Nyhetsbrev steigan.no 08.12.2022
Den kapitalistiske løsninga for å «redde» planeten: Gjør den til en ny type eiendom og selg den (3)
Barnehager er underfinansiert av myndighetene og velter utgiftene over på allerede pressede foreldre
Dr. SHIVA (PhD, MIT) utfordrer Elon Musk til å slå av Twitters portal til regjeringen
Psykolog Silje Schevig: – Historisk har gruppetenkning gitt fatale konsekvenser
Statnett bløffer om industriens kraftbehov
Høyre, Venstre, Frp, Rødt og MDG ber regjeringen innføre tollfrihet for Ukraina
Politiske symboler: «SVs budsjettgjennomslag»
Felles europeisk interessefront mot USA – eller?
Monster på Oslo-besøk
Av Bjørn Richter - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/monster-pa-oslo-besok/
Av Bjørn Otto Richter.
Blinken: USAs mål i Ukraina å drive Russland tilbake til grensene før invasjonen – nazistene i Ukraina: vi godtar intet kompromiss
Av red. PSt - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/blinken-usas-mal-i-ukraina-a-drive-russland-tilbake-til-grensene-for-invasjonen-nazistene-i-ukraina-vi-godtar-intet-kompromiss/
USAs utenriksminister Antony Blinken ser ut til å ha tatt inn over seg at det ikke er mulig for Vesten å vinne stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina slik NATO og USA opprinnelig hadde tenkt.
Wall Street Journal skriver:
USAs prioritet er å hjelpe Kiev med å drive russiske styrker ut av ukrainsk territorium de har okkupert siden fullskala invasjonen i februar, sa utenriksminister Antony Blinken, og overlater til Kiev en framtidig avgjørelse om hvorvidt de skal føre kampen videre til de russiskkontrollerte Krim-halvøya og den østlige Donbas-regionen.
Selv dette er et urealistisk mål. Nå er en betydelig del av den russiske hæren i ferd med å komme på plass for det som trolig vil bli en russisk vinteroffensiv. Det er ingenting som tyder på at de ukrainske styrkene skal kunne drive de russiske styrkene tilbake. Det motsatte ser ut til å være tilfelle. De ukrainske styrkene kaster inn bataljon eller bataljon mot de godt beskyttede russiske stillingene og opplever å bli malt i stykker.
Ifølge New York Times skal situasjonen for de ukrainske styrkene ved fronten være forferdelig.
Military Summary Channel som bygger på informasjoner fra begge sider gir et øyeblikksbilde av situasjonen ved fronten 7. desember 2022, og for NATO og USA kan ikke det være lystelig.
Nazistene godtar ingen form for kompromiss
Moss Robeson: Bandera’s ‘Insurgency-in-Waiting’
Valeriy Zaluzhny, den øverstkommanderende for de ukrainske væpnede styrkene, sa forrige måned til styrelederen for USAs felles stabssjefer, som har antydet at nå er tiden for Ukraina å forhandle med Russland, «Vi vil ikke stoppe med dette vei under alle omstendigheter. Det ukrainske militæret vil ikke godta noen forhandlinger, avtaler eller kompromissbeslutninger.» Siden den gang har Zaluzhny tilsynelatende tatt en selfie med et portrett av den nazistiske samarbeidspartneren Stepan Bandera.
I november 2021 utnevnte Zaluzhny Dmytro Jarosj, en beryktet «banderitt» paramilitær leder som grunnla den ekstremistiske høyresektoren, som rådgiver. Dette er viktig selv om ordningen ikke varte. Ikke lenge etter at Volodymyr Zelensky kom til makten våren 2019, sa Jarosj at den nye ukrainske presidenten ville bli lynsjet hvis han «forråder» nasjonen. Rett før valget ble siste sesong av Zelenskys TV-program sendt, inkludert en scene der regjeringen blir styrtet av radikale i høyresektorstil som skaper et «militær-nasjonalistisk» regime som får landet til å kollapse i 28 uavhengige stater. Jarosj sa:
Han trenger bare å forstå én sannhet: Ukrainere skal ikke bli ydmyket… Zelensky sa i sin åpningstale at han var klar til å miste de høye galluptallene, populariteten, posisjonen… Nei, han ville miste livet. Han vil henge på et tre på Khreschatyk [hovedgata i Kiev] – hvis han forråder Ukraina og de menneskene som døde under revolusjonen og krigen.
Les: NRKs koseintervju med nazisten og morderen Dmitro Jarosj
Nasjonalister lanserte offisielt «Kapitulasjonsmotstandsbevegelsen» (Rukh Oporu Kapitulyatsiyi, ROK) i oktober 2019 for å sabotere Zelenskys fredsmandat etter at den politiske nykommeren knuste Porosjenko og hans politiske parti i valget som ble holdt tidligere samme år. «Ingen kapitulasjon» ble slagordet for en bredere, høyreekstreme-ledet kampanje mot Zelensky og hans regjering, med protester som typisk ble ledet av den nynazistiske Azov-bevegelsen og ROK. «Zelensky stilte som en fredskandidat,» og hardlinerne motarbeidet ham kraftig, forklarte den avdøde Russland-eksperten Stephen F. Cohen til journalisten Aaron Maté den måneden.
«Han vant et enormt mandat for å skape fred. Så det betyr at han må forhandle med Vladimir Putin.» Men det var et stort hinder. Ukrainske fascister «har sagt at de vil fjerne og drepe Zelensky hvis han fortsetter langs denne linja med å forhandle med Putin … Livet hans blir bokstavelig talt truet av en kvasifascistisk bevegelse i Ukraina.» Fred kunne bare komme, understreket Cohen, på én betingelse. «[Zelensky] kan ikke gå videre med fulle fredsforhandlinger med Russland, med Putin, med mindre USA gir ham ryggdekning,» sa han. «Kanskje det ikke vil være nok, men med mindre Det hvite hus oppmuntrer til dette diplomatiet, har Zelensky ingen sjanse til å forhandle om en slutt på krigen. Så innsatsen er enormt høy.»
Sjøl om han skulle ønske det kan ikke Zelensky kompromisse
Zelensky ble plukket ut til rollen som Ukrainas president av oligarken Kolomoiskij. Han vant valget på en fredsplattform. Og nå er han en krigspresident som ikke vet noen ting å å føre en krig. På den ene sida har han sine oppdragsgivere i USA og NATO. De har til nå blokkert ethvert forsøk på forhandlinger.
Og sjøl om Det hvite hus kanskje begynner å få kalde føtter, så vet Zelensky at dersom han velger den veien, kan det godt hendae at han ender opp med å dingle fra et tre i Khreschatyk-gata.
Den kapitalistiske løsninga for å «redde» planeten: Gjør den til en ny type eiendom og selg den (3)
Av John Bellamy Foster - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/den-kapitalistiske-losninga-for-a-redde-planeten-gjor-den-til-en-ny-type-eiendom-og-selg-den-3/
Intervju med John Bellamy Foster – Del 3
Oversatt og redigert av Erik Plahte
«John Bellamy Foster forklarer den ‘løsninga’ mesterhjernene i global finans har tenkt ut for å løse den overhengende miljøkrisa: Skape aktiva [eiendeler, formuesgjenstander] til en verdi på mange kvadrillioner dollar av alt naturen gjør og ekspropriere naturen fra den globale allmenningen for å skape profitt. Verre enda: Det skjer allerede.» Slik introduserer det sveitsiske nettstedet GPEnewsdocs et langt intervju med John Bellamy Foster.
Foster er redaktør for det amerikanske tidsskriftet Monthly Review og forfatter av en lang rekke bøker og artikler om de djupe sammenhengene mellom kapitalisme og sosialisme, natur, økonomi og økologi og veien ut av den klima-, miljø- og naturkrisa som vi allerede er på full fart inn i.
Intervjuet er langt, så jeg har delt det i fire deler. I denne tredje delen snakker Foster om hvordan begrepene naturkapital og økosystemtjenester oppstod blant økologiske økonomer, og hvordan de blei kapra av neoklassiske økonomer og omgjort fra økologiske til markedsøkonomiske begrep.
Du finner alle delene ved å skrive @FosterIntervju i søkefeltet på steigan.no. Fotnoter og forklaringer i skarpe klammer [slik] er mine.
FRIES: Det kapitalistiske produksjonssystemet er, som vi alle veit, basert på vareproduksjon for bytteverdi og endeløs kapitalakkumulasjon. Altså en tredemølle av varebytte, profitt og akkumulasjon. Artiklene dine i Monthly Review klargjør hvordan begrepet naturkapital opprinnelig oppstod som et forsvar mot det kapitalistiske systemet med produksjon for bytteverdi. Forklar kort begrepet Lauderdale-paradokset som dette henger sammen med.
FOSTER: Vi må egentlig tilbake til det 19. århundret. Begrepet naturkapital ble introdusert av sosialister og radikalere som opponerte mot at naturen på den tida ble ekspropriert, mot at natur ble omgjort til bytteverdi. Som ut fra våre begreper skjedde i ganske grovt omfang. Men land ble overtatt og omgjort til bytteverdi, omgjort til kapital.
Begrepet naturkapital stod i motsetning til å omgjøre hele naturen (og på den tida mente de bare jord og råvarer) til kontanter, til bytteverdi, til å gjøre kontanter til hovedpoenget. De hevda at vi har en beholdning av naturkapital, og at den måtte vi beskytte. Og de så den som uttrykt i bruksverdier. Det vil si, uttrykt som materielle bruksverdier. Vi måtte beskytte denne beholdninga av natur.
De hevda at hvis naturen – som var det essensielle grunnlaget for menneskelig eksistens (materiell natur og jorda og ressursene og skogene og så videre) – ble trukket inn i systemet med bytteverdi under kapitalen (som de så at skjedde på deres egen tid, og at jord ble trukket inn på markeder for fast eiendom og så på private markeder for fast eiendom), så ville dette rasere grunnlaget for den naturlige eksistensen som vi er avhengige av.
Du ser størrelser som Ebenezer Jones i hans berømte bok om jorda i England.[1] Og størrelser som Karl Marx som argumenterer for en oppfatning av naturkapital som er basert på bruksverdi og ikke bytteverdi. Marx gikk seinere bort fra begrepet naturkapital fordi han mente at det førte til en forestilling om at kapitalismen var naturlig.
Så han tok i bruk et annet ordvalg som skiller mellom Jorda som naturlig materie og Jorda som kapital, det er når kapitalen overtar naturen og omgjør den til bytteverdi.
Og det er et uttrykk kjent som Lauderdale-paradokset, oppkalt etter jarlen av Lauderdale i begynnelsen av det 19. århundret. Han utvikla denne idéen om at kapitalisme – han brukte ikke begrepet kapitalisme, men det var implisitt. Jeg mener, begrepet eksisterte egentlig ikke på den tida. Han snakka om naturlige, materielle bruksverdier som utgjør den felles rikdommen, som vannet, skogene, avlingene.
Han hevda at fordi kapitalismen – eller systemet med privat [vare]bytte – avhenger av [vare]bytte, avhenger den av knapphet. At ting bare virkelig har verdi eller kan bli markedsført dersom de har en pris. Og pris avhenger av knapphet.
Slik at vann som var fritt tilgjengelig i rikelig monn, ikke hadde noen pris, hadde ingen bytteverdi. Og lufta hadde ingen bytteverdi fordi den var fantes rikelig, fritt tilgjengelig. Og du kunne bruke dette på andre deler av naturen, og de var faktisk en slags gratis gaver.
Kapitalismen kom inn, og en av tingene den gjør for å skape en bytteverdiøkonomi og tjene på den, er at den ønsker å gjøre disse ressursene knappe. Og en måte du gjør dem knappe på, er nettopp ved å skape privat eierskap og private monopoler, som da kan begrense andres tilgang til ressursene. Hvis det er vannkilder og hvis noen kommer og overtar dem og det blir et privat monopol, kan de kreve penger for vann.
Så den private økonomien jobber med å avskaffe offentlig rikdom på forskjellige måter. Og jobber systematisk med det for å skape private markeder. Og Ebenezer Jones i The Land Monopoly snakka om: Hva ville skje hvis lufta omkring London ble omgjort til et privat marked? Han skreiv på begynnelsen av det 19. århundret, så i virkeligheten skjedde jo ikke dette, men vi kan forstå det nå.
Alle disse tenkerne hevda at naturen måtte sees på som en naturlig, materiell bruksverdi, grunnlaget for vår eksistens. Og den kunne ikke bli redusert til bytteverdi, til å bli hovedpoenget på markedet, uten å rasere grunnlaget for vår eksistens. Og det var slik begrepet naturkapital oppstod. Hovedvekta ble lagt på naturlig. At dette var en beholdning i naturen og en permanent beholdning som vi er avhengig av.
FRIES: Som du skriver i din artikkel Nature as a Mode of Accumulation, er dette begrepet naturkapital forankra i bruksverdi: «Ble gjeninnført i den økonomiske diskusjonen i 1970- og 1980-årene, først i [Ernst F.] Schumachers Small is Beautiful, og representerte synet til den økologiske økonomien. Målet var å sette søkelys på at å ‘likvidere’ beholdninga av ‘naturkapital’ var et feilslag av av første rang i det moderne økonomiske systemet.»
Du forklarer også at økologiske økonomer, som opprinnelig var inspirert av Nicholas Georgescu-Roegens publikasjon fra 1971, The Entropy Law and the Economic Process, også omfavna denne forestillinga om naturkapital i en tradisjon basert på termodynamikk. Og knytta den, som du sier, til forestillinga om «kritisk naturkapital» i samsvar med det som er kjent som det sterke bærekraftpostulatet.[2]
Det er ei tilnærming som etablerte grenser for veksten og uttrykte bærekraft i biofysiske, altså bruksverdibegreper. Og avgjørende for dette var de tre prinsippene for bærekraft som blei introdusert av Herman Daly, og som du hadde vist til tidligere. Det første prinsippet gjelder for fornybare kilder, det andre for ikke-fornybar kilder og det tredje for forurensninger.
I den samme artikkelen fortsetter du med å skrive at: «De grunnleggende elementene i Nicholas Georgescu-Roegens termodynamiske kritikk av neoklassisk økonomi ble helt fra starten av akseptert av marxistiske økonomer og ansett for å være i samsvar med marxistisk tradisjon, selv om de mangla en sosial kritikk.»
Så la oss nå få høre litt om den neoklassiske responsen på alt dette og andre tilnærminger inspirert av andre fremtredende, likesinnede personligheter som for eksempel Howard Odum. Med andre ord, si litt om den neoklassiske responsen på den økologiske økonomiske tradisjonen der begrepet naturkapital var forankra i bruksverdiuttrykk.
FOSTER: Neoklassiske økonomer arbeida med å gjøre dette til et bytteverdibegrep. I begynnelsen av dette århundret tok neoklassisistisk økonomi på en måte i stor grad over den økologiske økonomien, som hadde vært en opposisjonell tradisjon. Og reduserte begrepet naturkapital til et begrep om bytteverdi som skal måles som kapital, uttrykt i penger, for å bli eiendom som har fått en pengeverdi.
Forestillinga om bruksverdi, om at naturen utgjør en bruksverdi, finnes egentlig ikke i det hele tatt i neoklassisk økonomi, som ikke bruker begrepet bruksverdi. Så dette grunnleggende omskiftet skjedde.
En del av omskiftet var knytta til beregningene de gjorde av økosystemtjenester og av naturlig rikdom. Og når først disse beregningene hadde blitt gjort, på stort sett falskt grunnlag siden de gjorde om ting som ikke var markeder i det hele tatt, til hypotetiske markeder. Men når de først hadde satt en prislapp på dem, begynte kapitalen å innse, vel, hvordan kan vi faktisk gjøre disse til markeder som vi så kan kapitalisere på.
FRIES: Si litt om hvordan de kom fram til disse beregningene som setter en prislapp på naturen.
FOSTER: Hvis du ser på hvordan dette skjedde, så var det faktisk en stor debatt om dette i økologisk økonomi. Men det var de som ville redusere naturen til bytteverdi eller i det minste beregne dette, som vant. Og hovedmannen i dette var [Robert] Costanza som også var redaktør for Ecological Economics.
I 1997 kom de med den første beregninga av hva verdens økosystemtjenester var verdt i pengeverdi. Nå er det viktig å forstå at dette ikke er faktiske markeder. Så de gjorde alle slags fiffige krumspring for å konvertere det naturen gjør til markeder.
Så de delte det som naturen gjør globalt inn i 17 økosystemtjenester som finnes over hele planeten. Og de kom fram til verdier for hver av disse økosystemtjenestene basert på metoder som hedonistisk prissetting, som i bunn og grunn bare er en måte å tillegge naturen en verdi på basert på sammenlikninger med rådende praksis.
Så de bruker denne typen teknikker, og de bruker det de kaller betinga verdsetting der de finner opp hypotetiske markeder og deretter gjør forbrukerundersøkelser for å finne ut hva forbrukerne er villige til å betale. De bruker denne typen teknikker for å verdsette [sette en pengeverdi på] et eller annet økosystem. Og så ekstrapolerer de studiene til det samme økosystemet globalt og kommer fram til verdien. Dette gjorde de på den samme måten for de 17 forskjellige økosystemtjenestene globalt, og det blir da verdien av økosystemtjenestene over hele planeten.
Tilsynelatende gjorde de dette for å sette en verdi på naturen slik at folk ville beskytte den. Men i det øyeblikket dette begynte å skje, og det kunne man forutse, begynte kapitalen å innse at disse økosystemtjenestene kunne gjøres om til markeder. Verdsatt og omgjort til markeder og finansiert ved gjeld, ender de opp som oppkjøpt og et grunnlag for finansiell akkumulasjon.
Denne samme gruppa til Costanza kom med et annet estimat på verdens økosystemtjenester som var enda høyere. Og vi fikk alle disse svære møtene mellom konsernene og at det ble fastsatt naturkapitalprotokoller [dvs regelverk for å sette en verdi på naturkapital] og ulike måter å organisere og studere og finne ut hvordan man kan skape markeder ut av disse økosystemtjenestene som dukket opp, der alle de gigantiske konsernene var direkte involvert.[3]
Fotnoter
[1] Ebenezer Jones (1820–1860): The Land Monopoly: The Suffering and Demoralization Caused by It; and the Justice and Expediency of its Abolition, 1849.
[2] Økonomene skiller mellom svak og sterk bærekraft (J. Pelenc m.fl. Weak Sustainability versus Strong Sustainability, notat til Global Sustainable Development Report 2015).
Prinsippet om svak bærekraft bygger på at naturkapital og produsert kapital kan erstatte hverandre, og at det ikke finnes noen vesentlig forskjell på hva slags velferdsgoder de skaper. Det eneste som teller er den totale verdien av den samlede kapitalen. Ut fra dette synet antas det at den teknologiske utviklinga hele tida skaper tekniske løsninger på de miljøproblemene som følger av den økende produksjonen av varer og tjenester.
Forfattere som skriver om sterk bærekraft, har vist at naturkapital ikke kan sees på utelukkende som en beholdning av ressurser. Naturkapital er derimot et sett av komplekse systemer som er sammensatt av biotiske og abiotiske elementer i utvikling og som vekselvirker på måter som bestemmer økosystemets evne til å forsyne det menneskelige samfunnet direkte og/eller indirekte med en lang rekke funksjoner og tjenester. Sterk bærekraft ser visse elementer i naturkapitalen som kritiske fordi de yter et unikt bidrag til menneskelig velferd.[3] George Monbiot skreiv et svært kritisk (og lesverdig!) innlegg om dette i Guardian med tittel The UK government wants to put a price on nature – but that will destroy it. Se også min omtale på steigan.no.
This work is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 International License.
De to foregående delene av intervjuet:
Den kapitalistiske løsninga for å «redde» planeten: Gjør den til en ny type eiendom og selg den
Den kapitalistiske løsninga for å «redde» planeten: Gjør den til en ny type eiendom og selg den (2)
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Barnehager er underfinansiert av myndighetene og velter utgiftene over på allerede pressede foreldre
Av Romy Rohmann - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/barnehager-er-underfinansiert-av-myndighetene-og-velter-utgiftene-over-pa-allerede-pressede-foreldre/
Foreldre i Storbritannia vurderer å slutte å jobbe.
OpenDemocracy skriver om ungdomsskolelærer Ellis og mannen hennes som bruker rundt 1900 pund per måned på barnepass for sine tre barn, noe som er omtrent det samme som en av lønnsutbetalingene.
Av Romy Rohmann
Et nytt brev fra barnehagen varslet om nye prisøkninger på nyåret. Familien veit ikke hva de skal gjøre, de har allerede pantsatt boligen sin.
OpenDemocracy skriver at frokosttilbud og skolefritidsklubber for et barn koster £15 pr barn pr dag og barnehage £62 for et barn pr dag.
Fra nyttår vil prisen for barnehage gå opp til £70, noe som er en økning på nesten 13 %.
Den nåværende inflasjonsraten i Storbritannia er 11,1 %, og Bank of England forventer ikke at den vil falle før midten av 2023.
Pengebekymringer er noe som bekymrer familien hele tida, og i denne familien er de to i jobb. Hun har i tillegg tatt seg ekstrajobb som veileder utenom skoletiden.
Deres historie vil oppleves kjent for mange foreldre over hele landet. De som er aleine vil sjølsagt merke dette mye hardere.
Storbritannina har en ordning med 15 timers gratis barnepass i uka for de yngste i 38 uker, men barnehageleverandørene sier at dette ikke dekker de kostnadene de har og fakturerer dermed foreldre for merkostnadene.
Barnehageeiere melder også om at de vil komme med ny prisøkning i juli.
Med de økte drivstoffutgiftene blir også kostnadene med transport til barnehage og jobb så høye at mange foreldre vurderer at en slutter å jobbe for å bli hjemme en periode.
Kvinner som oftest er de med lavest inntekt blir dermed «presset» til å bli hjemmeværende.
OpenDemocracy skriver at undersøkelser viser at en tredjedel av nybakte foreldre har tatt beslutningen om at de ikke har råd til å få flere barn, og 61 % av kvinnene som har avbrutt et ønsket svangerskap sier at barneomsorgskostnader spilte en rolle i den avgjørelsen.
Dr. SHIVA (PhD, MIT) utfordrer Elon Musk til å slå av Twitters portal til regjeringen
Av Kinara Lundberg - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/dr-shiva-phd-mit-utfordrer-elon-musk-til-a-sla-av-twitters-portal-til-regjeringen/
I 2020 opplevde Dr. Shiva å bli deplattformert av Twitter da han oppdaget og påpekte valgfusk etter å ha stilt til valg for kongressen.
Av Kinara Lundberg, TFH-Kriger og kunstner.
Som videre fulgte til at han saksøkte Twitter, der han representerte seg selv i denne historiske rettssaken.
I denne prosessen oppdaget og kartla han hvordan Twitter har en VIP-portal til regjeringen og hvordan de tar en rundkjøring rundt USAs grunnlov som stille bryter ytringsfriheten.
Nå er det over 40 dager siden Elon Musk kjøpte opp hele Twitter, han har ved flere tilfeller uttrykket seg at han er en “Free Speech Absolutist” og har twittret:
“Med «ytringsfrihet» mener jeg rett og slett det som samsvarer med loven. Jeg er imot sensur som går langt utover loven.
Hvis folk vil ha mindre ytringsfrihet, vil de be regjeringen om å vedta lover om det. Derfor er det å gå utover loven i strid med folkets vilje.”
Dr. SHIVA leder også en folkebevegelse med sine TFH-krigere `Truth Freedom Health`. Den baserer seg på sammenkoblingene av prinsippene `Sannhet Frihet Helse`. En av hans standpunkt er ́NOT “one inch” to Censorship`.
Han har nå også informasjon om at kongressen jobber med en endring i loven for å godkjenne at en slik portal kan bli lovlig.
Det er derfor med betydning om Musk sier han er den han er at han lukker portalen som kan gjøres med en enkel kode på ti minutter for å opprettholde ytringsfriheten.
Eller kan sannheten være at Musk er en svindel som har solgt sin sjel til staten?
Dr. SHIVA har gitt Elon Musk frist til fredag 9. Desember 2022 til å bevise for verden hvem han er. “Put UP or Shut UP!”
Psykolog Silje Schevig: – Historisk har gruppetenkning gitt fatale konsekvenser
Av Julia Schreiner Benito - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/psykolog-silje-schevig-historisk-har-gruppetenkning-gitt-fatale-konsekvenser/
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.no, 7. desember 2022.
– Om du ikke våger å si hva du tenker og mener, så kan det ende med at du slutter å tenke, sier psykolog Silje Schevig. Hun ser unge som sliter og meningsrom som krymper.
Når så mye er feil å mene og si, da tilpasser vi oss normen. Spesielt for unge kan det være vanskelig at de må være lik andre for å bli akseptert. Forskjellen mellom «feil» meninger er klarere definert nå enn før. Og når du mener feil, da er du feil. Faren er at du slutter å reflektere over hva du mener. Det kan skape maktesløshet og at vi nærmest slutter å tenke fordi det ikke er noen vits, sier Silje Schevig (35).
Å temme tanken er et preg ved totalitære styrer, påpeker hun.
– Plutselig så jeg at gode mennesker oppførte seg ufint
Silje trodde aldri at nordmenn kunne styres av gruppetenkning slik hun mener vi gjorde etter mars 2020.
– Det var faglig interessant for deg?
– Ja, jeg så i praksis flere av de gruppeprosessene som vi lærte om i sosialpsykologi. Før pandemien hadde jeg ikke reflektert mye over sosialpsykologisk atferd. Plutselig så jeg at folk som jeg betrakter som gode mennesker oppførte seg ufint mot andre. Jeg tenkte at vi ikke kunne legge det ansvaret på individet.
Vi må akseptere at vi kan dø av sykdom. Og finne tilbake til hverandre.
Silje jobber som psykologspesialist i Bærum kommune, én dag i uken tar hun imot klienter i egen praksis. Oslo sentrum er tent av førjul og forventning, det er nesten så en kan glemme krisen vi som samfunn og medmennesker har gjennomlevd.
– Vi må akseptere at vi kan dø av sykdom. Og finne tilbake til hverandre.
– Jeg gjør ikke alltid det som er best for meg
Selv handler hun ikke alltid som hun taler. I eget liv kan avstanden mellom teori og praksis være stor. Silje bor alene og har ikke barn.
– Jeg vet at det ikke er lurt å sitte alene med vanskelige tanker, vet at det hjelper å søke trøst og støtte. Jeg gjør ikke alltid det som er best for meg. Jeg øver meg på å gi litt mer f og komme tilbake til det som betyr noe i livet. Som å skrive hva jeg tenker og mener om det som skjer, da føler jeg meg mer som et autentisk menneske. Jeg skriver selv om det provoserer.
Som da Silje 4.11. skrev ytringen «Mediene påfører barn klimaangst» i kulturavisen Subjekt. Debatten ble heftig. «Silje Schevigs alternative og forskjønnede forestilling av global oppvarming preges av velkjente myter fra klimaskeptisk hold,» svarte Ole Jacob Madsen og Erik Nakkerud.
Silje Schevig: – Krav om konsensus
– Før kunne du ha interessante samtaler uten å konkludere, nå handler det mer om «hvem har mest rett». Selv der svarene ikke er svarthvitt, skal vi ha konsensus. Kulturen for «faktasjekk» har bidratt til det. Den hevder at feilinformasjon er farlig, men hvor går grensen mellom feil og uenighet?
– Artikler blir diskreditert fordi en liten del av den er omdiskutert. Eller en ny teori blir det fordi den ikke er forenlig med definert konsensus. Om vi ikke utfordrer vitenskapen, kan vi gå glipp av faglige gjennombrudd. At fagmyndigheter må ha en slags konsensus mot beslutningstakere er en selvfølge, men ikke krav om konsensus i den offentlige debatten. Et slikt symptom ved gruppetenkning har historisk vist å gi fatale konsekvenser.
Silje ser barn og unge som strever. Hun ser angst, depresjon, skolevegring, spisevegring og økning i henvisninger til barne- og ungdomspsykiatrien. Noe av det de har blitt eksponert for minner om propaganda, mener hun.
Om vi ikke utfordrer vitenskapen, kan vi gå glipp av faglige gjennombrudd.
Kulturen for «faktasjekk» har bidratt til krav om konsensus
– Som søylene fra FHI (Folkehelseinstituttet) som skulle skremme folk til å «velge riktig» i vaksinespørsmålet. Når går budskapet fra folkeopplysning til at det skal vekke følelser for å fremprovosere det myndighetene mener er riktig adferd?
Silje er vaksinert mot covid-19, men ville ikke valgt det samme i dag.
– Jeg har alltid tenkt at vaksiner er trygge og effektive. Men med det jeg nå vet, så angrer jeg på at jeg tok mRNA-vaksinen. For ingen vet langtidskonsekvensene av dette forhastede valget.
Det ble tegnet et bilde av de uvaksinerte som smittefarlige. Det er naturlig å støte unna dem vi anser som farlige.
Senhøsten 2021 vil trolig bli stående som et historisk bilde på splid og forakt mellom nordmenn. Mange uvaksinerte satt alene den julen. Når mennesket fylles av frykt, slår instinktene inn, forklarer Silje.
– Å peke ut en syndebukk er dypt menneskelig. Frykt er en potent følelse som beskytter oss mot farer. Vi fikk inntrykk av at viruset var veldig dødelig. I alarmberedskap er det vanskeligere å tenke rasjonelt.
– Det ble tegnet et bilde av at de uvaksinerte var mer smittefarlige. Det er naturlig for oss å støte unna dem vi anser som farlige. Overlevelse er viktigere enn alt og følelsene er primitive, de har vært der siden før språket. Følelsesdelen av hjernen er ikke alltid i kontakt med den tenkende, følelsen av frykt «henger igjen», selv når virkeligheten endrer seg. Når du først har blitt skremt, er det derfor vanskelig å korrigere bildet, til tross for ny informasjon. Selv om vi nå vet at vaksinen mot covid-19 ikke hindrer smitte, kan det kjennes umulig å si unnskyld for urett som ble begått.
Jeg beundret dem som klarte å stå imot presset.
– Mange måtte velge mellom kroppslig autonomi, eller å bli utstøtt av flokken. Enten gjøre noe som føltes feil for egen del, eller tilpasse seg. Jeg tror mange ikke forstår hvor jævlig det valget kunne kjennes. Å være del av et sosialt fellesskap er et av våre mest grunnleggende behov.
– Jeg beundret dem som klarte å stå imot presset. Det ble tegnet et bilde av at «alt» var de uvaksinertes feil. Om du i ettertid ser at du ikke hadde grunn til å dømme, må du enten justere bildet av deg selv som en god person og innrømme at du gjorde feil. Eller du må bortforklare fakta og holde på ditt standpunkt. Det er lettere å skylde på andre enn å ta ansvar. Kognitiv dissonans kan oppstå når dine verdier ikke står i stil til dine handlinger. Dessuten er det flaut å bli lurt. Mange innser heller ikke at hetsen mot de uvaksinerte var grunnløs, mener Silje.
Dessuten gikk stereotypiene begge veier.
– De vaksinerte ble stemplet som «en sovende saueflokk». Noen av dem opplever nå hat og hovering. På begge sider ble individer sett som en homogen gruppe: Hvis du ikke er vaksinert, da er du automatisk konspirasjonsteoretiker, antivitenskapelig, egoistisk og kanskje farlig. Slik gikk vi glipp av nyanser som vi ellers ville lagt merke til.
Totalitære tendenser
– Dessuten så vi noen totalitære tendenser?
– Ja. Folk anga hverandre, og de varslet arbeidsgiver om ansattes holdninger til helsevalg. Jeg er redd det må bli verre før vi innser hvor feil slikt er, og jeg lurer på hvor vi er på vei. Holdningen er at maktkritiske spørsmål truer demokratiet. Jeg mener det motsatte.
Nettopp i kriser trenger vi en djevelens advokat for å unngå gruppetenkning, mener Silje.
Nettopp i kriser trenger vi debatt
– I stedet var holdningen at fordi det var erklært krise, så måtte alle være enige. Det er nettopp i kriser at vi ikke bør handle med krisepuls uten å drøfte alle aspekter. Grunnlaget for nedstenging, for eksempel. Det var en tenkt krise, en modellering om hva som kunne skje om vi ikke handlet. Det samme ser vi nå når det kommer til klimakrisen. Hva om premissene er feil? Silje savner en fri og uavhengig presse som ikke bare videreformidler makthavernes narrativ.
– Hva skal til for å oppnå forsoning?
– Vi må prøve å forstå den andres perspektiv. Begge må sette seg inn i hvordan den andre har hatt det og jobbe med egen empati. Bitterhet og angrep gjør forsoning vanskelig, men det er ikke alt som skal glemmes og tilgis.
Silje forundrer seg over hvor lite begrepet helse har blitt.
– Plutselig handler helse bare om å ikke dø av virus. Hvor ble det av budskapet om at helseangst, isolasjon og ensomhet påvirker immunsystemet?
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Statnett bløffer om industriens kraftbehov
Av Odd Handegård - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/statnett-bloffer-om-industriens-kraftbehov/
Statnett og mesteparten av energibransjen påstår kontinuerlig at det de siste par årene har skjedd «en dramatisk vekst i forespørsler etter tilknytning til kraftnettet, primært fra forbruksaktører». Og enda verre: «Nettet er allerede fullt», ifølge et brev fra Statnett til NVE den 1. nov. i år. Dette er ikke en enkeltuttalelse. Vrimmelen av utredninger, pressemeldinger og intervjuer fra Statnett formidler det samme budskapet sammen med vrangforestillingen om at Norge (som det eneste land i verden?) skal realisere «det grønne skiftet». Konsernsjefen slå fast at «det omsøkte forbruket gir en fundamental endring av kraftsituasjonen» i mange områder av landet der det er «store planer om industri-, næringsutvikling og elektrifisering». Nytt forbruk trenger også «økt produksjon av kraft».
Av Odd Handegård.
Jeg har prøvd å sjekke hvilke store industriplaner som trenger mer kraft og mer nett, men har funnet svært lite, ut over en melding fra Statnett om at det er «hemmelig» hvilke industribedrifter som står på Statnetts liste. De konkrete opplysningene er «unntatt offentlighet» og «ikke offentlig tilgjengelig» som dir. i Bodøregionen utviklingsavdeling skrev til meg for noen uker siden.
Skal vi tro på at Norge trenger 70-80 TWh med ny energi og et nytt nett som skal frakte all krafta? – Det har lekket ut at det skal finnes planer for litt hydrogen-produksjon i Telemark og en batteribedrift i Nordland. Men ellers kan man forutsette at det meste dreier seg om mer eller mindre realistiske «formodninger» og kvart-sannheter som Statnett ikke tør å vise fram.
Realiteten er derfor at Statnetts nettplaner for det meste gjelder tilrettelegging for elektrifisering av litt ordinær industri (med litt hydrogen), enda mer strømsløseri i Nordsjøen og evt. i Barentshavet (noe Statnett kaller «høy forbruksvekst»), eksport av mer elektrisitet enn vårt overskudd, elektrifisering av transportsektoren (i Sveits overveier de nå å forby elektriske biler!). Statnett overdriver kolossalt behovet for mer fornybar energi og enda mer når det gjelder videreutviklingen av kraftnettet i Norge til en pris på mer enn 100 milliarder.
Realitet nr. 2 er at elektrifiseringen og nettutviklingen har helt andre formål enn å realisere «det grønne skiftet». Hensikten er å bygge ut en kostbar el-virksomhet som noen vil kunne tjene penger på gjennom offentlig subsidiering og en vanvittig strømpris. Investeringsadelen i Norge og utlandet skal sende fortjenesten til skatteparadiser, mens situasjonen for folk flest skal forverres til det forhistoriske.
Realitet nr. 3 gjelder Nord-Norge: Landsdelen har hittil, men ikke nå lenger, hatt en meningsløs lav strømpris som energibransjen har prøvd å forklare med at kablene mellom nord og sør har hatt for liten kapasitet. Krafta er «stengt inne i Nord-Norge». Dette er bare tull. Kablene mellom nord og sør (delvis gjennom Sverige) har også i år fraktet mellom 5 og 10 TWh. Men kraftnæringen vil videreutvikle nord-sør nettet for å kunne argumentere for kolossalt med vindkraftutbygging i nord. Nord-norsk kraft skal primært brukes til eksport (også til Kiruna) og til kraftkrevende industri sørpå. Den nord-norske befolkningen skal om 10-15 år overleve på variabel strøm og hyppige utkoplinger – hvis ikke Gahr Støre og Solberg stanses.
Konklusjon: Statnetts nett-planlegging er meningsløs: Man skal bruke 10-talls milliarder på å realisere hypoteser om et urealistisk kraftbehov som latterlige klimapolitikere har diktet opp.
Vedlegg utredning fra Statnett.
Høyre, Venstre, Frp, Rødt og MDG ber regjeringen innføre tollfrihet for Ukraina
Av red. PSt - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/hoyre-venstre-frp-rodt-og-mdg-ber-regjeringen-innfore-tollfrihet-for-ukraina/
Forslaget ville fått flertall hvis SV hadde støttet det.
I en innstilling fra Finanskomiteen tirsdag formiddag skriver de største opposisjonspartiene at handel med Ukraina er en åpenbar måte å hjelpe det ukrainske folket på, i tillegg til våpenstøtte og bistand. Dette skriver DN.
Derfor ber de regjeringen innføre tollfrihet for varer fra Ukraina. Regjeringspartiene Ap og Sp, samt KrF og støttepartiet SV støtter ikke forslaget. Rødt rakk av tidsnød ikke å støtte forslaget, men vil stemme for i stortingssalen.
Det vil være et slag mot norsk landbruk, som fra før er presset til noe nær det ytterste. Det betyr i så fall at også Rødt fatter vedtak som vil redusere, ikke øke selvforsyningen.
Forslaget innebærer at deler av landbruksproduksjonen i landet skal vekk, og erstattes med import fra Ukraina.
Det norske landbruksmarkedet er avgrenset. Det er ingen tvil om at ukrainsk landbruksproduksjon, selv midt under krigen, er enormt konkurransedyktig, ikke bare i Norge, men i verden. Tollvern har Norge bare på produkter som produseres i Norge. Kravet om tollfrihet gjelder med andre ord matvarer som skal erstatte norsk produksjon.
Skal landets bønder på toppen av sine økonomiske problemer miste enda mer omsetning (selv med toll øker matimporten kraftig), bærer det enda galere av gårde. Allerede fra dag én med ukrainsk import rammes bøndene. Overimporten gjør at det bygger seg opp lagre av usolgte varer, noe bøndene selv må bekoste.
Norge er allerede en av de største bidragsyterne til NATOs stedfortrederkrig mot Russland. Over 14 milliarder kroner er allerede øst ute – uten at noen kan si med sikkerhet hvor det havner.
Rødt synes tydeligvis ikke dette er nok, så partiet stemmer sammen med høyresida for å skade norsk landbruk til fordel for oligarkene i Ukraina. Dessuten er mye av den beste ukrainske jorda kjøpt av vestlig monopolkapital, slik at det er de som vil få dette tollfritaket. Klassepolitikk? Ja, på en måte, men ikke slik vi har vært vant med.
Gavepakke til vestlig storkapital
I artikkelen Who Owns Agricultural Land in Ukraine? gransker Elizabeth Fraser , OaklandInstitute hvem som har kjøpt opp den rike landbruksjorda i Ukraina:
Selskapene og aksjonærene bak utenlandske oppkjøp av jord i Ukraina spenner over mange forskjellige deler av verden. Danske «Trigon Agri» har for eksempel over 52 000 ha. Trigon ble etablert i 2006 ved å bruke oppstartskapital fra finske «hyppige individer». Selskapet handles i Stockholm (NASDAQ), og dets største aksjonærer inkluderer: JPM Chase (Storbritannia, 9,5 prosent); Swedbank (Sverige, 9,4 prosent); UB Securities (Finland, 7,9 prosent); Euroclear Bank (Belgia, 6,6 prosent); og JP Morgan Clearing Corp (USA, 6,2 prosent). United Farmers Holding Company, som eies av en gruppe saudiarabiske investorer, kontrollerer rundt 33 000 ha ukrainsk jordbruksland gjennom Continental Farmers Group PLC.
Det amerikanske pensjonsfondet NCH Capital har 450 000 ha. Selskapet startet i 1993 og kan skryte av å være noen av de tidligste vestlige investorene i Ukraina etter oppløsningen av Sovjetunionen. I løpet av det siste tiåret har selskapet systematisk leid ut små pakker med jordbruksland (rundt to til seks hektar store) over hele Ukraina, og samlet disse til store gårder som nå opererer industrielt. Ifølge NCH Capitals General Partner, George Rohr, gir leieavtalene selskapet rett til å kjøpe den nåværende leide jordbruksarealet når moratoriet for salg av land i Ukraina er opphevet. En annen undergruppe av selskaper har ukrainsk lederskap, ofte en blanding av innenlandske og utenlandske investeringer, og kan være innlemmet i skatteparadiser som Kypros, Østerrike og Luxembourg.
Noen av dem ledes også av ukrainske oligarker. For eksempel kontrollerer UkrLandFarming landets største landbank, med totalt 654 000 ha land. 95 prosent av aksjene i UkrLandFarming eies av multimillionæren Oleg Bakhmatyuk, mens de resterende fem prosentene nylig er solgt til Cargill. På samme måte er Yuriy Kosiuk, Ukrainas femte rikeste mann, administrerende direktør for MHP, et av landets største landbruksselskaper, som har over 360 000 hektar jordbruksland.
Andre selskaper som har kjøpt opp jord er Cargill, DuPont, Monsanto og BlackRock.
Hvis høyresida og Rødt hadde fått viljen sin, ville de kunne profitere stort på norsk skattefritak.
Det vi ikke helt har forstått er hvorfor Rødt har så stor omtanke for agrobusiness og så liten omtanke for norske bønder.
Politiske symboler: «SVs budsjettgjennomslag»
Av Ove Bengt Berg - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/politiske-symboler-svs-budsjettgjennomslag/
Klassekampens redaktør hyller SV i lederartikkelen 01.12.2022 for å ha fått «flyttet mange millioner kroner i statsbudsjettet». Politisk redaktør fulgte opp med «Rødgrønn arbeidsseier». At ikke regjeringa har utarbeida et budsjett tilpassa SVs forventa krav, og fått det som regjeringa vil, er utenkelig. Årets budsjettforhandlinger viser at det viktigste ved politikk er å framstå som noe annet enn det det er.
Av Ove Bengt Berg.
«For at noe kan være i politikken, må det se ut som noe annet enn det er», skreiv historikeren Jens Arup Seip. Den beskrivelsen av politikk er en allmenn internasjonal oppsummering av både aktive politikere og studenter av politikk. Sånn er det åpenbart også med årets budsjettbehandlinger og SVs innflytelse.
En mindretallsregjering
Utgangspunktet er: I Norge har vi nå en mindretallsregjering som har en garanti på ikke å bli felt av SV. Hvis SV skulle kaste Ap-regjeringa vil den politiske illusjonen deres av Ap som en kraft mot markedsliberalisme og anti-imperialisme, falle i grus. I budsjettforhandlingene er det Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har makta. SV kan som en følge av sine egne illusjoner ikke felle regjeringa, og Ap kan derfor tvinge SV i kne med småmynter. Forholdet er ikke som i 1963 da et SF som under Finn Gustavsens ledelse var oppstått gjennom et gjensidig hatefullt forhold mellom SF og Ap. For 2023-budsjettet har det heller ikke blitt noen endringer i budsjettet som ikke regjeringa like godt kunne foreslått sjøl. SVs gjennomslag er helt sikkert lagt ut som agn som SV «må» rette opp, og så blir det sånn at SV ikke får tid til sine egne kjernesaker og det ender med gjennomslag på saker som regjeringa også vil ha gjennomslag på.
Der Klassekampens to redaktører Marit Skurdal og Bjørgulv Braanen hyller SVs gjennomslag, peker Odd Handegård på at SVs gjennomslag dreier seg om småbeløp. Det er bare ubetydelig av Statnetts ekstra strøminntekter på 40 milliarder som er brukt til å støtte folk som har økonomiske problemer nå. Mye mindre enn det SV foreslo.
SV fikk ikke gjennomslag for at ordninga med at alle fra hele verden som vil studere i Norge, fortsatt kan gjøre det gratis. Når det gjelder olje, hevder SVs Lars Haltbrekken at de har fått en stor seier med at nye tildelinger ikke skal skje. Men de nye tildelingene av oljeboring har ikke vært interessante for noen, de er rett og slett for dyre foreløpig. Derfor er det viktig for oljeindustrien å holde på de feltene der oljeboring alt er tillatt, og det har ikke SV klart å hindre. Det sa også tidligere MDG-leder Une Bastholm også så seint som i august, at en blokkering av nye runder ikke har stor praktisk betydning. Mer til u-hjelp blir det heller ikke.
Statsbudsjettet som politisk signal
Viktigst å framheve Ap som en progressiv kraft
Statsbudsjettet er en politisk prosess som Stortinget bruker rundt to måneder på å behandle. Budsjettets regnskap brukes det knapt minutter på å vurdere, enten det blei som bestemt eller ikke. I bånn for alle vurderinger om budsjettet er bra eller ikke, ligger behovet for å sikre at det påståtte politiske grunnlagsbildet, «narrativet», opprettholdes. Mange har interesse av å framstille statens planer for 2023 til fordel for sitt syn. Det viktigste er at det skal skjule at det europeiske sosialdemokratiet har vært den avgjørende politiske krafta for å utvide markedsøkonomiens makt de siste tiåra og avgjørende for Vestens økende kriger over hele verden siden 1990.
Originalen:
Politiske symboler: «SVs budsjettgjennomslag»
Felles europeisk interessefront mot USA – eller?
Av Daniel Ducrocq - 8. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/felles-europeisk-interessefront-mot-usa-eller/
Biden-administrasjonen har oppfordret EU landene til å fryse sine handelsforbindelser med Kina. Men oppfordringen ser ikke ut til å ha fått gehør i de europeiske landene.
Av Daniel Ducrocq.
I et intervju med Financial Times har den nederlandske økonomiministeren Micky Adriaansens gjort det klart at landets regjering ikke har tenkt å følge de amerikanske styringslinjene. Hun omtaler handelsforbindelsene mellom Nederland og Kina som »svært positive», og føyer til at »Som regel i Nederland har vi alltid vært positivt innstilt for å ha et godt forhold til Kina. Vi handler mye med Kina. Mange nederlandske bedrifter har etablert seg der.»
Adriaansen understreker at Nederland og EU bør være påpasselige med utveksling av sensitiv teknologi med Kina, men at »EU må ha sin egen strategi.» Signalet fra den nederlandske økonomiministeren er ikke til å misforstå. Det er ikke opp til Washington å diktere landets utenriks- og økonomiske politikk, skriver Histoire et Société, 02.12.22
Les Pays-Bas refusent d’obéir aveuglément aux USA et de rompre leurs liens avec la Chine | Histoire et société (histoireetsociete.com)
Også Tyskland ønsker åpenbart å opprettholde og utvikle handelsforbindelser med Kina. 25% av Hamburgs havneanlegg (det nest største i Europa) ble nylig solgt til et kinesisk statsselskap. Den tyske kansleren Olaf Scholz foretok et lynebesøk i Beijing 4 november, sammen med et dusin næringslivsledere (Volkswagen, BMW, Siemens, BASF, Deutsche Bank, osv). Tap av det kinesiske markedet i tillegg til tap av russisk fossilenergi, ville vært katastrofalt for tysk økonomi.
Innblanding i handelsforbindelser med Kina er ikke den eneste sprekk i forholdet mellom USA og EU. Også den amerikanske Inflation Reduction Act som vil tre i kraft i begynnelsen av 2023 ansees i en rekke europeiske land som et proteksjonistisk trekk som (under påskudd av »det grønne skifte») vil gi amerikanske selskaper store fordeler. Under sitt besøk i USA i begynnelsen av desember, omtalte Macron Inflation Reduction Act som »super agressiv» ovenfor europeiske selskaper.
Macron Criticizes Inflation Reduction Act During State Visit With US Lawmakers | The Daily Caller
Reaksjoner mot USAs innblanding i handelsforbindelser med Kina og amerikanske proteksjonistiske tiltak skaper på ingen måte en felles europeisk front. Interessemotsetninger mellom EU landene generelt, og mellom Frankrike og Tyskland spesielt, blir mer og mer synlige.
Da den kinesiske presidenten var på offentlig besøk i Paris i 2019, inviterte Macron Angela Merkel til å delta på samtaler. Til gjengjeld var Scholz besøk i Kina i år et rent tysk soloutspill.
Felles tyske-franske planer innen forsvarsindustri er nå lagt på is, blant annet utvikling av nye panservogner, nye helikoptre og et sofistikert jagerfly.
Heller ikke i spørsmål om utvidelse av den europeiske unionen er Tyskland og Frankrike samstemte. I Berlin ønsker man en rask innlemmelse av flere balkanske stater i EU, mens i Paris ønsker man en gradvis innlemmelse i flere trinn.
Kilde: Ruptures november 2022. L’édition de novembre est parue – Ruptures (ruptures-presse.fr)
I dag er det kun krigen i Ukraina som tilsynelatende samler de europeiske landene og USA. Men bak den offisielle politiske enigheten, ulmer økonomiske motsetninger. Mellom april og september 2022 har amerikanske olje- og gasselskap hatt en rekordinntjening på 200 milliarder dollar, blant annet takket være eksporten av flytende gass til Europa. Hvor lenge vil EU-landene se sine økonomiske interesser svekket, mens USA tjener på krigen?
Daniel Ducrocq