Nyhetsbrev steigan.no 09.06.2023
Ukrainas motoffensiv kan bli en katastrofe for landet
Verken Lula eller Brasils utenriksminister gadd møte Tysklands utenriksminister
Riksrevisjonen kritiserer Norges milliardbistand til Syria
Kakhovka – en perfekt forbrytelse
NATO har ikke noe i Asia å gjøre
Hva skjer med koronasertifikatet?
Høyesterett nekter Assange retten til å anke og setter ham farlig nær utlevering
Ukrainas motoffensiv kan bli en katastrofe for landet
Av red. PSt - 9. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/ukrainas-motoffensiv-kan-bli-en-katastrofe-for-landet/
Den pro-ukrainske tenketanken Institute for The Study of War (ISW) skriver 8. juni 2023 at motoffensiven til Ukraina er i gang. Dette skriver VG:
– Motoffensiven vil trolig ikke skje som én stor operasjon. Det vil trolig bestå av mange prosjekter på mange steder av varierende størrelse og intensitet over de kommende ukene, skriver tenketanken.
Deres analyse er at operasjonene i begynnelsen trolig vil være mest krevende og gå mest langsomt, da de innebærer å komme gjennom forberedte forsvarsposisjoner.
– Man må forvente motgang i begynnelsen, skriver de. Det er i denne fasen ukrainerne trolig vil oppleve flest tap, mener ISW.
Desperat sløsing med menneskeliv
Det har vært et økende press fra Kievs vestlige sponsorer om at nå må den ukrainske hæren begynne å vise resulater. Landet har fått nesten alt de har pekt på til en pris som har passert 100 millioner dollar. Da venter både Stoltenberg og Biden resultater på slagmarka.
Og Kiev fører ikke krig som militærstrateger,. Der er det PR-avdelinga som legger planene. Gode medieoppslag i vest er viktigere enn hva som tjener Ukraina på lang sikt.
Og slik later det til at denne offensiven er lagt opp.
Det er i denne fasen ukrainerne trolig vil oppleve flest tap, mener ISW, og det skal være sikkert.
Det de tydeligvis gjør er å sende soldater, tanks og pansrede kjøretøyer inn mot de vel forberedte forsvarsposisjonene til Russland.
Bloggeren Big Serge har lagt ut dette kartet:
Her vil ukrainerne få lov til å bryte den ytre sonen, som ikke er særlig befestet. De slår seg inn noen hundre eller noen tusen meter. Og der havner de i ildregnet fra russisk artilleri. Dette skjer nå, og det ser forferdelig ut. Den russiske militærledelsen melder at den ukrainske sida mistet 1500 soldater i går, så får man ta tall fra partene med de klyper salt man måtte ønske. Men dette er helt etter læreboka – for hvordan man skal tape en krig med størst mulig egne tap.
Og dette er lenge før ukrainske styrker er kommet fram til den første, vel forberedte forsvarslinja til russerne. Og dette gjør de uten flystøtte og med underlegenhet på artillerisida og i mangden ammunisjon. Vi har problemer med å skjønne hvordan noen kan tro at dette vil ende med noe annet enn en katastrofe. Det er også grunn til å reagere på at man kaster bort tusener og kanskje titusener av ukrainske soldaters liv på denne måten.
Og det har også vist seg at den hypede Leopard 2 tanksen ikke var noe Wunderwaffe. Her går en av dem opp i flammer.
Norge er blant landene som har donert leoparder til Ukraina.
M. K. Bhadrakumar siterer Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu:
Denne krigen er ikke i det ukrainske folkets interesser
Vi gleder oss ikke over de enorme ukrainske tapstallene. Vi synes de er forferdelige og tragiske. Dette slaktet kunne ha vært unngått. Krigen kunne ha vært unngått. Vi har advart mot den siden 2014, men i Norge er det få politikere om ønsker fred.
Krigshaukene i Vest med Washington og London i spissen, og med papegøyer her på berget, har villet det sånn. Det spiller ingen rolle for dem hvor mange ukrainere som blir drept bare ordrebøkene til krigsindustrien fylles og Russland kan bli påført skade.
Verken Lula eller Brasils utenriksminister gadd møte Tysklands utenriksminister
Av red. PSt - 9. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/verken-lula-eller-brasils-utenriksminister-gadd-mote-tysklands-utenriksminister/
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock (av onde tunger kalt Annalena 360 etter at hun krevde at «Putin må endre seg 360 grader») har vært i Brasil. Som fremste diplomat for Europas største industri- og handelsnasjon ville vanlig protokoll tilsagt at hun hadde fått møte president Lula, eller i det minste sin likemann i Brasil, landets utenriksminister. Men ingen av dem fant tid til å møte henne. Hun ble avspist med viseutenriksministeren.
Det sier litt om Tysklands status i dagens Brasil og enda mer om hvor mye krigshisseren Annalena Baerbock har skandalisert seg sjøl. Lula visste tydeligvis hva han eventuelt hadde i vente, og kunne åpenbart styre sin entusiasme.
Og Baerbock innfridde da også dem som forventet et nytt lavmål i diplomatiets kunst.
I et land der 20 prosent av innbyggerne lever under fattigdomsgrensa og har svært knapp tilgang til det daglige brød lekset hun opp hvor kritikkverdig det var at «mange folk her er mer opptatt av prisen på bønner og ris enn det som foregår i et land som er 1000 kilometer unna».
Det globale sør nekter å la USA herje med seg mer
Det globale sør tar ikke lenger regi fra USA og Vesten. Det at USA ser ut til å tape stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina har fått land som lenge har latt seg underkue av Vesten til å reise nakken. Brasil og India er to av verdens viktigste land og de har ikke tenkt å la seg herse med at en liten skuespiller bare fordi han har iført seg militærgrønn t-skjorte og later som om han er øverstkommanderende for Ukrainas militære styrker.
Indias Modi og Brasils Lula nekter å la seg dirigere av Zelensky
«Slutt å sende våpen til Ukraina»
Den brasilianske presidenten var nylig i Beijing og et av temaene han diskuterte der var hva Brasil og Kina kunne gjøre sammen for å oppnå fred i Ukraina. Han viste da til Kinas forslag om en fredsløsning i Ukraina: Den kinesiske fredsplanen for Ukraina. Men hvis noen håpet at Brasil skulle kunne brukes til å slå en kile mellom Russland og Kina, må de ha blitt skuffet. Sluttkommunikéet slår fast at de to landene vil arbeide aktivt for fred, og i intervjuer gikk Lula sterkt inn for at «USA og andre land må slutte å sende våpen til Ukraina.»
Newsweek: «De 500 årene med global euro-atlantisk dominans er over»
«Vi brøler, vi truer, vi presser, vi sanksjonerer, vi sender marinesoldatene, vi bomber,» sier Chas Freeman, en amerikansk veterandiplomat, «men vi bruker aldri kunsten med overtalelse.» Freeman var hovedtolk for president Richard Nixon under hans besøk i Kina i 1972.
Nå sier han til Newsweek at Washingtons «øyeblikk av diplomatisk ære» for lengst er over. «Det som har skjedd er at den amerikanske evnen til tvang er i ferd med å svekkes», sier han. «Vi ser ut til å nærme oss verden som om vi fortsatt har en uimotsagt autoritet som vi forestilte oss at vi gjorde på slutten av den kalde krigen.»
Nøkkelnasjoner ønsker ikke å følge USA når det gjelder Russlands og Kinas politikk
Lekkede etterretningsdokumenter viser at viktige nasjoner, inkludert noen av de mest folkerike i verden, ikke ønsker å følge president Bidens politikk overfor Russland og Kina, rapporterte The Washington Post lørdag.
Rapporten siterte etterretningsvurderinger angivelig lekket av Jack Teixeira, som viser den private tenkningen til flere store land, inkludert India, Brasil, Pakistan og Egypt.
Annalena Baerbock er en av oppdrettskaninene til Klaus Schwab. Hun ble i 2021 utpekt av Davos som Young Global Leader. Og hun gjør jo så godt hun kan for å være utnevnelsen verdig. Hun fremmer krigsindustriens og den globale finanskapitalens interesser etter beste evne.
Det er bare det at Det globale sør ikke gidder å høre på henne.
Riksrevisjonen kritiserer Norges milliardbistand til Syria
Av Pål Steigan - 9. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/riksrevisjonen-kritiserer-norges-milliardbistand-til-syria/
«Den norske bistanden til Syria har vært mangelfull og har i liten grad bidratt til å nå fastsatte mål, konkluderer Riksrevisjonen i en ny rapport».
Rapporten ligger på nettsidene til Riksrevisjonen: Norsk bistand til Syria-krisa 2016–2021.
Den overordna vurderinga til revisjonen av Syria-bistanden er «Ikkje tilfredsstillande«.
Siden vi er i eksamenstider er det grunn til å minne om at karakteren ikke tilfredsstillende tradisjonelt var den dårligste karakteren man kunne få. Det betydde ikke bestått, ingen adgang til videre utdanning.
Og egentlig er det et slakt Riksrevisjonen har begått.
Utanriksdepartementet ikkje har sikra seg god nok dokumentasjon av resultata frå alle tilskotsmottakarane, og heller ikkje har gjort systematiske vurderingar av resultata for bistandsprosjekta.
dokumentasjonen og arkiveringa til Utanriksdepartementet er mangelfull og lite oversiktleg.
Dokumentasjonen og arkiveringa til Utanriksdepartementet av relevant informasjon om tilskotsforvaltninga knytt til Syria-krisa er mangelfull og lite oversiktleg.
Rapportane er lagra på nettsidene til tilskotsmottakaren, det er ikkje tilstrekkeleg sporbart.
Konsekvensane av mangelfull sporbarheit blir særleg tydeleg i oppfølginga av tilskot til multilaterale organisasjonar.
For å si det på godt norsk: Det er ikke mulig å finne ut hvor det er blitt av milliarder av norske skattekroner.
Milliardene er blitt spadd inn i de terroristkontrollerte områdene i Nord-Syria hvor det notorisk er umulig å finne ut hvor det blir av utenlandske bistandsmidler. Det eneste vi vet er at de forsvinner inn i et sluk som er kontrollert av terrorister og krigsforbrytere og der det er så farlig for utlendinger å oppholde seg at heller ikke norske bistandsorganisasjoner som gir dem disse midlene tør å være der.
Les: Hva er sannheten om Norges bistand til Syria?
Tilskuddsportalen til UD gir mulighet for å kunne filtrere tilgjengelig informasjon basert på på hvilke samarbeidspartnere norske samarbeider med i de landene vi yter bistand til.
Norge samarbeider ikke med syriske myndigheter.
Ser man på nabolandene til Syria; Irak, Jordan, Palestina og Libanon som Norge også gir bistand til, og filterer for «partner», samarbeider norske myndigheter med offentlig sektor i alle disse landene. Altå Norge samarbeider med myndighetene i Irak, Jordan, Palestina og Libanon, men ikke med myndighetene i Syria hvor en av de verste krigene i nyere tid utfolder seg!
Norske penger til grupper på FNs terrorliste
Mari Bangstad, representant for UD ble intervjuet av ABC Nyheter i 2019 og ble spurt UD er enig i at Idlib kontrolleres av terrorister. Det svarte hun ikke på. Det hun imidlertid bekreftet er at norske myndigheter gir bistand via NGOer til et område kontrollert av terrorgrupper som alle står på FNs terrorliste og følgelig på Norges terrorlister. Skattepengene våre går til Al-Qaida. Det er dette UD de facto sa.
Eva Thomassen kommenterte dette slik på steigan.no:
Det er riktig at de humanitære behovene er store i Idlib, men det er ikke mangel på bistandsorganisasjoner i Idlib. Det har det aldri vært. Det er over 150 vestlige NGOer tilstede, samt nærmere 200 lokale NGOer. Norwac er der, Norsk Folkehjelp er der. CARE er der. Redd Barna er der. Leger Uten Grenser er der. Ingen av disse tør å ha egne ansatte der, det er for farlig. Men det er ikke farligere enn at de gir terroristene bistand.
Dette er del av en skriftlig dialog mellom UD og Norsk Folkehjelp gjengitt i Faktisk.no 27.10. 2017, om hvordan Norsk Folkehjelp løser problemene i Idlib. UD har ingen innsigelser.
Jeg tør påstå at hadde det ikke vært for bistandsorganisasjonene hadde ikke idlib blitt dette arnestedet for terrorgrupper. Langt flere hadde sagt ja til amnesti. Idlib er helt avhengig av bistand utenfra. Og, bistand har de fått. Milliarder av dollar er brukt på Idlib. Det er fraktet hele sykehus, protesefabrikker, enorme haller med medisinsk utstyr, mat, våpen, pengene flyter. Å krige i over åtte år koster penger.
Hvem kontrollerer områdene norske bistandsorganisasjoner opererer i?
Områder norske bistandsorganisasjoner har operert i eller fortsatt opererer i og hvilke terrorgrupper som har hatt eller fortsatt har kontroll over disse områdene:
Norsk Folkehjelp
Øst-Aleppo: Al-Nusra, Al-Zinki, White Helmets
Hasaka: IS, SDF og USA
Idlib: Al-Qaida/FSA, HTS, White Helmets
Aleppo regionon: Al-Nusra/Al-Qaida- grupper
Rural Damaskus: Jaish al-Fath
Afrin: FSA/IS/SDF
Qamishli: SDF/FSA/
NORWAC
Raqqa: IS & USA
Deir Ezoor: IS
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/ White Helmets
Øst-Aleppo: Al-Nusra/Al-Zinki/White Helmets
Hasaka: IS/SDF & USA
Redd Barna
Øst-Ghouta: Jaish al-Islam/White Helmets
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Aleppo-regionon: Al-Nusra/Al -Qaida- grupper
Hasaka: IS/SDF & USA
Øst-Aleppo: Al-Nusra/Al-Zinki/White Helmets
Douma: Jaish al-Islam/White Helmets
Kirkens Nødhjelp
Daraa: IS/FSA
Hasaka: SDF/IS & USA
Rural Damaskus: Jaish al-Fath
Latakia, Hama, Tartous, Homs I samarbeid med lokale kirker
CARE:
Qunaitra: IS/White Helmets
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Flyktninghjelpen
Når det gjelder Flyktninghjelpen er det vanskelig å vurdere hva de gjør i egenskap av en norsk NGO med tilskudd fra UD og hva de gjør i samarbeid med FN og andre. I rapport fra Flyktninghjelpen vedlagt faktisk.no er mye sladdet, men det er å lese Rural Damaskus (Jaish al- Islam og Hasaka (SDF/IS/USA).
Leger Uten Grenser:
Øst-Aleppo: Al-Nusra/White Helmets
Hasaka: IS/SDF & USA
Idllib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Aleppo-provinsen: Al-Qaida-affilierte grupper
Øst-Ghouta: Jaish al-Islam/White Helmets
Douma: Jaish al-Islam/White Helmets
I tillegg er det en rekke andre land i disse områdene, samt lokale NGOer de norske bistandsorganisasjoner samarbeider med
Røde Kors
Alle 14 fylkene/ over hele Syria i samarbeid med Syrias Røde Halvmåne
(kilder: faktisk.no, NGOenes hjemmesider og svar fra NGOene til Eva Thomassen.)
Straffbart å yte støtte til terrorgrupper
Sannheten om de norske Syria-milliardene er at de har vært helt avgjørende for terrorgruppenes evne til å føre krig. Norge har finansiert terrorgruppenes sivile apparat, og kanskje mer.
Etter norsk lov er det forbudt å gi økonomisk og annen materiell til terrorgrupper. (Straffeloven §135. Terrorfinansiering).
Vi skrev svært nøytralt i vår forhåndsomtale av behandlinga i Riksrevisjonen:
Det skal bli spennende å se hvor djupt Riksrevisjonen vil grave i dette, og om noen, mot formodning, skulle bli stilt til ansvar.
Vel, så spent var vi ikke.
Riksrevisoren har gitt sine venner i regjeringa en klaps på håndbaken og bedt dem skikke seg bedre i framtida. Men som revisjon har det mer preg av at man har spadd jord over en skandale av stort format, heller enn å grave i den og stille de skyldige til ansvar.
Leit for norske skattebetalere. Når myndighetene ikke risikerer mer enn dette når de gir bort titalls milliarder av norske skattebetaleres penger til grupper av typen al Nusra uten å kunne gjøre rede for hvor pengene er blitt av, så vil de naturligvis fortsette med det.
Nyheten om Riksrevisjonens rapport forsvant da også uhyre fort fra overskriftene. Heller ikke medien ønsker graving i dette. De har støttet det hele veien.
Kakhovka – en perfekt forbrytelse
Av Bhadrakumar - 9. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/kakhovka-en-perfekt-forbrytelse/
Ødeleggelsen av Nova Kakhovka-demningen ved Dnepr-elven i krigsherjede Ukraina tirsdag er uten tvil en katastrofe av kolossale proporsjoner, en veritabel økologisk og menneskelig katastrofe som kan overleve selve krigen.
Av M. K. Bhadrakumar.
Det slående med reaksjonen fra Det hvite hus på hendelsen fra John Kirby, koordinator for strategisk kommunikasjon ved National Security Council, er imidlertid at han taktfullt unngikk å støtte Ukrainas president Vladimir Zelenskys anklagende pekefinger mot russerne.
Kirby sa: «Vi har sett rapportene om at Russland var ansvarlig… Vi gjør så godt vi kan for å vurdere disse rapportene. Og vi jobber med ukrainerne for å samle inn mer informasjon. Men vi kan ikke si definitivt hva som skjedde på dette tidspunktet …»
Kirby ville ikke bli trukket inn på en bane som bare tosker braser inn på, men der engler frykter å trå. Og interessant nok ligner kommentaren hans svært mye på det Storbritannias statsminister Rishi Sunaks sa: «det er for tidlig å si definitivt.» Sunak, som var på vei til Washington 6. juni, sa at den britiske militære etterretningen skal «undersøke grundig» med sikte på å fastslå hvem som var ansvarlig for katastrofen.
Selvfølgelig er det fullt tenkelig at Storbritannia til slutt vil finne en metode for på en eller annen måte å legge skylden på Russland. Men foreløpig har de ikke noe konkret i hånden for å baktale Moskva.
Det som faktisk kompliserer saken er at ut fra den klassiske latinske cui bono (til hvem sin fordel?) om å identifisere kriminalitetsmistenkte, kan både Ukraina og Russland betraktes som «vinnere» eller «tapere». Dette må forklares.
Ta Ukraina først. Det er en vinner ettersom Russland tilsynelatende skjøt seg selv i foten ved å ødelegge demningen, siden topografien på stedet er slik at det er den nedre østsiden av Dnepr i Kherson-regionen, som russerne holdt, som er mer påvirket av flommen. For det andre har flommen vasket bort minefeltene og mye av festningsverkene russerne hadde møysommelig forberedt for å forhindre en storstilt ukrainsk offensiv. De ukrainske styrkene vil nå uten tvil få en åpen vei når flommen avtar.
For det tredje er det et stort propagandastunt for Kiev med dyktig hjelp fra paukeslagene til vestlige medier, at russere begikk en krigsforbrytelse. Zelensky skrev på Facebook: «Russiske terrorister. Ødeleggelsen av Kakhovka vannkraftverksdemning bekrefter bare for hele verden at de må drives ut fra hvert hjørne av ukrainsk land. Ikke en eneste meter skal overlates til dem, for de bruker hver meter til terror. Det er bare Ukrainas seier som vil gi sikkerhet. Og denne seieren kommer. Terroristene vil ikke være i stand til å stoppe Ukraina med vann, missiler eller noe annet.»
Denne store psykologiske seieren faller også sammen med lanseringen av Kievs forventede «våroffensiv». Dessuten er Kiev en stor vinner hvis ødeleggelsen av Kakhovka-demningen påvirker kjølesystemet til reaktoren(e) i Zaporozhye kjernekraftverk (som vil gjøre det til en europeisk krise av første rang) og/eller sette vannforsyningen til Krim-halvøya i fare (noe som kunne påvirke russisk opinion). Likeledes var Kakhovka-demningen et vannkraftverk, og det kan bli strømmangel i de russisk-kontrollerte områdene.
Men den største «vinn-vinn» for Kiev vil være at det ikke er noe som stopper dets fremtidige amfibieangrep i den strategiske Kherson-regionen når vannet synker, siden Russland allerede i så fall har brukt trumfkortet med flom fra Kakhovka-demningen for å vaske bort de ukrainske landgangsstyrkene på den østlige bredden av Dnepr.
På den annen side, når det kommer til Russland, er det store spørsmålet som ber om svar: Hvorfor skulle landet ønske å ødelegge demningen når det alltid hadde det lettere alternativet å skape enorme flommer for å drukne de ukrainske utplasseringene ved ganske enkelt å åpne slusene på et hvilket som helst tidspunkt?
I en sjelden uttalelse av sitt slag ga den russiske forsvarsministeren Sergej Sjoigu en forklaring om at etter å ha lidd svært store tap i løpet av de første 2-3 dagene av den pågående ukrainske offensiven i Donetsk-retningen, har Kiev et presserende behov for å «omplassere enhetene og utstyr fra Kherson-retningen til dets offensive område» i nord og ty til terrorhandlingen for å oversvømme regionen «for å forhindre Russlands offensive handlinger.»
Det er en logisk forklaring, men det er en motsigelse i den etter som at ved å tynne ut utplasseringen i Kherson-fronten, spesielt posisjonene inne på de myrlendte øyene i Dnepr-elven hvor styrkemultiplikatorer som dronelinkstasjoner og kommunikasjonspunkter var utplassert, har ukrainske styrker plassert seg i en klemme, som russisk side alltid kan dra nytte av når flommen har lagt seg.
Det er klart at Russland er vinneren hvis det bestemmer seg for å krysse Dnepr i Kherson Oblast og frigjøre den historiske Odessa-regionen (og knytte seg like utenfor med de russiske troppene isolert i Transnistria, Moldova), nå som det ikke lenger er noen demning som den ukrainske siden kan oversvømme regionen med for å hindre den russiske marsjen vestover!
For det andre er det en nettogevinst for russerne at flommene har senket alle ammunisjonslagrene ukrainerne hadde bygget opp i Kherson for en offensiv i den sørlige regionen. For det tredje forhindrer de nåværende flommene amfibiske angrep fra ukrainske styrker, noe som gjør det mulig for det russiske militæret å ta øynene bort fra Kherson-fronten og i stedet konsentrere seg om nordfronten hvor hovedangrepet i den ukrainske offensiven ser ut til å utvikle seg.
I mellomtiden, ifølge russiske medier som siterer ekspertuttalelser:
Masseevakuering av byen Novaya Kakhovka på grunn av ødeleggelsen av demningen vil ikke være nødvendig, ettersom hoveddelen av befolkningen hadde forlatt byen på høsten under omgrupperingen av tropper fra Kherson-retningen.
Vannstanden forventes å synke til normalt innen 72 timer.
Vannstanden i den nordlige Krim-kanalen er ikke påvirket på noen måte, takket være ytterligere reservoarer som ble bygget i perioden 2014–2022 da Kiev hadde innført en «vannblokade» av Krim.
Russiske militære hadde forutsett de nåværende hendelsene i Kherson og hadde forberedt lagdelte forsvarsfestninger som troppene nå posisjonerer seg bak.
En russisk militærekspert, oberst Vitalij Kiseljov sa på TV: «Våre folk, våre eksperter, forutså risikoen for at ikke bare Kakhovka-reservoaret, men også Kiev en og noen andre kan være utsatt for eksplosjoner og sabotasje… Når det gjelder endringer i vår defensiv festningsverk, ja, til en viss grad må de flyttes. Men dette er ikke kritisk. Det er heller ikke kritisk at fienden kan prøve å angripe i dette området.»
Utrolig som det kan virke, i en omhyggelig, innsiktsfull «post mortem» av Kakhovka-demningen, tilbyr den kjente bloggeren Simplicius the Thinker en ny «naturlig teori, som er at demningen kollapset av seg selv».
Her er en demning som allerede hadde fått så mye juling fra ukrainske og russiske militære styrker gjennom det siste året og som var i alvorlig forfall, med satellittbilder i dagene frem til innbruddet som allerede viste at den lekket massivt i det sentrale området. Kanskje demningen som hadde sett strålende dager i sovjettiden, ikke orket mer. Bruddet «ser faktisk ut som et rent brudd.»
Det negative momentet for Kiev, som kontrollerer flere andre demninger oppover elven – for eksempel et vannkraftverk i Zaporozhye by og i Dnipro by – er at de også begynte å manipulere med vannstanden der og fylle opp Kakhovka-reservoaret, noe som la et enormt press på en 67 år gammel dam. Det vil si, «demningen kollapset av seg selv i stedet for direkte ild eller sabotasje av eksplosiver, men den ble fortsatt presset til å kollapse av direkte handlinger fra Kiev-regimet.» Les den mesterlige analysen her.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
Kakhovka dam breach is a perfect crime
NATO har ikke noe i Asia å gjøre
Av skribent - 9. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/nato-har-ikke-noe-i-asia-a-gjore/
China.org.cn, 7. juni 2023.
Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO) begynte som en kollektiv forsvarsmekanisme for Vest-Europa under den kalde krigen og var skapt for å balansere den militære styrken til det tidligere Sovjetunionen, da det krigsherjede kontinentet var avhengig av beskyttelse fra USA. Som navnet betegner, ble NATO skapt utelukkende for den nordatlantiske regionen.
Etter slutten på Den kalde krigen utviklet imidlertid NATO seg fra å være en kollektiv selvforsvarsorganisasjon til en «hegemonisk politimann». Da USA hadde blitt den eneste ledede makten, var alliansen ikke lenger orientert for å «beskytte» mot noe, men snarere et middel for USA til å håndheve sin dominans over resten av verden. Ved å gjøre det, fortsatte USA åpent utvidelsen av NATO, og forsøkte å gjøre sin orden «permanent», og omdannet den den fra en forsvarsallianse til en «offensiv» allianse med en stadig mer særegen ideologisk karakter.
Selv om Trump-administrasjonen var kritisk til NATO har Biden-administrasjonen omfavnet institusjonen igjen med stor energi og ser den som sentral i å fremme en ønsket politikk for global ideologisk konfrontasjon, sammen med sikring av uhemmet amerikansk dominans overfor sine konkurrenter. Ved å gjøre det, skapte USA betingelsene for at en stor krig kunne bryte ut i Europa, og gjorde deretter et politisk poeng av ikke bare å fortsette å utvide alliansen ved å slippe inn Sverige og Finland, men også ved å «internasjonalisere» NATO med å sikte på å utvide den til Asia-Stillehavet, med Kina som angrepsmål.
Biden-administrasjonen forsøker deretter å skape en rekke overlappende og særegne multilaterale og minilaterale allianser for å kontrollere Beijing i Asia. Disse gjelder AUKUS (med Australia og Storbritannia), Quad (med Japan, India og Australia), det gjelder et forsøk på å føre Sør-Korea og Japan sammen, og NATOs inntreden i regionen som koordinator og støttespiller til sine andre prosjekter. Som ett eksempel er Sør-Korea og Japan nå invitert til å delta på NATO-toppmøter, mens Tokyo forsøker å få opprettet et «NATO-kontor» i landet. Nylig protesterte Frankrikes president Emmanuel Macron mot denne ideen og sa at det ville være en «stor feil» og bidra til den økende spenningen med Kina.
USAs aggressive alliansebygging, militarisering og forskansning i Asia er behørig en trussel mot stabiliteten, sikkerheten og velstanden i regionen som helhet. For det første risikerer den å avvikle tiår med fred, økonomisk integrasjon og sameksistens mellom land, skape en spiral av mistillit og forårsake en stadig større opptrapping av et våpenkappløp. For det andre, slik USA har til hensikt, risikerer de å undergrave den fredelige, samarbeidende og alliansefrie visjonen til ASEAN-statene, og trekke dem inn i en stormakts-konflikt de ikke ønsker å være en del av. Dette hjelper ikke deres sikkerhet eller frihet, som USA hevder, men truer den faktisk.
Ved å gjøre det risikerer NATO å bringe vestlig dominans inn i Asia, noe som vil endre regionens maktbalanse og gjøre det umulig for regionale stater å arbeide sammen og ta beslutninger i henhold til sine egne interesser.
NATOs inntreden i Asia er ikke en styrke for fred eller sikkerhet, men et massivt skritt bakover og en destabiliserende kraft. NATO, som i navnet var ment for «Nord-Atlanteren», har blitt et verktøy og et våpen for amerikansk hegemoni for å sette gjennom deres vilje på andre områder av verden. Å utvide NATO på aggressivt vis forhindrer ikke krig eller opprettholder sikkerheten, men forårsaker kriger og varsler usikkerhet. Begrepet «kollektivt selvforsvar» blir misbrukt for hegemoni. Den eneste måten Asia kan lykkes på er ved å fremme multilateralisme, alliansefrihet, økonomisk integrasjon og fredelig utvikling, og ikke utvidelse av ideologiske militære blokker kontrollert av USA.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av China.org:
NATO has no business being in Asia
Oversatt av Terje Valen.
Tom Fowdy er en britisk politisk og internasjonal relasjonsanalytiker og utdannet ved Durham og Oxford universiteter. For mer informasjon vennligst besøk:
http://www.china.org.cn/opinion/TomFowdy.htm
Følg ham på Twitter: @Tom_Fowdy
Hva skjer med koronasertifikatet?
Av Trond Skaftnesmo - 9. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hva-skjer-med-koronasertifikatet/
– Helse Norge legger det ned og WHO gjør det globalt
Av Trond Skaftnesmo.
Den som hørte morgennyhetene på radio tirsdag 6. juni, kunne knapt unngå å få med seg gladnyheten om at koronasertifikatet skal legges ned 30. juni. Nyheten kom fra Helse Norge, ble det sagt. Og ganske riktig, på Helse Norges nettside leser vi at: «EU legger ned ordningen med koronasertifikat 30. juni 2023. Etter denne datoen er det ikke mulig å få tilgang til koronasertifikatet.»[1] Heller ikke for nordmenn altså. Selv om vi ikke er med i EU, liksom.
Veldig bra, tenkte jeg først, at det nå snart ikke lenger vil bli mulig å få tilgang til disse digitale sertifikatene, som garanterer at vi ikke kan bevege oss fritt og ellers delta i livet… om vi ikke tar alle de vaksiner og oppfriskningsdoser som EU eller WHO eller Helse Norge (stryk det som ikke passer) sier vi må ta. Nobody is safe before everybody is safe. Du husker vel den?
Men deretter meldte mistanken seg: Er ikke dette for godt til å være sant da? Mistanken ble styrket av at også Nettavisen 7. juni hadde oppslag som bekreftet Helse Norges påstand.
Og med litt faktasjekking oppdaget jeg at mistanken dessverre var sann. To dager før hadde WHO og EU nemlig blitt enige om det stikk motsatte, dvs. å utvide ordningen fremfor å avskaffe den. Men det ble merkelig nok ikke nevnt i de medier som folk flest får sine nyheter fra.
Det var nok å google ordet «koronasertifikat». Da kom blant annet nedenstående bilde opp, fra nettsiden digi.no.[2] Det er ellers mange interessante og seriøse personligheter i annonsen over artikkelen, så den tar jeg med. Annonsen er for et dagsseminar digi.no arrangerer, som heter attack. Jeg har en fornemmelse av at både tittelen og utvalget av personligheter på dette seminaret kaster et forklarelsens lys over det globale – og selvsagt digitale – systemet for «helsesertifisering» som WHO nå vil bygge ut, «basert på EUs koronasertifikat», som det heter. Men det er som sagt bare en fornemmelse.
Det går videre frem av digi.no sitt oppslag at: «WHO-sjef Tedros Ghebreyesus og EUs helsekommissær signerte mandag en avtale de beskriver som en milepæl.
– Covid-pandemien understreket verdien av digitale helseløsninger for å legge til rette for helsetjenestene, sa Tedros under signeringen i Genève.
Han sier EUs koronasertifikat nå skal gjøres om til «et globalt offentlig gode» som første steg i utviklingen i et globalt nettverk for digital helsesertifisering. På sikt skal dette blant annet inkludere digitaliserte internasjonale vaksinekort, forklarer WHO-sjefen.»
Det er altså bare det gamle koronasertifikatet, som ble utstedt av den enkelte nasjon, som går ut den 30. juni. Men så skal det reinkarnere som «et globalt offentlig gode».
– «Målet er å bidra til å beskytte folk mot helsetrusler, inkludert fremtidige pandemier, og underlette global mobilitet, heter det i en felles uttalelse fra WHO og EU.»
Det var godt å høre. Særlig dette med å underlette global mobilitet. Altså gjøre det lettere å reise. Jeg hadde fryktet det skulle virke omvendt for noen av mine medborgere, at det ville garantere at mange av oss ikke lenger kan bevege seg fritt og ellers delta i livet. Men der tok jeg visst feil.
Til slutt vil jeg bare nevne at navnet Ghebreyesus betyr «Jesu tjener» og at fornavnet Tedros betyr «Guds gave». Da tror jeg alle vet det de trenger å vite så langt om denne saken.
Trond Skaftnesmo
Forfatter av Vaksinetvang (2020) og Dragestrid (2022)
SLUTTNOTER
[1] https://www.helsenorge.no/koronasertifikat/
[2] https://www.digi.no/artikler/who-vil-lage-global-helselosning-basert-pa-eus-koronasertifikat/532147
Høyesterett nekter Assange retten til å anke og setter ham farlig nær utlevering
Av Joe Lauria - 9. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hoyesterett-nekter-assange-retten-til-a-anke-og-setter-ham-farlig-naer-utlevering/
High Court of England og Wales avviste i en tresiders avgjørelse alle de åtte grunnene for anke, og åpnet Julian Assange for utlevering til USA.
Consortium News.
En enkelt dommer ved High Court of England og Wales har avvist den fengslede WikiLeaks -utgiveren Julian Assanges nesten år gamle anmodning om å anke den britiske avgjørelsen om å utlevere ham til USA for å stilles for rettssak for spionasje og datainnbrudd.
Assanges juridiske team har en siste klagesak i Storbritannia og har fem dager på seg til å be om en høring for retten.
Stella Assange, Assanges kone, kom med denne uttalelsen torsdag:
«Tirsdag neste uke vil mannen min Julian Assange fremme en fornyet søknad om anke til Høyesterett. Saken vil deretter gå videre til en offentlig høring for to nye dommere ved High Court, og vi er fortsatt optimistiske om at vi vil seire og at Julian ikke vil bli utlevert til USA hvor han står overfor siktelser som kan føre til at han vil tilbringe resten av sitt liv i et maksimalt sikkerhetsfengsel for å ha publisert sann informasjon som avslørte krigsforbrytelser begått av den amerikanske regjeringen.»
En enkelt dommer ved domstolen, Sir Jonathan Swift, utstedte den tre sider lange avgjørelsen på tirsdag. Den er ennå ikke offentlig tilgjengelig på Høyesteretts nettside.
I desember anket Assange til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Retten kan gi et nødforføyning for å stoppe Assanges utlevering inntil den har undersøkt saken.
Assange vant først saken mot utlevering i underretten basert på hans helse og forholdene i amerikanske fengsler. Dette ble omgjort av Høyesterett etter at retten godtok amerikanske skriftlige forsikringer om at Assange ikke ville bli mishandlet i amerikanske fengsler.
En søknad fra Assange til Storbritannias høyesterett om å anke denne avgjørelsen ble ikke innvilget. I juli i fjor sendte Assanges team inn en kryssanke til Høyesterett på åtte punkter, inkludert at påtalemyndigheten var politisk og at den brøt utleveringsavtalen mellom USA og Storbritannia som hindrer utlevering for politiske lovbrudd.
Det var denne ankesøknaden Swift avslo 11 måneder senere.
Reaksjonen fra pressefrihetsgrupper var rask.
«Det er absurd at en enkelt dommer kan avgi en tre-siders avgjørelse som kan føre Julian Assange i fengsel resten av livet og permanent påvirke klimaet for journalistikk i hele verden,» sa Rebecca Vincent, direktør for kampanjer i Reporters Without Borders.
Denne artikkelen ble først publisert av Consortium News: