Nyhetsbrev steigan.no 08.12.2021
Dagens overskrifter:
Krig i Ukraina?
Senator i USA «vil ikke utelukke atomangrep på Russland»
Norske sykehus hadde langt flere innlagte i 2017, 18 og 19 uten at noen da ville stenge ned samfunnet
Antall rapporterte bivirkninger av covidvaksinene er 100 ganger høyere enn for samtlige andre vaksiner per år
Hva i all verden har Arbeiderpartiet mot norsk natur?
De som skulle være folkets tjenere
Kolossale inntekter i kraftbransjen – småtteri til husstandene?
– Styrelederen i Reuters er investor og på topp i Pfizer. Folk må våkne!
Krig i Ukraina?
Av Aaron Maté - 8. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/krig-i-ukraina/
Det er NATOs ekspansjon som driver konflikten med Russland.
Aaron Maté i The Grayzone intervjuer Richard Sakwa, professor i russisk og europeisk politikk ved University of Kent.
Russland søker et juridisk bindende løfte om at NATO vil slutte å utvide østover, inkludert til Ukraina. Hvis USA nekter, er krig neste gang? Forsker og forfatter Richard Sakwa analyserer den voksende Russland-Ukraina-konflikten og hvordan Russiagate drev den.
Professor Richard Sakwa har gitt ut flere bøker, som blant annet «Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands» og hans siste, «Deception: Russiagate and the New Cold War.»
Senator i USA «vil ikke utelukke atomangrep på Russland»
Av red. PSt - 8. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/senator-i-usa-vil-ikke-utelukke-atomangrep-pa-russland/
Senator Roger Wicker, som representerer Mississippi og Det republikanske partiet sa i et intervju på Fox News at USA ikke burde utelukke et kjernefysisk førsteslag mot Russland:
Senator Roger Wicker (R-MS) sa til Neil Cavuto tirsdag at USA bør holde alle alternativer tilgjengelige når de håndterer potensiell russisk aggresjon mot Ukraina. Det inkluderer til og med et førsteslags atomangrep mot Russland.
«Hva betyr militær handling, senator?» spurte Cavuto.
«Vel, militær aksjon kan bety at vi står utenfor med skipene våre i Svartehavet og vi regner ødeleggelse over russisk militær kapasitet,» sa senatoren. «Det kan bety det. Det kan bety at vi deltar – og det vil jeg ikke utelukke. Jeg vil ikke utelukke amerikanske tropper på bakken.»
Han la til at som et spørsmål om politikk, i USA «utelukker vi ikke førsteslags atomaksjon. Vi tror ikke det vil skje. Men det er visse ting i forhandlinger – hvis du skal være tøff – som du ikke tar av bordet. Og derfor synes jeg presidenten burde si at alt er på bordet.»
Senator Wicker sitter i Senatets komité for de væpnede styrkene.
Et forslag om å utslette menneskeheten
Det burde kanskje ikke overraske, men gjør det likevel. Hvor blåst går det an å bli, sjøl for en senator i USA?
Det senator Wicker foreslår er at USA skal svare på krisa i Ukraina med å utløse den tredje verdenskrig og det som antakelig langt på vei vil være utslettelse av menneskeheten.
For det første viser herr Wicker en total mangel på innsikt i militære realiteter. Hvis USAs marinefartøyer så mye som begynte å «regne ødeleggelse» over Russland, ville de være utryddet fra havets overflate lenge før et missil hadde nådd Moskva. Den flåten USA har i Svartehavet kan ikke måle seg med Russlands avanserte våpen, og det får vi håpe at deres kommandanter er fullstendig klar over.
For det andre har ikke herr Wicker skjønt det Putin har sagt i klartekst, nemlig at hvis USA og NATO skulle gå til et slikt angrep ville alle de kommandosentralene som sto bak et slikt angrep bli reduserte til støv, enten de befinner seg i Polen, Tyskland, Brussel eller Washington DC.
For det tredje har ikke herr Wicker skjønt at dersom USA vilrkelig skulle finne på noe sånt, ville også storbyer i USA bli utslettet.
Finnes det voksne folk i rommet?
Kommentatoren Andrei Martyanov håper på at det fortsatt kan finnes noen oppegående og edruelige folk i reelle maktposisjoner i USA, som for eksempel general Milley, som skjønner at et angrep på Russland ikke bare vil bety at Russland ødelegger de våpnene som blir avfyrt mot landet, men også vil ødelegge de kommandosentralene som har sendt dem, enten de befinner seg i Kiev, Warszawa, Brussel eller Washington DC. Martyanov føler seg sikker på at general Gerasimov har forklart dette i tydelige ordelag overfor general Milley.
«Hvis ikke,» skriver Martyanov, «så Gud hjelpe oss alle, da er krig uunngåelig!«
Problemet
Det problemet Matyanov peker på er at USA og Vesten ikke har noen oppegående og realistisk ledelse som skjønner hva slags krig de leker med. Joe Biden virker jo dement, Kamal Harris virker ute av stand til å ta den lederrollen hun er pekt ut til. Og rundt dem er det en masse skrivebordshauker som hisser til krig av Hollywood-typen, uten å ha noen som helst anelse om krigens gru og elendighet. En slik skriverbordskriger er jo Libyas morder, Jens Stolenberg. Og disse farlige og inkompetente folkene bakkes opp av hysteriske medier, som dyrker Russland-hat og Putin-hets. Og da kan det komme til et punkt der nøkterne folk, som skjønner alvoret, ikke har noe handlingsrom og man setter i gang et krigsforløp man ikke aner rekkevidden av.
En slik kunnskapsløs, politisk villmann er også senator Roger Wicker.
Videomøtet mellom Putin og Biden
Som annonsert gjennomførte presidentene Biden og Putin sitt direkte videomøte, som angivelig skulle være «en til en», bare presidentene med sine oversettere og ingen andre. Biden-administrasjonen avslørte imidlertid at på Bidens side var han slett ikke alene.
I forkant av videokonferansen kunngjorde den russiske presidenten at han vil be om diskusjoner med NATO for å sikre at den USA-ledede militærblokka ikke kommer nærmere landets grenser. I forrige uke sa Putin at han vil «insistere på at garantier blir satt ut for å utelukke muligheten for at NATO beveger seg lenger mot øst, og utplasserer truende våpen nær russisk territorium.» Utenriksminister Sergey Lavrov bemerket dagen før at «betydelige enheter og våpen fra NATO-land, inkludert amerikanske og britiske, blir flyttet nærmere våre grenser».
Ifølge Kreml dreide samtalene seg hovedsakelig om temaer knyttet til den ukrainske krisa og mangelen på framgang i gjennomføringa av Minsk-avtalene fra 2015, som fortsatt er det eneste grunnlaget for fredsløsning i landet.
Biden pekte på sin side på de angivelig truende bevegelsene til russiske tropper nær grensen til Ukraina og skisserte mulige sanksjoner USA og dets allierte ville være klare til å innføre i tilfelle ytterligere eskalering, sa Kreml.
Som svar har den russiske presidenten bedt om at man ikke skyver ansvaret for eskaleringen av situasjonen rundt Ukraina på Russland. Landet er interessert i å ha sikre, lovfestede garantier som vil utelukke NATOs utvidelse østover og utplassering av sine offensive våpensystemer i Russlands naboland.
Lederne ble enige om at de ville gi sine representanter i oppgave å starte «substantielle konsultasjoner om disse sensitive spørsmålene».
Norske sykehus hadde langt flere innlagte i 2017, 18 og 19 uten at noen da ville stenge ned samfunnet
Av red. PSt - 8. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/norske-sykehus-hadde-langt-flere-innlagte-i-2017-18-og-19-uten-at-noen-da-ville-stenge-ned-samfunnet/
At koronapasienter knekker sykehusene er en myte, de utgjør kun 14 prosent av alle innlagte, skriver Stein Sneve, som er kommentator i Avisa Nordland. Sneve skriver videre:
«Norske sykehus er i ferd med å knekke sammen under presset fra korona. Det er budskapet vi har fått høre de siste ukene.
Det er særlig intensivkapasitet de handler om, og flere sykehus melder at de er i ferd med å slippe opp for plass. Dette er en svært alvorlig situasjon, og vil antakelig bestemme graden av restriksjoner som framover legges på vår frihet.
«Realiteten nå er at kapasiteten på intensiv er det avgjørende kriteriet for tiltak vi må fatte ute i samfunnet», sa statsminister Jonas Gahr Støre da han introduserte strengere tiltak forrige fredag.»
Men sannheten er en helt annen
Sneve kommenterer:
«Nylig kunne tidsskriftet Minerva fortelle at det tidlig i pandemien eksisterte kriseplaner for innleggelse av opptil 4.500 pasienter samtidig på norske sykehus. Pr. nå er tallet under 300.
Og da ledelsen ved landets største sykehus, OUS først varslet om en intensivenhet i ferd med å knekke under presset hadde avdelingen 26 pasienter med covid-19. 26 pasienter sprenger kapasiteten på Norges største sykehus?
Dette er helt i tråd med tall fra FHI som Aftenposten publiserte før helga. Der kom det fram at kun 14 prosent av alle pasienter som nå er innlagt på norske sykehus har korona. Ikke 80 eller 60 prosent, men 14 prosent.»
Et maktspråk i pandemien
Også Henrik Vogt, forsker, Senter for medisinsk etikk, har kommentert Støres uttalelser. I en kronikk i Aftenposten skriver han:
«Gjennom pandemien, og spesielt de siste dagene, har ledere i helsevesenet i flere medieutspill fortalt at «kapasiteten er sprengt», «vi er på bristepunktet», «vi balanserer på en knivsegg» og «vi frykter alt kan kollapse».
Dag Jacobsen, intensivleder ved Oslo universitetssykehus (OUS), toneangivende og med flere utspill i pandemien, sier i Dagbladet 30. november at «vi er i knestående» og ber om nasjonale, inngripende tiltak med henvisning til at «personellet er slitne».
Jeg vil ikke trekke sykehusansattes arbeidsmoral og intensjoner i tvil. Men fagforeninger, sykehusledere og store helseforetak er samtidig aktører med betydelig makt. De har også egeninteresser i form av økonomi og en mest mulig normal drift og hverdag.
Det er etisk interessant at ord som «overbelastet kapasitet» og «kollaps» i pandemien blir et maktspråk disse aktørene bruker. Ikke bare i nød, men fordi de er egnet til å utløse tiltak og slik skyve belastningen fra sykehusene og ut på andre aktører i samfunnet – hvis interesser må veies opp mot sykehusenes.»
Ser man bare på grafene i Folkehelseinstituttets ferske ukesrapport (uke 47), er det rett og slett vanskelig å forstå at belastningen er ekstraordinært stor nå sammenlignet med tidligere år.
Regjeringa har ikke økt intensivkapasiteten under «pandemien»
Intensivkapasiteten i Norge er den samme som før pandemien. Det viser tall Norsk Intensivregister.
– Det er fullt over alt. På Ullevål, Ahus, Kalnes og Diakonhjemmet. Helt fullt, sier overlege Andreas Barratt-Due. Han leder intensivavdelingen ved Rikshospitalet.
– Men ikke skriv at det er krise. Det er ikke verre nå enn vanligvis. Det er bare slik situasjonen er, sier Barratt-Due.
Hvis det er noe «bristepunkt», hvis personalet er slitne, så kommer det latså ikke av korona. Det kommer av at kapasiteten på sjukehusene til vanlig er skrudd ned til et minimum. Hvis det har noe med et virus å gjøre så må det være det viruset som herjet offentlig sektor i en årrekke og som kalles New Public Management.
Flere innlagte og flere døde i 2017, 2018 og 2019, men ingen nedstengning
Stein Sneve skriver i sin kommentar:
«Aftenpostens tall viser også at langt flere var innlagt på sykehus under de store influensasesongene i 2017, 2018 og 2019. Uten at noen den den gang hevdet at kapasiteten var sprengt, eller foreslo at vi stengte ned samfunnet.
Men folk dør jo nå, vil noen hevde. Men det gjorde de den gang også; i influensasesongen 2017-18 døde anslagsvis 1.400 nordmenn av influensa. Mye høyere enn dødstallene pr. nå altså.»
Kommentar
Det må være lov å si at statsminister Støre krisemaksimerer på feil grunnlag for å begrunne en politikk som ikke har noe vitenskapelig grunnlag. Det foreligger ingen dokumentasjon fra FHI, Helsedirektoratet eller regjeringa som på noen objektiv måte viser at nedstengning fører til færre sjuke og færre dødsfall.
Det man derimot oppnår er på den ene sida å ødelegge økonomien og på den andre sida å skape et voldsomt press for at folk skal godta eksperimentelle vaksiner, som beviselig fører til store skader på de vaksinerte, og i siste instans for å kreve koronapass og tvangsvaksinering.
For det er dit vi skal dyttes og trues. EUs plan har helt siden 2018 vært å innføre vaksinepass i 2022. De er fullstendig i rute, og Norge er bare ei vogn på det samme todet:
EU planla i 2018 at vaksinepasset skulle innføres i 2022
Antall rapporterte bivirkninger av covidvaksinene er 100 ganger høyere enn for samtlige andre vaksiner per år
Av skribent - 8. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/antall-rapporterte-bivirkninger-av-covidvaksinene-er-100-ganger-hoyere-enn-for-samtlige-andre-vaksiner-per-ar/
Av spesialistlege, Checkfact, Sverige.
I Uppsala samlas för WHO:s räkning i datasystemet VigiBase in alla rapporter från 149 länder i världen för misstänkta biverkningar av läkemedel och vaccin.
I nedanstående diagram redovisas siffror för alla de vanliga vaccinen, för två läkemedel verksamma i behandlingen av covid-19, för två vanliga smärtstillande läkemedel, för influensavaccin, för alla vaccin tillsammans utom covid-19-vaccinen samt för covid-19-vaccinen.
Som framgår så har de två beprövade och billiga läkemedlen som i hög utsträckning förebygger och botar covid-19 lika få rapporterade biverkningar som fem av de vanliga barnvaccinen. Influensavaccin har klart flest rapporterade misstänka biverkningar, ca 280.000. Läggs alla vaccinen ihop så har de drygt en miljon biverkningsrapporter. För covid-19-vaccinen har hittills närmare 2,7 miljoner misstänkta biverkningar rapporterats.
Covid-19-vaccinen har dock bara använts i cirka 1 år. En mer rättvisande jämförelse är därför att beskriva antal rapporterade biverkningar per år. Då framstår covidvaccinen som inget annat är rena giften. Jämfört med samtliga övriga vaccin så är antalet rapporterade misstänkta biverkningar per år 100 gånger högre för covidvaccinen.
Källor:
http://www.vigiaccess.org
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Hva i all verden har Arbeiderpartiet mot norsk natur?
Av Svein Lund - 8. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/hva-i-all-verden-har-arbeiderpartiet-mot-norsk-natur/
Av Svein Lund.
«Hva i all verden har Rødt mot norske industriarbeidere?» Slik spør Per Vidar Kjølmoen i et innlegg i ei rekke norske medier. Siden han er næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, må innlegget oppfattes som Arbeiderpartiets politikk.
Arbeiderpartiet er i dag i front for fortsatt oljeutvinning og oljeleiting, og med det for Norge skal fortsette å bidra for fullt til utslipp av klimagasser. Arbeiderpartiet er partiet bak mineralstrategien, der utenlandske spekulanter skal til tiltrekkes for å ta ut mest mulig av våre mineralressurser, for å dumpe 99 % av uttaket i fjordene. Ap var pådrivere for ei vannkraftutbygging som har rasert store deler av norsk natur og er nå blant de ivrigste tilhengerne av vindkraft til lands og til vanns, noe som betyr ei naturrasering større enn noen gang. Ap er for at alle norske fjorder skal fylles opp med oppdrettsanlegg, som ødelegger lokale fiskebestander og tar livet av fjordfisket. Om partiets politikk blir gjennomført, vil det knapt være inngrepsfri natur igjen i Norge.
Alt dette klarer partiet å fremme under parola om arbeidsplasser. Vi må fortsatt leite olje for å beholde arbeidsplassene i oljenæringa. Repparfjorden og Førdefjorden skal ofres for et par hundre gruvearbeidsplasser. Til og med vindkraftanlegga skal bygges for en handfull arbeidsplasser pr. anlegg. Hele tida er det snakk om brutto arbeidsplasser, de som går tapt på grunn av naturødeleggelsene blir ikke nevnt.
Siden løftet om noen få tusen arbeidsplasser ikke har klart stoppe motstanden mot naturødeleggende utbyggingsprosjekt, har man nå skalert opp og fått et konsulentselskap til å male 128400 årsverk av satsinga på havvindkraft. Dersom noen ønsker å prioritere naturen og fiskerinæringa, og dermed gå glipp av 128400 industriarbeidere, er man da sjølsagt industriarbeiderfiendtlig. Realismen i dette tallet er det all grunn til å stille spørsmål ved, da vindkraftutbygginga hittil praktisk talt ikke har gitt arbeidsplasser i Norge. Etter ønske fra nettopp Arbeiderpartiet, er Norge med i EØS som for det første krever at slike oppdrag utlyses for fri konkurranse, for det andre åpner for at arbeidet kan bli gjort av billig arbeidskraft fra EU-land i Øst-Europa. Men om det så var sant at 128400 nordmenn skal bli industriarbeidere i havvindnæringa. Er det dette vi vil? Ønsker vi å tømme Distrikts-Norge for arbeidskraft for å bygge opp noen få gigantanlegg på Vestlandet som bygger fundament for tusener av vindturbiner?
Undertegna har arbeida over 10 år i industrien, og sjøl om jeg stemmer Rødt, er jeg på ingen måte mot norske industriarbeidere. De fleste av de arbeidsplassene jeg har arbeida på eksisterer ikke lenger i dag. De er enten nedlagt av myndighetene med Arbeiderpartiets støtte eller raida av Aps gode venn Røkke og nedlagt fordi det er mer lønnsomt å sende fisken rett til utlandet. Som så mange andre måtte jeg omskolere meg fra industriarbeid til annet arbeid. Fra «oljeeventyret» starta på 1970-talet har tallet på industriarbeidsplasser i Norge blitt nesten halvert. Hvorfor? Hvor har det blitt av norsk tekstil- og skotøyindustri? Norsk radio-, tv- og dataindustri? Norsk sykkelindustri osv. Fiskeindustrien, som var den suverent største i Finnmark er redusert til en skygge av seg sjøl. Det er verken Rødt eller miljøbevegelsen som har lagt ned denne, men åpninga for internasjonal kapitalflukt som EU og EU-tilhengerne har gått inn for. De norske industrivarene er erstatta med billige og ofte dårlige varer produsert av underbetalte arbeidere i Kina og Bangladesh.
Et tiår i industrien har lært meg at det ikke er likhetstegn mellom interessene til industriarbeiderne og industrieierne. Industrieiere bygger ikke industri av hensyn til arbeidsplassene, men for egen profitt. Blir denne ikke høy nok, legger de ned eller flagger ut. Dette burde være elementært for et parti som kaller seg Arbeiderpartiet.
Vi har i dag to gigantiske kriser i verdensmålestokk – naturkrisa og klimakrisa. Dessverre tar ikke dagens regjering noen av disse på alvor. Skal vi kunne snu utviklinga må vi sette naturen først, ikke heie på all naturødeleggende og forurensende industri, gruver og kraftverk fordi disse også vil bety arbeidsplasser. Kjølmoens logikk er at dersom man er for nedlegging av noen virksomheter er man mot dem som arbeider der. Ikke nok med det, dersom man er mot oppretting av f.eks. et kraftverk, er man mot dem som kunne tenkes å få jobb der en gang i framtida. Han og hans parti ender da opp som en heiagjeng for en hver potensielt lønnsom investering som f.eks. vindkraft- og gruvespekulanter kan finne på. Har ikke Arbeiderpartiet og fagbevegelsen en mer sjølstendig politikk enn dette?
Svein Lund
De som skulle være folkets tjenere
Av Harald Øystein Reppesgaard - 8. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/de-som-skulle-vaere-folkets-tjenere/
Av Harald Reppesgaard.
Demokratiets berettigelse ligger i Erik Byes ord i dette intervjuet. Demos – folket – skal være herrer i eget hus og styres gjennom valgte representanter. Vårt Storting er det øverste organet for å vedta lover og sette i verk handlinger på vegne av flertallet i folket. Denne norske form for parlamentarisme feires årlig med skåltaler og lovord. Idealene rundt denne styreformen er dypt forankret i folkets bevissthet. Politikerne skal være folkets tjenere for folkets interesser. Virkeligheten har snudd dette idealet på hodet. Storting og regjering tjener andre herrer enn folket.
Uansett regjeringer med bare nyanser av blåfarger har styrt etter NATOs og USAs påbud i utenrikspolitikken. Alt norsk lovverk og handlingsrom er underlagt EUs overherredømme i den økonomiske politikken. Norsk sjølråderett vi presset fram i 1905 og sloss for i fem år under Hitler-åket, er snart avviklet på alle områder. En nasjonalstat trenger mennesker med styringsvilje og handlingsmot, særlig i vanskelige tider. Etter at Corona-pandemien brøt løs i mars 2020 ble en fullmaktslov satt i verk på grunn av den uoversiktlige og akutte situasjonen. Det var første gang en slik lov ble innført over natten etter krigen og man viste for all verden at vi vil når vi må og kan handle når store kriser oppstår. Hvor stor må så kriser være; hvor lenge må de vare før regjering og Storting skal reagere? Nå har vi ventet lenge nok på en grundig krisehåndtering i polarkulda. Hvor er kriseforståelsen hos de som skulle styre landet? Kan vi forvente at virkelighetsoppfatningen hos stortingsrepresentantene har røtter i vanlige menneskers daglige liv og arbeid? Vi har gjennomlevd flere dype økonomiske nedturer og energikriser som har rammet flertallet hardt, som har etterlatt dype sår og arr på grunn av myndighetenes udugelighet. Men folkets tjenere på Stortinget har med få unntak selv mottatt en «lønnsslipp» på nivå med dem som tjener langt under mediallønna i Norge. De liv som det svakeste lag av vanlige arbeidsfolk ofte må slite seg igjennom er ukjente for de 169 som styrer landet. Vi vet gjennom avsløringer i media hvilke godtgjøringer og frynsegoder de har. De lever i en boble, isolert fra gjennomsnittsmenneskets utfordringer. De utgjør et nytt adelssjikt som bestemmer selv over sine privilegier. Hvor mange av de som skulle styre landet kommer fra arbeiderklassen? Den klasse som omfatter de som selger sin arbeidskraft for å overleve. Den finnes innen bygg- og anleggsvirksomhet, transportbedrifter som spedisjon, jernbane- og kollektivtrafikk, jernbaneverksted og håndverksbedrifter osv. Hvor mange av de som bestemmer over velferds- og helsepolitikken har jobbet innenfor offentlig sektor der vi har de store sykehusene og sykehjemmene med en stor kvinnedominert arbeiderklasse, eller i privat sektor der vi har kjøpesentra, butikker og varehus, renholdsbedrifter, hoteller og restauranter med et voksende underbetalt tjenesteproletariat? I tillegg til flere andre yrkesgrupper tilhører også et stort antall trygdete mennesker arbeiderklassen i Norge
Da er det lett å forstå at det ikke når inn til dem hva det betyr for menigmann at vi har en akutt, alvorlig energikrise, framskyndet av grådige kraftselskaper og EUs (Acers) krav på norsk energi til enhver tid og til enhver ågerpris. De som skulle beskytte oss mot mafiapolitikken som spekulerer i norskprodusert energi sitter stille i båten mens folk fryser, småbedrifter, fiske og landbruk og gartnerier står foran konkurser. Vårt kostnadsfortrinn med produksjon av eksportvarer smuldrer mellom hendene på en regjering ledet av et parti som ennå kaller seg et «arbeiderparti». Denne politikken er villet og politisk regissert av de som høystemt og varmt roser folkestyret. De, og deres partier, er blinde for katastrofene som rammer folk og næringer men ikke dem selv. De har billige måltider. De sitter lunt bak Stortingsbyggets solide murer.
Denne planlagte katastrofepolitikken er et uhyggelig utgangspunkt for å drive en skjerpet høyrepolitikk med nye muligheter for å overkjøre folket for ny massiv profittmaksimering som bl.a. pandemikrisen har ført til i Europa. I Norge fikk de store bedriftene og selskapene massive økonomiske hjelpepakker i 2020. Flere hadde rekordoverskudd og delte ut rause utbytter til eierne. I mens gikk små og mellomstore bedrifter konkurs, særlig innen hotell- og restaurantnæringen og på kultursektoren.
Disse folkets tjenere synes å tjene sin egen lommebok ved å rane andres.
Nå sitter regjeringen med AP og Sp i disse dager med bitende kulde og tar seg god tid for å lete etter penger for almisser til de som er mest utsatt for strømsjokket. Det blir som å sette plaster på en brukket legg. Det er bare en demokratisk, politisk kontroll med all energiproduksjon og strømeksport og maksimalpriser på kwt som betyr noe. Nå er også LO på banen. Vil Ap også denne gangen avvise fagbevegelsens krav om nasjonal råderett over energien som de gjorde da de stemte for Acer-avtalen sammen med de borgerlige partiene? Da bestyrker de bare påstanden om at de er folkets utroe tjenere.
Reppesgaard er redaktør av avisa Friheten.
Kolossale inntekter i kraftbransjen – småtteri til husstandene?
Av Odd Handegård - 8. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/kolossale-inntekter-i-kraftbransjen-smatteri-til-husstandene/
Av Odd Handegård.
Uansett hva regjeringen kommer fram til, ligger det an til at de fleste av oss vil få lite eller ingen strømstøtte fra det offentlige. Kompensasjonen vil bli begrenset til de få med bostøtte og noen ytterst få i tillegg. En effektiv støtteordning til mange, synes umulig å få til. En generell ordning er uaktuell (?) fordi den kan bli en støtteordning særlig til de som har svømmebasseng i hagen og varmekabler til hytta. Man risikerer også at EU stopper alle forslag om «statsstøtte». Det mest interessante er kanskje at regjeringen har fått uventede (?) «skatteinntekter» som åpenbart brukes på irrelevante spørsmål, f.eks. til såkalte «klimatiltak». Og for flere av regjeringens støttepartier oppfattes prisstigningen på strøm faktisk som en fordel fordi nordmenns angivelige – og udokumenterte – sløseri med strøm kan begrenses (MDG, og delvis SV). La oss se på noe av dette.
Det er selvfølgelig ikke bare folk med en uhyggelig lav inntekt (og behov for bostøtte) som rammes av den økte strømprisen. De fleste andre husstander vil få minst like store problemer. Utenfor de største byene, bor mange av oss i små eller middels eneboliger der bruksarealet om vinteren ikke er så veldig mye mer enn vel 100 m2. Ofte er det litt eldre hus med dårlig isolasjon, litt for gammel varmepumpe, litt for gammel varmtvannsbereder og eldre annet elektrisk utstyr som kunne vært bedre. Slike hus kunne sikkert ha brukt litt mindre strøm, men å kalle strømbruken for «sløseri» er ikke bare en frekkhet, men også en måte å avsløre sin uvitenhet på. Litt av årsaken til denne formen for «sløseri» er at staten og Enova de siste årene faktisk har droppet støtteordningene til reell el-effektivisering i vanlige hus.
En normal enebolig, uten tendenser til strømsløseri, bruker godt over 30.000 kWh i året. Det vil derfor være helt feil om f.eks. en framtidig topris-ordning skulle sette ei grense mellom høyt og lavt forbruk av strøm på ca. 15.000-20.000 kWh. Grensa må gå et helt annet sted. I tillegg må strømprisen årlig fastsettes av Stortinget og prisen bør ikke være høyere enn 30 øre/kWh.
En slik pris vil gi de fleste kraftselskaper en enorm profitt. Energibransjen, de fleste partier og hele konsulentbransjen skriver likevel stadig om «den lave strømprisen» i Norge i relasjon til resten av verden, også når prisen kommer opp i 100 øre/kWh eller mer. Personvern kan utrolig nok også bli et problem: Staten har bygd et enormt og kostbart apparat («Elhub») som etter hvert skal administrere den nye nett-tariffen som nå kommer. Elhub har ingen fornuftige oppgaver, men i prinsippet kunne den ha levert data til en topris-ordning, men dette ser ut til strande fordi man vil bryte med personvernbestemmelsene om man kopler data fra Elhub til Skatteetaten.
Tallene for de norske energiprisene bør sees i forhold til de kolossale ekstrainntektene staten vil få i 2021. Ifølge Dagens Næringsliv sist lørdag, vil det offentliges ekstrainntekter bli på nesten 40 milliarder (!) årlig, derav 9 milliarder til kraftkommuner og enkelte fylker. Mye blir belastet norske forbrukere – tall for eksporten fins ikke i DN. Inntektene til stat/kommune bør, etter mitt syn, sammenliknes med ekstrautgiftene til en normal enebolig – uten sløseri – med et forbruk på vel 30.000 kWh årlig.
Dersom vi antar at strømprisen neste år blir på vel 300 øre/kWh (pluss nettleie og moms) risikerer vi at de årlige normale strømutgiftene blir mer enn makabre, nemlig over 100.000 kroner årlig.
Denne svimlende strømprisen er ikke diktet opp, men illustrerer hva mye av de nesten 40 milliardene bør brukes til. Etter mitt syn er dette også et ideologisk spørsmål – strømprisen har å gjøre både med sosialisme og sosialdemokrati.
Ps. Jeg legger ved et leserinnlegg i Nordlys i dag om strømsløseriet i Norge – der det må ha rablet litt for forfatteren.
De fleste har mye å gå på for å spare strøm
PS:
Facebook-gruppa Vi som krever billigere strøm har per 8. desember klokka 05.00 432.200 medlemmer og nærmer seg altså raskt en halv million. Det må være det tydeligste uttrykket vi har for at det pågår et folkeopprør mot regjeringas strømpolitikk.
– Styrelederen i Reuters er investor og på topp i Pfizer. Folk må våkne!
Av red. PSt - 8. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/styrelederen-i-reuters-er-investor-og-pa-topp-i-pfizer-folk-ma-vakne/
Styreleder og tidligere administrerende direktør (CEO) i nyhetsbyrået Reuters – James C. Smith – er toppinvestor og styremedlem for den farmasøytiske giganten Pfizer. Reuters, som er hovedleverandør av nyheter til norsk presse, og dermed til NRK, NTB og alle aviser og nyhetsmedier, er dermed også hovedlevereandør av vaksinenytt. Bare det siste året har Reuters publisert mer enn 22.000 artikler som nevner Pfizer.
Jim Smith har personlige økonomiske interesser av at Pfizer tjener maksimalt med penger på sine vaksiner, og som toppsjef for Reuters er han i posisjon til å gi dem den røde løperen.
I en offisiell uttalelse sa Ian Read, Pfizers styreleder og administrerende direktør:
«Vi er glade for å ha Jim Smith med i Pfizers styre. Han bringer lederskap og operasjonell og internasjonal forretningserfaring til Pfizers styre, og vil være en utmerket ressurs for selskapet. Tillegget av Jim til styret vårt bidrar til å sikre at Pfizer vil fortsette å dra nytte av en bredde og variasjon av erfaring.»
Utvilsomt! Pfizer har enorme fordeler av å ha nettopp styrelederen i et av verdens største nyhetsbyårer i sin ledelse og blant sine investorer.
Dette har vi behandlet i denne artikkelen:
Styrelederen for nyhetsbyrået Reuters er investor og styremedlem i Pfizer
Julia Schreiner Benito, som er redaktør for nettmagasinet Hemali intervjuet Pål Steigan, sjefredaktør i steigan.no om dette: https://www.facebook.com/hemali.no/videos/451244179820378
Pål Steigan: – Reuters fôrer NRK, VG, Aftenposten og andre medier med internasjonale nyheter. Ekstremt at sjefen hos Reuters også er investor og styremedlem hos Pfizer. Publikum bør våkne!
Intervjuet fikk mange positive kommentarer, men en person med navn Erik Saastad reagerte negativt. Han skrev:
Erik Saastad Hvorfor er det «ekstremt»? Tror du at han må ta stilling «for vaksiner» fordi han har et styreverv i Pfizer? Dette er så konspiratorisk som det kan bli, Julia. Birger Magnus er både styreleder i NRK og Hafslund. Ikke rart strømprisen går i været! Skjerpings.
Men hvem er Erik Saastad?
Ifølge Facebook-sida hans er han «Product manager for Schibsted Products and Technology».
Er han en nøytral kommentator?
Schibsted-konsernet er den uten sammenlikning største medieeieren i Norge. Finansgiganter på Wall Street kontrollerer til sammen over 48,6 prosent av aksjene i selskapet.
Den norske hovedeieren Blommenholm Industrier, som igjen kontrolleres av Stiftelsen Tinius har bare 24,5 prosent. Den største av finansinvestorene er den ikke helt ukjente giganten State Street, som har kjøpt seg opp til 10 prosent etter å ha hatt 8,95 prosent av aksjene i forrige oversikt. State Street vil være kjent for leserne av steigan.no som en av de tre investeringsfondene vi gjerne kaller «de vanlige mistenkte». BlackRock og Vanguard er de to andre.
Med seg blant aksjonærene i Schibsted har State Street også andre sentrale Wall Street-selskaper. Blant dem er «kjempeblekkspruten» Goldman Sachs, JP Morgan og Morgan Stanley. Opptrer de som gruppe sammen med State Street? Sannsynligheten for det er ikke bare stor, den er enormt stor. State Street er nemlig en av de største aksjonærene også i disse tre selskapene. Citigroup er også stor aksjonær i Schibsted, og deres tre største aksjonærer er ingen ringere enn Vanguard, BlackRock og State Street med til sammen 20,3 prosent av aksjene. Northern Trust har over 5 prosent av aksjene i Schibsted, også der er State Street blant de tre største eierne. New York Mellon har to poster på til sammen 9,5 prosent. State Street er blant de fem største eierne der.
Realiteten er at Wall Street med State Street som den dominerende eieren har full finansiell kontroll over Schibsted. (Se aksjonæroversikt nederst i artikkelen.)
De har dermed skaffet seg en nøkkelposisjon i et av Norges og Nordens største mediehus. For Schibsted er stort også i Sverige. Konsernet har virksomheter i 30 land.
Schibsted eier fem av de ti største norske avisene: riksavisene Aftenposten og VG, og regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Schibsted er Norges største aviseier og kontrollerte 27 prosent av avisopplaget i 2014. Dette innbefatter også enkelte små lokalaviser eid gjennom regionavisene. Gjennom aksjeposten i Polaris Media (29%) er konsernet er også største eier i Adresseavisen og en rekke lokalaviser. Polaris Media og VG (Schibsted) har Schibsted eierskap på 33,33% av Faktisk.no, og er dermed største aksjonær også der.
State Street er tredje største eier av Pfizer
Ifølge Yahoo Finance er de tre største aksjonærene i Pfizer våre gamle kjenninger
Les resten av artikkelen på steigan.no:
https://steigan.no/2021/12/styrelederen-i-reuters-er-investor-og-pa-topp-i-pfizer-folk-ma-vakne/