Brenna beklager «alvorlige feil», men det får ingen konsekvenser
Israels endelige løsning for palestinerne
Nesten 50 journalister i Gaza drept av israelske bomber
Det ugjennomførlige grønne skiftet
De ultrarikes makt (2) – Hvem eier bankene?
Jeg skal spise Vær Varsom-plakaten
Mener regjeringen åpner for å ta eiendommer med tvang for å huse flyktninger
Ekspertene enige: «Klimautvalgets rapport frakoplet virkeligheten»
Brenna beklager «alvorlige feil», men det får ingen konsekvenser
Av Marius Reikerås - 8. november 2023
https://steigan.no/2023/11/brenna-beklager-alvorlige-feil-men-det-far-ingen-konsekvenser/
Brenna innrømmer å ha gjort alvorlige feil, men det får ingen konsekvenser for henne. Tvert om, har hun nå blitt forfremmet til arbeidsminister og nylig ble hun kåret til Norges mektigste kvinne av Kapital.
Brenna, som knapt har arbeidserfaring utenfor den politiske boblen, bør være langt mer bekymret for den korrupsjonskulturen hun selv har bidratt til.
For Brenna, som statsråd, har altså gitt styreverv til sin gode venn, lagdommer i Borgarting, Frode Elgesem. At Elgesem har godtatt vervet, viser en total mangel på habilitetsforståelse av en lagdommer.
Se bare hva Brenna selv har uttalt om vennskapet til Elgesem:
«Vi er gode venner, og har en helt spesiell relasjon på grunn av 22. juli. Vi har spist middager sammen, han holdt quiz i utdrikningslaget mitt og han var gjest i bryllupet mitt»
Elgesem er også styreleder i Raftostiftelsen. Og hvem er økonomisk velgjører for stiftelsen? Jo, det er departmentet til Brenna.
I januar 2020, var Frode Elgesem i Polen for å protestere mot det han mener er manglende uavhengighet for polske dommere.
For en tid tilbake fikk Elgesem et godt betalt oppdrag av Advokatforeningen, for å utarbeide en «menneskerettsveieleder».
Og hvem er generalsekretær i Advokatforeningen? Jo, hans kone, Merete Smith.
Og det stopper ikke der. Langt derifra.
Før hør bare på dette:
For noen år siden, i september 2016, offentliggjorde daværende advokat, Frode Elgesem, at han og advokat Njål Høstmælingen, skulle starte opp nyvinningen ILPI Law, et advokatfirma i Oslo som skulle ha menneskerettigheter som spesialfelt.
Njål Høstmælingen var da direktør ved ILPI, og skulle kombinere direktørjobben med advokatjobben i underbruket, ILPI Law.
Med seg på laget hadde de også fått tidligere justitiarius i Høyesterett, Tore Schei.
Men kort tid etter offentliggjøringen av ILPI LAW, avdekket VG at ILPI hadde tette bånd til Utenriksdepartmentet(UD), og også hadde mottatt betydelige millionbeløp derfra.
Ja, i følge VG kom 80 % av omsetningen fra UD.
Se også: VG mener: ILPI – en skandale.
VGs Hanne Skartveit skrev at «k-ordet rykker stadig nærmere».
VG sine avsløringer gjorde at det likevel ikke ble noe av satsingen rundt ILPI Law, som deretter ble avviklet.
Og her blir det interessant å se litt videre på rollesammensetningen.
Frode Elgesem tok altså med seg tidligere justitiarius i Høyesterett, Tore Schei, inn i det nystartede ILPi LAW.
Tore Schei er gift med Eva Kristine Schei, som var partner i advokatfirmaet Thommessen, samme firma der også Elgesem var partner.
Og i 2010, kom nåværende høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, advokatfirmaet Thommessen til unnsetning, ved at hun og hennes kolleger i Høyesterett nektet Økokrim innsyn i millardoverføringer som gikk fra klientkontoen til Thommessen, og til diverse skatteparadis.
Elgesem har også en svigerfar som er tidligere justitiarius i Høyesterett, Carsten Smith.
Han var forgjengeren til Tore Schei.
Og Elgesems kone, datter av Carsten Smith, Merete Smith, er altså generalsekretær i Advokatforeningen.
En posisjon hun har hatt i snart 25 år!
Men selv om det gikk skeis med ILPI Law, så trengte ikke Elgesem å fortvile.
For han fikk jobb som dommer i Borgarting,
Ja, det er en liten verden. Særlig den vestover i Oslo.
Glemte jeg for øvrig å si at også Elgesem sin kone har virket som dommer i Borgarting?
Det gjorde hun før hun tiltrådte som generalsekretær i Advokatforeningen.
Så vi har MYE å rydde opp i her hjemme før vi gyver løs på alle andre land.
Norges dobbeltmoralisme i verdensklasse.
Eller som Eva Joly og Nina Witoszek skriver i VG:
Vi i Norge lever fremdeles i en moralsk spagat mellom det gamle dydige og uformelle Norge, og det nye, grådige og urettferdige Norge som begynner å spise sin egen demokratisk hale.
Les: Støre er ansvarlig for den kameraderikulturen som Trettebergstuen er en del av
Kameraderi og korrupsjon er den nye norske modellen
Israels endelige løsning for palestinerne
Av Chris Hedges - 8. november 2023
https://steigan.no/2023/11/israels-endelige-losning-for-palestinerne/
Sheerpost, 5. november 2023.
Når jødiske ekstremister, fanatiske sionister, religiøse ildsjeler, ultranasjonalister og kryptofascister i apartheidstaten Israel sier at de vil utslette Gaza fra jordens overflate, så tro dem.
Jeg dekket fødselen til den jødiske fascismen i Israel. Jeg rapporterte om ekstremisten Meir Kahane, som ble utestengt fra å stille til valg og hvis Kach-parti ble forbudt i 1994 og erklært som en terrororganisasjon av Israel og USA. Jeg deltok på politiske stevner holdt av Benjamin Netanyahu, som mottok overdådig finansiering fra høyreorienterte amerikanere, da han stilte opp mot Yitzhak Rabin, som forhandlet fram en fredsløsning med palestinerne. Netanyahus støttespillere sang «Død over Rabin». De brente et bilde av Rabin kledd i en naziuniform. Netanyahu marsjerte foran i en falsk begravelse for Rabin.
Statsminister Rabin ble myrdet 4. november 1995 av en jødisk fanatiker. Rabins enke, Lehea, beskyldte Netanyahu og hans støttespillere for drapet på ektemannen.
Netanyahu, som først ble statsminister i 1996, har brukt sin politiske karriere på å pleie jødiske ekstremister, inkludert Avigdor Lieberman, Gideon Sa’ar, Naftali Bennett og Ayelet Shaked. Faren hans, Benzion – som jobbet som assistent for den sionistiske pioneren Vladimir Jabotinsky, som Benito Mussolini omtalte som «en god fascist» – var en leder i Herut-partiet som ba den jødiske staten om å ta hele landet i det historiske Palestina. Mange av de som dannet Herut-partiet utførte terrorangrep under krigen i 1948 som etablerte staten Israel. Albert Einstein, Hannah Arendt, Sidney Hook og andre jødiske intellektuelle beskrev Herut-partiet i en uttalelse som ble publisert i The New York Times som et «politisk parti som er nært beslektet i sin organisasjon, metoder, politiske filosofi og sosiale appell til nazistiske og fascistiske partier.»
Det har alltid vært en stamme av jødisk fascisme innenfor det sionistiske prosjektet. Nå har den tatt kontroll over den israelske staten.
«Venstresiden er ikke lenger i stand til å overvinne den giftige ultranasjonalismen som har utviklet seg her,» advarte Zeev Sternhell, en Holocaust-overlevende og Israels fremste autoritet på fascisme, i 2018 og sa at «den typen hvis europeiske belastning nesten utslettet et flertall av jødiske mennesker.» Sternhell la til, «[vi ser ikke bare en voksende israelsk fascisme, men rasisme i likhet med nazismen i dens tidlige stadier.»
Beslutningen om å utslette Gaza har lenge vært drømmen til Israels kryptofascister, arvinger etter Kahanes bevegelse. Disse jødiske ekstremistene, som utgjør den regjerende koalsjonsregjeringen, orkestrerer folkemordet i Gaza, hvor hundrevis av palestinere dør daglig. De forkjemper ikonografien og språket til deres hjemmelagde fascisme. Jødisk identitet og jødisk nasjonalisme er de sionistiske versjonene av blod og jord, Blut und Boden. Jødisk overherredømme er helliget av Gud, det samme er slaktingen av palestinerne, som Netanyahu sammenlignet med de bibelske ammonittene, som ble massakrert av israelittene. Fiender – vanligvis muslimer – som er beregnet til utryddelse, er undermennesker som legemliggjør ondskap. Vold og trusselen om vold er de eneste kommunikasjonsformene de utenfor den magiske sirkelen til jødisk nasjonalisme forstår. Millioner av muslimer og kristne, inkludert de med israelsk statsborgerskap, skal renses ut.
Et lekket 10-siders dokument fra det israelske etterretningsdepartementet datert 13. oktober 2023 anbefaler tvangsmessig og permanent overføring av Gazastripens 2,3 millioner palestinske innbyggere til Egypts Sinai-halvøy.
Det er en alvorlig feil å ikke ta de bloddrypende oppfordringene om engrosutryddelse og etnisk rensing av palestinerne på alvor. Denne retorikken er ikke ment i noen overført betydning. Det er en bokstavelig resept. Netanyahu beskrev i en tweet, som senere ble fjernet, kampen med Hamas som en «kamp mellom lysets barn og mørkets barn, mellom menneskeheten og jungelens lov».
Disse jødiske fanatikerne har begynt sin versjon av den endelige løsningen på det palestinske problemet. De slapp 12.000 tonn eksplosiver på Gaza i løpet av de to første ukene av angrepet for å utslette minst 45 prosent av Gazas boligenheter, ifølge FNs humanitære kontor. De har ingen intensjoner om å bli avledet, selv ikke av Washington.
«Det ble tydelig for amerikanske tjenestemenn at israelske ledere mente at store sivile tap var en akseptabel pris i den militære kampanjen,» rapporterte New York Times.
«I private samtaler med amerikanske kolleger refererte israelske tjenestemenn til hvordan USA og andre allierte makter tydde til ødeleggende bombeangrep i Tyskland og Japan under andre verdenskrig – inkludert slippet av de to atomstridshodene i Hiroshima og Nagasaki – for å prøve å beseire disse landene», fortsatte avisen.
Målet er et «rent» Israel, renset for palestinske forurensninger. Gaza skal bli en ødemark. Palestinerne i Gaza vil bli drept eller tvunget inn i flyktningleirer over grensen til Egypt. Messiansk forløsning vil finne sted når palestinerne blir utvist. Jødiske ekstremister krever at Al-Aqsa-moskeen – den tredje helligste helligdommen for muslimer, bygget på ruinene av det jødiske andre tempelet, som ble ødelagt i 70 e.Kr. av den romerske hæren – skal rives. Moskeen skal erstattes av et «tredje» jødisk tempel, et grep som vil sette den muslimske verden i brann. Vestbredden, som ildsjelene kaller «Judea og Samaria», vil formelt bli annektert av Israel. Israel, styrt av de religiøse lovene pålagt av de ultraortodokse Shas og United Torah Judaism partiene, vil være en jødisk versjon av Iran.
Det er et kort skritt til total israelsk kontroll over palestinsk land. Israels ulovlige jødiske bosetninger, begrensede militære soner, stengte motorveier og hærforbindelser har beslaglagt over 60 prosent av Vestbredden, og gjort palestinske byer og landsbyer til omringede gettoer. Det er over 65 lover som direkte eller indirekte diskriminerer palestinske statsborgere i Israel og de som bor i de okkuperte områdene. Kampanjen med vilkårlig drap på palestinere på Vestbredden, mange av useriøse jødiske militser, sammen med riving av hus og skoler og beslagleggelsen av gjenværende palestinsk land vil eksplodere. Over 133 palestinere har blitt drept på Vestbredden av den israelske hæren og jødiske bosettere siden inngrepet fra Hamas 7. oktober, og tusenvis av palestinere har blitt samlet opp av det israelske militæret, slått, ydmyket og fengslet.
Samtidig retter Israel seg mot «jødiske forrædere» som nekter å omfavne den demente visjonen til de regjerende jødiske fascistene og som fordømmer statens forferdelige vold. Fascismens kjente fiender – journalister, menneskerettighetsforkjempere, intellektuelle, kunstnere, feminister, liberale, venstresiden, homoseksuelle og pasifister – er allerede mål for angrepene. Rettsvesenet, i henhold til planer lagt frem av Netanyahu, vil bli kastrert. Offentlig debatt vil visne. Sivilsamfunnet og rettsstaten vil opphøre å eksistere. De som er stemplet som «illojale» vil bli deportert.
Fascister respekterer ikke livets hellighet. Mennesker, selv fra sin egen stamme, kan brukes til å bygge deres forvirrede utopi. De ildsjelene ved makten i Israel kunne ha byttet ut gislene som Hamas holdt med de tusenvis av palestinske gislene som ble holdt i israelske fengsler, og det er grunnen til at de israelske gislene ble tatt. Og det er bevis på at i de kaotiske kampene som fant sted da militante Hamas kom inn i Israel, bestemte det israelske militæret seg for å angripe ikke bare Hamas-krigere, men de israelske fangene sammen med dem.
«Flere nye vitnesbyrd fra israelske vitner til Hamas’ overraskelsesangrep på Sør-Israel 7. oktober legger til økende bevis på at det israelske militæret drepte sine egne borgere mens de kjempet for å nøytralisere palestinske våpenmenn,» skriver Max Blumenthal i The Grayzone.
Tuval Escapa, et medlem av sikkerhetsteamet for Kibbutz Be’eri, bemerker Blumenthal, opprettet en hotline for å koordinere mellom kibbutz-innbyggere og den israelske hæren.
Escapa fortalte den israelske avisen Haaretz at da desperasjonen begynte å sette inn, «tok kommandantene i feltet vanskelige beslutninger – inkludert beskytning av hus og deres beboere for å eliminere terroristene sammen med gislene.»
Avisen rapporterte at israelske befal var «tvunget til å be om et luftangrep» mot sitt eget anlegg inne på Erez-krysset til Gaza «for å slå tilbake terroristene» som hadde tatt kontroll. Den basen huset offiserer og soldater fra den israelske siviladministrasjonen.
Israel innførte i 1986 en militærpolitikk kalt Hannibal-direktivet, tilsynelatende oppkalt etter den karthaginske generalen som forgiftet seg selv i stedet for å bli tatt til fange av romerne, etter at to israelske soldater ble tatt til fange av Hizbollah. Direktivet er utformet for å forhindre at israelske tropper faller i fiendens hender gjennom maksimal bruk av makt, selv på bekostning av å drepe de fangede soldatene og sivile.
Direktivet ble satt i verk under det israelske angrepet på Gaza i 2014 kjent som Operation Protective Edge. Hamas-krigere fanget 1. august 2014 en israelsk offiser, løytnant Hadar Goldin. Som svar slapp Israel mer enn 2000 bomber, missiler og granater på området der han ble holdt. Goldin ble drept sammen med over 100 palestinske sivile. Direktivet ble visstnok opphevet i 2016.
Gaza er starten. Vestbredden er neste.
Israelere som heier på det palestinske marerittet vil snart måtte tåle et eget mareritt.
MERKNAD TIL SCHEERPOST-LESERE FRA CHRIS HEDGES: Det er nå ingen mulighet igjen for meg å fortsette å skrive en ukentlig spalte for ScheerPost og produsere mitt ukentlige TV-program uten din hjelp. Murene nærmer seg, med oppsiktsvekkende hurtighet, mot uavhengig journalistikk , med elitene, inkludert elitene fra Det demokratiske partiet, som krever mer og mer sensur. Bob Scheer, som driver ScheerPost på et stramt budsjett, og jeg vil ikke vakle i vår forpliktelse til uavhengig og ærlig journalistikk, og vi vil aldri sette ScheerPost bak en betalingsmur, kreve et abonnement for det, selge dataene dine eller akseptere reklame. Vær så snill, hvis du kan, registrer deg på chrishedges.substack.com slik at jeg kan fortsette å legge ut min nå ukentlige mandagsspalte på ScheerPost og produsere mitt ukentlige TV-program, The Chris Hedges Report.
Nesten 50 journalister i Gaza drept av israelske bomber
Av skribent - 8. november 2023
https://steigan.no/2023/11/nesten-50-journalister-i-gaza-drept-av-israelske-bomber/
Israel retter seg mot journalister i et tilsynelatende forsøk på å forhindre at nyheter om deres pågående bombekampanje kommer ut, skriver The Cradle.
Journalister fortsetter å være ofre for den israelske bombekampanjen på Gazastripen ettersom drapet på to journalister 7. november bringer dødstallet opp til 49.
I dag ble journalistene Yahya Abu Munie og Mohammad Abu Hasira drept på grunn av luftangrepene på Gaza.
Abu Hasira ble drept sammen med 42 familiemedlemmer under et målrettet israelsk angrep mot hjemmet deres.
Pressa, som allerede er i en farlig situasjon når den rapporterer i en krig, blir nå sett på som potensielle mål av det israelske luftvåpenet.
2. november drepte et israelsk luftangrep den palestinske TV-journalisten Mohammed Abu Hatab samt 10 av hans familiemedlemmer.
Nettverket anklaget Israel for å ha utført et «bevisst attentat» da det bombet familiens hjem i Gazas Khan Younis, sør i territoriet.
«Så mange journalister betaler med livet for å bringe sannheten til alle,» FN. Dette sa FNs generalsekretær António Guterres i en tale da han han ga sine kondolanser til familiene til drepte journalister.
Den israelske hæren sendte et brev til de veletablerte nyhetskanalene Reuters og AFP og fortalte dem at sikkerheten til deres reportere på bakken ikke er garantert.
«Den [israelske hæren] retter seg mot all militær aktivitet fra Hamas i hele Gaza», heter det i uttalelsen. «Under disse omstendighetene kan vi ikke garantere deres ansattes sikkerhet, og vi oppfordrer dere sterkt til å ta alle nødvendige tiltak for deres sikkerhet.»
AFPs globale nyhetsdirektør, Phil Chetwynd, svarte på brevet og sa: «Vi er i en utrolig prekær posisjon, og det er viktig at verden forstår at det er et stort team av journalister som jobber under ekstremt farlige forhold.»
Det ugjennomførlige grønne skiftet
Av Erik Plahte - 8. november 2023
https://steigan.no/2023/11/det-ugjennomforlige-gronne-skiftet/
Dette er del to Erik Plahtes kritikk av Jon Sandviks bokanmeldelse av ei bok av Geir Hasnes med tittelen Klimakunnskapskrisen. Sandviks anmeldelse publiserte vi 10. oktober under tittelen Vitenskap og profetier. Første del av Plahtes artikkel het Virkelighetsfjernt klimastandpunkt. Vi har også publisert et tilsvar fra Jon Sandvik og fra Geir Hasnes. Vi har klimadebatt.– Red.
«Det grønne skiftet er ugjennomførlig», skrev Jon Sandvik 10. oktober i år her på steigan.no i innlegget Vitenskap og profetier. Det har han åpenbart rett i. «Men for politikere som forfekter å styre hele Europa, burde man kunne forvente en litt grundigere konsekvensanalyse for det grønne skiftet, enn bare en antagelse av at dette klarer vi, wir schaffen das», skrev han også.
Jeg har tidligere kommentert hans lettvinte, upresise og overflatiske argumenter for at det ikke eksisterer noen klimakrise (Virkelighetsfjernt klimastandpunkt, 6. november). Jeg viste at dette, og flere andre påstander i innlegget hans, er grunnleggende feilaktige. Men når det gjelder Det grønne skiftet, har han noen opplagte poeng.
«Så mens forskerne driver med sine modellkjøringer og setter opp scenarier, overøser massemedia oss med dommedagspropaganda», skrev han. «Vi er i en situasjon hvor virkelighetsfjerne politikere har startet gigantiske prosjekter som ikke kan gjennomføres, og de sender regningen til skattebetalerne. De fortsetter å kaste penger i tapssluk og har ingen anelse om den gamle devisen: ‘Cut your losses’.»
Det finnes ingen global plan for å fordele ansvaret for hvor store utslipp hvert enkelt land skal ta for å nå Paris-målet på maks 1,5 eller 2 °C. (Ulike land har bare pålagt seg nasjonale forpliktelser, men i sum er disse helt utilstrekkelige. Temperaturenstigninga i 2100 ligger an til å bli på over 2 °C, i verste fall langt over.) Det finnes heller ingen internasjonal plan for hvordan det i løpet av knapt 30 år for å nå netto null i 2050 skal lykkes å demontere hele den globale fossile infrastrukturen, som det har tatt 100 år å bygge opp, og erstatte den med en like stor fossilfri infrastruktur for energi.
Det finnes ingen plan for hvordan skaffe til veie alle råvarene som trengs og som tildels er andre enn for fossil-infrastrukturen. Det finnes knapt noen allment akseptert analyse av om disse råvarene faktisk finnes i tilstrekkelige mengder og om de vil være politisk, praktisk og økonomisk mulig å utvinne. Det finnes heller analyse av hva denne enorme nye infrastrukturen vil føre til av nye naturødeleggelser.
«Det grønne skiftet» er verken grønt eller et skifte
Simon P. Michaux, som arbeider hos Finlands geologiske undersøkelser, har i flere usedvanlig grundige rapporter fulle av tall og konkrete beregninger av energibehov og råvareforbruk for å fase ut fossilt brensel fullstendig, tatt for seg nettopp disse problemene. I en rapport på 1000 sider oppsummerer han (min utheving):
Beslutningstakere og forskningsanalytikere ser ikke det sanne omfanget av oppgaven, og de ser heller ikke de sanne logistiske grenseforholdene. Mange av løsningene som er diskutert i den åpne litteraturen, kan fungere ganske bra i en relativt liten skala, men kan ikke fungere når de skaleres opp til et globalt omfang for å simulere størrelsen på det eksisterende systemet med fossilt brensel. (…) De fleste analytikere undersøker bare én del av økosystemet eller bare én funksjon isolert, der det som virkelig kreves er en helhetlig nettverksteknikk som respekterer den iboende kompleksiteten i [øko]systemet.
En fundamental konklusjon er at å erstatte det eksisterende systemet for fossilt brensel (olje, gass og kull) med fornybare teknologier, som solcellepaneler eller vindturbiner, ikke vil være mulig for den globale befolkningen på bare noen få tiår. Det er bare ikke tid eller ressurser nok til å gjøre dette. Det som godt kan skje, er at samfunnets etterspørsel av alle ressurser av alle slag blir betydelig redusert. Dette innebærer en helt annen sosial kontrakt og et helt annet styringssystem enn det som er på plass i dag.
Den politiske eliten stoler i stedet på markedet, dvs de vil legge til rette for at megastore finans- og industrikonsern skal se seg tjent med å ta på seg denne enorme oppgava. Det gjør disse gjerne, men bare hvis de kan tjene penger på det. Larry Fink, leder for BlackRock, verdens største fondsforvalter, sier i klartekst hva det innebærer:
«Jeg tror at å gjøre den globale økonomien karbonfri vil skape de største mulighetene til investeringer vi vil se i vår levetid», skrev han i sitt brev til verdens næringslivsdirektører i 2022The Power of Capitalism. Men fall ikke for fristelsen til å tro at her finner vi en mektig alliert i miljøkampen. «Vi fokuserer ikke på bærekraft [«sustainability»] fordi vi er miljøvernere, men fordi vi er kapitalister og står i et tillitsforhold til klientene våre.» Folk flest over hele verden er ikke blant klientene til BlackRock. Larry Fink tenkte sjølsagt på investorene som BlackRock forvalter pengene til.
«De virkelighetsfjerne politikerne» innbiller seg – og prøver å innbille oss – at det lar seg gjøre å forene fortsatt økonomisk vekst med «Det grønne skiftet». Ingen har etter det jeg har sett klart å vise at det er mulig å nå begge disse målene. Derimot fins det mange analyser som konkluderer med at det er umulig (eller i det minst ekstremt krevende). Dette har jeg gått grundig inn på i en artikkelserie på steigan.no.
De «gigantiske prosjekter som ikke kan gjennomføres», men som de «virkelighetsfjerne politikere har startet» under navnet «Det grønne skiftet», kan ikke forhindre en klimakrise – men kanskje mildne den – men vil garantert forverre de andre store kriseområdene som f.eks. de seks brutte planetariske grensene gir uttrykk for. Kyniske industri- og finansfyrster som langt ifra er virkelighetsfjerne, har skjønt at i de fattige landene i Sør ligger det enorme naturressurser som de under dekke av «det grønne skiftet» kan få politisk og økonomisk støtte til å utnytte, med velvillig støtte fra virkelighetsfjerne politikere – politikerkasten – som ser som og har som sin viktigste oppgave å sørge for at den økonomiske veksten kan fortsette, iallfall i Vesten.
«Å investere i grønn vekst er den beste økonomiske veien framover», skriver Energy Monitor med henvisning til rapporten Building Back Better fra IMF (2021). «Alle indikatorer er klare: å investere i grønn vekst gir en bedre avkastning enn den konvensjonelle både på kort og lang sikt».
«Økte investeringer i ren energi kan gi arbeidsplasser og vekst», skriver IEA i sin store rapport Net zero by 2050. «For å nå netto null utslipp innen 2050 må årlige investeringer i ren energi over hele verden mer enn tredobles innen 2030 til rundt 4 billioner dollar. Dette vil skape millioner av nye arbeidsplasser og kraftig styrke den globale økonomiske veksten.» Ligger det noen tanker bak om hvor mye natur som må raseres for å realisere disse investeringene? Ikke som jeg kan se. Ordet «ecology» forekommer ikke i rapporten. Det er best (for noen) å ikke ville vite.
Veien ut av uføret: Et rødt skifte
Politikerkastens svar på klimaproblemet er å satse på en løsning som ifølge Michaux ikke lar seg gjennomføre og derfor ikke vil innfri målet. Den vil derimot å forverre et annet problem som er mye mer alvorlig. Og middelet? Å satse på mer av det som er den fundamentale årsaken til alle natur- og miljøproblemene: Privatøkonomiske tiltak og markedsløsninger for å sikre profitt og fortsatt ubegrensa økonomisk vekst på en begrensa klode.
Eneste «løsning» for å eliminere utslippene av klimagasser når første bud er å opprettholde den økonomiske veksten, blir å ofre naturen og økosystemene samtidig som veksten kalles grønn. Sånn sett er det lett å forstå hvorfor det fra politikerhold er så mye snakk om klima og så lite om natur og økologi.
Kjemperapporten The Economics of Biodiversity: The Dasgupta Review på over 600 sider, utarbeida under ledelse av Professor Sir Partha Dasgupta etter invitasjon fra den britiske regjeringa og publisert i 2021, poengterer at «i de siste tiårene har å utarme naturressurser vært akkurat det virkemiddelet verdensøkonomien har brukt for å nyte godt av det som rutinemessig feires som ‘økonomisk vekst’».
Økonomisk vekst i global målestokk krever at stadig mer natur blir underlagt økonomiske krefter og mål i strid med økologiske drivkrefter. Men dagens politikere, kapitalister og næringslivsledere nekter å erkjenne at den økonomiske veksten er den grunnleggende årsaken til natur- og miljøproblemene. De nekter å vurdere det opplagte svaret – å stanse veksten og redusere energi- og ressursforbruket i de rike landene i Vesten. De nekter å innrømme at før eller seinere må veksten stoppe. Enten fordi naturen tvinger oss til det, eller fordi vi velger det.
Men for dem er det utenkelig å erstatte den kapitalistiske veksten med demokratisk styrt produksjon, investeringer og fordeling ikke for profitt, men for nytte og velferd for det store flertallet av Jordas befolkning, innen ramma av de planetariske grensene. Mange bruker uttrykket «systemskifte», eller på engelsk «transformative change». Også kalt sosialisme. Tida for dette røde skiftet er overmoden, men dagens politikerkaste verken kan eller vil gjennomføre det.
Les også:
Jon Sandvik: Vitenskap og profetier.
Erik Plahte: Virkelighetsfjernt klimastandpunkt.
Jon Sandvik: Klimaalarmisme.
Geir Hasnes: Den virkelighetsfjerne klimakrisen.
De ultrarikes makt (2) – Hvem eier bankene?
Av Pål Steigan - 8. november 2023
https://steigan.no/2023/11/de-ultrarikes-makt-2-hvem-eier-bankene/
Dette er del to av en serie korte foredrag av sjefredaktør Pål Steigan om den globale milliardærklassen. Denne gangen handler det om hvem som kontrollerer bankene.
Se forrige episode: De ultrarikes makt (1)
Plansjene
Konsentrasjonen av bankene i USA:
2. Hvem eier de sju største bankene?
3. De største aksjonærene i de største bankene
4. Hvem eier de vanlige mistenkte?
Les også:
https://steigan.no/2022/11/de-eier-bankene-vapenindustrien-merkevarene-mediene-og-teknogigantene-2/
Jeg skal spise Vær Varsom-plakaten
Av Mona Wikøren - 8. november 2023
https://steigan.no/2023/11/jeg-skal-spise-vaer-varsom-plakaten/
… dersom noen kan bevise at den etikken er bedre enn de lovene jeg er forpliktet til å følge. Jeg kan ikke lenger stå inne for Vær Varsom-plakaten.
Journalist og redaktør for Winkelnews.substack.com
Om Winkelnews: Min nettavis er åpen og gratis for alle ettersom det er den eneste måten å sikre fri informasjonsformidling som er idealet fastslått i Vær Varsom-plakaten. Jeg mottar ingen statsstøtte/pressestøtte og åpner heller ikke for annonsører for å unngå økonomiske bindinger. I de tilfellene jeg har fått økonomisk støtte i form av stipend, vil dette bli opplyst om i teksten.
De leserne som ønsker å bidra til at jeg kan fortsette arbeidet mitt, kan selv velge å gi en frivillig donasjon. Alle gaver mottas med stor takknemlighet!
9. oktober lanserte jeg min egen nettavis. I den forbindelse har jeg grublet mye på Vær Varsom-plakaten. Saken er den at det er ganske mye jeg er uenig i. Jeg kan faktisk ikke stå inne for den lenger. Jeg kommer til å utdype dette i tiden som kommer.
Dilemmaet jeg har stått i har vært at jeg er medlem i Norsk Journalistlag og har forpliktet meg til Vær varsom-plakaten gjennom det medlemskapet. Gjennom medlemskapet har jeg også akseptert at Pressens Faglige Utvalg kan dømme min journalistikk. Videre er det Norsk Journalistlag som har utstedt pressekortet som i utgangspunktet er nøkkelen til pressetilgang på domstol.no.
Diskriminering i praksis
I tillegg er det en rekke kriterier man må fylle for å bli medlem i Norsk Journalistlag. Et av disse er inntekt og at man jobber med journalistikk som hovedbeskjeftigelse, noe som ekskluderer mange journalister. Det er etter mitt syn diskriminering. Det bryter med viktige prinsipper som informasjonsfrihet, ytringsfrihet og trykke-/publiseringsfrihet.
En frilanser er for eksempel helt avhengig av å nå gjennom i et mediehus for å få publisert sin journalistikk og dermed tjene penger på det. Dette avhengighetsforholdet er problematisk fordi mediehusene har makt til å velge bort journalistikk. Offentligheten kan derfor gå glipp av viktige saker fordi journalisten er prisgitt redaktørens vurderinger. Både journalisten og offentligheten er derfor avhengig av at den enkelte redaktør er objektiv i sine vurderinger, noe jeg mener er en umulig oppgave.
Disse problemstillingene er noen av de som har medført at jeg har vegret meg for å melde meg ut av Norsk Journalistlag.
Tilpasning vs. utfordring
Plutselig så jeg en løsning på dilemmaet. Den lå i en helt banal tankefeil. I stedet for å forsøke å tilpasse seg innenfor et system jeg mener ikke fungerer godt nok, er det bedre å utfordre det. Det er mediekritikk i praksis. I tillegg ser jeg at det blir god journalistikk av det.
Når jeg inviterer offentligheten inn i en utfordringsprosess, bidrar jeg til at innbyggerne får et bedre grunnlag til å reflektere selv.
Men først: For å utfordre systemet, må man vite litt om hvordan det fungerer i dag.
Når massemediene stempler borgerjournalisters gravearbeid som «konspirasjonsteori», uten å foreta en selvstendig vurdering av arbeidet som ligger bak, så er det misbruk av massemedienes autoritet fordi man avskjærer offentligheten fra å vurdere selv.
Ingen har enerett på journalistikk
«Journalist» er ikke en beskyttet tittel. Og det er et viktig poeng. Hvem som helst kan bli journalist, uten utdanning. Journalistikk er ikke en aktivitet som ansatte i et konsern kan kreve eksklusivitet på. Alle innbyggere kan for eksempel kreve innsyn i offentlige organer på lik linje med journalister i et mediehus.
Realiteten er at mange innbyggere har sett seg nødt til å ta selvstendig ansvar som vaktbikkjer på områder de ser at massemediene ikke makter å fylle sitt samfunnsoppdrag godt nok. Borgerjournalistenes gravearbeid er en gave til offentligheten. Spørsmålet er om innbyggerne gis en fair mulighet til å vurdere verdien av dette selv.
Jeg mener de ikke har noen reell mulighet til det innenfor dagens system. Hovedårsaken, slik jeg ser det, er at massemediene misbruker sin autoritet når de opptrer som sannhetsministerium. Det er mange måter å gjøre det på, for eksempel gjennom valg av ord.
Når massemediene stempler borgerjournalisters gravearbeid som «konspirasjonsteori», uten å foreta en selvstendig vurdering av arbeidet som ligger bak, så er det misbruk av massemedienes autoritet fordi man avskjærer offentligheten fra å vurdere selv.
Når massemediene tar på seg objektivitetshatten, blir leseren forledet til å tro at det de leser er sant.
Penger, intensjon og bruk av hatter
Borgerjournalister bidrar til samfunnet når de bruker innsynsverktøyene innbyggerne har. Disse gravearbeidene har resultert i et vell av saker som er publisert i massemediene. Borgerjournalistene henvender seg til massemediene fordi de tilpasser seg et etablert system for å nå ut til offentligheten med sine funn. De serverer altså sitt gravearbeid gratis til ansatte journalister.
Journalisten som mottar gravearbeidet vurderer verdien av funnene ut fra sitt unike ståsted. Dersom journalisten synes funnene er interessante nok, må vedkommende avklare gravearbeidets videre skjebne med redaksjonsledelsen.
Med andre ord må borgerjournalistenes gravearbeid gjennom et ganske trangt nåløye for å nå ut til leserne.
Hvis nåløyet passeres, krediteres journalisten med byline på saken. Det er altså mediehuset som tjener penger på borgerjournalistens arbeid. Noen ganger blir personen nevnt i saken. Andre ganger ikke.
De aller fleste bruker fritiden sin og jobber helt gratis fordi de er drevet av en indre motivasjon. Det er ingen grunn til å mistenkeliggjøre denne motivasjonen, for eksempel ved å bruke begrepet «aktivist». Jeg synes det er mer ærlig å være åpen om intensjon og motivasjon fordi leserne kan lese, tenke og vurdere selv. Når massemediene tar på seg objektivitetshatten, blir leseren forledet til å tro at det de leser er sant. Når man har bestemt seg for at noe er sant, er det lett å avfeie annet som usant.
Bånd og uavhengighet
Massemediene er økonomisk motivert. De tjener penger både på annonser og innholdsmarkedsføring. Dessuten mottar de økonomiske bidrag fra staten i form av pressestøtte. I tillegg må leserne betale abonnement for å få tilgang til innholdet.
Borgerjournalister jobber altså i det som er kjernen av hva journalistikk er. De går myndighetene i kortene. De er ikke økonomisk motivert. På toppen av det hele gjør de det uten de eksklusive rettighetene som er blitt tildelt en organisasjon.
Frilansere har ikke de økonomiske bindingene som mediehusene har. De ønsker selvsagt å leve av arbeidet sitt, men er friere til å velge hva de vil jobbe med. Likevel må de ta i betraktning at journalistikken må passere gjennom et nåløye før inntekten kommer. Derfor vil nødvendigvis også frilanseren foreta noen avveininger av hvor innsatsen skal legges.
Det er viktig å ta alt dette med i betraktning før man begynner å vurdere det som faktisk presenteres i massemediene.
Det siste båndet
Alle disse erfaringene har bidratt til at jeg har valgt å jobbe og publisere selv. Jeg kan ikke være fri så lenge jeg har bånd. Derfor tillater jeg ikke annonser. Jeg vil ikke ha pressestøtte. Journalistikken min serveres fritt til offentligheten. Foreløpig holder jeg det åpent at jeg kan motta stipend dersom stipendet ikke begrenser meg. I de tilfellene vil jeg opplyse leserne om støtten slik at de kan vurdere journalistikken med det i bakhodet.
Mediehus som ønsker å publisere min journalistikk står fritt til å gjøre det. Alt jeg ber om er at min donasjonsknapp følger med og at det ikke legges bak betalingsmur. Dersom noen ønsker å legge journalistikken bak betalingsmur, betyr det i praksis at de vil tjene penger på den. Da er det bare rett og rimelig å avtale en pris med meg på forhånd.
Jeg er åpen om min intensjon i journalistikken fordi jeg tror på at ærlighet varer lengst.
Til syvende og sist blir det opp til innbyggerne å vurdere hva de vil bruke tid og penger på. Dersom leserne synes det jeg gjør er viktig nok, så vil jeg få både kaffe og mat på bordet.
Nå er det på tide å kutte det siste båndet jeg har, nemlig medlemskapet i Norsk Journalistlag. Det er kun slik jeg kan være fri, og dermed også ha frihet til å utfordre systemet.
Utfordringer og erfaringer jeg gjør underveis blir til journalistikk som vil bidra til at innbyggerne kan se og vurdere systemet fra nye perspektiv.
Fra tankefeil til løsning
Dagens system er der fordi det ikke har blitt utfordret.
Lovverk:
Derfor tar eksisterende lovverk utgangspunkt i det som er, og ikke hva det kan være.
Medieansvarsloven gjelder redaktørstyrte journalistiske medier. Det peker altså på det etablerte systemet. Aktørene i systemet er Norsk redaktørforening, Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg.
Den loven gjelder altså ikke meg. Jeg har ikke de bindingene som loven lister opp. Derfor trenger jeg heller ikke forholde meg til systemredaktørenes problemstillinger og dilemmaer.
Jeg er min egen redaktør, og tar fullt ansvar for alt jeg gjør og formidler.
Pressekort og pressetilgang:
Jeg kommer til å produsere mitt eget pressekort. Journalistikk er min hovedbeskjeftigelse og jeg forutsetter at jeg ikke blir diskriminert.
Dersom jeg blir diskriminert, så blir det et tydelig bevis på at pressen ikke er uavhengig. Derfor kommer jeg til å lage journalistikk om utfordringer jeg eventuelt møter underveis.
Jeg er villig til å gå rettens vei dersom jeg blir diskriminert. I så fall hadde det vært tøft om en idealistisk advokat ser verdien av formålet og vil stille opp pro bono publico (for det offentlige gode).
Dersom jeg ikke møter utfordringer, vil jeg også skrive om det. I så fall åpner jeg en dør som andre journalister også kan gå gjennom.
Etikk:
Det etablerte systemet jobber ut fra sin etikk, nærmere bestemt Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. I tillegg vet jeg at NRK har sin egen plakat.
Jeg legger helt andre lover til grunn for min journalistikk. Det er selvsagt viktig for leserne å vite hvilke verdier og lover jeg jobber ut fra.
En ny Vær varsom-plakat
Først tok jeg opp Vær Varsom-plakaten og begynte å omformulere og redigere i den ettersom det tross alt er en del ting jeg vil ta med meg fordi det både er rett og viktig.
Etter hvert innså jeg at det bare ble dumt å trekke fra og legge til.
Jeg tok en grundig tenkepause. Så slo det meg at jeg ikke trenger å skrive så mye i det hele tatt. Lovene jeg er forpliktet til å følge er de universelle. Ettersom disse lovene allerede er formulert, er det jo bare tøys og tull at jeg skal bruke tiden min på det.
Det beste av alt er dessuten at alle mennesker har tilgang til disse lovene inni seg selv. Hvis man mot formodning skulle være usikker, er disse enkelt tilgjengelig gjennom internettsøk.
De universelle lovene gjelder uavhengig av tid og rom. De gjelder alt og alle. Ingen kan velge de bort eller endre dem. De bare er, og det går ikke an å jukse.
Så lenge jeg jobber ut fra de universelle lovene, vil jeg alltid lykkes. Og det er ganske kult!
Denne artikkelen er gjengitt etter hemali.
Les også:
Mener regjeringen åpner for å ta eiendommer med tvang for å huse flyktninger
Av red. PSt - 8. november 2023
https://steigan.no/2023/11/mener-regjeringen-apner-for-a-ta-eiendommer-med-tvang-for-a-huse-flyktninger/
– En forberedende krigserklæring fra regjeringen, mener advokat. Dette skriver NRK om regjeringas lovforslag som nå er ute på høring.
Regjeringa vil gjøre midlertidige endringer i utlendingsloven og skriver: Høring – forslag til midlertidig endring i utlendingsloven (beredskapshjemmel for å kunne pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere mv.)
I høringsnotatet foreslås en midlertidig beredskapsbestemmelse i utlendingsloven § 95 a, som innebærer at statsforvalteren i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av personer som søker beskyttelse (asyl), kan pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere.
NRK skriver:
Ifølge UDI kan det i ytterste konsekvens komme 120.000 flyktninger fra Ukraina i 2024.
Det frykter regjeringen at Norge i dag ikke kan håndtere. Derfor vil de ta grep.
Ett av grepene er å gi åpning for å tvinge kommunene til å ta imot flyktninger.
Et annet grep de ønsker å ta er å åpne for at eiendommer midlertidig kan overtas med tvang.
Det går frem av et notat til lovforslaget, som nå er ute på høring.
Utdrag fra regjeringens høringsnotat til nytt lovforslag:
«Når forskriftshjemmelen er tatt i bruk, kan statsforvalteren etter lovforslagets tredje ledd utøve rekvireringsrett for fast eiendom etter bestemmelsene i sivilbeskyttelsesloven kapittel VII og forskrift 14. februar 2022 om sivilforsvaret kapittel 8 (sivilforsvarsforskriften).
Disse bestemmelsene gir bl.a. staten rett til å kreve avstått eiendomsrett, bruksrett eller annen særlig rådighet over fast eiendom og regulerer nærmere hvilke prosedyrer som skal følges ved rekvirering, inkludert bestemmelser for økonomisk kompensasjon. Slik rekvireringsrett skal bidra til at nødvendige fasiliteter raskt kan fremskaffes i situasjoner der frivillige ordninger ikke fører frem.»
Kilde: Regjeringen
– Krigserklæring fra regjeringen
Advokat Thomas Benson har også lest høringsnotatet. Han reagerer sterkt på det som regjeringen har foreslått.
– Dette er en forberedende krigserklæring fra regjeringen hvor man forbereder seg på det verst tenkelige scenarioet, sier han til NRK.
Selvoppfyllende profeti
Hvis regjeringa lager svært rause regler for økonomiske støttetiltak for et massivt innrykk av flyktninger fra Ukraina og i tillegg gjennom loven viser at man kan garantere boliger til i verste fall 120.000 av dem, så kan det lett bli en selvoppfyllende profeti.
Krigen mellom Russland og NATO i Ukraina har ødelagt landet og rasert framtida for millioner av mennesker. Svært mange har ingenting å vende tilbake til. Så når regjeringa roper: Kom hit. Vi skal betale alt dere trenger og gi dere bolig på toppen, hvorfor skulle de ikke slå til.
120.000, det er et nytt Fredrikstad/Sarpsborg stampet opp av jorda på kort tid, og fordelt ut over landet naturligvis. Dette kommer i tillegg til de 65.000 ukrainerne vi har tatt imot til nå.
Norge har ikke råd til dette. Det er totalt urealistisk og sosialt uønskelig.
Og det kan bli politisk veldig kostbart.
Ukrainas nederlag nærmer seg. Det vil finnes titusener av krigsvante nazikrigere av Azov-typen som vil være sinte som veps over at «Vesten har sviktet dem». Og så sier regjeringa til dem: Bare kom! Vi betaler!
Norges uforsvarlige støtte til Ukrainakrigen har allerede kostet titall milliarder kroner. Alle stortingspartiene, med SV og Rødt som de mest entusiastiske, har garantert å bruke opp mot 100 milliarder til på krigen. Og så kommer de sosiale kostnadene knyttet til flyktningene fra den krigen som kunne ha vært unngått.
Dette har ikke det norske samfunnet råd tid. Det vil bli sosialt fullstendig ødeleggende, og de som kommer til å merke det aller verst er de som har det vanskeligst fra før.
Regjeringa vakler allerede.
Forslaget har møtt kritikk fra FRP og justisministeren varsler allerede at det kan komme til å bli endringer i lovfprslaget.
Det betyr at de er på gyngende grunn og at det kan være lurt å sende inn høringssvar.
Høringsfristen er 5. desember og du kan sende inn høringssvar her.
Hvorfor kunne ikke heller regjeringa arbeide for fred i stedet for å videreføre en krigspolitikk som bare vil gjøre enda flere ukrainere til flyktninger?
Ekspertene enige: «Klimautvalgets rapport frakoplet virkeligheten»
Av Pål Steigan - 8. november 2023
https://steigan.no/2023/11/ekspertene-enige-klimautvalgets-rapport-frakoplet-virkeligheten/
Regjeringen fikk 261-siders klimarapport basert på helt ville premisser. Ekspertene beskriver sine egne beregninger som «ikke realistiske». Analyser fullstendig frikoblet virkeligheten. Slik gjengir Nettavisen ekspertenes kommentarer til Klimautvalgets rapport som de sjøl har vært med på å utforme.
Her er noen andre korte utdrag av Nettavisens artikkel:
Klimautvalget fikk jobben med å finne ut hvordan Norge skal klare å kutte 90–95 prosent av alle klimagassutslippene vi har innen 2050 – uten at det går på bekostning av verken natur, næringsliv eller et bærekraftig velferdssamfunn.
Utvalget er svært EU-vennlig, og nevner EU rundt 230 ganger, noe som gjør vondt i Senterpartiet.
«Vanskelig» er nevnt nesten 100 ganger.
– Klimadebatten har ofte dreid seg om hvilke utslipp som skal kuttes, men i et 2050-perspektiv er spørsmålet heller hvilke små utslipp som fortsatt skal være igjen, skriver utvalget som i sin rapport nevner forbud 40 ganger.
2050 er 26 år unna. På 32 år har Norge klart å kutte klimagassutslippene med 4,6 prosent.
I sine analyser har de ikke vurdert kostnader, de har tatt utgangspunkt i at det er uendelig med menneskelige og materielle ressurser tilgjengelig og de har «ikke tatt høyde for at en del av tiltakene vil være teknisk krevende å gjennomføre før 2050». De har heller ikke vurdert hvordan endringene vil påvirke folk.
Kjør rapporten fortest mulig i makulatoren
Dette bekrefter det vi har skrevet og sagt i tre artikler og en video:
Dette er det råeste, mest offensive og mest djuptgripende angrepet på hele det norske samfunnet som noen gang er blitt foreslått av noe regjeringsutvalgt utvalg i Norges historie.
Og det bygger på totalt feilaktige forutsetninger og stiller totalt urealistiske mål.
Det er et endetidsdokument som tar sikte på å gjøre Norge til et «nullutslippssamfunn» innen 2050.
Det er denne enorme veksten i energibruken som har skapt det moderne velferdssamfunnet, som har gjort det muli å mette 8 milliarder mennesker, skape moderne byer, transportsystemer, boliger, oppvarming, helsevesen, teknologi osv. Internett og telekommunikasjon er enormt energikrevende og er en del av dette.
De siste 25 år har primærenergiforbruket økt med ca. 33%.
Og hold dere fast:
På 25 år vil EU og Klimautvalget bringe oss ned til «Net Zero».
Dette er apokalyptisk, det er det glade vanvidd.
Det lar seg ikke gjøre, og skulle man på en eller annen måte klare å ta olje, kull og gass ut av ligningen, vil det moderne samfunnet opphøre, mer enn 80 prosent av menneskeheten ville sulte ihjel og det vi kjenner som sivilisasjon være en saga blott.
Net Zero er hungersnødens samfunn, det er sivilisasjonens sammenbrudd, det er barbari. Hvis du synes Pol Pot var ekstrem, noe det er god grunn til, så vær klar over at Net Zero er tusen ganger mer ekstremt. Milliarder vil dø av sult og underernæring hvis denne politikken gjennomføres.
Og det er dette ekstreme målet som driver den ekstremistiske politikken med ødeleggelse av landbruket, tvangsfôring av massene med insekter og syntetisk mat, urbane fengsler, og så videre. Hvis man forsøker å tvinge urealistiske, det vil si umulige, mål ned over samfunnet, så må resultatet bli katastrofe, diktatur og terror.
Har partiene, fagforeningene og kommentatorene vært tause?
Vi tar høyde for at vi ikke har klart å fange det opp. Men vi har ikke klart å se at noen av de mediekåte politikerne, snakkene hodene eller seriøse fagforeningsledere har klart å se at Klimautvalgets rapport er akkurat så totalt «frakoplet virkeligheten» som ekspertens sjøl og vi si sier.
Hvis det er tilfelle sier det alt om dem.
Les og se våre kommentarer her:
https://steigan.no/2023/10/klimautvalget-vil-odelegge-norsk-landbruk/
https://steigan.no/2023/10/klimautvalgets-rapport-du-tror-det-ikke-for-du-har-lest-det/
https://steigan.no/2023/11/klimautvalget-har-glemt-arbeidsfolk/
https://steigan.no/2023/10/klimautvalgets-innstilling-ma-forkastes/
Gaza konflikten: Er det virkelig så enkelt; fascister mot sosialister.
Nei, jeg tror det faktisk er enklere: ondskap mot ondskap. Begge sider styrt av de samme syke menneskene.