Nyhetsbrev steigan.no 08.07.2022
Industriutbygging hinsides alle realiteter
Hva skjer med landbruket i Europa?
Domstol i Uruguay opphever vaksinasjon av barn under 13 år
FHI-overlege: – En tabbe å stenge ned skolene
Den lite omtalte nitrogen- og fosforkrisa
Også polske og italienske bønder på barrikadene
Nå også i Spania: Bønder sperrer motorveien i Andalusia
Patrice Lumumbas tann representerer plyndring, motstandskraft og oppreisning
Bye bye Boris!
Av red. PSt - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/bye-bye-boris/
Boris Johnson har trukket seg som statsminister i Storbritannia. Det ble for kostbart for det konservative torypartiet å holde på ham, eller som det het om Silvio Berlusconi i sin tid: Skipet har forlatt den synkende rotta!
Dette vil antakelig ha litt mindre betydning for livet ditt enn hvem som blir stemt ut i Farmen.
Off-Guardian skriver:
Johnsons oppsigelse er et resultat av en langvarig kampanje for å fjerne ham – med to uker med stadig økende skandaler som fulgte i hælene på den absurde «partygate», noe som resulterte i at 54 statsråder trakk seg i løpet av noen dager, inkludert halvparten. de nye utnevnte han til å erstatte de gamle.
Det hele er litt av en vits.
Det eneste virkelige spørsmålet er om dette er en ren distraksjon og helt orkestrert, resultatet av noen ekte Tory-kamper, eller en kombinasjon av begge.
…Og siden de politiske implikasjonene av alle tre mulige svar er praktisk talt identiske, er det eneste virkelige svaret «Hvem bryr seg?»
Tory-rotter som klatrer over hverandre for å komme videre er ingen nyhet. Uansett hvor stor rotten er, styrer den ikke skipet.
I mellomtida er pressa forent i å feire Boris avgang, og forbereder allerede neste runde med distraksjonsfortellinger.
Det første offeret for krisa i Europa
Boris Johnson har gått i første rekke for å forverre og forlenge stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina. Det var ikke minst han som satte ned foten og markerte at Vesten ikke vil godta at Ukraina finner en forhandlingsløsning med Russland. Storbritannias Boris Johnson oppfordrer Ukraina til ikke å forhandle med Russland.
Ifølge en rapport fra Ukrainska Pravda som siterer kilder nær den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky, sa Johnson til den ukrainske lederen under sitt Kiev-besøk at Russlands president Vladimir Putin burde bli presset, ikke forhandlet med.
Rapporten sa at Johnson fortalte Zelensky at «selv om Ukraina er klar til å signere noen avtaler om garantier med Putin,» er ikke Kyivs vestlige støttespillere klare. Rapporten sa at Johnsons posisjon er den dom det «kollektive Vesten» inntar, som nå føler at Putin ikke er så sterk som de først trodde og ser krigen som en mulighet til å «presse ham.»
Boris Johnson var den som frontet «de mest omfattende sanksjonene noensinne» mot Russland. Han prøvde, men mislyktes i å få de andre G7-lederne på å kaste Russland ut av Swift-systemet, og har gjort sitt ytterste for å forsterke krigen mot Russland.
Det var Boris Johnson som organiserte «handlelista» for Ukrainas våpenkjøp og det er den britiske regjeringa under hans ledelse som har vært pådrivere for enda mer krig.
Og også Storbritannia rammes av konsekvensene av sanksjonene. Inflasjonen går også der rett til værs:
Energisjefer i Storbritannia: – Energifattigdom vil knuse vanlige husholdninger
Levestandarden i Storbritannia fortsetter en dødsspiral ettersom et stort antall kunder vil sette seg i gjeld på grunn av skyhøye strømregninger, ifølge Bloomberg .
Ledere i europeiske el-selskaper sa i det britiske parlamentet at nye tegn viser at et alarmerende antall kunder har problemer med å betale strømregningene sine.
Det europeiske el-selskapet E.ON SEs administrerende direktør Michael Lewis sa til parlamentarikerne at kundenes lån ville øke med 50 %.
«Vi forventer en alvorlig innvirkning på kundenes betalingsevne.
«Det vil bli et betydelig større antall mennesker som vil leve i drivstoff-fattigdom … og en påfølgende betydelig økning i dårlig gjeld.
«Regjeringstiltak vil ikke være på langt nær nok til å dempe den fulle effekten av prisøkninga,» sa Lewis.
Keith Anderson, administrerende direktør i Scottish Power Ltd, kom med en liknende advarsel til parlamentspanelet:
«I oktober kommer det til å bli forferdelig, virkelig forferdelig.
«Størrelsen og omfanget av dette er utover det jeg kan håndtere, utover det jeg tror industrien kan håndtere. Det trengs en massiv endring, betydelig endring i regjeringens tilnærming til dette,» sa Anderson.
I Storbritannia skyter levekostnadene i været ettersom lønningene ikke klarer å overgå inflasjonen på grunn av økende energikostnader.
Det er sanksjonene mot Russland som sender prisene og fattigdommen til værs
Finansbanken JP Morgan advarer om at EUs plan om full embargo mot russisk olje og gass vil sende oljeprisen opp i 185 dollar per fat, et nivå den aldri har vært i nærheten av før. Det er ingen EU-land som vil takle en pris på dette nivået, og for forbrukerne vil det være en rein katastrofe.
Skottlands største fagforbund STUC sier at levekostnadene der er det verste man har sett på generasjoner. Det er beregnet at 211.000 skotske husholdninger vil bli kastet ut i energifattigdom på grunn av den rådende politikken. Dette skriver Herald Scotland.
Dette er noe av arven etter Boris Johnson.
Men hvilken marionett skal ta over i Downing Street 10?
Først skal det vel gås en runde i tory-partiet for å finne ut om det er noen der som kan fortsette Johnsons katastrofale politikk. Og så går vel ballen over til Labour der Sir Keir Starmer og hans «liberalere» knapt er noe bedre enn Johnson.
Off-Guardian skriver:
Selv om Johnsons avgang utløser et tidlig valg, er Sir Keir Starmer knapt annerledes, og muligens mye verre. Den «liberale» venstresida har vært langt mer begeistret for å ødelegge sivile rettigheter til forsvar for «folkehelsen» gjennom hele «pandemien».
Covid-politikken hans ville sannsynligvis ha vært enda verre enn Johnsons, og under hans ledelse har Labour gått på linje med hver fortelling fra Ukraina til Covid til Monkeypox.
Sirkuset fortsetter.
Hvem blir stemt ut? No vert det spanande. Kjøp mer popcorn!
Industriutbygging hinsides alle realiteter
Av Odd Handegård - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/industriutbygging-hinsides-alle-realiteter/
Av Odd Handegård.
De siste par-tre årene har det i Norge vokst fram en forestilling om at store, kostbare og energikrevende industriforetak trengs for å realisere «det grønne skiftet». Industrien skal bruke enormt med energi til batteri- og hydrogenproduksjon, i tillegg til all eksporten av strøm, elektrifiseringen av sokkelen og alle nye kraftkabler som angivelig trengs.
Noen samlet oversikt over planlagt utbygging er det vanskelig å finne i regjeringens nye rapport om «grønne industriløfter», men pressemeldinger og avisoppslag gir en viss oversikt. Følgende punkter med info fra de tre nordligste fylkene viser trolig bare 10-20 % av de totale norske planene.
Summerer vi prosjektene, er energibehovet hinsides all tilgjengelig norsk kraft, kapital og arbeidskraft uansett hvor mye vindkraft som bygges, og hinsides alt som kan skaffes av norsk investeringskapital og av norsk arbeidskraft. Her er noen av planene:
1. I Finnmark skal det satses det på hydrogen/ammoniakk i tilknytning til eksisterende vindkraftprosjekt i Berlevåg (Raggovidda). Mye ny vindkraftutbygging planlegges flere steder (bl.a. mer i Berlevåg v/Varangerkraft og Davvi vindkraftverk). En ammoniakkbedrift i Berlevåg planlegges – kostnad minst tre milliarder. Statnett jobber med en unødvendig (?) oppdatering av sentralnettet i Finnmark. Elektrifisering av Melkøya i Hammerfest vil kreve like mye strøm som hele Finnmark bruker i dag. En rekke Finnmarks-kommuner har fattet positive vindkraftvedtak (bl.a. Berlevåg, Gamvik, Vardø, Vadsø, Lebesby m.fl.). En ting til: I Repparfjord/Hammerfest har Horisont Energis prosjekt Barents Blue fått 482 millioner fra Enova til utbygging av «blå» hydrogen/ammoniakk lagd av naturgass. Totalkostnaden er usikker. Horisont samarbeider med Nussir. Stor miljøkonflikt.
2. I Troms har Troms Kraft formulert en strategi selskapet tror er lur: I stedet for å legge fram en kladd av en konsekvensutredning kombinert med en konsesjonsplan, har selskapet tatt kontakt med en rekke kommuner med sikte på i første omgang å lage «en mulighetsstudie for vindkraftutbygging og industriutvikling i Nord-Troms». Grunnen til denne omveien, er frykten for den eksisterende vindkraftmotstanden. Kåfjord og Nordreisa har takket ja til å delta i dette utredningsarbeidet. Kvænangen skal behandle spørsmålet etter ferien. – I tillegg opplyser Troms Kraft at selskapet ønsker å bruke mye av vindkrafta til en hydrogenbedrift i Nord-Troms, og TK ønsker å bygge en hydrogenbedrift også i Tromsø (Grøtsund) basert på eksisterende vindkraft i Tromsø og Karlsøy. TK har hydrogeninteresser også i Glomfjord. Ellers: TK har enorme planer for nettutbygging, kostnad nesten 9 milliarder de neste 10 årene. Kvitebjørn Varme har planer om et fangstanlegg for CO2, men ingen planer for lagringen – dog «store investeringer» (Nordlys).
3. Nordland er det dominerende fylket for vindkraft- og hydrogen/batterisatsning i Nord-Norge, pga fylkets store kraftoverskudd. I Narvikområdet planlegger Aker Horizon en batteribedrift, to store tomteområder er allerede kjøpt, bl.a den tomta i Ballangen som i sin tid var planlagt til et datasenter (som seinere ble droppet). Også hydrogenproduksjon er aktuelt. Morselskapet Aker BP har foreløpig bidradd med 1.7 milliarder, men målet er minst 100 milliarder innen 2025. – Også Teco 2030 har planer om hydrogenproduksjon i Narvik – til 750 millioner. De har fått litt penger fra Innovasjon Norge, og har ambisjoner om minst 500 arbeidsplasser.
4. Litt lenger sør i Nordland, i Salten, arbeider Blastr Green Steel (i samarbeid med det kinesisk-eide Elkem (?)) med et «grønt» stålverk (Sørfold) til 50 milliarder). Mye av energien planlegges hentet fra et vindkraftprosjekt som er foreslått bygd i Fauske. Det «grønne» stålverket får prinsipiell støtte i begge kommuner, men kommunestyrene både i Sørfold og Fauske har (enstemmig!) stemt ned vindkraftprosjektet midt mellom de to naturvernparkene i området.
5. I Glomfjord litt sør for Bodø (som skal flytte flyplassen noen hundre meter – for minst fem milliarder), har man lenge satset på solcellepaneler. Etter en vanskelig start er Norwegian Crystals nå kanskje i ferd med forbedringer og oppskalering, ny utbygging er i gang. I tillegg satses det nå også på hydrogen – Glomfjord Hydrogen eies av Nel ASA og Greenstat AS, de satser i første omgang på et lokalt marked – nullutslippsdrivstoff til lokale ferjer.
6. Hovedutbyggingen er planlagt i Mo i Rana og Mosjøen. Norges første batterifabrikk skal etableres i Mo i Rana, av Freyr Battery som etter hvert skal bygge fem bedrifter til 40 milliarder. I øyeblikket jobbes det med et pilotprosjekt. Den første bedriften skal settes i drift i 2024. I perioden fram til 2031 trengs 1.4 TWh fra Rana vannkraftverk. Det antydes 2500 ansatte (i første omgang 600) – toppkompetanse finnes ikke i Norge. Den skal hentes fra Japan, Kina og EU. Kostnadene for første bedrift er 17 milliarder – Staten har foreløpig garantert for 4 milliarder.
I Mosjøen har energiselskapet Gen2 Energy, som også har planer i Trøndelag, store planer om utbygging av «grønt» hydrogen, i et uklart samarbeid med Alcoa, og de maritime drivstoff- og hydrogenbunkrings-selskapene Asco og Hyon. Det nederlandske selskapet Vitol – verdens største energihandelsselskap – er inne på eiersida. Vitol omsetter årlig for 140 milliarder dollar. Arealer er kjøpt, produksjonsstart planlegges i 2024. Det foreligger lite informasjon om finansiering, arbeidsplasser og energibruk, men Gen2 Energi har fått problemer med tilskudd fra Enova.
I tillegg til alt dette, er det en betydelig virksomhet i gang i Sør-Norge, fra Fredrikstad i øst via Skien, Arendal, Mongstad til Trøndelag m.m. – trolig minst 80 % av planlagt norsk «grønn» industriutbygging skal skje sørpå. Den totale kostnaden for alle prosjekter blir et ullent gjettverk, men Nordlys hadde i slutten av juni en artikkel som antydet at investeringskostnadene i Nord-Norge total i perioden 2022-2029 ville beløpe seg til 1036 milliarder kroner.
Den «grønne» industriutbyggingen i Nord-Norge begrunnes med energioverskudd og billig strøm nordpå. Men samtidig planlegger Statkraft å utvide strømkapasiteten mellom sør og nord for å gjøre strømprisen like høy nordpå som sørpå. Logikken preger ikke utviklingen i den norske energibransjen.
Jeg har tidligere vist at hydrogenproduksjon er et ufattelig sløseri av vann- og vindkraft – av 10 TWh fornybar energi brukes til ammoniakk-produksjon får man ikke mer igjen enn ca. 4 TWh energi. Jeg har aldri sett noe om sløseriet av strøm knyttet til batteriproduksjon. Trolig er energisløseriet nesten like stort knyttet til batteriproduksjon som til produksjon av hydrogen/ammoniakk. Lenge leve energisløseriet.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Hva skjer med landbruket i Europa?
Av Romy Rohmann - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/hva-skjer-med-landbruket-i-europa/
Bønder i Europa møter angrep på tradisjonelle driftsmåter, krav om omlegginger, inflasjon og økte kostnader som fører til protester og opprør.
Av Romy Rohmann.
Store kostnadsøkninger på drivstoff, energi, manglende fosfor til produksjon av kunstgjødsel og ei forestående matkrise får store konsekvenser for Europa, bøndene som lenge har vært ei utsatt yrkesgruppe opplever ulike angrep fra sine myndigheter.
EUs «grønne skifte» og krav knytta til å minimere utslipp og en omlegging av energiproduksjon er svært viktige faktorer i denne varsla krisa.
Vi har tidligere på Steigan.no skrevet om EUs forslag til endring av regelverket rundt bruk av genmodifisering.
Les: EU vil løse matkrisa ved å tillate mer bruk at genmodifisering
Vi har også skrevet om ministermøtet i WTO hvor konklusjonen var at land ikke kan innføre eksportrestriksjoner for å sikre mat til egen befolkning, og hvor frihandel blir hyllet som eneste løsning på verdens utfordringer knytta til den forestående matkrisa.
Les: Hva skjedde på ministermøte i WTO i juni, og hva har det å si for matsikkerheten?
Det er tydelig at både EU og WTO har sine planer for hvordan de skal løse den forestående matkrisa. Media i Norge er svært stille om det som nå foregår mens opprøret blant bøndene brer om seg og angrepene bare fortsetter.
I Nederland har vi sette økende protester som nå ikke bare skjer blant bøndene. Svært mange bønder står overfor enten å frivillig legge ned drifta mot en kompensasjon eller bli nedlagt uten kompensasjon. Her har fiskere og transportnæringa slutta seg til protesene. Opprøret blant bøndene startet fordi regjeringa har forplikta seg til å redusere nitrogenutslippet og det de da kommer opp med i ei tid med forestående matkrise er å legge ned store deler av landbruket. Her settes kampen for miljøet og det grønne skiftet opp mot det de presenterer som «miljøverstingene» – de tradisjonelle bøndene. Dette er en total avsporing og bevist villedning. Ei omlegging og endringa av næringa må sjølsagt gjøres i samarbeid med næringa, noe regjeringa ikke har gjort.
I Spania protesterer bønder mot inflasjon, høye priser på drivstoff og basisvarer, bønder blokkerer veier og demonstrerer.
I England har den britiske regjeringen kommet med forslag om en midlertidig ordning for å lokke «eldre bønder» til pensjonisttilværelse. Tanken er at de kan søke om å motta en engangsutbetaling på opptil 100 000 pund – så lenge de enten selger jorda si, leier den ut, gir det bort eller planter trær på det. Regjeringa begrunner denne ordninga med at bøndene har en gjennomsnittlig høy alder og at dette kan gjøre det mulig for nye, yngre og muligens mer gründerbønder å gå inn i sektoren etter hvert som land blir tilgjengelig. Ordningen er imidlertid ikke utelukkende designet for nye aktører – andre kan dra nytte av muligheten til å kjøpe nytt land, inkludert nabogårder som ønsker å utvide, eller investorer som ønsker å spre sine investeringer.
Her er bøndene redd for at dersom mange eldre bønder forlater næringen, kan tradisjonelle jordbruksaktiviteter og tradisjoner avta. Nye aktører foretrekker kanskje å bruke mer kostnadseffektive metoder, investere i mer effektive maskiner og teknologi, øke produktiviteten, men også redusere arbeidskraftbehovet, og dermed lokale arbeidsplasser.
Små gårder i fjellrike områder vil være vanskelige og opprettholde i ei slik framtid.
Hva dette vil bety for næringens fremtid – og dens rolle i den britiske økonomien – er umulig å forutsi. Vi vet ennå ikke hvor mange bønder som vil bli trukket vekk av sikkerheten om en engangsutbetaling og pensjonering, og hvilken innvirkning deres avgang vil ha.
Les: British farmers are being offered a lump sum payment to leave the industry – but at what cost to agriculture?
I Nord-Irland er kravene å kvitte seg med mer enn 1 million sauer og storfe for å nå sine nye juridisk bindende klimautslippsmål.
Den storstilte reduksjonen av husdyr kommer etter vedtak om å redusere metanutslipp med 50% og nå netto null karbonutslipp innen 2050.
Landbruksbransjen i Nord-Irland har hatt stor vekst i de senere årene, og her er man svært bekymret for fremtiden for det som er en viktig eksportrettet virksomhet for regionen.
Les: Northern Ireland faces loss of 1 million sheep and cattle to meet climate targets
Flere kriser på en gang og agrobusiness og teknokratene har sine planer
Priseksplosjonen på energi og dermed på kunstgjødsel og en serie andre innsatsfaktorer i landbruket er det som utløser denne krisa akkurat nå. Men dette henger også sammen med ei djupere krise i hele det globale landbruket. Industrijordbruket har vært en «suksess» på sin måte, ved at det har økt landbruksproduksjonen, men det har vært gjort på bekostning av både artsmangfold, matjorda, forgiftning av jord og vann, overgjødsling av vann og hav og en gigantisk overføring av inntekter og makt fra vanlige bønder til de multinasjonale landbruksprofitørene.
Teknokratenes og finansoligarkenes «løsning» på dette er å forsterke angrepet på bønder og forbrukere, og lansere tiltak som vil forsterke krisene ytterligere. For å motivere dette skylder de på «klima» og de lanserer «syntetisk storfekjøtt»:
Bill Gates: “Alle rike land bør bytte til 100 % syntetisk kjøtt”
Og de lanserer insekter og mark som menneskemat:
EU-kommisjonen: – Spis mark og insekter!
Gunhild Stordalen og hennes EAT-milliardærer
Gunhild Stordalen og hennes EAT Foundation fikk stor mediadekning i 2019 for sine ytterliggående forslag om hvordan verdens kosthold bør være. Det kan være lett å smile overbærende, trekke på skuldrene og tenke på noe annet. Det er det ingen grunn til. De som står bak Stordalen er en av de mektigste kapitalalliansene verden har sett, og de mener business – agrobusiness. De har tenkt å forandre ernæringssystemet over hele kloden og har samlet makt til å gjøre det. EAT Foundation er i ferd med å bygge opp ulike former for partnerskap som er et lite FN i seg sjøl, et kapitaldrevet FN som naturligvis vil infiltrere agendaer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå.
Dette er klart uttrykt i tipunktsplanen deres, som en kan lese her.
Og hvem er så Stordalens strategiske partnere? De kaller seg FReSH og her er de:
EAT-dietten vil føre til avvikling av store deler av norsk landbruk
Et kosthold etter EAT-modellen vil bety at store deler av vår matproduksjon må flyttes utenlands, ifølge en ny rapport. Mye av det arealet vi legger brakk i Norge må skaffes til veie i utlandet for å produsere maten vi trenger. Dette skriver Forskning.no og fortsetter:
«Den globale plantebaserte dietten som ble lagt frem av EAT-kommisjonen i EAT-Lancet rapporten for vel et år siden vil ikke bare endre det vi har på tallerkenen.
En analyse av EAT-rapporten utarbeidet ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet viser at dietten også i stor grad vil føre til avvikling av Norges største landbaserte næring, matproduksjonen. For norsk landbruk er tuftet på husdyrproduksjon, som vi har best forutsetning for å produsere i graslandet Norge.
EAT-dietten legger opp til at vi skal spise mindre av de matvarene vi har naturgrunnlag for å produsere i Norge og mer av den maten vi må importere.
Store områder i landet der grasproduksjon dominerer vil gå ut av drift og forutsetningen for å drive landbruk i disse områdene blir borte, ifølge analysen fra NMBU. For landbruket er ofte en hjørnestein i lokalsamfunn. Nedlegging vil gi ringvirkninger. Det vil bety fraflytting fra langt mer enn bare gårdsbrukene.»
En sammensatt og komplisert klassekamp om menneskehetens framtid
Monopolkapitalen i agrobusiness og tilstøtende næringer har gått til krig mot verdens befolkning for å forme hele matvaresystemet på kloden i sitt bilde. Bondeopprørene i Europa retter seg mot en del av denne offensiven, og er stormsvaler for et opprør som må komme, og som må dreie seg om makta over og metodene for matvareproduksjonen på jorda.
Domstol i Uruguay opphever vaksinasjon av barn under 13 år
Av red. PSt - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/domstol-i-uruguay-opphever-vaksinasjon-av-barn-under-13-ar/
Dommer Alejandro Recarey fastslo ved en domstol i Montevideo, Uruguay 7. juli 2022 «umiddelbar» suspensjon av anticovid-vaksinasjonen av barn «under 13 år» og advarer om at å ikke følge dommen er å betrakte som «forakt for loven».
Recarey besluttet at «alle kontraktene for kjøp av disse vaksinene skal bli publisert i sin helhet (…)»; «sammensetningen av stoffene som skal inokuleres» må bekjentgjøres og «det utarbeides en tekst – som skal leveres til de mindreårige – som fullt ut og tydelig informerer» flere punkter.
Dette skriver den spanske avisa El Païs.
Denne teksten bør inkludere «sammensetningen av de injiserbare stoffene (alle elementene de inneholder, uansett art de måtte være); «fordelene som vaksinen innebærer», «risikoen den har, inkludert detaljer om dets natur, sannsynlighet, omfang og, hvis mulig, tidspunkt for forekomsten», samt «klargjøre at stoffet kun har nødgodkjenning og ikke endelig, og forklarer på en enkel måte hvilken forskjell disse to typene autorisasjoner utgjør», at «de uønskede virkningene som allerede er oppdaget blir gjort kjent, i sin helhet og at det gjøres periodisk oppdatering av denne informasjonen», og at dett er «kontroller som staten er forpliktet til etter art. 2 inkl. 5 i lov 9.202».
Dommen finnes her:
Sentencia juez Recarey amparo contra vacunación anticovid en niños
Regjeringas svar på domstolens spørsmål finnes her:
Respuestas del MSP a preguntas del juez Alejandro Recarey sobre vacunación en niños
Vi har omtalt denne saka her:
Og her:
Dommer i Uruguay gir minister ett døgns frist for å svare på spørsmål om vaksinene
FHI-overlege: – En tabbe å stenge ned skolene
Av red. PSt - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/fhi-overlege-en-tabbe-a-stenge-ned-skolene/
– Nedstengingen av skolene under pandemien var en tabbe, fastslår overlege ved Folkehelseinstituttet og smittevernekspert Preben Aavitsland til NRK. Denne «tabben» har kostet barn og ungdom svært dyrt. Og hva sier «skolepartiene» SV og Rødt nå? De støttet jo denne politikken.
NRK skriver
Aavitsland mener skolestengingene bidro til å skape inntrykk av at koronaviruset var farlig for barn.
– Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset. Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene. Det vi ser nå er at barn nede i to- til treårsalderen går med munnbind, eller skal bli vaksinert, sier Aavitsland.
– Men FHI gikk vel også med på å stenge skolene ved flere anledninger, var det feil?
– Det var ikke mange anledninger vi var enige i at skolestenging var relevant. Vi prøvde stort sett å stoppe det overalt der vi fikk anledning. Vi mente det var en feil tilnærming at de som hadde minst fare fra dette viruset skulle være de som skulle lide mest, sier Aavitsland.
– Hvem var det som ivret mest for å stenge, da?
– Det var enkelte kommuner og det var Helsedirektoratet, som var mer ivrige for å stenge skoler som et hovedgrep, sier Preben Aavitsland.
Nakstad er naturligvis uenig
Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad, avviser kritikken blankt og holder fast ved at det var helt nødvendig å stenge skolene 12. mars 2020 for å redusere smittespredningen. Men som vanlig kan han ikke vise til noe forskning, undersøkelser eller data som underbygger denne påstanden.
Skolestengningene har ødelagt skolegangen og dagliglivet for titusener av elever
Skolevegring, frykt for skolen, frykt for sosialt samvær, spiseforstyrrelser, alvorlige psykiske problemer. Den totalt unødvendige stenginga av skoler har skapt titusenvis av ofre som kommer til å være merket av det for livet. Hver femte elev falt ut av undervisninga. Hvem tar ansvar? Hvem tør å innrømme at de gjorde katastrofale feil?
NRK har lagd et program om ungdommene «Eirik» og «Lilly» som gjennom to virkelige, men anonymiserte ungdommer viser hva slags problemer skolestengingene har skapt. Skolevegrerne.
Det forteller om hvordan to unge mennesker er blitt ofre for myndighetenes hensynsløse overgrep. Artikkelen forteller om to skjebner og familiene rundt dem. Men tallene er enormt mye større. Vi ser så vidt toppen av isfjellet.
Én av fem falt ut
«Førsteamanuensis ved UIS Trude Havik, regnes som en av landets fremste eksperter på ufrivillig skolefravær. Hun er ikke overrasket over at fagfolk nå ser at flere sliter.
Da skolene stengte, undersøkte hun og kollega Jon Magne Inguld ved NTNU, hvordan elever med problematisk fravær opplevde hjemmeskole. 248 lærere over hele landet svarte for én elev hver. Resultatene viste at hver femte elev falt helt ut av undervisningen.»
Det har aldri eksistert noe vitenskapelig grunnlag for å stenge skoler og universiteter. Og det har ført til enorme skader på en hel generasjon.
Dette har vi advart mot hele tida, men ingen ansvarlige politikere har villet, våget eller hatt integritet til å stå opp mot denne galskapen. Det vil ungdommen få betale for resten av livet.
Tall fra IMF viser at lockdownpolitikken har vært en katastrofe uten sidestykke for ungdommen
Uten å ha noen form for vitenskapelig grunnlag for det, stengte regjeringer skoler og universiteter over hele verden, angivelig for å «stanse pandemien». All tilgjengelig forskning viser at barn og ungdom er de aller minst utsatte for å bli smittet av viruset, og om de skulle bli smittet vil de med stor sannsynlighet ikke bli veldig sjuke.
Likevel ble minst 80% av verdens skoleelever og studenter rammet av lockdown. Aller verst rammet dette barn og ungdom i fattige land og utviklingsland. Hvor mye dette har kostet dem begynner å komme fram, også fra institusjoner som IMF.
På nettsidene sine skriver IMF at barn og unge mellom 5 og 19 år utgjør en fjerdedel av menneskeheten.
Kartet viser at barn og unge i fattige land har mistet opp mot et skoleår på denne politikken. IMF skriver:
IMFs April Fiscal Monitor anslår at tap av utdanning på grunn av stengning av klasserom innen utgangen av 2020 utgjorde så mye som en fjerdedel av skoleåret i avanserte økonomier og opptil halvparten i fremvoksende og utviklingsøkonomier. Diagrammet viser at disse ujevne læringstapene på tvers av land vedvarte gjennom oktober 2020.
Slike belastninger understreker også utfordringen for nyutdannede når det gjelder å komme seg ut i svake arbeidsmarkeder. De som går inn i arbeidsstyrken midt i økonomiske nedgangstider opplever svakere sysselsettings- og lønnsutsikter, slik tilfellet var med den store resesjonen i 2007-09. En analyse i IMFs World Economic Outlook fra oktober fant at arbeidsmarkedsutsiktene for lavt kvalifiserte arbeidere og ungdom fortsatt er relativt dystre sammenlignet med andre grupper. Dette peker mot økende ulikhet og høyere sårbarhet for fattigdom.
Til sammen kan disse effektene ha økonomiske konsekvenser i flere tiår gjennom læringstap, lavere produktivitet og sysselsettingsforstyrrelser. Studenter fra pandemitida kan ha ofret så mye som 17 billioner dollar i livstidsinntekter, ifølge en fersk rapport fra FN og Verdensbanken.
Lockdownpolitikken har stjålet 17.000 milliarder dollar fra en hel generasjon
Et av de mange regnskapene som skal gjøres opp når dette vanviddet en gang er over er hvilke forbrytelser verdens politiske og økonomiske ledere har begått mot barn og unge, og ikke minst mot fattige barn og unge.
Les også: Forskning: Skolestengning gir flere dødsfall på lang sikt
Sosial nedstengning og selvmordstanker hos ungdom
Våre spørsmål til «skolepartiene» og de som skulle forsvart ungdommen:
Vi har et spørsmål til ansvarlige ledere på den venstresida som vanligvis satser på skole og ungdom: Hvorfor godtok dere fullstendig servilt en lockdownpolitikk som har fått så ødeleggende konsekvenser for skoleungdom?
Ingen av dere har protestert. Ingen av dere har reist så mye som et kritisk spørsmål! Vil dere beklage? Eller mener dere at dette var en pris ungdommen måtte godta å betale?
Det må komme et oppgjør etter denne skandalen uten sidestykke.
Det holder ikke bare å si at «dette var en tabbe».
Det var et angrep på barn og barns rettigheter uten sidestykke. Det var brudd på konvensjoner og lover over en lav sko, og man kan godt starte med Barnekonvensjonen og fortsette med alle lovene som er knyttet opp mot den.
Den lite omtalte nitrogen- og fosforkrisa
Av Pål Steigan - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/den-lite-omtalte-nitrogen-og-fosforkrisa-2/
Uten fosfat – ikke noe mat
Det finnes ei nitrogen- og fosforkrise. Den når sjelden fram til overskriftene, men det vil den gjøre, fordi det handler om å leve, om å overleve. På den ene sida tappes matjorda for disse helt avgjørende næringsstoffene, og de føres ut i elver og bekker og ender i havet, der de skaper store dødsoner. På den andre sida tappes kildene til fosfor. Nitrogen er det ikke noen mangel på. Men det er for mye av den i vassdragene.
Dette er en nyutgivelse av en artikkel vi publiserte 18. oktober 2021.
Jorda blir utpint hvis den ikke tilføres nitrogen og fosfor. I tidligere tider ble dette løst på forskjellige måter. På sekstenhundretallet var det en tysk alkymist som tilfeldigvis oppdaget menneskekroppen og det menneskelige skjelettet inneholder fosfor. På 1800-tallet var jorda i Storbritannia så utpint at engelskmennene bokstavelig talt raidet slagmarkene etter Napoleonskrigene på jakt etter skjeletter, som de malte opp og brukte som gjødsel.
I artikkelen The bones of Waterloo forteller Joe Turner om hvordan menneskeknokler fra slagmarkene i Europa ble en strategisk viktig handelsvare i Storbritannia fra 1820-tallet og framover. Og det var mye å ta av. På en eneste dag i den krigen ble det drept 60.000 mennesker.
Noen få år seinere var jorda utpint igjen, og da kom guanokrigene. Kolonimaktene hadde lært av innbyggerne i Peru at de brukte fuglemøkk, eller guano, til å gjødsle jordene. Dette førte til et kappløp om ¨få tak i fuglemøkk på øyene i Stillehavet nær kysten av Sør-Amerika. I 1864 brøt det ut krig mellom Spania og det nylig uavhengige Peru om de guanorike Chincha-øyene. Noe seinere i 1879 brøt det ut en tilsvarende krig om guano mellom Bolibvia, Chile og Peru. Krigen rullet fram og tilbake i mange år og skal ha krevd 18.000 menneskeliv.
Men både knokler og fuglemøkk ble svært midlertidige løsninger på et stort problem.
Problemet ble løst først med Birkelands og Eides geniale løsning (egentlig Haber-Bosch-metoden) med å lage kunstgjødsel ved hjelp av energi og luft. I Norge produseres den med vannkraft, men internasjonalt er det olje og kull det handler om. Og så kommer slutten på oljealderen. Disse to krisene forsterker hverandre.
Samtidig er det et kjempeproblem med overgjødsling. Det industrielle jordbruket krever tilførsel av store mengder næringsstoffer til jorda. Dette kommer ikke minst i form av nitrogen og fosfor.
Bruken av kunstgjødsel har doblet strømmen av nitrogen og fosfor ut i miljøet. Begge deler fører til omfattende forurensing av vannet, skader innsjøer og elver og ødelegger kystsoner gjennom å skape store «dødsoner». Menneskenes manipulasjon av nitrogensyklusen er faktisk større enn manipulasjonen av karbonsyklusen, og det sier ikke så lite. Menneskelig aktivitet omdanner nå mer reaktivt nitrogen til sitt bruk enn alle jordas egne prosesser til sammen. Mye av dette reaktive nitrogenet havner i bekker og elveløp og langs kys- tene. Der blir det marine livet endret og i mange tilfeller utryddet. Disse skadene legger vi ikke merke til i det daglige. Det er først når livet i en del av havet er ødelagt, skadevirkningene for alvor blir synlige. Og da er det for seint.
Mens nitrogen finnes i rikelige mengder, er fosfor en knapphetsressurs.
Det har vært hevdet at jorda har nok fosfor til de neste 400 åras forbruk, men nyere forskning sier at peak phosphorus, fosfortoppen, kan komme så tidlig som på 2030-tallet og at de kjente fosforkildene kan være uttømt om 50–100 år.
Hva det betyr, formulerer forskeren Dana Cordell ved Institute for Sustainable Futures ved University of Technology i Sydney slik: «Det er ganske enkelt slik at uten fosfor kan man ikke produsere mat.»
Fosfater er svært ulikt fordelt i jordoverflaten. De viktigste kil- dene finnes i USA, Kina, Russland, Marokko og Vest-Sahara (som fortsatt ulovlig kontrolleres av Marokko). Marokko og Vest-Sahara har antakelig 50 prosent av reservene i verden.
Det industrielle landbruket har et gigantisk overforbruk av forfor og nitrogen. 80% av nitrogenet i kunstgjødsel går tapt gjennom avrenning. En studie fra 2002 viste at bare 14 nitrogenmolekyler av 100 i kunstgjødsel går inn i matproduksjonen, resten blir til forurensing.
Kina har nå forbudt eksport av fosfor. Dette har bidratt sterkt til at prisene på kunstgjødsel går rett til værs.
PS:
Prisen på nitrogengjødsel eksploderer i Danmark,18. oktober 2021. Mens Felleskjøpet Agri har stanset salget av gjødsel i Norge, eksploderer prisen i blant annet Danmark. Mandag morgen økte YARA prisen på nitrogengjødsel (N27) i Danmark til 600 euro pr. tonn fra fabrikk. Ut til bonde blir da prisen 6400 kr. pr tonn. Det skriver Landbrugsavisen.
I 2022 er alt enda verre
Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland har drevet prisene på energi og dermed også på kunstgjødsel ytterligere til værs. Det som var en priseksplosjon i 2021 fortoner seg nå nesten som «gode gamle dager».
Det vi ser er ei systemkrise i den globale landbruksproduksjonen som forsterkes enormt av krig og sanksjoner. Kapitaleierne og deres regjeringer satser på å «løse» disse problemene ved å velte dem over på produsentene og forbrukerne.
Også polske og italienske bønder på barrikadene
Av red. PSt - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/ogsa-polske-og-italienske-bonder-pa-barrikadene/
Etter Nederland og Spania er det nå Polens og Italias tur: Polske bønder protesterer mot de grufulle gjødselprisene på den ene siden og billig kornimport fra Ukraina på den andre. Italienske bønder roper: Vi er bønder – vi er ikke slaver! Vi må få endene til å møtes!
Billig korn fra Ukraina irriterer polske bønder
I Polen er en av hovedårsakene til protesten i regi av Agrounia misnøye med avskaffelsen av toll på landbruksprodukter fra Ukraina – et tiltak fra EU, skriver Politikeren. Ukrainsk korn havner nå i Polen, men ikke i Nord-Afrika, hvor det faktisk trengs. Samtidig sliter polske bønder med de enorme gjødselprisene. I de polske regionene Podkarpacie eller Lublin er mais og hvete nesten ikke lenger til salgs for dem.
Den polske regjeringen ser ut til å ha mistet oversikten over ting. “De vet ikke engang hva som kommer inn i landet og hva som skjer med disse varene etterpå,” sa Michał Kołodziejczak, styreleder i Agrounia, til Business Insider Polska.
Og dette irriterer bøndene. Som Agrounia-sjefen annonserte, kan regne med at de vil uttrykke dette skarpt. – Dekkene skal brenne. Bønder har investert mye, og i dag står de mot veggen. Og de spør meg hvordan jeg skal organisere brenningen av dekk foran Seym – sier han.
Ifølge demonstrantene tar dagens situasjon knekken på produsenter som allerede sliter med enorme kostnadsøkninger. Støtte i form av subsidier til gjødsel eller lavere skatt på drivstoff er etter deres mening ikke nok til å gi dem den hjelpen de trenger.
Italia: Vi er bønder – vi er ikke slaver!
I Italia er bondeprotestene de siste i en serie med demonstrasjoner, streiker og protester over hele landet. Den italienske sammenslutningen av private bygg- og bygningsteknikere organiserte i juni en protest mot regjeringas beslutning om å avlyse den såkalte SuperBonus-ordningen. Tiltaket – som ga huseiere tilgang til en skattefradrag på opptil 110 % på kostnadene ved å oppgradere hjemmet deres – ble innført i fjor i et forsøk på å motvirke de uhyggelige effektene på økonomien av Covid-krisa.
I mellomtida har drosjesjåfører over hele Italia iscenesatt den ørtende streikeaksjonen som forstyrrer trafikken i flere byer. Drosjesjåfører er på krigsstien mot regjeringa når det gjelder et EU-direktiv som tar sikte på å liberalisere deres sektor.
Det nasjonale statistikkbyrået Istat sier at husholdningenes tillit til regjeringa har falt i juni, midt i store bekymringer over økende energikostnader og for konsekvensene av Ukraina-krisa.
I Italia er inflasjonen den høyeste på mange år og passerte i juni 8% ifølge TradingEconomics.
Nå også i Spania: Bønder sperrer motorveien i Andalusia
Av skribent - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/na-ogsa-i-spania-bonder-sperrer-motorveien-i-andalusia/
Protesterer nå bøndene over hele Europa mot inflasjon, energikrisen og EU? Etter Nederland er det nå også veisperring i Spania. Andalusiske bønder protesterer mot de høye prisene på drivstoff og basismat.
Av Politikeren.
Skjer det over hele Europa nå? Nå er det også demonstrasjoner i Andalusia i Spania mot skatter og høye energipriser. En video publisert på Twitter viser dusinvis av bønder iført gule vester som blokkerer en motorveiinngang. Som vanlig er det ingen vanlige medier som dekker opprøret foruten en liten notis her eller der.
Traktorene deres er godt synlige i bakgrunnen. En annen video viser demonstranter som marsjerer på A4-kjørebanen nær Jaén. Protestene følger de nederlandske bondeprotestene – som myndighetene for tiden prøver å stoppe.
Bakgrunn: Fremfor alt er ferske produkter som brød, grønnsaker, frukt og melk i ferd med å bli knappe i Nederland og også i andre deler av Europa. Næringsmiddelhandelens Sentralforening kaller blokadene «totalt uakseptable» – for bøndene handler det imidlertid om intet mindre enn bar overlevelse.
Nå begynner maten å ta slutt
Ingen bønder, ingen mat! 30 000 gjør motstand på et bondeopprør i Nederland. Mange gårder skal stenges på grunn av EU-forskrifter og Brussels “Green Deals”. Protestene har allerede fått effekt: De første hyllene i supermarkedene forblir tomme.
Regjeringen følger EU-kommissær Frans Timmermans, som øn at ti prosent av jorda skal settes av ovele Europa – alt i nitrogenreduksjonens tjeneste. Bøndene trues med ekspropriasjon: de skal gi fra seg gården sin frivillig og få kompensasjon for det, men samtidig love å aldri begynne å drive jordbruk igjen.
Eksplosivt: Det nederlandske bondeopprøret omtales lite i media. En skandale med tanke på de utrolige scenene som finner sted i Nederland. Det gjøres forsøk på å slå ned protesten med stridsvogner, tåregass og batonger. Bøndene svarer med blokader, høyballer og møkk. Det er ingen ende i sikte. Utallige opptak sirkulerer nå på internett.
Patrice Lumumbas tann representerer plyndring, motstandskraft og oppreisning
Av skribent - 8. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/patrice-lumumbas-tann-representerer-plyndring-motstandskraft-og-oppreisning/
Av Sanya Osha – 5. juli 2022
Patrice Lumumba er helten i Den demokratiske republikken Kongos avkortede forsøk på fullstendig uavhengighet. Han ble myrdet av lokale kontrarevolusjonære styrker ved hjelp av CIA og belgiske myndigheter i 1961. Siden den gang har Lumumbas navn kommet til å stå for motstand mot kolonialisme og imperialisme over hele den tredje verden.
Måten han døde på var spesielt opprørende. Han ble ydmyket og torturert før han ble myrdet. Kroppen hans ble dere dynket med syre for å lette nedbrytningen. En belgisk tjenestemann skal ha beholdt tennene hans som et minne for liksom å legge til enda en grusom og makaber dimensjon til hele misæren.
Tilbakeleveringen av Lumumbas tann r 61 år etterlater mange ubesvarte spørsmål og truer med å åpne et ormebol. Denne uforholdsmessig forsinkede gesten kom uten en formell unnskyldning for skaden forårsaket av belgisk kolonialisme eller et løfte om omfattende erstatninger.
Helt siden hans død ser det ut til at Lumumbas spøkelse har herjet hans forurettede land, først med den kronglete og bisarre regjeringen til Mobutu Sese Seko og deretter med Laurent Kabila.
Men det var under belgisk kolonistyre at plyndringen av Kongo begynte for alvor. Kong Leopold II, høy på kolonial selvgodhet, innførte et destruktivt regime som etterlot anslagsvis 10 millioner mennesker døde. Gummiplantasjer ble forvandlet til et helvete der de slaver som ikke oppfylte produksjonskvotene, fikk sine lemmer hugget av. Siden den gang har Kongo vært grepet av et delirium av tette, ugjennomtrengelige, ekvatoriale traumer.
Spøkelset til Lumumba
Innfødte i landet har alltid blitt brukt som brikker i deres eksternt påførte tragedier. Og disse tragediene har kommet over dem like tett som deres berømte tropiske skoger.
Hva skal vi si om prøvelsen til for eksempel Ota Benga, den kongolesiske tenåringen som på grunn av sine uvanlige tenner ble fanget og nådeløst utstilt i de antropologiske dyreparkene i Amerika? Behandlet som en opptredende ape, opplevde han den mest hjerteløse formen for visuell kannibalisme, fysisk ydmykelse og psykologisk tortur. Ville tennene hans også bli returnert til hjemlandet?
Faktisk representerer overrekkelsen av Lumumbas tann en gest for oppreisning; tilbakelevering av stjålne kolonigods til de rettmessige eierne. Men hva med torturen som ligger bak tannen? Denne mye forsinkede politiske gesten tar opp vanskelige spørsmål rundt Afrikas søken etter ekte oppreisning fra tidligere koloniale overherrer.
Verdens rikeste land
Den nåværende situasjonen til Kongo – nærmest en mislykket stat – får oss til å gråte over dets varige tilstand av nedverdigelse. Et enormt land velsignet med utallige naturressurser som bl.a. noen av de sjeldneste og viktigste mineralene på jorden, forblir lammet av konflikt og plyndring av sine enorme naturressurser.
Det er sikkert at hvis Lumumba hadde fått lov til å forfølge sitt dristige prosjekt med frigjøring og utvikling, ville historien til landet vært helt annerledes.
Det er nesten umulig å forstå hvorfor det potensielt rikeste landet i verden fortsatt er et av de fattigste.
Og likevel fortsetter Kongos rikdom å skinne gjennom prestasjonene til dets talentfulle folk. På tross av utarmet og smuldrende infrastruktur, statlig emaskulering og kroniske innbyrdes stridigheter, fortsetter det på mirakuløst vis å dukke opp kreativ fortreffelighet.
Hvordan kan man noen gang glemme den tidløse musikken til gitaristen Franco Luamabo, vokalistene Tabu Ley og M’bilia Bel, Fally Ipupa og så mange andre kongolesiske musikalske genier?
Eller prestasjonene til fenomenale intellektuelle som den kongolesiske filosofen VY Mudimbe, hvems enestående arbeid omdefinerte måten vesten kom til å forstå Afrika på? Mudimbe rekonfigurerer tankene dine hver gang du møter ham. Likevel holder Kongos ugjestmildhet ham tilbaketrukket i USA. Resten av verden fortsetter å dra nytte av kongolesiske talenter og mineraler mens landet selv går tilbake.
Den eklektiske og støyende urbane kulturen som produserte kongolesisk rumba og soukous ut av de hullete gatene i Kinshasa fødte også billedkunstnere som Monsengwo Kejwamfi «Moke», Cheri Cherin, Chéri Samba, Patrick Mutombo, Marthe Ngandu og mange andre.
Til sammen fanger og reflekterer verkene deres livet og energien som finnes i Kongos frenetiske og myldrende postkoloniale metropoler. Men det er en hake. Disse i stor grad selvlærte kunstnere har blitt avskåret fra sin prekoloniale kunstneriske arv på grunn av volden fra det koloniale møtet.
Tannen
Som i mange andre deler av Afrika forblir over 2000 kunstverk stjålet fra det som nå er Kongo på museumer i Europa. Disse verkene er ikke bare estetiske og symbolske. De er også sentrale for fortsettelsen av integrert kulturell evolusjon. I tillegg omfatter de deler av historie og tradisjon som strekker seg over årtusener. Tilbakeleveringen av de stjålne kulturarvene og en bevissthet om hva de virkelig representerer, ville være et utgangspunkt for meningsfulle erstatninger for fortiden.
Til syvende og sist, utover dens kosmetiske eller til og med symbolske verdi, burde gesten med å returnere Lumumbas krenkede tann føre til en betydelig grad av helbredelse som Den demokratiske republikken Kongo så desperat trenger på organisk og dypt vis. Dette betyr at erstatningshandlinger ikke bare må ha betydning, men også i hovedsak være transformative. De må med andre ord inkludere sosioøkonomiske og kulturelle leveranser.
Originalens tittel: Patrice Lumumba’s tooth represents plunder, resilience and reparation
Oversatt for steigan.no av Runar B.