanente og arvelige forandringer i menneskets eget genmateriale.
Verken Pfizer eller andre har kunnet utelukke denne risikoen, og den ble ikke nevnt i Vitenskapsakademiet.
Giftig spikeprotein
Men sikkerhetsproblemet er ikke løst selv om produsenten lykkes med å fjerne alle rester av plasmid-DNA i mRNA-vaksinen. Hva skjer med mRNA som injiseres, og hvilke konsekvenser kan det få dersom kroppens egne celler fortsetter å produsere virusprotein (antigen) lenge etter injeksjonen?
Overflateproteinet (piggproteinet) som mRNA-vaksinen instruerer våre egne celler til å lage, er i seg selv giftig («spikeopathic»), og vil bli produsert overalt i kroppen så lenge det finnes rester av injisert mRNA. Konsekvensene, som er omfattende beskrevet i ref. 5, ble heller ikke nevnt i møtet.
mRNA-teknologien hopper bukk over beskyttelsesmekanismen
Özlem Türeci viste at virus-mRNA i sin naturlige form brytes svært raskt ned etter injeksjon. Kroppen har åpenbart utviklet mekanismer som beskytter mot fremmede gener (RNA/DNA).
mRNA-teknologien hopper bukk over denne beskyttelsesmekanismen ved at levetiden for vaksine-mRNA etter injeksjon er blitt forlenget.
Det er gjort ved at én av basene (uracil) i naturlig mRNA er blitt byttet ut med en liknende base (pseudo-uracil). Kroppens egne celler produserer likevel virusets piggprotein med det modifiserte mRNA som oppskrift. Men derimot reagerer ikke immunsystemet mot modifisert mRNA som et faresignal, slik som det gjør mot naturlig virus-mRNA.
Dette er vinn/vinn for mRNA-vaksinen, men ikke for dem som blir vaksinert.
Hevdes at injisert mRNA ikke er noe problem
Vaksineprodusentene, helsemyndighetene og pressen har fortalt at rester av injisert mRNA ikke er noe problem. De har hevdet at injisert mRNA blir værende i vevet omkring stikkstedet og at også kjemisk modifisert vaksine-mRNA har kort levetid. Begge deler er feil.
Vaksine-mRNA er blitt påvist overalt i kroppen i mange måneder etter injeksjonen. Hvilke immunologiske konsekvenser kan det ha at kroppscellene fortsetter å produsere virusprotein (piggprotein) i lang tid?
Det spørsmålet ble heller ikke berørt i møtet.
Både John-Arne Røttingen og Richard J. Hatchett argumenterte for at koordinert internasjonalt samarbeid er en forutsetning for å kunne utvikle en effektiv beredskap mot framtidige pandemier. De kom ikke inn på om dette samarbeidet bør skje i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) og heller ikke om WHO bør gis myndighet til å bestemme over norsk helsepolitikk.
Det er ikke godt nok kjent blant folk flest at WHO er en privatfinansiert, udemokratisk og lukket organisasjon som ikke står til ansvar for noen, bortsett fra til de dominerende finansieringskildene: Farmaindustrien og deres eiere.
Noen referanser:
Aarstad J, Kvitastein OA. Is there a link between the 2021 COVID-19 vaccination uptake in Europe and 2022 excess all-cause mortality? Asian Pacific Journal of Health Sciences 2023; 10: 25-31. https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/3062560
Aarstad J. An update on the link between COVID-19 vaccination and mortality. Preprints 2023: 2023081433
Schmeling M, Manniche V, Hansen PR. Batch-dependent safety of the BNT162b2 mRNA COVID-19 vaccine. European Journal of Clinical Investigation 2023; 53: e13998. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36997290/
Guetzkow J. Rapid Response: Effect of mRNA vaccine manufacturing processes on efficacy and safety still an open question. BMJ 2022; 378: 1731
Parry et al. ‘Spikeopathy’: COVID-19 Spike Protein Is Pathogenic, from Both Virus and Vaccine mRNA. Review Biomedicines 2023 Aug 17;11(8):2287. doi: 10.3390/biomedicines11082287
Senatet stemte ned resolusjon om å trekke tropper ut av Syria
Av Dave DeCamp - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/senatet-stemte-ned-resolusjon-om-a-trekke-tropper-ut-av-syria/
Lovforslaget ble fremmet av senator Rand Paul (republikaner, Kentucky) og mislyktes i en avstemning med 13 for og 84 mot tilbaketrekking.
Senatet stemte torsdag ned en resolusjon som ville ha pålagt president Biden å trekke alle amerikanske tropper ut av Syria, der amerikanske styrker har kommet under hyppige angrep som svar på president Bidens støtte til Israels Gaza-angrep.
Lovforslaget mislyktes med 13 mot 84 stemmer og fikk støtte fra syv demokrater, fem republikanere og en uavhengig, senator Bernie Sanders (Vermont). Resolusjonen ble introdusert av senator Rand Paul (R-KY), som hevdet at USAs okkupasjon av Øst-Syria risikerer en stor regional krig.
«Å holde 900 amerikanske soldater i Syria gjør ingenting for å fremme amerikansk sikkerhet. Snarere setter vår intervensjon disse soldatene i alvorlig fare ved å gi et fristende mål for iransk-støttede militser,» sa Paul.
«Vår fortsatte tilstedeværelse risikerer at USA blir dratt inn i enda en regional krig i Midtøsten, uten debatt eller en avstemning blant folkets representanter i Kongressen. Kongressen må slutte å abdisere sine konstitusjonelle krigsfullmakter til den utøvende makten,» la han til.
Pauls lovforslag ville ha gitt presidenten 30 dager til å trekke seg ut av Syria, med mindre han var i stand til å få autorisasjon fra kongressen. Resolusjonen fikk støtte fra Robert Ford, som var USAs ambassadør til Syria fra 2011 til 2014, da USA først kastet sin tyngde bak arbeidet for regimeendring mot den syriske presidenten Bashar al-Assad.
«Vi skylder våre soldater som tjenestegjør der, med fare for sine egne liv, en seriøs debatt om hvorvidt deres oppdrag faktisk er oppnåelig. I fravær av en debatt og autorisasjon av et slikt oppdrag, bør våre tropper fjernes. Behandlingen av S.J. Res. 51* er en viktig mulighet for Senatet til å ta et skritt i retning av det nødvendige resultatet,» sier Ford.
*Les senator Rand Pauls forslag her: Text – S.J.Res.51 – 118th Congress (2023-2024): A joint resolution directing the removal of United States Armed Forces from hostilities in Syria that have not been authorized by Congress. | Congress.gov | Library of Congress
USA har lansert flere runder med luftangrep mot sjiamilitser i Syria og Irak, som svar på rakett- og droneangrepene som har vært rettet mot amerikanske baser siden den 17. oktober. De amerikanske bombeangrepene, som har drept dusinvis av militsmedlemmer, har ikke avskrekket ytterligere angrep, og regionen har blitt ei kruttønne.
USA fastholder at deres tilstedeværelse i Øst-Syria handler om å bekjempe restene av ISIS, men okkupasjonen er en del av en bredere kampanje mot Damaskus og dets allierte, som inkluderer Iran. USA opprettholder lammende økonomiske sanksjoner mot Syria, som er utformet for å forhindre landets gjenoppbygging, og området USA okkuperer er der de fleste av Syrias olje- og gassfelt ligger.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War:
Senate Votes Down Resolution to Withdraw Troops from Syria
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se daværende president Donald Trump uttale seg om at den syriske oljen er under USAs kontroll:
Donald Trump: US left troops in Syria ‘only for the oil’ – YouTube
Les også: Rand Paul Wants to End Undeclared War in Syria
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Når det beste blir det godes fiende
Av Lars Birkelund - 9. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/nar-det-beste-blir-det-godes-fiende/
Norge klarer seg bra uten Jämtland og Härjedalen. Så hvorfor skulle ikke Ukraina klare seg uten Krim og Donbass?
Mange har brukt argumentet om Jämtland og Härjedalen i den pågående diskusjonen om Russland/Ukraina. Men det er jo ikke noe aktuelt spørsmål. Aktuelt hadde det først blitt hvis befolkningen i disse svenske områdene hadde krevd gjenforening med Norge (ala det befolkningen på Krim og i Donbass etter alt å dømme ønsker med Russland). Da hadde norske og svenske myndigheter i det minste blitt nødt til å se på problemstillingen og finne løsninger på den.
Flere eksempler: Danmark klarer seg godt uten Slesvig-Holstein, Polen uten Lviv, Tyskland uten Østerrike og Slovakia uten Tsjekkia (og omvendt).
Videre: Tiden leger alle sår, som det heter i et gammelt ordtak (men det er vanskeligere hvis man stadig ripper opp i sårene, eventuelt dyrker hatet som ligger til grunn for sårene). Nordmenn hater ikke lenger tyskere. Så hvorfor er det gitt at ukrainerne vil hate Russland og russere for all framtid? Mye tyder dessuten på at stadig flere ukrainere innser at egne myndigheter og NATO har like stort ansvar for krigen som Russland. Så hvorfor bør de hate russere mer enn sine egne og NATO?
Det finnes også mange andre eksempler og meningen er ikke å fleipe med et så alvorlig tema. Men for det første liker jeg å sette ting på spissen, å stille ‘forbudte’ spørsmål og vise andre perspektiver på saker der ureflektert vanetenking råder. For det andre har grenser faktisk skiftet utallige ganger gjennom historien, over hele verden, uten at det nødvendigvis har ført til forverringer. Og NATO-landene med Norge aksepterer det, bortsett fra når det er til fordel for Russland, som blant annet tilfellene Krim og Donbass viser. Norge bidro for eksempel aktivt til å splitte opp Sudan. Det ble imidlertid ingen suksess, sjøl om det ble markedsført som en suksess da det skjedde..
«Nye harde kamper i Sudan. Sudans hovedstad Khartoum rystes av nye fly- og artilleriangrep. På bakken raser det kamper mellom hæren og deres tidligere allierte i RSF-militsen» (Vårt land 20. juli).
Mitt utgangspunkt er naturligvis at grenser bør respekteres. Men historien har likevel vist oss at det ikke er gitt at det er en ulykke hvis Donbass (og Krim) gjenforenes med Russland, særlig ikke hvis folkene der ønsker det. Og Krim og Donbass har tidligere vært russisk i århundrer. Det at de ble lagt under Sovjetrepublikken Ukraina i forrige århundre skyldes beslutninger fra sovjetrussiske ledere. Det er dermed ikke noe ukrainere har æren for. Og det ble gjort uten at folket på Krim og i Donbass ble spurt. Krim ble gjenforent med Russland i 2014 og svært få på Krim angrer på det.
Nye folkeavstemninger som overvåkes av FN eller annet egnet organ er den beste måten å avgjøre dette på etter alt som har skjedd. Det at vestlige ledere heller ikke har gått inn for det tyder på at de vet at utfallet kan bli til fordel for Russland.
Når det beste blir det godes fiende. Når den ideelle målsetningen (fra Ukraina og NATOs side) om at Russland trekker seg helt ut fra Ukraina og Krim, fører til noe langt verre. Det har vi sett resultatet av nå. Vi, eller rettere sagt vestlige ledere, må derfor bite i det sure eplet og akseptere det nest beste, som er kraftige kompromisser overfor Russland. Og denne nest beste løsningen vil da være en følge av vestlige lederes uforsvarlige og farlig politikk overfor Russland, i strid med utallige advarsler siden 1990-tallet. Men løsningen kan likevel bli bra, på sikt.