Nyhetsbrev steigan.no 08.09.2022
Avgrunnens folk – Storbritannia synker ned i victoriansk fattigdom på kort tid
Ukraina taper sine soldater – Europa taper sine industrier, alt til ingen nytte
«Få lammene til å tie» – hvordan propaganda virker
Smelteverkene i Europa stanser – massiv ødeleggelse av produktivkrefter
Ukraina: Gruvearbeiderne truet med streik mot tilbakevendende korrupsjon
Ukraina – avgjørelsens time for Biden
Debatten NRK: Aaasland og Spetalen om energiproblemene
Avgrunnens folk – Storbritannia synker ned i victoriansk fattigdom på kort tid
Av red. PSt - 8. september 2022
https://steigan.no/2022/09/avgrunnens-folk-storbritannia-synker-ned-i-victoriansk-fattigdom-pa-kort-tid/
Omslag på fattigdomsrapporten
Tenketank: «Enda flere millioner vil havne i absolutt fattigdom og oppleve et skremmende tap av inntekt.» – Resolution Foundation.
Den neste statsministerens tid i embetet ser ut til å bli dominert av de «skremmende» utsiktene til den største klemmen i levestandarden på et århundre, advarer Resolution Foundation.
Tenketankens siste rapport sa at husholdningenes reelle disponible inntekter er på vei til å falle med 10 % i løpet av i år og neste år, og at antallet mennesker som lever i absolutt fattigdom vil øke med tre millioner, til 14 millioner mennesker i 2023–24, med mindre politiske eller økonomiske prognoser endres.
Relativ barnefattigdom anslås å nå 33 % i 2026–27, det høyeste nivået siden toppene på 1990-tallet, ifølge rapporten, med tittelen Inn i den dype enden: levestandardkrisen som den nye statsministeren står overfor .
Med realinntektene fallende med den største hastigheten siden 1997, advarer Resolution Foundation også om at innen midten av neste år vil reallønnsveksten siden 2003 være utslettet.
Utsiktene for levestandard er ærlig talt skremmende.
Dette sier Lalitha Try, forsker ved Resolution Foundation.
Fallet på 10 % i gjennomsnittlig disponibel inntekt innen 2023–2024 «vil sannsynligvis være det verste på minst et århundre», heter det i rapporten, tilsvarende £3000 for en typisk husholdning.
Og den «skarpe økninga» i antall mennesker i absolutt fattigdom, anslått til over tre millioner mellom 2021–22 og 2023–24, vil være den verste toårsendringa som er registrert, advarer rapporten.
Kommentar: Ingen naturkatastrofe, men en villet krig mot folket
De europeiske aristokratene skylder på «pandemien», på «klimaet» og på «Putin», men faktisk er det først og fremst de sjøl som er de skyldige.
Det var på ingen måte nødvendig å møte en årlig virusinfeksjon med slike drakoniske midler som de som ble valgt, med lockdown og stengning av bedrifter og skoler i ukevis og månedsvis. Dette var politiske vedtak, og vi vet hvem de ansvarlige var. Dette førte til gigantiske ødeleggelser av folks liv og samfunnets økonomi.
Det er ikke «klimaet», men totalt forfeilet klimapolitikk i form av «det grønne skiftet» som har ødelagt mye av Europas energibasis.
Og det er ikke Putin, men europeiske aristokrater fra Jonas Gahr Støre til Macron, Stolz og von der Leyen som har bestemt at Europa ikke skal kjøpe den russiske gassen landene trenger.
Vi beskrev den kommende klassekrigen fra overklassen mot folket allerede i 2019, og den er blitt enda verre enn vi kunne vite da. Men at den kom, var det fullstendig mulig å se, uten krystallkule. Og det er mulig å se at dette er gjennomført til fordel for finanskapitalen og utført av deres politiske marionetter.
Vi bruker begrepene «avgrunnens folk» og «victoriansk fattigdom» fordi dette er å skru tida tilbake til attenhundretallet.
The People of the Abyss (1903) var Jack Londons beskrivelse av fattigfolk i London ved forrige århundreskifte, og victoriatidas elendighet har Charles Dickens fortalt om i sine romaner. Det er dit vi er på vei.
Ukraina taper sine soldater – Europa taper sine industrier, alt til ingen nytte
Av skribent - 8. september 2022
https://steigan.no/2022/09/ukraina-taper-sine-soldater-europa-taper-sine-industrier-alt-til-ingen-nytte/
Da Ukraina startet sin «motoffensiv» i Kherson 29. august, ble jeg ganske forferdet og vurderte at den var skjebnebestemt til å mislykkes :
Å bryte de forsterkede russiske linjene nå ville ha krevd flere tropper enn det som var tilgjengelig.
Jeg er sikker på at det ukrainske militæret visste at denne offensiven ville mislykkes.
Av politiske grunner beordret Zelensky dem å sette den i gang uansett. Det er nå ytterligere 1000+ ukrainske og russiske liv tapt for ingenting annet enn noen oppsiktsvekkende overskrifter og politisk optikk.
Mer enn 3000 ukrainere har nå omkommet i Kherson-offensiven uten å ha gjort noen vesentlige fremskritt. Hundrevis av stridsvogner og pansrede kjøretøy gikk tapt. Et titalls ukrainske fly og helikoptre er skutt ned. Alt materialet hadde kommet fra ‘vesten’ som nå har tømt sine lagre for sovjetiske våpen. Det kommer ikke flere med det første.
Ukraina sprengte dermed i stykker sin sjanse til å holde ei linje mot eventuelle betydelige nye trekk fra Russlands side. De trekkene vil komme.
Men det som virkelig plager meg er den menneskelige belastningen av denne offensiven.
Les: Ukrainsk eks-general: – Vi har tapt hundretusener
Jeg har aldri vært i krig. Men jeg har hatt en anstendig militær offisersutdanning på heltid over flere år pluss flere måneder lange reserveopphold i aktive tjenestebataljoner. Jeg har lest mange bøker og sett dusinvis av filmer om frontlinjekamper i første verdenskrig, andre verdenskrig, Korea, Vietnam, Afghanistan osv. Hvis man reflekterer over disse hendelsene og detaljene beskrevet i skildringene får man en «følelse» for slike konflikter. Så er det operativ regnestykke som antall avfyrte artillerirunder per kvadratkilometer, troppetetthet og tapene slike artilleribombardementer uunngåelig vil føre til.
De ukrainske soldatene hadde aldri en sjanse til å motstå det russiske militærets makt. Ingen overhodet. Det kunne man vite helt fra begynnelsen av krigen. At den ukrainske regjeringen og dens støttespillere forsøkte å stå imot angrepet var ulogisk.
‘Vesten’ burde gitt opp og gitt de innrømmelsene som Russland hadde krevd. De kommer til å måtte gi dem uansett.
Den ukrainske regjeringen har strengt kontrollert media og all rapportering fra frontlinjen. Vi har bare hatt russiske rapporter om høye antall ukrainske ofre. Noen tviler på tallene russerne gir. Jeg gjør ikke det. De passer stort sett med det jeg har lært og med beregninger.
Nå fikk en Washington Post-reporter tilgang til sykehus der sårede ukrainske soldater involvert i det «motangrepet» prøver å komme seg. John Hudsons rapport er dyster selv om den ikke er fra frontlinjen og holder tilbake på de mest alvorlige scenene:
Sårede ukrainske soldater avslører store tap under Kherson-offensiven
Siden artikkelen er bak en betalingsmur, vil jeg sitere mye fra den:
I svakt opplyste sykehusrom i Sør-Ukraina fortalte soldater med avkuttede lemmer, granatsår, skadde hender og knuste ledd under den ulike styrkefordelingen deres styrker møtte i de første dagene av en ny offensiv for å fordrive russiske styrker fra den strategiske byen Kherson.
Soldatene sa at de manglet artilleriet som trengs for å fordrive Russlands forskansede styrker og beskrev en gapende teknologisk kløft overfor deres bedre utstyrte motstandere. Intervjuene ga noen av de første direkte beretningene om et press for å gjenerobre erobret territorium som er så betent at ukrainske militærsjefer har sperret journalister fra å besøke frontlinjene….
«Vi mistet fem personer for hver de gjorde,»sa Ihor, en 30 år gammel troppsjef som skadet ryggen da tanken han kjørte i krasjet i en grøft….Russlands Orlan-droner avslørte ukrainske posisjoner fra mer enn en kilometer over hodet deres, sa de, en høyde som gjorde at de aldri hørte suset fra flyet som fulgte bevegelsene deres.Russiske stridsvogner dukket opp fra nybygde betongfestninger for å sprenge infanteri med storkalibret artilleri, sa de sårede ukrainske soldatene. Kjøretøyene ville deretter trekke seg tilbake til betongtilfluktsrommene, skjermet fra morter- og rakettild.
Motbatteriradarsystemer oppdaget og lokaliserte automatisk ukrainere som siktet mot russerne med prosjektiler, og utløste en bølge av artilleriild som svar.
Russiske hackerverktøy kapret dronene til ukrainske operatører, som så flyene sine drive hjelpeløst bort bak fiendens linjer….
Oleksandr sa at den russiske artilleriilden var nådeløs.»De bare slo oss hele tiden,» sa han.»Hvis vi skyter tre mortere, skyter de 20 i retur.»De ukrainske soldatene sa at de måtte rasjonere bruken av ammunisjon nøye, men selv når de skjøt, hadde de problemer med å treffe mål. «Når du gir koordinatene, skal det være nøyaktig, men det er det ikke,» sa han, og la merke til at utstyret hans dateres tilbake til 1989….Russisk elektronisk krigføring utgjorde også en konstant trussel. Soldater beskrev at de avsluttet vaktene og slo på telefonene for å ringe eller sende tekstmeldinger til familiemedlemmer – noe som umiddelbart førte til russisk artilleri.
«Når vi slår på mobiltelefoner eller radio, kan de finne våre posisjoner umiddelbart,» sa Denys. «Og så starter skytingen.»…De ukrainske påstandene om å ta tilbake landsbyer som Vysokopillya kunne ikke bekreftes, selv om soldater som ble intervjuet sa at de var i stand til å rykke inn i noen tidligere russisk-kontrollerte landsbyer. Disse soldatene nektet å navngi landsbyene, med henvisning til instruksjoner fra sine overordnede.
En gruppe Washington Post-journalister som reiste innen tre mil fra Vysokopillya, i det nordlige Kherson, ble mandag forhindret fra å komme inn i landsbyen av ukrainske tropper og kunne ikke fastslå dens status. En lokal tjenestemann sa at ukrainske og russiske styrker fortsatt kjemper om kontroll.
Et klart bilde av Ukrainas tap kunne ikke vurderes uavhengig.…Denys, som satt oppreist på sykehussengen sin, sa at nesten hvert eneste medlem av hans 120-personers enhet ble skadet, selv om bare to ble drept.
En 25 år gammel soldat som ble behandlet for granatsår sa at i hans enhet på 100 soldater ble syv drept og 20 såret. Ihor, troppsjefen, sa at 16 av de 32 mennene under hans kommando ble skadet og en ble drept.
Ukrainas skadde soldater har blitt spredt til forskjellige sykehus over hele Sør-Ukraina for å frigjøre de viktigste medisinske fasilitetene nær Kherson-regionen for innkommende pasienter.
Soldatene i det andre «motoffensive» forsøket sørøst for Kharkiv vil få en lignende skjebne.
Min beste gjetning er at ukrainske tap ikke er fem, men ti ganger større enn på russisk side. Et angrep, over den åpne steppen, på en panserstyrke som er teknologisk overlegen er et selvmordsoppdrag.
Russiske soldater har ikke lov til å bære mobiltelefoner. Hvorfor ukrainske soldater har lov til å ha og bruke disse er over meg. Ønsker de begå selvmord?
Selvmord er det europeiske politikere har forpliktet sine økonomier og samfunn til. Hvem visste at man trenger energi, så billig som mulig, for å smelte stål, aluminium og glass?
Les: Smelteverkene i Europa stanser – massiv ødeleggelse av produktivkrefter
BREAKING: 40 administrerende direktører for europeiske metallprodusenter har skrevet et åpent brev til Ursula von der Leyen og EU-kommisjonen og advarer om en «eksistensiell trussel» mot industrien ettersom kraftprisene stiger.
Ingen stålsmelteverk, ingen avgifter fra stålsmelteverk og deres arbeidere. Ingen stålsmelteverk, ingen tilbakebetaling av kreditt gitt til det. De store banktapene som kommer nå vil føre til en ny alvorlig bankkrise. Mindre penger til staten betyr mindre pensjoner og helsetjenester.
Dette er ødeleggende for europeiske stater og deres innbyggere. I mellomtiden ler de amerikanske politikerne, den nykonservative ideologen og pengemennene bak hele planen om å bruke Ukraina mot Russland.
Tuomas Malinen @mtmalinen –
Jeg forteller dere at situasjonen i #Europa er mye verre enn mange forstår. Vi er i hovedsak på randen av nok en bankkrise, en kollaps av vår industrielle base og våre husholdninger, og dermed på randen av kollapsen til våre økonomier.
Vi er også fullstendig prisgitt myndighetene, og vi har svært lite kunnskap om hva de har planlagt.
Vil de være i stand til å stoppe begynnelsen av bankkrisen, nok en gang? Jeg vet ikke, men jeg er i tvil.…
Tyskland er trolig i den verste situasjonen. Kansler Olaf Scholz reagerte på Russlands militæroperasjon med hysterisk moralisering som var hinsides enhver rasjonalitet. Regjeringen hans er avhengig av de grønne politikerne i kabinettet hans. Dette er grufulle ideologiske tullinger. Tyskland, under alvorlig trussel om strømbrudd, vil nå avvikle tre helt fine atomkraftverk og starte på nytt skitne gamle kullkraftverk som skulle demonteres. Hvor grønt er det?
Her er hvordan Russlands president ser det :
Europa er i ferd med å kaste sine prestasjoner i å bygge opp sin produksjonsevne, livskvaliteten til folket og sosioøkonomisk stabilitet inn i sanksjonsovnen, og tømme dets potensiale, som instruert av Washington av hensyn til den beryktede euro-atlantiske enheten. Faktisk utgjør dette ofre for å bevare USAs dominans i globale anliggender.
…
Konkurranseevnen til europeiske selskaper er i tilbakegang, for EU-tjenestemennene selv avskjærer dem i hovedsak fra rimelige råvarer og energi, samt handelsmarkeder. Det vil ikke komme som noen overraskelse om de nisjene som for tiden holdes av europeiske virksomheter, både på kontinentet og på det globale markedet generelt, til slutt vil bli overtatt av deres amerikanske sjefer som ikke kjenner noen grenser eller nøler når det gjelder å forfølge sine egne interesser og å nå sine mål.
Det neste føderale valget i Tyskland er tre år unna. Man håper virkelig på et slags kupp, men jeg ser lite bevegelse ennå i en slik retning.
Hvor er de rasjonelle politikerne som kan ta over?
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
«Få lammene til å tie» – hvordan propaganda virker
Av John Pilger - 8. september 2022
https://steigan.no/2022/09/fa-lammene-til-a-tie-hvordan-propaganda-virker/
Leni Riefenstahl, center, filming with two assistants, 1936. (Bundesarchiv, CC-BY-SA 3.0, Wikimedia Commons)
Leni Riefenstahl sa at hennes episke filmer som glorifiserer nazistene var avhengig av et «underdanig tomrom» i den tyske offentligheten. Det er slik propaganda gjøres.
Av John Pilger.
På 1970-tallet møtte jeg en av Hitlers ledende propagandister, Leni Riefenstahl, hvis episke filmer glorifiserte nazistene. Vi bodde tilfeldigvis på samme lodge i Kenya, hvor hun var på et fotograferingsoppdrag, etter å ha unnsluppet skjebnen til andre venner av der Führer.
Hun fortalte meg at de «patriotiske budskapene» i filmene hennes ikke var avhengig av «ordre ovenfra», men av det hun kalte det «underdanige tomrommet» til den tyske offentligheten.
Inkluderte det det liberale, utdannede borgerskapet? Jeg spurte. «Ja, spesielt dem,» sa hun.
Jeg tenker på dette mens jeg ser rundt på propagandaen som nå omslutter vestlige samfunn.
Selvfølgelig er vi veldig forskjellige fra Tyskland på 1930-tallet. Vi lever i informasjonssamfunn. Vi er globalister. Vi har aldri vært mer bevisste, mer i kontakt, bedre sammenkoblet.
Eller lever vi i Vesten i et mediesamfunn der hjernevasking er lumsk og nådeløs, og persepsjonen filtreres etter behov og løgner til stats- og korporasjonsmakt?
USA dominerer den vestlige verdens media. Alle unntatt ett av de 10 fremste medieselskapene er basert i Nord-Amerika. Internett og sosiale medier – Google, Twitter, Facebook – er for det meste amerikansk eid og kontrollert.
I min levetid har USA styrtet eller forsøkt å styrte mer enn 50 regjeringer, for det meste demokratier. Den har blandet seg inn i demokratiske valg i 30 land. Den har sluppet bomber over befolkningen i 30 land, de fleste av dem fattige og forsvarsløse. Den har forsøkt å myrde lederne i 50 land. Den har kjempet for å undertrykke frigjøringsbevegelser i 20 land.
Omfanget og omfanget av dette blodbadet er stort sett urapportert, ukjent, og de ansvarlige fortsetter å dominere det anglo-amerikanske politiske livet.
Harold Pinter brøt stillheten
I årene før han døde i 2008 holdt dramatikeren Harold Pinter to ekstraordinære taler, som brøt en stillhet.
«USAs utenrikspolitikk,» sa han, er
«best definert som følger: kyss meg i rumpa, ellers sparker jeg hodet inn ditt. Det er så enkelt og så grovt som det. Det som er interessant med det er at det er så utrolig vellykket. Det har strukturer av desinformasjon, bruk av retorikk, forvrengning av språk, som er svært overbevisende, men faktisk er ei pakke med løgner. Det er veldig vellykket propaganda. De har pengene, de har teknologien, de har alle midler til å komme unna med det, og det gjør de.»
Da Pinter tok imot Nobelprisen i litteratur, sa han dette:
«Forbrytelsene i USA har vært systematiske, konstante, ondskapsfulle, uten anger, men svært få mennesker har faktisk snakket om dem. Det må du gi Amerika. De har utøvd en ganske klinisk manipulasjon av makt over hele verden, mens de har utgitt seg som en kraft for universelt beste. Det er en strålende, til og med vittig, svært vellykket hypnosehandling.»
Pinter var en venn av meg og muligens den siste store politiske vismannen – det vil si før avvikende politikk ble gentrifisert. Jeg spurte ham om «hypnosen» han refererte til var det «underdanige tomrommet» beskrevet av Leni Riefenstahl.
«Det er det samme,» svarte han. «Det betyr at hjernevaskingen er så grundig at vi er programmert til å svelge ei pakke med løgner. Hvis vi ikke anerkjenner propaganda, kan vi godta det som normalt og tro det. Det er det underdanige tomrommet.»
Leni Riefenstahl og et kamerateam står foran Hitlers bil under rally i Nürnberg i 1934. (Bundesarchiv, CC-BY-SA 3.0, Wikimedia Commons)
I våre systemer for korporasjonenes demokrati er krig en økonomisk nødvendighet, det perfekte ekteskapet mellom offentlig støtte og privat profitt: sosialisme for de rike, kapitalisme for de fattige. Dagen etter 11. september steg aksjekursene i krigsindustrien. Mer blodsutgytelse kom, noe som er flott for business.
I dag har de mest lønnsomme krigene sitt eget merke. De kalles «evig kriger» – Afghanistan, Palestina, Irak, Libya, Jemen og nå Ukraina. Alle er basert på ei pakke med løgner.
Irak er det mest beryktede, med sine masseødeleggelsesvåpen som ikke fantes. NATOs ødeleggelse av Libya i 2011 ble rettferdiggjort av en massakre i Benghazi som ikke skjedde. Afghanistan var en passende hevnkrig for 9/11, som ikke hadde noe å gjøre med folket i Afghanistan.
I dag er nyhetene fra Afghanistan hvor onde Taliban er – ikke at USAs president Joe Bidens tjuveri av 7 milliarder dollar av landets bankreserver forårsaker omfattende lidelse. Nylig viet National Public Radio i Washington to timer til Afghanistan – og 30 sekunder til det sultende folket der.
På sitt toppmøte i Madrid i juni vedtok NATO, som kontrolleres av USA, et strategidokument som militariserer det europeiske kontinentet, og eskalerer utsiktene til krig med Russland og Kina. Den foreslår «krigføring over flere krigsteatre mot atombevæpnet konkurrent.» Med andre ord atomkrig.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, venstre, og Spanias statsminister Pedro Sánchez 28. juni i Madrid. (NATO)
Den sier: «NATOs utvidelse har vært en historisk suksess.»
Jeg leste det i vantro.
Nyhetene fra krigen i Ukraina er stort sett ikke nyheter, men en ensidig litani av jingoisme, forvrengning, utelatelse. Jeg har rapportert om en rekke kriger og har aldri opplevd en slik vegg-til-vegg propaganda.
I februar invaderte Russland Ukraina som et svar på nesten åtte år med drap og kriminell ødeleggelse i den russisktalende regionen Donbass på grensen.
I 2014 hadde USA sponset et kupp i Kiev som kvittet seg med Ukrainas demokratisk valgte, russisk-vennlige president og installert en etterfølger som amerikanerne gjorde det klart at var deres mann.
7. desember 2015: USAs visepresident Joe Biden møter Ukrainas president Petro Poroshenko i Kiev. (USAs ambassade Kiev, Flickr)
De siste årene har amerikanske «forsvarsmissiler» blitt installert i Øst-Europa, Polen, Slovenia, Tsjekkia, nesten helt sikkert rettet mot Russland, ledsaget av falske forsikringer helt tilbake til James Bakers «løfte» til den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov i februar 1990 om at NATO aldri ville ekspandere utover Tyskland.
NATO på Hitlers grenselinje
Ukraina er frontlinjen. NATO har effektivt nådd selve grenselandet som Hitlers hær stormet gjennom i 1941, og etterlot mer enn 23 millioner døde i Sovjetunionen.
I desember i fjor foreslo Russland en vidtrekkende sikkerhetsplan for Europa. Dette ble avfeid, hånet eller undertrykt i vestlige medier. Hvem leste dens trinnvise forslag? Den 24. februar truet president Volodymyr Zelensky med å utvikle atomvåpen med mindre Amerika bevæpnet og beskyttet Ukraina.
[Les: John Pilger: War in Europe & the Rise of Raw Propaganda]
Samme dag invaderte Russland – en uprovosert handling som skyldes medfødt vanære, ifølge vestlige medier. Historien, løgnene, fredsforslagene, de høytidelige avtalene om Donbass i Minsk tellet ingenting.
Den 25. april fløy USAs forsvarsminister Lloyd Austin inn i Kiev og bekreftet at USAs mål var å ødelegge den russiske føderasjonen – ordet han brukte var «svekk». Amerika hadde fått den krigen de ønsket, ført av en amerikanskfinansiert og -væpnet stedfortredende bonde i sjakkspillet.
Nesten ingenting av dette ble forklart for vestlige publikum.
[Les: Joe Lauria: Biden bekrefter hvorfor USA trengte denne krigen ]
Russlands invasjon av Ukraina er useriøs og utilgivelig. Det er en forbrytelse å invadere et suverent land. Det er ingen «men» – bortsett fra ett.
Når begynte den nåværende krigen i Ukraina og hvem startet den? I følge FN, mellom 2014 og i år, har rundt 14.000 mennesker blitt drept i Kiev-regimets borgerkrig mot Donbass. Mange av angrepene ble utført av nynazister.
Se en ITV -nyhetsreportasje fra mai 2014, av veteranreporteren James Mates, som blir beskutt, sammen med sivile i byen Mariupol, av Ukrainas Azov (nynazistiske) bataljon.
I samme måned ble dusinvis av russisktalende mennesker brent levende eller kvalt i en fagforeningsbygning i Odessa beleiret av fascistiske kjeltringer, tilhengerne av den nazistiske samarbeidspartneren og den antisemittiske fanatikeren Stepan Bandera. New York Times kalte kjeltringene «nasjonalister».
«Det historiske oppdraget til vår nasjon i dette kritiske øyeblikket,» sa Andreiy Biletsky, grunnlegger av Azov-bataljonen, «er å lede verdens hvite raser i et siste korstog for deres overlevelse, et korstog mot den semittledede Untermenschen . ”
Siden februar har en kampanje med selvutnevnte «nyhetsovervåkere» (for det meste finansiert av amerikanere og briter med koblinger til regjeringer) forsøkt å opprettholde absurditeten om at Ukrainas nynazister ikke eksisterer.
Airbrushing, en gang assosiert med Stalins utrenskninger, har blitt et verktøy for mainstream journalistikk.
På mindre enn et tiår har et «godt» Kina blitt airbrushet og et «dårlig» Kina har erstattet det: fra verdens verksted til en spirende ny Satan.
Mye av denne propagandaen har sin opprinnelse i USA, og overføres gjennom fullmektiger og «tenketanker», som det beryktede Australian Strategic Policy Institute, stemmen til våpenindustrien, og av journalister som Peter Hartcher fra The Sydney Morning Herald , som har stemplet de som sprer kinesisk innflytelse som «rotter, fluer, mygg og spurver» og foreslått at disse «skadedyrene» skal «utryddes».
Andriy Beletsky, sjef for det spesielle ukrainske nynazistiske politiregimentet Azov, med frivillige i 2014. (My News24, CC BY 3.0, Wikimedia Commons)
Nyheter om Kina i Vesten handler nesten utelukkende om trusselen fra Beijing. Airbrushed er de 400 amerikanske militærbasene som omgir det meste av Kina, et væpnet halskjede som strekker seg fra Australia til Stillehavet og Sørøst-Asia, Japan og Korea. Den japanske øya Okinawa og den koreanske øya Jeju er som ladde våpen rettet mot det industrielle hjertet av Kina. En tjenestemann i Pentagon beskrev dette som en «løkke».
Palestina har blitt feilrapportert så lenge jeg kan huske. For BBC er det «konflikten» av «to narrativer.» Den lengste, mest brutale, lovløse militære okkupasjonen i moderne tid er ikke å nevne.
Det rammede folket i Jemen eksisterer knapt. De er medieumennesker. Mens saudierne regner ned sine amerikanske klasebomber med britiske rådgivere som jobber sammen med de saudiske måloffiserene, møter mer enn en halv million barn sult.
Les om Jemen her.
Denne hjernevaskingen ved utelatelse er ikke ny. Slaktingen under første verdenskrig ble undertrykt av journalister som ble fikk adelstitler for sin taushet. I 1917 betrodde redaktøren av The Manchester Guardian , CP Scott, statsminister Lloyd George: «Hvis folk virkelig visste [sannheten], ville krigen bli stoppet i morgen, men de vet ikke og kan ikke vite det.»
Å nekte å se mennesker og hendelser slik de i andre land ser dem, er et medievirus i Vesten, like ødeleggende som Covid. Det er som om vi ser verden gjennom et enveisspeil, der «vi» er moralske og godartede og «de» ikke er det. Det er et dypt imperialistisk syn.
Historien som er en levende tilstedeværelse i Kina og Russland blir sjelden forklart og sjelden forstått. Vladimir Putin er Adolf Hitler. Xi Jinping er Fu Man Chu. Episke prestasjoner, som utryddelsen av ekstrem fattigdom i Kina, er knapt kjent. Hvor perverst og ekkelt dette er.
Når vil vi tillate oss selv å forstå? Å trene journalister i fabrikkstil er ikke svaret. Det er heller ikke det fantastiske digitale verktøyet, som er et middel, ikke et mål, som en-finger-skrivemaskinen og linotypemaskinen.
De siste årene har noen av de beste journalistene blitt lempet ut av mainstream. «Defenestrert» (kastet ut av vinduet, o.a.) er ordet som brukes. Plassene som en gang var åpne for mavericks, for journalister som gikk på tvers, sannhetsfortellere, er stengt.
Saken om Julian Assange er den mest sjokkerende. Da Julian og WikiLeaks kunne vinne lesere og priser for The Guardian , The New York Times og andre selvviktige «rekordpapirer», ble han feiret.
Da den mørke staten protesterte og krevde ødeleggelse av harddisker og karakterdrap på Julian, ble han gjort til en folkefiende. Visepresident Joe Biden sammenlignet ham med en «hi-tech terrorist». Hillary Clinton spurte: «Kan vi ikke bare drone denne fyren?»
Den påfølgende kampanjen med overgrep og bakvaskelse mot Julian Assange – FNs rapportør for tortur kalte det «mobbing» – brakte den liberale pressen til sitt lavmål. Vi vet hvem de er. Jeg tenker på dem som samarbeidspartnere: som Vichy-journalister.
Når skal ekte journalister stå frem? En inspirerende samizdat finnes allerede på internett: Consortium News , grunnlagt av den store reporteren Robert Parry, Max Blumenthals The Grayzone , Mint Press News , Media Lens, DeclassifiedUK, Alborada, Electronic Intifada , WSWS , ZNet , ICH, CounterPunch , Independent Australia , arbeidet til Chris Hedges, Patrick Lawrence, Jonathan Cook, Diana Johnstone, Caitlin Johnstone og andre som vil tilgi meg for ikke å nevne dem her.
Og når vil forfattere stå opp, slik de gjorde mot fremveksten av fascismen på 1930-tallet? Når vil filmskapere stå opp, slik de gjorde mot den kalde krigen på 1940-tallet? Når vil satirikere stå frem, slik de gjorde for en generasjon siden?
Etter å ha ligget i 82 år i et dypt bad av rettferdighet som er den offisielle versjonen av siste verdenskrig, er det ikke på tide at de som er ment å holde oversikten erklærer sin uavhengighet og dekodet propagandaen? Det haster mer enn noen gang.
Denne artikkelen ble først publisert på ConsortiumNews.
Les andre artikler av John Pilger på steigan.no.
Smelteverkene i Europa stanser – massiv ødeleggelse av produktivkrefter
Av red. PSt - 8. september 2022
https://steigan.no/2022/09/smelteverkene-i-europa-stanser-massiv-odeleggelse-av-produktivkrefter/
De vanvittige strømprisene i Europa, som er en direkte følge av sanksjonspolitikken og «det grønne skiftet» fører til at smelteverkene i Europa stanser. Det er en ødeleggelse av produktivkrefter som kan sammenliknes med resultatene av en storkrig. Og det er ikke til å komme fra at denne politikken er villet.
Det herskende aristokratiet i Europa fra Støre til Macron, fra Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock til EU-kommisjonspresident Ursula von der Leyen holder de krampaktig fast på denne politikken, sjøl om de vet at den ødelegger både innbyggernes levevilkår og egen industri- og næringsliv.
Åpent brev fra over 40 toppledere for industrien: «Eksistensiell trussel»
Toppsjefene i Europas metallindustri (non-ferrous metals) har sendt et åpent brev skrevet i forkant av krisetoppmøtet i EU fredag 9. september, der energiministre fra hele unionen skal møtes. Dette skriver nettmagasinet Finbold.
47 administrerende direktører for europeiske metallfirmaer har skrevet til presidenten for EU-kommisjonen, Ursula Von der Leyen, presidenten for Europaparlamentet, Roberta Metsola, og presidenten for Det europeiske råd, Charles Michel, for å slå alarm om Europas eskalerende energikrise og varsle om at den er en «eksistensiell trussel» mot industrien.
Konsernsjefene understreker spesielt at industrien allerede har vært tvunget til å foreta enorme produksjonsreduksjoner det siste året.
Se det åpne brevet og lista over underskrivere her. Toppsjefene i både Hydro og Elkem er blant underskriverne.
En slik ødeleggelse av industrien har aldri skjedd i fredstid
Det er intet mindre en gigantisk ødeleggelse av produktivkrefter vi står overfor, en ødeleggelse som om det skulle ha vært en storkrig i Europa.
Les: Aluminum Smelters Shutter Operations In Europe As Power Prices Soar
For den kraftkrevende industriene er det snakk om en eksistensiell krise: Metal Plants Feeding Europe’s Factories Face an Existential Crisis
Speira i Tyskland er den siste aluminiumsprodusenten som har kuttet produksjonen på grunn av skyhøye energikostnader ettersom krisa blir djupere for en av kontinentets nøkkelindustrisektorer, skriver Financial Times.
Også stålverkene stenger
Verdens nest største stålprodusent, ArcelorMittal, er det siste industriselskapet som kunngjorde nedleggelse av anlegg i Europa på grunn av høye gass- og energipriser.
ArcelorMittal vil stenge en av sine to masovner på stålverket sitt i Bremen, Tyskland, fra slutten av september inntil videre, på grunn av den «ekstreme økningen i energiprisene», sa selskapet i en uttalelse fredag.
De høye energiprisene undergraver konkurranseevnen til stålproduksjon og selskapet tar dette skrittet i Tyskland fordi det ikke kan drive alle anlegg økonomisk, sa ArcelorMittal.
Europa har når en gasspris som svarer til en oljepris på 410 dollar per fat, og det er opplagt at industrien ikke kan overleve slike priser.
Les: Kjerstin Braathen i DNB: «Energiomstilling vil skape energiknapphet og smerte, men det er verdt det»
På møtet i milliardærklubben World Economic Forum 23. mai 2022 sa toppsjefen i DNB, Kjerstin Braathen, at:
«Vi må akseptere at det vil være noe smerte i prosessen. Tempoet vi trenger vil åpne opp for feiltrinn. Det vil åpne for mangel på energi, det vil skape inflasjonspress. Og kanskje vi må begynne å snakke om det, at smerten faktisk er verdt det, for hvis vi ikke gjør det, er det ingen business case, det er ingen økonomi, det er ingen velferd.»
Dette utsagnet kom for sikkerhets skyld på forumet «Transforming through Trust« – Omstilling gjennom tillit.
Kjerstin Braathen, som i 2020 tjente 13,7 millioner kroner og i 2021 15 millioner, er neppe blant dem som kommer til å føle mest smerte under denne omstillinga, men hun vil gjerne være med å påføre andre denne smerten. Hun og mannen kjøpte nylig en villa i Holmenkollåsen til 41 millioner kroner, så man må jo si at de bærer lidelsen med fatning.
En katastrofe som skyldes sanksjonspolitikken og «det grønne skiftet»
Allerede før EU innførte forbud mot import av russisk gass var unionens energipolitikk i full krise. Det «grønne skiftet» og nedlegginga av stabil energiproduksjon har gjort industrien svært sårbar og lite konkurransedyktig.
Men det er stenginga av gasstilførselen fra Russland som virkelig har sendt industrien utfor stupet. Og det var ikke Russland som stengte NordStream2, det var Tyskland. Det er EUs politiske ledere som er hovedansvarlige for denne katastrofen.
Det må være på sin plass å spørre: Når de politiske lederne vet hvor store skader politikken deres fører til for innbyggerne og det økonomiske fundamentet for det moderne samfunnet, hvorfor holder de så krampaktig fast på den?
Glem heller ikke at venstrepartiene i Norge, SV og Rødt, slutter helhjertet opp om EUs sanksjonspolitikk, til tross for at de snart må ha innsett hva dette betyr i form av fattigdom, nød og ødelegging av industri og samfunnsliv.
I Norge har vi faktisk et lovverk mot regjeringsmedlemmer som vanskjøtter «statens eiendommer eller øvrige midler». Loven har en strafferamme på to års fengsel:
Ukraina: Gruvearbeiderne truet med streik mot tilbakevendende korrupsjon
Av Romy Rohmann - 8. september 2022
https://steigan.no/2022/09/ukraina-gruvearbeiderne-truet-med-streik-mot-tilbakevendende-korrupsjon/
En uke etter protestene mottok 48 av arbeiderne ved gruven et brev med beordring til mobilisering til de ukrainske væpnede styrkene. Dette på tross av at energidepartementet går ut med at Ukraina trenger å øke sin kullproduksjon.
Av Romy Rohmann.
Høsten startet med arbeiderprotester blant gruvearbeidere ved Novovolynsk-gruven nr. 9, hvor arbeiderne hindret nye tjenestemenn i ledelsen og energidepartementet fra å gå inn i bygningen.
Gruvearbeidere i det vestlige Ukraina gikk tidlig i august offentlig ut og varslet om korrupsjonen i landets kullindustri – og er nå bekymret for å miste jobben som et resultat.
Protesten som var nær den polske grensen er den første arbeiderprotesten som har funnet sted i Ukraina siden Russlands invasjon.
Arbeiderne blokkerte kontoret til Gruve nr. 9 i Novovolynsk, de ville hindre en ny direktør å tiltre stillingen med henvisning til hans påståtte kobling til en underslagsskandale på en tidligere arbeidsplass.
Zelenskyi hadde tidligere lovet å utrydde korrupsjon i Ukrainas kullsektor, som har et rykte for innsideinnflytelse. Han sa også i en tale til arbeidere i februar 2020 at det skulle være slutt på kullindustriens såkalte «overseers», eller smotriashchie, som er de uoffisielle rådgiverne bak i kulissene som påvirker lederutnevnelser og fører tilsyn med underslag, ulovlig fortynning og salg av kull, og mellommenn-ordninger knyttet til anrikningsfabrikker.
Når krigen begynte dukket de såkalte smotriashchiye opp igjen. Men ifølge gruvens nåværende direktør Volodymyr Yurkiv, som fortsatt er i stillingen, kan «tilsynsmennene» bruke den russiske invasjonen for å gjøre comeback.
Verken den nåværende direktøren eller noen annen leder ved gruven ser noen grunn til den plutselige endringen i ledelse, som skulle iverksettes.
Den nye lederen som ble hindret i å komme inn dørene til gruvekontorene hadde tidligere vært sjefingeniør ved en annen gruve i regionen som er en del av det regionale statseide kullselskapet. Flere av lederne i det selskapet er under etterforskning for underslag knyttet til en statlig kontrakt, ifølge et brev fra den regionale påtalemyndigheten som har blitt vist til Open Democracy. Ledere ved det statlige gruveselskapet ønsket ikke å snakke med Open Democracy.
Da Open Democracy besøkte Gruve nr. 9, en uke etter denne protesten var stemningen dyster: 48 ansatte hadde mottatt brev med beordring om mobilisering til de ukrainske væpnede styrkene.
Gruvearbeidere mente at innkallingen til verneplikten var represalier for å få dem til å stoppe protestene. Dersom arbeiderne ikke kan jobbe vil det være en økt risiko for å måtte stenge gruven.
Mens Novovolynsk står for en relativt liten produksjon, den utvinner 2100 tonn kull i måneden, sammenlignet med en nærliggende Lviv-gruve som utvinner nesten det dobbelte hver dag. Men disse gruvene i det vestlige Ukraina er de eneste innenlandske produsentene av kull og med en antakelig vanskelig vinter i sikte, trengs alt det kull som kan produserer.
Talsmenn for gruvearbeiderne har også fått høre; «du må slutte å blande deg inn, ellers kan noe skje» men som de sier til journalisten i Open Democracy; «Vi er klare til å stå på, til og med til å streike hvis det er nødvendig,»
Open Democracy tok kontakt med det ukrainske energidepartementet, men ingen der ville svare på forespørsler eller komme med noen kommentar. (OpenDemocracy er finansiert av vestlige filantropiske stiftelser som Open Society Foundation (Soros), Luminate (Pierre og Pam Omidyar – eBay) og Fritt Ord.)
Den 12.august kunne vi lese i Ukrainske avsier av Gruve nr. 9 og 10 i Novovolonsk har fått frakoplet strømforsyningen og er stengt ned. Offisielt er dette gjort på grunn av manglende strøminnbetalinger.
(Bilde fra forsiden i avisa BUG)
Ifølge talsmenn fra gruvearbeiderne er dette gjort for å presse arbeiderne til å etterkomme ordrene fra toppledelsen.
Ukraina – avgjørelsens time for Biden
Av skribent - 8. september 2022
https://steigan.no/2022/09/ukraina-avgjorelsens-time-for-biden/
MEMORANDUM FOR: Presidenten
5. september 2022
FRA: Veteran Intelligence Professionals for Sanity
EMNE: Ukraine Decision Time
REF: Nukes Cannot be Un-Invented, VIPS
Herr president:
Før forsvarsminister Austin på torsdag flyr til Ramstein for møtet i Ukraina Defense Contact Group, skylder vi deg noen få, forsiktige ord fra oss med mange tiårs erfaring med hva som skjer med etterretning i krigstid. Hvis Austin forteller deg at Kiev slår tilbake russerne, undersøk påstanden nøye – og vurder å utvide din sirkel av rådgivere.
Sannheten er rikets valuta i etterretningsanalyse. Det er like åpenbart at sannheten er det første krigsofferet, og det gjelder krigen i Ukraina, så vel som tidligere kriger vi har vært involvert i. Når de er i krig, kan ikke forsvars-ministre, utenriksministre og generaler stoles på, at de forteller sannheten – til media eller til og med presidenten. Det lærte vi tidlig – på den harde og bitre måten. Mange av våre krigskamerater kom ikke tilbake fra Vietnam.
Vietnam: President Lyndon Johnson valgte å tro general William Westmoreland som fortalte ham og forsvarsminister McNamara i 1967, at Sør-Vietnam kunne vinne – om bare LBJ ville sende ytterligere 206.000 soldater. CIA-analytikere visste at dette var usant, og – enda verre – at Westmoreland bevisst forfalsket antallet styrker han sto overfor, og hevdet at det bare var «299 000» vietnamesiske kommunister under våpen i Sør. Vi rapporterte at tallet var 500.000 til 600.000. (Dessverre fikk vi rett under den landsomfattende kommunistiske Tet-offensiven tidlig i 1968. Johnson bestemte seg raskt for ikke å stille til valg for en ny periode.)
Alt er lov i krig og kjærlighet, generalene i Saigon var fast bestemt på å tilby et rosenrødt bilde. I et telegram 20. august 1967, forklarte Westmorelands stedfortreder, general Creighton Abrams, begrunnelsen for deres bedrag. Han skrev at de høyere fiendetallene (som ble støttet av nesten alle etterretnings-byråer) «var i skarp kontrast til den nåværende samlede styrke på rundt 299 000, gitt til pressen.» Abrams fortsatte: «Vi har projisert et bilde av suksess de siste månedene.» Han advarte om at hvis de høyere tallene ble offentlig-gjort, «vil ikke alle tilgjengelige forbehold og forklaringer hindre pressen i å trekke en feilaktig og dyster konklusjon».
Ødeleggelsen av bildeanalyse: Frem til 1996 hadde CIA en uavhengig stilling til å gjøre selvstendig militæranalyse slik at den kunne snakke sant – selv under krig. En nøkkelpil i analysekoggeret var det etablerte ansvaret for å utføre bildeanalyser for hele etterretningssamfunnet. Dens tidlige suksess med å finne sovjetiske raketter på Cuba i 1962 hadde gitt National Photographic Interpretation Center (NPIC) et solid rykte for profesjonalitet og objektivitet. Det hjalp betydelig i vår analyse av Vietnamkrigen. Og senere spilte det en nøkkelrolle i å vurdere sovjetisk strategisk kapasitet og i å verifisere våpenkontrollavtaler.
I 1996, da NPIC og dets 800 svært profesjonelle bildeanalytikere ble gitt, rubb og rake, til Pentagon, var det farvel til upartisk etterretning.
Irak: Den pensjonerte flyvåpengeneralen James Clapper ble til slutt satt til å ha ansvaret for NPIC’s etterfølger, National Imagery and Mapping Agency (NIMA) og var dermed godt posisjonert til å smøre forholdene for «the war of choice» mot Irak.
Faktisk er Clapper en av de få høyere funksjonærene som innrømmer at han, under press fra visepresident Cheney, «lente seg fremover» for å finne masseødeleggelsesvåpen i Irak; han fant ingen, men gikk likevel videre. I memoarene sine aksepterer Clapper en del av skylden for denne følgesvindelen – han kaller det «fiaskoen» – i jakten på å finne den (ikke-eksisterende) WMD. Han skriver at vi «var så ivrige etter å hjelpe at vi fant det som egentlig ikke var der.»
Afghanistan: Du vil huske det ekstreme presset på president Obama som kom fra forsvarsminister Gates, utenriksminister Clinton og generaler som Petraeus og McCrystal, for å øke innsatsen med å sende flere tropper til Afghanistan. De var i stand til å skyve til side etterretningssamfunnets analytikere, og henviste dem til statistroller på beslutningsmøtene. Vi minnes USAs ambassadør i Kabul Karl Eikenberry, en tidligere generalløytnant i hæren som hadde ledet tropper i Afghanistan, og appellerte tydelig til et objektivt nasjonalt etterretningsestimat om fordeler og ulemper ved å øke innsatsen. Vi er også klar over rapporter om at du var nølende, og følte at dypere amerikansk engasjement ville være en ikke gjennomtenkt sak. Husker du da general McChrystal lovet, i februar 2010, en «regjering, klappet og klart, klar til å rulle» inn i den viktige afghanske byen Marja?
Presidenten (Obama o. merkn.), som du vet, overlot for mye til Gates og generalene. Og i fjor sommer ble det overlatt til deg å plukke opp bitene, så å si. Når det gjelder fiaskoen i Irak, brakte «the surge» en opptrapping, som Gates og Petraeus ble håndplukket av Cheney og Bush for å implementere, nesten tusen ekstra «overføringssaker» til likhuset i Dover, samtidig som Bush og Cheney kunne dra vestover uten å ha tapt en krig.
Når det gjelder tidligere forsvarsminister Gates’ uplettende Teflon-belegg, etter hans råd om opptrapping i Irak og Afghanistan, hadde han frekkheten til å inkludere følgende i en tale på West Point den 25. februar 2011, kort tid før han gikk av:
«Men etter min mening bør enhver fremtidig forsvarsminister som råder presidenten igjen til å sende en stor amerikansk landhær inn i Asia eller inn i Midtøsten eller Afrika, ‘få hodet undersøkt’, som general MacArthur så delikat sa det.»
Syria – Austins omdømme er ikke feilfritt: Her hjemme er ikke utenriksminister Austin fremmed for anklager om politisering av etterretning. Han var sjef for CENTCOM (2013 til 2016) da mer enn 50 av CENTCOMs militæranalytikere i august 2015, signerte en formell klage til Pentagons generalinspektør, om at deres etterretningsrapporter om den islamske staten i Irak og Syria ble upassende manipulert av toppsjefene. Analytikerne hevdet at deres rapporter ble endret av overordnede for å sammenfalle med administrasjonens offentlige linje om at USA vant kampen mot ISIS og al-Nusra-fronten, al-Qaidas filial i Syria.
I februar 2017 fant Pentagons generalinspektør at påstander om etterretning med vilje ble endret, forsinket eller undertrykt av topprepresentanter fra midten av 2014 til midten av 2015 var «stort sett ubegrunnet». (sic)
Oppsummert: Vi håper du tar deg tid til å gå gjennom denne historien – og ta hensyn til den før du sender utenriksminister Austin til Ramstein. I tillegg vil dagens kunngjøring om at Russland har til hensikt å kutte gasstilførselen gjennom Nord Stream 1, til vestlige sanksjoner fjernes, sannsynligvis ha en betydelig innvirkning på Austins samtalepartnere. Det kan til og med gjøre europeiske regjeringsledere mer tilbøyelige til å utforme et slags kompromiss før russiske styrker avanserer lenger og vinteren kommer. (Vi håper du har blitt tilstrekkelig orientert om det sannsynlige utfallet av den nylige ukrainske «offensiven».)
Det kan også være lurt å søke råd fra CIA-direktør William Burns og andre med erfaring fra Europas historie – og spesielt i Tyskland. Medierapporter antydet tidligere, at i Ramstein vil utenriksminister Austin forplikte seg til å gi Ukraina enda flere våpen og vil oppmuntre sine kolleger til å gjøre det samme. Hvis han følger det manuset, kan han finne få interesserte – spesielt blant de som er mest sårbare for vinterkulde.
FOR THE STEERING GROUP: Veteran Intelligence Professionals for Sanity
William Binney, NSA Technical Director for World Geopolitical & Military Analysis; Co-founder of NSA’s Signals Intelligence Automation Research Center (ret.)
Marshall Carter-Tripp, Foreign Service Officer (ret.) and Division Director, State Department Bureau of Intelligence and Research
Bogdan Dzakovic, former Team Leader of Federal Air Marshals and Red Team, FAA Security (ret.) (associate VIPS)
Graham E. Fuller, Vice-Chair, National Intelligence Council (ret.)
Philip Giraldi, CIA, Operations Officer (ret.)
Matthew Hoh, former Capt., USMC, Iraq & Foreign Service Officer, Afghanistan (associate VIPS)
Larry Johnson, former CIA Intelligence Officer & former State Department Counter-Terrorism Official (ret.)
John Kiriakou, former CIA Counterterrorism Officer and former senior investigator, Senate Foreign Relations Committee
Karen Kwiatkowski, former Lt. Col., US Air Force (ret.), at Office of Secretary of Defense watching the manufacture of lies on Iraq, 2001-2003
Linda Lewis, WMD preparedness policy analyst, USDA (ret.)
Edward Loomis, Cryptologic Computer Scientist, former Technical Director at NSA (ret.)
Ray McGovern, former US Army infantry/intelligence officer & CIA analyst; CIA Presidential briefer (ret.)
Elizabeth Murray, former Deputy National Intelligence Officer for the Near East, National Intelligence Council & CIA political analyst (ret.)
Pedro Israel Orta, former CIA and Intelligence Community (Inspector General) officer
Todd Pierce, MAJ, US Army Judge Advocate (ret.)
Scott Ritter, former MAJ., USMC, former UN Weapon Inspector, Iraq
Coleen Rowley, FBI Special Agent and former Minneapolis Division Legal Counsel (ret.)
Sarah G. Wilton, CDR, USNR, (Retired)/DIA, (Retired)
Ann Wright, Col., US Army (ret.); Foreign Service Officer (resigned in opposition to the war on Iraq)
Veteran intelligence professionals for Sanity (VIPs) består av tidligere etterretningsoffiserer, diplomater, militære offiserer og kongressansatte. Organisasjonen, som ble grunnlagt i 2002, var blant de første kritikerne av Washingtons begrunnelser for å starte en krig mot Irak. VIPS tar til orde for en amerikansk utenriks- og nasjonal sikkerhetspolitikk basert på reelle nasjonale interesser i stedet for utspekulerte trusler fremmet av stort sett politiske grunner.
05. september 2022: Information Clearinghouse – «Antiwar»
Ukraine Decision Time for Biden (informationclearinghouse.info)
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell
Debatten NRK: Aaasland og Spetalen om energiproblemene
Av Odd Handegård - 8. september 2022
https://steigan.no/2022/09/debatten-nrk-aasland-og-spetalen-om-energiproblemene/
Av Odd Handegård.
«Debatten» på NRK 6. september ble omtrent som ventet. Spetalen fikk fram hovedpoengene: Kraftunderskuddet helt sør i Norge skyldes verken lite nedbør eller Putin. Problemene skyldes for mye eksport, underordningen under EU (Acer)/EUs tredje energipakke, «fri flyt» også av strøm til EU, manglende styring av Statkraft, NordPool m.m. – Europa bruker årlig 20.000 TWh med energi, derav 3.500 TWh elektrisitet. Eksporten av vannkraft fra Norge på 15-20 TWh betyr ingenting for forsyningssikkerheten i EU (men en kolossal prisstigning til norske forbrukere). Det som betyr noe for EU er at Norge eksporterer 1100 TWh gass og nesten like mye olje. (Se programmet her.)
Statsråd Aasland på sin side, hadde med seg den vanlige leksa med myter han hadde pugget. Her er noen av eksemplene – dessverre fikk flere stå uten kommentar som «sannheter» noen kanskje tror på:
1. Motstanden mot de siste kablene er «en form for nasjonalisme», «folk bare tenker på seg sjøl». I all verden: Vi eksporterer mer enn 2000 TWh kraft, og bruker bare 200 TWh selv (totalt). Er det egoisme og mangel på «solidaritet»?
2. «Kablene har sin begrensning» – «det er ikke åpne sluser ut av Norge». «Eksportmulighetene er ikke uendelige i dag». Bare tull: Vi har en teoretisk eksportkapasitet stor nok til å eksportere all vannkraft i norske magasiner når de er fulle (nesten 90 TWh).
3. «Vi har en veldig streng regulering i Norge». Jasså? Hvordan har Statkraft og andre produsenter klart å tømme Norges største flerårsmagasin og andre magasin hvis selskapene har vært «strengt regulert»?
4. «Energisamarbeidet med EU har tjent oss godt». Vi har ikke bare eksportert kraft – «vi har importert billig vindkraft». Bare tull: Vi importerer ikke vindkraft fra EU, men den elektrisiteten som befinner seg på nettet i EU, og den er i vesentlig grad lagd av kull og gass.
5. Det har regnet i nord «i hele sommer» og det har «omtrent ikke regnet i Sør-Norge». Bare tull: Nedbøren i Norge har variert som normalt, litt over normalen enkelte steder, og litt mindre andre steder.
6. «Mer kraft vil presse prisene ned». Illusjon som Spetalen illustrerte med eksemplet med badekaret: Hvis man fyller vann i et badekar, så forsvinner vannet dersom proppen mangler.
7. «Kraftforbruket i Norge kommer til å øke betydelig i årene framover – derfor må vi bygge ut mer kraft i Norge». Dette er den viktigste illusjonen i norsk energipolitikk: Det planlegges en enorm utbygging av industri vi ikke trenger og som medfører en ufattelig sløsing av energi (elektrifisering av sokkelen m.m., hydrogen, batterier, fangst og lagring av CO2 m.m.). Betydelige overinvesteringer og månelandinger er sannsynlige.
8. «Vi må importere kraft når vi har underskudd på vann». Tull: Vi har underskudd på vann bare når kraftselskapene eksporterer så mye strøm at strømeksporten kan oppfattes som kriminell virksomhet.
9. «Kraftmagasinene er tomme nå fordi det ikke har regna nok». Ufattelig påstand: Kraftmagasinene er selvfølgelig tomme enkelte steder fordi ulike kraftselskaper har fått lov til å eksportere for mye.
10. «Vi har holdt igjen på vannet i sommer fordi vi trenger vannet til vinteren», og har utformet «rapporteringskrav til kraftselskapene». «Vi sa tidlig at det skulle holdes igjen på vannet i magasinene». Bare tull: Myndighetene har gjort lite eller ingenting for å kontrollere kraftselskapene.
11. «Nord-Norge går mot et kraftunderskudd i løpet av 10 år». Tvilsomt. Det avhenger av hvor mange dumme utbyggingstiltak politikerne vedtar.
12. ETC.