Nyhetsbrev steigan.no 08.06.2022
Presser USA/NATO på for en global hungersnød i sør?
Biden jobber for å forlenge Ukraina-krigen
Ny undersøkelse: Stor økning i FIFA-spillere som dør av plutselig hjertestans
Bidens «Summit of the Americas» blir boikottet av flere land i Latin-Amerika – prestisjetap for USA
Vet politikere hva frihet og selvstendighet er?
Den norske regjeringa skal kartlegge alle betalingstransaksjoner
Brotsverk i norsk barnevern – historie eller dagsaktuell praksis?
Presser USA/NATO på for en global hungersnød i sør?
Av Michael Hudson - 8. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/presser-usa-nato-pa-for-en-global-hungersnod-i-sor/
Og gjør de dette med hjelp av World Economic Forum?
Av Michael Hudson.
Vil det vise seg at stedfortrederkrigen i Ukraina er en overgang til noe større, som involverer verdensomfattende hungersnød og ei valutakrise for land med underskudd på mat og olje?
Mange flere mennesker vil sannsynligvis dø av hungersnød og økonomiske forstyrrelser enn på den ukrainske slagmarka. Det er derfor på sin plass å spørre om det som så ut til å være stedfortrederkrigen i Ukraina er en del av en større strategi for å låse fast USAs kontroll over internasjonal handel og betalinger. Vi ser en finansiell militarisert maktovertakelse fra US Dollar Area over det globale sør så vel som over Vest-Europa. Uten dollarkreditt fra USA og dets IMF-datterselskap, hvordan kan land holde seg flytende? Hvor hardt vil USA handle for å blokkere dem fra å de-dollarisere, velge seg ut av USAs økonomiske sentrifugalkraft?
USAs strateger for den kalde krigen er ikke alene om å tenke hvordan man kan dra nytte av å provosere fram en hungersnød, en olje- og betalingsbalansekrise. Klaus Schwabs World Economic Forum bekymrer seg over at verden er overbefolket – i det minste med «feil type» mennesker. Som Microsoft-filantrop (den vanlige eufemismen for rentier- monopolist) Bill Gates har forklart: «Befolkningsvekst i Afrika er en utfordring.» Lobbystiftelsens «Goalkeepers»-rapport fra 2018 advarte: «I følge FN-data forventes Afrika å stå for mer enn halvparten av verdens befolkningsvekst mellom 2015 og 2050. Befolkningen er anslått å dobles innen 2050» med «mer enn 40 prosent av verdens ekstremt fattige mennesker … i bare to land: Den demokratiske republikken Kongo og Nigeria.» [1]
Gates tar til orde for å kutte denne anslåtte befolkningsøkninga med 30 prosent ved å forbedre tilgangen til prevensjon og utvide utdanning for å «gjøre det mulig for flere jenter og kvinner å gå på skolen lenger, få barn senere». Men hvordan fåråd til det med sommerens truende mat- og oljeklemme på statsbudsjettene?
Sør-amerikanere og noen asiatiske land er utsatt for det samme hoppet i importpriser som følge av NATOs krav om å isolere Russland. JPMorgan Chase-sjef Jamie Dimon advarte nylig deltakere på en investorkonferanse på Wall Street om at sanksjonene vil forårsake en global «økonomisk orkan». [2]Han gjentok advarselen fra IMFs administrerende direktør Kristalina Georgieva i april om at «For å si det enkelt: vi står overfor en krise på toppen av en krise.»
Hun påpekte at Covid-pandemien har blitt begrenset av inflasjon ettersom krigen i Ukraina har gjort saken «mye verre, og truer med å øke ulikheten ytterligere», konkluderte hun med at:
«De økonomiske konsekvensene fra krigen spredte seg raskt og langt, til naboer og videre utover, rammer verdens mest sårbare mennesker hardest. Hundrevis av millioner av familier slet allerede med lavere inntekter og høyere energi- og matpriser.» [3]
Biden-administrasjonen klandrer Russland for «uprovosert aggresjon». Men det er hans administrasjons press på NATO og andre dollarområdesatellitter som har blokkert russisk eksport av korn, olje og gass. Men mange land med olje- og matunderskudd ser på seg selv som de primære ofrene for «collateral damage» forårsaket av press fra USA/NATO.
Er verdens hungersnød og betalingsbalansekrise en bevisst USA/NATO-politikk?
Den 3. juni dro lederen for den afrikanske union, Macky Sall, president i Senegal, til Moskva for å planlegge hvordan man kunne unngå en forstyrrelse i Afrikas mat- og oljehandel ved å nekte å bli bønder i USA/NATO-sanksjonene. Så langt i 2022 bemerket president Putin:
«Vår handel vokser. I de første månedene i år vokste den med 34 prosent.» [4]
Men Senegals president Sall bekymret at:
«Anti-Russland sanksjoner har gjort denne situasjonen verre og nå har vi ikke tilgang til korn fra Russland, først og fremst til hvete. Og viktigst av alt, vi har ikke tilgang til gjødsel.»
Amerikanske diplomater tvinger land til å velge, med ordene til George W. Bush, «dere enten er for oss eller mot oss». Lakmustesten er om de er villige til å tvinge befolkninga til å sulte og stenge økonomiene sine på grunn av mangel på mat og olje ved å stoppe handelen med verdens eurasiske kjerne: Kina, Russland, India, Iran og deres naboer.
Vanlige vestlige medier skriver at logikken bak disse sanksjonene er å fremme et regimeskifte i Russland. Håpet var at det å blokkere landet fra å selge sin olje og gass, mat eller annen eksport ville drive ned rubelens valutakurs og «få Russland til å skrike» (slik USA forsøkte å gjøre mot Allendes Chile for å iscenesette støtten til Pinochets militærkupp). Utelukkelse fra SWIFT-systemet skulle forstyrre Russlands betalingssystem og salg, mens beslagleggelse av Russlands 300 milliarder dollar i utenlandsk valutareserver i Vesten var forventet å få rubelen til å kollapse, og hindre russiske forbrukere fra å kjøpe de vestlige varene de var blitt vant. Tanken (og det virker så dumt i ettertid) var at Russlands befolkning skulle reise seg i opprør for å protestere mot hvor mye mer vestlig luksusimport koster. Men rubelen steg i stedet for å synke, og Russland erstattet raskt SWIFT med sitt eget system knyttet til Kinas. Og Russlands befolkning begynte å vende seg bort fra Vestens aggressive fiendskap.
Les: Russland tilpasser seg «sanksjoner fra helvete»
Tydeligvis mangler noen store dimensjoner i de amerikanske tenketankmodellene for nasjonal sikkerhet. Men når det gjelder global hungersnød, var det en mer skjult og til og med større strategi i virksomhet her? Det ser nå ut som hovedmålet med den amerikanske krigen i Ukraina hele tiden bare var å tjene som en katalysator, en unnskyldning for å innføre sanksjoner som ville forstyrre verdens mat- og energihandel, og å håndtere denne krisa på en måte som ville forsyne amerikanske diplomater med en mulighet til å konfrontere Global South-land med valget «Din lojalitet og nyliberale avhengighet eller ditt liv – og i prosessen å «tyne ut» verdens ikke-hvite befolkninger som i den grad bekymret Mr. Dimon og WEF?
Det må ha ha vært følgende beregning: Russland står for 40 % av verdens kornhandel og 25 prosent av verdens gjødselmarked (45 prosent hvis Hviterussland er inkludert). Ethvert scenario ville ha inkludert en beregning om at dersom så stort volum korn og gjødsel ble trukket ut av markedet, ville prisene stige, akkurat som de har gjort for olje og gass.
I tillegg til forstyrrelsen i betalingsbalansen til land som må importere disse varene, stiger prisen for å kjøpe dollar for å betale sine utenlandske obligasjonseiere og banker for gjeld som forfaller. Federal Reserves innstramming av rentene har forårsaket en stigende premie for amerikanske dollar over euro, pund og globale sør-valutaer.
Det er utenkelig at konsekvensene av dette for land utenfor Europa og USA ikke ble tatt i betraktning, fordi den globale økonomien er et sammenkoblet system. De fleste forstyrrelser er i området 2 til 5 prosent, men dagens sanksjoner fra USA/NATO er så langt unna den historiske banen at prisøkningene vil stige betydelig over det historiske området. Ingenting slikt har skjedd i nyere tid.
Dette antyder at det som i februar så ut til å være en krig mellom ukrainere og Russland, egentlig er en utløser som er ment for å restrukturere verdensøkonomien – og å gjøre det på en måte for å låse USAs kontroll over det globale sør. Geopolitisk har stedfortrederkrigen i Ukraina vært en nyttig unnskyldning for USA for å motarbeide Kinas Belt and Road Initiative (BRI).
Valget som land i det Globale Sør står overfor er: å sulte ved å betale sine utenlandske obligasjonseiere og bankfolk, eller å kunngjøre, som et grunnleggende prinsipp i folkeretten: «Som suverene land setter vi vår overlevelse over målet om å berike utenlandske kreditorer som har gitt lån som har gått dårlig som følge av deres valg om å føre en ny kald krig. Når det gjelder de destruktive nyliberale rådene som IMF og Verdensbanken har gitt oss, var deres innstramningsplaner destruktive i stedet for nyttige. Derfor har lånene deres blitt dårlige. Som sådan har de blitt avskyelige.»
NATOs politikk har ikke gitt globale sør-land noe annet valg enn å avvise forsøket på å etablere et amerikansk matkvelertak på det globale sør ved å blokkere enhver konkurranse fra Russland, og dermed monopolisere verdens korn- og energihandel. Den største korneksportøren var den sterkt subsidierte amerikanske landbrukssektoren, etterfulgt av Europas høyt subsidierte Common Agricultural Policy (CAP). Disse var de viktigste korneksportørene før Russland kom inn i bildet. USA/NATO-kravet er å stille tilbake klokka for å gjenopprette avhengigheten av dollarområdet og eurosonens satellitter.
Den implisitte russiske og kinesiske motplanen
Det som trengs for at verdens ikke-USA/NATO-befolkning skal overleve, er et nytt verdenshandels- og finanssystem. Alternativet er verdens hungersnød for store deler av verden. Flere mennesker vil dø av sanksjonene enn som har dødd på den ukrainske slagmarken. Finansielle og handelssanksjoner er like ødeleggende som militære angrep. Så det globale sør er moralsk berettiget til å sette sine suverene interesser over interessene til brukerne av internasjonale finans- og handelsvåpen.
Avvis først sanksjonene og reorienter handelen i retning Russland, Kina, India, Iran og deres kolleger i Shanghai Cooperation Organization (SCO). Problemet er hvordan man betaler for import fra disse landene, spesielt hvis amerikanske diplomater utvider sanksjoner mot slik handel.
Det finnes ingen mulighet for at land i Det globale sør kan betale for olje, gjødsel og mat fra disse landene og også betale dollargjelda som er arven fra en USA-sponset nyliberal handelspolitikk underlagt USAs og eurosonens proteksjonisme.
Derfor er det andre behovet å erklære et gjeldsmoratorium – faktisk en avvisning – av gjelda som representerer råtne lån. En slik handling ville være en paralell til suspensjonen i 1931 av tyske erstatninger og allierte gjeld til USA. Ganske enkelt kan ikke dagens gjeld i det Globale sør betales uten å utsette debitorland for hungersnød og innstramninger.
En tredje konsekvens som følger av disse økonomiske imperativene er å erstatte Verdensbanken og dens pro-amerikanske politikk for handelsavhengighet og underutvikling med en ekte Bank for Economic Acceleration.
Sammen med denne institusjonen er en fjerde konsekvens i form av den nye bankens søsken: en erstatning for IMF fri for innstramminger søppeløkonomi og subsidiering av amerikanske klientoligarkier kombinert med valutaraid på land som motsetter seg amerikanske privatiseringer og finansiseringsovertakelser.
Det femte kravet er at landene skal beskytte seg sjøl ved å bli med i en militær allianse som et alternativ til NATO, for å unngå å bli forvandlet til et nytt Afghanistan, et nytt Libya, et nytt Irak eller Syria eller Ukraina.
Hovedavskrekkende for denne strategien er ikke amerikansk makt, for den har vist seg å være en papirtiger. Problemet er økonomisk bevissthet og vilje.
«Bill Gates har en advarsel om befolkningsvekst,» World Economic Forum/Reuters, 19. september 2018. https://www.weforum.org/agenda/2018/09/africas-rapid-population-growth-puts-poverty- fremgang-i-risiko-sier-porter . ↑
Lananh Nguyen, «‘Det er en orkan.» Banksjefer advarer om en svekket økonomi,» The New York Times , 1. juni 2022. ↑
Kristalina Georgieva, administrerende direktør for IMF, «Facing Crisis Upon Crisis: How the World Can Respond 14. april 2022. https://www.imf.org/en/News/Articles/2022/04/14/sp041422-curtain-raiser- sm2022. ↑
«Putin møter den afrikanske unions formann i Sotsji 3. juni 2022.» President Sall ble ledsaget av Moussa Faki Mahamat, leder av Den afrikanske unions kommisjon. http://en.kremlin.ru/events/president/news/68564 .
For en interessant diskusjon om sanksjonene, se Sanctions Now Weapons of Mass Starvation
Les også: Dollaren fortærer euroen
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Biden jobber for å forlenge Ukraina-krigen
Av Craig Murray - 8. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/biden-jobber-for-a-forlenge-ukraina-krigen/
Av Craig Murray.
Jeg var i Tyrkia for å prøve å fremme fredssamtaler, som en erfaren diplomat med gode kontakter der, og som fredsaktivist. Jeg var ikke der som journalist og mye av det jeg diskuterte var konfidensielt. Det vil nok ta noen år før jeg vurderer det rimelig og rettferdig å avsløre alt jeg vet. Men jeg kan gi en skisse.
Tyrkia fortsetter å være sentrum for diplomatisk aktivitet for å løse Ukraina-krigen. Det er derfor spesielt avslørende, og et tegn på vestlige prioriteringer, at jeg ikke kom over en eneste vestlig journalist der som prøvde å følge og dekke den diplomatiske prosessen. Det er hundrevis av vestlige journalister i Ukraina, effektivt inkorporert av ukrainske myndigheter, som produserer krigsporno. Det ser ut til å ikke være noen som seriøst dekker forsøk på å skape fred.
Det skjedde et betydelig skifte for to uker siden da Ukraina gikk over til en offentlig holdning om at det ikke ville avstå noe territorium i det hele tatt i en fredsavtale. Den 21. mai uttalte Zelenskijs kontor at «Krigen må ende med fullstendig gjenoppretting av Ukrainas territoriale integritet og suverenitet.» Tidligere, mens de hadde vært ettertrykkelig på at intet territorium i «øst» ville bli avstått, hadde det vært studert tvetydighet om hvorvidt det refererte til bare Donbass eller også Krim.
Den nye ukrainske holdninga, at det ikke vil bli noen fredsavtale uten å gjenerobre Krim, har foreløpig torpedert ethvert håp om en tidlig våpenhvile. Det ser ut til å være et militært uoppnåelig mål – jeg kan ikke tenke meg noe scenario der Russland de facto taper Krim, uten den seriøse muligheten for verdensomspennende atomkrig.
Dette slaget mot fredsprosessen var et tilbakeslag i Ankara, og jeg må si at hver kilde jeg snakket med mente at ukrainerne handlet etter instruksjoner som ble overført fra Washington til Zelensky av forsvarsminister Lloyd Austin, som åpent sa at han ønsket at krigen skulle slite ned Russlands forsvarskapasitet.
En lang krig i Ukraina er selvfølgelig massivt fordelaktig for det amerikanske militærindustrikomplekset, som har tapt sine feite kjøttstykker i Afghanistan, Irak og Syria. En slik langvarig krig forsterker også det strategiske målet om å skade den russiske økonomien alvorlig, sjøl om mye av denne skaden er gjensidig. Hvorfor vi lever i en verden der målet for nasjoner er å skade livene til innbyggere i andre nasjoner er et spørsmål som fortsetter å undre meg.
Tyrkia har foreløpig vendt seg mot det mer begrensede målet om å sikre at kornforsyninger kan sendes ut fra Svartehavet gjennom Bosporos. Dette er essensielt for utviklingsland og essensielt for verdens matforsyninger, som allerede var under press før denne krigen begynte. Tyrkia tilbyr å rydde sjøveier for miner og å følge skipene som frakter korn fra havna i Odessa, som fortsatt er under ukrainsk kontroll. Russland har gått med på avtalen.
Ukraina protesterer mot denne planen om å eksportere deres egen hvete, fordi den motsetter seg fjerningen av minene, som jeg må understreke over ble lagt ned i skipsleia av Ukraina for å forhindre amfibieangrep på Odessa. Det er et monumentalt hykleri av Vesten rundt dette, fordi man beskylder Russland for å hindre eksporten av kornet mens det faktisk er blokkert av Ukrainas egne miner, som de for øyeblikket nekter å la Tyrkia fjerne.
19. mai var dette overskriften på en FN-pressemelding:
Mangel på korneksport fører global sult til hungersnød, mens krigen i Ukraina fortsetter, advarer talerne Sikkerhetsrådet
Som den slår fast, står Ukraina og Russland til sammen for en tredjedel av verdens korneksport og to tredjedeler av verdens eksport av solsikkeolje. Mange av dem som dør av denne krigen vil sannsynligvis gjøre det i utviklingsland, av sult. Beslutningen til EU og USA om å ramme russisk og hviterussisk landbrukseksport ved hjelp av sanksjoner viser en ekstraordinær følelsesløshet overfor de aller fattigste menneskene på kloden, som ikke har råd til økende matvarepriser.
Vel, overskriften her er at USA og EU presser Ukraina til å blokkere enhver matvareavtale, basert på en rekke innvendinger, inkludert reduksjonen i sikkerheten til Odessa og påstanden om at Russland vil selge plyndret ukrainsk korn. Synspunktet i både Ankara og utviklingsland er at det store bildet, av millioner som møter sult, er i ferd med å gå tapt.
Erfaringen har gjort meg så kynisk at jeg lurer på om interessene til de mektige landbrukslobbyene i både EU og USA påvirker politikken. Høye matvarepriser i verden kommer noen mektige interesser til gode.
Jeg klandrer Putin for å ha startet en krig som ikke gjør noe for å rette opp russiske langsiktige sikkerhetsproblemer. Men sannheten er at politikere i Vesten er like opptatt av denne krigen. Boris Johnson promoterte det åpenlyst for å sikre sin egen overlevelse i politikken. Alle som anstrenger seg for å stoppe drepinga – presidentene Macron og Erdogan spesielt – blir umiddelbart og universelt fordømt av de «liberale» mediene.
Men hva er sluttresultatet som de liberale krigshisserne ønsker å oppnå? Når vi når det stadiet at Henry Kissinger er en relativt fornuftig stemme, er den politiske situasjonen virkelig forferdelig.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Craig Murray.
Ny undersøkelse: Stor økning i FIFA-spillere som dør av plutselig hjertestans
Av skribent - 8. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/ny-undersokelse-stor-okning-i-fifa-spillere-som-dor-av-plutselig-hjertestans/
500% økning i tallet på FIFA-spillere som døde av plutselig hjerteinfarkt i 2021
Av Stephen Conolly og Dr. Yaffa Shir-Raz.
Israelske Real-Time News rapporterer: «Breaking news: 500% increase in deaths – SCD/SUD of FIFA players in 2021»
Ikke 24 idrettsfolk, ikke 30 eller 75 – Siden desember i fjor så har 183 profesjonelle idrettsutøvere og trenere plutselig kollapset.108 av dem døde. Iht faglitteraturen, så er det sjeldent at idrettsutøvere bare kollapser uten at dette er relatert til en eller annen skade.
Hva er det så som forårsaker denne plutselige epidemien?
Undersøkelsen som ble utført av Real-Time News resulterte i en liste over idrettsutøvere som ble skadet eller døde. Da den ble analysert fant man følgende:
Flesteparten var menn, bare 15 var kvinner.
Det store flertallet var mellom 17 og 40 år. Bare 21 av dem var eldre. 5 var i gruppen 42-45, 6 var i gruppen 46-49, 7 var i gruppen 51-54 og 3 andre var i gruppen 60-64.
23 er tenåringer i aldersgruppen 12-17, hvorav 16 av disse døde
Ved over 80 av tilfellene, slik som hos fotballspillerne Sergio Aguero og Christian Eriksen, så kollapset spillerne når de spilte, løp eller trente, eller umiddelbart etter slike aktiviteter
I de fleste tilfellene så ble det rapportert at årsaken til kollapsen var hjerterelatert, inkludert myokarditt, perikarditt, hjerteattakk eller hjertestans.
En annen rapportert årsak er blodpropp i forskjellige former.
Vi understreker at listen er enda lengre, men av forsiktighetshensyn så fjernet vi flere saker fordi vi ikke hadde alle detaljene og informasjonen rundt dem. Det er bare de sakene der vi kjenner alle detaljer som er inkludert.
I tillegg ble det fjernet tilfeller der det var bevis for tilstedeværende risikofaktorer som hjertesykdom og diabetes.
For å få en bedre forståelse av tilgjengelige data sammenlignet med tidligere år, så fokuserte vi utelukkende på informasjon om dødsfall som relaterte seg til spillere registrert hos FIFA og vi sammenlignet data om SCD (sudden cardiac arrest=plutselig hjertestans) og SUD (sudden unexplained death=plutselig uforklarlig dødsfall) blant spillere i tidligere år med de data som gjelder for 2021.
For å finne ut hvor mange dødsfall som faktisk skjedde blant FIFA-spillere i løpet av de to siste tiår, så brukte vi Wikipedia – «List of association footballers who died while playing«. For å finne ut tallet på tilfeller i 2021, så brukte vi informasjonen samlet av Real-Time News, som inkluderer tilfellene Wikipedia nevner for 2021.
Dr. Josh Guetzkow, en seniorforeleser ved Fakultetet for sosiologi og antropologi ved Hebrew University analyserte dataene.
«En artikkel publisert i British Medical Journal viser at risikoen for SCD er 1 av 50 000 (der spennet er fra 1 av 30 000 til 1 av 80 000), forklarer Guetzkow. «I henhold til FIFAs data, så var det i år 2000 242,000 registrerte spillere og i 2006 var det 265,000 spillere registrert. Når man antar at FIFA ikke har endret seg signifikant på disse tyve årene, så kan man forvente om lag 5 dødsfall årlig.»
I henhold til Wikipedia, i «List of association footballers who died while playing«, var det i 2001-2020 et gjennomsnitt på 4,2 dødsfall hvert år som ble knyttet til SCD og SUD. Majoriteten var SCD. I kontrast til dette, så var det i 2021 21 tilfeller av SCD/SUD blant FIFA-spillere. Med andre ord, i stedet for 4 til 5 dødsfall hvert år, så har 21 spillere dødd så langt i 2021. Det er om lag 5 ganger så mange som det årlige gjennomsnittet.
Figuren over viser seg å være statistisk signifikant. Sannheten er at det ikke i noe annet år siden 2001 har vært noen signifikant forskjell mellom det reelle antallet tilfeller og det forventede antallet tilfeller av SCD/SUD. I 2021er denne sterkt signifikant og sannsynligheten for at dette skal skje er helt tilfeldig, dvs. i 2 av 1000 tilfeller
KILDER:
Yaffas notat:
Stephens notat:
En rask statistisk analyse (ikke grundig, men god nok for en realitetssjekk av påstanden om at «figuren over viser seg å være statistisk signifikant».
Når man teller slike ting som SCD, så forventer man en viss grunnlagsrate. Det som da følger er hva man kaller en Poisson-distribusjon. En av egenskapene ved denne er at standardavviket (et mål på variasjon med grunnlag i tilfeldigheter) er kvadratroten av grunnlagsraten.
Dersom vi ser typisk 4 hendelser i året, så vi standardavviket være 2 og 95% av tiden vil vi se noe som er innenfor denne standardvariasjonen.
Dersom vi ser 20 hendelser i året, er det det samme som 8 standardavvik fra gjennomsnittet, så 20 slike hendelser er svært, svært uvanlig.
Oversatt av Væringen for Derimot.no.
Bidens «Summit of the Americas» blir boikottet av flere land i Latin-Amerika – prestisjetap for USA
Av red. PSt - 8. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/bidens-summit-of-the-americas-blir-boikottet-av-flere-land-i-latin-amerika-prestisjetap-for-usa/
Mens den amerikanske regjeringas Summit of the Americas åpner i Los Angeles, California, har presidentene i Mexico, Bolivia, Honduras og Guatemala nektet å delta, i protest mot ekskluderinga av Cuba, Venezuela og Nicaragua.
Dette er en stor diplomatisk fiasko for Joe Biden-administrasjonen, skriver Benjamin Norton i Multipolarista.
Washington nektet å invitere de sosialistiske regjeringene i Cuba, Venezuela og Nicaragua.
I protest mot denne ekskluderingen boikottet presidentene i Mexico, Bolivia og Honduras toppmøtet. Guatemalas president valgte også å hoppe over konferansen.
Dette betyr at statsoverhoder som representerer latinamerikanske land med en total befolkning på mer enn 200 millioner mennesker – en betydelig prosentandel av Amerika – nektet å delta på Washingtons toppmøte i Amerika. (Ifølge Wikipedia har Latin-Amerika 642 millioner innbyggere.)
Det mest betydelige fraværet var Mexicos venstreorienterte president, Andrés Manuel López Obrador, populært kjent under forkortelsen AMLO .
«Jeg skal ikke til toppmøtet fordi ikke alle landene i Amerika var invitert,» forklarte AMLO på sin morgenpressekonferanse 6. juni.
«Jeg tror på behovet for å endre politikken som har blitt diktert i århundrer, ekskluderinga, ønsket om å dominere, mangelen på respekt for landenes suverenitet og uavhengigheten til hvert land,» forklarte den meksikanske presidenten.
«Det kan ikke være et toppmøte i Amerika hvis ikke alle landene på det amerikanske kontinentet deltar,» fortsatte López Obrador. «Vi anser det for å være den gamle politikken for intervensjonisme, mangel på respekt for nasjoner og deres folk.»
AMLO kritiserte det amerikanske republikanske partiet for dets «ekstremistiske» posisjoner mot Cuba og rasistisk politikk mot innvandrere. Men han påpekte også at noen fremtredende skikkelser i det demokratiske partiet, som New Jersey-senator Bob Menendez, også har bidratt til «hat» mot Cuba og krigersk innblanding i Latin-Amerikas suverene anliggender.
«Jeg aksepterer ikke hegemonier,» la AMLO til. «Ikke av Kina, ikke fra Russland, ikke fra USA. Alle land, uansett hvor små de er, er frie og uavhengige.»
López Obrador sa at Mexicos utenriksminister, Marcelo Ebrard, i stedet ville delta på toppmøtet i Amerika.
AMLOs fravær er spesielt betydelig gitt at i tillegg til å være naboer med en 3000 kilometer lang grense, er USA og Mexico hverandres beste handelspartnere.
Mexico er det nest største landet i Latin-Amerika, målt i befolkning. Den har også den nest største økonomien i regionen.
Bolivias president Luis Arce boikotter toppmøtet
Sammen med AMLO for å fordømme den amerikanske regjeringens eksklusjonspolitikk var Bolivias sosialistiske president Luis Arce.
Bolivias utenriksdepartement bekreftet 6. juni at heller ikke Arce blir med på toppmøtet. I stedet deltar landets ambassadør til Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Héctor Arce.
I en Twitter-tråd uken før insisterte Arce på at «det er på tide for USAs regjering å sette en stopper for den meningsløse og kriminelle økonomiske, kommersielle og finansielle blokaden som tynger Cuba, så vel som de mer enn 500 ensidige tvangssanksjoner pålagt Venezuela og Nicaragua.»
Den bolivianske lederen la til: «Med blokader og sanksjoner vil en bærekraftig, motstandsdyktig og rettferdig fremtid aldri kunne bygges på den vestlige halvkula, slik det neste toppmøtet i Amerika foreslår.»
Honduras president Xiomara Castro boikotter toppmøtet
Honduras nye venstreorienterte president Xiomara Castro boikotter også toppmøtet i Amerika.
28. mai tvitret Castro : «Jeg vil bare delta på toppmøtet hvis alle landene i Amerika er invitert uten unntak.»
Den 6. juni holdt den honduranske presidenten løftet sitt, og hennes regjering bekreftet at utenriksminister Eduardo Enrique Reina ville delta i stedet.
Guatemalas president Alejandro Giammattei boikotter toppmøtet
Mens flertallet av lederne som ikke deltar på toppmøtet i Amerika er venstreorienterte, kunngjorde til og med Guatemalas høyrepresident, Alejandro Giammattei, at han ikke vil være til stede.
Flere tjenestemenn fra Giammatteis regjering har blitt sanksjonert av USA, og han protesterer mot Biden-administrasjonens politikk med sitt fravær.
Planlagte protester mot toppmøtet
Det karibiske fellesskapet ( CARICOM ), som representerer 15 stater, truet på samme måte med å boikotte toppmøtet dersom Cuba, Venezuela og Nicaragua ble ekskludert.
Flere land i Karibia bekreftet imidlertid at de deltar. Det er ikke klart hvor mange som boikotter.
Brasils høyreekstreme leder, Jair Bolsonaro, hadde i utgangspunktet truet med å ikke delta på toppmøtet. Washington svarte med å love Bolsonaro at de ville ønske ham velkommen til Det hvite hus og gi ham en-til-en møter med Biden.
Dermed ombestemte Bolsonaro seg og bestemte seg for å delta. Men det er malurt i Joe Bidens beger. Kort tid før møtet med Biden reiste Bolsonaro tvil ved om det virkelig var Biden som vant presidentvalget i USA i 2020.
OBOS som politisk parti
Av Ove Bengt Berg - 8. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/obos-som-politisk-parti/
Av Ove Bengt Berg.
Det er mange politiske partier i Norge og det også mange statsfinansierte politiske påvirkningsorganisasjoner. Er det da nødvendig at vi skal få OBOS som et politisk parti i tillegg til alle disse?
OBOS har sin hjemmel i boligbyggelagsloven som et boligbyggelag, men utvikler seg i retning av en allmenn politisk påvirker. I 2019 fikk ledelsen dessverre inn en ny bestemmelse i vedtektene om å bruke 10 prosent på andre oppgaver enn bygging og drifting av boliger, «til samfunnsnyttige formål». For 2022 utgjør det hele 427 millioner kroner, nesten en halv milliard. Som om OBOS var en offentlig institusjon med ansvar for alle landets innbyggere.
OBOS finansierer profesjonelle fotballigaer og har meninger om Oslo-områdets samferdselspolitikk. OBOS har nå også engasjert seg i krigen i Ukraina.
Jeg som også det overveldende flertallet har meldt oss inn i OBOS for å kjøpe en bolig og bo i den. Både utviklinga i retning av et politisk parti, og de konkrete standpunktene dette medfører, er jeg uenig i. Men i motsetning til et erklært politisk parti eller hvilken som helst annen politisk organisasjon jeg er uenig i, kan jeg ikke melde meg ut av OBOS. Uten å måtte flytte ut av OBOS-leiligheten. Ledelsen bruker meg som gissel for noe helt annet enn boligpolitikk.Dagens OBOS-ledelse utvikler seg åpenbart i strid med boligbyggelagslovens ånd og bokstav. På lengre sikt må medlemmene tvinge ledelsen tilbake til det som er OBOS oppgave: å bygge og drifte boliger. Det er ikke lett, for ledelsen har stålkontroll over OBOS. Særlig ved at konsernsjefen kan be sine underordna, som et tjenestepålegg, å sørge for å bli valgt som delegater på OBOS sin generalforsamling for å slutte opp om ledelsens politikk.
OBOS politiske utvikling
Aktiv lobbyvirksomhet for ny trafikkøkende privatbilisme på E-18 vestfra inn til Oslo
Aktivt arbeid for en meningsløs dyr t-bane til Fornebu når billigere og mer miljøvennlige alternativer finnes
Arbeid for sykkelutleie og førerløse elektriske kjøretøyer
Kjøp/sponsing av kommersielle fotballigaer
Sponsing av idrettslag
Det politiske engasjementet utvides til utenrikspolitisk engasjement — i noen kriger
Demokratiutvalget i OBOS foreslo varsomhet med politisk engasjement, og styret sier ja til det. Men det blir bare ord uten realitet.
«Å få noe tilbake» av politiske markeringer er uinteressant for boligkjøp og boligbruk
Konsernsjefens argument for all denne politiske virksomheten, er at han er opptatt av at «medlemmene skal få noe tilbake». Og så viser han til vedtektsendringa fra 2019 om 10 prosent til andre formål enn boligbygging. Men ingen melder seg inn i OBOS for «å få noe igjen» utenom å kjøpe seg en leilighet å bo i. Skal vi ha noe igjen, må det være noe med kvaliteten på bygginga, og tilrettelegging av fellesarealer å gjøre. Og en forvaltning som klarer oppgaver de er betalt for å utføre for borettslaga, ikke minst de aller enkleste som i dag er et problem.
Etter ti års botid i en leilighet fra den var nybygd, medlem av borettslagets styre like lenge og med kontakt med andre borettslag i nabolaget, kan jeg oppsummere:
OBOS godtar dårlig utført byggearbeid, særlig fra entreprenører OBOS er medeier i. OBOS taper rettssaker og må erstatte millionbeløp på uakseptabel bygging etter at de er tatt til rettsvesenet, og det samme uten rettssaker.
Underentreprenører driver sosial dumping.
OBOS er en pådriver sammen med de andre boligutbyggerne for billigere og dårligere bokvalitet, imot universell utforming av boligene sånn at beboere med mindre funksjonshemninger må flytte.
OBOS selger leiligheter i borettslag med juridiske konstruksjoner knytta til næringseiendom og overlater til borettslagsstyrets frivillig valgte medlemmer å finne ut av beboernes juridiske rettigheter — og OBOS krever skyhøyt honorar for å forklare rettighetene.
De aller enkleste forvaltningsoppgavene for styret mitt har OBOS over mange år hatt store problemer med å utføre
Der jeg bor har OBOS bygd rundt 400 leiligheter der beboerne har blitt lovt parkdrag som felles friarealer fra 2007. Vi har ikke fått hjelp av OBOS overfor en motvillig tomteeier og et handlingslamma byråd. Fotballsponsing er viktigere.
Politisk virke i strid med boligbyggelagsloven
Denne loven blei vedtatt i 2003 etter en ny gjennomgang. Utgangspunktet var om det fortsatt skulle lages et lovverk for boligsamvirker. Som det står i lova nå: «samvirkeføretak som har til hovudformål å skaffe bustader til andelseigarane gjennom burettslag eller på anna vis å forvalte bustader for andelseigarane.»
I ei juridisk kommentarbok skrivi av to der den ene var utvalgsleder av lovforarbeidet, skriver han: «Hovedformålet er todelt: å skaffe andelseierne bolig og å forvalte boliger for andelseierne». «Boligbyggelaget kan drive annen virksomhet så lenge anskaffelse og forvaltning av boliger for andelseierne er lagets hovedformål». Det blei diskutert å sette grenser for hva et boligbyggelag kan drive med. Da tenkte en på eiendomsmekling, på utbyggingsselskap (entreprenørfirmaer) og framforhandling av rabattavtaler for medlemmer. Ikke det som OBOS har utvida engasjementet sitt til i dag med samferdsels- og utenrikspolitikk.
Å bli nedstemt eller avvist i spørsmål om boligbygging og boligdrifting, er en del av medlemsdemokratiet. Men når det gjelder E-18, Fornebubanen og fotballligaene holder OBOS meg som et tvangsmedlem og gissel for en politikk jeg er sterkt imot, og i tiår aktivt har arbeidd imot i andre organisasjoner og partier.
OBOS aktiv til støtte for Ukraina — hvorfor bare Ukraina?
Et klart flertall av nordmenn har valgt side for Ukraina mot Russlands angrep. Men det er ikke unntakstilstand i Norge eller offisielt erklært at Norge deltar i en krig. OBOS sitt engasjement for Ukraina med å utstyre seg og sitt reklamemateriell i det ukrainske flagget, er derfor et politisk valg OBOS ikke trenger å ta og som heller ikke er nødvendig for boligbygging og drift.
Det har vært mange kriger i verden og i Europa de siste åra, og i flere av dem har Norge deltatt i med dramatiske følger for både staters eksistens og mange drepte innbyggerne der. Da har ikke OBOS engasjert seg, sjøl ikke i en norsk folkerettsstridig bombing av et europeisk land i 1999 — uten FN-mandat.
Om en sier at det er først nå i 2022 at OBOS starter sitt utenrikspolitiske engasjement verden over, er det mer naturlig at OBOS engasjerer seg i en krig som begynte allerede i 1948. Det er en krig som mange nordmenn har engasjert seg sterkt i. Særlig en innflytelsesrik del av Norges befolkning, på Sør- og Vestlandet, har engasjert seg veldig sterkt for den ene parten. De som ikke støtter palestinernes rett til å bo der de og deres forgjengere har bodd i tusener av år, er mest kraftfullt i Norge i 74 år støtta av det partiet konserndirektøren har representert i Oslo bystyre og byrådsadministrasjon, Kristelig Folkeparti. Når OBOS engasjerer seg for Ukraina, hvorfor skal ikke konsernsjefen engasjere seg for at OBOS skal støtte den internasjonale boykotten av Israel som LOs kongress nettopp vedtok? Det skjønner vi ikke vil skje med konsernsjefens politiske sympatier. Men hva vi OBOS-medlemmer mener om krigene i Midtøsten og andre steder skal ikke være noe OBOS skal ta stilling til. Kriger og utenrikspolitikk skal ikke være OBOS sin oppgave. Det er klart utafor lovens formål med boligbyggelag og OBOS sine vedtekter.
OBOS fjerner seg fra kjerneoppgavene. Bruk ressursene på boligformål
I kommentarboka om borettslovene nevnes det at om boligbyggelaget «i praksis hovedsakelig gjennom lengre tid med annen virksomhet enn den som er nevnt i definisjonen, er det ikke et boligbyggelag». Foreløpig driver OBOS hovedsakelig med det et boligbyggelag skal drive med. Det riktigere vil være å kalle det «en utvikling der OBOS utfører uforholdsmessig mange og store oppgaver som ikke har med å skaffe og forvalte boliger å gjøre».
De generelle politiske oppgavene som OBOS engasjerer seg i, krever ressurser og penger. Uten de ressursene hadde det blitt mer tid og ressurser til den kjernevirksomheten som i dag må droppes til fordel for de ikke boligpolitiske.
Vedtektsendringa fra 2019 må reverseres, oppheves, for å satse på kjerneformålet i stedet.
Generalforsamlingene i OBOS – en politisk slagmark for alt annet enn boligpolitikk?
Kamp om ny og utvida E-18, Fornebubanen, støtte til hvilke av verdens kriger som OBOS skal engasjere seg i, er det slike saker ledelsen i OBOS ønsker at generalforsamlingene heretter skal bruke mye tid på? For en så stor medlemsmasse som en halv million medlemmer er det ikke enighet om allmenne politiske spørsmål som ikke har med boligbygging og drift av boligene å gjøre. Det er nok av boligpolitiske saker å være uenige om og å forbedre. Det splitter medlemmer etter saker som er irrelevante for boligpolitikken. Ledelsen misbruker OBOS ved å trekke inn andre spørsmål enn det som medlemmene har meldt seg inn for: kjøpe seg en bolig, sørge for at den er god og driftes og vedlikeholdes i et godt bomiljø.
Medlemmene er gissel for ledelsens personlige nettverksbygging
OBOS-ledelsen har i dag stålkontroll over medlemsmassen og kan åpenbart fortsette den nåværende kursen upåvirka av hva medlemmene måtte mene. Medlemmene brukes bare som pynt for en politikk ledelsen uansett avgjør uavhengig av medlemmenes synspunkter. Ledelsen i dag er en del av samfunnets ledende «Gutte- og jenteklubben Grei» der de driver stolleken om innflytelsesrike jobber i det norske samfunnet. De bruker vervet i OBOS slik de har lært seg at det er smart, til personlig og politisk nettverksbygging. Midlene frigjort til annet arbeid enn boligformål, den nær halve milliarden for 2022, er sentral for både konsernledelsen og styremedlemmene til ikke bare å bygge nettverk og forbindelser for OBOS, men også for sin private karriere. Derfor er deres snakk om «samfunnsoppdrag» så viktig for dem. Men det er Stortinget som vedtar hva som er et felles samfunnsoppdrag og bevilger penger til dem. Ikke OBOS.
Tidligere innlegg om OBOS:
Løpsk ledelse møter motstand. 08.05.2021
Generalforsamlinga i OBOS: Å komme opposisjonen i møte var å feie den av banen.
20 prosent stemte for å avsette konserndirektøren.
Gjennom de ansatte kontrollerer np konserndirektøren OBOS. 23.06.2021
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Vet politikere hva frihet og selvstendighet er?
Av Rolf S. Kevin - 8. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/vet-politikere-hva-frihet-og-selvstendighet-er/
Av Rolf S. Kevin
Friheten feires i mai
I forrige måned ble friheten markert og feiret i Norge. 8. mai ble seieren over nazismen i 1945 markert. 17. mai feiret vi Norges frihet som egen nasjon. Begge dagene ble innrammet med store ord om frihet, demokrati og menneskeretter fra Stortingspresidenten, Statsminister og politikere på alle nivåer over hele landet.
I juni gir vi den bort
Er det ikke da litt underlig at Regjeringen bare 3-4 uker senere gir bort store deler av den friheten de i festtaler snakker så varmt om?
Først ute var «Helse- og omsorgsminister» Ingvild Kjerkol som med stor entusiasme ga bort norske myndigheters selvbestemmelse på helseområdet til WHO (Verdens helseorganisasjon). Dersom WHOs generalsekretær bestemmer at en sykdom representerer en fare for verdensbefolkningens helse, er norske myndigheter tvunget til å gjennomføre tiltak diktert av WHO. Som nedstengning av samfunnet, innkjøp av legemidler, tvangsvaksinering, vaksinepass, internering og straff for mennesker som av gode grunner ikke følger myndighetenes diktat.
Les: Helseminister Kjerkol: – Vi må konsolidere WHO som et byrå som har nulltoleranse for feil oppførsel
Dernest vedtok et nesten enstemmig Storting å godkjenne avtalen som Solbergregjeringen hadde inngått med USA om å opprette militærbaser fire steder i Norge. Innenfor det fysiske området disse basene utgjør gjelder ikke norsk lov. Norske myndigheter vil heller ikke ha kunnskap eller innflytelse om hvordan USA benytter basene.
Les: Sannheten om USAs intensjon med baseavtalen
Vi erfarte ufrihet og tvang under Coronaårene
I de siste to årene har vi alle opplevd hva det vil si å følge diktat fra WHO på helseområdet. Uansett ståsted må vi innrømme at nedstengningen av samfunnet for en sykdom som 99,9 % overlever er i drøyeste laget. Det samme er bruken av en ny, ufullstendig testet bioteknologi bare godkjent etter en nødprosedyre. Virkningene av nedstengningen og andre Corona tiltak i Norge og internasjonalt viser seg nå i flere sammenfallende kriser. Forsyningskjeder stopper opp, matproduksjon stagnerer, psykiske problemer og selvmord øker, næringslivet stagnerer, fattigdommen øker mens millioner over hele verden er skadet eller døde av den nye eksperimentelle legemiddelteknologien.
Hvordan havnet vi i dette uføret?
Hovedforklaringen er å finne i sviktende Vestlig penge- og valutapolitikk, et massivt militær-industrielt komplekset, formues konsentrasjon og politiker-næringslivssamarbeid med immunitet.
Vestlig penge- og valutapolitikk
Anført av den amerikanske sentralbanken, FED *), har sentralbanker i det Vestlig dominerte penge- og valutasystemet trykket nye «penger» og utstedt kreditt utover alle grenser. Denne kreditdrevne økonomien holdt på å krasje i 2008, men ble reddet med massive innsprøytning av nytrykte «penger» uten reelle fysiske verdier bak, som for eksempel gullbeholdning.
Etter 2008 har pengetrykking bare økt i omfang. Gjelden i USA og mange Europeiske land er betydelig høyere enn verdiskapningen uttrykt i GDP. Dette gjeldsberget kan ikke bli betalt tilbake og systemet er i realiteten konkurs. Denne «hemmeligheten» ønsker ikke de ansvarlige skal i kjent. Av den grunn og fordi de private eierne av FED og de største investeringsbankene beriker seg gjennom kriser, sørger eierne for en stadig strøm av kriser som skaper frykt og opptar vår oppmerksomhet. I ly av dette forbereder de private eierfamiliene sammen med sine håndplukkede organisasjoner en total «reset». Den går under mange navn som Agenda 2030, the Great Reset, Build Back Better etc.
Det militær-industrielle komplekst
President Eisenhower advarte det amerikanske folket 17. januar i 1961 i sin avskjedstale. Det er også det president Kennedy sa han ville eksponere i en tale kort før han ble myrdet i Dallas 22. november 1963. Hans bror, Robert Kennedy som også engasjerte seg sterkt som justisminister, ble også skutt og drept av disse dypstatskreftene i 1968.
I årene siden har dypstaten utviklet seg sterkt og består nå som en koalisjon mellom CIA, DARPA og andre militære enheter, statlige institusjoner, IT-tech-farma og kjemiindustrien. Dypstatens mål er etablering av en verdensregjering med total kontroll av fysiske ressurser og mennesker. Det innebærer å knytte hver ting og hvert menneske inn i et digitalt og globalt nettverk, et metavers. Her skal maskin og menneske smelte sammen i det som kalles transhumans.
Det er i denne sammenhengen vi må se utviklingen av Covid-viruset, utviklingen av genendrende bioteknologi i «vaksiner», digital identitet (vaksinepass) og sentralbankstyrt digital valuta. (CBDC) Legg til et sosialt kredittsystem som alt er i bruk i Kina og i prøveprosjekter i Italia, så har vi «the brave new world» som Aldous Huxley advarte mot i 2.0 versjon. Dette kommer med vår egen medvirkning dersom vi ikke blir mer bevisste og nekter å være med på stadig nye kule og effektive digitaliserings løsninger etter hvert som de introduseres.
Formueskonsentrasjon og politiker-næringslivssamarbeid med immunitet
I Coronaårene har eierfamiliene i FED, de største investeringsbankene, eierne av IT- og farmasiselskapene økt sine formuer med 30 % og mer. Dette har skjedd samtidig som eierne av små -og mellomstore bedrifter, middelklassen, pensjonister og småsparere har blitt robbet for verdier. Det har vi bare sett begynnelsen av.
Hovedgrunnen til at dette har kunnet foregå er de teknokratiske globalistenes overtagelse det vi har oppfattet som samfunnets fellesinstitusjoner. I USA er det for eksempel CDC (Center for Disease Control), HIS, FDA (Food and Drug Administration), EPA (Environment Protection Agency) etc. Internasjonalt dreier det seg om FN og dens særorganisasjoner som WHO (World Health Organisasjonen), FAO (Food and Agricultural Organization), m.fl.
Ekstra bekymringsfullt er når politikere og andre samfunnstopper inngår i privat- offentlig samarbeid i hemmelige organisasjoner eller organisasjoner som i praksis er lukkede for annet enn eliter og som skaffer seg immunitet for straffeforfølgelse og beskatning. Eksempler er Bilderberg, Trilateral Commission, Club of Rome, World Economic Forum etc.
Rockefeller Foundation og Bill og Melinda Gates Foundation har vært særlig aktive i å sette opp spesialorganisasjoner med politiske ledere som bruker skattebetalernes penger for å finansiere sin deltagelse. Eksempler er GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization) og CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovations). Målet er at hele verden skal vaksineres, noe Gates og Rockefeller Foundations vil tjene milliarder på gjennom sine eierskap i vaksineprodusenter.
Norske statsledere har særlig utmerket seg på dette feltet siden både GAVI og CEPI er etablert med 10-talls milliarder kroner av skattebetalernes penger.
FED *)
De fleste tror at FED er eiet av den amerikanske staten. Det er den ikke. Den er startet av milliardærfamiliene Rotschild, Rockefeller, Morgan, Vanderbilt og Schiff i 1913. President Woodrow Wilson undertegnet The Federal Reserve Act i 1913.
Den norske regjeringa skal kartlegge alle betalingstransaksjoner
Av red. PSt - 8. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/den-norske-regjeringa-skal-kartlegge-alle-betalingstransaksjoner/
Myndighetene vil av fullstendig oversikt over hva, hvor mye, hvor og hvem som handler.
Statistisk sentralbyrå skriver om:
Innhenting av betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway
Det skal leveres data som inneholder opplysninger om betalingstransaksjoner fra og med 01.01.2022. Teknisk løsning og hyppighet på overføringer spesifiseres nærmere i dialog med Nets, med et krav om månedlige leveranser som et minimum.
Beskrivelse av data som oppgavegiverne skal rapportere: Det skal rapporteres informasjon som tilsvarer det som Nets leverte i 2021 med data fra 2018. Det inkluderer følgende felter som har relevant informasjon knyttet til gjennomførte betalingstransaksjoner via BankAxept:
transaksjonsdato
transtypestatus
korttjeneste
brukerstedorgnummer
brukerstednavn
kortinnehKontonr
varekjopbelop
beloeptotalt
SSB er gjort kjent med at en leveranse av disse kjennetegnene kan innebære at Nets må samarbeide med Vipps om uttrekk, tilrettelegging og rapportering.
Formålet med å hente inn transaksjonsdata er:
å produsere offisiell statistikk i henhold til statistikkprogrammet, nærmere bestemt
statistikk over forbruk i norske husholdninger jf. kapittel 5.8, Inntekt og forbruk i nasjonalt statistikkprogram
ny offisiell kostholdstatistikk, jf. kapittel 5.7, Helse og omsorg i nasjonalt statistikkprogram. SSB utvikler nå statistikken på oppdrag fra Helsedirektoratet. Utviklingsarbeidet er forankret i intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, en avtale mellom helsemyndighetene og matbransjen (næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter, dagligvarehandelen og serveringsbransjen)
å utrede bruken av transaksjonsdata til produksjon av annen offisiell statistikk som bruker data om omsetning og prisutvikling av varer og tjenester i statistikkproduksjonen. Dette gjelder blant annet:
varehandel og næringslivstjenester, jf. kapittel 5.20 i statistikkprogrammet
transport og reiseliv, jf. kapittel 5.16 i statistikkprogrammet
virksomheter, foretak og regnskap, jf. kapittel 5.21 i statistikkprogrammet
bruken av private helsetjenester, jf. kapittel 5.7 i statistikkprogrammet
Beskrivelse av opplysningenes sensitivitet
SSB skriver videre:
Betalingstransaksjoner via BankAxept fra Nets Branch Norway er personidentifiserende. De identifiserer både kortholder og kontoeier og viser alle transaksjoner utført med debetkort med angivelse av tid og brukersted (f.eks. butikk). I betalingstransaksjonene kan det i tillegg indirekte inngå særlige kategorier av personopplysninger ved at type brukersted kan antyde blant annet kontohavers religion, politiske oppfatning, helseopplysninger, fagforeningsmedlemskap eller seksuelle forhold.
Kommentar: Et meget drastisk tiltak – de vil viten (nesten) alt om deg
Med så detaljert informasjon om alle transaksjoner og alle vare- og tjenestetyper ned på personnivå, vil nesten alt du foretar deg bli registrert og kunne følges opp ned til siste krone og minste sekund.
Skulle myndighetene på et seinere tidspunkt finne på at de vil innføre et sosialt kredittsystem for å styre forbruket ditt dit de vil gjennom premiering og straff, vil verktøyet være til stede.
Og denne ideen er i høyeste grad aktuell. På nettsidene til World Economic Forum finner vi:
This Chinese city is using credit scores to keep tabs on dog owners
Are algorithms really better than humans at judging your credit score?
This credit card has a carbon-emission spending limit
This new approach to credit scoring is accelerating financial inclusion in emerging economies
Brotsverk i norsk barnevern – historie eller dagsaktuell praksis?
Av Svein Lund - 8. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/brotsverk-i-norsk-barnevern-historie-eller-dagsaktuell-praksis/
Av Svein Lund.
Det har kome fram mange historier om overgrep mot barn og foreldre frå det norske barnevernssystemet med støtte i norsk rettsvesen. Gong på gong har ein «sett svært alvorlig på saka» og lova bot og betring. Likevel held overgrepa fram. Kvifor?
Minst 43 saker er ført inn for den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) og Noreg er så langt dømt i minst 15 saker. Det er svært strenge krav for å få ei sak behandla der, for ho må først ha gått gjennom heile det norske rettsvesenet, noko som er ei svært stor økonomisk og psykisk tilleggsbyrde for dei som allereie er ramma av overgrep. Vi kan derfor rekne med at dette bare er toppen av isfjellet, og trygt gå ut frå at talet på saker der norske styresmakter tråkkar på rettane til barn og foreldre er mange gongar større. Kor mange gongar veit ingen.
Representantar for norske styresmakter har stadig hevda at vi har det beste barnevernet i verda. I motsetning til det uttalte direktøren for Norsk Institutt for Menneskerettigheter, Adele Matheson Mestad: «Norge er i verstingklassen på barnevernfeltet».
På få år har det kome to bøker om norsk barnevern. Den polske forfattaren Maciej Czarnecki utga i 2016 ei bok med tittelen Dzieci Norwegii – O państwie (nad)opiekuńczym, som på norsk ville blitt omtrent Noregs barn – Om den (over)vernande stat. To år seinare kom boka på norsk, da med den meir neddempa tittelen Norsk barnevern sett utenfra – Stiller det urimelige krav? Utgangspunkt for forfattaren er historiene om polske familiar i Noreg der norsk barnevern har tatt barna frå foreldra og nokre av dei har rømt til Polen. Nokre har òg fått hjelp av den tidligare polske konsulen i Noreg. Eksempla til Czarnecki er skremmande, særlig når han syner at dette ikkje bare er enkelttilfelle, men delar av eit gjennomført «vitskapelig» grunngitt system.
No våren 2022 kom ei ny bok, med motsett synsvinkel: På innsiden av Barnevernet er skrive av pensjonert barnevernpedagog Solfrid Alstad, som har jobba over 40 år innafor forskjellige sider ved norsk barnevern. Første delen av boka er dominert av historier der Barnevernet gjør som det skal: Hjelper barn som har blitt foreldrelause, familiar som treng støtte og barn av foreldre med store rusproblem, der det kan vere nødvendig at andre overtar den daglige omsorgen for kortare eller lengre tid. Men etter kvart kjem det fleire og fleire eksempel på at Barnevernet grip inn på sviktande grunnlag og at det som skulle vore hjelpetiltak bare gjør vondt verre. Skrikande barn blir tatt frå foreldra med makt, og plassert i institusjonar og meir eller ofte mindre eigna fosterheimar, eller til og med adoptert bort. Foreldre med psykiske problem blir stempla som ueigna, om dei ein sjeldan gong har rusa seg blir dei stempla som narkomane, dyslektikarar blir stempla som evneveike og barn blir pressa til å fortelje eller godta forteljingar som kan brukast til å skulde foreldre for seksuelle overgrep. Barn blir kasteballar i systemet og mellom forskjellige fosterheimar. Barn med små problem blir ungdomar med store problem. Forfattaren erfarte nokre år ut på 2000-talet ei endring i norsk barnevernspraksis. Det blei meir og meir standard at barn skulle takast frå foreldra og nektast kontakt med dei. Dette skjedde på stadig tynnare grunnlag. Til slutt gikk det så langt at ho såg seg nøydd å vitne i retten mot sine tidligare kollegaer.
I begge dei nemnde bøkene er det mange skremmande eksempel om overgrep. Forskjellen er at mens Czarnecki har oppsøkt saker over heile Noreg, skriv Alstad bare ut frå eigne røysler. Denne kombinasjonen av ei overflateundersøking og eit djupdykk seier at dette er eit gigantisk problem, med eit (u)vesen i utakt både med lova sitt føremål og menneskerettane.
Nylig blei spørsmålet tatt opp på Advokatforeninga sitt menneskerettsseminar. Der uttalte Barne- og familieminister Kirsti Toppe: «Jeg tar det på stort alvor at Norge er dømt i såpass mange barnevernssaker, og utviklingen viser at det har vært helt nødvendig å endre norsk barnevernpraksis. Vi må hele tiden jobbe bredt for å sikre at praksisen er i tråd med menneskerettighetene, og sette som mål at vi ikke skal ha flere slike dommer mot norsk barnevern i fremtiden.» Noko liknande svarte ho i vinter på spørsmål i Stortinget.
Problema i og med norsk barnevern har blitt tatt opp i forskinga, og ført til både mastergradsoppgåver og forskingsrapportar. Ein rapport hevdar at domane i EMD har ført til at Noreg har endra praksis. Skal tru det?
Ikkje bare innvandra, men også heilt norske familiar har rømt til andre land for å få fred frå norsk barnevern og rettsvesen. Etter sigande skal det vere over 20 norske familiar i Polen på eit slikt grunnlag. Mange av dei hadde på førehand inga tilknyting dit, men hamna i Polen fordi landet er eit av svært få i Europa som ikkje automatisk utleverer barn og foreldre etter krav frå Noreg, men gjør eigne undersøkingar.
Siste året har eg sett på nært hald at slike tilfelle ikkje bare er historie. Barnevernet skulle med hjelp av rettsvesen og politi skilje ein familie og overføre barna frå mora til den valdelige faren. Da dei drog på reise til utlandet, blei dei etter krav frå Noreg fråtatt passa og stranda i Polen utan papir. Norske styresmakter har kravd å få utlevert barna for at dei skal overleverast til faren og mor for å dømme henne til inntil 2 års fengsel for «barnebortføring». I Polen har barna blitt tatt inn i skolen, og dei førebur seg på å bli der lenge. Om dei ikkje blir utleverte og ikkje norske styresmakter snur, vil barna ikkje kunne sjå Noreg igjen før dei fyller 18 år, mens mora kan måtte vente enno 10 år til foreldingsfristen for «brotsverket» hennar går ut. Dette er eit resultat av DAGENS praksis, i ei sak som starta i Barnevernet og heldt fram i rettssalen, der Barnevernet sine folk fikk legge premissa. Det lokale Barnevernet som står bak dette er faktisk blant dei som er omtalt for tidligare overgrep i Alstad si bok.
Eit typisk trekk ved norsk barnevernspraksis er mangel på forståing for barn sin rett til å vakse opp med eige språk og kultur. I samiske miljø har det vore ei rekke saker som viser dette. Nylig uttalte sametingsrepresentant Ann-Elise Finbog: «Norsk barnevern har liten eller ingen kunnskap om samisk språk og kultur. Samiske foreldre møter i dag et barnevern som ikke er i stand til å ivareta samiske barns rett til å vokse opp med samisk språk og kultur.»
Mens eg skriv dette, kjem det stadig inn nye meldingar om overgrep frå Barnevernet, 14.05.2022 fortel NRK om ei mor som blei pressa til sterilisering og deretter fråtatt alle barna.
Dagen etter fortel ein tidligare regiondirektør i Bufetat i Aftenposten om korleis systemet nektar å ta kritikken til seg. Ingen ting tyder altså på at det er tatt grep for å stanse overgrepa frå Barnevernet.
Når skal vi byrje å ta dette på alvor?
Svein Lund
pendlar mellom Noreg og Polen