Nyhetsbrev steigan.no 09.09.2023
Dom i USA: Biden-administrasjonen brøt det første grunnlovstillegget i sensuren av sosiale medier
Fredsnasjonen Norway er nå ruset på krig
Er EØS-avtalen per definisjon anti-demokratisk?
Haukene i Washington har mistet interessen for Ukraina – nå handler det om Kina
Jeffrey Sachs om hvordan USA fra 1991 la grunnlaget for det som ble krigen i Ukraina
Ny runde med mRNA-vaksinering – mot en ufarlig variant av koronaviruset
CIA jobber for fargerevolusjon i Indonesia
Syria oktober 2015 – å selge en krig
Tysklands krigsbudsjett
Av skribent - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/tysklands-krigsbudsjett/
Av Peter Schwarz, WSWS, utdrag.
Det tyske statsbudsjettet for 2024, som finansminister Christian Lindner (Freie Demokratische Partei – FDP) tirsdag la fram i Forbundsdagen, er et krigsbudsjett i to henseender: Det planlegger rekordstore utlegg for å føre krig og for gjenopprusting, og det erklærer samtidig krig mot arbeiderklassen ved å kutte de statlige sosiale utgiftene.
Dersom regjeringskoalisjonen, die Ampelkoalition (trafikklyskoalisjonen, rødt, gult, grønt, o.a.) bestående av Sosialdemokratene, De grønne og Fridemokratene, får igjennom viljen sin vil Tyskland neste år bruke € 85,5 milliarder til militære formål, den høyeste summen siden slutten av den andre verdenskrig. Dette er mer enn noe annet europeisk lands militærutgifter, inkludert Russland. Tyskland skal med andre ord bygges opp som Europas ledende militærmakt.
Forsvarsdepartementets innspill til budsjettforslaget viser bare utlegg på € 51,8 milliarder, 1,7 milliarder mer enn for det inneværende år. På toppen av dette kommer € 19,2 milliarder fra Bundeswehrs «Spesialfond», das Sondervermögen, og andre utgifter skjult i andre deler av budsjettet. Bare til Ukraina har finansminister Lindner hvert år fram til 2027 lovet € 5 milliarder i militærbistand. Militærutleggene utgjør dermed til sammen € 85,5 milliarder [NOK 981,58 milliarder] – som er summen Tyskland erklærer til NATO. (Norge har lovt minst 15 milliarder kroner i året til Ukraina, hvorav halvparten i militær bistand. Det betyr at Norge vil gi dobbelt så mye per innbygger som Tyskland, o.a.)
De rekordhøye militærutgiftene balanseres mot nedsjæringer av de statlige sosiale utleggene. Alle departementer, bortsett fra forsvarsdepartementet, må kutte deres planlagte utgifter. Med det kommende statbudsjettet, på totalt € 445,7 milliarder, er det planlagt at for 2024 er anslagsvis € 30 milliarder mindre tilgjengelig enn for inneværende år.
Lindner og trafikklys-koalisjonen av Sosialdemokratene (SPD), De grønne og Fridemokratene (FDP) insisterer på å overholde den såkalte «gjeldsbremsen». Med de anslåtte € 16,6 milliardene vil ny statsgjeld i 2024 bare være en tredjedel av årets nivå. Samtidig vil den føderale regjeringen overføre € 37 milliarder til bankene i rentekostnader på grunn av stigende rentenivåer. Det er en sum som er dobbelt så høy som hele budsjettet til departementet for utdanning og forskning.
Noen av kuttene i sosialutlegg er spesielt drastiske. Det aller mest åpenbarte er for helsebudsjettet, som vil gå ned fra € 24,5 milliarder i år til € 16,2 milliarder neste år. Helsebudsjettet var derimot i 2022 på € 64,4 milliarder.
For sykehusene og deres ansatte får kuttet i det føderale helsebudsjettet ruinerende konsekvenser. Mange av instansene vil gå konkurs. Arbeidsstresset, som der allerede er nesten uutholdelig, vil bare bli verre, der flere og flere slutter i yrket på grunn av de elendige lønningene.
Barnefattigdommen vil også fortsette å stige, til tross for at det føderale statistikkbyrået registrerer at rundt en fjerdedel av alle barn og unge i Tyskland allerede står i fare for å oppleve fattigdom eller sosial ekskludering. Ingenting er igjen av det grunnleggende barnetillegget familieminister Lisa Paus (De grønne) og finansministeren kranglet om i ukevis.
Av de € 2,4 milliardene i tillegg regjeringen til slutt sa seg enig i vil ikke en ekstra eurocent nå barn. Beløpet er akkurat tilstrekkelig til å finansiere de ytterligere administrative kostnadene og den planlagte hevingen av ulike ytelser, som nå slås sammen i det grunnleggende barnebidraget.
FDP gjorde det også klart at dette var den siste «sosialreformen» partiet har gått med på. Fra nå av skal det ikke bli flere sosialreformer som tærer på skattepengene eller skaper ny statsgjeld.
Mange andre nedskjæringer, som er mindre betydelige i tallstørrelser, har forøvrig vidtrekkende konsekvenser. Flere sosialytelser som før gjorde livet litt lettere for lavinntektsfamilier kuttes nesten fullstendig. Midlene til Mødres rekonvalesensforening og familiers feriesentre reduseres hver av dem med 93 prosent, og for ungdomsopplæring og ungdommens møtesentre med 77 prosent, bidrag til gratis bistand for ungdommers sosialnettverk med 19 prosent, til bostøtteordninger med 16 prosent, og bidragene til studieunderstøttelse med 24 prosent.
For å finansiere krigsbudsjettet skal det forberedes for enda mer omfattende angrep de neste årene. Den klart største posten i det føderale budsjettet er arbeids- og sosialdepartementet, med € 172 milliarder. Av dette er de € 127 milliardene som er øremerket støtte for pensjonene, en utgift som fra styringsklassens synspunkt rett og slett er uakseptabel.
Dom i USA: Biden-administrasjonen brøt det første grunnlovstillegget i sensuren av sosiale medier
Av red. PSt - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/dom-i-usa-biden-administrasjonen-brot-det-forste-grunnlovstillegget-i-sensuren-av-sosiale-medier/
Avisa The New York Times skriver:
Ankedomstol avgjør at Det hvite hus har brutt 1st Amendment (det første grunnlovstillegget) på sosiale medier.
En føderal ankedomstol avgjorde fredag at Biden-administrasjonen mest sannsynlig brøt det første grunnlovstillegget ved å oppfordre de store sosiale medieplattformene til å fjerne villedende eller falskt innhold om Covid-19-pandemien, og delvis opprettholde en lavere retts foreløpig forføyning i en seier for konservative.
Kjennelsen, som ble fattet av et panel med tre dommere ved den amerikanske lagmannsretten for den femte kretsen i New Orleans, var annen runde i en sak som har utfordret regjeringens evne til å bekjempe falske og villedende fortellinger om pandemien, stemmerett og andre saker som spres på sosiale medier.
Dommerne skrev at Det hvite hus og den føderale kirurgens kontor hadde «tvunget plattformene til å ta sine moderasjonsbeslutninger ved å undertrykke meldinger og komme med trusler om negative konsekvenser» og «i betydelig grad oppmuntret plattformenes beslutninger ved å styre beslutningsprosessene deres. .»
Ankedomstolen fant også at Federal Bureau of Investigation hadde brukt tvang i sin interaksjon med selskapene, som fjernet 50 prosent av materialet på nettet som byråets agenter flagget som plagsomt.
NYT skriver at dette var en seier for de konservative, men først og fremst var det vel en seier for ytringsfriheten og et nederlag for Biden-administrasjonen og FBI.
Vi har omtalt denne saka tidligere, blant annet her:
Bidenadministrasjonen er notorisk i sin styring av sosiale medier
Under Bidenadministrasjonen har det blitt en vane for FBI og andre maktorganser å styre sosiale medier og bruke dem til å skape global opinion. Vi har hatt en rekke saker om dette, blant annet disse:
Fredsnasjonen Norway er nå ruset på krig
Av Jan Hårstad - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/fredsnasjonen-norway-er-na-ruset-pa-krig/
Var en tur innom Forsvarets Forum som vanlig og leste med store øyne om alle partier i Bardu og Målselv som rivaliserte om å få Nato-militarisert sine kommuner. En slik kappestrid om å bli krigskommuner. Kampen om forsvarskommunene: Dette kjemper partiene i Målselv om*.
Det er da det at 15-16 september skal Natos Militærkomite holde toppmøte i Oslo. Valget er ikke tilfeldig.
Går du inn på Barents observer og andre strategiske tenketanker står det at USA tar ledelsen i erobringen av Arktiskregionen. Det er her oljen og gassen samt strategiske mineraler finnes og Barentshavet er allerede hakket opp i 80 biter for de store oljeselskapenes prøveboringer. Norway som energistormakt har rykket center stage inn i verdenspolitikken og skal man tro gallup, synes de fleste norske at det er storartet at Norge gir 85 milliarder kroner til Zelenski-regimet.
En kan ikke si at våre Nato-media er ubegavet i å hjernevaske folket. Her er det slik at bare Kina og Russland er imperialister. Alle verdens øvrige stater er fredssøkende og humanitære. Ingen interesserer seg for at Polens militærbudsjett er over 4% av BNP, det kanskje største i Europa etter Tyskland. Og eliten i Polen legger ikke skjul på at de ønsker å gjenføde det Polsk-Litauske Imperiet fra 1569-1795 som strakk seg til Minsk og VestUkraina. Å bygge en akse fra Svartehavet til Østersjøen.
Peter Schwarz på wsws.org skal man lese. I dag redegjør han for Tysklands budsjett for 2024. Det samlede budsjettet for militærvesenet er på 85,5 milliarder Euro. Dette budsjettet er langt større enn Russlands.Og naturligvis velsignet av de links-grüne som lik de i Norge er krigspådrivere i særklasse.
Det dette innebærer er at sosialbudsjettet blir 30 milliarder lavere enn 23 budsjettet. «Tyskland skal bygges opp til den militære Führungsmacht i Europa» skriver Schwarz. Professor Hagtvet mente vi burde tette våre relasjoner med Tyskland fordi det var slikt strålende demokrati der. (Aftenposten)
Nå vet krigseliten ikke hva de skal gjøre med AfD som vil ha Tyskland på fredskurs i Ukraina og samarbeid med Russland. Noe så ukorrekt!
Når Rheinmetall setter opp en fabrikk for Leopard-tanks i Ukraina er det naturligvis konsensus i den tyske eliten om at der skal vi fortsette å krige helt til Ukraina havner som en tysk innflytelsessone. Akkurat som de strategiske målsettingene var under første og andre verdenskrig.
Eliten i Norge er overlykkelig fordi Norway seiler opp som en tung partner for globalistene i krig. Kongsberggruppesjefen Geir Håøy er en pendent (motstykket, red.) til Karsten Warholm: en vinner i krigsprodukter. Den ene etter den andre størrelsen spekulerer i krigsaksjer og vår utenriksminister er selve AKSJEFRUEN.
Hvis man skrev en framtidsroman om dagens Norge i 2020 ville knapt noe forlag ha kjøpt den med argumentet: dette er bare noe surrealistisk sprøyt. Norge er ikke slik. Vi er et fredsland.
Våpenspekulanter er noe du finner i USA, ikke her. Men nå er altså hele nasjonen rusa på militariseringen av Norge, både store og små, fra Målselv til Oslo vestkant, fra Rødt til FRP. Er det ikke moro? Så lenge det varer.
Ingen har hørt om gresk hybris. Gudene straffer.
* Målselv SV, Rødt og Fremskrittsparti har ikke besvart Forsvarets forums henvendelser.
Er EØS-avtalen per definisjon anti-demokratisk?
Av Foreningen lov og helse - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/er-eos-avtalen-per-definisjon-anti-demokratisk/
Av Terje, Foreningen lov og helse.
Et av de viktigste temaene vi som nasjon bør diskutere grundig er etter min mening konseptet eller idéen demokrati. Det politiske systemet vi har i Norge kan kalles demokrati, men for meg er ikke demokrati bare primært et politisk system. Ekte demokrati må vurderes ut fra hva slags innhold dette systemet (som man gir merkelappen demokrati) er fylt med. Hvis jeg kort skal lage en sjekkliste over hva jeg mener et “demokrati-system” bør inneholde (altså ha av reelt innhold) blir det omtrent slik:
En fri og ikke minst mangfoldig presse totalt frigjort fra regjering/myndigheter og pengemaktene (dette har vi ikke),
En politikerklasse som representerer folket og ikke utenlandske makt-interesser, eller seg selv (dette har vi ikke),
Et system, eller en “kultur” som avsetter en politiker umiddelbart når denne tjener andre interesser enn Norges ve og vel (dette har vi ikke, med noen unntak som gjelder småkorrupsjon eller “personlige” småskandaler, men aldri når det gjelder utenlandske interesser),
Et velfungerende rettsvesen (dette har vi ikke),
Et maktapparat (politi og forsvar) som tjener landets befolkning (dette har vi ikke, politiet tjener regjeringen og forsvaret tjener helt direkte USA og NATO),
Egen utenrikspolitikk som tjener våre interesser (vi har ingen egen utenrikspolitikk, vi gjør alt USA bestemmer vi skal gjøre),
Et opplyst folk (dessverre, dette har vi i dag ikke, og årsaken er til dels det første punktet i denne listen),
Et folk som faktisk tar del i det politiske liv, aktivt og med interesse, nasjonalt og ikke minst lokalt (dette har vi ikke i særlig grad, folk er desillusjonert, og det til dels med rette, overfor den politiske sfære som er en hermetisk lukket boble som de fleste borgere holder seg langt unna. Gjennomsnittsnordmannen jobber, kommer hjem, spiser litt, trener litt, ser på tv, poster noe uviktig i sosiale medier av og til, og lar politikerne drive med sitt helt i fred. Bortsett fra hvert fjerde år, da later vi som vi deltar i et demokrati ved å late som at stemmeseddelen vår er viktig),
En ytringsfrihet som er absolutt og total og ikke bare gjelder av og til og på de enkle temaene (dette har vi ikke),
Absolutt sensurfritt samfunn (det har vi ikke, og sensur er på innmarsj i et rasende tempo spesielt siden pandemien, men har vært økende også før dette)
Levende debatt (dette har vi ikke, da de to siste ovennevnte punktene samt fenomenet politisk korrekthet er antitesen til en levende og sund debatt),
En politisk sfære som ikke er gjennomsyret av løgn (dette har vi ikke, løgn ligger i dag innbakt i politikkens DNA og folket samt pressen vet det, og aksepterer det i det store og hele).
Vi har altså ikke på plass ett eneste punkt som bør være på plass i et ekte demokrati, så illusjonen er komplett.
Alle de ovennevnte temaene, samt temaet demokrati i sin helhet krever for øvrig grundigere drøftinger og kanskje noe mer nyanser enn jeg summarisk har lagt frem her. Men jeg skal heller angripe dette på en enda enklere måte, og bakgrunnen til det er et leserinnlegg jeg kom over på Steigan.no for litt siden. Det er et kort og ikke spesielt komplisert leserinnlegg av Siri Hermo, en person jeg aldri har hørt om før. Men da jeg leste det slo det meg så til de grader hvor korrekte og uangripelige argumentene hun fremlegger er. Først opptakten til hovedargumentene i innlegget:
Et slikt demokrati er forbundet til nasjonalstaten. Det er det nasjonale fellesskapet, nasjonen, som er selve ankeret og forutsetningen for at et demokrati skal fungere, for at folkestyret skal komme til sin rett. For hver avgjørelse som taes overnasjonalt så svekkes det nasjonale demokratiet.
Og videre:
Mellom 50 -70% av det som taes opp i kommunene er EU/EØS relatert. (2018).
Ved at EØS-avtalen ikke er en del av den viktige folkeopplysningen før valget, så manipuleres velgere til å stemme som de har gjort før.
Selve hensikten med demokratiet, folkestyret, som styringssystem faller altså bort med EØS-avtalen.
Jeg har ved flere anledninger kalt demokrati-systemet i Norge for et tomt skall, men det kan gjerne formuleres enda bedre, slik:
Da står vi tilbake med et demokrati som ikke bestemmer over noe viktig, kun en kulisse, pen å se på, til og med imponerende, men uten substans.
Ja, det er kún en kulisse.
Jeg husker ikke det nøyaktige tallet, men EØS–regler innføres i et rasende tempo hver uke i Norge helt på autopilot, og slik har det vært i flere tiår (!). Også diverse EU-regelverk tas også inn i EØS-avtalen og innføres i det stille i Norge.
Ingenting av dette er egentlig nytt for meg, men det som slo meg så tydelig ved leserinnlegget til Siri Hermo var at hele EØS-systemet per definisjon er 100 % antidemokratisk. Hele konseptet med at vedtekter, forordninger og rettsakter som kommer fra et “grått” og ikke-synlig byråkrati nede i Europa innlemmes i et rasende tempo av like grå og usynlige byråkrater her hjemme, og uten omtale eller debatt, kan aldri være noe annet enn anti-demokratisk.
Man trenger derfor ikke å gjøre det så vanskelig; man trenger egentlig ikke å diskutere de punktene jeg nevnte lenger opp (selv om det naturligvis er viktige og fruktbare temaer hvis man vil gå mer i dybden) for å kunne konkludere, for rent prinsipielt er hele EØS-konseptet vi er en del av en komplett og prinsipiell antitese til konseptet demokrati.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen lov og helse.
Haukene i Washington har mistet interessen for Ukraina – nå handler det om Kina
Av Pål Steigan - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/haukene-i-washington-har-mistet-interessen-for-ukraina-na-handler-det-om-kina/
Washington har for lengst innsett at stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina går mot nederlag. De indre kretsene i det amerikanske maktapparatet vet at den såkalte motoffensiven til Ukraina har blitt en katastrofe. Og haukene i Washington har ikke tenkt å gjøre noe særlig med det, hevder Professor Joseph M. Siracusa som er kommentator for Sky News. I en artikkel på kanalen skriver han:
Ukrainske soldater er «sittende ender» midt i hærens økende dødstall – og det kan fortsatt bli mye verre ettersom amerikansk diplomati forsvinner når det er mest nødvendig.
Professor Syracusa skriver at han har snakket med sine kontakter i den politiske eliten i Washington og at de er fullstendig samstemte om følgende:
De var enstemmig enige om at haukene hadde tatt fullstendig kontroll over det utenrikspolitiske etablissementet, og at krigen i Ukraina er forvist til baksetet i forhold til forberedelsene til den kommende konflikten med Kina.
Beijing – eller det kinesiske kommunistpartiet, for å være presis – er tydelig på toppen av deres agenda.
Moskva blir mer sett på som en plage, mens Kiev helt klart er en distraksjon.
På spørsmål om den politiske, humanitære forpliktelsen til å hindre det store tapet av menneskeliv i Ukraina – sannsynligvis 2000 sjeler per uke – forteller de meg at det ikke er mye mer Washington kan eller bør gjøre med det, og at det stort sett er opp til Kiev å avgjøre når nok er nok.
Så langt det gjelder dem, har ikke Biden-administrasjonen noe ansvar for krigens utbrudd, Russlands president Vladimir Putin er rå ondskap, og de ukrainske væpnede styrkene er på egen hånd.
Uansett ville ethvert diplomatisk initiativ for å avslutte krigen måtte komme fra et annet sted.
Washington er ikke interessert, uansett ofre.
Vi er ikke i tvil om at professor Syracusa gjengir sine kilder riktig. Vi har tidligere vist til hvordan amerikansk mainstreampresse for New York Times, Washington Post og Wall Street Journal forbereder sine lesere på nederlaget. Vi har også advart om at Biden-administrasjonen åpenbart har planer om å dumpe ansvaret for denne krigen over i fanget på sine europeiske «allierte», og at de dummeste av disse nikkedokkene som alltid vil være norske politikere som vil være klare til å pøse titalls på titalls av milliarder over i våpenindustrien og det ukontrollerbare svarte sluket i Ukraina.
Vi er heller ikke i tvil om at krigshaukene i USA gir fullstendig blaffen i det uhorvelige tapet av menneskeliv i Ukraina. De har aldri vist at de bryr seg om at hundretusener har dødd i for eksempel Irak og Syria, så hvorfor skulle de bry seg om det i Ukraina.
Men det er naturligvis sterkt å få bekreftet dette via et regimeorgan som SkyNews og fra en person som tydeligvis kjenner det ondre politiske livet ved Potomacelva.
Også Alexander Mercouris i The Duran har merket seg dette og kommenterer i denne videoen hvordan USA nekter å ha noen fredsforhandlinger og planlegger å «kutte trossa til Kiev»:
Det vi ikke vet er hvor lang tid det vil ta før norske politikere vil innse at de nok en gang er blitt lurt trill rundt og at det de er med på er ikke en «frigjøringskrig», men enda en av USAs mislykte kriger i sin desperate kamp for å holde på verdensherredømmet. Vi vet heller ikke hvordan Europa vil se ut når det ukrainske militæret bryter sammen og frontene kollapser. Det kan bli ganske stygt. Det bryr heller ikke krigshaukene seg om.
Men det vi allerede vet er at Stortingets entusiasme for denne krigen vil tømme norske statsbudsjetter mange år framover.
Jeffrey Sachs om hvordan USA fra 1991 la grunnlaget for det som ble krigen i Ukraina
Av red. PSt - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/jeffrey-sachs-om-hvordan-usa-fra-1991-la-grunnlaget-for-det-som-ble-krigen-i-ukraina/
Professor Jeffrey Sachs var til stede da Sovjetunionen ble oppløst. Han var rådgiver for Boris Jeltsin da han innførte den nyliberale politikken i Russland på 1990-tallet. Han har også vært rådgiver for regjeringene i Polen, Slovenia, Estland og Ukraina. Han har med andre ord en meget omfattende bakgrunn for å uttale seg om regionen. Og han er ikke i det minste tvil: USA har systematisk rykket fram mot Russlands grenser til tross for de uttrykkelige løftene som ble gitt om at NATO ikke skulle flytte seg «en tomme østover». Sachs sier at USAs mål lenge har vært å sikre seg kontrollen over Svartehavet og Krim, og derfor også over Ukraina og Georgia. Med en slik kontroll ville forutsetningene for å knuse Russland være til stede.
Se intervjuet som Judge Napolitano har gjort med Sachs. Og se Dagsrevyen med et helt annet blikk etterpå:
Ny runde med mRNA-vaksinering – mot en ufarlig variant av koronaviruset
Av Jan Raa - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/ny-runde-med-mrna-vaksinering-mot-en-ufarlig-variant-av-koronaviruset/
En ny variant av koronaviruset kommer om ikke lenge, advares det. Fra kompetent hold blir det hevdet at denne varianten, kalt BA.2.86, er nokså harmløs og at den ikke vil føre til noe verre enn en lett høst- og vinterforkjølelse.
Om Jan Raa: Tidligere professor ved UiT, nå æresdoktor. Forskningsdirektør ved NIFES og NOFIMA, styreformann i Biotec Pharmacon ASA.
Artikkelen ble først publisert på Raas blogg.
Folkehelseinstituttet i Norge har likevel laget beredskapsplaner og anbefaler oppfriskningsdoser av mRNA-vaksinen allerede i september/oktober. Anbefalingen er å mRNA-vaksinere eldre, sykehjemsbeboere, gravide og personer i alle aldre med alvorlig grunnsykdom. Imidlertid får ikke befolkningen høre sannheten om kroppens aller viktigste infeksjonsforsvar: naturlig immunitet.
Myndighetene må ikke enda en gang få slippe unna med å forsikre oss alle om at vaksinen er trygg og effektiv.
Har myndighetene lært av erfaring?
Det er grunn til å spørre om myndighetene er klar over hva de utsetter sårbare mennesker for. Hva har de lært av massevaksineringen som ble startet i 2021 mot covid-19?
Før en ny runde mRNA-vaksinering burde myndighetene publisere fakta om bivirkningene og sette folk i stand til å vurdere risikoen de vil bli utsatt for. Myndighetene må ikke enda en gang få slippe unna med å forsikre oss alle om at vaksinen er trygg og effektiv. mRNA-vaksinen var slett ikke trygg, og den var heller ikke så effektiv mot covid-19 som det ble påstått. Det ble også gitt inntrykk av at den ville hindre smittespredning. Det gjorde den ikke.
Vaksinerte mer utsatt enn ikke-vaksinerte
I følge CDC (Centers of Disease Control and Prevention) i USA, har de som har vært vaksinert mot covid-19 høyere risiko for å bli smittet av den nye virusvarianten enn ikke-vaksinerte (1). Dette burde være grunn god nok til å være tilbakeholden med å anbefale ny runde med mRNA-vaksinering. En enda viktigere grunn er bivirkningene. Myndighetene sitter inne med fakta, mens skeptikere må på egen hånd hente informasjon fra mer pålitelige kilder enn norske hovedstrømsmedier.
Myndighetene har fakta, mens skeptikere må på egen hånd hente informasjon fra mer pålitelige kilder enn norske hovedstrømsmedier.
Grunnen til at covid-19-vaksinerte er mer utsatt for ny virusinfeksjon enn ikke-vaksinerte, er trolig at injisert mRNA fører til overproduksjon av antistoff av typen IgG4. Når det skjer blir immunsystemet svekket og folk blir sykere. Fenomenet kalles antistoff-forsterket sykdomsutvikling («antibody-enhanced disease progression»). Selv om mRNA-vaksinen fører til høye nivåer av antistoff i blodet, kan vaksinen virke mot sin hensikt og gjøre sykdommen verre. Les mer om immuntoleranse.
Underrapportering av skader fra mRNA-vaksiner
Bivirkningene av mRNA-vaksinen mot covid-19 er underrapportert i vestlige land, både hva gjelder omfang og alvorlighetsgrad. Ifølge denne rapporten blir kun én prosent av bivirkninger av vaksiner registrert. Det er mange ikke-medisinske grunner til at det er blitt slik. En annen grunn er at pasienter som selv er overbevist om at vaksinen har skadet dem, ikke har blitt tatt på alvor og avfeid av fastlegen med det ferdigtygde svaret: Det er ingen årsakssammenheng mellom mRNA-vaksinering og bivirkninger.
Vaksineprodusenten Pfizer har ikke klart å holde hemmelig at deres egne studier viste at så mange som én av hundre vaksinerte fikk alvorlige bivirkninger av mRNA-vaksinen. Til sammenligning får færre enn én av en million vaksinerte bivirkninger av vaksiner som tidligere er blitt godkjent. Pfizer holdt disse resultatene hemmelig lenge etter at mRNA-vaksinen var blitt tatt i bruk i det verdensomspennende vaksinasjonsprogrammet som ble startet i 2021. Som selskapet har tjent hundrevis av milliarder kroner på. Selskapet ble omsider nødt til å frigi data som blottla bedraget.
Kan man stole på at vaksineprodusenten vil tale sant om mRNA-vaksinen som vil bli tatt i bruk om kort tid?
Dødelighet er ikke-tema
Vaksineprodusenten prøvde i det lengste å snakke seg bort fra at mRNA-vaksinen ikke hindret smittespredning. Ved å leke med tall klarte selskapet – og myndighetene – å få gud-og-hvermann til å tro at vaksinen ga 95 prosent beskyttelse mot covid-19.
Det er fortsatt et ikke-tema at dødeligheten økte kraftig etter at mRNA-vaksineringen startet for fullt i 2021, og at overdødeligheten etterpå har vært urovekkende høy. Det burde få alarmklokkene til å ringe at overdødeligheten er høyest i land med høyest vaksinasjonsgrad, og at land med færre vaksinerte har sluppet lettere fra det.
Myndighetene har heller aldri gått i rette med dem som har hatt begrunnet mistanke til mRNA-vaksinen som hovedårsaken til plutselig død hos et unormalt høyt antall yngre og friske mennesker.
Myndighetene har tilgang på primærdata som de vil kunne bruke for å avlive konspirasjonsteorier.
Konspirasjoner og troen på mRNA-vaksinen
Myndighetene har tilgang på primærdata som de vil kunne bruke for å avlive konspirasjonsteorier. Det vil si oppfatninger, opplysninger, observasjoner og statistiske fakta som ikke stemmer med den vedtatte sannheten om mRNA-vaksinen. Myndighetene vil raskt kunne sette på plass alle dem som tviler på at det riktig at mRNA-vaksinen har reddet svært mange liv og gjort slutt på covid-19-krisen.
Myndighetene har åpenbart tro på at den oppdaterte mRNA-vaksinen som nå blir tilbudt, vil kunne redusere risikoen for at sårbare mennesker vil bli syke av BA.2.86-varianten av koronaviruset.
Men har man sett bort fra at mRNA-vaksinen kan være en mye større risiko for disse menneskene enn en mild vinter-influensa?
Sykdom er god butikk
Friske mennesker og ikke-farmasøytiske tiltak som forebygger sykdom er dårlig butikk for legemiddelindustrien. Når man vet at de dominerende eierne av denne industrien er de samme som har kontroll med verdens store mediehus, er det ikke rart at folk blir ført bak lyset og til stadighet advart mot ufarlige ikke-legemidler som kan holde dem friske.
Myndighetene bør gi befolkningen pålitelig informasjon om kosthold og kosttilskudd som reduserer risikoen for virusinfeksjoner generelt og vinterinfluensa spesielt. I vestlige land, inkludert Norge, har man ikke gjort det, men i stedet fått folk til å tro at mRNA-vaksinen er det eneste som hjelper.
Myndighetene bør gi befolkningen pålitelig informasjon om kosthold og kosttilskudd som reduserer risikoen for virusinfeksjoner generelt og vinterinfluensa spesielt.
Naturlig immunitet
Ekspertene som har fått slippe til i media har ignorert medfødt immunitet og fortalt at mRNA-vaksinering er den suverent beste måten å ruste opp infeksjonsbeskyttelsen på.
Dersom dette hadde vært riktig, ville man måttet skrive om lærebøkene i immunologi, men det slipper man. Undersøkelser av flere hundre tusen mennesker, vaksinerte og ikke-vaksinerte, har nemlig vist det motsatte av det ekspertene sa: Naturlig immunitet gir suverent god beskyttelse mot covid-19 (2).
mRNA-vaksinen egner seg ikke dersom målet er å styrke naturlig immunitet og aktivere infeksjonsforsvaret i kroppens overflater. Se dagens blogginnlegg om slimhinneimmunitet.
Myndighetene må frigjøre seg fra sitt ukritiske syn på den ekstremt kostbare og risikofylte mRNA-vaksinen.
Oppfordring
Myndighetene må frigjøre seg fra sitt ukritiske syn på den ekstremt kostbare og risikofylte mRNA-vaksinen.
Og ta hensyn til at det finnes omfattende vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om billige og effektive tiltak som mobiliserer befolkningens immunitet mot vinterinfluensa og nye koronavirus.
Referanser
Risk Assessment Summary for SARS CoV-2 sublineage BA.2.86 cov-www.cdc.gov/
Gazit S et al. (2022). Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2(SARS-CoV-2) Naturally Acquired Immunity versus Vaccine-induced Immunity, Reinfections versus Breakthrough Infections: A Retrospective Cohort Study. Clinical Infectious Diseases (CID) Published by Oxford University Press for the Infectious Diseases Society of America. https://doi.org/10.1093/cid/ciac262
Denne artikkelen er også publisert av hemali.
CIA jobber for fargerevolusjon i Indonesia
Av Kit Klarenberg - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/cia-jobber-for-fargerevolusjon-i-indonesia/
Dokumenter som er sendt anonymt til MintPress News avslører at National Endowment for Democracy (NED), en beryktet CIA-front, legger grunnlaget for en fargerevolusjon i Indonesia. Vi presenterer et utdrag av Kit Klarenbergs artikkel der han peker på årsaken til at CIA vil fremme sine kandidater til det kommende valget i landet. Teknikken er den samme som ble brukt i Ukraina foran og under Maidan i 2014 og i mange andre land. Det handler om å trene opp og finansiere kandidater som vil fremme USAs interesser og forberede tumulter og arrangerte protester for å annulere et valgresultat som USA misliker. Grunnen til at CIA infiltrerer verdens største muslimske land er også forklart i artikkelen til M. K. Bhadrakumar: Modis reise til Jakarta er en geopolitisk begivenhet. Les også våre artikler om dette fra 2014: Sosiale medier og psykologisk krigføring. State Department, Amnesty og «soft power».
I februar 2024 vil innbyggerne velge sin president, visepresident og begge lovgivende kamre. Den nåværende maverick-lederen Joko Widodo, som høyt elsket av indoneserne, er ikke kvalifisert for en tredje periode, og NED forbereder seg på å ta makten i kjølvannet av hans avgang. Denne operasjonen gjennomføres til tross for lekkasjene som indikerer at Jakartas fremste etterretningsbyrå uttrykkelig har advart amerikanske tjenestemenn om å bli værende.
Papirsporet er et fantastisk innblikk i hvordan NED opererer bak kulissene, hvorfra åpenbare slutninger kan trekkes om dets aktiviteter andre steder, fortid og nåtid. Etter organisasjonens egne utsagn opererer den i over 100 land og fordeler i overkant av 2000 tilskudd hvert år. I Indonesia har disse summene bidratt til å utvide NEDs tentakler til ulike frivillige organisasjoner, sivilsamfunnsgrupper og, mest avgjørende, politiske partier og kandidater over hele det ideologiske spekteret.
Denne brede satsingen bidrar til å sikre at amerikanske lakeier, på en eller annen måte, vil vinne neste februar. Imidlertid er en veritabel hær av NED-operatører på bakken også klar til å utfordre, om ikke velte, resultatene hvis feil folk vinner. Personlige tilskudd – med andre ord bestikkelser – fra NED har allerede i hemmelighet blitt delt ut til indonesere for å arrangere anti-regjeringsprotester.
Hvilke skumle planer NED har i bagasjen på valgdagen er ikke sikkert, selv om det garantert vil slå gnister. I det minste forsterker disse dokumentene mye av det NED-medgrunnlegger Allen Weinstein åpent innrømmet i 1991:
«Mye av det vi gjør i dag ble gjort skjult for 25 år siden av CIA.»
«Jokowi-effekten»
Joko Widodo – populært kjent som Jokowi – er noe av en rockestjerne. Den første indonesiske lederen som ikke er hentet fra landets etablerte politiske eller militære elite siden dets hardt vunnede uavhengighet fra nederlenderne i 1949, ble født og oppvokst i en slum ved elven i Surakarta. Derfra kjempet han for å bli ordfører i hjembyen i 2005, deretter guvernør i Jakarta i 2012, deretter president to år senere.
Hvert steg på veien har Widodo kjempet mot byråkrati og korrupsjon mens han har fremmet programmer for å levere universell helsehjelp, økonomisk vekst, radikal infrastrukturutvikling og materielle forbedringer til livene til gjennomsnittsborgere. Slik er hans innenlandske popularitet at analytikere rutinemessig snakker om «Jokowi-effekten.» Etter at Det indonesiske demokratiske partiet for kamp utnevnte ham til sin presidentkandidat i 2014, steg deres stemmeandel med 30 % i det årets lovgivende valg.
Widodos kandidatur skal også ha stimulert Indonesias aksjemarked og valutaen Rupiah på grunn av hans glitrende politiske og økonomiske resultater. Man skulle kanskje tro at det ville gjøre ham til en ideell leder fra Washingtons perspektiv når han stimulerer landets finanser i en slik grad gjennom bare sin personlighet. Likevel har presidenten også prioritert å «beskytte Indonesias suverenitet» og begrense oversjøisk innflytelse i Jakarta. Dessuten fører han en intenst uavhengig utenrikspolitikk, til det amerikanske imperiets fortvilelse.
Widodo har oppfordret ledere av muslimske stater til å forsone seg og presset på for palestinsk uavhengighet. Hans utenriksminister besøker Palestina, men nekter å etablere diplomatiske forbindelser med Israel. Han har også delt ut betydelig bistand til undertrykte muslimer i utlandet. Mest ekstremt, etter Russlands invasjon av Ukraina, fløy han til begge land og oppfordret deres ledere til å søke fred. Da Jakarta var vertskap for G20-toppmøtet det året, inviterte han ikke bare Zelensky, men Putin til å delta til tross for voldsom vestlig kritikk.
Lekkede dokumenter fra NED
De lekke dokumentene fra NED er ukentlige orienteringer som sendes fra det indonesiske kontoret til International Republican Institute (IRI) tilbake til hovedkvarteret i Washington i løpet av juni, juli og august 2023. IRI er en kjernekomponent i NED, som vanligvis samarbeider med et annet, National Democratic Institute , om regimeskifteoperasjoner i utlandet. Paret er medfødt knyttet til sine respektive navnebror politiske partier hjemme.
Disse orienteringene gir oppdateringer om administrative spørsmål, lokal politisk utvikling, stabsaktiviteter, presseklipp og IRIs fremgang med å oppfylle målene for NED-bevilgningen i Indonesia «for å forbedre kapasiteten til nye politiske partiledere til å påta seg lederstillinger i partiene og handle som agenter for endring til støtte for økt internt partidemokrati, åpenhet og lydhørhet overfor innbyggerne.» De siste tilgjengelige bevilgningene fra 2022 viser at instituttet ble gitt $700 000 for dette.
Hver uke rapporterte IRI sin «oppsøkende rekkevidde» til «fremvoksende ledere» i landet – nyutdannede fra NED-treningsprogrammer, nå fremtredende medlemmer av dusinvis av politiske partier, og lokale frivillige organisasjoner og sivilsamfunnsorganisasjoner. Mange stiller som kandidater i 2024, etter å ha blitt undervist av NED i kampanjer og strategier for velgerengasjement og å utfordre valgresultater.
En av IRIs «fremvoksende ledere» ble registrert som «utfører intern partireform i partiet sitt» og «opptrer alltid» fremtredende i dets rekker. Han ble nylig opplært i å starte juridiske tvister om det kommende valgresultatet, noe som «resulterte i at han ble klarert som kandidat» av partiet.
En annen skrøt til sine IRI-trenere av at han «fortsetter å sosialisere i offentligheten angående sitt kandidatur enten personlig eller gjennom sosiale medier» og nylig hadde dukket opp på populære radio- og TV-programmer. Han krediterte opplæring gitt av den NED-finansierte Association for Election and Democracy (Perludem) for «hans personlige merkevareutvikling i politikk» og evne til å «tjene som offentlig foredragsholder og engasjere seg med media.»
Perludem publiserer regelmessige USAID-finansierte tidsskrifter, som «gir anbefalinger og referanser for å forbedre valgstyring og demokratiske og politiske prosesser i Asia og Stillehavsregionen.» Den innkaller også til regelmessige Emerging Leader Academy (ELA)-arrangementer, der personene som er navngitt i IRI-dokumentene blir pleiet og lærer «meldingsutvikling», og blant annet valgkampferdigheter.
Resten av artikkelen leser du her:
Leaked: CIA Front Preparing Color Revolution in Indonesia
Syria oktober 2015 – å selge en krig
Av Eva Thomassen - 9. september 2023
https://steigan.no/2023/09/syria-oktober-2015-a-selge-en-krig/
Av Eva Thomassen.
Du må ikke reise til Syria, det er farlig og du får ikke hjelp , forlat landet, står det i Regjeringens reiseinformasjon fra 2013. Det står den er fortsatt gyldig i 2022. Gjør det noe at UD skriver det? Ikke annet enn hvis du trenger assistanse. Forsikringsselskaper gir deg ikke reiseforsikring til land UD advarer deg mot å reise. Eller at den viser den norske regjeringens fortsatte politikk om krigen. Ingen kontakt. Sånn skal krigen selges inn til oss sofakrigere.
Jeg reiste allikevel fem ganger til Syria. i 2015. 2 ganger i 2016. I 2017 og i 2018.
Etter min første av i alt fem turer til Syria under krigen, visste jeg at jeg satt på kunnskap ingen andre i Norge hadde. Krigen var et hot tema. Fortellingen om den onde mot de gode var eventyrfortellingen vi fikk servert til morgenkaffen, i lunsjen på jobben, i sofaen der vi satt og hørte den ene etter den andre sa «Assad must go». Solgt inn som «De fredelige demokratiforkjemperne mot uhyret». En enkel historie alle kunne forstå og svelge rått. Fortsatt lever den samme historien i dag i 2023.
Forskjellen er at i dag sitter «demokratiforkjemperne» internert i store leire og fengsler nordøst i Syria. De er brukt opp, de gjorde ikke jobben ferdig.
Nå er plutselig «fredelige demokratiforkjempere» blitt til terrorister som for all del ikke må komme tilbake til det demokratiet som sendte dem på demokratitokt.
Norge har på 12 år brukt 18 milliarder kroner på krigen i Syria. Til sammenlikning har Norge på 1 år brukt 100 milliarder på krigen i Ukraina …
Hvor mange og til hvem milliardene til hjernevasking og propaganda går finner man i UDs tilskuddsportal og under budsjettpostene i mediene.
Betraktninger nedtegnet i oktober 2015
Jeg har vært i Syria. Turen fant sted i oktober/november 2015. Jeg var med i en gruppe med 7 deltakere hvor jeg var den eneste, ikke bare fra Norge, men også fra Europa. De andre deltakerne var fra Australia, New Zealand, USA, Canada. Det var også 4 palestinere med på turen, palestinere som er født i Syria, men bor andre steder
Hvis leserne allerede nå får frysninger fordi denne turen var i samarbeid med syriske myndigheter, sikkerheten var ivaretatt av syriske myndigheter, så les heller om Syria i en hver vestlige avis. Der står det nemlig nøyaktig det samme. Der står det at Assad er alt fra despot, diktator, massemorder, Hitler, torturist, sinnsyk, gasser egen befolkning, sulter egen befolkning, holder folk som gisler bare for å klamre seg til makta. Han respekterer ikke folkets behov for demokrati, han slår ned på opposisjonelle. Han holder på makta ved å omgi seg med en klan av alawitter som han har plassert i stillinger som hindrer folket i å få de rettighetene alle i demokratiske land har. Folket er derfor glad for at Vesten i samarbeid med Saudi Arabia og Tyrkia har svart på deres ønske om demokrati og menneskerettigheter ved å støtte de vi tidligere kalte frihetskjempere, men som nå blir omtalt som terrorister. Hadde han blitt styrtet tidligere, som mange har tatt til ordet for, ville ikke situasjonen i Syria utviklet seg til det helvete det er i dag.
Ifølge blant annet Solberg-regimet, Frankrikes president, leder av Amnesty Norge (!) og andre hadde ikke situasjonen i Syria eskalert om Russland hadde sagt ja til å invadere Syria i regi av FN for å fjerne Assad på et tidlig tidspunkt. Altså at det er FN som skulle si ja til å gå til krig mot Syria. At det tar tid å få ‘faset’ ut Assad, som Brende velger å ordlegge seg, er Assads skyld. Assad har egentlig skapt IS. Brende mener at med ‘Assad’ ville Syria fått mange sinte sunnier, mens uten Assad ville moderate sunnier gjøre en forskjell. Brende tar til ordet for en inkluderende regjering…I dag består den syriske regjeringen av Brendes ‘moderate’ sunnimuslimer. Det er kun Assad som ikke er sunnimuslim. Brende sammenlikner situasjonen med Irak hvor ‘vi’ fikk fjerna Maliki, men gjorde den feilen at vi fjerna hele statsapparatet. Den feilen må vi ikke gjenta i Syria. Altså vi skal ‘fase’ ut Assad, men beholde resten av maktapparatet, som om den syriske regjeringen vil støtte Brende bare de blir kvitt den lovlig valgte presidenten sin.
La oss nå se på hvor norske journalister og medier får sin informasjon fra. De journalistene som fysisk har vært i Syria har kommet seg ulovlig inn i Syria ved hjelp av folk som kontrollerer grenseområdene mellom Tyrkia og Syria. Hvilke folk er så det? Det burde alle vite, ikke minst norske medier. De får jo hjelp fra dem. Det er terrorister som kontrollerer disse grensene. Det er gjennom disse områdene at journalister og andre tar seg ulovlig inn i Syria . Sist nordmannen som ble erklært drept sist uke.. Det er kjent, antakelig også for journalister fra Norge, at Tyrkia spiller en avgjørende rolle i terroren i Syria. Grensene er åpne, terrorister kommer fra Tyrkia og inn i Syria, penger, våpen det samme. Olje, antikke kunstgjenstander fra plyndringer over hele Syria, blir smuglet til vesten via Tyrkia. Og det er via Tyrkia våre ‘frihetskjempere’ vender tilbake til landene de kommer fra. Til landene som er selve symbolet på sivilisasjonen der menneskerettigheter gror. Det er også i disse grenseområdene opprøret startet. Samt i områdene ved den jordanske grensen.
Opprøret er blitt fremstilt som fredelige demonstrasjoner, men det finnes også en annen historie om disse demonstrasjonene. Det vet alle, også norske journalister. Men historien om det syriske folkets kamp for ‘demokrati og menneskerettigheter’ blir frynsete om man presenterer den som et bestillingsverk, et planlagt regimeskifte iscenesatt som ‘fredelige’ demonstrasjoner. Hvorfor tar ikke norske journalister seg bryet med å formidle alternative kilder til disse hendelsene? Det finnes det nok av. Når norske journalister omsider kommer seg til ‘fronten’ , alle til den samme ‘fronten’ rapporterer de det samme. De spør de samme menneskene de samme spørsmålene og får de samme svarene. Disse sier det samme- Assad ‘must go’. Vesten må invadere Syria. Vi må få mer våpen. Vesten må få på plass en flyforbudssone. Det hadde ikke vært dumt med et oppfølgingsspørsmål eller undring – har IS fly?
Men, hvorfor gjør så norske journalister ikke det? Kan det være at det ikke passer inn i historien om Syria? Om den «arabiske våren». Journalister har jo stått sammen med de revolusjonære på barrikadene siden 2011- først i Tunisia, så Egypt, så Libya og nå Syria. Men, så er revolusjonen i Libya blitt litt i overkant revolusjonær at journalistene ikke tør å stå ‘skulder ved skulder’ med folket de bejublet fram i 2011. Mange av disse frihetskjemperne’ har siden tatt vegen til Syria.
Da startskuddet for ‘revolusjonen’ i Syria gikk, sto bl.a. norske journalister sammen med ‘frihetskjemperne’ i ‘frigjorte’ grensebyer hvor de hadde hevet seiersflagget på moskeene. Revolusjonsflagget var svart med hvit skrift…Moskeene var fylt med våpen. Hvilke våpen? Fra hvor kom disse? Gatene var fylt med blod etter drepte soldater, og mennesker som ble betraktet som regimetro. Men, vi fikk høre at det var Assad som hadde startet med å myrde fredelige demonstranter? Drepte egen befolkning. Drepte egne soldater. Mulig vi ikke fikk høre at 80 ubevæpnede soldater ble drept under disse fredelige demonstrasjonene. At veiene ble oljebelagt for å hindre folk og soldater i å komme seg unna, hindre soldater i å hjelpe sivilbefolkningen som faktisk var de som ble drept.
Ikke glem at disse ‘fredelige demonstrasjonene’ fant sted i grensebyer og områder til Tyrkia og Jordan. Hvorfor ikke midt i landet eller i de store byene? Fram til i dag står denne historien som sannheten om den syriske ‘revolusjonen’ i norske medier. Synes norske journalister det er greit å være med på en historieforfalskning bare fordi det er mer heltemodig å ha stått sammen med ‘frihetskjempere’ som ikke har vært noe annen enn terrorister fra første intervju enn å ha et mer kritisk blikk på eget arbeid. Det som også er gjennomgående ved rapporteringen fra ‘fronten’ i Syria er at norske journalister og deres vestlige kollegaer snakker mye om seg selv.
‘Vi klarte det’. ‘Frihetshelten min hjalp meg over grensen, vi ble ikke sett av Assads terrorsoldater som passer grensene- ‘ jeg ville blitt skutt hadde de sett meg’ ‘Nå står jeg mitt i kuleregnet og er redd’. ‘Det er farlig her, men jeg får beskyttelse av tapre frihetskjempere som stolt holder rundt meg’. ‘Jeg fryser, jeg er redd, jeg hører drønn fra bombeflyene, angsten tar meg, men jeg må bite tennene sammen, jeg må være blant Syrias framtid, jeg er sulten, jeg frykter at Assads militser skal komme å ta meg, torturere meg, skjære hodet av meg, jeg finner ikke noe sted å rømme, jeg er redd for livet mitt, for barna hjemme’… godt hjulpet av gode venner som fikk meg helskinnet ut av krigssonen og inn i trygge Tyrkia…er jeg tilbake til Norge, til vesten’.Nå kan jeg formidle at mine venner trenger mer hjelp, de trenger vår støtte, de trenger våpen, ikke bare klær’.
Vel hjemme igjen blir stolte norske journalister som har gjort sine beste scoop, hedret av andre journalister som helter som ofrer livet for at vi andre skal få høre sannheten om hvilket helvete befolkningen i Syria må tåle fra tyrannen Assad. Dette blir det bøker av, foredragsturneer, møter på diverse menighetshus. Alt med et slør av mystikk og beundring rundt. Norske journalister har blitt vårt tids helter. Noen får til og med priser, premier og diplomer. Ingen ønsker å miste denne hederen, miste ansikt, miste troverdighet, miste ‘historien’.
Men, når det gjelder Syria er det få grunner til å være redd for å miste sannheten samme hvor usann den er. Det er nemlig andre aktører som også er medlemmer av Løgnernes klubb.
Norsk Folkehjelp sammen med en lang rekke internasjonale ‘humanitære’ organisasjoner som White Helmet, Avaaz og HRW. gir drahjelp. Vestlige og norske journalister og politikere bruker en mann i London betalt av EU og et hemmelig land i Europa til å rapportere fra Syria. Nå sist Sigurd Falkenberg Mikkelsen som mandag omtalte SOHR som en ‘uavhengig’ organisasjon. Syrian Observatory for Human Rights er en mann. Han har ikke bodd i Syria på 15 år. Han sier han har informanter inne i Syria han får rapporter fra via Skype. Han er selve episenteret for løgner om Assad og Syria. Han er vestens mann. Han er opprørernes mann. Det er han som teller lik. Tall norske journalister, medier, FN og andre formidler ukritisk til oss. Og, det er alltid Assad som står bak drapene. Det er alltid Assad som slipper tønnebomber, dreper sivile, bomber sivile områder, bruker sennepsgass. Men, det finnes faktisk en offisiell oversikt over hvem det er som er drept. Men, hvorfor ikke formidle fra denne? I oversikten er det pr. i dag ca. 200000 drepte. Av disse er det 150000 syriske soldater og politi som er drept. Det er også over 100 syriske journalister som er drept. Kan det være at det ikke passer inn i historien om Syria?
Så til min tur til Syria. Utenfor det statlige kringkastingshuset i Damaskus er det en lang vegg med bilder av drepte syriske journalister, nærmere 100 i tallet. Hvorfor hører vi ikke om dem? Er det sånn at det er disse journalistene som har vært ved fronten, den virkelige fronten? I motsetning til norske journalister som gjør et og annet stunt i opprørskontrollerte områder. Er det derfor de er blitt drept. Svaret er selvfølgelig ja, men spørsmålet blir –er de ikke interessante nok? Er det det som er problemet? De forteller en annen historie. De snakker ikke om seg selv, men rapporter fra krigssoner, om den syriske hæren, om sivile ofre, om massakrene terroristene begår i områder de erobrer, om hvordan barn blir tvunget til å halshugge foreldrene, hva som skjedde i Palmyra da denne USA ledede koalisjonen ikke stoppet en kolonne på flere hundre militære kjøretøy og tusener av terrorister klarte å komme seg gjennom store ørkenområder uten å bli ‘sett’. Hva som skjedde med sivilbefolkningen og soldatene når disse terroristene inntok Palmyra.
Mange journalister ble drept i Palmyra. Hvorfor hjelper ikke norske journalister syriske journalister med å formidle til oss og til norske politikere hva som faktisk skjer på bakken i Syria. Det var spørsmålet mange syriske journalister spurte oss om. Hvorfor tar ikke journalister fra vesten kontakt for å koordinere rapporteringen og for å få et mer helhetlig bilde av krigen? Man må ikke fysisk være tilstede i Syria for å ha denne kontakten. Syria har internett. At vestlige medier dekker seg bak at det er vanskelig å verifisere hva som skjer på bakken fordi det ikke er journalister inne i Syria sier noe om hvordan norske medier velger å klistre seg til den offisielle versjonen vesten ønsker vi skal få høre. Det er nemlig journalister i Syria men de er syriske eller fra andre land i regionen. I den sammenheng er det naturlig for meg å formidle det journalister og mediefolk spurte oss om i Syria.
Hvorfor er det ingen medier eller journalister fra vesten som ber syriske myndigheter om innreise til Syria? De ville ha fått militær beskyttelse for å komme til fronten, til å se hva som skjer i Syria. Er det sånn at norske journalister og medier da svikter ‘frihetskampen’, svikter journalistklanen? Eller er det sånn at det ikke passer inn i historien om Syria?
Da to amerikanske journalister ble vist på TV i orange kjeledresser satte Norge og 60 land inn en USA ledet koalisjon i 2014 som skulle bekjempe IS , men ikke når 100 syriske journalister er blitt drept? Nå har riktignok IS vokst siden disse 60 landene tok opp kampen mot dem.
Vi i gruppa ble intervjuet av statlig TV, av journalister og av pressefolk på alle nivåer. De var opptatt av hvorfor vesten ikke problematiserer den støtten vesten gir til terroristene i Syria og de var ikke minst opptatt av om hvordan vestlige land kan samarbeide med Saudi Arabia og Tyrkia i Syria. Hvorfor ikke journalister stiller spørsmål om dette til våre politikere. De er opptatt av hvorfor vestlige medier hele tiden må ha som narrativ å demonisere Assad- uten samtidig å ikke vite hva som faktisk foregår i Syria. De var opptatte av hvorfor mediene i vesten ikke kunne fremstille presidentvalget i Syria i 2014 på en objektiv måte, men måtte ha som utgangspunkt at valget var en farse Assad hadde iscenesatt. De formidlet ikke en gang at det utenfor den syriske ambassaden i Beirut stod det flere hundre tusen syrere som ønsket å avgi sin stemme ved den syriske ambassaden. De rapporterte heller ikke at flere vestlige land nektet syrere å stemme ved de syriske ambassadene. Ikke rapporterte de at det kom syrere fra disse landene med fly til flyplassen i Damaskus hvor det var satt opp et valglokale.
Det norske journalister bør vite er at de kommer til å ende i historiebøkene som antihelter, som de som har vært med på å formidle en ‘sannhet’ eller løgn om du vil som har fått IS til å skaffe seg et fotfeste ikke bare i Syria, men i Paris, Beirut, i Sinai og garantert også i Norge. Var det verdt det NRK, VG, Dagblad, KK, TV2, Dagsavisen og alle dere uavhengige forskere som har opptrådt som spåmenn? Den ekte helten var med sammen med meg. Han er opprinnelig fra New Zealand, men bodd i Australia hele sitt voksne liv. Han ble arrestert da han kom tilbake til Australia fra Syria, holdt fanget uten tilgang til advokat eller familie. Så ble han deportert til New Zealand- bare fordi han hadde vært på lovlig opphold i Syria, bare fordi han så et annet Syria enn det Syria myndighetene i Australia ville han skulle se. Her er min oppfordring til norske journalister og politikere: FÅ WARREN FRI. Nå vil jeg driste meg til å være spåmann. Norske journalister kommer ikke til å skrive et komma om dette. Det passer ikke inn i historien om Syria..