Nyhetsbrev steigan.no 09.10.2024
BlackRock bruker Italia som trojansk hest i Europa
Regjeringa reduserer strømstøtten og tar historisk høyt utbytte fra Statnett
Vesten innser at krigen i Ukraina er tapt, hemmelige samtaler om kompromiss
Syk etter koronavaksine: – Jeg kjempet i to år, så orket jeg ikke mer
Med 5G-utrullingen fulgte overdødelighet – og hjernekreften stiger
Stoltenberg: – Ukraina burde ha fått flere våpen før russisk invasjon
Livet som revolusjonær i fabrikken
– Ødeleggende gruvedrift på havbunnen en forvaltningsskandale uten sidestykke
BlackRock bruker Italia som trojansk hest i Europa
Av Thomas Fazi - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/blackrock-bruker-italia-som-trojansk-hest-i-europa/
Italias statsminister Giorgia Meloni liker å framstille seg som en stor italiensk patriot, men i virkeligheten opptrer hun som en døråpner for amerikansk finanskapital.
Etter at hun kom tilbake fra et møte i Atlantic Council i New York, der hun fikk en pris fra denne globalistiske «tenketanken», møtte hun også Larry Fink, styreleder og administrerende direktør i BlackRock, verdens største investeringsselskap. Med en formue verdt 10 billioner dollar, har firmaet tilsvarende Tysklands og Japans samlede BNP. I Italia selv er BlackRock komfortabelt den største utenlandske institusjonelle investoren på Milano-børsen, og eier betydelige eierandeler i noen av landets største børsnoterte selskaper, skriver Thomas Fazi. Firmaet styrker sin italienske tilstedeværelse andre steder også. Tidligere i år, for eksempel, overvåket Meloni salget av hele det nasjonale telekompaniet Tims fastlinjenettverk til KKR, et amerikansk fond som har BlackRock blant sine viktigste institusjonelle investorer.
Utover det faktum at nettverket representerer en strategisk nasjonal eiendel, er de nå med sine sensitive brukerdata effektivt under utenlandsk kontroll, representerer disse varierte grepene kulminasjonen av en lang sekvens av privatiseringer og utsalg av italienske offentlige og private eiendeler som startet tilbake på nittitallet. Når du kobler det sammen med BlackRocks framtidsplaner – blant annet håper de å rive opp Italias motorvei- og jernbanenettverk, for tiden under offentlig eller halv-offentlig kontroll – ser landet ut til å bli lite mer enn en utpost for amerikansk kapital, og vil tape det lille som er igjen av økonomisk suverenitet.
At dette skal skje under en nominelt «nasjonalistisk» statsminister er bemerkelsesverdig nok – men det som virkelig betyr noe er den måten amerikanske investorer, spesielt BlackRock, bruker Italia som en trojansk hest for å utvide sin innflytelse over hele Europa. Tenk på eksemplet Tyskland. I motsetning til andre land er selskaper i München eller Hamburg fortsatt stort sett i hendene på de familiene som grunnla dem. Lokale investorer har også betydelig innflytelse, det samme gjør KFW, den offentlige banken dedikert til å støtte Forbundsrepublikkens industrielle utvikling.
I praksis betyr det at penetrasjonen fra BlackRock og andre amerikanske megafond i den tyske økonomien fortsatt er relativt marginal. Det er en anomali som den amerikanske kapitaølen nå ser ut til å være opptatt av å fikse, ved å bruke Italia som sin rambukk. I forrige måned kunngjorde for eksempel Milanos UniCredit-bank en overraskende fiendtlig overtakelse av Commerzbank, og ble faktisk Frankfurt-selskapets største aksjonær. Dette forårsaket en viss patriotisk glød blant italienske kommentatorer – en italiensk bank som tok over en tysk rival! – Realiteten er at dette trekket sannsynligvis ble ledet av BlackRock selv, som utførte det ved hjelp av andre anglo-amerikanske fond, alt for å konsolidere sin kontroll over Tysklands finansielle system. Ikke rart at Larry Fink ønsket dette trekket velkommen. «Europa,» sa han, «trenger et sterkere kapitalmarkedssystem og et mer enhetlig banksystem».
Dette er et utdrag av artikkelen:
How America is grooming Meloni Italy is being used as a Trojan horse
Regjeringa reduserer strømstøtten og tar historisk høyt utbytte fra Statnett
Av Pål Steigan - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/regjeringa-reduserer-stromstotten-og-tar-historisk-hoyt-utbytte-fra-statnett/
I snitt går nesten 500 kroner av nettleien til å betale utbytte til staten. I regjeringas absurde verden er det slik norsk økonomi skal styres. Hundretusener av folk i Norge har problemer med å takle de daglige utgiftene og strømprisene rammer folk veldig hardt.
Nettavisen skriver:
I statsbudsjettet for 2025 kommer det fram at strømstøtten blir videreført, men at strømprisen vil måtte være enda høyere før støtten slår inn.
Fra nyttår ønsker regjeringen at innslagspunktet økes fra 91,25 til 93,75 øre (73 til 75 øre før mva).
La oss igjen minne om at produksjonsprisen på strøm i Norge er 12 øre per kWh. Hvis vi så legger til for fordelingskostnader, vedlikehold og så videre ville en strømpris på 30 øre antakelig dekke det nødvendige. Regjeringa kunne, dersom den ville, ha fastsatt en strømpris på dette nivået og både forbrukere og den kraftkrevende industrien ville ha fått det mye bedre.
Men i stedet fører Støre, Vedum & co en høyprispolitikk, og den videreføres i statsbudsjettet.
I andre kvartal 2024 lå gjennomsnittlig strømpris i Norge på 127,6 øre ifølge Statistisk sentralbyrå. Da er strømstøtten trukket fra. Det er ca. fire ganger så høy pris som det kunne ha vært.
Henter ut rekordutbytte fra Statnett
Samtidig gjør Regjeringen det klart at de planlegger å hente ut et rekordstort utbytte fra Statnett, skriver Nettavisen..
Det skjer samtidig som økte kostnader hos Statnett er den viktigste forklaringen både på hvorfor nettleien har økt i det siste – og hvorfor den skal øke fremover.
Regjeringen planlegger å hente ut 1660 millioner kroner i utbytte fra selskapet i neste års statsbudsjett – noe som er mer enn en dobling fra året før.
2024: Anslått 1660 millioner
2023: 793 millioner
2022: 296 millioner
Ifølge bransjenettstedet Europower utgjør utbyttet som staten nå tar, 490 kroner per strømmåler i Norge.
Fagbevegelsen fullstendig tafatt
På Landsmøtet i Fellesforbundet i vår ble det vedtatt en kraftig resolusjon der to tredeler av delegatene stemte for at: «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».
Forbundet vedtok også at:
Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.
Hvis hele fagbevegelsen hadde satt makt bak Fellesforbundets krav om strømpriser «med basis i produksjonskostnadene» antar vi at det ikke ville ha tatt veldig mange dager med generalstreik før Støre & co hadde vært nødt til å gi etter for kravet.
Men LO-toppene gjør ikke sånt. De er mer lojale mot Støre og regjeringa enn med egne medlemmer.
De som tidligere utgjorde en ganske kampvillig del av fagbevegelsen har i stedet for å kjempe mot de høye strømprisene forvillet seg inn i en kamp for elektrifisering av sokkelen (totalt unødvendig) og storsatsing på havvind. Se Faglig opprop for havvind.
Havvind blir aldri verken samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Et britisk havvindprosjekt har fått en garantert pris på 270 øre/kWh av myndighetene. Gjør Norge det samme på våre første flytende havvindfelt, kan regningen komme på nesten 400 milliarder i støtte. Dette skriver bransjemagasinet Europower.
Hvis havvind setter et gulv på strømrisen på 270 øre per kWh, vil det nødvendigvis drive strømprisen i hele markedet opp mot det nivået.
Dette er det Manifest analyse og havvindsentusiastene i LO i virkeligheten kjemper for. Forklar det for medlemmer som allerede river seg i håret over strømpriser på på en tredel av dette!
Nettleien blir mye dyrere: Nettselskapene skal få høyere avkastning
I august slapp NVE en ny rapport om hvor mye nettleien kommer til å øke framover.
Deres konklusjon er at nettleien for vanlige kunder vil øke med drøyt 23 prosent, med store forskjeller avhengig av hvor i landet du bor.
Her er prisprognosen for strøm til vinteren fra Europower.
Vesten innser at krigen i Ukraina er tapt, hemmelige samtaler om kompromiss
Av red. PSt - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/vesten-innser-at-krigen-i-ukraina-er-tapt-hemmelige-samtaler-om-kompromiss/
I en artikkel i Financial Times lekkes det at Vesten har gitt opp å vinne krigen mot Russland i Ukraina. Mens man tidligere sto fast på å «frigjøre alt land som var ukrainsk før 2014», har man nå innsett at dette ikke lar seg gjøre og at det ikke er mulig å drive de russiske styrkene ut av de områdene de nå holder.
I Washington og noen vestlige hovedsteder – og i korridorene i Kiev – skifter stemningen: fra en beslutning om at krigen bare kan ende med Russlands hær blir drevet fra Ukraina, til den motvillige erkjennelsen av at et forhandlet oppgjør som etterlater hoveddelen av landet intakt kan være det beste håpet. Likevel får ikke Kiev den støtten den trenger for å nå det nedskalerte målet.
Kiev holder lukkede samtaler om en fredsavtale som vil få Russland til å beholde kontrollen over ukrainske territorier de kontrollerer, men ikke anerkjenne sin suverenitet over dem, – Financial Times
▪️ «Bak lukkede dører er det snakk om en avtale der Russland kontrollerer omtrent 1/5 av Ukraina, selv om russisk suverenitet ikke er anerkjent – mens resten av landet har lov til å bli med i NATO eller motta tilsvarende sikkerhetsgarantier».
▪️ FT beskriver et scenario som ligner på hvordan Vest-Tyskland restrukturerte seg og integrerte med EU under den kalde krigen.
Artikkelen åpner med å erkjenne at stemningen bak kulissene er «mørkere enn noen gang» og at Ukraina står overfor en ødeleggende vinter med strømmangel. Det som er ekstremt interessant, er hvordan de erkjenner at en løsning av konflikten som er «ugunstig» for Ukraina til fordel for Russland, vil utgjøre en alvorlig sikkerhetsrisiko for Europa og USA.
Analytikeren Simplicius kommenterer:
Så innrømmer de at et ikke-nøytralt Ukraina er en sentral bufferstat som utgjør enorme risikoer for begge sider, avhengig av dens innretting? Hvis det er tilfelle, hvorfor den hysteriske fornektelsen av Russlands berettigede bekymringer om Ukrainas skiftende tilpasning til Vesten etter det CIA-sponsede kuppet i 2014? De kan sikkert se at Russland på samme måte har den samme bekymringen som de nå bekjenner til for seg selv.
Selv det nedskalerte målet er uoppnåelig
Etter at de viktigste maktsentrene i Vesten har innsett at de har tapt krigen skisserer de et «kompromiss» som også er uoppnåelig.
Det er ingen grunn til å tro st USA vil gi et rest-Ukraina en beskyttelse etter NATOs Artikkel 5, altså det kollektive forsvaret. Det ville ha krevd en massiv overføring av styrker fra USA til Øst-Europa, noe ingen politiske fraksjoner på Capitol Hill er villige til. Det kommer ikke på tale.
Det er heller ingen grunn til å tro at Russland og Vladimir Putin vil godta en «løsning» som innebærer at NATO blir stående på grensa til Russland med alle sine våpensystemer, klar til å kjøre en reprise på krigen en gang i framtida. Russland gikk til krig for å hindre akkurat en slik situasjon og fordi NATO og USA ikke ville gi dem sikkerhetsgarantier.
Nå som Russland langsomt, men ikke veldig langsomt, vinner på slagmarka, er det ingen grunn til å tro at landet vil godta noe slikt.
Lavrov skisserer betingelsene
I Moskva er man naturligvis fullstendig klar over at Kiev og Vesten vakler og famler etter en fredsløsning.
I et intervju med Newsweek skisserer utenriksminister Sergej Lavrov hvordan Moskva ser for seg framtida.
Lavrov innleder med et konsentrat av Putins uttalte holdning til konflikten:
«Russland er åpent for et politisk-diplomatisk oppgjør som bør fjerne de grunnleggende årsakene til krisen», sa han. «En slik løsning bør ta sikte på å avslutte konflikten i stedet for å oppnå en våpenhvile».
Dette er nøkkelen: Russland forsøker å få slutt på den bredere krisa, som ideologisk sett er større enn selve den fysiske krigen, i stedet for å bare oppnå en grunn våpenhvile. Kort sagt, Russland vil ha noe permanent, ikke enda et sett med avtaler i Minsk-stil.
Lavrov viser til behovet for at hele verdensordenen skal omformes til moderne realiteter som en del av denne løsningsprosessen – dette er en henvisning til Putins forslag om en helt ny sikkerhetsarkitektur. Putin tenker seg en løsning som minner om freden i Westfalen, altså fredsavtalene etter Trettiårskrigen. De regulerte religiøse, statsrettslige og territorielle spørsmål, og fastslo en ny politisk æra i Europa, kjent som det westfalske systemet.
«Det vi har i tankene er at verdensordenen må justeres til de nåværende realitetene», sa Lavrov. «I dag lever verden gjennom det ‘multipolare øyeblikket’. Et skifte mot den multipolare verdensorden er en naturlig del av ny balansering av makta, som gjenspeiler objektive endringer i verdensøkonomien, finans og geopolitikk. Vesten ventet lenger enn de andre, men det har også begynt å innse at denne prosessen er irreversibel».
Det siste er det viktigste. Lavrov gir for første gang endelig klart uttrykk for Russlands eksplisitte krav:
Lavrov:
«Vår posisjon er viden kjent og forblir uendret. Russland er åpen for et politisk-diplomatisk oppgjør som bør fjerne de grunnleggende årsakene til krisen. Den bør ta sikte på å avslutte konflikten i stedet for å oppnå en våpenhvile. Vesten bør slutte å levere våpen, og Kiev bør avslutte fiendtlighetene. Ukraina bør gå tilbake til sin nøytrale, ikke-blokk- og ikke-kjernefysiske status, beskytte det russiske språket og respektere rettighetene og frihetene til innbyggerne.
Istanbul-avtalene parafert 29. mars 2022 av den russiske og ukrainske delegasjonen kan tjene som grunnlag for forliket. De avslår at Kiev kan bli med i NATO og inneholder sikkerhetsgarantier for Ukraina samtidig som de anerkjenner realitetene på bakken i det øyeblikket. Det er unødvendig å si at på over to år har disse realitetene endret seg betydelig, også i juridiske termer.
Den 14. juni listet president Vladimir Putin opp forutsetningene for forliket som følger: fullstendig tilbaketrekning av den ukrainske hæren fra DPR [Donetsk People’s Republic], LPR [Luhansk People’s Republic], Zaporozhye og Kherson Oblasts, anerkjennelse av territoriale realiteter som nedfelt i den russiske grunnloven, nøytral, ikke-blokk, ikke-kjernefysisk status for Ukraina. Demilitarisering og denazifisering av Ukraina, sikre rettighetene, frihetene og interessene til russisktalende borgere og fjerning av alle sanksjoner mot Russland».
I land som Italia, Ungarn, Slovakia, Spania og Østerrike har man for lengst innsett at krigen at tapt og må avsluttes. Dette begynner også å sive inn i London, Paris, Berlin, og ikke minst Washington. USA har for mange tapende kriger på handa og et bankerott økonomisk system. Det er slutt på tålmodigheten.
Det krevde noen hundretusen menneskeliv og et ødelagt Ukraina for å innse dette. De langsiktige skadevirkningene av NATOs dårskap vil bli enorme, men jo før krigen avsluttes, jo før vil det bli mulig å bygge opp landet igjen og skape levelige forhold.
Fortsatt vil Vesten bruke lang tid på å fordøye nederlaget, og i mellomtida vil ytterligere titusener av soldater dø i en meningsløs krig for det militærindustrielle komplekset.
Alex Christoforou kommenterer situasjonen her:
Se også Brian Berletic:
Og Military Summary Channel:
Syk etter koronavaksine: – Jeg kjempet i to år, så orket jeg ikke mer
Av red. PSt - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/syk-etter-koronavaksine-jeg-kjempet-i-to-ar-sa-orket-jeg-ikke-mer/
– Noen timer etter at jeg tok koronavaksinen, fikk jeg forferdelige symptomer, forteller sykepleier Pernille Moe til Sykepleien.
Pernille Moe (30) er en av sykepleierne som har søkt om erstatning etter at hun tok koronavaksine.
Sykepleien skriver:
– Den dag i dag sliter jeg med utmattelse, smerter, uregelmessig og høy puls, hjernetåke.
Hun er en av rundt 45 sykepleiere som har fått bistand fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) i koronavaksinesaker.
– Jeg er en av de utsatte, skrev Moe i en e-post til Sykepleien etter å ha lest denne saken på Sykepleien.no:
Covid-19-vaksine: – Bør være en selvfølge at de som er blitt skadet, får erstatning
De fleste får avslag
Sykepleierforbundet har altså bistått rundt 45 sykepleiere som mener de har blitt skadet av koronavaksinen. Sykepleierne har meldt sakene til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
NSF mener NPE tolker reglene for hvem som skal få tilkjent vaksineskade, og dermed erstatning, for strengt. I kun to av sakene har NPE erkjent ansvar, ifølge NSF.
I fem saker er det gitt erstatning for en kort periode – eller bare deler av skaden er godkjent.
I ingen av sakene er utmattelse, hjernetåke eller andre kognitive plager blitt godkjent som pasientskade.
Det er nettopp disse plagene som kan oppstå etter koronavaksinene, ifølge professor Elling Ulvestad.
Med 5G-utrullingen fulgte overdødelighet – og hjernekreften stiger
Av Einar Flydal - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/med-5g-utrullingen-fulgte-overdodelighet-og-hjernekreften-stiger/
En svensk teknolog, Michael Åberg, har sett nøye på det flere andre har skjønt, men bare få har hatt mot til å melde: Helseskader fra 5G er blitt usynliggjort i jakten på Covid-19-virkninger. Og da kan man ikke unngå å tenke: Kanskje dreier «long covid» seg mest om 5G-virkninger? Det har vel ingen sjekket.
Overdødeligheten siden Covid-19-epidemien startet i 2020 følger nemlig 5G-utbyggingen – og i stor detalj. Du kan kjenne igjen utbyggingstrinnene i dødeligheten. Til og med avvik i utbyggingen, som at svenske Tele2 hadde tekniske problemer så nettet lå nede – lar seg se igjen som underdødelighet – for da ble den biologiske belastningen mindre, må man altså tro. Åbergs grafer er virkelig verd et nærmere studium! Du finner dem her: https://www.lagnostic.com/7_sweden/sweden.htm
Virker dette for fantasifullt? Javisst, hvis du drar ned rullegardinen foran øynene og ikke vil høre mer om Covid-19. Men nei, faktisk ikke hvis du har fått med deg at flere andre forskere har funnet slike sammenhenger gang på gang, både under 5G-utbyggingen og ved tidligere generasjoner nye radiosystemer:
I boka «Den usynlige regnbuen – Historien om elektrisiteten og livet» (nå i sitt 4. opplag på norsk) viser forfatteren Arthur Firstenberg utfra egne opptellinger hvordan dødstallene steg i byer i USA de første ukene når mobiltelefon-nettene ble slått på og han viser hvordan virkningene har vist seg ved hver teknologi siden tidlig på 1900-tallet.
Og både basalmedisineren Martin L. Pall og medisineren Magda Havas har samlet data som viste at overdødeligheten i USA, som ble forklart med Covid-19, ble høyest der 5G var bygget ut. I Barcelona kunne man til og med følge sykeligheten skyte fart bydel for bydel etter hvert som 5G-mastene kom på plass, og Italia ble først rammet der 5G var bygget ut.
Hvis man er sikker på at radiosignaler ikke kan påvirke biologien, virker selvsagt denne sammenhengen helt utenkelig. Men dokumentasjonen er overveldende. Grunnleggende årsaksmekanismer som kan forklare hvordan 5G type radiosignaler både kan gi svekket immunforsvar og andre helsebelastninger er godt kjent. Og da er det ikke mer enn naturlig at du får overdødelighet fra en ellers ikke så farlig virus: De svakeste «dyttes over kanten» fordi 5G kjørte dem ned så de ble sykere, for å si det enkelt og brutalt. Likeså kan de samme mekanismer forklare DNA-brudd, og dermed økt kreftrisiko.
Kanskje er det derfor heller ikke så rart at antallet krefttilfeller stiger i takt med økningen av trådløst kommunikasjon: Ny statistikk fra det danske kreftregisteret viser dette. Jeg gjengir under en bloggpost som dr. med. Joel Moskowitz, direktør for folkehelse-instituttet ved Berkeley-universitetet har gjengitt fra den svenske Strålskyddsstiftelsen, som her altså kommer til deg via California.
Det trengs åpenbart en opprydding her. I jakten på «long covid» er det meg bekjent ingen som kontrollerer sine studier for virkningene av 5G. Det er vel på tide. For man kan jo ikke unngå å tenke den tanken at kanskje dreier «long covid» seg mest om 5G-virkninger? I så fall vet vi litt om hva slags terapi som funker best: å fjerne kilden, dempe kilden, og fjerne seg fra kilden.
Einar Flydal, den 10. oktober 2024
(Oversettelse fra Joel Moskowitz, som har republisert Strålskyddstiftelsens engelske tekst herfra: Increasing incidence of central nervous system tumors in Denmark (1995 – 2023), https://www.saferemr.com):
Økende forekomst av kreft i sentralnervesystemet i Danmark
Den svenske Strålskyddsstiftelsen, 7. oktober, 2024
Den nyeste rapporten om antallet nye krefttilfeller i Danmark for 2023 viser at svulser i sentralnervesystemet (CNS), som omfatter hjernesvulster, har vokst blant både menn og kvinner.
Den 30. september 2024 publiserte Det danske kreftregisteret en ny rapport om antall nydiagnostiserte krefttilfeller i løpet av forrige år, 2023. Dataene viser at svulster i sentralnervesystemet, CNS, herunder hjernesvulster, øker og er blant de kreftformer som har økt raskest de siste ti årene, mellom 2014 og 2023. Dette gjelder alle svulsttyper samlet. Statistikken motsier altså de som hevder at forekomsten av hjernesvulster ikke øker, et argument som er brukt for å argumentere for at mobilbruk ikke er knyttet til økt risiko for hjernesvulster eller kreft generelt.
Den svenske Strålskyddsstiftelsen har undersøkt tre rapporter fra det danske kreftregisteret (se kilder nedenfor). Disse rapportene omfatter antall nye tilfeller av CNS-svulster per 100 000 innbyggere, aldersstandardisert til den danske befolkningen i 2000. Vi samlet dataene fra 1995 til 2023 i grafen nedenfor:.
Antall nye tilfeller av svulster i sentralnervesystemet (CNS), herunder hjernesvulster, blant kvinner (blå) og menn (rød) per 100 000 innbyggere, hvert år i Danmark fra 1995 til 2023, aldersstandardisert til den danske befolkningen i 2000.
Grafen viser at det har vært en økende trend med nye tilfeller siden 2004. Økningen er observert blant både kvinner og menn, men har vært mer uttalt blant kvinner. I 2023 var insidensraten blant kvinner 42 per 100 000 innbyggere, mot 24,1 per 100 000 innbyggere i 2004. For menn var insidensraten 32,5 per 100 000 innbyggere i 2023, mot 21,1 per 100 000 innbyggere i 2024.
I absolutte tall tilsvarer dette 1432 nye tilfeller blant kvinner i 2023, mot 692 i 2004, det vil si en økning på 107% de siste 20 årene. For menn ble det rapportert 1058 nye tilfeller i 2023 sammenlignet med 557 i 2004, noe som representerer en økning på 90%.
Følgende diagnoser er inkludert i statistikken ovenfor. Merk at statistikken for 2014 til 2023 ikke inkluderer øye C69.
2014-2023: C70-72, C751-753, D32-33, D352-354, D42-43, D443, D444, D445 (i.e. not eye C69)
2004-2013: C69-72, C751-753, D32-33, D352-354, D42-43, D443-445
1995-2003: C69-72, D32-33, D352-354, D42-43, D443-445
Statistikk over antall nye tilfeller av svulster i hjerne og sentralnervesystem varierer mellom landene, sannsynligvis på grunn av forskjeller i rapporteringsrater og prosedyrer for rapportering til de ulike kreftregistrene.
Kilder:
—
Andre bloggposter hos Moskowitz med tilknyttede tema:
Trends in Brain Tumor Incidence Outside the U.S.
Brain Tumor Rates Are Rising in the US: The Role of Cellphone & Cordless Phone Use
The Incidence of Meningioma, a Non-Malignant Brain Tumor, is Increasing in the U.S.
New review study finds that heavier cell phone use increases tumor risk
Expert report by former U.S. govt. official: High probability RF radiation causes brain tumors
Cell phone and cordless phone use causes brain cancer: New review
Joel M. Moskowitz, Ph.D., Director
Center for Family and Community Health
School of Public Health
University of California, Berkeley
Electromagnetic Radiation Safety
Denne teksten ble først publisert på
den 10.10.2024
Stoltenberg: – Ukraina burde ha fått flere våpen før russisk invasjon
Av Dave DeCamp - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/stoltenberg-ukraina-burde-ha-fatt-flere-vapen-for-russisk-invasjon/
NATO-støtte til Ukraina var en av Russlands primære motivasjoner for å starte invasjonen.
Antiwar.com, 6. oktober 2024.
Jens Stoltenberg, den tidligere norske statsministeren, trakk seg som NATO-sjef i forrige uke etter 10 år i stillingen, og etterlot seg en rasende stedfortrederkrig og et knust Ukraina som ikke har noen sjanse til å gjenvinne sitt tapte territorium.
I et intervju med Financial Times, sa Stoltenberg at hans eneste beklagelse var at NATO ikke ga Ukraina flere våpen før Russland startet sin invasjon, i februar 2022.
«Hvis det er noe jeg på en måte angrer på og ser mye klarere nå, er det at vi burde ha gitt Ukraina mye mer militær støtte mye tidligere», sa Stoltenberg. «Jeg tror vi alle må innrømme at vi burde ha gitt dem flere våpen før invasjonen».
Russlands primære motiv for å starte invasjonen var NATOs støtte til Ukraina og landets mulige fremtidige medlemskap i alliansen, et faktum Stoltenberg erkjente i fjor.
I årene før invasjonen økte USA og NATO sakte militærhjelpen til Ukraina, samtidig som de var klar over de potensielt katastrofale konsekvensene. «Å sende dødelige våpen var en stor diskusjon. De fleste allierte var imot det, før invasjonen . . . de var veldig redde for konsekvensene», sa Stoltenberg.
USA sørget først for «dødelig bistand» til Ukraina under Trump-administrasjonen, ved å sende Javelin antitank-missiler.
«Jeg er stolt av det vi har gjort, men det hadde vært en stor fordel om det startet tidligere. Det kunne kanskje til og med ha forhindret invasjonen, eller i det minste gjort det mye vanskeligere for [Russland] å gjøre det de har gjort», la Stoltenberg til.
Stoltenberg skrøt også av å ha krysset Russlands president Vladimir Putins røde linjer til tross for risikoen for kjernefysisk eskalering. «Jeg presset på for å krysse alle de såkalte røde linjene som Putin har satt opp. Og vi har krysset mange av dem, og han har ikke gjort noe», sa han.
«Realiteten er at hvis president Putin ønsker å eskalere med bruken av masseødeleggelsesvåpen, kan han lage alle unnskyldningene han trenger. Så langt har vi sett bløffen hans», la Stoltenberg til.
Putin utstedte nylig sin hittil klareste advarsel til NATO, ved å beordre endringer i Russlands atomdoktrine som senker terskelen for bruk av atomvåpen, noe som kom som svar på at alliansen vurderte å støtte langdistanseangrep på russisk territorium.
Kommentar:
Det er utrolig at Stoltenbergs etterpåklokskap begrenser seg til at han ville gjort mer tidligere, av det som forårsaket krigen i utgangspunktet. Som om ikke Russlands inntreden i den ukrainske borgerkrigen var et synlig nok bevis på at Russland ikke fant seg i NATOs kryssing av den rødeste av alle røde linjer, nemlig NATO-medlemskap for Ukraina og Georgia, har heller ikke Stoltenberg oppfattet annekteringen av Krim, ødeleggelsen av Ukrainas energiforsyning, opptrappingen i Donbass og endring av landets atomdoktrine som synlige bevis på at Russland nettopp har gjort «noe».
Når Stoltenberg sier at: «Realiteten er at hvis president Putin ønsker å eskalere med bruken av masseødeleggelsesvåpen, kan han lage alle unnskyldningene han trenger. Så langt har vi sett bløffen hans», fremstår det som dypt besynderlig. Han viser her at han ikke har sett det som en rekke tidligere ambassadører, atom- og sikkerhetseksperter, tidligere offiserer og mange andre diplomater og statsvitere har dokumentert grundig i flere år, nemlig at utvidelse av NATO med Ukraina og Georgia ville føre til konflikt med Russland.
Det er også med en uansvarlig letthet han behandler den økende faren for atomkrig, som om NATOs handlinger i Ukraina begrenser seg til at Putin kan «lage alle unnskyldningene han trenger», for å bruke atomvåpen.
I stedet for stabilitet og sikkerhet for Ukraina, har NATO gitt landet ødeleggelse og død, med økende fare for kjernefysisk ragnarok for oss alle.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Ex-NATO Chief Stoltenberg Says Ukraine Should Have Been Given More Weapons Before Russian Invasion
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Russia’s Relentless Advance: Ukraine’s Army on the Brink of Collapse | Scott Ritter (youtube.com)
Central Banker REVEALS The True Economic Power of Russia | Prof. Dejan Šoškić (youtube.com)
US msm admits Ukraine is losing, far-right gaining ground (youtube.com)
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Livet som revolusjonær i fabrikken
Av Størk Hansen - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/livet-som-revolusjonaer-i-fabrikken/
Da jeg begynte i fabrikken i januar 1971, var vi midt oppe i EEC-kampen. Frontene var skarpe. Det var med andre ord ikke bare bare for en 19-åring å ta grep om denne kampen i foreninga. Da, som nå, ble vi pumpa øra fulle av at Hunton og resten av industrien måtte legges ned hvis vi ikke ble medlem av EEC. Vi ville ikke få solgt varene våre. Eksporten ville stoppe opp og den norske industrien ville være en saga blott.
Sosialdemokratiet, representert ved Arbeiderpartiet, sto sterkt i fabrikken og jobbet for innmelding i EEC. Men det var igjen mange tidligere medlemmer og sympatisører av NKP og SF, folk som hadde innflytelse og påvirkningskraft nok til å støtte meg. Flere av dem var svært glade for at det nå kom en ungdom med pågangsmot og kunnskaper og tok opp kampen, mot det jeg oppfattet som litt sidrumpa karer.
Jeg var likevel ikke så høy i hatten når jeg tok med meg materiell inn i garderoben for å selge, eller gi bort informasjon fra Folkebevegelsen mot EEC og Arbeiderkomiteen mot EEC og Dyrtid, forkortet til AKMED. Det ble mange høylytte diskusjoner, ikke bare om EEC. Jeg tok også med meg informasjon fra Solidaritetskomiteen for Vietnam og Fritt Palestina, og jeg solgte månedsavisa Klassekampen, til stor forargelse for mange, men også til stor fornøyelse for andre. Jeg fikk solgt mange aviser og jeg skaffet meg mange venner som var til stor hjelp i de årene som kom. Jeg solgte Klassekampen også utafor fabrikken – i mange år hver lørdag på Falkehjørnet i Gjøvik.
Salget av Klassekampen var i grunnen en aktivitet som tok en del tid. Vi skulle gjøre avisa kjent for så mange som mulig og prøve å få de til å abonnere på avisa. Det ble opparbeidet ruter som hver måned fikk besøk, blant andre av meg. Ei rute hvor salget var svært bra, ble døpt til Stalingrad-ruta. Den tok det lang tid å komme gjennom. Alle ville slå av en prat, og vi ble bedt inn på kaffe og kaker.
Jeg lasta opp sykkelen med aviser og dro på salgsturne før jeg skulle på nattskiftet. Det måtte jeg slutte med fordi det tok for lang tid å komme gjennom ruta. Det er rimelig slitsomt å bruke flere timer på avissalg for deretter å dra rett på nattskift. Men, det var ikke bare avissalg som gjorde livet rimelig hardt. Det var også mange kveldsmøter som varte og rakk til langt på kvelden. Klok av skade, var nistepakka med på slike møter, slik at jeg kunne dra rett på nattskiftet etter endt møte.
Inne i fabrikken var det også en del faste kjøpere av Klassekampen. En dag jeg hadde solgt rimelig bra med aviser, sto jeg og diskuterte med John, maskinkjøreren på 8 fot våtmaskin. John og jeg var enige i mye og praten gikk fint og lett. Greit å ha mye å prate om, uten at en behøver å diskutere produksjonen hele tida. Avisa lå framme på mange maskinplasser, til stor ergrelse for en del ledere og ikke minst noen medlemmer i AP. Da en elektriker så at John og jeg leste fra Klassekampen, mista han helt besinnelsen. Han blei helt rød i trynet, viftet med armene og nappet avisa ut av henda på John. Han reiv avisa i stykker, kasta den på betonggulvet, hoppa på den og satte i med et uforglemmelig hyl. Han ble ikke blidere da John ba han om erstatning for den ødelagte avisa, men han punga ut.
Dette var i 1977, året da AP og andre krefter prøvde å bli kvitt sånne som meg. De startet «fei dem ut-kampanjen.» Her ble vi (AKP) sammenlignet med Norsk Front, Blüchers naziparti. Kampanjen ble iverksatt over hele landet, noen steder lyktes AP i å få fjernet progressive folk som meg, andre steder gikk det i dass, som vi sier.
I Hunton startet det med et krav fra sju–åtte AP-medlemmer, hvor de tok til ordet for at det måtte gjøres tiltak mot den virksomheten AKP drev på mange arbeidsplasser rundt om i Norges land. Det kunne endt opp med suspensjon av medlemskapet mitt i foreninga, eller med eksklusjon. Jeg var selvfølgelig klar for å ta diskusjonen på halvårsmøtet på Gjøvik Arbeidersamfund, men jeg var engstelig for hvordan det skulle gå. Det var da det gikk opp for meg hvor mange som støttet meg i mitt arbeid som tillitsmann på skift.
Da jeg ble valgt som tillitsmann for skiftarbeiderne i 1975, den største gruppa i hele Hunton, fikk mange sosialdemokrater hakaslepp. AKPern vant uravstemminga med stort flertall. Jeg vant denne uravstemminga i 20 år på rad. Sosialdemokratene på 1970- og begynnelsen på 1980-tallet gjorde det de kunne for å bli kvitt meg, men folka mine bakka meg opp, hele tida, og sa ifra når det ble planlagt ett eller annet mugg, som «fei dem ut-kampanjen».
Jeg argumenterte så godt jeg kunne på halvårsmøtet, men det var ingenting i forhold til sinte medlemmer av Hunton Arbeiderforening, med Asbjørn Berntsen og Alf Rognstad i spissen. Da ble argumentasjonen fra høyre-sosialdemokratene knust. De hadde mobilisert, men de vant avstemminga med bare ei stemmes overvekt. Det var ikke mye å skrive hjem om. Det var planlagt et stort oppslag i OA, nå ble det bare en liten fis. Angrepet var i grunnen slått tilbake. Oppslutningen om linja jeg sto for styrket seg ganske kraftig etter dette. Svært mange som ikke var på halvårsmøtet ble forbanna på den måten de dreiv. De likte kort og godt ikke at AP ville ta rotta på en tillitsmann som jobbet knallhardt for krav som foreningsstyret ikke gjorde noe med.
Grunnen til denne støtten tror jeg var at jeg ikke oppførte meg som en brautende bedreviter fra AKP. Jeg var ydmyk overfor arbeidskamerater som kunne mye, de hadde opplevelser og erfaringer som måtte respekteres. Jeg lurte meg ikke unna arbeidet, men kastet meg inn i jobbene som måtte gjøres, og gjorde det jeg skulle vedrørende orden og rengjøring. Jeg kunne mye om produksjonen og vedlikeholdet av maskinene jeg hadde ansvaret for. Og kunne jeg det ikke, så spurte jeg dem som kunne det. Alle som kan noe, blir glad når unge folk kommer og ber om råd eller lærdom. Ikke minst var jeg en som tok kampene med mange arrogante funksjonærer og kampen for bedre lønn og arbeidsforhold. Det vil si, jeg var uredd.
– Ødeleggende gruvedrift på havbunnen en forvaltningsskandale uten sidestykke
Av Øyvind Andresen - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/odeleggende-gruvedrift-pa-havbunnen-en-forvaltningsskandale-uten-sidestykke/
WWF: “Norges beslutning om å åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke”.
Opprinnelsen til livet var i havet, og fremdeles blir første ledd i næringskjeden skapt dypt nede på havbunnen; i varme kilder på flere tusen meters dyp. Det er i disse områdene Norge vil starte kappløpet om å utvinne kritiske mineraler. Og det markedsføres som en del av «det grønne skiftet»!
Der kontinentalplater møtes, vil vulkansk aktivitet med høye vanntemperaturer gi opphav til såkalte hydrotermale skorsteiner: svarte skorsteiner (ventiler) og hvite skorsteiner (ventiler) med utstrømning av varmt mineralrikt sjøvann og gasser fra revner i jordskorpen. Her skapes mulighet for vekst av bakterier og økosystemer helt uavhengig av lys. Disse bakteriene lever i symbiose med dyr som blant annet skjeggormer, muslinger og havbørsteormer, altså dyr som er nederst i næringskjeden for andre dyr. (Kilde: Institutt for biovitenskap, UiO)
I det området der Norge vil åpne for gruvedrift, finner vi denne typen hydrotermiske undervannskilder. Ofte blir slike områder karakterisert som SVO (særlige verdifulle og sårbare områder). SVO er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, ofte også utenfor selve områdene.
WWF, Verdens naturfond, skriver:
«Dyphavet er jordens største leveområde, og rommer også jordens høyeste andel naturmangfold. Over 90 prosent av artene i dyphavet antas å være uoppdaget av mennesker. Sentrale deler av området har hydrotermale systemer, og det er ved slike forekomster at man antar at livet på jorden oppstod. I Arktis har økosystemene i dyphavet vesentlig betydning for marint artsmangfold, fiskebestander og klimaregulering».
Det foreslåtte området overlapper med flere kjente aktive hydrotermale kilder
Stortinget har vedtatt at områder med hydrotermiske kilder skal unntas fra gruvedrift, men Energidepartementet ser ut til å ignorere dette kravet i sitt i sin utlysning av 386 blokker for leiting etter mineraler i Grønlandshavet og Norskehavet på et område på over 100 000 kvadratkilometer. Det foreslåtte området overlapper med flere kjente aktive hydrotermale strukturer og områder.
Før sommeren sendte departementet ut forslag til utlysning av første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler på offentlig høring, med frist 26. september. Jeg har gått igjennom høringssvarene. Konklusjonen er at så og si alle faglige instanser og miljøorganisasjoner mener det er uforsvarlig å starte opp leiting og gruvedrift i disse sårbare havområdene. Jeg har allerede skrevet om Miljødirektoratets slakt av Regjeringens planer.
Det uavhengige forskningsinstituttet NORCE har bred erfaring innen marinbiologi, økotoksikologi, miljøpåvirkning og dyphavsøkologi. De skriver i sin høringsuttalelse at det er ukjent biologisk mangfold i disse områdene.
De skriver:
«Områder som Mohnsryggen, samt manganskorpe-områdene i Grønlandshavet, Lofotenbassenget og Vøringutstikkeren, er forventet å inneholde en betydelig andel ukjente organismer og dårlig utforskede biotoper. Vi stiller spørsmål ved om høringsforslaget i tilstrekkelig grad tar høyde for det som faktisk kreves for å tette kunnskapshullene. Spesielt virker det usikkert om forventningene til kartlegging i statlig regi og fra aktører er tilstrekkelig til å dekke de grunnleggende kunnskapsbehovene i disse komplekse økosystemene».
Forum for utvikling og miljø skriver blant annet:
«Forslaget gjenspeiler heller ikke kravet fra Stortinget om at aktive hydrotermiske skorsteinsfelt skal beskyttes mot virksomhet. Alt i alt fremstår føre-var-prinsippet og en økosystembasert tilnærming som totalt fraværende».
NTNU skriver:
«Vi vil gjøre oppmerksom på at våre fagmiljøer mener at de geologiske forholdene er for dårlig kartlagt, noe som kommer frem av at de foreslåtte blokkene inkluderer aktive hydrotermale strukturer som Stortinget har vedtatt at ikke skal skades av virksomheten. Skillet mellom aktive og inaktive strukturer er ikke klart, slik vi kjenner det fra internasjonal forskning (Jamieson & Gartman 2020)».
SINTEF skriver:
«Dagens kunnskapsnivå er ikke tilstrekkelig til å anbefale en åpning for utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel nå. Vi må tette kunnskapsgapet».
WWF har gått til sak mot Staten fordi de mener hele åpningsprosessen er ulovlig. Karoline Andaur, generalsekretær i WWF sier følgende.
“Norges beslutning om åpne enorme havområder for ødeleggende gruvedrift, er en forvaltningsskandale uten sidestykke. Aldri før har vi sett en norsk regjering så arrogant overkjøre alle faglige råd og trosse advarslene fra et samlet havforskningsmiljø”.
Fritt fram for gruveselskapene
I sitt høringssvar skriver SINTEF at det utvalgte området «er valgt ut av Sokkeldirektoratet etter kontakt med næringen for å avklare hvilke områder det er størst interesse for å kartlegge.»
Med andre ord er det de framtidige gruveselskapene som har pekt ut områdene for første konsesjonsrunde. Angivelig har seks selskaper – Loke Marine Minerals AS, Adepth Minerals AS, Green Minerals AS, Aker BP ASA, Quantum Marine Minerals AS og TGS – allerede levert inn sine nominasjoner for blokker, og med det foreslått hvilke områder som først skal åpnes for leting og utvinning. Det er disse selskapene som gravende journaliser bør gå nærmere etter i sømmene.
Les også:
https://andresensblogg.no/hvem-onsker-gruvedrift-til-havs-del-1/
https://andresensblogg.no/vapenindustrien-vil-ha-mineraler-fra-havbunnen/embed/
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
NUPI – en keiser uten klær
Av Lars Birkelund - 9. oktober 2024
https://steigan.no/2024/10/nupi-en-keiser-uten-klaer/
Mandag 7. oktober var jeg på et NUPI-arrangement som i høytidelige former tok sikte på å sikre demokrati som styringsform i Europa: «How to ensure democratic resilience in Europe», som det het i invitasjonen. For her foregikk alt på engelsk, som det ofte gjør når NUPI, Prio, Helsingforskomiteen og den slags inviterer nordmenn til noe.
Skjønner de hvordan bruk av fremmedspråk skaper avstand til ‘folk flest’ og slik svekker folkestyret, det vil si demokratiet i Norge? Jeg regner meg som godt over gjennomsnittet engelskkyndig. I alle fall for en nordmann på min alder. Likevel er det for meg langt lettere å gripe ordet på norsk.
De unnskylder seg sjølsagt med at de har utlendinger som inviterte gjester. Men det er de jo ikke nødt til å ha. I hvert fall ikke hver gang.
Intet galt med utlendinger. Men jeg tror NUPI-medarbeidere til dels inviterer dem for å bygge nettverk og, gjennom det, karrieremuligheter for seg sjøl, også utenlands.
Premisset under seminaret var på den ene siden at det er svært viktig med demokrati og at vi prater om hvordan demokrati av vestlig type kan sikres i framtida. På den andre siden er det tabu å stille spørsmål ved om EU er demokratisk. Og vi skal absolutt ikke snakke om hvor demokratiske de såkalte demokratiene faktisk er.
Hvor demokratisk er egentlig Norge når nesten all utenrikspolitikk bestemmes av ikke-folkevalgte i USA, NATO og EU, og mye av innenrikspolitikken bestemmes av ikke-folkevalgte i EU?
Forestillingen om absolutte forskjeller mellom ‘demokratier’ og ‘diktaturer’ – at denne forskjellen er det eneste som betyr noe, som om den dreier seg om forskjellen mellom godt og ondt, svart og hvitt – dyrkes som en helligdom i Vesten. For den (vrang)forestillingen er med på å legitimere mye av USA/NATO/EU og Norges politikk. Derfor må den dyrkes til tross for at den ikke er sann.
Når det gjelder den offentlige samtalen ble det under arrangementet presisert «right to speach, not to reach». Det kan neppe tolkes som annet enn at det er greit at du sier sånn og slik så lenge ingen hører det. Eller rettere sagt at ‘forbudte’ tanker kan ytres, så lenge de ikke slipper til i de store mediene, de mediene som politikerne bruker til å forme våre meninger. Som da de lyktes med å lure mange, også seg sjøl, til å støtte krigene mot Libya og Syria. Og Russland.
NUPIs Pernille Rieker ønsket velkommen og var moderator for samtalen. Noen diskusjon var det egentlig ikke, da den eneste uenigheten i panelet dreide seg om hvor hardt EU bør straffe medlemsland som ikke følger bestemmelser fra ikke-folkevalgte i EU.
Den norske regjeringen var representert ved Jens Stoltenberg-kloningen Maria Varteressian, som er statssekretær for utenriksminister Espen Barth Eide. Tyskland var representert ved Anna Lührmann, som er «Europa-statsminister i Tysklands utenriksdepartement», ifølge Wikipedia. Også hun flink pike.
Europarådet var representert ved den noe mer udogmatiske Bjørn Berge som er «Deputy Secretary General» for rådet. Sist ut av innlederne var franske Christophe Hillion, som er «research professor at NUPI».
«He is also Professor of European Law at the University of Oslo, senior adviser at the Swedish Institute for European Policy Studies (SIEPS) in Stockholm and Academic Fellow at the European Policy Centre in Brussels», heter det i NUPIs invitasjon. «Fint skal det være, sjøl om halve ræva henger utafor», som vi sa der jeg vokste opp.
Ved anledninger som dette føler jeg meg nærmest ‘kringsatt av fiender’, da jeg vet at det jeg ønsker å si er upopulært, og at jeg neppe har en eneste meningsfelle. Likevel prøver jeg å tvinge meg sjøl til å si noe, litt for å øve meg opp i kunsten, da det faktisk er noe jeg er uvant med, sjøl om jeg i mange år har ytret meg veldig fritt skriftlig. Men også fordi jeg mener at jeg har noe viktig å si, i en nesten 100 prosent ensrettet norsk offentlighet.
«Speak your mind even if your voice trembles», som Nina Simone skal ha sagt. Hun var ikke skvetten. Noen ganger har motet mitt sviktet, som oftest ikke. I dag var det en forsamling på anslagsvis 40 mennesker og det gikk ganske bra, bortsett fra at skjelven i stemmen kom mot slutten.
Også upopulære meninger har livets rett. I mange tilfeller viser de seg å bli alminnelig aksepterte. Og det som regnes selvfølgelig i Norge er ikke nødvendigvis det i et annet land eller i en større sammenheng. Jeg er i mindretall med mitt syn på krigen i Ukraina i det NATO-indoktrinerte Norge, men jeg er del av et stort flertall i verden som helhet.
Det var skuffende, men ikke overraskende at også dette arrangementet ble bruk til å mobilisere til det som faktisk er USA/NATO/EUs krig mot Russland. Nesten alt brukes til det. I alle fall alt som er avhengig av offentlige midler: skoler, medier, idrettslivet, kulturlivet, NUPI, PRIO, den såkalte fredsprisen mm. Det forventes at alle skal mene det samme. Sånn sett har Norge blitt bortimot totalitært.
Ja, det er også en krig mellom Russland og Ukraina (samt at det er USAs krig for å beholde verdenshegemoniet med hjelp av NATO og EU). Men er man ærlig må man også innrømme at USA/NATO/EUs uansvarlige og arrogante oppførsel over mange år var med på å provosere fram krigen, og at norske regjeringer og storting dermed også er medansvarlige, i og med at de har støttet denne politikken og fortsetter å støtte den.
Men tar de ansvar? Nei, det slipper de. Og det vet de. Hovedfunnet i Ståle Eskelands De mest alvorlige forbrytelsene (2011) er nettopp at politiske og andre ledere, også norske ledere, «i betydelig utstrekning begår de mest alvorlige forbrytelser og at de bare unntaksvis blir strafforfulgt». https://www.jus.uio.no/ior/forskning/omrader/strafferett/publikasjoner/boker/2011/20110630-eskeland.html Derfor har de ingen incentiver til å skjerpe seg. Tvert i mot: uansvarlighet lønner seg i mange tilfeller.
Ansvaret smuldrer opp, særlig i de alvorligste tilfellene, som dette, fordi alle innenfor ‘politikerkasten’, og deres hjelpere i mediene og nevnte organisasjoner, er enige om sine feilgrep. Terje Tvedt lanserte et begrep som passer også her: «Det humanitær-industrielle kompleks», som til sammen omfatter titusenvis av mennesker i Norge.
I og med at folks sviktende tillit til medier og autoriteter også ble omtalt med bekymring, spurte jeg hvorfor man bør ha tillit når de er så ute av takt med virkeligheten? Apropos populisme spurte jeg hvorfor folket bør ha tillit til en keiser som påstår at han er ikledd de fineste klær når han i virkeligheten er naken?
Jeg spurte også hvordan EU kan være et fyrtårn for demokrati, når EU styres av ikke-folkevalgte som sensurerer medier, som straffer medlemsland som ikke oppfører seg slik de ikke-folkevalgte forlanger og som dessuten truer ikke-medlemslandet Norge med konsekvenser hvis Norge ikke innfører EUs fjerde energipakke.
Spørsmålet om EU som fyrtårn ble ikke besvart i det hele tatt. Men både Varteressian og Lührman svarte på det første spørsmålet, skjønt ved at de kun stilte krav til hva Russland må gjøre. Ingen krav til seg sjøl, NATO og EU, som er uklanderlige, tror de. Og slik bekreftet de mitt poeng ovenfor.
Etterpå vekslet jeg noen ord med Varteressian, Barth Eides statssekretær. Da sa jeg at forestillingen om at kun Russland har skylda for krigen er farlig fordi den er til hinder for kompromisser og dermed for fred.
Hvilke kompromisser da, svarte hun. La oss ta Krim som det mest opplagte, svarte jeg. Et massivt flertall av befolkningen der foretrekker Russland framfor Ukraina.
Ja, men Krim er ukrainsk, svarte hun, og siktet da til at det kun er få land som, så langt, har anerkjent Krim som russisk (det tok 11 år før USA anerkjente Sovjetunionen).
Og dermed bekreftet hun hva den falske forestillingen om egen fortreffelighet og Russlands forferdelighet fører til, nemlig uforsonlighet/mangel på kompromissvilje også når det gjelder Krim, og at det umuliggjør fred. På den andre siden er det sånt hun og andre i hennes situasjon er nødt til å si og mene for å beholde sine privilegerte stillinger. Så det er ikke gitt at de tror på det de sier.
Folkeretten regulerer ikke bare forhold mellom stater, men sier også noe om folks rett til sjølbestemmelse, sa jeg så og fulgte opp med å si at Norge/Vesten har akseptert grenseendringer i andre tilfeller (som da Jugoslavia ble delt i seks på 1990-tallet med NATOs medvirkning og som når USA med allierte okkuperer 30 % av Syria og stjeler syrernes olje, hvete og andre naturresurser, som de har gjort i ca ti år).
Maria Varteressian er statssekretær for en tidligere statssekretær, Espen Barth Eide, nå utenriksminister. Det skulle ikke forundre meg om hun satser på en lignende karriere. Hun hadde en egen mannlig ‘oppasser’ under arrangementet (han er muligens også hennes sjåfør), som passet på å si at Varteressian ikke kunne snakke mer med meg fordi hun hadde en annen avtale. Men hun hadde tid til å prate med andre, viste det seg.
For å oppsummere er vi i den uheldige og farlige situasjonen at Norge/Vesten styres av folk som insisterer på at kun Russland har skylda for krigen (enten de tror det eller ei), at det kun er Russland som driver med desinformasjon (enten de tror det eller ei), at Vesten og Ukraina er skyldfrie osv. Og de slipper unna med det, mens Vesten svekkes i deres forsøk på å svekke, eventuelt ødelegge Russland.