Nyhetsbrev steigan.no 09.01.2022
Dagens overskrifter:
«Ta vaksinen!» Men hva er begrunnelsen?
– Det er ikke lenger dobbeltmakt i Kasakhstan – presidenten er blitt en virkelig president
Dansk presse innser at de har sviktet: – Vi fejlede!
– Eliten i Oslo er rammet av mental avindustrialisering
Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell: Kriminell sex-ring med politisk innhold
Strømprisene: Norge har solgt seg som en koloni
Økonomiens utviklingsbane i USA
Dommer til FDA om Pfizer-godkjennelse: alle kort på bordet innen 8 måneder
«Ta vaksinen!» Men hva er begrunnelsen?
Av skribent - 9. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/ta-vaksinen-men-hva-er-begrunnelsen/
Av Jan Raa, professor emeritus. Biologen og forskeren ble i 2010 ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Denne kronikken ble avslått av Aftenposten. Publisert av hemali.
Vaksinen har ikke forhindret spredningen av verken det opprinnelige koronaviruset, eller nye mutanter. Og den vil ikke kunne stoppe omikron-varianten.
Ta vaksinen! sa statsministeren i sin nyttårstale. Men mRNA-vaksinen som har vært brukt et års tid nå, har ikke forhindret spredningen av verken det opprinnelige koronaviruset, eller nye mutanter. Og den stopper ikke omikron-varianten. Både vaksinerte og uvaksinerte har utviklet alvorlig covid-19, og antistoff som dannes etter injeksjon av mRNA-vaksinene virker ikke mot omikron-varianten av viruset.
Hvorfor er forventningen til vaksiner like stor nå som for ett år siden?
Hvorfor får vaksiner fortsatt all oppmerksomhet?
Forventningen ville ha vært forståelig dersom vaksinen hindret smittespredning og virket mot flere virustyper. Men heller ikke en slik vaksine ville kunne stoppe nye virus uten at kroppens naturlige immunitet er i god forfatning.
De fleste av dem som utviklet alvorlig covid-19, var allerede svekket av «underliggende» sykdommer, som diabetes og fedme.
Bare et lite mindretall av dem som har vært smittet av covid-19-viruset, er blitt alvorlig syke. De fleste av dem som utviklet alvorlig covid-19, var allerede svekket av «underliggende» sykdommer, som diabetes og fedme. Majoriteten med påvist smitte hadde ikke tegn til sykdom, og noen hadde bare kortvarige symptomer. De har vært beskyttet av kroppens naturlige immunitet. Det fungerer som et samspill mellom det medfødte immunsystemet og mikrobene i tarmen og på kroppens overflater.
Les også: – Graverende at ikke vitamin D nevnes, skriver Dr. Fedon Lindberg
Dersom kroppens naturlige immunitet ikke setter stopper for et smittestoff, kommer det adaptive immunsystemet til unnsetning – tidligst etter en ukes tid. Det er denne grenen av immunsystemet som lager antistoff og blir forhåndsaktivert av vaksiner – og i covid-19-sammenheng har den fått all oppmerksomhet.
Kampanjer for massevaksinering burde kombineres med info om egne tiltak
I disse tider er det lett å overse at de fleste mennesker vanligvis er friske, også når de kommer i kontakt med virus og mikrober som kan gjøre dem syke. Denne naturlige immuniteten kan bli svekket av uheldig miljø, livsstil og kosthold. Og av mangel på naturstoffer og mikrober som mennesker i vestlige bymiljø i for liten grad kommer i kontakt med. Kampanjer for massevaksinering burde ha vært kombinert med informasjon til befolkningen om hva de selv kan gjøre for å redusere risikoen for alvorlig covid-19.
Det har vært kjent i mange år at effekten av injeksjonsvaksiner blir radikalt forbedret når slike stoffer blir gitt som kosttilskudd før eller samtidig med vaksinen.
Svekket naturlig immunitet og økt risiko for covid-19, influensa og forkjølelse er forbundet med nedsatt evne hos makrofager og dendrittiske celler i det medfødte immunsystemet til å tilintetgjøre virus og bakterier. Samt ubalanse i det mikrobielle økosystemet i tarmen, dysbiose. Begge deler gjelder for personer som har blitt alvorlig syke og har dødd av covid-19. Og det er mulig å gjøre noe for unngå begge.
Betydningen av antistoff har fått for stor plass
Betydningen av kroppens naturlige immunitet har vært nedtonet i immunologisk forskning og undervisning, mens betydningen av antistoff har fått nesten all oppmerksomhet. Til tross for at antistoff bare utgjør en liten del av et samlet infeksjonsforsvar. Men dette er i ferd med å endre seg, av to grunner. Den ene er oppdagelsen av såkalt opptrent immunitet, «trained immunity». Den andre er den økende forståelsen for betydningen av kroppens mikrobielle økosystemer. Forskning på begge disse områdene har vært i rivende utvikling de siste ti årene, og har lagt grunnlaget for nye måter å forebygge sykdom på.
Opptrent immunitet gir langvarig beskyttelse
Opptrent immunitet har ikke noe med antistoffer å gjøre, men er en generell og langvarig beskyttelse mot mange forskjellige virus og mikrober. Fenomenet ble observert for snart 100 år siden. BCG-vaksinen mot tuberkulose førte nemlig til langvarig og god beskyttelse, også mot mange andre infeksjonssykdommer. Fenomenet har fått stor oppmerksomhet de siste årene, og er blitt svært aktuelt i forbindelse med covid-19-pandemien.
Vårt medfødte immunsystem programmerer, og forhindrer sykdom
Gjennom evolusjonen har kroppens medfødte immunsystem endt opp med å benytte seg av noen helt spesielle kjemiske strukturer som pålitelige signaler på infeksjonsfare. Strukturer som blir «registrert» av det medfødte immunsystemet, og som forbereder det til motangrep. Men det blir først aktivert før infeksjonen er i tidlig startfase. Da begynner immuncellene å produsere og skille ut stoffer som hemmer og dreper smittestoffet. Uansett om det dreier seg om virus, bakterier, sopp eller parasitter. Ved å programmere det medfødte immunsystemet med slike kjemiske strukturer, kommer kroppen nye infeksjoner i forkjøpet.
BCG inneholder strukturer som virker på denne måten, men ulempen er at BCG må injiseres for å virke. Imidlertid finnes det andre mikrobielle strukturer som virker slik når de tilføres via kosten. Selv om de blir transportert ufordøyd gjennom fordøyelseskanalen, kommer de i kontakt med immunceller i tarmslimhinnene, og fører til at infeksjonsforsvaret blir styrket overalt i kroppen. Særlig i lungene, nesen og svelget, urinveiene og i tarmen. Det har vært kjent i mange år at effekten av injeksjonsvaksiner blir radikalt forbedret når slike stoffer blir gitt som kosttilskudd før eller samtidig med vaksinen. Nylige studier med korona- og influensa-vaksiner til mennesker bekrefter dette.
Farmasøytisk industri har ingen interesse av økologiske behandlingsformer som ikke kan patenteres, og derfor ikke kan sikre superprofitt.
Vaksiner har sin opplagte plass i alle beredskapsplaner mot fremtidige pandemiske infeksjonssykdommer. Men effekten avhenger av at de kombineres med tiltak som hindrer økologiske ubalanser i kroppens mikrobielle økosystemer. Og som mobiliserer det generelle infeksjonsforsvaret på en naturlig måte. I de siste årene er de viktigste årsakene til dysbiose klarlagt. Og det er utviklet produkter som kan gjenopprette funksjonelle mikrobielle økosystemer i kroppen. Informasjon om dette er helt forsømt i den informasjonen det offentlige gir til befolkningen.
Farmasøytisk industri og vaksineprodusenter har ingen interesse av økologiske behandlingsformer som ikke kan patenteres, og derfor ikke kan sikre superprofitt. Medisinsk nytte kommer i annen rekke.
Derfor er utviklingen på dette området avhengig av oppmerksomhet fra det offentlige.
Kommentar fra forfatteren: – Denne kronikken ble avslått av Aftenposten. Jeg er forskrekket over hvordan store aviser fungerer som mikrofonstativer, og ikke stiller kritiske spørsmål til opplagt feilinformasjon og regelrett propaganda for den «rette lære». Aftenposten har avvist mange artikler med meg som medforfatter, om kostholdets betydning, spesielt vitamin D.
– Det er ikke lenger dobbeltmakt i Kasakhstan – presidenten er blitt en virkelig president
Av Pål Steigan - 9. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/det-er-ikke-lenger-dobbeltmakt-i-kasakhstan-presidenten-er-blitt-en-virkelig-president/
Den russiske nettavisa «Взгляд», Synspunkt, siterer den populære og ofte provokative kommentatoren Evgenij Satanovskij og hans analyse av situasjonen i Kasakhstan etter de voldelige opptøyene og ikke minst i forbindelse med at de russiskledede strykene fra CSTO er kommet inn på banen.
Satanovskij skriver:
«Det ser ut til at det ikke lenger er et spørsmål om dobbeltmakt i Kasakhstan, Elbasy (Nursultan Nasarbajev), medlemmer av hans familie og Nasarbajevs indre krets har forlatt den politiske arenaen og Tokajev blir en ekte president,» skrev Satanovsky på sin Telegramprofil.
Statsviteren bemerket at «Kasakhstan også er dekket fra den kinesiske flanken, siden lederen av Kina Xi Jinping motsatte seg eksterne styrker som kunne prøve å destabilisere Kasakhstan. Det, tatt i betraktning Russlands posisjon, samt involveringen av nabolandene Kirgisistan og Tadsjikistan i prosessen med å stabilisere situasjonen i Kasakhstan, gjør at forsøket på å styrte Tokajev eller sikre maktovertakelse for de militante, hvem enn som står bak dem, blir en eventyr dømt til å mislykkes på forhånd.»
«Østen anerkjenner bare styrke, og det er svært vanskelig, om ikke umulig, å slå Kasakhstan ut av systemet med dets nåværende forhold til Russland og Kina eller erstatte dem med det samme Tyrkia eller USA, selv om både Ankara og Washington vil prøv å gjøre dette. Ulver spiser ikke gress, de trenger blod og kjøtt, understreket han.
Satanovsky kommenterte også uttalelsen fra det amerikanske utenriksdepartementet om situasjonen i Kasakhstan. «Når amerikanerne uttrykker sin misnøye og bekymring til kasakherne, for det første, at Tokajev ba CSTO om støtte og sier at Kasakhstan selv har nok styrke til å takle alt som skjer uten det, ser det mer enn rart ut. Hans presidentbolig og bygninger i Almaty står i brann, den internasjonale flyplassen og TV-tårnet var beslaglagt av militante, sikkerhetstjenestemenn blir drept, godt trente væpnede gjenger over hele landet knuser kontorene til innenriksdepartementet, og så blir han fortalt hva og hvordan han skal og ikke skal gjøre. Har gutta Blinken og Biden blitt gale, eller hva? Eller vet vi noe om forholdet mellom USA og Kasakhstan?» la statsviteren til.
Ifølge ham støtter vestlige, først og fremst amerikanske, frivillige organisasjoner militantene med hender og føtter, som fra deres synspunkt er «fredelige demonstranter mot et korrupt regime».
«Når det gjelder Tyrkia, har ikke offisielle media og Erdogan personlig ennå demonstrativt markert noen posisjon, og venter på å se hvordan det vil ende, men de pro-tyrkiske, pan-tyrkiske og pan-islamistiske nettverkene har anstrengt seg svært så mye etter at meldingene om ankomsten til de russiske fallskjermjegere i Kasakhstan,” skriver Satanovskij.
Kommentar:
Det er ennå ikke klart akkurat hvem som sto bak del velorganiserte og brutale kuppforsøket i Kasakhstan. At det har vært et samspill mellom ytre og indre krefter, virker opplagt. Men det vil ennå gå noe tid før støvet har lagt seg og man får se hva som ligger bak.
Moon of Alabama skriver om dette i artikkelen Mysteries Of The Failed Rebellion In Kazakhstan.
Men det som nå er lett å se ar at Satanovskij har rett i at Tokajev nå framstår som en virkelig president, og ikke bare en mann i skyggen av Nasarbajev. «Huset» har vunnet. «Biblioteket» har tapt. Og aksen Kina-Kasakhstan-Russland er befestet.
Les: Er det «biblioteket» eller «huset» som har bestemt det?
Dansk presse innser at de har sviktet: – Vi fejlede!
Av Pål Steigan - 9. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/dansk-presse-innser-at-de-har-sviktet-vi-fejlede/
På lederplass i den danske avisa EkstraBladet tar redaksjonen et oppgjør med sin egen og dansk presses svikt under hele koronakrisa. Avisa skriver:
I NÆSTEN to år har vi – pressen og befolkningen – været nærmest hypnotisk optagede af myndighedernes daglige coronatal.
VI HAR STIRRET på tal-pendulets svingninger, når det gjaldt smittede, indlagte og døde med corona. Og vi har fået betydningen af pendulets mindste bevægelser udlagt af eksperter, politikere og myndigheder, som konstant har advaret os om det slumrende corona-monster under vores senge. Et monster, der bare venter på, at vi falder i søvn, så det kan slå til i nattens mulm og mørke.
DET KONSTANTE mentale alarmberedskab har slidt enormt på os alle sammen. Derfor må vi – pressen – også gøre status over vores egen indsats. Og vi har fejlet.
VI HAR IKKE været vakse nok ved havelågen, når myndighederne skulle afkræves svar på, hvad det konkret betød, at folk er indlagt med corona og ikke på grund af corona. For det gør en forskel. En stor forskel. Helt præcist har de officielle indlæggelsestal vist sig at være 27 procent højere end det reelle tal for, hvor mange der er på sygehuset, alene fordi de har corona. Det ved vi først nu.
DET ER SELVFØLGELIG først og fremmest myndighederne, der har ansvaret for at oplyse befolkningen korrekt, præcist og ærligt. Tallene for, hvor mange der er syge og døde af corona, skulle af indlysende grunde have været offentliggjort for længst, så vi fik det klareste billede af monstret under sengen.
I DET HELE TAGET lader myndighedernes og politikernes beskeder til befolkningen i denne historiske krise meget tilbage at ønske. Og derfor ligger de, som de har redt, når dele af befolkningen mister tillid til dem.
Norske medier verre enn de danske
Det kan ikke herske tvil om at mediene også i Norge har sviktet katastrofalt overfor sine seere og lesere.
I Redaktørplakaten heter det:
«Redaktøren skal fremme fri informasjonsformidling, og en åpen, redelig og sannhetssøkende journalistikk. Det er redaktørens ansvar å sørge for et tydelig skille mellom fakta og meningsinnhold…»
I Vær varsom plakaten heter det:
«Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.»
«Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.»
«Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.»
Dette er medienes kontrakt med leserne, seerne og samfunnet. Denne kontrakten uttrykker deres eksistensberettigelse. Hvordan har de oppfylt denne oppgaven gjennom to år med koronakrise? Etter vår mening har de ikke ikke skjøttet den i det hele tatt. Situasjonen i Norge er faktisk mye verre enn i Danmark. Der har i alle fall aviser som Berlingske og en del andre medier i enkeltsaker satt søkelys på det urimelige i deler av myndighetenes politikk.
Det var for eksempel avisa Berlingske som skrev at det danske Sundhedsministeriet hadde hindret offentligheten i å få innsyn i det som skjedde forut for statsminister Mette Fredriksens dramatiske erklæring 11. mars 2020 om å stenge skoler og forretninger i Danmark. Det var også de som pekte på at den hastverkspregede dansk epidemiloven utgjør «Et stort demokratisk problem».
I det store og det hele har danske medier vært akkurat så servile og så elendige som EkstraBladet skriver på lederplass. Men det har altså vært noen lyspunkter.
I Norge er det derimot svært vanskelig å få øye på noen lyspunkter i det hele tatt fram til denne vinteren, når den massive enigheten om alt som kommer fra helsebyråkratiet endelig begynner å sprekke opp i aviser som Aftenposten og Morgenbladet. Men ellers har det vært sørgelige greier.
Nå driver sentrale «influensere», noen politikere og enkelte medier en guffen propagandaoffensiv mot «de uvaksinerte». De velter seg i sin egen fortreffelighet og retter hatefulle angrep mot den nye fienden de har funnet seg, og gir skylda for problemer på sjukehusene til «de uvaksinerte», enda de fleste av dem må vite at det er myndighetenes nedleggelser av sjukehusplasser som er den virkelige krisa og ikke et et hundretall «uvaksinerte». Denne hatkampanjen mot «de andre» skulle naturligvis ha vært fordømt og avslørt av ei kritisk presse. Men det skjer ikke.
Mediene har valgt å være mikrofonstativer, ikke bare for udugelige og uærlige politikere, men også for en av de mest kriminelle industriene i verden, de globale farmasøytiske gigantene, som fra før hadde hundretusener av menneskeliv på samvittigheten. Medienes rolle under denne krisa vil for alltid stå som en stor skamplett på journalistikken som fag i Norge.
Les: Vaksineindustriens kriminelle rulleblad
Pfizers vaksine godkjent i USA – av de samme som godkjente de dødelige opioidene
Vi hadde aldri trodd, ja ikke en gang håpet på, at steigan.no skulle bli Norges største opposisjonsavis under denne krisa. Men vi har ikke gitt opp håpet på at enkelte av våre kolleger kan våkne av transen og begynne å opptre som kritiske journalister igjen. Lederen i EkstraBladet er et lys i et journalistisk nattemørke, som vi håper vil vekke andre.
Men det er et langt lerret å bleke. Når skal for eksempel norske medier fortelle oss om de åpent fascistiske tendensene i land som Australia, New Zealand, Østerrike, Tyskland og Canada, der «korona» nå brukes til å oppheve de demokratiske rettighetene og innføre mer og mer totalitære samfunn?
Støtt Steigan.no og Mot Dag
– Eliten i Oslo er rammet av mental avindustrialisering
Av red. PSt - 9. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/eliten-i-oslo-er-rammet-av-mental-avindustrialisering/
Det importerte prissjokket på norsk vannkraft truer den industrielle ryggraden i norsk økonomi. Hvorfor snakker nesten ingen politikere om dét? Hva skal vi leve av etter olja? Konsulentvirksomhet?
Dette skriver Magnus E. Marsdal leder i Manifest Tankesmie i et innlegg i Nettavisen.
Norges lærdommer fra industrialiseringen er glemt
Marsdal skriver at Norges erfaringer fra industrialiseringa er glemt. Det er også det Ove Bengt Berg er inne på i artikkelen Strømprisene: Norge har solgt seg som en koloni.
Marsdal skriver:
Anført av Norsk Hydro og Yara sysselsetter de mange hjørnesteinsbedriftene i prosessindustrien om lag 50.000 årsverk. Legger du til leverandørene, kan du telle omtrent tre ekstra jobber for hver arbeidsplass.
Denne industrigiganten kunne vært kvalt i sin tidlige barndom. Rundt 1930 presenterte norske kraftprodusenter og tyske interesser et forslag om å knytte norsk kraft direkte til det europeiske markedet. Pressen døpte planen «Norge som Mellem-Europas kraftverk».
Da slo Hydro-direktøren neven i bordet. Å bruke den unike energiressursen til å bygge egen industri ville gi 22 ganger så mye sysselsetting, ifølge Norsk Hydro. Den tyske planen ble lagt i skuffen.
Det lønner seg å bruke krafta til å bygge industri i Norge
VG-kommentator Astrid Meland skrev i 2018 at det er «lurt av Norge å bygge kabler til EU om prisforskjellene på strøm er store nok». Da kan vi selge kraft i utlandet «til høyest mulig pris». Det er en fordreining av virkeligheten. Virkeligheten er at norske husstander og bedrifter nå tvinges til å kjøpe norsk vannkraft til høyest mulig EU-pris. Og Meland blåste av konsekvensene:
«… om industrien likevel ikke kan betale det norsk kraft er verdt, så er heller ikke industrien lønnsom for Norge. Det er derimot lurt av Norge å bygge kabler til EU om prisforskjellene på strøm er store nok til at Norge som nasjon tjener på å bygge dem.»
Slik er det ikke, skriver Marsdal:
«Elkem produserer både kraft og industrivarer. Dermed kan selskapet vise forskjellen på hva som skjer når man selger strøm for en milliard kroner (på daværende pris) ut av landet, og når man investerer samme mengde kraft i norsk industri.
Ved industriell utnyttelse, genererte denne krafta åtte milliarder kroner i omsetning, med 1530 arbeidsplasser hos Elkem og ringvirkninger i milliardklassen. Solgt som råvare, ga den en milliard i inntekter og knapt en arbeidsplass i Norge.»
«Mental avindustrialisering»
Det har skjedd en «mental avindustrialisering» av den norske makteliten, sier LO-tillitsvalgt Atle Tranøy i boka «Parterapi for oljefolk og klimaaktivister».
Norge har svidd av hundretalls milliarder på å fremme elbil-revolusjonen, uten industriell strategi. Arbeidsplassene havner utenlands. Enova bruker hundretalls millioner av skattebetalernes kroner på støtte til elektriske ferjer på norske fjorder. Oppdragene går til skipsverft i India og Tyrkia.
Vi strømkunder har betalt titalls milliarder i subsidier til landvind som bygges med turbiner, rotorer og master importert fra utenlandsk industri. Norsk natur bygges ned av massive vindkraftanlegg eid av utenlandsk kapital, ofte med adresse i skatteparadis.
Kommentar
Marsdal har naturligvis helt rett. Den norske eliten har ikke bare glemt historien. Den opptrer akkurat like ynkelig som de politikerne som for hundre år siden ville selge norske naturressurser til spottpriser. Den gangen vant industristrategene og arbeiderbevegelsen kampen for nasjonal råderett over ressursene.
I Oslo-salongene i dag er «nasjonal råderett» et forbudt begrep, også blant betydelige deler av det urbane småborgerskapet. De aner dessuten ingenting om hvordan virkelige verdier skapes.
Støre, Solberg og Barth Eide har ikke bare glemt historien. De ønsker å begrave den. De opptrer som om de var betalte agenter for utenlandske kapitalinteresser. Betalinga får de gjerne i form av prestisjetunge og vel avlønte og skattefrie jobber i internasjonale organer, slik som Børge Brende og Barth Eide i World Economic Forum og Erna Solberg i FN.
Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell: Kriminell sex-ring med politisk innhold
Av leserinnlegg - 9. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/jeffrey-epstein-og-ghislaine-maxwell-kriminell-sex-ring-med-politisk-innhold/
Av Trond Ali Linstad.
Avsløringer og skandale: Sexhandel, overgrep, misbruk av unge jenter (barn) og sex-orgier! Med prominente internasjonale gjester! Alt skjult fotografert av vertskapet: Epstein og Maxwell! Det har vært i fokus i en amerikansk rettssak om dagen. Epstein ble tidligere dømt, begikk «selvmord», blir det sagt. Maxwell ble nå dømt, man frykter «selvmord». Mye er ukjent, ønskes å bli dekket over.
Jeffrey Edward Epstein
Jeffrey Epstein var jødisk-amerikansk milliardær. Ingen vet hvor han fikk pengene fra. Han oppga selv å være etterretningsagent. Epstein hadde tidligere australsk pass med eget bilde, men falskt navn. Passet viste han bodde i Saudi-Arabia. (Kilde: Wikipedia.)
Epstein hadde gode kontakter med mange politikere og prominente personer. Blant kontaktene var senere president Donald Trump og tidligere president Bill Clinton. Flere omtalte forbindelser er Kennedy-familien, prins Andrew av Storbritannia, britisk statsminister Tony Blair and Rupert Murdoch, ledende avismagnat. Kontaktene hans omfattet Israels statsminister Ehud Barak og Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman. (Wikipedia)
Epstein hadde også forbindelse med den saudi-arabiske forretningsmannen Adnan Khashoggi, en fremtredende våpenhandler som ordnet amerikansk våpensalg til Saudi-Arabia. Khashoggi ble i sin tid ansett som en av de rikeste menn i verden. (Wikipedia.)
Epstein hadde politiske mål, blant annet som aktiv i «Council on Foreign Relations”, «tenke-tank» for amerikansk utenrikspolitikk. Han ga donasjoner, som milliardær, til både det demokratiske og republikanske partiet. (Wikipedia)
Han ble arrestert og dømt for sekshandel og overgrep mot mindreårige jenter. Han døde i fengslet, angivelig ved «selvmord»; skal ha hengt seg, uten klare medisinske funn. Advokatene hans og andre bemerket selvmord ikke kunne være dødsårsak, de mener Epstein ble drept.
Ghislaine Maxwell
Ghislaine Maxwell var i mange år venn, kjæreste og partner til Epstein. Hun var sentral person i New Yorks høyere sosietet med mange kontakter blant ledende personligheter i elitemiljøet. (Wikipedia)
Maxwell er funnet skyldig til sexhandel med mindreårige som partner og medarbeider til Jeffrey Epstein. «Madame» Ghislaine Maxwell, som hun ble kalt (Kilde: Mail Online 1. januar 2022), Epsteins «høyre hånd» som «organiserte alt». (Wikipedia). Ingen informasjon om nettverket hun hørte til, kom ut i rettsaken. Mange venter på om hun skal oppgi navn. Flere tror hun kan bli drept i fengslet.
Epstein og Maxwell i sex-ring med prominente gjester
Epstein og Maxwell drev sex-ring med prominente gjester. Virksomheter var seksuelt misbruk av unge jenter, prostitusjon og orgier. Handlinger ble i hemmelighet videofotografert. Begge dømt for seksuell kriminalitet.
Virginia Giuffre, en av anklagerne, sa Maxwell hadde ledet henne til å gi «erotisk massasje» og delta i «seksuelle handlinger» med en rekke internasjonalt velkjente og ledende personer. Blant disse skal være flere prinser, en amerikansk guvernør, en ikke navngitt utenlandsk president og flere andre prominente personer og ledere. Mange navn er unevnt.
Video-opptak av seksuelle handlinger
Epstein hadde installert skjulte kamera en rekke steder i eiendommer han disponerte for å filme seksuelle handlinger med kvinner og mindreårige piker og velkjente og framstående personer. Epsteins private øy i Karibien skal ha vært fullt installert med elektronisk utstyr for å ta opp på video aktiviteter til besøkende gjester. En kvinne som arbeidet for Epstein, har oppgitt Epstein viste henne et medie-rom i en av boligene til Epstein for sentrale videopptak i hvert rom i boligen. Rommet var skjult bak en gjemt dør. (Wikipedia)
Epsteins øy ble kalt «Pedo-øya». Den sto i sentrum for mange av de seksuelle virksomhetene. Barn ble lokket til det seksuelle nettverket. Ofre ble ledet videre til prostitusjon. Epstein stilte sitt private jetfly, kalt «Lolita Express», til rådighet for reisende. Epsteins tidligere pilot har anført Bill Clinton og Donald Trump blant mer selebre gjester i Epsteins fly. (Wikipedie)
Video-filming for utpressing
Filmer av gjester i seksuelle handlinger, og misbruk av unge jenter, er anført brukt som middel til utpressing av personer med innflytelse og makt. Epstein skal selv ha uttalt at han har «mye skitt» festet til «personer i maktposisjon», inkludert informasjoner om deres forbryterske seksuelle tilbøyeligheter og avslappende stoffbruk. (Kilder: New York Times. Wikipedia.)
Epstein og Maxwell: Forbindelser til Israel
Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell hadde forbindelser til Israel på flere områder. Jeffrey Epstein hadde investeringer i Israels «forsvarsindustri». Kontakten ble ledet av Israels tidligere statsminister Ehud Barak som også en tid var forsvarsminister og stabsjef for «Israels forsvarsstyrker». Epstein besøkte Israel og vurderte å bli i Israel for å unngå rettssak og mulig fengsel for seksual-kriminalitet i USA, men vendte tilbake til USA. (Wikipedia.)
Ghislain Maxwell har familie med klare bånd til Israels etterretningstjeneste, Mossad. (Wikipedia) Faren hennes, Robert Maxwell, var jødisk-amerikansk mediemogul med kontroll over flere viktige medier, påstått Mossad-agent. Han døde angivelig ved selvmord; drukning, men mange mener han ble myrdet. Han fikk heltebegravelse på statens regning i Israel med Israels statsminister og flere israelske etterretningssjefer til stede for sine mange «tjenester for Israel». (Wikipedia)
Ghislaine Maxwell var vanskelig å finne etter dom og død av Jeffrey Epstein. Hun ble antatt å gjemme seg i et «trygt hus» i Israel (dekket av israelske agenter). (Mail Online, 1. januar 2022.) En søster til Ghislain Maxwell, Isabel Sylvia, arbeidet aktivt som jødisk aktivist for Israels politikk. (Wikipedia)
Epstein og Maxwell: Israelske agenter?
Det er anført at både Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell var agenter for Israel. Epstein oppga selv til flere at han var «etterretningsagent». Lokale myndigheter der han oppholdt seg, ønsket han nærmere undersøkt, men ble fortalt av andre at Epstein «tilhørte etterretningstjenesten» og man «skulle la det være». (Wikipedia)
Jeffrey Epstein var flere ganger i Israel. Epstein og tidligere israelsk statsmister Ehud Barak sto hverandre nær. Ehud Barak besøkte Epstein i hans boliger i New York. Epstein hadde flere boliger, blant dem den største på Manhattan.) Epstein huset noen av arbeiderne sine i dem, piloten sin inkludert, husholdere og kontorstab i boligkompleksene. Han huset også mindreårige jenter. (Wikipedia)
Ghislaine Maxwell hadde nære bånd til Israel og ble under opphold der, antatt å være beskyttet av israelske myndigheter. (Mail Online)
Epsteins død
Jeffrey Epstein ble etter dommen for sex-kriminalitet, satt inn i Metropolitan Correctional Center. Han delte celle med en tidligere politioffiser, dømt for dobbeltdrap. Epsein ble en natt funnet i cellen såret og halvt bevisstløs med skader rundt halsen som etter selvmordsforsøk eller angrep. Cellepartnere nektet kjennskap til saken. Epstein selv sa han ikke husket noe. Epstein ble etter dette plassert på sikkerhetscelle mot mulig selvmord.
På den nye cellen skulle han ha en annen cellepartner. En vakt skulle se til han hvert 30. minutt. Dette ble ikke fulgt opp natta han døde. Vaktene som skulle se til han, var falt i søvn og sjekket han ikke før etter tre timer. To kamera foran Epsteins celle virket ikke den natta. Epstein ble funnet død i cella på morgenen. Myndighetene sa det skyldtes selvmord. Fagfolk trakk det i tvil, medisinske funn stemte ikke med selvmord, funn som ble gjort tydet på drap.
Maxwell i fengsel
Ghislaine Maxwell er dømt og skal i fengsel dersom dommen blir stående. Vil noen ha interesse av at hun bringes til taushet? Jeffrey og Maxwell i sex-ring med misbruk av unge jenter, orgier og prostitusjon – og prominente politikere, ledere; eliter i kontaktnettet – kanskje et «nett» for «innside» seksuell informasjon og utpressing! Med agentfunksjoner bak? Det er spørsmål å stille. Om et degenerert politisk miljø?
«Eliten» vurderes og styres, noen følger med. Bilde fra video:
Tim Gielen. “Monopoly. Who Owns the World.” Se den!
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Strømprisene: Norge har solgt seg som en koloni
Av Ove Bengt Berg - 9. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/stromprisene-norge-har-solgt-seg-som-en-koloni/
Gamle Norge på fremmede hænder. «Vær så artig, mine herskaber! Vandfald, gruber, og skole til dagens billigste priser!» Vikingen kommenterer utenlandske oppkjøp av norske naturressurser. Gjengitt i boka Norsk historie 1905-1940 av Berge Furre 1971.
Av Ove Bengt Berg.
De høye strømprisene faller ikke plutselig ned fra himmelen. De er et resultat av en bevisst politikk gjennm mange tiår. Det som er hovedpoenget med tilrettelegginga av salget av norsk strøm til Europa med utenlandskablene, er at Norge blir et uviktig marked for oss. Europas stormakter er prioritet én. Med å gi fra oss retten til å beholde tilstrekkelig norskprodusert strøm til en gunstigere pris enn verdensmarkedets pris, gir vi fra oss en grunnleggende viktig nasjonal råvareressurs.
Våre politiske ledere har gjennom tiår klart å utvikle Norge til en europeisk koloni. Å ikke sikre vår egen strøm billig til næringslivet og alminnelig velferd, som et oppbygd nasjonalt konkurransefortrinn, er det hittil viktigste eksemplet på at vårt dominerende politiske sjikt klarer å gjøre Norge til en koloni for europeiske stormakter og EU-kommisjonen.
Den aktuelle høye strømprisen har som sin viktigste årsak «Det grønne skiftet» som skal være nødvendig på grunn av klimaet. Som et ledd i det grønne skiftet i Europa og i verden er målet at Norge skal bli en uselvisk koloni som en strømleverandør for hele Europa, på bekostning av norsk næringsliv og gode norske levekår.
Striden etter 1905 om hvem som skulle eie elektrisiteten
Norge etter 1905 gikk inn i «Ein eineståande høgkonjunkturperiode og ny teknologi greip inn i mest alle næringsgreiner […] Svært mykje av det moderne Noreg vart til […] Elektrisiteten omskapte industrien og gjorde fossane til ein av dei viktigaste naturressursane i landet», skriver Berge Furre i boka Norsk historie 1905-1940.
Elektrisiteten moderniserte alt i Norge, ikke bare teknisk. Fordi den var så billig, kunne vi bygge landet. Fossene blei en viktig naturressurs å ha kontroll over, og det var kamp om vi skulle sikre dem for norsk eiendom. Konsesjonslovene blei vedtatt og ga norsk offentlighet råderett over disse ressursene. I mye over 100 år har felles eie til elektrisiteten til litt over produksjonspris, vært svært viktig for utvikling av norsk næringsliv og norsk velstand. Overskuddet i kommunale og fylkeskommunale eide kraftverk har bidratt til sosiale investeringer til fellesskapets beste. En stund. Men det var uenighet allerede i 1905 mellom nasjonalister og globalister. Da den internasjonale kapitalismen fra 1970-tallet gjorde opprør mot de begrensningene kapitalen måtte godta etter siste verdenskrig, skjedde det samme i Norge under Willoch og Brundtland og med prioriteringa av europeiske interesser i Norge. Et lite hint om underkastelsen var at Norge ikke lenger omtaler undervisninga av faget norsk på universitetene for norsk, men for «nordisk». Norsk språk fortrenges på norske universiteter og med færre ansatte nordmenn.
Den norske olja, først statseid, så forsøkt gitt til svenskene og nå overlatt til det internasjonale finansmarkedet
Det var et brudd på den lange utviklinga mot å gjøre Norge til en koloni, at noen eldre Arbeiderpartifolk tidlig på 1970-tallet klarte å få gjennomslag for at oljeressursene vi fant i Nordsjøen skulle eies statlig, det vil si eid av nasjonen Norge. Men ikke lenge etter ville Ap-regjeringa til Nordli gi bort andeler av olja til Sverige for å få innpass i Volvo-konsernet. Heldigvis blei det norske folket redda av svenske småaksjonærer i Volvo som trudde at Volvo var mer verdt enn en norske olja.
Likevel har vi ikke samfunnsmessig og nasjonal kontroll over oljerikdommen. Oljefondet er bundet i internasjonale finanser og kan i stor grad dampe bort i et finansielt krakk. I stedet for å drive internasjonal bank med nasjonens eiendom, kunne vi sikra oss mer av oljepenga til investeringer i varige infrastrukturtiltak som veger, skinnegående transport og offentlige bygg. Pensjoner må uansett betales av årets løpende skatteinntekter. Oljefondet som internasjonal bank er også et eksempel som gjør oss til et utenlandsk underbruk, til en koloni.
«Når markedet tar over»: Elektrisitet verdt milliarder gitt bort hvert år
Trygve Tamburstuen har 05.01.2022 et innlegg på NRK Ytring, «Når markedet tar over», der han kommer med opplysninger som er ukjente for de fleste av oss:
Kraftbørsen NordPool skulle fungere som omsetningssentral for norsk kraft, eid av Staten. Men når denne nå eies 66 prosent av det nederlandsbaserte børsselskapet Euronext – som også eier Oslo Børs og som tok 392 millioner i utbytte ut av Norge i fjor – er norsk kraft fullstendig prisgitt markedskrefter i Europa.
I tillegg fikk vi strømselgerne – som ikke bidrar til noen verdiskaping, men stikker av med den største fortjenesten. Disse selskapene er i stor grad eid av internasjonale finansselskaper som fører store fortjenester og utbytter ut av Norge. De tre største strømselskapene tjente 1 milliard netto i Norge i 2020.
Dette var langt fra intensjonen bak energiloven, men politikerne abdiserte fra energipolitikken etter at loven var vedtatt, og lot byråkrater og spekulanter misbruke loven.
Det har ført til at markedsprisen for vår nedbetalte vannkraft, som koster noen få øre/kwh å produsere, er lik produksjonsprisen for forurensende kullkraft i Europa tillagt CO₂-avgift.
Det det koster å produsere strømmen i Norge er maksimalt 11 øre kilowatt-time. Så koster det å bygge og vedlikeholde kobberledninger som kan føre strømmen fram til bedrifter, boliger og baner. Det er helt riktig i Norge å bruke maksimalpris for norske bedrifter og transportselskaper som bare ligger litt over produksjonsprisen og svært gunstig for norske innbyggere i det kalde landet vårt.
I et innlegg på NRK Ytring 06.01.2022 tilbakeviser direktør i Energi Norge, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for et fullelektrisk Norge, Toini Løvseth, omtrent alle Tamburstuens argumentet med motartikkelen «Feil på feil om strømmarkedet». Men det er ikke mulig å komme bort fra at elektrisiteten i Norge er selges til utlandet for å tjene penger, ikke som opprinnelig for å spare på strømmen til vinterlandet Norge som et nasjonalt fortrinn.
Avtalene må reforhandles for å sikre norsk industri
Overraskende og positivt er det en NHO-direktør, Stein Lier-Hansen, direktør i Norsk Industri (NHO), sier til Klassekampen 22.12.2021 at kraftpolitikken i Europa må reforhandles så land i større grad kan sikre egen energiforsyning:
– Vi kan ikke ensidig bryte avtaler, men på sikt må vi ha et annet regime som gir det enkelte land mer kontroll over egne energiressurser. Det er en diskusjon som må skje i hele EU, sier Lier-Hansen.
Radikale endringer må til
«For oss som skal arbeide og bo i Europas mørkeste, kaldeste og energirikeste land er det hull i hodet at strømprisene har løpt fullstendig løpsk. Dette er en strukturell krise. Og den må løses med radikale strukturelle, politiske tiltak, for dette var ikke hensikten med energiloven», skriver Tamburstuen. Han avslutter sin NRK Ytring med å si «Alle land beskytter sine såkalte komparative fortrinn – som vannkraften er for Norge». Han har et forslag til hva som gjør det mulig å ta «tilbake kontrollen over de viktige kraftressursene som framsynte politikere har bygget opp, men som markedsfundamentalismen nå er i ferd med å ødelegge». Her er et utdrag av de krava han mener vi må iverksette:
Ta kontroll over NordPool og la Statnett og norske kraft- og nettselskap stå for omsetningen av strøm. Det er ingen mening i at et utenlandseid børsselskap skal kunne tjene milliarder på omsetningen av norsk strøm og ta enorme utbytter ut av Norge.
La brukerne kjøpe strømmen fra denne nye enheten – basert på et prinsipp om kost pluss. På denne måten får produsentene og netteierne pløyd direkte tilbake en rimelig fortjeneste som brukes for oppgraderinger av kraftverk og nett. Det er et potensial for en vesentlig økning av produksjonen i eksisterende vannkraftverk, uten naturinngrep.
Reforhandle avtalene om utenlandskablene slik at Norge har nasjonal kontroll med hva som skal gå ut og inn av strøm.
Lag beredskap – lovmessig og finansielt – for å sikre at kraftverk og nett forblir på norske hender.
Bruk eierskapet i Statkraft og Statnett til å sørge for at disse to selskapene oppfyller sine oppdrag i Norge.
I et innlegg på sin Facebook-side skriver Odd Handegård 27.12.2021 at bransjen er liberalisert og at bransjen selger elektrisiteten
«der prisen er høyest, uansett konsekvenser i Norge. Den nye regjeringen må derfor endre organiseringen av kraftmarkedet (Nord Pool), ganske drastisk.»
Statseie og stortingskontroll av produksjonen og prisen — norske interesser skal prioriteres
Er det mulig? «Ganske drastisk» karakteriserer Odd Handegård det som må til for sjølkontroll. Det er langt fram til at det blir en allmenn forståelse i Norge for at vi må begynne med det alle andre stater gjør: Å ivareta sine egne innbyggeres interesser framfor å innynde seg under de europeiske stormaktene.
For det første er det ingenting som tyder på at det er mulig å starte en slagkraftig folkebevegelse for et slikt sjølstyre. Det er altfor mye splittelse blant potensielle aktivister, for alle veit hvilke saker som de viktigste i vår tid. Anti-imperialisme og kamp for norsk sjølstyre når ikke opp i viktighet med de kulturkampene som dominerer i det humanitær-politiske komplekset.
Kampen for det «Det grønne skiftet» står fram som den viktigste drivkrafta for dyr energi i Norge og
at Europa skal overta fordelen av det som kunne vært Norges konkurransefortrinn for vårt næringsliv og innbyggernes velferd.
At et krav om folkelig kontroll over elektristiteten skulle få gjennomslag i politisk et flertall i Stortinget, er dessverre lite sannsynlig. I dag avledes denne kampen med kortvarige tiltak om sosialhjelpstiltak til dem av oss med dårligst råd.
…krever et nasjonalt omslag
Det herskende sjiktet i Norge vil ikke på noen måte godta at arbeidet deres bremses for å gjøre Norge til en koloni for Europas stormakter. Dette er livsmisjonen for dem, å reise rundt i verden som godhetens fredsmeklere med jagerflybombene på baklomma. Norges styrende sjikt har jobba i årtier for det og har god rekruttering. De er ekstremt utspekulerte. Tenk bare på det snedige overgrepet med å tilsidesette to folkeavstemninger som ga nei til EU-medlemskap med EØS-avtalen. Driverne i dette sjiktet har full og udiskutabel oppslutning i alle medier og blant de «frie intellektuelle røstene» i unversitetssjiktet. Europa og USA er deres verden.
Måtte frøene som er sådd om vår rett til vår egen vannkraft spire til et kraftig oppsving. Til noe mer enn enn en kamp for almisser til sosialhjelp.
*fra et postkort utgitt av Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Økonomiens utviklingsbane i USA
Av Tollef Hovig - 9. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/okonomiens-utviklingsbane-i-usa/
Av Tollef Hovig.
Kapitalismen og økonomien i høyinntektslandene følger i hovedsak den samme utviklingsbanen, selv om det kan være forskyvninger i tid for hvor i banen det enkelte land befinner seg. USA ligger på mange områder relativt langt framme i utviklingsbanen, og utgjør en stor del av høyinntektslandenes volum. Det kan derfor være nyttig å bruke USA som eksempel, dersom man vil si noe om den sannsynlige utviklingsbanen av økonomien framover.
Langsiktig, underliggende utvikling
Fram til 1970-tallet finansierte kapitalen seg selv, gjennom fortjenesten som ble skapt i produksjonslivet. Denne modellen måtte oppgis på 1970-tallet, og fra 1980-tallet ble kapitalen finansiert gjennom et stadig økende låneopptak/gjeldsberg. Dette ble administrert gjennom de private bankene, som fikk fullmakt til å gi lån til bedrifter og prosjekter som så ut til å kunne ha fortjenestemuligheter. Man fikk en modell hvor finanskapitalen regulerte tilgangen av kapital til produksjonskapitalen, og det som var bestemmende for denne reguleringen var produksjonskapitalens fortjenestemuligheter. Dette medførte stadig mer lånekapital fra finanskapitalen, noe som igjen resulterte i en fallende rente. Når styringsrenta landet rundt null, tok denne modellen slutt. Det skjedde i USA rundt finanskrisa i 2010. Denne modellen ble da erstattet av en modell hvor sentralbanken i ulike former overtok finansieringen av kapitalen fra de private bankene. Denne finansieringa fra den amerikanske sentralbanken (FED) gikk først (fra 2010 fram til den nåværende økonomiske krisa) via det etablerte systemet gjennom de private bankene. Fordi fortjenestenivået i produksjonsbedriftene begynte å bli alvorlig lavt, bygde det seg tross denne støtta opp til økonomisk krise. Denne kom forkledd som pandemikrise. Denne økonomiske krisa i forkledning ga FED muligheten til å finansiere produksjonskapitalen direkte, og i en helt annen og større målestokk enn tidligere, uten å gå igjennom finanskapitalen.
Denne finansieringen av kapitalen med midler «utenfra», med penger den ikke selv har skapt gjennom sin egen fortjeneste, fører til stadig lavere fortjenestemargin. En forsterkning av en utvikling som allerede var til stede. Tidligere dagers kapitalisme, (fra 1880) kom opp med mange og raske forbedringer av produktiviteten (industrialisering) som skapte fortjeneste. På 1960-tallet var hastigheten og volumet i disse forbedringene i ferd med å avta, noe som medførte utviklingen mot lavere fortjenestemarginer. Det skapte behovet for «ekstern finansiering» av kapitalen. Men det som skjer gjennom tilføringen av mer penger enn det kapitalen selv kan skape, er at den nye «tilleggskapitalen» må investeres i prosjekter med dårligere fortjenestemargin enn det den originale kapitalen opererer med. Først gir denne «eksterne kapitalmengden» økt volum og dermed økt fortjeneste, men når dette foregår over år, blir resultatet forsterket fallende fortjenestemargin. Mer enn det som skapes av stadig langsommere forbedring av produksjonen. Jeg kan bruke en graf fra Michael Roberts blog som en illustrasjon på bevegelsen:
Færre investeringsmuligheter som gir fortjeneste
Denne utviklingen med fallende fortjenestemarginer ser man igjen på mange områder. Tidligere ble opptjent kapital raskt investert i ny og utvidet/forbedret produksjon, med mål om stadig økt fortjeneste. Til tross for at denne økte «eksterne finansieringen» ga et økende produksjonsvolum, falt allikevel fortjenestemarginen. Så på slutten av 90-tallet begynte selskapene å investere i egne aksjer for å drive opp aksjeverdien på egne aksjer. Egne aksjer ble den beste investeringen mange bedrifterkunne få til. Under vises en graf som illustrasjon på hvordan såkalte «buybacks» har utviklet seg i USA.
Jeg har tidligere kalt fasen med finansiering gjennom finanskapitalen/private banker for Kapitalismens voksenalder, og fasen med sentralbankfinansiering for Kapitalismens alderdom. Det er en inndeling jeg fortsatt synes gir en god beskrivelse av utviklingsbanen. Så hva vil kapitalismens alderdom bringe oss?
Sentralbank-støtte av kapitalen
Den vesentlige forskjellen på den tidligere finansieringsmodellen av kapitalen, og sentralbankmodellen som nå har startet for alvor, er at den tidligere modellen gikk gjennom finanskapitalen til en produksjonskapital som hadde et større eller mindre potensielt overskudd. Sentralbankmodellen har som utgangspunkt at store deler av produksjonskapitalen går med underskudd. Sentralbankmodellen tilsier at sentralbanken støtter en produksjonskapital preget av underskudd, direkte. Det kan skje som i Norge gjennom bidrag til det grønne skiftet, f.eks., til karbonfangst, subsidiering av vindkraft, støtte til elbiler. Det kan som i USA skje på «gamlemåten» gjennom opprusting av forfallen infrastruktur, gjennom vannprosjekter eller på andre måter. Støtten går ut på at det offentlige på ulike måter finansierer mer eller mindre nødvendige offentlige behov, slik at produksjonskapitalen sikres omsetning. Som vi ser av grafen under som viser balansen til FED har det vært en eksplosiv økning av FEDs balanse etter at pandemien gjorde denne støtten politisk mulig.
Et problem som kommer til å prege utviklingen i «kapitalismens alderdom», er at gjeldsberget, for alle typer kapital, ligger på et svært høyt nivå. Under ser vi at gjeldsnivået for produksjonskapitalen allerede ligger 160% over et års BNP. Dette gjeldsberget vil prege hvilke muligheter man har i den fasen vi går inn i.
Hvilken utvikling kan forventes?
Den sannsynlige utviklingsbanen vil etter min mening sees som en pendelbevegelse mellom produksjons- og finanskapitalen, mellom utvidelse og sammentrekning av produksjonsvolum og kapital, men med stadig mindre spillerom for pendelbevegelsen. Bevegelsen med utvidelse av produksjonen og kapitalen er den vi ser nå. Sentralbanken pumper inn midler til produksjonskapitalen. Store deler av den har slitt med en uutholdelig lav fortjenestemargin. De benytter derfor raskt muligheten, som økt etterspørsel og kluss i forsyningslinjene som pandemien har skapt, til å øke prisene sine. Dette medfører for finanskapitalen at den relativt sett blir mindre verdt. Varene blir dyrere, og da får man færre varer for pengene. Hvis arbeiderne i tillegg klarer å henge med slik at de får lønnsøkninger på grunn av økte priser, får vi ikke bare prisøkning, men inflasjon (både lønns- og prisøkning) og finanskapitalen må ta smellen for begge. Det vil den tradisjonelt sett ikke finne seg i, og svaret den vil kreve er renteøkninger, slik at også finanskapitalen blir mere verdt. Problemet med slike renteøkninger i den fasen vi går inn i, er som vi har sett, at gjeldsberget allerede er formidabelt. Renteøkninger vil føre til to kjempeproblemer.
Det første er at store deler av produksjonskapitalen og formueskapitalen vil få betalingsproblemer. De er allerede belånt til pipa, og en renteøkning vil føre til at de ikke kan betale tilbake lånene sine. Lånene må da enten nedskrives eller det blir konkurser. Begge deler fører til at finanskapitalen taper penger. Det andre problemet er at det vil bli dyrere å ta lån. Mange bedrifter i USA har lånt penger til å betale aksjonærenes utbytte. Situasjonen med økende rente og økende betalingsproblemer vil medføre at bedriftenes behov for cash vil stige. De må betale mer (kanskje for mye) i renter, lønningene vil kanskje øke og bankene vil bli mer restriktive med å gi lån. Det vil medføre at kapitalen må se seg om etter andre måter å skaffe kontanter på. Salg av aksjer, eller utvidelse av aksjekapitalen vil være det nærmeste for svært mange. Det vil føre til en situasjon som er motsatt av det vi er vant til på aksjemarkedet. I stedet for at det tilføres kapital gjennom «buybacks» og på andre måter, vil aksjemarkedet bli preget av fallende kapitalmengde. Det vil naturlig nok medføre lavere aksjekurser. Om det skjer trappevis gjennom krakk, eller gradvis gjenstår å se. Når reaksjonen på den økte renta inntreffer og finanskapitalen begynner å tape penger vil igjen ny støtte fra sentralbanken og rentenedsettelse ned mot null igjen komme på dagsorden. Slik vil pendelbevegelsen arte seg.
På den ene siden sentralbank-støtte og økende priser, på den andre siden renteøkning og kapitalnedskrivninger/konkurser. Så får vi en ny tilsvarende pendelbevegelse. Det som vil føre til at pendelbevegelsen stadig snevres inn, er den underliggende bevegelsen som jeg har beskrevet innledningsvis. Tilførselen av «ekstern kapital» (i denne fasen sentralbankpenger) medfører en underliggende fallende fortjenestemargin, noe som fører til at det blir mindre og mindre rom for periodene med renteøkning uten at konkursene melder seg. Slik vil etter min mening kapitalismens sannsynlige utviklingsbane være.
Hvor fort vil denne utviklingen gå?
Slike spørsmål er ikke mulig å besvare i detalj, men vi kan se om summene involvert kan gi oss en indikasjon. I perioden med privatbankfinansiering (1980–2010) økte gjeldsberget med rundt 5% mer enn BNP veksten (1,5-2%) hvert år. USAs BNP var i grove tall i overkant av 20 billioner dollar i 2019. Den årlige tilførselen utgjorde dermed i 2020 tall ca. 1 billion dollar mer enn økningen i BNP. Koronastøtten har utgjort ca. 30% av et års BNP, i underkant av 7 billioner dollar. Dersom vi sier at 2% har gått tapt i BNP på grunn av pandemien og ikke bare blitt utsatt, vil et slikt anslag tilsi at 5% av USAs BNP (tilsvarende 5 års økning av gjeldsberget etter gammel modell) har blitt tilført på 1–2år. Dette har medført at vi har kommet inn i pendelbevegelsen mellom utvidelse og sammentrekning.
Pendelbevegelsen i praksis
Den voldsomme sentralbankstøtten har medført at produksjonskapitalen har kunnet sette opp prisene sine med mellom 6 og 7%, som vist under:
Jeg ser det som en prisøkning fra produksjonskapitalen før lønningene har økt tilnærmet i samme grad, etter det kan vi snakke om inflasjon. Produksjonskapitalens prisøkning har medfør en stopp i sentralbankstøtten. Det neste i pendelbevegelsen blir heving av styringsrenten. Fra sentralbank-hold både i USA og Norge ser man for seg en renteøkning fra dagens, nær null til 1,75-2% i slutten av 2024. En tidshorisont som stemmer ganske godt med at pandemistøtten i løpet av et par år, tilsvarte 5 år med økning av gjeldsberget i den gamle modellen. Man kan anta at deler av produksjonskapitalen vil få problemer renten når dette nivået i slutten av 2024, selv om den en stund framover vil ta inn bedre fortjenester på grunn av prisøkningen. En rentehevning vil raskt overføre denne fortjenesten til finanskapitalen. Det er rimelig å anta at deler av produksjonskapitalen vil oppleve problemer i begynnelsen av 2024, og at de vil være tiltagende gjennom 2024 til 2026. Da vil muligens renten allerede på nytt være på vei mot null og sentralbankene må igjen fyre opp støtteordningene.
Muligens er det politiske bildet i USA endret til den tid, enten i form av en videre demontering av demokratiet, eller i form av at den politiske opinionen for det grønne skiftet eller lignende samfunnsmessige behov er modnet i befolkningen. En annen mulighet er jo at WHO igjen endrer pandemidefinisjonen så det dukker opp en ny pandemi. Det er liksom natur og helse som er menneskets beste «ytre fiende». Alternativet vil være mer ubehagelig, at hver nasjon definerer andre nasjoner som ytre fiende. Krig er vel ikke akkurat et alternativ man ønsker seg.
Les flere artikler av Tollef Hovig her.
Les også: – Vi er inne i alle finansboblers mor
Dommer til FDA om Pfizer-godkjennelse: alle kort på bordet innen 8 måneder
Av red. PSt - 9. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/dommer-til-fda-om-pfizer-godkjennelse-alle-kort-pa-bordet-innen-8-maneder/
Det er ikke bare i Norge det benyttes hemmelighold rundt politiske vedtak og innkjøp av vaksiner. I USA er det FDA (Food and Drug Administration) som står for godkjenning av legemidler. FDA påstod at de trengte 75 år før informasjonen rundt deres godkjenning av Pfizers Comirnaty COVID-vaksine kunne gjøres allment tilgjengelig, nå foreligger det en dom i en føderal domstol som begrenser fristen til åtte måneder.
Dommer Mark Pittman fra US District Court for Northern District of Texas, siterte i dommen president John F. Kennedy:
«En nasjon som er redd for å la sitt folk dømme sannheten og usannheten i et åpent marked, er en nasjon som er redd for dets folk.»
FDAs påstand var at de kunne gi ut redigerte versjoner av dokumenter med en hastighet på bare 500 sider per måned, noe som ville ha betydd at hele samlingen av dokumenter ikke ville bli offentlig før i 2096 ble ikke møtt av dommeren.
Advokat Aaron Siri representerer PHMPT (Public Health and Medical Professionals for Transparency), en gruppe bestående av mer enn 30 privatpraktiserende og offentlige helsepersonell og forskere fra institusjoner som Harvard, Yale og UCLA. Det var de som krevde rettslig at FDA skulle frigi dokumentene innen 108 dager. 108 dager er akkurat så lang tid som FDA brukte for å lisensiere Comirnaty-vaksinen, noe som også skulle innebære at de klarte å gå gjennom nesten 400 000 Pfizer-dokumentene på den tiden. Men nå mener de altså at de trenger 75 år, etter å først ha anslått den nødvendige tiden til 55 år.
Siri kommenterte FDAs siste forespørsel om å utvide fristen:
«[I]hvis du synes det du leser er vanskelig å fatte – er det fordi det er dystopisk for regjeringen å gi Pfizer milliarder, tvinge amerikanere til å ta produktet, forby amerikanere å saksøke for skade, men likevel nekte å la amerikanere se dataene som ligger til grunn for lisensen.
«Leksjonen er nok en gang at sivile og individuelle rettigheter aldri bør være betinget av en medisinsk prosedyre.»
Videre utvikling i saken vil følges opp her på steigan.no
Denne saken er bredere omtalt av blant annet
Reuters og Children’s Health Defence
Så ser vi frem til at hengelåsen på kista til de norske myndighetene også blir klippet over så vi får fullt innsyn. Det passer seg å gjenta ovennevnte sitat av John F. Kennedy én gang til: