Nyhetsbrev steigan.no 08.06.2023
Kraftig økning i antall døde i fjor – vil noen vennligst gi oss en forklaring?
De fleste europeere ønsker å holde seg langt unna en krig mellom USA og Kina om Taiwan
Saudi-russisk enighet er hemmeligheten bak OPEC+
Den ukrainske offensiven ser ut til å være i gang og later til å gå svært dårlig
WHO og EU kunngjør et globalt system for vaksinepass for «framtidige pandemier»
USAs utenriksdepartement anklager feilaktig Roger Waters for antisemittisme
Kafka og fiskekrokene: en utforskning av angst og byråkrati
Kraftig økning i antall døde i fjor – vil noen vennligst gi oss en forklaring?
Av red. PSt - 8. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/kraftig-okning-i-antall-dode-i-fjor-vil-noen-vennligst-gi-oss-en-forklaring/
NTB skriver:
I fjor døde 45.947 personer i Norge. Det er en økning på 10,2 prosent fra 41.713 dødsfall året før, viser tall fra Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister.
Tallene, som Folkehelseinstituttet legger fram senere torsdag, viser at det rekordhøye antallet dødsfall i 2021 stiger med ytterligere 4234 dødsfall.
Dødsfall etter hjerte- og karsykdommer økte markant i 2021, og var da det høyeste siden 1995 med 10.175 dødsfall. I fjor økte dette antallet ytterligere til 10.381, men oppgangen var noe mindre enn året før.
2853 personer døde av covid-19 i 2022 – mot 864 året før – og fem dødsfall er registrert på grunn av covid-vaksinen.
– Over to tredjedeler av de covid-19 assosierte dødsfallene under pandemien skjedde i 2022, sier Marianne Sørlie Strøm, overlege i Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
Dødsfall på grunn av sykdommer utgjør den største andelen, hele 42.429 av de 45.947 dødsfallene skyldes sykdom, mens de øvrige 2747 dødsfallene der årsak er registrert, skyldes ytre årsaker som ulykker, selvdrap og drap.
Økning i dødsfall uten sidestykke
De fire momentene som nevnes av FHI er:
Dødsfall på grunn av sykdommer
Mange dør i fallulykker
Kraftig økning i narkotikarelaterte dødsfall
Flere drikker seg i hjel
Dette holder ikke. En ti prosent økning i antall dødsfall fra ett år til et annet, og særlig ikke når det foregående året hadde hatt en overdødelighet på sju prosent.
Vi klarer ikke i farten å finne noe år i nyere norsk historie med en så stor overdødelighet fra ett år til et annet. Under den «dødelige pandemien» i 2020 var jo dødstallene lave. Dette må myndighetene forklare med noe annet enn svada.
De fleste europeere ønsker å holde seg langt unna en krig mellom USA og Kina om Taiwan
Av red. PSt - 8. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/de-fleste-europeere-onsker-a-holde-seg-langt-unna-en-krig-mellom-usa-og-kina-om-taiwan/
Det later til å være mer dømmekraft og realisme blant europeere flest enn blant dem som hevdes å være deres ledere.
Bare 23 prosent av innbyggerne i 11 land ønsker å ta USAs side, mens 62 prosent ønsker å holde seg nøytrale, heter det i rapporten fra en ny meningsmåling. Dette skriver South China Morning Post.
Undersøkelsen var en del av en studie fra European Council on Foreign Relations, som viser at mange europeiske borgere (43 prosent) fortsetter å se på Kina som en nødvendig partner de ønsker å samarbeide med – mer enn noen annen kategori.
Keeping America close, Russia down, and China far away: How Europeans navigate a competitive world
«Europeiske borgere ønsker å forbli nøytrale i en amerikansk-Kina-konflikt og er motvillige til å fjerne risikoen fra Kina – selv om de anerkjenner noen risikoer i Kinas økonomiske tilstedeværelse i Europa,» skrev forskerne.
Studien kommer midt i en livlig debatt om hvordan EU bør forholde seg til Kina.
Her ser vi, dessverre ikke overraskende, at de tidligere nøytrale svenskene er blant de aller mest krigerske i Europa. Dersom man skal tro målinga, vil en av tre svensker delta i en krig mot Kina!
Det er da også svenskene som ifølge undersøkelsen i størst grad ser på Kina som en motstander:
Føler så mange svensker at de fortsatt har noe å hevne etter nederlaget mot Russland i slaget ved Poltava i 1709?
Ikke overraskende finner man de to USA-vasallene Nederland og Polen i det samme sjiktet. Tyskerne derimot viser veldig liten krigsentusiasme overfor Kina. Det samme viser Italia og Ungarn. De største fredsvennene overfor Kina finner man i Østerrike og Bulgaria.
Norge var ikke med i undersøkelsen, men vi frykter det verste. Med den blodtørstige militarismen som nå også har druknet «venstresida» i en verdensoppfatning og en krigsentusiasme som man tidligere bare fant på den mest ytterliggående proamerikanske høyresida, har vi våre bange anelser.
Saudi-russisk enighet er hemmeligheten bak OPEC+
Av Bhadrakumar - 8. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/saudi-russisk-enighet-er-hemmeligheten-bak-opec/
Bak mengden av OPEC+ produksjonsbeslutninger som pirrer det kollektive vesten, ligger en stram russisk-saudiarabisk strategi og forbedret russisk-iransk energisamarbeid.
Av M. K. Bhadrakumar.
En merkelig ting skjedde i Wien på søndag akkurat da det 35. ministermøtet i OPEC+ skulle starte i hovedkvarteret. Tre fyrstelige vestlige nyhetsorganisasjoner – Bloomberg, Reuters og Wall Street Journal – ble utestengt fra å gå inn i OPECs lokaler. Da han ble spurt om det, kom det tørre svaret: «Dette er vårt hus.»
Og faktisk hadde OPEC-tjenestemenn ingen annen mulighet enn en uortodoks måte å «sette stemningen på», gitt deres økte følsomhet overfor de ville historiene som ble spredt i vestlige medier om uenigheter mellom Saudi-Arabia og Russland, de to førende landene i OPEC+.
Riktignok berører OPEC+ rå nerver i Washington selv sju år etter at gruppen tok form som et barn av ideene til Russlands president Vladimir Putin og den saudiske kronprins Mohammed bin Salman (MbS). De to lederne ønsket at de skulle ha mer kontroll over det globale råoljemarkedet. Impulsen til realisme fra Moskvas og Riyadhs side har bare vokst siden 2016, og vil krystallisere seg ytterligere etter at den USA-ledede G7 presset seg inn i fastsettelsen av reglene for verdens oljemarked i fjor, og truet med å fragmentere hele økosystemet.
Saudi-Arabias BRICS-ambisjoner
Verken Russland eller Saudi-Arabia har råd til et brudd i OPEC+. Faktisk, hadde det ikke vært noen OPEC+ i dag, ville det vært et presserende behov for å opprette en, ettersom både Moskva og Riyadh på forskjellige måter har kommet under amerikansk press på grunn av deres fremtredende globale rolle som energiprodusenter.
Potensialet deres til å være nøkkelspillere i den fremvoksende multipolare verdenen skaper uro i Washington. Saudi-Arabia har formelt søkt om BRICS-medlemskap og søkt om å bli med i New Development Bank, den multilaterale utviklingsbanken etablert av BRICS-statene og med hovedkontor i Shanghai, Kina.
Det var den saudiske utenriksministeren prins Faisal bin Farhan Al-Saud som deltok i Cape Town forrige uke for BRICS-ministermøtet. På sidelinjen møtte Bin Farhan Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Det russiske referatet av samtalene understreket dybden og bredden i forholdet mellom de to statene.
Saudi-Arabia lister seg på tærne mot BRICS på et historisk tidspunkt når gruppen angivelig er klar til å skape sin egen valuta på sitt kommende toppmøte i Durban, Sør-Afrika. Dette vil selvfølgelig være en katastrofal utvikling for petrodollaren – søylen i det vestlige banksystemet – og har potensial til å skape et nytt globalt oljemarked.
Oljesamarbeidet Russland–Iran
Som en liten digresjon signerte Russland og Iran 18. mai 10 dokumenter for samarbeid i oljeindustrien, bestående av seks avtaleavtaler, to kontrakter, en avtale og et veikart knyttet til bilateralt samarbeid innen industri, overføring av teknologi samt forbedring av oljeutvinning.
Disse avtalene tillater Russland (sammen med Kina i separate avtaler) å ha sine selskaper tilstede i alle olje- og gassfelt i Iran som Moskva velger. Etter signeringsseremonien i Teheran uttalte den besøkende russiske visestatsministeren Alexander Novak, som også er medformann for den permanente russisk-iranske kommisjonen for handel og økonomisk samarbeid, at de to landene hadde forhandlinger om bankinteraksjoner og bruk av sine nasjonale valutaer i de bilaterale transaksjonene.
Ganske åpenbart er Irans strategiske bånd med Russland et spøkelse som hjemsøker administrasjonen til USAs president Joe Biden. I den sammenheng øker Saudi-Arabias gravitasjon mot BRICS angsten i den vestlige psyken. Det er neppe overraskende at febrilske amerikanske forsøk er i gang for å undergrave OPEC+.
Avtale om kutt i oljeproduksjonen
Ikke før OPEC+-ministermøtet i Wien ble avsluttet, gjorde visestatsminister Novak det klart at Russland og Saudi-Arabia gikk i takt når det gjelder OPEC+-avtalene:
«Nei, det var ingen [russisk-saudiarabiske] forskjeller. Vi finner alltid felles løsninger. Våre avtaler har i årevis vært i kraft i markedets interesse, av hensyn til landene som deltar i avtalen, og i interessen til både eksportører og produsenter. Vi finner alltid felles løsninger med Saudi-Arabia. Naturligvis har vi alltid foreløpige diskusjoner, men likevel når vi alltid enighet.»
I Moskva på mandag sa Kreml-talsmann Dmitrij Peskov til journalister: «Den russiske føderasjonen er medlem av den felles forståelsen (i Wien). OPEC+-formatet fortsetter sitt arbeid, det er felles avtaler som selvfølgelig alle vil følge. Selvfølgelig beholder dette formatet sin betydning og sin verdi for å sikre stabilitet i internasjonale energimarkeder.»
Beslutningene som ble tatt av OPEC+-ministrene etter syv timers samtaler, bekrefter godt den saudi-russiske «enigheten»: En avtale om å knytte 2024-basislinjene til 40,46 millioner fat per dag, som produksjonskuttene skal måles mot; reduksjon av de samlede produksjonsmålene fra 2024 med ytterligere 1,4 millioner bpd totalt; det dype kuttet fra Saudi-Arabia i produksjonen i juli på toppen av en bredere OPEC+-avtale for å begrense tilbudet inn i 2024, ettersom gruppen forsøker å styrke vaklende oljepriser; Russlands utvidelse av sitt frivillige oljeproduksjonskutt med 500.000 fat daglig frem til slutten av desember 2024, som vil bli beregnet fra 2024-kvoten, som nå er redusert til 9,828 millioner fat per dag er en del av avtalen.
OPEC+ søker «stabilitet og markedsbalanse»
Novak sa til russisk TV på søndag at OPEC +-nasjoner har tatt «en viktig beslutning om å forlenge de frivillige kuttene som ble kunngjort av landene fra 1. mai 2023 for å balansere markedet. Dette er 1,66 millioner fat om dagen på toppen av det som ble annonsert i oktober i fjor … Så samlet sett er det 3,66 millioner fat som OPEC+-landene har tatt for å sikre stabil markedsoperasjon.” Han fortsatte:
«Avtalen gjelder til slutten av 2023, det er grunnen til at vi diskuterte spørsmålet om mulig forlengelse til slutten av 2024 i ganske lang tid i dag. To viktige beslutninger er tatt: for det første å forlenge den eksisterende avtalen til slutten av 2024, og for det andre å forlenge frivillige kutt gjennom hele 2024 med 1,66 millioner fat per dag fra og med 1. mai utført av ni land.»
«Dette vil gjøre det mulig å ha langsiktige prognoser for effekten av avtalen vår i 18 måneder fremover. Dette er nøkkelbeslutninger vi diskuterte og vedtok i dag… Vi har naturligvis muligheter til å justere beslutningene våre. Om nødvendig vil vi gjøre det for å sikre markedsstabilitet slik at det er balansert og oversiktlig for investorer, kjøpere og eksportører. For alle markedsaktører.»
Og, som saudiaraberne har tatt sikte på, steg oljeprisen mandag, med den globale referanseindeksen for Brent-olje som klatret mot $78 per fat. I det hele tatt, hvis det har vært noen «vinner» i OPEC+-samtalene på søndag, må det være Emiratene, som får et løft til produksjonsgrensen for neste år på bekostning av noen afrikanske medlemmer som ble bedt om å gi opp en del av sine ubrukte kvoter.
De fint balanserte OPEC+-beslutningene «for å oppnå og opprettholde et stabilt oljemarked, for å gi langsiktig veiledning for markedet, i tråd med den vellykkede tilnærmingen om å være forsiktig, proaktiv og forebyggende,» – for å låne fra OPECs pressemelding på søndag – har bare vært mulig på grunn av tilliten og den gjensidige forståelsen blant nøkkelaktørene i gruppen, spesielt Russland og Saudi-Arabia.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle:
Saudi-Russian concord is the secret behind OPEC+
Den ukrainske offensiven ser ut til å være i gang og later til å gå svært dårlig
Av skribent - 8. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/den-ukrainske-offensiven-ser-ut-til-a-vaere-i-gang-og-later-til-a-ga-svaert-darlig/
Den tidligere svenske flyvåpenoffiseren og militæranalytikeren Mikael Valtersson har en kommentarspalte på Twitter der han følger den militære situasjonen i Ukrainakrigen. Her henter vi ut hans kommentarer 8. juni 2023 til den ukrainske offensiven som visstnok skal være i gang og til ødeleggelsen av Nova Kakhovka-dammen. Han bringer analyser som du neppe finner i norske hovedstrømsmedier.
Red.
Mikael Valtersson: Nyhetsoppdatering og analyse av den ukrainske motoffensiven ved Zaporizhia 8. juni
Det ser ut til at den mye etterlengtede ukrainske motoffensiven har startet. Siden i går har en rekke bølger med ukrainske enheter angrepet de russiske posisjonene sør og sørvest for Orikhiv. Kampene har vært veldig harde, men de ukrainske styrkene har kun oppnådd mindre gevinster, og ifølge mine russiske kilder ser det ut til å ha vært store tap på begge sider, men spesielt på den ukrainske siden. Det russiske forsvarsdepartementet vil trolig hevde senere i dag at det har vært flere tusen drepte ukrainere og 50-100 ødelagte ukrainske kampkjøretøyer.
Etter flere mislykkede angrep i går med begrenset artilleristøtte brukte UkrAF et par timer lang massiv artillerikanonade mot de russiske fremre posisjonene før de gjenopptok angrepet i løpet av natten, men til ingen nytte. Foreløpig pågår ingen angrep, men store ukrainske formasjoner er i posisjon for gjenopptatte angrep. Angrepene vil trolig gjenopptas om et par timer.
Jeg tror den ukrainske siden er skuffet over mangelen på fremgang. De må bryte gjennom ikke bare den første russiske forsvarslinjen, men et stort antall forsvarslinjer bak den første. For å oppnå suksess kan den ukrainske siden ikke bruke mange dager med store tap for å bryte gjennom hver forsvarslinje.
De kommende tre-fire dagene kan bli noen av de viktigste dagene i 2023 når det kommer til krigen. Hvis UkrAF ikke lykkes i å bryte gjennom det russiske forsvaret og lider massive tap under forsøkene, vil sommeroffensiven bli kortvarig og en fiasko. Hvis på den andre siden ukrainske styrker bryter gjennom, må de angripe neste forsvarslinje og begynne på nytt. Den eneste måten Ukraina kan oppnå en betydelig suksess på er hvis de russiske styrkene kollapser under press fra angrepene og panikken sprer seg. Men det virker ikke sannsynlig for øyeblikket.
Ukraina må få en betydelig suksess under offensiven for å gjøre det verdt kostnadene. En fiasko vil endre oppfatningen av RuAF både i Vesten, men også i resten av verden. Sannsynligheten for en ukrainsk militær seier vil forsvinne. Presset både innad i de vestlige landene, men også fra vest mot Ukraina, vil øke for å få forhandlinger om å løse konflikten. På den annen side vil et seirende Russland kanskje gå for en militær seier i stedet for forhandlinger og bruke et ukrainsk nederlag til en storoffensiv.
Foreløpig er jeg tilbøyelig til å tro at det mest sannsynlige utfallet er et ukrainsk nederlag. De har ikke noe overraskelsesmoment eller numerisk overlegenhet og står overfor en fiende med overlegenhet i artilleri og luftmakt som venter på dem i godt forberedte festningsverk. Det ligner mye på slaget ved Kursk i 1943. Da Det tredje riket kastet alle sine reserver i en offensiv mot godt forberedt sovjetisk forsvar og brukte opp alle sine nøye innsamlede reserver i løpet av et par uker, uten noen større suksess.
Oppdatering om Nova Kakhovka
Jeg vet ikke hvem som er ansvarlig for ødeleggelsen av Nova Kakhovka-demningen, men hvis du gjør det du kan for å forverre situasjonen og ødelegge restene av demningen, er du den hovedmistenkte, ikke offeret. Ukraina holder portene ved Dnipro HDD åpne (video) og vannet strømmer sørover. De allerede undergravde restene av Novo Kakhovka-demningen risikerer å kollapse totalt fra vanntrykket og senere forverre oversvømmelsen av Kherson oblast.
Det er en klar indikasjon på at Ukraina med vilje forverrer situasjonen og er også en klar indikasjon på at Ukraina var den opprinnelige skyldige. Det faktum at ukrainerne også økte vannnivået i reservoaret før ødeleggelsen av demningen er ikke et bevis på deres skyld. De kunne ikke vite at russerne ikke ville åpne portene til Novo Kakhovka-demningen. Det kan være en naturlig årsak til å åpne portene på Dnipro HDD før ødeleggelsen av Novo Kakhovka-demningen, men etterpå kan ingenting være viktigere enn å redusere oversvømmelsen i Kherson oblast.
WHO og EU kunngjør et globalt system for vaksinepass for «framtidige pandemier»
Av skribent - 8. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/who-og-eu-kunngjor-et-globalt-system-for-vaksinepass-for-framtidige-pandemier/
Verdens helseorganisasjon og EU kunngjorde 5. juni 2023 sitt samarbeid om globale digitale vaksinepass på en felles pressekonferanse i Genève.
Av Will Jones, Daily Sceptic.
Ifølge pressemeldingen publisert på WHOs nettsted:
I juni 2023 vil WHO ta opp EU-systemet for digital COVID-19-sertifisering for å etablere et globalt system som vil bidra til å lette global mobilitet og beskytte borgere over hele verden mot pågående og fremtidige helsetrusler, inkludert pandemier. Dette er den første byggesteinen i WHO Global Digital Health Certification Network (GDHCN) som vil utvikle et bredt spekter av digitale produkter for å levere bedre helse for alle.
WHOs generaldirektør Dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus sa:
WHO bygger på EUs svært vellykkede digitale sertifiseringsnettverk, og har som mål å tilby alle WHOs medlemsland tilgang til et digitalt helseverktøy med åpen kildekode, som er basert på prinsippene om rettferdighet, innovasjon, åpenhet og databeskyttelse og personvern. Nye digitale helseprodukter under utvikling tar sikte på å hjelpe mennesker overalt å motta helsetjenester av høy kvalitet raskt og mer effektivt.
Basert på EUs globale helsestrategi og WHOs globale strategi for digital helse, følger initiativet 30. november 2022-avtalen mellom EU og WHO for å styrke strategisk samarbeid om globale helsespørsmål.
«Dette styrker ytterligere et robust multilateralt system med WHO som kjerne, drevet av et sterkt EU,» heter det i pressemeldingen.
Thierry Breton, EU-kommissær for indre marked, sa:
Med 80 land og territorier knyttet til EUs digitale COVID-19-sertifikat, har EU satt en global standard. EU-sertifikatet har ikke bare vært et viktig verktøy i vår kamp mot pandemien, men har også lagt til rette for internasjonale reiser og turisme. Jeg er glad for at WHO vil bygge på prinsippene for beskyttelse av personvern og banebrytende teknologi i EU-sertifikatet for å skape et globalt verktøy mot fremtidige pandemier.
Ifølge WHOs pressemelding har «et av nøkkelelementene i EUs arbeid mot COVID-19-pandemien vært digitale COVID-19-sertifikater», og nå vil WHO «la verden dra nytte av en konvergens av digitale sertifikater» .
Ordningen skal utvides til å omfatte alle vaksinasjoner som dekkes av det «gule kortet» internasjonale sertifikat for vaksinasjon eller profylakse.
WHO vil ikke ha tilgang til noen underliggende personopplysninger, som vil fortsette å være myndighetenes eksklusive domene, hevder pressemeldingen.
WHO og EU-kommisjonen vil «arbeide sammen for å oppmuntre til maksimal global anerkjennelse og deltakelse», legger den til.
Vaksinepass er kontroversielle, selv i FN, som WHO er et byrå av. 30. juni 2021, da bevegelsen for Covid-vaksinepass skjøt fart, ga UNESCOs verdenskommisjon for etikk for vitenskap og teknologi og UNESCOs internasjonale bioetikkkomité ut en felles uttalelse som advarte om at «ethvert COVID-19-sertifikat bør innføres og implementeres med stor forsiktighet» og «bør ta hensyn til vitenskapelig usikkerhet angående graden av beskyttelse som spesifikke vaksiner, tidligere infeksjoner og negative COVID-19-testresultater gir». Vaksinepass skal heller «ikke virke mot bærekraftig utvikling».
I lys av disse bekymringene foreslo FN-organene at «et forskningsprogram bør utvikles for å vurdere deres innvirkning på samfunnet og folkehelsen, og risikoen de kan medføre».
Den nye pressemeldingen fra WHO og EU nevner ikke framdriften til dette forskningsprogrammet, eller om det i det hele tatt er etablert. Er det ikke nødvendig å fastslå effektiviteten og kostnad-nytte-profilen til et inngrep før det rulles ut globalt og gjøres permanent?
Gitt hvor lekke Covid-vaksiner er, og hvor kortvarig beskyttelse som tilbys av dem kan være – noen studier viser til og med at vaksinerte lider av høyere infeksjonsrater enn uvaksinerte – er det vanskelig å forestille seg at vaksinepass skulle gi noen reell begrensning av sykdomsoverføring. Men WHO og EU ser ikke ut til å betrakte dette som et relevant spørsmål å stille. Er det fordi de blindt antar at de er fordelaktige, eller fordi de har andre grunner til å ønske å rulle ut denne restriktive teknologien globalt?
Et internettsøk klarte ikke å få frem noen vurdering av de epidemiologiske og samfunnsmessige konsekvensene av Covid-vaksinepass.
Dramatic Figures Link More Covid Jabs With More Covid
The Government Reports That Inadvertently Told the Truth About Vaccine Failure
Covid Infection Risk Increases With Number of Vaccine Doses By Up to 300%, Study Finds
Kommentar: Målet er det digitale diktaturet
Når «vaksinene» ikke reduserer smitten, men snarere øker den og i tillegg er en fare mot liv og helse, gir det naturligvis ingen helsebonus å innføre et digitalt «vaksinepass». Men så er da heller ikke formålet å øke den internasjonale folkehelsen, men å skape et globalt digitalt diktatur der alle bevegelsene til alle mennesker kan spores globalt og der det kan legges til rette for internering og isolat for dem som ikke bøyer seg.
Dette er igjen knyttet til WHOs nye traktat som vil gi WHO globale diktatoriske fullmakter:
WHO-traktaten er knyttet til et globalt digitalt pass og ID-system
På overtid begynner noen å skjønne det forferdelige ved WHOs nye traktat
USAs utenriksdepartement anklager feilaktig Roger Waters for antisemittisme
Av Dave DeCamp - 8. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/usas-utenriksdepartement-anklager-feilaktig-roger-waters-for-antisemittisme/
Pink Floyd-legenden har blitt svertet etter en opptreden i Tyskland.
Anti-War, 6. juni 2023.
Utenriksdepartementet har feilaktig anklaget rockelegenden Roger Waters, en av grunnleggerne av Pink Floyd, for antisemittisme etter en nylig opptreden i Tyskland.
Waters har fått kritikk for et show i Berlin den 17. mai, der han tok på seg et antrekk som lignet en naziuniform, en del av en fremføring av det legendariske Pink Floyd-albumet «The Wall».
Som svar på kritikken ga Waters en uttalelse som sa at elementene i showet han ble kritisert for er «helt klart et standpunkt imot fascisme, urettferdighet og fordommer i alle dens former».
«Forsøk på å fremstille disse elementene som noe annet, er useriøst og politisk motivert. Skildringen av en hengslete fascistisk demagog har vært et innslag i showene mine siden Pink Floyds «The Wall» i 1980,» sa Waters.
På grunn av Waters mangeårige støtte for palestinske rettigheter og hans kritikk av den israelske regjeringen, ble opptak av Waters konsert tatt ut av sammenhengen på sosiale medier, i et forsøk på å sverte ham som en antisemitt. Deborah Lipstadt, USAs spesialutsending for bekjempelse av antisemittisme, sluttet seg til svertingen på Twitter og anklaget Waters for «avskyelig Holocaust-forvrengning».
Mandag spurte den uavhengige journalisten Sam Husseini og AP-reporteren Matt Lee utenriksdepartementets talsmann Vedant Patel om Lipstadts kommentarer:
«Det (konserten o.a) er et åpenbart angrep på fascismen, og likevel fordømmer ambassadøren din forestillingen og later som om Roger Waters, antagelig fordi han forsvarer palestinske rettigheter, så vel som andres rettigheter, er et eksempel på antisemittisme. Kommer du til å ta avstand fra dette, eller kommer du til å gi deg på dette?» sa Husseini.
Patel sa at han ikke var klar over situasjonen, men utenriksdepartementet ga Lee et skriftlig svar på tirsdag og støttet Lipstadts sverting av Waters.
«Den aktuelle konserten, som fant sted i Berlin, inneholdt bilder som er dypt støtende for det jødiske folk og minimerer Holocaust,» sa departementet. «Den aktuelle kunstneren har en lang merittliste med å bruke antisemittiske uttrykk for å rakke ned på jødiske mennesker.»
Åpenhet: Antiwar.com har tidligere mottatt donasjoner fra Roger Waters
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War:
State Department Falsely Accuses Roger Waters of Antisemitism
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se Roger Waters svar på Double Down News:
https://www.doubledown.news/watch/2023/june/6/roger-waters-explosive-interview
Det logiske verktøyet som USAs utenriksdepartement tar i bruk i slike spørsmål:
Waters vinner i retten:
Om drapstrussel, politikk, musikk og forfølgelsen av Julian Assange:
Kafka og fiskekrokene: en utforskning av angst og byråkrati
Av Terje Sørensen - 8. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/kafka-og-fiskekrokene-en-utforskning-av-angst-og-byrakrati/
Det såkalte ‘Koronautvalget’ har nylig offentliggjort NOU 2023:16 «Evaluering av pandemihåndteringen».
PDF-utgaven er på 254 sider, skrevet av profesjonelle personer av ulik art. For meg er rapporten stort sett uoverkommelig grunnet tidsmangel (for tiden lette turer i fjellet rundt hytta i Valdres) og manglende fagkunnskaper.
Det får meg til å resonnere litt og – innrømmer jeg herved – i et ganske begrenset omfang spørre en Artificial Intelligence (AI) om litt bistand. Sammen har det resultert i følgende:
+++000+++
Jeg, Terje, har nettopp lest novellen «Kinder auf der Landstraße» fra boken «Franz Kafka: Sämtliche Werke (German edition)».
Jeg pretenderer ikke å forstå Kafka fullt og helt – hvem gjør det? Likevel kan jeg ikke la være å lese mer.
I novellen skriver Kafka:
«Wenn man seine Stimme unter andere mischt, ist man wie mit einem Angelhaken gefangen.»
Oversatt av meg:
«Hvis man blander stemmen sin med andre, er det som å bli fanget med en fiskekrok.»
Franz Kafka, en av de mest kjente forfatterne innenfor den modernistiske litteraturen, var kjent for å utforske temaer som isolasjon, angst og byråkrati i sine verk. Det nyss nevnte sitatet fanger essensen av kafkaeske temaer på en særegen måte: Det gir rom for en dypere refleksjon over hvordan angst og byråkrati kan være tett sammenvevd.
Kafkas sitat antyder at når man blir en del av en større struktur eller et ditto system, mister man en del av sin individuelle frihet. Angst oppstår når man føler seg fanget av forpliktelser, forventninger og normer som er påtvunget av samfunnet eller byråkratiet. Stemmen som blir «blandet» med andre, kan symbolisere individets underordning under kollektive krav og forventninger. Dette kan resultere i en følelse av å være fanget eller begrenset.
Kafka utforsket ofte byråkrati som en mekanisme som kan føre til isolasjon og angst. Byråkratiske systemer er preget av komplekse regler, hierarkier og prosesser som kan virke uoverkommelige og desorienterende. Individet kan oppleve å bli fanget i et nett av byråkratiske tråder, hvor det å navigere og oppfylle kravene blir en overveldende oppgave. Dette kan forsterke følelsen av å være maktesløs og isolert.
Sitatet fra Kafka indikerer at angst og byråkrati kan være tett sammenknyttet. Byråkratiet kan forsterke individets angst ved å begrense handlingsrommet, skape usikkerhet og frykt for konsekvensene av feil eller avvik. Samtidig kan individets indre angst og usikkerhet påvirke hvordan man oppfatter og engasjerer seg med byråkratiske strukturer. Dette kan skape en ond sirkel der angst og byråkrati forsterker hverandre.
Konklusjon:
Franz Kafkas sitat gir et interessant perspektiv på sammenhengen mellom angst og byråkrati i hans verk. Sitatet reflekterer hvordan byråkratiske strukturer kan begrense individets frihet og forsterke følelsen av angst og isolasjon. Kafkas verk er et utforskende blikk på de dehumaniserende effektene av samfunnsmessige og institusjonelle strukturer.
For meg, Terje, er dette relevant for min beslutning om ikke å granske Koronakommisjonens rapport nærmere, da jeg er temmelig overbevist om at mitt eventuelle bidrag ikke får noen som helst betydning.
+++000+++
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Bidens krigshymne
Av Pål Steigan - 8. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/bidens-krigshymne/
Bidens favoritthauk krever ingen slutt på blodsutgytelsen i Ukraina.
Utenriksminister Antony J. Blinken ønsket i en tale 2. juni i Helsingfors Finland velkommen som NATOs nyeste medlemsland. Han er en karrierehauk når det gjelder Russland, og overgikk seg selv i sin voldsomme hengivenhet for Ukrainakrigen. Nok en gang var han avvisende til enhver snakk om en våpenhvile – noe en stadig mer beleiret ukrainsk hær og befolkning desperat kunne ha trengt.
«Nå, i løpet av de kommende ukene og månedene,» forklarte Blinken, «vil noen land kreve en våpenhvile. Og på overflaten høres det fornuftig ut – til og med attraktivt. Tross alt, hvem vil ikke at stridende parter skal legge ned våpnene? Hvem vil ikke at drepingen skal stoppe? Men en våpenhvile som ganske enkelt fryser nåværende linjer der de er og gjør det mulig for Putin å konsolidere kontrollen over territoriet han har erobret, og deretter hvile, bevæpne og angripe på nytt – det er ikke en rettferdig og varig fred. Det er en Potemkin-fred. Det ville legitimere Russlands landerobring. Det ville belønne angriperen og straffe offeret.»“
Vet ikke USAs utenriksminister – eller ønsker han ikke å vite om – den historiske betydningen og suksessen til internasjonale fredsbevarende styrker? Er han ikke klar over det arbeidet som ble utført av diplomaten Richard Holbrooke, kontroversiell som han kan ha vært? I 1995 forhandlet han om en slutt på den morderiske etniske volden i Bosnia-Hercegovina blant serbere, kroater og muslimer. Deres hat mot hverandre var like intenst som følelsene som nå ulmer blant borgerne og militæret i Ukraina mot deres russiske motstandere.
Blinken avsluttet sin tale: «når et fritt folk som ukrainerne har støtte fra frie nasjoner rundt om i verden – nasjoner som anerkjenner deres skjebner og frihet – er deres rettigheter og sikkerhet uløselig bundet sammen, er styrken de besitter ikke bare enorm. Det er ustoppelig.»
Hans egentlige budskap kan kanskje være mer rett ut: Jeg hater russerne og lar blodet flyte.
Blinken fortalte nok en gang historien om hvordan han i februar 2022 advarte FNs sikkerhetsråd – lenge et amerikansk politisk instrument, om enn hemmet av vetomakten til Russland og Kina – at en russisk invasjon var nært forestående, og at når den fant sted ville USA og deres sine NATO-allierte gå til handling for å hjelpe Ukraina med å forsvare sitt territorium.
Mer enn femten måneder senere fortalte Blinken den finske forsamlingen at det er en lys side ved det fortsatte blodbadet: «Det er ingen tvil: Russland har det betydelig verre i dag enn det var før sin fullskala invasjon av Ukraina – militært, økonomisk, geopolitisk.» Den europeiske union er mer samlet enn noen gang, hevdet han, og har levert mer enn 75 milliarder dollar i militær, økonomisk og humanitær hjelp til Ukraina. Den har også absorbert mer enn 8 millioner ukrainske flyktninger. (Jeg har skrevet om de økende kostnadene og bekymringene til den regionale flyktningkrisen på grunn av krigen. Mange av Ukrainas naboer, selv om de er fiendtlige til Russland og Putin, har i all hemmelighet oppfordret den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky til å søke en våpenhvile og en slutt på slaktingen.)
Russlands økonomiske vekst har avtatt på grunn av kostnadene ved krigen, men Russland er langt fra isolert. The Economist’s Intelligence Unit rapporterte i mars, ett år etter at Russland angrep Ukraina, at «et økende antall land står på Russlands side. . . . Mange land som så på seg selv som nøytrale eller allierte har endret holdning siden starten av invasjonen.» Rapporten sa at «det har vært et stort skifte i holdning blant land som lener seg mot Russland, som i antall har økt fra 29 til 35. Kina er fortsatt det viktigste landet i denne kategorien, men andre utviklingsland» – rapporten viste til Sør-Afrika, Mali og Burkina Faso — «har også beveget seg over til denne gruppen, som utgjør 33 % av verdens befolkning. Disse trendene fremhever Russlands økende innflytelse i Afrika.»
Rapporten siterte også en nedgang i antall nasjoner som aktivt fordømmer den russiske krigen i Ukraina, «ettersom noen fremvoksende økonomier har skiftet til en nøytral posisjon.» Blokken av nasjoner som nå støtter Ukraina sterkt, representerer bare rundt 36 % av verdens befolkning.
Man skulle kunne tenke seg at en amerikansk utenriksminister, med sin internasjonale innflytelse, ville ha en forpliktelse til ikke å svekke amerikansk troverdighet ved å feilrepresentere verdens tilstand. En annen forklaring er at den verdenen som støtter amerikansk makt er verden bare han ser.
Blinken sa for eksempel at Europa «gjorde en rask og avgjørende vending bort fra russisk energi», da Berlin «umiddelbart kansellerte Nord Stream 2» – en nylig ferdigstilt rørledning til Tyskland med utgangspunkt i Russland. Hvis man hadde latt gassen strømme gjennom den, kunne det ha doblet mengden billig russisk gass direkte til tyske hjem og bedrifter. Olaf Scholz, den tyske kansleren som er under press fra Vesten, satte aldri i gang gasstrømmen fra de nye rørledningene. (De amerikanske etterretningsoperatørene som ble tildelt det Biden-autoriserte oppdraget for å sprenge rørledningen, som jeg har rapportert om, visste ikke at de 767 mil lange rørledningene som de ble beordret til å ødelegge inneholdt russisk naturgass.)
Det er mulig at det hemmelige amerikanske oppdraget hadde dårlig etterretning, men det er også mulig at Scholz hadde beordret at rørledningen skulle fylles med gass, noe som ville gitt ham flere alternativer i tilfelle krigen ikke gikk bra. Det ville også ha gjort det amerikanske hemmelige oppdraget potensielt farligere. President Biden fjernet det valget – hvis det var det Scholz var ute etter – ved å beordre rørledningen ødelagt 26. september i fjor. Hvorvidt Scholz hadde noe å si om ødeleggelsen av rørledningen er uklart. Men Bidens hensynsløse trekk forlot Scholz i en blindvei. Han kunne ikke lenger trekke seg tilbake fra støtten til Ukrainakrigen og fortsatt ha den gassen som trengs for å holde fabrikkene hans i gang og folket hans varme. Gassen ville bli kuttet enten Tyskland likte det eller ei.
Scholz og Tyskland overlevde mangelen på russisk gass sist vinter på grunn av tilstrekkelige lagre, en varmere vinter enn vanlig, og milliarder i statlige subsidier til tyske husholdninger og selskaper. I mai publiserte Politico en trist prognose, med overskriften: «Tyskland har gått inn i resesjon og alle burde være bekymret.» Utsendelsen fra Johanna Treeck sa at de siste dataene viste at Tyskland, eurosonens største økonomi, som er rammet av høye energipriser, blant andre kostnader, har stagnert. Eksperter er overbevist, skrev Treeck: «Dette er ikke en liten svekkelse.»
Jeg spurte Sarah Miller, en energiekspert som har redigert USAs mest innflytelsesrike privat distribuerte energifagtidsskrifter, om hennes mening om tilstanden til den tyske og europeiske økonomien. «Min overraskelse,» sa hun til meg, «er at den tyske resesjonen ikke er verre enn den er, og at den ikke kom tidligere til syne i dataene. Og ja, tap av russisk gass og resulterende høye energipriser er de viktigste faktorene i den tyske resesjonen. Tror ikke det er mye uenighet om det. Den tyske/europeiske beslutningen i fjor høst [etter Nord Stream-eksplosjonen] om å betale det som måtte til for å kjøpe høyere priset LNG [flytende naturgass] gjorde i utgangspunktet gass til en verdensomspennende vekstindustri.»
Samuel Charap, en Russland-forsker, publiserte nettopp et essay i Foreign Affairs om Washingtons strategi i Ukraina. Charap tjenestegjorde i Obama-administrasjonen og er nå i RAND Corporation. Han er ingen tilhenger av Russland eller det han kalte USAs «tåkede» forestillinger om et sluttspill på krigen, eller mangel på sådan. Han har mange ideer om mellomliggende skritt som kan føre til seriøse fredssamtaler eller, som han sier det, «tilrettelegging for et sluttspill». Disse inkluderer en våpenhvileavtale, demilitariserte soner, felles kommisjoner for tvisteløsning og tredjepartsgarantier – feel-good-grep som tar sikte på å la bitre fiender oppnå fred uten å løse deres grunnleggende forskjeller.
Det er ikke mye, men det kan være en start. Synd at navnet Antony Blinken aldri opptrer i Charaps artikkel.
Denne artikkelen ble publisert 7. juni 2023 på bloggen til Seymour Hersh: