Nyhetsbrev steigan.no 09.01.2024
Mens Norge bombet Libya i stykker, var en norsk fredsavtale så å si i boks
Tidligere innenriksminister i Ukraina: «Vi har mistet 500.000 soldater»
Når en visjon fra 2008 ser ut til å bli virkelighet. Tilfeldig, eller en sammenheng?
NHO-sjefens klimaresept: − Vi trenger styrt panikk
Store bondedemonstrasjoner i Tyskland – og dette er bare starten!
Tjenestemenn advarer om at Biden leder USA inn i en stor Midtøsten-krig
Hundretusenvis av israelere arbeidsløse mens krigen intensiveres
50.000 for Palestina i København
Krigsdagbok del 91 – 1. til 8. november 2023
Israel planlegger å knuse Sør-Afrikas anklager om folkemord
Mens Norge bombet Libya i stykker, var en norsk fredsavtale så å si i boks
Av Pål Steigan - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/mens-norge-bombet-libya-i-stykker-var-en-norsk-fredsavtale-sa-a-si-i-boks/
Liv Signe Navarsete og Kristin Halvorsen fikk ikke vite at norskledede fredsforhandlinger var på gang, da Stoltenberg på mobil ba om tilslutning til å bombe Libya. Dette skriver kommentatoren Thomas Vermes i ABC-Nyheter.
En av fjorårets mest oppsiktsvekkende bøker er forskeren, statsviteren og politikeren Henrik Thunes bok «Strengt fortrolig». Her får vi et sjeldent innblikk i det innerste av det innerste diplomati som kan skille mellom krig og fred.
Boka er ikke bare velskrevet som en thriller. Den reiser ytterligere spørsmål ved Stoltenberg-regjeringens beslutning i 2011 om å bombe Libya; ja om Norge som den fredsnasjonen vi påberoper oss å være.
17. mars vedtok FNs sikkerhetsråd, der Kina og Russland beredvillig avholdt seg fra å stemme, å innføre en flyforbudssone, det vil si en internasjonal militær luftoperasjon for å forhindre at Gaddafis styrker skulle nå den opprørs-kontrollerte byen Benghazi og begå massedrap. I ettertid er det reist tvil om det var det som ville skjedd, men la det ligge.
Det hastet. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) ringte da rett og slett til partilederne i sin rødgrønne regjering, Kristin Halvorsen (SV) og Liv Signe Navarsete (Sp), og ba om fullmakt til å sende seks F-16 jagerfly for å delta i den internasjonale operasjonen som fulgte av FN-vedtaket. Og som avisene skrev den gang: Norge gikk til krig via mobil.
Som Henrik Thune kommenterer det i boka si: «Uten forvarsel var et land få visste mye om, og knapt noen hadde brydd seg med, blitt et definerende europeisk verdispørsmål.»
Men det var noe Stoltenberg ikke fortalte verken da eller senere til Halvorsen og Navarsete, men som nå kommer fram i Thunes dokumentar fra hendelsene.
Det var at Gaddafi-familien nesten to uker før beslutningen om norsk bombing kom med en diskret henvendelse til norsk UD via Henrik Hovland, som ellers er kjent som barnebokforfatter og krigsreporter. Familien var redd det ble krig, og ønsket hemmelig kontakt med norske diplomater. Hovland var overbevist om at de ønsket en politisk løsning.
Fredsforhandlingene som Thune var med på å tilrettelegge, lyktes langt på vei, parallelt med at borgerkrigen raste og den internasjonale koalisjonen ledet av USA og Nato bombet, går det fram av Thunes beretning. Støre ledet møtet med partene i Oslo, men juniorpartnerne i regjeringa, Senterpartiet og SV ble ikke orientert.
I sin redegjørelse i Stortinget 9. mai 2011 understreket utenriksminister Jonas Gahr Støre at «FNs mandat går kun på beskyttelse av sivile, ikke å bistå militære styrker med regimeendring», og presiserte senere at «Sikkerhetsrådets mandat omfatter ikke regimeendring påført utenfra. En eventuell endring av styresett og regime må komme som et resultat av internt folkelig press i Libya.«
Som kjent var dette usant. Hillary Clinton og den franske presidenten Nicolas Sarkozy ville styrte Gaddafi og gjennomføre regimeendring. Og slik ble det. Norge var med på å legge Libya i grus, et land vi ikke hadde noen uoverensstemmelser med.
På steigan.no finner du om lag 250 artikler der teamet er Libya
Tidligere innenriksminister i Ukraina: «Vi har mistet 500.000 soldater»
Av red. PSt - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/tidligere-innenriksminister-i-ukraina-vi-har-mistet-500-000-soldater/
Ukraina har mistet 500 000 soldater, drept eller alvorlig såret, siden begynnelsen av den russiske spesialmilitære operasjonen/invasjonen, sa tidligere statsadvokat og eks-sjef for Ukrainas innenriksdepartement Yurij Lutsenko på YouTube.
«Jeg synes at de bør navngi antallet døde ukrainere. Jeg vet at de ikke ønsker dette, og det vil bli tatt på alvor. Ja, det vil være et sjokk, sa han.
Ifølge Lutsenko mister Ukraina titusenvis av jagerfly per måned, og det er grunnen til at det ukrainske militæret foreslo å mobilisere en halv million mennesker.
«Vi må ærlig si at de 500 000 som det nå snakkes om hvis de er delt inn i måneder, er 30 tusen i måneden, og da vil vi omtrent forstå hva som skjer ved fronten,» understreket han.
Tid for opprør eller palassrevolusjon i Ukraina?
Mens NATO og Ukraina nå ser nederlaget inn i øynene oppstår det djupe splittelser innad i Kiev-regimet. Forskeren og forfatteren Gordon Hahn mener at situasjonen er eksplosiv.
I artikkelen Regimesplittelse, førkupp og førrevolusjonære forhold skriver han:
Kiev er nå grepet av krisepolitikk. Med Ukrainas forsvarslinjer og hær i saktegående kollaps og ekstrem misnøye blant øverste militære befal og i hele den politiske eliten, kjemper Ukrainas president Volodomyr Zelensky for sin politiske og personlige overlevelse. Enda viktigere, innsatsen kunne ikke være høyere for Maidan-regimets koalisjon av nasjonalister, nyfascister, korrupte aktører og nye oligarker. I mellomtida står den unge ukrainske staten, basert på fortsatt dårlig konsoliderte kvasi-republikanske institusjoner og en nasjonalistisk ideologi, i fare for sammenbrudd, oppløsning og til og med faren for å forsvinne helt. Regimet er omgitt av økende trusler: den russiske hæren, sinte ukrainske soldater og befal, Kievs finansielle og økonomiske konkurs og opphør, folkelig desperasjon og risikoen for palass- eller militærkupp, til og med en ny ‘galisisk’ borgerkrig. (Galicia er Vest-Ukraina som tidligere lå under Polen, et område der nazistene står spesielt sterkt, o.a.)
For hvert av de mer sannsynlige scenariene er det nødvendig med en regimedeling. En splittelse av regimet innebærer at noen fra den nåværende regjeringsgruppen eller koalisjonen hopper av og at regimet splittes langs politiske, ideologiske eller institusjonelle linjer. Et stort avhopp fra betydelige militære elementer ville bety et regime splittet langs institusjonelle linjer. Det kan være blandet med politiske eller ideologiske forskjeller. Den mest åpenbare politiske forskjellen i Ukraina mellom det militære og sivile lederskapet handler om en framtidig strategi som gjelder NATO,Russland og krigen eller det potensielt mer splittende spørsmålet om hvorvidt man skal starte forhandlinger med Moskva eller ikke. Foreløpig står ikke sistnevnte problemstilling i første rekke, men kan snart gjøre det. Krigsstrategi har imidlertid vært en driver for den økende forverringen i ukrainske sivil-militære spenninger siden krigens første sommer, og har de siste månedene forsterket polariseringa i disse relasjonene til bristepunktet, der forutsetningene for et kupp allerede eksisterer.
Les: REGIME INSTABILITY IN KIEV?
En kryssende eller overlappende elitedeling kan oppstå mellom de dominerende moderate nasjonalistiske (høyre sektor, Azov, ukrainske frivillige korps, etc.) og oligarkiske (Poroshenko, Fial, Pashinskii) elementer, på den ene siden, og dens minoritet, men mektige ultranasjonalistiske og nyfascistiske. element — Høyre sektor, Azov, ukrainsk frivilligkorps, etc. – på den annen side. Denne splittelsen eller en lignende kan presse en eller annen fraksjon – i dette tilfellet den sistnevnte ultranasjonalistiske/neofascistiske fraksjonen – til å forsøke væpnet kupp ledet av en liten gruppe militære elementer i Kiev eller av et bredere militærkupp ledet av topprangerte befal. .
Denne splittelsen kan gjøre at ultranasjonalistiske/neofascistiske fraksjonen (høyre sektor, Azov, ukrainske frivillige korps, etc.) – vil forsøke et væpnet kupp, eller det kan bli et kupp ledet av en liten gruppe militære elementer i Kiev eller av et bredere militærkupp ledet av topprangerte befal.
Når en visjon fra 2008 ser ut til å bli virkelighet. Tilfeldig, eller en sammenheng?
Av leserinnlegg - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/nar-en-visjon-fra-2008-ser-ut-til-a-bli-virkelighet-tilfeldig-eller-en-sammenheng/
Av Siri Hermo.
Strømmen er et hett tema på manges lepper for tiden. Ganske naturlig egentlig nå når vannlandet Norge opplever skyhøye strømpriser der vi som eier og produserer strømmen egentlig skulle betalt 12-15 øre pr kWh for strømmen vår. Hvordan kom vannlandet Norge i dette uføret?
I forbindelse med Norges 14 utenlandskabel i 2008 lanserte olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) en visjon om at Norge skulle bli Europas batteri.
Det kan jo se ut som denne visjonen er på god vei til å bli realitet. Tilfeldig, eller en sammenheng?
Energiloven ble endret i 1990/91. Fra da av ble strøm/energi regnet som en vare som kan omsettes i et marked. Prisene for kraft skulle styres av tilbud og etterspørsel.
Som følge av Energiloven av 1990 ble børsfunksjonen utvidet til å omfatte kraftdistributører, industribedrifter, meglere og tradere.
I 1992 ble EØS-avtalen vedtatt, og strømmen/energien vår ble endel av EØS-avtalens fire friheter, samt fri etableringsrett.
På det tidspunktet var det vedtatt ni rettsakter som ble tatt inn i EØS-avtalen. I dag omfatter EØS-avtalen om lag 96 rettsakter på energiområdet. De fleste av de opprinnelige er erstattet av nye, og flere er under vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Statnett Marked AS ble etablert i1993 som datterselskap av det norske nettselskapet Statnett SF.
Fra 1996 ble børsområdet utvidet til også å omfatte Sverige med det svenske sentralnettselskapet Svenska Kraftnät som medeier (50 prosent). Selskapet byttet da navn til Nord Pool. Siden har Finnland og Danmark koblet seg på.
I 1994 kom Energy Charter Treaty (ECT). Denne forpliktet regjeringen til å tilrettelegge for fri transport av strøm over landegrensene.
Her kan en vel si at grunnlaget for fremtidig bygging av kraftlinjer ut av landet til EU ble lagt.
ECT-avtalen styrer også om landet prøver seg med priskontroll eller regulering av strømproduksjon, for staten må ifm dette betale produsentene det de taper på ikke å ha frihandel med strøm.
Interessen for prisregulering fra statens side faller vel med dette skulle en tro.
I 2003 gikk Nordpool over fra å selge kraft i norske kroner, til å selge i Euro.
Var dette en forberedelse til å knytte seg til et europeisk marked…?
I 2009 kom Lisboatraktaten. Der fikk EU for første gang en egen traktatbestemmelse om energi (artikkel 194).
I 2009 kom ENTSO-E avtalen. Den sørger for teknisk samkjøring av strømtransporten mellom Norge til andre EU-land.
Statsnett er primært TSO i ENTSO-E.
I 2009 vedtar EU Energipakken.
I 2010 selger Nordpool den finansielle kraftbørsen til Nastaq i New York.
I 2011 starter ACER sin virksomhet. Hovedkontoret ligger i Ljubljana i Slovenia.
Byråets uttalte mål er å «tilrettelegge for mer konkurransepreget og integrert kraftmarked i Europa.»
Det skal sørge for en effektiv kraftinfrastruktur, som skal tilrettelegge for fri flyt av strøm mellom landegrensene.
I 2013 ga Stoltenberg-regjeringen grønt lys for å bygge kraftkablene til Tyskland og England med støtte fra hele stortinget. Det var Statnett som sto bak regnestykket for prissmitte der de mente kablene ville gi 3-4 øre høyere strømpris. Solberg-regjeringen vedtar å bygge kablene i 2015.
For det norske folk var det vel de siste to kablenes fulle drift i 2021 som fikk de fleste til å våkne til skyhøye strømpriser.
Norge har i dag totalt 18 strømforbindelser til sju forskjellige land.
Sjøkablene dobler overføringskapasiteten fra Sør-Norge til kontinentet.
Her kan det nevner at Statnett flere ganger har jobbet hardt for å få på plass store nok kabler nordover I Norge. KW på linja må økes, for ustabil vind- og solkraft trenger større linjer enn det stabil vannkraft gjør. Disse kablene vil øke flyten og kraftmengden til Nord-link, videre gjennom Sued-Link og hjem til Brussel.
I 2018 vedtar stortinget tilknytningen til ACER og energipakke 3.
Både ACER og energipakkene er nå innlemmet i EØS-avtalen, og dermed juridisk bindende for Norge.
RME skal påse at EUs energiregelverk, som er innført i EØS-avtalen, blir fulgt i Norge. Det er RME som iverksetter beslutninger fra ACER, formelt via vedtak i EØS-tilsynet ESA, rettet mot norske selskaper.
Oslo børs ble solgt i 2018, til det samme firmaet Euronext, som i des. 2019 fikk kjøpe 66% av aksjene i kraftbørsselskapet Nordpool. Nordpool var opprinnelig etablert som et statlig selskap.
Hovedeier i Nordpool er altså Euronext, Europas største børsselskap. Dette selskapet er igjen eid av amerikanske Intercontinental Exchange, som også eier de største amerikanske børsene.
Reguleringsmyndigheten for energi(RME) fattet i 2022 en endelig beslutning om at Statnett SF sertifiseres som operatør av transmisjonssystem(TSO) i Norge. I tråd med energiloven paragraf 4-10 og paragraf 4-8.
Nå når Statnett har fått klarsignal for linjebygging nordover så kan en vel tenke seg at også Nord-Norge vil kjenne på prissmitten, og Åslaug Hagas visjon om Norge som EUs batteri ligger an til å bli virkelighet
Det snakkes og skrives mye i media om Norges energiforsyning. ACER, kabler, Støre, strømstøtte, fastpris og kjernekraft debatteres jevnlig, men elefanten i rommet-EØS-avtalen- hoppes alltid bukk over.
Ved at Norge ble innlemmet i EUs energipolitikk så gjelder EØS-avtalen fullt ut i bransjen. Krafta vår eies av EU, og det gjelder om den kommer fra kjernekraft som presenteres som en løsning også. Handlingsrommet som nevnes er borte, og med det tiltak vi kunne satt inn. Strømstøtta har EU bevilget oss ut 2024, for den strider mot EØS-avtalen. Støre får nå på pukkelen som fortjent, for det er han og de andre på stortinget som har vedtatt EØS-avtalen som avgir vår suverenitet til fremmed makt
Vårt lovverk og nasjonale politikk er satt sjakk matt av en overnasjonal avtale der bestemmelsene tas utenfor Norges grenser, uansett hvem vi setter til å «styre» landet vårt. Imens forvitres det norske demokratiet og folkestyret.
Kun en løsning på uføret Norge er kommet i, og det er å si opp EØS-avtalen. Kun slik kan Åslaug Hagas visjon gå til grunne.
Siri Hermo
På steigan.no finner du om lag 100 artikler der temaet er Acer.
NHO-sjefens klimaresept: − Vi trenger styrt panikk
Av red. PSt - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/nho-sjefens-klimaresept-%e2%88%92-vi-trenger-styrt-panikk/
Klassekrigen fra de rikeste blir mer og mer parodisk, og naturligvis er det «klima» som må til for å få folk til å godta fattigdom og rasering av velferdssamfunnet.
NHO-sjef Ole Erik Almlid sier til VG:
– Jeg tror ikke vi har tatt nok inn over oss at vi bør være kjempedesperate fordi vi er så langt unna å nå klimamålene. Vi trenger styrt panikk.
Han og hans organisasjon har sammen med sine tamme kaniner i LO krevd at enda mer norsk natur må ødelegges for å nå disse bisarre «klimamålene».
Les: Meningsløse prosjekter driver kraftprisen til himmels
Almlid sier han drakk kaffe med en norsk industrileder her om dagen.
– Jeg fortalte ham om funnene og spurte ham hva han trodde var årsaken. Han sa: «Fordi det går så forferdelig tregt i Norge».
Det er også en av to hovedkonklusjoner i rapporten:
Norge er tregere til å få på plass bedre rammebetingelser for grønne verdikjeder og energiomstilling.
En konsekvens av at andre land raskere har fått på plass forutsigbare rammer og økonomiske incentiver (støtteordninger), er at det tiltrekker seg investorer og at pengene lettere kanaliseres til prosjekter i disse landene.
Norge har verdens grønneste energiforsyning. Det er ikke noe grunnlag for den panikken Almlid vil skape.
Det dette handler om er at han og hans medlemsbedrifter vil ha enda flere og enda større sugerør ned i felleskassa. For hva betyr «bedre rammebetingelser for grønne verdikjeder og energiomstilling»? Og hva betyr «forutsigbare rammer og økonomiske incentiver»?
Jo, ganske riktig: Enda flere skattemilliarder til dem som er rikest fra før for at de skal skape enda flere hvite elefanter av typen Freyrs tomme batterihaller i Mo i Rana. Det fine for disse som vil skape panikk er at de kan bruke disse milliardene til å bli enda rikere sjøl.
Som E24 skrev om skandaleselskapet Freyr:
Styremedlemmene i Freyr får flere millioner kroner hver i styrehonorarer i år også. Det har generalforsamlingen i selskapet nå vedtatt. Samtidig er det kun kort tid til regjeringen kommer med en ny tiltakspakke for batteriselskapene i Norge.
Det vakte oppsikt tidligere i år da årsrapporten til Freyr for 2022 kom ut. Den viste en samlet godtgjørelse til styret på over 60 millioner kroner i fjor.
En beregning E24 har gjort, tilsier at den samlede verdien av styrehonorarene for 2023 i hvert fall bikker 30 millioner kroner.
Generalforsamlingen vedtok først å gi styremedlemmene de samme kontanthonorarene for 2023 som i 2022. De er på 100.000 dollar (1,08 millioner kroner) pr. styremedlem. I tillegg får de også mellom 20.000-35.000 dollar (215.000–375.000 kroner) for hvert verv de har i de ulike komiteene i styret.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) måtte ut med 4,8 millioner kroner til administrerende direktør Ole Erik Almlid (53) i fjor. I tillegg til lønna på fire millioner kroner, hadde NHO utgifter til ulike godtgjørelser til direktøren på 233.000 kroner og rundt 550.000 kroner i pensjonsutgifter.
Det er dette panikken skal brukes til. For når det er panikk tenker ikke folk klart og godtar det meste, er tankegangen. Så da vil folk godta at fellesskapet tappes for enda flere milliarder. Den nye fattigdommen er bare det vi må tåle for å «redde klimaet».
Eller som vi skrev allerede i 2020:
Og med uttalelsene fra NHO-sjefen vet vi jo også hvem som skal skape denne klimapanikken. Det er våre kolleger i de «redaktørstyrte mediene» og alle de tamme politikerne og organisasjonsfolkene som håper å få sitt eget sugerør oppi subsidiefatet.
Og det foraktelige folket kan bare ha det så godt mens de fryser og har problemer med å betale regningene.
Tips: Det går an å gjøre noe for å stoppe galskapen. Det kalles klassekamp og opprør.
Store bondedemonstrasjoner i Tyskland – og dette er bare starten!
Av Romy Rohmann - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/store-bondedemonstrasjoner-i-tyskland-og-dette-er-bare-starten/
Bøndene i Tyskland varslet rett før jul at de ville sette i gang med massive demonstrasjoner fra 8. januar, dette kunne vi se i tyske medier og på sosiale medier. Så langt har ingen norsk medier vist noe fra disse demonstrasjonene så langt jeg kan se.
Etter en lang og vanskelig budsjettprosess blei det enighet om statsbudsjettet i Tyskland den 13. desember, og dette «grønne budsjettet» falt ikke i god jord hos bøndene.
Det har blitt vist videoer av traktorer på vi inn til de store byene fra tidlig morgentimer mandag den 8. Nå er aksjonsuka i gang og det er planlagt aksjoner i mange byer i hele Tyskland i denne uka, og de er ikke aleine.
Det tyske bondeforbundet, sammen med de statlige bondelagene, startet sin aksjonsuke i går den 8. januar 2024.
Aksjonsuke Fra 8. til 12. januar
De skriver på hjemmesida si dette:
Vi fortsetter å protestere mot den planlagte avskaffelsen av landbruksdiesel. Vi starter 8. januar. med demonstrasjoner og aksjoner over hele landet. Oppslutningen i befolkningen er stor, ekstremt viktig og må styrkes ytterligere. Protesten vil bli ende med en stor aksjon i hovedstaden den 15. januar.
Samarbeidet bøndene har med andre organisasjoner er stor i Tyskland, og i flere aksjoner er også transportnæringa med. I ei pressemelding som Bondeforbundet kom med skriver de:
Landbruket og transportnæringen skal demonstrere sammen i en traktorparade fra 8. januar.
Her er litt av hva som er planlagt:
Mandag 8. januar 2024
Traktorkolonner i distriktene Steinburg, Pinneberg, Segeberg, Dithmarschen og byen Hamburg (organisert av Schleswig-Holstein Farmers’ Association)
Hamburg-området, Bremen-Oldenburg, Göttingen (organisert av bygdefolket i Niedersachsen)
Rally fra regionene til Bremen (organisert av Bremen Bondelag)
Ulike traktorparader, demonstrasjon i Potsdam foran statskanselliet (organisert av Brandenburg State Farmers’ Association)
Rally til Magdeburg (Domplatz) og Halle/Saale (Riebeckplatz) med rally kl. 11:00 (organisert av Farmers’ Association of Saxony-Anhalt)
Demonstrasjon i Erfurt, traktorer i kø fra kl. 06.00, rally fra kl. 11.00 (organisert av Thüringer Farmers Association)
Rally med rally overfor Hessian State Chancelly i Wiesbaden Rally 12:00 (organisert av Hessian Farmers’ Association)
Rally med sentralt avslutningsarrangement, 14.00 (arrangert av Saar Bondelag)
Rally i Ravensburg fra kl. 11.00 (organisert av distriktets bondeforeninger i Allgäu-Oberschwaben og Tettnang)
Protestmøte fra kl. 11.00 i München (organisert av den bayerske bondeforeningen)
Onsdag 10. januar 2024
Kolonneturer i distriktene Nord-Frisia og Schleswig-Flensburg, hertugdømmet Lauenburg, Stormarn og Ostholstein-Lübeck (organisert av Schleswig-Holstein Farmers’ Association)
Aksjoner i Düsseldorf (organisert av Rhenish Agricultural Association)
Stor demonstrasjon på Theaterplatz i Dresden fra kl. 12.00 (organisert av Saxon State Farmers’ Association)
Rally til Kassel til regionrådet (organisert av Kassel distrikts bondelag)
Protestmøte fra kl. 10.00 i Augsburg (organisert av den bayerske bondeforeningen)
Torsdag 11. januar 2024
Traktor-parade gjennom Cottbus (organisert av Brandenburg State Farmers’ Association)
Rally til Frankfurt med rally på Opernplatz (organisert av Hessian Farmers’ Association)
Fredag. 12. januar 2024
Traktorkolonner fra distriktene Plön og Rendsburg-Eckernförde til og gjennom Kiel (organisert av Schleswig-Holstein Farmers’ Association)
Kampanjen «Landbruk møter politikk» med et besøk til regionens medlemmer av Forbundsdagen (organisert av statens bondeforening (organisert av Rhenish Agricultural Association og Westphalian-Lippian Agricultural Association)
Protestmøte fra kl. 11.00 i Nürnberg (organisert av den bayerske bondeforeningen)
Lastebilprotest i München, Theresienwiese (registrant BGL-Süd, LBT)
https://www.bauernverband.de/topartikel/aktionswoche-agrardiesel
Vi skrev dette den 19.desember etter den første store demonstrasjonen den 18.desember her på Steigan.no.
Deutscher Bauernverband (Det Tyske Bondelaget) krever at regjeringa trekker planene de har for å fjerne subsidiene på landbruksdiesel og kjøretøyavgift i budsjettet. Hvis det ikke skjer, vil regjeringa møte «massiv motstand» fra bøndene allerede fra januar uttalte bondepresidenten Joachim Rukwied.
Regjeringa begrunner disse forslagene med at dette handler om å redusere klimaskadelige subsidier.
Bøndenes protestuke har startet, dette er det tydelig at vi må følge i tyske medier. Bønder i Tyskland har mange med seg, hundrevis av bønder og lastebilsjåfører blokkerte føderale veier, motorveier og byer i dag.
I Brandenburg var det 171 ulike samlinger med landbrukskjøretøyer ved middagstid, noe som førte til betydelige trafikkforstyrrelser. Siden tidlig om morgenen har demonstranter blokkert mer enn 100 innkjørsler på alle føderale motorveier i landet.
Mer enn 5000 traktorer i München. I Sachsen var ifølge politiet noen motorveiinnkjøringer i Dresden-området ubrukelige. I Bayern meldte politiet om trafikkforstyrrelser mange steder, for eksempel fordi veiene bare hadde ett kjørefelt eller at motorveiinnkjøringer var sperret.
Det var ytterligere blokader og trafikkhindringer forårsaket av saktegående traktorkonvoier om morgenen i praktisk talt alle delstater fra Sør-Tyskland via Rheinland-Pfalz og Nordrhein-Westfalen til Schleswig-Holstein.
Du kan lese mer om demonstrasjonene her:
https://www.tagesschau.de/inland/bauernproteste-stoerungen-strassen-100.html
Se hva vi har skrevet om bondeopprør.
Tjenestemenn advarer om at Biden leder USA inn i en stor Midtøsten-krig
Av Dave DeCamp - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/tjenestemenn-advarer-om-at-biden-leder-usa-inn-i-en-stor-midtosten-krig/
Amerikanske tjenestemenn fortalte HuffPost at «ingen kan tøyle Biden» og at israelske tjenestemenn er «fast bestemt på» en krig i Sør-Libanon.
Anti-War, 4. januar 2024.
Mens spenningene stiger i Midtøsten på grunn av det brutale israelske angrepet på Gaza, advarer amerikanske embetsrepresentanter om at president Bidens beslutninger kan føre til en stor regional krig.
Amerikanske tjenestemenn fortalte HuffPost at hvis Israel provoserer frem full krig i Sør-Libanon, kan konsekvensene bli katastrofale. «Hvert scenario viser at dette ville eskalere til noe forferdelig … enten det gjelder kontraterrorisme eller krig med Iran,» sa en tjenestemann.
Tjenestemannen sa at mange i Biden-administrasjonen fryktet at ubetinget amerikansk støtte til Israel kunne oppmuntre israelske tjenestemenn til å utvide operasjonene i Libanon. I forrige uke eskalerte Israel situasjonen betydelig ved å lansere et droneangrep i Beirut som drepte en høytstående Hamas-tjenestemann som var involvert i gisselforhandlinger.
«Jeg har prøvd å hindre at et snøskred faller over Libanon, og det samme har mange mennesker,» sier den amerikanske tjenestemannen. «Problemet er at ingen kan tøyle Biden, og hvis Biden har en politikk, er han øverstkommanderende – vi må gjennomføre den. Det er det det koker ned til, veldig, veldig, veldig, uheldig.»
En annen amerikansk tjenestemann sa at Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og minister for strategiske anliggender Ron Dermer, er «fast bestemt på å gripe dette øyeblikket for å utvide krigen til Sør-Libanon og levere et mytisk forestilt dødsstøt mot Hizbollah.»
USA har sendt Bidens energiutsending, Amos Hochstein, som er født i Israel, for å prøve å få til en diplomatisk løsning mellom Israel og Hizbollah, men ingen fremgang er gjort.
Amerikanske embetsrepresentanter fortalte også POLITICO at administrasjonen utarbeider planer for å svare på en «langvarig regional konflikt». Libanon er bare ett område der Israels angrep på Gaza sprer seg ut i regionen, der USA og landets allierte truer med å angripe houthiene i Jemen på grunn av deres angrep på Israel-tilknyttet kommersiell skipsfart i Rødehavet, og USA er allerede i en lavnivåkonflikt med sjiamilitser i Irak og Syria, som kan eksplodere.
I stedet for å presse Israel til å avslutte sitt brutale angrep på Gaza og lette spenningene med Hizbollah, velger president Biden regional eskalering mens han fortsetter å gi Israel full militær og politisk støtte. Tjenestemennene som snakket med HuffPost bekreftet at Biden-administrasjonen ikke vurderer å stille noen betingelser for militærhjelp til Israel.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Officials Warn Biden Is Leading the US Into a Major Middle East War
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Biden gets low marks on Israel, particularly from young voters, new polling finds
Bidens samlede rating er på 37 % blant registrerte velgere, ifølge Times/Siena-undersøkelsen, med litt lavere 33 % som spesifikt godkjenner hans håndtering av den israelsk-palestinske konflikten. Blant velgere yngre enn 30, er hans rating på 26 % totalt og 20 % på den israelsk-palestinske konflikten.
Hundretusenvis av israelere arbeidsløse mens krigen intensiveres
Av red. PSt - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/hundretusenvis-av-israelere-arbeidslose-mens-krigen-intensiveres/
Israels statsminister Benjamin Netanyahu vurderer å stenge noen regjeringskontorer for å bruke pengene til å dekke krigsinnsatsen.
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Rundt 260.000 israelere har søkt om dagpenger siden krigen startet, rapporterte hebraiske medier 8. januar. Over 7200 israelere søkte om dagpenger bare den første uka i januar, med 3389 av dem gikk i ulønnet permisjon.
Søknadene kommer til tross for at det israelske finansdepartementet sa at det ikke ville forlenge programmet denne måneden.
Gaza-Israel-krigen har hatt en ødeleggende effekt på den israelske økonomien.
«Det er omtrent to millioner israelere som lever under fattigdomsgrensen», rapporterte den hebraiske mediekanalen Makan 29. desember.
Motstandsaksen har spilt en betydelig rolle i de økende kostnadene som er påført Israel. På grunn av de jemenittiske angrepene utført på fartøyer knyttet til eller på vei til Israel, har inntektene fra Israels havn Eilat i det okkuperte sør stupt med 80 prosent, rapporterte det israelske nyhetsbyrået Calcalist forrige måned.
Libanons Hizbollah har påført Israels nordlige bosetninger lignende tap.
Makan rapporterte mandag at andelen av inntektene nord i Israel hadde falt med 70 prosent.
Dette er på grunn av «intens frykt og angst,» sa avisa, samt det faktum at hundretusenvis av israelske bosettere har blitt tvunget til å flykte fra hjemmene sine i nord, noe som har resultert i en kollaps av handelen i disse områdene.
Leder for Matah Asher Regional Council i det vestlige Galilea, Moshe Dowidowicz, sa at de i nord lever i «usikkerhet» og «en stor del av dem har ingen inntektskilde».
Dowidowicz sa at Hizbollah utgjør den største faren mot nord, og la til at denne faren «ikke er begrenset til sikkerhetssituasjonen, men strekker seg til den psykologiske og økonomiske situasjonen.»
Forrige uke sa den hebraiske nyhetskanalen Channel 12 at Israels statsminister Benjamin Netanyahu vurderte å stenge noen regjeringskontorer for å bruke pengene deres til å dekke krigsinnsatsen.
50.000 for Palestina i København
Av Arbejderen - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/50-000-for-palestina-i-kobenhavn/
Den danske hovedstaden var arena for en enestående manifestasjon for solidaritet med Palestina 7. januar 2023. Titusenvis var på gatene for å kreve umiddelbar våpenhvile og fred, samt et uavhengig og fritt Palestina. Vi gjengir omtalen fra avisa Arbejderen.
Selvom den sibiriske vinterkulde havde bidt sig godt fast i København, så afholdte det ikke folk fra at gå på gaden i solidaritet med Palæstina. Ligesom i de forgangne tre måneder, havde “Stop Annekteringen af Palæstina” sammen med en lang række andre Palæstina-solidaritetsgrupper arrangeret en stordemonstration, som tiltrak deltagere fra hele landet. Der var blandt andet blevet arrangeret busser fra Aalborg, Aarhus, Odense og Kolding, som skulle fragte deltagere til og fra demonstrationen. Ifølge facebooksiden Palæstina Information deltog op mod 40-50.000 på dagen. Se en dronevideo, der viser den lange menneskekæde nedenfor:
Det nuværende dødstal i Gaza er på 23.084, heriblandt 9.600 børn. Et højtstående Hamas-medlem er også blevet dræbt af et droneangreb i Libanons hovedstad Beirut, hvilket har øget spændingerne i hele regionen. Israel har hverken be- eller afkræftet, at de skulle have stået bag angrebet i Beirut. Demonstrationen startede ved Frederiksberg Rådhus og gik derefter igennem Københavns gader for at ende ved Københavns Rådhusplads. På vejen blev der råbt kampråb som for eksempel “fra floden til havet, Palæstina vil blive frit”, “alle i Gaza har ret til liv” og “brug nu de rigtige ord, Israel begår folkemord!”. Udover de mange kampråb, blev der også afholdt taler til demonstrationen. En af de talere var Nina Lind, der på sin Instagramprofil langer ud efter pressens manglende dækning af Gaza. Generelt har sociale medier være essentielle for, at mange kan få informationer om krigen, da de store medier gentagne gange er blevet kritiseret for at være for ensidige og mangelfulde. – Medierne beskriver Israels bombeangreb som “eksplosioner” og Israels folkemord som en “ligeværdig krig”. Det har startet en global bevægelse. Det har sat strømninger i gang, der ikke stopper før Palæstina er frit, sagde hun blandt andet Fra scenen blev der også opfordret til, at man underskrev et borgerforslag, som bliver fremlagt i løbet af ugen, hvor Israels folkedrab mod palæstinenserne skal italesættes. Det kommer i kølvandet på, at Sydafrika den 29. december har bragt en sag for den internationale straffedomstol, hvori den sydafrikanske regering anklager Israel for folkemord.
Som ved tidligere demonstrationer er en blok af jøder mod besættelsen af Palæstina blevet et fast indslag. Foto: Søren D. Andersen
Demonstrationen var inddelt i blokke, så forskellige grupper kunne vise, at de støttede kravet om en våbenhvile. Blandt andet var der en blok til fagforeninger, en til sundhedspersonale og en til queers, der ville vise deres støtte til Palæstina. En lang række organisationer havde også skrevet sig på som anbefalere til demonstrationen. Hele 70 organisationer, som for eksempel Mellemfolkeligt samvirke, Studerende mod Besættelsen og en lang række lokalafdelinger i Enhedslisten. Også i Esbjerg blev en demonstration i solidaritet med Palæstina afholdt. Det gentager sig den 20. januar, hvor esbjergenserne igen går på gaden for at kræve våbenhvile.
Udover Palæstinaflag kunne man også finde røde fagforeningsfaner til demonstrationen. Foto: Søren D. Andersen
Krigsdagbok del 91 – 1. til 8. november 2023
Av Lars Birkelund - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/krigsdagbok-del-91-1-til-8-november-2023/
Dette er 91. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
1. november
Jens Stoltenberg påsto i Stortinget at Kiev-regim har tatt tilbake halvparten av de landområdene Russland tok etter invasjonen i fjor og at Russland blir stadig mer isolert. Noen i Stortinget vet sikkert at han jugde. Men sa de noe? Neppe. https://www.dagbladet.no/video/et-nederlag-for-russland/V0Qp3bPf
Seinere samme dag:
«NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg understreker at NATO ikke har til hensikt å bli dratt inn i et våpenkappløp» (VG, 24. juni 2015).
Sannheten er at han knapt har gjort noe annet som ‘sjef’ for NATO enn å presse NATO-land til å ruste opp, nå mer enn noen gang. Dagbladet i går:
«Natos generalsekretær Jens Stoltenberg ber myndighetene i Natos medlemsland ta en mer aktiv rolle for å øke våpenproduksjonen (…)
– Vi må sørge for at lagrene er større enn de vi har hatt, vi må sørge for at produksjonskapasiteten er større enn den vi har hatt og at reservekapasiteten blir større».
Seinere samme dag:
Det er sikkert flere enn meg som har lagt merke til at norske medier og politikere bedømmer nesten alt som skjer i forhold til om det er bra eller dårlig for ‘Putin’, dvs Russland. Det er en besettelse de har, der de vil at vi skal tro at alt som er dårlig for ‘Putin’ egentlig er bra. Motsatt med det som er bra for ‘Putin’.
Krigen mellom Israel og Palestina «hjelper Putin», sier de. Og noen ganger insinuerer de at Putin/Russland var involvert i Hamas angrep på Israel 7. oktober. Men dette er kun en konspirasjonsteori, som Israel sjøl har benektet. Likevel fortsetter noen å fremme denne konspirasjonsteorien.
Men: det at verden får se at Israels krigføring er mye mer brutal enn Russlands, er naturligvis bra for ‘Putin’.
2. november
Den som graver en grav for andre………
Israels eksistens står på spill nå. For deres motstandere er sterkere og flere enn før. Og de er alle lei av at Israel motsetter seg en varig løsning på den mer enn 100 år gamle konflikten med palestinerne. Det betyr at Israel kan få hele Midtøsten mot seg, samt Tyrkia, og storparten av verden for øvrig, hvis Israel fortsetter å trappe opp. Derfor bør de som regner seg som Israels venner appellere til det som kan berge Israel, nemlig en varig løsning. Men hva skal Israel med fiender når de har venner som MIFF og Sylvi Listhaug?
Israel kan i verste fall ta i bruk sine atomvåpen. Men da blir også Israel ødelagt. Lytt til Douglas McGregor, som sier at han ønsker at Israel skal overleve som stat, men at de i så fall må føre en annen politikk. Nå fører de en politikk som kan bli en sjøloppfyllende profeti basert på jødisk mytologi om at verden sammensverger seg mot jødene.
3. november
Napoleon Bonaparte skal ha sagt at historien er et sett med løgner som noen har blitt enige om. Jeg tror han må ha ment det som står i ‘offisielle’ historiebøker, det vi lærer på skolen.
Det er uansett ikke uten grunn at historien om for eksempel andre verdenskrig fortsatt diskuteres. Da jeg var ung ble vi fortalt at det var våre seinere allierte USA og UK som vant den krigen, mens Sovjetrusslands helt overlegne innsats ble dysset ned. De siste åra har vi sett en tendens til å gi Sovjetunionen skylda for at krigen brøt ut, til tross for at Sovjet i flere år prøvde å få med seg Vestmaktene Storbritannia og Frankrike mot både Hitler, Franco og Mussolini.
Men Vestmaktene sa nei. De prioriterte avtaler MED Hitler og anerkjente fascisten Franco som leder for Spania FØR han hadde vunnet den spanske borgerkrigen. Det viser at de støttet ham og ønsket at spanske fascister vant krigen.
Til slutt inngikk også Sovjet en avtale med Hitler. Nå prøver vestlige historie-revisjonister å gi Sovjet skylda for at krigen brøt ut, med Hitlers angrep på Polen 1. september 1939. Dessuten kan det argumenteres for at verdenskrigen da allerede hadde pågått i flere år, blant annet gjennom Mussolinis krig mot Etiopia, Hitlers annektering av Tsjekkoslovakia og Japans kriger mot Kina og Russland.
På samme måte med nåtidshistorien, der ‘nåtidshistorikerne’, dvs norske/vestlige journalister og redaktører har blitt enige om å gi Russland alene skylda for krigen om Ukraina OG ‘Assad’ skylda for krigen i Syria. Det siste viser dagens VG nok et eksempel på, ved ‘journalisten’ Per Olav Ødegård og redaktøren Gard Steiro, som hevder at ‘Assad’ vant krigen kun på grunn av Russland og Irans støtte. Dessuten gjentar de løgnen om at ‘Assad’ og kun ‘Assad’ har brukt kjemiske våpen i Syria. Dette gjør de til tross for at de bør være kjent med 1) at det finnes en islamistisk opprørsgruppe, Jayish al islam, som har innrømmet bruk av «forbudte våpen» og 2) at USAs utenriksdepartement på et tidspunkt advarte mot å reise til Syria fordi OPPRØRSGRUPPER bruker kjemiske våpen. Altså ikke ‘Assad’.
5. november
Libya kunne ha utviklet seg til «Afrikas Norge» i løpet av noen tiår, sa Anthony Giddens i 2007. Det satte NATO/Norge en effektiv stopper for. https://www.theguardian.com/commentisfree/2007/mar/09/comment.libya
I Norge var alle partiene på Stortinget for krigen som ødela Libya, som hadde Afrikas beste velferdsstat, bedre enn flere europeiske land. I Sverige var alle unntatt ett parti for. Hvilket?
Det var Sverigedemokratene som stemte mot. Sverigedemokratene var det eneste partiet i Riksdagen som hadde rett analyse, da de stemte i mot fordi det ville føre til kaos, borgerkrig, flyktningestrømmer mm, fikk jeg vite i går av en nordmann utflyttet til Sverige. Denne muligheten for borgerkrig mm ble føyset bort både i Norge og Sverige og mange andre land.
Dette er flaut, flaut, flaut. Ikke bare for Riksdagen og hele det politiske etablissementet i Sverige, men også for Norge. Og aller mest for alle godhetsposørene, særlig på venstresida, som hevder at de har en høyere etisk og moralsk standard enn Sverigedemokratene.
Så fantes det krigsmotstandere i Norge også, jeg er stolt over å være en av dem. Men de var ikke representert på Stortinget og heller ikke i mediene.
Vi snakker derfor om en systemisk krise, der såkalt ansvarlige, seriøse og ‘gode’ mennesker gang på gang begår katastrofale feil (krigene mot Jugoslavia, Afghanistan, Syria og Russland, i Ukraina, hører med), uten motstand fra mediene, som hevder å være kritiske og uavhengige, og uten at det får andre konsekvenser for dem. Politikerne blir belønnet snarere enn straffet for å begå de alvorligste forbrytelsene. Norge har derfor et politisk system som oppfordrer til uansvarlig og farlig politikk.
Unntaket fra regelen ser vi i Midtøsten nå. I det tilfellet klarer politikerne og mediene I Norge å holde tunga noenlunde rett i munnen.
6. november
Volodomyr Zelenski valgte Aleksey Arestovich til sin rådgiver til tross for at det var kjent at han ønsket krig mot Russland. Dette fordi det ville kunne kvalifisere Ukraina til NATO-medlemskap, sa Arestovich i mars 2019. For ca et halvt år siden ble han nødt til å gå av som rådgiver etter en forsnakkelse, da han sa at det var ukrainsk luftvern som traff en bygning, ikke russisk rakett.
Nå sier han at han vil ha fred ved å overgi Donbass og Krim i bytte med NATO-medlemskap og en avtale om at Ukraina ikke prøver å få tilbake Donbass og Krim.
Mange i den norske heiagjengen til Zelensky er svært kritiske til Israel. Hva syns de om Zelenskys helhjertede støtte til Israel? https://www.rt.com/russia/586632-ukraine-make-peace-russia-aide/
8. november
Nettavisens Asbjorn Svarstad har blokkert meg fra sin private konto etter at jeg kritiserte hans glorifisering av de ukrainske kuppmakerne fra 2014, samt de som kom til makta etter den såkalte Oransjerevolusjonen i 2004.
Svarstad bor i Tyskland og har i det siste kommet med klargjørende og nyanserte kommentarer om det som skjer der, og da har han svart saklig på mine spørsmål. Men løgnene om Ukraina ønsker han tydeligvis å hegne om, som de fleste andre vestlige ‘journalister’.
Seinere samme dag:
Det er vel og bra at NRK URIX tar en debatt om hvordan de og andre medier dekker krigen mellom Israel og Palestina, om dekningen er balansert nok, noe jeg mener at den er. Skjønt man kan innvende at den bør være mer til fordel for palestinerne, da de lider mye mer enn israelerne. Og det er Israel som okkuperer palestinske områder, ikke omvendt.
Jeg syns debatten var god. Men paradokset er igjen at NRK ikke vil debattere dekningen av krigen om Ukraina, som er nesten 100 % til fordel for NATO/Ukraina.
Israel planlegger å knuse Sør-Afrikas anklager om folkemord
Av Red./Reg - 9. januar 2024
https://steigan.no/2024/01/israel-planlegger-a-knuse-sor-afrikas-anklager-om-folkemord/
Det israelske utenriksdepartementet har bedt sine ambassader om å legge press på diplomater og politikere i sine respektive vertsland om å komme med innvendinger mot Sør-Afrikas anklager mot Israel i Den internasjonale domstolen (ICJ). Sør-Afrika fremmet fredag 29. desember 2023 en anklage om brudd mot konvensjonen om folkemord under krigføringen på Gazastripen.
Torsdag 4. januar gikk meldingen ut fra Israels utenriksdepartement, en melding som understreker landets planer i forkant av denne ukens høring i ICJ. De ønsker å skape et internasjonalt press på domstolen, i den hensikt å hindre at domstolen beordrer Israel til å stanse den militære operasjonen i Gaza.
Folkemord i Gaza
Sør-Afrikas anklage ble altså fremmet bare et par dager før utgangen av 2023, og i deres 84 sider lange dokument hevder de at Israels militæroperasjon i Gaza bryter med Folkemordkonvensjonen av 1948 (Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord).
I konvensjonens artikkel II defineres folkemord som «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe». I skrivende stund er flere enn 22 000 palestinere blitt drept på grunn av kamphandlingene, og dette inkluderer så mange som 8200 barn, ifølge oppdaterte tall fra palestinske helsemyndigheter.
Sør-Afrikas anklager mot Israel
Sør-Afrika innleder for ordens skyld sine anklager med at de fordømmer alle brudd på internasjonal lov, og at dette også inkluderer Hamas’ angrep på Israel 7. oktober. De fortsetter med at Israels handlinger i Gaza «har preg av folkemord ettersom de har til hensikt å ødelegge vesentlige deler av den palestinske befolkningen i enklaven».
Israel avviste umiddelbart anklagene som «grunnløse». Men i motsetning til ved tidligere saker i internasjonale domstoler har Israel valgt å fremstå for retten – ettersom landet selv har undertegnet Folkemordkonvensjonen. Her vil Israel bli representert av den britiske advokaten Malcolm Shaw.
Sør-Afrikas har anmodet domstolen om å iverksette foreløpige hastetiltak, som blant annet å beordre Israel til å suspendere militæraksjonen i Gaza mens saken pågår.
Israels agenda
I meldingen som ble sendt ut til de israelske ambassadørene heter det at Israels «strategiske mål» er at retten skal avvise anmodningen om forføyning, avstå fra å stadfeste at Israel begår folkemord i Gaza og dessuten erkjenne at israelske militære styrker opererer på Gazastripen i henhold til internasjonal lovgivning.
Videre hevdes det i meldingen at «en avgjørelse i domstolen ikke bare kan få juridisk betydning, men også praktiske bilaterale, multilaterale, økonomiske, sikkerhetsmessige konsekvenser». Israels utenriksdepartement har avstått fra å kommentere innholdet i meldingen, der det også sto å lese at Israel ber om «en offentlig og utvetydig uttalelse om at [angjeldende land] avviser de grove, absurde og grunnløse anklagene mot Israel».
Israelske briller
I den israelske meldingen hevdes det at folkemord i konvensjonen av 1948 defineres som å skape betingelser som ikke tillater befolkningen å overleve, med den hensikt å tilintetgjøre den. Det understrekes at Israel anstrenger seg for å øke den humanitære hjelpen til befolkningen i Gaza for å begrense antall drepte sivile.
Det understrekes et ønske om at vertslandenes politikere og diplomater «offentlig erkjenner at Israel samarbeider med internasjonale aktører for å øke den humanitære hjelpen til Gaza, i tillegg til å begrense konsekvensene for sivilbefolkningen, samtidig som at Israel handler i selvforsvar etter de grusomme angrepene som ble gjennomført av en terrororganisasjon 7. oktober».
Høringene begynner 11. januar, og de israelske ambassadørene ble anmodet om å innhente uttalelser som støtter disse synspunktene. De har fått beskjed om at landets statsminister, Benjamin Netanyahu, vil sende likelydende brev til flere av verdens politiske ledere.
USA støtter ikke Sør-Afrikas syn
Biden-administrasjonen har allerede avvist anklagene fra Sør-Afrika. I en uttalelse fra talsperson John Kirby hos White House National Security Council onsdag 3. Januar heter det at «vi mener anklagene er fullstendig grunnløse og kontraproduktive». På sin side har land som støtter Palestina, deriblant Tyrkia og Jordan, støttet de sør-afrikanske anklagene mot Israel.
Uansett hvilken konklusjon Den internasjonale domstolen kommer til, vil den være bindende. Den vil likevel være vanskelig å håndheve. Et godt eksempel er domstolens ordre om at Russland skulle stanse sin invasjon av Ukraina. Russland har simpelthen ignorert domstolens ordre fra 2023.
Etterdønninger
Israels nådeløse militære handlinger ble påbegynt etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober. Angrepet medførte at flere enn 1200 mennesker mistet livet, ifølge israelske tjenestemenn. Omkring 240 personer ble dessuten bortført til Gaza.
Siden dette har flere enn 22 000 palestinere mistet livet, ifølge helsemyndighetene i Hamas-styrte Gaza. Det tillates i meget begrenset grad å yte humanitær hjelp i Gaza, og ifølge FN og andre bistandsorganisasjoner er dette utilstrekkelig. Organisasjonene advarer om at dersom hjelpen ikke styrkes, vil palestinere også begynne å dø av dehydrering, feilernæring og sykdommer.
I dag er levekårene i Gaza elendige, og det meste av befolkningen er drevet på flukt. Flere områder er i praksis redusert til en ødemark. Samtidig straffes ingen israelske tjenestemenn som faktisk oppfordrer til folkemord.