Nyhetsbrev steigan.no 08.10.2022
Nobelkomitéen er seg sjøl lik – enda en pris til provestlige grupper
Zelensky oppfordrer NATO til å lansere forebyggende angrep på Russland
Velger småbrukerne en bondeopprører?
Opprørsfanen eller sofakroken?
Biden refererer til Cubakrisen i 1962 – mens han ignorerer lærdommene
Reduksjon av CO2 – klimaeffekt og til hvilken pris?
Tran, vitamin D og Omega-3 – la oss avklare!
Nobelkomitéen er seg sjøl lik – enda en pris til provestlige grupper
Av Pål Steigan - 8. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/nobelkomiteen-er-seg-sjol-lik-enda-en-pris-til-provestlige-grupper/
Nobels fredspris burde gått i strupen på verdens mektigste industri – i kampen for en demilitarisert verden, skrev Fredrik Heffermehl i en kronikk i Klassekampen 7. oktober 2022. Det er ingen overdrivelse å si at det gjør Nobelprisen ikke i år heller.
I en kommentar på Facebook skrev Rødts leder Bjørnar Moxnes:
Dagens fredsprisutdeling er en viktig anerkjennelse av de modige menneskene som kjemper for demokrati og menneskerettigheter i Belarus, Ukraina og Russland.
Deres kamp for å dokumentere krigsforbrytelser, maktmisbruk og brudd på grunnleggende menneskerettigheter i disse landene er beundringsverdig.
Mellom linjene er pristildelingen også en klar markering mot Putin. Putins propaganda spiller bevisst på det blodige Stalin-regimets «storhet», og har forfulgt organisasjonen Memorial for deres arbeid med å spre bevissthet om regimets overgrep. I møte med denne omskrivningen av historien er Memorials arbeid viktigere enn noen gang.
Senteret for sivile rettigheter gjør en viktig jobb i å dokumentere russiske krigsforbrytelser og i å bedre folkestyrets vilkår i Ukraina.
Det autoritære styret i Belarus fungerer som et haleheng til Putin og en medløper i invasjonen av Ukraina, samtidig som det er skyldig i langvarige menneskerettsbrudd mot egne innbyggere. Nobelprisvinner Ales Bialatski sitter i dag fengslet, og vi håper prisen kan bidra til at han slippes fri!
Denne kommentaren er til forveksling lik hyllesten på nettsidene til CIA-organisasjonen National Endowment for Democracy: NED Congratulates Nobel Peace Prize Winners
Det er mye man kan si om kommentaren til Moxnes. Man kan for eksempel spørre hvilket folkestyre i Ukraina han snakker om. Men la oss holde oss til hovedsakene.
Nok et forræderi mot Julian Assange
Moxnes kunne for eksempel ha poengtert at Nobelkomitéen enda en gang har forbigått den opplagte kandidaten Julian Assange. Men han sitter jo i høysikkerhetsfengsle for å ha avslørt den vestlige supermakta USA, så noe slikt vil Nobelkomitéen aldri finne på. Vi skal ikke ha uttalt oss om arbeidet til Ales Bialiatski, men det kan vel neppe være tvil om at Julian Assange rager noen divisjoner høyere – og at hans soningsforhold er verre i «demokratiet» Storbritannia enn forholdene for Bialiatski i «diktaturet» Hviterussland.
Ingen av kandidatene fremmer folkeforbrødring og nedrustning
Fredrik Heffermehl skriver i Klassekampen:
Ingen i Nobelkomiteen skal si noe om de interne drøftelsene i komiteen, men komitéleder Berit Reiss-Andersen røpet noe viktig i et intervju i NRK onsdag. Hun sa at prisene skal være tro mot Nobels testament, men viste samtidig at prisen kommer til å svikte Nobel i år også. Man skal kjenne de språklige nyansene godt for å oppdage hva hun sa, da hun uttalte at prisen (som vanlig) skal gis til den som til menneskehetens største nytte «har gitt et bidrag til fred».
«Et bidrag til fred», dette er selve kjernefeilen. Ordet «fred» fins ikke i testamentet, derimot ord om
dypt samarbeid (folkeforbrødring) og nedrustning. «Bidrag til fred» åpner for så mangt, ja alt mulig. Ved å tolke dette ordet, fred, ser komiteen bort fra Nobels intensjon og hans egne, klare ord om
hvordan verden kan få fred, nemlig ved et globalt samarbeid om demilitarisering av nasjonene.
I dagens situasjon, der en tredje verdenskrig ikke lenger bare er en teoretisk mulighet, men en høyst aktuell fare, hadde det vært en fordel med prisvinnere som gikk inn for samarbeid og nedrustning. Men det ser ikke Nobelkomitéen som sin oppgave.
Sterkt innslag av CIA-påvirkning
På nettsidene til Center for Civil Liberties går det klart fram at de er finansiert av CIA-organisasjonen NED, US State Department, EU-kommisjonen og Soros-organisasjonen Open Society Foundation.
I sin gratulasjon skriver NED at lederen deres, Oleksandra Matviychuk, er en 2022 NED Democracy Award-vinner.
Også Memorial er støttet av NED/CIA. Lederen Arseny Roginsky fikk 2004 NED Democracy Award for sin kamp mot russiske myndigheter, følge nettsidene til NED.
Om Ales Bialiatski skriver NED:
Han etablerte den fremste menneskerettighetsovervåkings- og forkjemperorganisasjonen, Viasna, i 1996, og har viet livet sitt til å forsvare menneskeverdet i et av verdens mest undertrykte samfunn. Under hans ledelse har Viasna blitt synonymt med å forsvare rettighetene til ofre for undertrykkelse, politiske fanger og deres familier i Lukasjenkas Hviterussland, og å belyse grusomhetene begått av regimet. Bialiatski blir for tiden holdt i fengsel uten rettssak, hans andre lange varetektsfengsling på grunn av oppdiktede, gjengjeldelsesanklager.
NEDs president gratulerer
«NED gratulerer disse modige sivilsamfunnslederne fra Hviterussland, Russland og Ukraina for deres utrettelige arbeid i frontlinjen for å forsvare demokratiet og beskytte menneskerettighetene i møte med stor motgang,» sier NEDs president og administrerende direktør Damon Wilson. «Måtte deres arbeid, og deres anerkjennelse av Nobelkomiteen, fortsette å inspirere andre i den globale kampen for frihet.»
Les: – Mye av det CIA før gjorde i det skjulte, gjør de nå fullstendig åpent
Så overraskende! CIA-finansiert journalist og russisk regimekritiker fikk Nobels fredspris
Når Rødt-lederens hyllest til prisvinnere vanskelig lar seg skille fra hyllesten fra CIA føler man at man er kommet til en fremmed klode. Hvor ble det av kampen for fred og mot imperialismen?
Zelensky oppfordrer NATO til å lansere forebyggende angrep på Russland
Av skribent - 8. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/zelensky-oppfordrer-nato-til-a-lansere-forebyggende-angrep-pa-russland/
Kilde: Lowy Institute
Russland sier Zelensky prøver å starte tredje verdenskrig, ukrainske tjenestemenn prøvde å bagatellisere kommentarene.
Av Dave DeCamp, Anti-War, 6. oktober, 2022
Ukrainas president Volodymyr Zelensky oppfordret på torsdag (6. oktober 2022) NATO til å iverksette et «forebyggende angrep» mot Russland for å forhindre Moskva fra å bruke atomvåpen, et trekk som nesten helt sikkert ville utløse tredje verdenskrig og muligens atomkrig. (Krigsspill utført i USA, som begynner med konvensjonell krig mellom USA og Russland, utvikler seg fort til atomkrig. Daniel Ellesberg, varsleren av Pentagonpapirene, om USAs løgner om sitt forhold til Vietnam, sier at en konvensjonell krig mot en atommakt er galskap. Overs.merkn.)
«Hva skal NATO gjøre? Ekskluder muligheten for Russlands bruk av atomvåpen,» sa Zelensky, via videolink på et arrangement arrangert av den australske tenketanken Lowy Institute.
«Men det viktigste, jeg adresserer igjen det internasjonale samfunnet, er hvordan det var før 24. februar: forebyggende angrep, slik at de vet hva som vil skje hvis de bruker [en atombombe],» sa han. «Og ikke motsatt, å vente på at Russland skal slå til og så si ‘åh, det er slik du er, nå kan du ta det fra oss.’ Vurder hvordan du bruker press, en hensiktsmessig rekkefølge.»
Kreml reagerte fort på kommentarene og sa at Zelensky prøvde å utløse en verdenskrig. Ukrainske embetsrepresentanter forsøkte å bagatellisere hva Zelensky sa, der hans rådgiver Mykhailo Podolyak insisterte på at Zelensky «ikke sa noe om et forebyggende atomangrep» mot Russland.
Serhii Nikiforov, Zelenskys pressesekretær, sa også at den ukrainske lederen ikke oppfordret til et atomangrep og hevdet at han snakket om andre handlinger, som sanksjoner. «Presidenten snakket om perioden før 24.02.22. Forebyggende tiltak burde ha blitt brukt på den tiden for å forhindre at Russland startet en krig. Jeg vil minne om at de eneste tiltakene som ble diskutert på den tiden var forebyggende sanksjoner», sier han.
Men Zelensky har tidligere oppfordret til direkte amerikansk- og NATOs militære intervensjon i konflikten. Tidligere i krigen presset Zelensky hardt på for at vestmaktene skulle innføre en «flyforbudssone» over Ukraina, som ville ha krevd nedskyting av russiske krigsfly og bombing av rakettsystemene for bakke-til-luft raketter inne i Russland.
Forfatter: Dave DeCamp
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Les alle innlegg av Dave DeCamp: https://news.antiwar.com/author/dave_decamp/
Zelensky Calls for NATO to Launch Preemptive Strike on Russia – News From Antiwar.com
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Velger småbrukerne en bondeopprører?
Av Romy Rohmann - 8. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/velger-smabrukerne-en-bondeopprorer/
Valgnemnda har innstillinga klar: Bondeopprører Tor Jacob Solberg er innstilt til vervet som leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Av Romy Rohmann.
Det blir et spennende landsmøte i Norsk Bonde- og Småbrukarlag i slutten av oktober, og går det den veien valgnemnda innstiller, står NBS klar med en ny, sterk og kampklar ledelse.
Det kan være nødvendig nå i ei tid hvor regjeringa antakelig må presses hardt på løftene de har gitt om landbruket i Norge i Hurdalserklæringa. Her kom det lovnader både om økt sjølforsyning i landet og lønnsløft for bøndene.
For å få til et løft i landbruket må også være en viss enighet om beregningsgrunnlaget som brukes, Grytten-utvalgets rapport som blei lagt fram 3. oktober var ment å gi dokumentasjon av bønders inntektssituasjon og inntektsutvikling, og legge fram forslag til mulige beregningsmåter for næringsinntekt i jordbruket. Ut fra debatten så langt er ikke næringa særlig fornøyd med denne rapporten, og mange bruker ord som bestillingsverk om den, men vi hører nok mer om dette da det er lagt opp til en 3.måneders høringsfrist.
Vi skreiv på Steigan.no 30. August: Vil Norges Bonde og Småbrukarlag være organisasjonen som driver bondeopprørets kampsaker videre?
Dette vil vi kanskje få svar på etter Norges Bonde og Småbrukarlags landsmøte i september, men uansett så lever opprøret videre og det trengs mer enn noen gang.
https://steigan.no/2022/08/bondeopproret-og-smabrukarlaget/
Nåværende leder Kjersti Hoff tar ikke gjenvalg etter fire år i lederposisjonen. Politisk nestleder Eli Berge Ness vil heller ikke ta gjenvalg som nestleder, men vil fortsette som styremedlem i et år til. Organisatorisk nestleder Ola Fiskvik sluttet tidligere i år.
Dette betyr at vi får en ny ledelse i NBS etter landsmøtet. Vegard Vigdenes som kommer fra Nord-Trøndelag er innstilt som ny politisk nestleder og Margrethe Figved fra Troms er innstilt som organisatorisk nestleder.
Tre styremedlemmer som er på valg er ikke foreslått av valgnemnda; Kristoffer Fodnes, Ann Guro Hansen og Sander Solheim.
I pressemeldinga NBS sendte ut og på sine nettsider ut skriver de bla:
– Det er fantastisk å bli innstilt som leder i NBS. Jeg har et ønske om å gjøre alt jeg kan for at den norske bonden skal bli jamstilt på korrekt tallgrunnlag, og at NBS skal blomstre som organisasjon, sier lederkandidat Tor Jacob Solberg.
Solberg driver med økologisk melkeproduksjon og korn på Skiptvet i Østfold. Han har tidligere vært tillitsvalgt i Nortura, Felleskjøpet og Bondelaget, og var i 2021 med på å starte Bondeopprøret. Solberg lanserte sitt kandidatur i juni, og har siden da besøkt en rekke lokal- og fylkeslag i organisasjonen.
– Jeg har blitt godt kjent med organisasjonen de siste månedene, jeg har blitt styrket i troen på at vi trenger en mer aktiv og rettferdig jordbrukspolitikk. Alle menneskene som til sammen utgjør norsk matproduksjon, fortjener en rettferdig mulighet for å bære bondekulturen videre og løse samfunnsoppdraget til nytte for kommende generasjoner, fortsetter han.
– Tor Jacob har vært en tydelig stemme i landbrukspolitikken de siste årene. Han har bred organisasjonserfaring fra landbruket og et brennende engasjement for norsk matproduksjon. Tor Jacob har blitt foreslått som leder av flere i organisasjonen over hele landet, og etter en grundig prosess tror vi han er godt egnet til rollen, sier leder i valgnemnda Hilde Mellum.
Med seg på laget kan Solberg få Vegard Vigdenes som politisk nestleder og Margrethe Figved som organisatorisk nestleder. De to nestlederkandidatene er veteraner i organisasjonen og har en lang og bred erfaring innenfor sine respektive områder.
– Vi har lagt ekstra vekt på politisk slagkraft og jordbruksforhandlingene i innstillingen av leder og politisk nestleder. I tillegg foreslår vi en organisatorisk nestleder med lang fartstid i organisasjonen, som kjenner alle ledd svært godt, sier Mellum.
Inge Aukan og Margit Fausko (1 år) innstilles som styremedlemmer, mens Ann Guro Hansen innstilles som ordfører og Per Helge Lindholt som varaordfører. Kjell Erik Brandstadmoen og Eli Berge Ness er ikke på valg, og fortsetter i styret et år til.
– Vi har brukt mye tid og krefter på å finne kandidater som sammen kan bringe laget fremover og fremme vår politikk på best mulig måte. I tillegg har vi jobbet for å sikre en god fordeling på landsdeler, kjønn, næringer, aktuell kunnskap og samarbeidsvilje, sier Mellum.
– Vi mener det helhetlige forslaget til styret er svært godt. Det er enorm kunnskap og mye god erfaring hos kandidatene, og vi har jobbet med å få en god balanse. Nå blir det opp til landsmøtet å ta den endelige avgjørelsen, avslutter Mellum.
Vi sendte ut følgende pressemelding fra Østfold NBS i juli, hvor Tor Jacob Solberg er medlem:
Jeg ønsker Tor Jacob Solberg lykke til på Landsmøtet i NBS, jeg skal sjøl være der og gleder meg til videre samarbeid. Jeg tenker at dette vil gi NBS en ny giv, flere medlemmer og Norge en bedre landbrukspolitikk.
Opprørsfanen eller sofakroken?
Av Jan Christensen - 8. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/opprorsfanen-eller-sofakroken/
Strømpolitikken er EU/EØS sin markedsøkonomi i et nøtteskall.
Av Jan Christensen.
Først vedtas lover og regler som de færreste skjønner konsekvensen av.
Argumentet er ofte at det skal bli bedre og billigere for folk flest.
Etter noen år merker folk virkningene.
Resultatet er blitt omvendt av det folk ble forespeilet.
Alt blir dyrere, og vi er fanget av tidligere uforstand.
Allikevel tviholder tilhengerne på at sånt bare er forbigående, at endringene har tjent oss godt. Med litt tålmodighet vil alt bli bedre.
Dessuten, vi må vise solidaritet med «Europas folk».
Er det solidaritet med folkene i Europa om vi møtes på bunn? At bare de rikeste får det bedre, mens alle vi andre får det verre?
Strømprisen vil aldri komme ned på tidligere nivå – med mindre vi velger grunnleggende og varige endringer i dagens system.
Med nåværende regjering vil det aldri skje.
Med ei ny Høyreregjering kan situasjonen bli enda verre enn i dag.
Vi har nå en strømstøtte-ordning som verken er rettferdig eller strømsparende. Noen tjener faktisk på å bruke mest mulig strøm, mens andre må bruke sine siste sparepenger for å holde varme i boligen.
Selv trekker jeg den lærdom at mye av dette med strøm og strømpriser nå er blitt så komplisert at våre politikere har mistet enhver evne til styring, nytenkning og reformer.
I dag er det profesjonelle markedsaktører – ikke folkevalgte – som skalter og valter med strømmen vår.
Strømstøtte-ordningen er dessuten bare midlertidig. Sammenlignet med andre europeiske land, har de fleste nordmenn god råd, hører vi. Når påtrykket kommer fra EU og alskens økonomiske eksperter, vil et flertall av våre folkevalgte finne ut at vi egentlig har det for bra her hjemme.
At folk flest har råd til å betale det strømmen «koster».
De som fortsatt er «fattiglemmer» blant oss, får heller søke om sosialhjelp eller bostøtte.
De store haiene på strømmarkedet er kraftselskapene – som produserer og transporterer strømmen – og strømselskapene – som selger den. Som en høyst spekulativ vare, der de dyktigste meglere kan tjene over en million kroner på en dag.
Den såkalte spotprisen på strøm er en gamblingpris. Fristilt fra produksjonskostnader, fastsatt etter etterspørsel. Med evig knapphet på strøm, og med Europa – inkludert Norge – som marked, vil den alltid være uforutsigbar og som oftest høy.
Spotprisen varierer med døgnets timer, og er – ikke uventet – høyest når etterspørselen er størst. Men strømprisen innafor en enkelt av døgnets 24 timer, kan også variere sterkt. Noen strømselskaper kjøper denne strømmen billigere enn andre. Allikevel avgjøres spotprisen for denne timen av det strømselskapet som må betale mest.
Tenk deg strømselskaper som på kraft-børsen handler strøm for levering mellom klokka 8 og klokka 9 på morran. Noen strømselskaper får denne for ei krone. Andre betaler mer. Det selskapet som betaler mest, må eksempelvis ut med to kroner.
Tenk deg videre at det strømselskapet du har strømavtale med, er blant de «heldige» denne timen. De har betalt ei krone.
Hvor mye må du da betale? Ei krone pluss litt påslag?
Nei!
Du betaler høyeste pris for den timen. To kroner. Pluss litt påslag.
Følgelig: Strømselskaper som handler strømmen til under spotpris kan få god fortjeneste når de videreselger til spotpris til deg og andre.
Kraftprodusentene og nettleverandørene tjener også bra.
Selv om de i hovedsak er eid av «fellesskapet», er det lite av fortjenesten som kommer oss vanlige folk til gode.
Først skal millionlønninger utbetales til direktørsjikt og styre, så skal alle konsulentene og lobbyistene og en feit representasjonskonto ha sitt, så skal forretningsbyggene være moderne og funksjonelle, så skal det satses på alskens grønne prosjekter, inkludert tapsbringende «luftslott».
Så får staten, fylkene og kommunene sine skatter og utbytte. For en stor del innbetalt av deg og meg i form av ublu strømregninger.
Dermed kan også en mer rettferdig fordelingspolitikk settes på vent.
Framfor å kreve større bidrag fra de mest velstående, tar i stedet det offentlige – gjennom økte strøminntekter – like mye fra alle. Fattig som rik.
God høyrepolitikk, spør du meg. Når rødgrønne folkevalgte går i samme spor, kan en lure på om det er denne turen som har kommet til folk flest.
Hva er så løsningen?
– Strøm må betraktes som en nødvendig del av norsk infrastruktur, som noe vi trenger for å kunne arbeide og leve i dette landet. Kostnadene må være forutsigbare. Normalt forbruk må prises etter selvkostprinsippet. For overforbruk bør prisen settes høyere.
– Energiloven av 1990 må oppheves, eventuelt revideres. Strøm som infrastruktur må grunnlovsfestes. Et tilfeldig valgt storting må ikke kunne endre alt over natta.
Folkevalgte – ikke eksperter – må avgjøre vår strømpolitikk, og også kunne stilles til ansvar for sine vedtak.
– Norge må ut av det europeiske strøm-markedet. Da vil vi alltid ha strøm nok til eget fornuftig bruk, til «våre» priser. Overskuddskraft – når våre vannmagasiner har tilfredsstillende fyllingsgrad – kan eksporteres til markedspris. Sol- og vindbasert strøm kan importeres fra kontinentet når prisnivået der kan konkurrere med vårt eget.
– Med strøm som del av vår infrastruktur, er det ikke lenger behov verken for Nordpool, kraftbørser eller private strømselskaper. I dag konkurrerer strømselskapene om nøyaktig den samme varen og er kun et fordyrende og forvirrende mellomledd. Strømmen må kunne selges direkte til forbruker av de som produserer og transporterer den.
– Med tiltak som skissert over, sikres folks grunnleggende behov og arbeidsplasser. Samtidig kan milliarder av kroner og tusenvis av ledige hoder og hender i dagens strømbransje, brukes til produktivt arbeid i andre samfunns-sektorer.
Høres dette fornuftig ut?
Problemet er at det neppe lar seg gjennomføre så lenge det norske folk tror på EØS-avtalens velsignelser, og stemmer Jonas eller Erna.
I EØS-avtalen er det heller ikke rom for å skrote private strømselskaper.
Varig subsidierte strømpriser er også tvilsomt. Strømprisene skal følge «markedet».
Og verre: Vi står vi nå i fare for ytterligere integrering i det europeiske strømmarkedet, gjennom ACER.
Og – på sikt – privatisering av all norsk strøm.
Er det sånn at nordmenn flest vil ha «det trygge» selv om det betyr evig høye strømpriser for folk flest?
I andre europeiske land reises opprørsfanen mot en sånn folkefiendtlig politikk.
Hos oss sitter fortsatt for mange i sofakroken.
Dette innlegget ble først publisert i medlemsbladet til Drammen Nei til EU.
Biden refererer til Cubakrisen i 1962 – mens han ignorerer lærdommene
Av skribent - 8. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/biden-refererer-til-cubakrisen-i-1962-mens-han-ignorerer-laerdommene/
Av Walt Zlotow, AntiWar, 7. oktober, 2022
I en sjelden omtale av utenrikspolitikken, under valgkampen, fortalte president Biden en pengeinnsamler for demokratene, at risikoen for atomkrig er den høyeste siden Cuba-krisen i 1962.
Biden refererte til Russlands president Putins trussel om å bruke taktiske atombomber dersom han skulle fastslå at Russland står overfor ødeleggelse fra Vesten. Biden understreket poenget om at taktiske atombomber på lavt nivå som brukes for seier på slagmarken, mest sannsynlig vil føre til full atomkrig…Armageddon.
Man kan anta at Bidens visdom om den opprivende muligheten for atomkrig ville føre til at han for lengst fulgte lederskapet til sin forgjenger, JFK – John F. Kennedy. Konfrontert med muligheten for full atomkrig over russiske atom-missiler på det nærliggende Cuba, ignorerte JFK sine generaler, som krevde første-angrep på de russiske anleggene der, og gjorde noe virkelig forbløffende … han innledet forhandlinger med sin russiske motpart, Khrusjtsjov. Begge sider fikk nok til å redde ansikt og Moder Jord fikk reddet menneskeheten.
Men nei, Biden har gjort det motsatte av JFK. Han sluser titalls milliarder i våpen til Ukraina for å holde krigen i gang i det uendelige … til atombombene begynner å falle. Han torpederte til og med forhandlinger mellom Ukraina og Russland, meglet frem av NATO-allierte Tyrkia, som i mars 2022, kunne ha endt marsjen til Armageddon.
Biden og jeg var begge tenåringer for 60 år siden, da vi kom i nærheten av et øyeblikk til å ikke ha noe voksenliv. Med tanke på at han er fyren med fingeren på atomknappen, skulle jeg ønske han hadde vært den av oss som absorberte leksjonen om at forhandlinger er den eneste måten å unngå atomkrig på.
Walt Zlotow ble involvert i antikrigs-aktiviteter da han kom inn på University of Chicago i 1963. Han er nåværende president for West Suburban Peace Coalition basert i Chicagos vestlige forsteder. Han blogger daglig om antikrig og andre saker på www.heartlandprogressive.blogspot.com.
Biden References 1962 Nuclear Crisis While Ignoring Its Lessons – Antiwar.com Blog
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Se: Jeffrey Sachs: ‘We Are on a Path of Escalation to Nuclear War, Nothing Less’
NATOs medansvar for krigen
Av Glenn Diesen - 8. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/natos-medansvar-for-krigen/
Geir Tønnesen svartmaler Erik Selle og Partiet de kristne (PDK) i en kronikk i Dagen 7. oktober, der jeg også ender opp i skuddlinjen. Tønnesen hevder jeg sprer russisk propaganda, og at jeg argumenterer for at Putin ikke hadde «noe annet valg» enn å invadere Ukraina.
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Jeg har selvfølgelig aldri hevdet noe slikt. Referansen til dette utsagnet er en kronikk jeg skrev i november 2021, der jeg argumenterte for at en storkrig mellom Nato og Russland stadig blir mer uunngåelig – noe jeg for øvrig har hevdet siden 2004. Men advarsler om at vi tar store skritt mot atomkrig blir tolket kreativt som en støtte for invasjonen av Ukraina tre måneder senere.
Jeg mener den paneuropeiske sikkerheten har kollapset ettersom Nato kansellerte de paneuropeiske sikkerhetsavtalene. Jeg unnskylder ikke Russlands handlinger, men vil heller ikke hvitvaske Natos bidrag til denne krigen.
Vesten og Moskva skrev under avtaler for å etablere et nytt, inklusivt Europeisk sikkerhetssystem etter at den kalde krigen ble avsluttet i 1989. Året etter avtalte vi med «The Charter of Paris for a New Europe» et Europa uten delelinjer basert på udelelig sikkerhet. Disse prinsippene ble bekreftet på nytt i dokumentet for etableringen av OSSE i 1994, en inklusiv, paneuropeisk sikkerhetsorganisasjon.
Nato-ekspansjonismen kansellerte disse avtalene. Udelelig sikkerhet ble kansellert som følge av at vi økte vår sikkerhet på bekostning av Russlands. Et Europa uten delelinjer ble kansellert, og vi flyttet istedenfor delelinjene gradvis østover mot russiske grenser. Helt forutsigbart har vi siden vært i en ny kald krig med Russland om hvor de nye delelinjene skal trekkes, og som et resultat destabiliseres Georgia, Ukraina, Hviterussland og Moldova.
Krigspropagandaen er nå overveldende, og enhver kritikk av Nato blir avfeid som russisk propaganda og legitimering av Russlands invasjon. Men la oss ta en titt på mine «medskyldige» som, også sprer «russisk propaganda»:
Jack Matlock, USAs siste ambassadør til Sovjetunionen og som forhandlet en slutt på den kalde krigen, argumenterer at Nato-ekspansjonismen var et svik mot Russland, og at den startet en ny kald krig.
I 1997 skrev 50 ledende amerikanske politikere, diplomater, militæroffiserer og eksperter under på et brev til daværende president Clinton som fordømte Natos ekspansjonisme som en feiltakelse «av historiske dimensjoner».
George Kennan, arkitekten bak oppdemmingspolitikken mot Sovjetunionen, advarte i 1998 at Natos ekspansjon ville «skape en ny delelinje gjennom Europa» og starte en ny kald krig.
William Burns, USAs tidligere ambassadør til Moskva og nå CIA-direktør, advarte i 2008 om at amerikanske forsøk på å dra Ukraina inn i Nato kunne utløse en borgerkrig. Burns la til at Russland ikke ønsket å invadere, men sannsynligvis ville gjøre dette ettersom trusselen fra Nato i Ukraina var uakseptabel.
Robert Gates, USAs tidligere forsvarsminister og CIA-direktør, skrev i 2014 at USA hadde ignorert russiske sikkerhetsbekymringer, og at forsøket på å trekke Georgia og Ukraina inn i Nato virkelig var et steg for langt.
Etter det vestlig-støttede regimeskifte i Kiev i 2014 advarte Henry Kissinger Vesten mot å bruke Ukraina i en øst-vest konfrontasjon.
William Perry, forsvarsministeren til tidligere president Clinton, erkjente i 2016 at USA bar mye av ansvaret for å ha ødelagt freden med Russland ved å ekspandere Nato. Perry argumenterte videre at selv tilhengerne av Nato-ekspansjonismen erkjente at det ville ødelegge forholdet til Russland, men at dette var irrelevant ettersom Russland var svakt.
Ray McGovern, en CIA-agent i 27 år som ledet National Intelligence Estimates og utarbeidet tidligere president Reagans «daily briefs», mener Nato-ekspansjonismen fremprovoserte krigen i Ukraina, og at Vesten har blitt «hjernevasket for krig mot Russland».
Vi er nå dypt involvert i en kompromissløs stedfortrederkrig mot verdens største atommakt. Forståelse og forhandlinger har blitt stygge ord, og kostnaden for dissens øker stadig. Det er godt å se at Erik Selle og PDK jobber for fred og ikke lar seg presse ned i skyttergraven. De har i hvert fall fortjent min stemme.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Reduksjon av CO2 – klimaeffekt og til hvilken pris?
Av Helge Hellevang - 8. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/reduksjon-av-co2-klimaeffekt-og-til-hvilken-pris/
Gjennom et intervju publiserte jeg nylig noen tall på konsekvensene av naturgassutslippene fra Nord Steam 1 og 2 i Østersjøen, og gjorde et poeng av at konsekvensene er ubetydelige.
Av Helge Hellevang, professor Universitetet i Oslo.
Les: Nord Stream 1 og 2: Ingen grunn til å krisemaksimere klimaeffekten
Samtidig krisemaksimerer norske og internasjonale miljø- og klimaorgnisasjoner, slik som Cicero og Greenpeace, og de slipper lett til i hovedstrømsmedia.
Les: Greenpeace: Gasslekkasjene tilsvarer åtte måneder dansk CO2-utslipp
Ingenting selger bedre enn kriser og dommedag. Dette vet både miljø- og klimaorganisasjonene og media, som begge er økonomisk avhengige av krisene.
I denne saken skal jeg forsøke å sette tiltak for CO2 reduksjon i perspektiv og sette det opp mot konsekvens, som er storskala miljøødeleggelse. Noe jeg mener er alt for lite belyst. Norge har vedtatt å redusere CO2 utslipp med 50-55% innen 2030, og konsekvensene blir alt for sjelden belyst. Jeg avslutter så med noen filosofiske tanker rundt hvor vi kanskje ender hvis klimahysteriet får videre momentum.
Hva er klimapåvirkningen av norske CO2-utslipp?
I saken om naturgassutslippene satte jeg utslippene opp mot globale CO2-utslipp, og beregnet klimaeffekten. Vi kan gjøre det samme med norske utslipp.
Hvis vi tenker oss at klimaeffekten av dagens globale utslipp er 1 grad (°C) over 50 år, vil det tilsvare 0.02 grader hvert år. Norske utslipp år 2021 var på 49.1 millioner tonn CO2-ekvivalenter (også andre gasser inngår og er omregnet til CO2-ekvivalenter). Globale utslipp var på 36.4 milliarder tonn CO2 i 2021. Norske utslipp tilsvarer dermed 0.135% av de globale. Vi kan da litt forenklet si at klimaeffekten fra norske utslipp også er 0.135% av de globale, som tilsvarer 0.000027 grader hvert år, eller 0.00135 grader over 50 år.
For hvert tonn med CO2 vi klarer å redusere, reduserer vi klimaavtrykket med 0.00003 grader.
Hva er kostnadene for norsk CO2 reduksjon?
Kostnader kommer som direkte utgifter fra statskassa (dvs. indirekte fra skatter og avgifter, eller reduserte avgifter gjennom subsidier), som naturødeleggelse, og som redusert levestandard. CO2 reduksjon og klimaavtrykk (0.00003 grader/tonn CO2) må sees i sammenheng med disse kostnadene.
Først til statlige kostnader ved CO2 reduksjon. Det kan illustreres med to eksempler som kan tallfestes.
Først lagring av CO2 i havbunnen, eller Langskip-prosjektet som det i dag heter. Norge har lagret 1 million tonn CO2 i Utsira (Sleipner) siden 1996. Dette er CO2 som naturgass i området inneholdt, og som måtte fjernes før salg til Europa. På grunn av avgifter på CO2-utslipp (innført på 90-tallet) har det vært lønnsomt å heller lagre CO2 fra Sleipner. Det nye prosjektet, som har fått navn Langskip, er langt fra lønnsomt. Planen er i første omgang å lagre 1.5 millioner tonn CO2/år. Dette kan økes etter mer investeringer i fremtiden, og målet er å importere CO2 fra Europa og lagre i havbunnen, og at det I fremtiden blir butikk av det. Kostnadene for første trinn (1.5 millioner tonn CO2/år) er stipulert til 17.1 milliarder kroner i investeringer samt 8 milliarder I driftskostnader over et 10 års perspektiv. Samlet koster prosjektet ca. 25 milliarder kroner. Og kostnadsestimatene øker for hver dag som går. Kostnadene vil dermed være 600 millioner kroner/tonn CO2 reduksjon, eller 600 millioner kroner for hver 0.00003 grader i redusert klimapåvirkning. Netto CO2 reduksjon vil være enda litt mindre siden det går med en hel del energi for å fange CO2 i fabrikkene, samt noe for å transportere CO2 i skip, og pumpe den ned gjennom stålrør.
Det andre eksempelet er subsidier til innføring av el-biler. I 2020 kom regjeringa med tall som viser at staten hvert år subsidierer el-biler med 19.1 milliarder kroner. I 2017 sto veitrafikken for 8.8 millioner tonn CO2 hvert år. For Norge sin del, som ikke produserer el-biler, vil en overgang til 100% el-biler over de neste 10-20 årene kunne regnes som en overgang til null-utslipp fra veitrafikk. Hvis subsidieringen fortsetter på samme måte (noe redusert for de dyreste bilene) de neste 10 årene (økning I andel el-biler importert, og noe reduksjon i subsidier), vil man totalt subsidiere i størrelsesorden 200 milliarder kroner og redusere 8.8 millioner tonn CO2. Det tilsvarer 22.7 milliarder/tonn redusert CO2, eller altså 22.7 milliarder/0.00003 grader redusert klimaavtrykk. Også dette regnestykket må sees i en internasjonalt sammenheng. El-biler er ikke null-utslippsbiler. Det er en bløff. Det finnes små og lette el-biler som i livsløpet slipper ut mindre CO2 enn en tilsvarende liten diesel-drevet bil. Men mange av de store luksus-el-bilene i dag har livsløps-CO2-utslipp som tilsvarer en diesel-bil. En storskala skifte av bilparken betyr også behov for mer strøm, og stort press for å bygge vindturbinparker, som også er assosiert med betydelige CO2 utslipp og naturødeleggelse.
Naturødeleggelse og «det grønne skiftet»
Så til naturødeleggelse, som henger sammen med at det “grønne skiftet” medfører enormt behov for mer el-kraft. Jeg nevnte overgang til el-biler på norske veier, men enda mye værre er overgangen til et «hydrogensamfunn”. Det er behov for store mengder hydrogen hvis transport på veier (tungtransport) og til havs skal bli “CO2-fri”. Hvis vi bare ser på skipsfart isolert vil det i fremtiden kreve i området 3000 TWh elektrisk kraft, noe som tilsvarer dagens globale energiproduksjon fra fornybar energi. Det tilsvarer også ca 20 ganger mer enn Norges årlige normalproduksjon av ren energi. Dette for å redusere globale CO2 utslipp med ca. 2% (hvis alt fra skipsfart fjernes, noe som ikke er mulig). Jeg tror dette er et veldig optimistisk scenario. Årlig energikonsum ved sjøtransport er rundt 2200 TWh (omregnet fra energiforbruket fra olje). For å lage én energienhet (f.eks TWh) hydrogenenergi, kreves 3 ganger mer strøm, hvis hydrogenet er dannet ved elektrolyse. Hvis man i stedet ønsker å bruke ammoniakk (NH3) så tar det enda 3 ganger elektrisk energi for å omdanne hydrogen og nitrogen. Da er vi oppe i 9 energienheter for å danne én energienhet. Mest sannsynlig vil både hydrogen og ammoniakk bli brukt i fremtidens skipsfart (hvis man skal tro på grønne forskere og politikere). Hvis man tar et mellomscenario, hvor det benyttes 5 ganger energi for å danne én energienhet, er vi oppe i et behov på over 10.000 TWh, bare for skipsfart. Hvor mye natur skal ødelegges for å produsere disse enorme mengdene energi? Hvor kommer alt kobber, betong, stål, etc. fra for å produsere denne energien? Og hvor store CO2 utslipp er koblet til en økning av fornybar energiproduksjon på 10.000 TWh? Det er sannsynlig at en slik økning til føre til økt CO2-utslipp heller enn reduksjon. Det finnes i dag ingen gode estimat på dette, og det er komplisert siden gode fremtidige livsløps-CO2-utslipp for fornybar teknologi vanskelig kan bli gjort (utvinning av metaller vil kreve mer og mer energi, siden de høyverdige ressursene blir brukt opp. Den økonomiske byrden vil også øke). Det som jeg vil kalle nærmest en perversitet, er at hydrogen- og ammoniakk-satsingen fører til et tilsynelatende enormt behov for mer energi. Men det er et konstruert problem siden man ikke er villig til å enten akseptere fortsatt bruk av fossilt brensel, eller en kraftig reduksjon i varehandel (som krever et annet økonomisk system). Et sentralt spørsmål er om man skal tillate massiv utbygging av vindenergi (på land eller hav) og ødeleggelse av norsk natur. Det virker å være stor enighet blant både miljøorganisasjoner og politikere at dette må gjøres i kampen mot klimaendringer. Akkurat i dette er Rødt et hederlig unntak.
Vil norsk reduksjon være inspirasjon og gi en internasjonal klima-domino-effekt?
Svaret er nei! Vi ser at norske kutt vil være symbolkutt uten virkning. Spørsmålet bli da om utvikling og innføring av ny teknologi vil være til inspirasjon for andre, og at vi indirekte vil være en bidragsyter for å få ned globale CO2 utslipp i mengder som monner. Fangst og lagring av CO2 er ett område hvor det har blitt hevdet at norsk teknologisk utvikling kan både bli en eksport vare, og være til inspirasjon for prosjekter i andre land.
Tanken om at Norge skal være en inspirasjonskilde for en global teknologiutvikling og store reduksjoner i CO2 utslipp er i beste fall naiv. Jeg kjenner litt til fagmiljøer i f.eks Kina, Iran, India, Russland og USA , og hvilken enorm faglig kompetanse de har. Forskere fra disse landene besøker Norge (f.eks for å ta doktorgrad), og selvfølgelig tar de med seg noe ny teknologisk forståelse. Men disse landene har både ressurser, ønske og evner til å utvikle teknologi selv. I den siste tiden har det blitt vanskeligere å ta imot gjestestudenter fra bl.a. Kina og Iran. Jeg tror dette henger sammen med en redsel for at studentene tar med seg teknologien hjem og utvikler den videre der, og at Norge dermed ikke blir en førende nasjon i utvikling av “grønn teknologi”, som en fremtidig eksport vare. Jeg tror de har helt rett. Men jeg vil ikke stenge ute internasjonale studenter av den grunn. Kunnskapsmessig, og spesielt innenfor teknologiske fag overgår de oss på en del områder, og vi trenger de for selv å kunne utvikle egne fagfelt. Troen på at vi er de andre overlegne er en gammel imperialistisk idé som ikke har livets rett.
Videre, for at Norge skal bli førende i teknologiutvikling er det helt nødvending med hemmelighold, og etter hvert patentering. Som forsker er jeg sterkt i mot dette! Forskning skal være til beste for alle, og det fortrinnet rike vestlige land har, sammenlignet med store deler av globale sør, skal ikke føre til at utviklingen i det globale sør fortsatt blir holdt nede.
Kan krisemaksimering av CO2 og klimaforandringer føre til revolusjon?
Vi ser at klimasaken samler store grupper i demonstrasjon for å stoppe all leting og bruk av fossil brensel. Grupper som Extinction Rebellion fører en ganske aggressiv kamp, spesielt mot petroleumsnæringen, og har tre hovedmål: 1) at myndighetene må fortelle sannheten om det livstruende klimasammenbruddet og den økologiske krisa; 2) myndighetene må handle for å stoppe ødeleggelsene av biosfæren og masseutryddelse av arter, og redusere klimagassutslippene til netto null innen 2025; og 3) at myndighetene må etablere og lytte til avgjørelsene fra et rådgivende, representativt borgerråd for å sikre en rettferdig omstilling til et bærekraftig samfunn. Dette er ganske radikale forslag, og det kan se ut til at det er mange i dagens samfunn som tror på dommedagsprofetier og at det er nødvendig med et mer autoritært styre for å få presset gjennom en radikal klimapolitikk for å nå utopiske mål. Det har vi også sett fra ledende Blindern-akademikere.
Misforstå meg rett. Jeg ønsker en revolusjon hjertelig velkommen. Vi må bli kvitt det kapitalistiske systemet vi har og erstatte det med et bærekraftig system, en form for sosialisme/kommunisme. Jeg ønsker ikke et autoritært grønt system med fascistiske kjennetegn. Et system hvor folk med makt endrer sin måte å leve på, med bare ett mål – å redusere CO2-utslipp. Netto null-CO2-utslipp visjonen til grupper som Extinction Rebellion er helt umulig å nå, og det ville måtte medføre ekstremt inngripende tiltak. Jeg kan ikke se for meg hverken energi-krevende industri uten massiv ødeleggelse av norsk natur for mer kraftproduksjon, husdyrhold, eller et levedyktig bygde-Norge. En tvangs-urbanisering ville trolig være påkrevd. Og det vil være mange andre inngripende tiltak.
Nå er jeg FOR en revolusjon, og hvis jeg tar på meg filosof-hatten kan vi kanskje tenke oss en to-trinns rakett. Først revolusjon og innføring av et grønt autoritært (fascistisk?) styre, fra en folkebevegelse som nå har momentum (med en gruppe som Extinction Rebellion i spissen). Dette ville føre til utålelige forhold for folk, mobilisering; og ville kunne bli etterfulgt av en sosialistisk revolusjon. Som kommunist kan vi derfor støtte folkebevegelser for endring (antikapitalisme), men vi må hele tiden være klare på at det er sosialisme/kommunisme som er målet, og vi må være en motkraft mot et autoritært styre basert på reduksjon av CO2.
Når det gjelder potensielle skadelige konsekvenser av høye nivåer av CO2 i atmosfæren mener jeg vi må bruke pengene våre på å hjelpe folk, i stedet for ekstremt kostbare tiltak som uansett ikke hjelper. Sannheten er at forhøyede nivåer av CO2 også fører med seg positive virkninger. For eksempel vil trolig større deler av sørlige Sibir bli dyrkbart for matkorn. Vi får en global “greening”, og vannforbruk av planter (transpirasjon) går ned. Det kan føre til rikelig med mat til verdens befolkning (noe vi jo også i prinsippet har i dag…). Noen mega-byer i vesten og globale sør kan potensielt drukne. De må flyttes, og det er godt mulig å gjøre hvis milliardene blir brukt til det i stedet for symboltiltak nasjonalt.
Så helt til slutt til forslag til nasjonalbudsjettet som ble lagt frem i går (7.oktober). Her leverer regjeringa langt under det som er nødvendig for å nå målene med 50-55% reduksjon av CO2 innen 2030. Nå skal jo SV få inn sine krav, så kanskje det blir noen mindre endringer. Men det er uansett ikke nok. Heldigvis! Dette vil føre til sterk kritikk, mer mobilisering mot statsmakta som for CO2-alarmistene virker helt handlingslammet. Ett skritt nærmere revolusjon.
Tran, vitamin D og Omega-3 – la oss avklare!
Av hemali - 8. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/tran-vitamin-d-og-omega-3-la-oss-avklare/
Av redaksjonen i hemali.
Da resultatene av Transtudien ble publisert tidligere i høst, sto forskere overrasket fram og sa at de ikke hadde fått det resultatet de forventet. En opprydding i begreper er derfor på sin plass.
Denne teksten er utarbeidet av biopat Renate Elida Haug. Haug er en del av Hemalis fagråd.
Tran, vitamin D og Omega-3 -vet du forskjellen? Her vil jeg forklare hva disse mye brukte begrepene betyr og hva disse tre ulike tingene kan brukes til. Teksten vil også ta for seg hvordan forskning skal leses. Det er nemlig ikke fullt så enkelt som man skulle tro. Først er det på plass med en liten klargjøring.
Tran
Tran er fiskeolje som er fremstilt av torskelever, hverken mer eller mindre. Torskeleverolje kan ha svært ulik kvalitet. Tran er blant de få naturlige kildene til D-vitamin i den nordiske kosten. Tran inneholder også A-vitamin, er ofte tilsatt E-vitamin og har høyt innhold av Omega3-fettsyrer.
Vitamin D
Vitamin D er det eneste vitaminet kroppen kan produsere selv. Det produseres i huden når den utsettes for ultrafiolettlys fra solen. Helsedirektoratet definerer vitaminer på følgende måte: «Vitaminer er næringsstoffer som regulerer kroppens stoffskifte og er nødvendige for omsetningen av karbohydrat, fett, protein og mineralstoffer. Vitaminene må tilføres via maten fordi kroppen ikke selv er i stand til å bygge dem» (1).
Det kan altså diskuteres hvorvidt vitamin D faktisk er et vitamin etter denne definisjonen, eller om det i realiteten er et hormon. I følge flere ledende forskere på vitamin D kan optimal konsentrasjon av vitamin D i blodet styrke immunforsvaret og motvirke blant annet hjerte-og karsykdommer, diabetes type 2 og også Covid-19 (2, 3).
Omega-3
Omega-3 er en essensiell fettsyre. Det betyr at kroppen ikke kan produsere denne selv, men er avhengig av at den inntas gjennom mat eller tilskudd. Omega-3 er, som navnet tilsier, essensiell for oss mennesker.
I mange år har norske helsemyndigheter anbefalt nordmenn å ta tilskudd av tran eller fiskeolje helt fra spedbarnsalder. Dette skyldes hovedsakelig at fiskeoljer har høyt innhold av omega-3. Inntak av tilskudd med omega-3-fettsyrer er forbundet med flere positive helseeffekter:
reduserer risikoen for hjerte- og karsykdommer
ser ut til å motvirke blant annet revmatiske lidelser, inflammatoriske tarmsykdommer og hud- og luftveisproblemer (4).
De essensielle fettsyrene
Personlig er jeg en stor tilhenger av de virkelig gode omega-3-tilskuddene. Se for deg hvordan hver celle i kroppen er omgitt av en cellemembran som beskytter alt det som er inne i cellen. Denne livsviktige grensen vokter de verdifulle mitokondriene som produserer din livsenergi og som blant annet muliggjør bevegelser i muskler og muligheten til å tenke.
Cellemembranen er også grensen som vokter ditt verdifulle DNA. Der inne i cellekjernen finnes dine kromosomer, det som til syvende og sist utgjør deg. Denne grensen er bygget opp hovedsakelig av fettsyrer. Hvis denne grensen blir for svak, står alt på spill. Celler uten sunne membraner mister fleksibilitet, evne til næringsopptak, og evnen til å kommunisere med andre celler. Svake cellemembraner fører til sykdom.
Over halve hjernen er fett
Bare for å gjøre det helt klart: Hjerneceller er også celler. Hjernen vår består av 60 prosent fett, og mye av dette fettet er omega-3. For dere som har vært gravide (eller har levd med en gravid partner): Du bygde et helt nytt, levende vesen av bare dine egne ressurser.
Dette nye vesenet besto utelukkende av ulike celler som trengte en sterk cellemembran, og alle disse fettsyrene ble funnet i din kropp. Deretter ammet du kanskje? Morsmelk inneholder også omega-3, og igjen ga du fra deg av dine egne ressurslagre. Hvor har du disse lagrene med fettsyrer? Jeg minner om at hjernen din består av 60 prosent fett. Kanskje det ikke er så merkelig at det skjer ting med konsentrasjon og hukommelse under et svangerskap, at vi snakker om «ammetåke».
Det dannes lett harskningsstoffer i tran og fiskeolje, som forskning har vist kan skade celler og bidra til sykdom
Harske eller ferske fettsyrer
Forskningsresultater rundt omega-3 (flerumettede fettsyrer) har ofte vært varierende. Dette burde ikke overraske ettersom flerumettede fettsyrer er ustabile og oksiderer (harskner) lett. Fettsyrene i omega-3-tilskudd harskner raskt under produksjon og lagring fordi produktene utsettes for luft, lys, varme eller andre stoffer som setter fart i harskningsprosessen. Det dannes dermed lett harskningsstoffer i tran og fiskeolje, som forskning har vist kan skade celler og bidra til sykdom.
Naturlig og fersk fiskeolje har høy biotilgjengelighet (blir tatt lett opp av cellene) og bygger sterk cellemembran. Naturlig og harsk fiskeolje vil skade cellene og i tillegg gjerne smake og lukte harskt. Så enkelt er det. Det er kanskje flere enn meg som har gått gjennom barndommen og rapet opp smak av gammel fisk?
Transtudien
Etter at Covid-19 gjorde sin entre i verden ble det raskt mye snakk om D-vitamin. Det gikk rykter om nivået av vitamin D kunne ha noe å si for både smitte og sykdomsforløp. Ikke lenge etterpå ble den norske «transtudien» igangsatt. I denne studien fikk deltagerne tilsendt enten tran eller maisolje som skulle tas gjennom vinteren 2020 og 2021. Målet var, ifølge forskningsrapporten, å finne ut hvorvidt tran, en lav dose vitamin D, tatt gjennom vinteren, kunne forebygge covid-19 og andre luftveisinfeksjoner (6).
Allerede nå ser kanskje den våkne leser at det er noe som skurrer i oppgaveteksten. Hva er tran, hva er vitamin D og hva er det egentlig de prøver å finne ut i denne studien?
Studien forteller ingenting om kvaliteten på torskeleveroljen som ble brukt
Forteller ingeting om kvaliteten
Tranen som ble brukt i denne studien ga deltagerne 10 µg (microgram) vitamin D daglig i seks måneder. Studien forteller ingenting om kvaliteten på torskeleveroljen som ble brukt. I tidligere studier har vi ofte sett at torskeleverolje kommer dårlig ut hva oksidasjon angår. Til sammenligning har fiskeolje fra laks vist seg mer stabil og harskner tilsynelatende ikke like lett. Nå er det jo vel og merke ikke omega-3 det forskes på i denne studien, men likefult får deltagerne i oppgave å ta en daglig dose potensielt harsknet og cellenedbrytende fettsyre som vil hindre kroppen i å ta opp eventuelle næringsstoffer fra oljen.
Overraskede forskere
I disse dager har «Transtudien» blitt publisert, og media var raskt ute med å konkludere med at Vitamin-D allikevel ikke hadde så mye å si for immunforsvarets omgang med Covid19, ettersom det kan se ut som daglig inntak av tran ikke hadde nevneverdig effekt. Forskere sto overrasket frem og fortalte at de ikke hadde fått resultatene de forventet (7).
I fare for å sparke opp åpne dører kan jeg gjøre oppmerksom på at meget god forskning på Covid-19 og D-vitamin allerede var tilgjengelig. Allerede september 2020 publiserte Linda Benskin en omfattende forkningsrapport om Covid-19 og D-vitaminmangel. Det eneste transstudien beviser, og kan bevise i kraft av oppgaven forskerne selv har formulert, er at 10 µg D-vitamin gitt som tilskudd i torskeleverolje av uviss kvalitet ikke forebygger luftveisinfeksjoner nevneverdig.
Kilder:
4. Gaby AR. Nutritional medicine. Concord, NH: Fritz Perlberg Publishing, 2011
5. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19079875/
6. https://www.bmj.com/content/378/bmj-2022-071245
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.