Nyhetsbrev steigan.no 08.05.2023
Har Forsvarsdepartementet ført Stortinget bak lyset?
USA søker en juniorpartner i Gulfen
Syria tatt opp igjen som medlem av Den arabiske liga
Døde brått – hvorfor ser man ingen sammenheng?
Falsk trygghet: Vi skal ruste oss til døde
Har Forsvarsdepartementet ført Stortinget bak lyset?
Av Bård Wormdal - 8. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/har-forsvarsdepartementet-fort-stortinget-bak-lyset/
I boka Spionkrigen som lanseres onsdag 10. mai stiller forfatteren Bård Wormdal spørsmålet: Har Forsvarsdepartementet ført Stortinget bak lyset?
I etterordet til boka skriver han om dette, og vi gjengir et utdrag:
I en henvendelse Stortinget sendte i november 2021, ba en av de folkevalgte om å få en oversikt over alle militære tosidige avtaler mellom USA og Norge. Stortinget fikk ingen fullstendig oversikt, og de avtalene som Forsvarsdepartementet faktisk informerte Stortinget om, virker dessuten nøye utvalgt.1 I det skriftlige svaret fra departementet står det for eksempel ingenting om NORUSA-avtalene om etterretningssamarbeid, ikke engang at de eksisterer – og langt mindre hva de inneholder.
Sett utenfra er dette merkelig. NORUSA-avtalene ble ettertrykkelig omtalt allerede i 1996, i bokverket Strengt hemmelig, som var skrevet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og i samarbeid med Etterretningstjenesten. Verket ble også gjennomgått av Forsvarsdepartementet før utgivelse.2
Også Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) har fortalt mer utfyllende om Norges tosidige militære avtaler med USA enn det Forsvarsdepartementet gjorde i sitt svar til Stortinget.3 I en rapport fra 2020 omtalte NUPI for eksempel den såkalte COB-avtalen (COB står for Co-located Operating Base), som sikrer driftsmateriell og drivstoff for amerikanske fly på Sola og i Bodø i en tidlig fase i en eventuell krig. Et annet eksempel er INVICTUS-avtalen, som også går ut på at Norge i en gitt situasjon skal bidra med drivstoff – denne gangen til amerikanske hangarskip. Samlet sett mener NUPI at disse bilaterale avtalene er viktige. Forskningsrapporten fra 2020 kaller dem en «kritisk komponent» i det amerikansk-norske sikkerhetssamarbeidet, kjernen i norsk sikkerhetspolitikk. Denne «kritiske komponenten» var det altså Stortinget ikke fikk utfyllende opplysninger om.
Man kan mene at avtalene om etterretningssamarbeid mellom Norge og USA, altså NORUSA-avtalene, bør holdes hemmelige for å kunne beskytte operasjoner og graderte opplysninger med betydning for Norges sikkerhet. Jeg vil imidlertid hevde at hemmeligholdet er sterkt overdrevet, og at det i stor grad har historiske årsaker.
De aller fleste av disse tosidige avtalene ble inngått i årene rett etter andre verdenskrig. Dette var en tid da det var selvsagt at det skulle være stort hemmelighetskremmeri om de fleste militære forhold. Senere har det vokst fram krav om større åpenhet i hele samfunnet, noe som har fått til dels store konsekvenser for deler av forsvarssektoren – men når det gjelder etterretning, har det gått tregt. Norsk-amerikanske etterretningsstasjoner i Nord-Norge ble først offentlig kjent på 1970-tallet. Da hadde enkelte vært i drift i over 20 år. Den viktigste amerikanske partneren her, National Security Agency (NSA), eksisterte like lenge uten å være offentlig kjent i USA, og naturligvis heller ikke i Norge.
Hemmeligholdet i hele det vestlige etterretningsnettverket har historisk vært strengt. Over tiår har nettverkene fått utvikle seg uten særlig innsyn. De siste årene har det likevel skjedd en endring. Nå sender den mangeårige bærebjelken i dette vestlige nettverket, altså Five Eyes, faktisk ut pressemeldinger etter enkelte av sine møter. For noen år siden ville det vært utenkelig.4
I takt med kravene om større åpenhet er også flere av de eldre tosidige etterretningsavtalene mellom Storbritannia og USA blitt nedgradert, formodentlig etter grundige sikkerhetsvurdereringer.5 Mitt spørsmål er hvorfor Forsvarsdepartementet ikke kan opplyse om tilsvarende avtaler mellom USA og Norge helt tilbake fra 1952, og også offentliggjøre innholdet i dem.
1 Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til forsvarsministeren, besvart av forsvarsminister Odd Roger Enoksen 23. november 2021. URL: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftligesporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=86603
2 Påstandene er bekreftet i Riste og Moland, Strengt hemmelig, side 5 og 6.
3 Cullen, Patrick J. og Ole Martin Stormoen, «US-Norway Bilateral Defense Agree
ments:a partnership that strengthens NATO», Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI), 2020. URL: https://www.nupi.no/nupi/Publikasjoner/CRIStin-Pub/US-Norway-Bilateral- Defense-Agreements-a-partnership-that-strengthens-NATO
4 «Five Eyes Defence Ministers’Meeting», pressemelding fra U.S. Department of Defence, datert 15. oktober 2020. URL: https://www.defense.gov/News/Releases/ Release/Article/2384146/five-eyes-defence-ministers-meeting-press-release/
Boka Spionkrigen har fått en del forhåndsomtale, slik som:
Ivar Johansen:
Denne boka lanseres onsdag.
Jeg har lest manuset, og her er det mye ny kunnskap som nok er aha-opplevelser for mange.
Artig å bli minnet på intervjuet vi i Ikkevold-redaksjonen for mange år siden hadde med daværende etterretningssjef Egil Eikanger, og hvor han var «for åpen» om amerikanskfinansiert etterretning i Finnmark. Resultat: han ble sparket som e-sjef.
Dagbladet:
– Russisk dobbeltagent i E-tjenesten
Frode Berg tror det var en russisk dobbeltagent i den norske E-tjenesten som avslørte ham.
https://www.dagbladet.no/bok/russisk-dobbeltagent-i-e-tjenesten/79182829
E-tjenesten planla å bruke dataekspert inne i Russland.
Boka kan bestilles her:
Spionkrigen – det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA
USA søker en juniorpartner i Gulfen
Av Bhadrakumar - 8. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/usa-soker-en-juniorpartner-i-gulfen/
Av M. K. Bhadrakumar.
Bidenadministrasjonen er i humør til å overtale og vil ikke ta nei for et svar. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan avslørte på en tenketankkonferanse i Washington torsdag at han skulle reise til Saudi-Arabia på lørdag for samtaler med saudiske ledere.
Den offisielle saudiske avisen Asharq al-Awsat siterer fra Bloomberg som rapporterte at Sullivan vil bli etterfulgt av utenriksminister Antony Blinken «i et nytt tegn på den amerikanske administrasjonens besluttsomhet til å sementere bånd med kongeriket».
I mellomtiden avslørte Sullivan at representanter fra India og De forente arabiske emirater også skal reise til Saudi-Arabia for å diskutere «nye samarbeidsområder mellom New Delhi og Gulfen, så vel som USA og resten av regionen». I hovedsak hevdet han at han står i spissen for et initiativ fra Det hvite hus for å nystarte Washingtons Gulf-strategi.
Sullivan har en egen måte å skape misoppfatninger på, og det er ingen tegn til at New Delhi i det hele tatt er klar over dette initiativet fra Det hvite hus for å integrere India i Biden-administrasjonens Gulf-strategi.
Tidspunktet for Sullivans avsløring er interessant; den kom like etter India-Iran-konsultasjonene i Teheran og på tampen av møtet på utenriksministernivå i Shanghai Cooperation Organization i New Delhi 3.-4. mai.
På bakgrunn av Irans formelle tiltredelse som medlem av Shanghai Cooperation Organization (SCO) på toppmøtet i India 3.-4. juli, er det fornyet interesse i New Delhi for å gjenopplive det økonomiske samarbeidet mellom India og Iran.
En uttalelse fra det iranske utenriksdepartementet sa at den indiske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Ajit Doval som besøkte Teheran i forrige uke «understreket nødvendigheten av å få på plass et veikart for samarbeid mellom de to nasjonene innenfor rammen av et langsiktig partnerskap». Han ønsket et tidlig møte i den felles økonomiske kommisjonen i Teheran for å «sette ny fart» i forholdet og «utvekslet synspunkter om det felles arbeidet til Iran og India i Chabahar (strategisk viktig iransk havn ved Indiahavet, o.a.). Han tok også opp bilaterale bankspørsmål, forhandlingene om fjerning av sanksjoner og regionale spørsmål.»
Dovals motpart, Irans nasjonale sikkerhetsrådgiver Ali Shamkhani, foreslo ifølge meldingene at bilateral handel med de nasjonale valutaene ville «hjelpe de to landene til å nå sine økonomiske mål» mens president Ebrahim Raisi understreket at et forbedret økonomisk partnerskap mellom Iran og India ville gjøre de to landene i stand til å spille en større rolle i den nye verdensordenen.
Ikke overraskende føler Washington seg urolig over at India styrker sine bånd med Iran i en tid da den saudi-iranske avspenningen har styrket Teherans regionale status og den regionale sikkerheten i Gulf-regionen er i fenomenal endring.
På samme måte var Sullivan godt klar over at mens han talte i Washington, var utenriksministrene i Russland og Kina – Sergej Lavrov og Qin Gang, på vei til New Delhi for å delta i SCO-ministermøtet 4.-5. mai.
SCO fikk i sin spede begynnelse kallenavnet «asiatisk NATO». Den antagelsen viste seg å være feil, og faktisk migrerer det opprinnelige Brussel-baserte NATO nå selv til Asia. Følgelig forbereder SCO-agendaen seg for dypere utenrikspolitisk koordinering for å motvirke Vestens forsøk på å dominere den asiatiske maktdynamikken.
For Russland og Kina har SCOs betydning som en regional sikkerhetsorganisasjon økt kraftig. Qin Gang la i sin tale på SCO-ministermøtet frem et fempunktsforslag, som ga forrang til konseptet om strategisk autonomi, solidaritet og gjensidig tillit, sikkerhetssamarbeid, fremme av sammenhengende utvikling og så videre.
Som en oppsummering av konsensusen på SCO-ministermøtet fremhevet det kinesiske utenriksdepartementet fredag at «Alle deltakende parter … ble enige om å fremme samarbeid på områder som transport, energi, finans, investeringer, frihandel og digital økonomi, fremme regional tilkobling,» blant annet.
Fra Gulflandenes sikkerhetsperspektiv er Bahrain, Kuwait og De forente arabiske emirater i ferd med å slutte seg til SCO-ledet samarbeid som dialogpartnere (sammen med Saudi-Arabia.) Det er klart at USA er nervøs for at SCO er klar til å væte føttene sine i Gulf-vannet, i en videre reise som kan ta den til Afrika.
Den tradisjonelle amerikanske tilnærmingen har vært å piske opp Iranofobi for å samle Gulfstatene, men det trikset vil ikke fungere lenger. Gulfstatene utvider stadig sin strategiske autonomi og fører en uavhengig utenrikspolitikk for å fremme sine nasjonale interesser og fremme fred og forsoning i regionen.
Det ser ut til at de gjør det til et poeng å ekskludere Washington fra sine regionale prosesser for å løse forskjeller og oppheve motsetninger i mellomstatlige forhold. Mangelen på tillit mellom Saudi-Arabia og USA er til å ta og føle på. Saudi-Arabia og UAE ignorerte faktisk de amerikanske protestene mot deres normalisering og engasjement med Assad-regjeringen i Syria. Dermed er det allment forventet at Syrias retur til Den arabiske liga er mulig før dets kommende toppmøte i Riyadh 19. mai. (Dette ble bekreftet av Ligaen 7. mai, o.a.)
Igjen sa utenriksministrene i Syria, Saudi-Arabia, Jordan, Egypt og Irak i en felles uttalelse mandag etter et møte i Amman at bånd med Damaskus vil bli etablert på militær- og sikkerhetsnivå for å «ta opp sikkerhetsutfordringer». Uttalelsen ba om en slutt på «utenlandsk innblanding i syriske innenrikssaker» og lovet å «støtte Syria og dets institusjoner for å etablere kontroll over hele territoriet og sikre rettsstaten» – de facto for å søke opphevelse USAs okkupasjon av en tredjedel av syrisk territorium!
I en bilateral saudi-syrisk uttalelse på utenriksministernivå tidligere ble Riyadh og Damaskus enige om behovet for å «støtte institusjonene til den syriske staten for å utvide dens kontroll over dens territorier for å få slutt på tilstedeværelsen av væpnede militser og ekstern innblanding i indre syriske saker.»
Helt åpenbart er Biden-administrasjonen i panikk. Biden-administrasjonens vurdering ser ut til å være at gitt Indias bekymringer over utvidelsen av kinesisk innflytelse i regionen i Det indiske hav, vil landet være en ideell partner – og den ekstra fordelen er selvfølgelig at India også kan ta med seg sin økende innflytelse i Gulf-regionen med i beregningen. USA hadde for to år siden gjort et forsøk på å sette sammen en Quad-lignende klikk(Quad = Quadrilateral group, dvs. Canada, EU, Japan og USA, o.a.), nemlig I2U2 som involverte India, Israel og UAE. Men det viste seg å være en ikke-starter på grunn av at Abraham-avtalen mislyktes.
Hvor langt New Delhi ønsker å bli involvert som juniorpartner i Sullivans opplegg gjenstår å se. India trenger ingen amerikansk hjelp for å fremme sine interesser i Gulf-regionen. Forholdet til Gulf-statene har styrket seg dramatisk de siste årene under Modis ledelse. Emiratenes investeringer i India i fjor nådde et toppnivå på 12 milliarder dollar.
Med SCO-toppmøtet som skal finne sted om mindre enn to måneder, vil det være alle ironiers mor hvis India skulle slå seg sammen med Bidens Hvite hus i vårt utvidede nabolag. Konklusjonen man kan trekke ut av SCO-ministermøtet er at forholdet mellom India og Kina er formet for å oppnå forutsigbarhet og stabilitet i en tenkelig fremtid, og en gjenopptakelse av bilateralt samarbeid kan bli mulig,
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
US needs a junior partner in the Gulf
Syria tatt opp igjen som medlem av Den arabiske liga
Av red. PSt - 8. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/syria-tatt-opp-igjen-som-medlem-av-den-arabiske-liga/
Den arabiske liga tok 7. mai 2023 tilbake Syria som medlem etter mer enn et tiår med suspensjon, og konsoliderte et regionalt fremstøt for å normalisere båndene med president Bashar al-Assad. Dette melder Reuters.
Avgjørelsen sa at Syria kunne gjenoppta sin deltakelse i Arab League-møtene umiddelbart, samtidig som det ba om en løsning på krisen som følge av Syrias borgerkrig, inkludert flyktningene i nabolandene og narkotikasmugling over hele regionen.
Syria hilser avgjørelsen velkommen
Nyhetskanalen Syria Times skriver at Syria tar imot denne avgjørelsen med glede.
Syria bekreftet sin ivrige oppfølging av avgjørelsen som ble utstedt i dag av den ekstraordinære sesjonen til Rådet for Den arabiske liga, og bemerket at neste etappe krever en effektiv og konstruktiv arabisk tilnærming på bilateralt og kollektivt nivå.
Utenriksdepartementet i Syria sa i en uttalelse «Syria har fulgt de positive trendene og interaksjonene som for tiden finner sted i den arabiske regionen, som de mener er i samsvar med interessene til alle arabiske land, og i interessen for å oppnå stabilitet, sikkerhet og velstand for folket.»
Departementet fortsatte: «Syria understreker i denne sammenhengen viktigheten av dialog og felles handling for å møte utfordringene som arabiske land står overfor.»
Departementet avsluttet sin uttalelse med å si: Syria som grunnleggende medlem av Den arabiske liga gjentar sitt faste engasjement for å styrke felles arabisk arbeid og samarbeid, og bekrefter at neste trinn krever en effektiv og konstruktiv arabisk tilnærming til bilaterale og kollektive nivåer basert på dialog, gjensidig respekt og felles interesser for den arabiske nasjonen.
Seier for Syria og for regionen
Det at arabiske land som i mer enn ti år har deltatt i USAs stedfortrederkrig mot Syria nå avslutter forsøkene på å isolere og strupe landet og i stedet tar Syria inn igjen i varmen er naturligvis en formidabel diplomatisk seier for Syria og en manifestasjon av den militære seieren landet har vunnet på bakken. Denne seieren mot arabisk, tyrkisk og vestligstøttet terrorisme har Syria vunnet sammen med sine allierte, og da i første Iran og Russland.
Gjennombruddet kommer som en av mange store forandringer i regionen etter at Kina forhandlet fram en normalisering av forholdet mellom Saudi-Arabia og Iran.
Dette er intet mindre enn epokegjørende forandringer og de har spilt USA og Vesten totalt ut over sidelinja.
Hvor lenge vil USA klare å opprettholde sin okkupasjon av Nordøst-Syria etter at Den arabiske liga har gjenopptatt Syria som medlem med fulle rettigheter? Hvor lenge vil Norge fortsette våre ulovlige sanksjoner mot et Syria som den arabiske verdenen vil samarbeide med?
Seier til Kina: Iran og Saudi-Arabia gjenopptar diplomatiske forbindelser
Fem arabiske land pluss Iran blant dem som vil bli med i BRICS
Midtøsteneksperten Kamal Alam skriver i Middle East Eye at kanskje Kina kan bli nøkkelen til fred i Syria. Og hva er vel mer naturlig enn at nettopp Damaskus blir et av de viktige knutepunktene på det kinesiske silkeveibeltet? Medlemskap i BRICS og SCO behøver ikke være langt unna. Vesten er utspilt. Det globale sør tar over.
steigan.no er vel uten konkurranse den avisa i Norge som mest vedvarende har kritisert og avslørt den vestlige intervensjonskrigen i Syria med araberstatene of Tyrkia som redskaper. Mer enn 1200 artikler vil du finne under emnet Syria.
Døde brått – hvorfor ser man ingen sammenheng?
Av red. PSt - 8. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/dode-bratt-hvorfor-ser-man-ingen-sammenheng/
Forskere krever umiddelbar stans av covid-19-vaksinene.
Nesten daglig kommer det meldinger om unge og relativt unge mennesker i Norge og i utlandet som «døde brått» eller «døde uventet». Men det later til at ingen i mediene stiller noe spørsmål om hvorfor vi nå har fått en epidemi av plutselige og uventede dødsfall.
Her er et lite knippe oppslag fra norsk presse. Vi har ikke anonymisert fordi de allerede er publisert og vi gjengir dem i henhold til Åndsverklovens bestemmelser om «kritisk framstilling». De er ganske enkelt nødvendige som dokumentasjon. Vi understreker også at vi ikke vet og ikke kan vite hva som er årsaken til disse konkrete dødsfallene.
Vi får også inn liknende meldinger til redaksjonen fra lesere som sier at «i min vennekrets kjenner jeg til minst fire som har dødd plutselig og uventet». Vi har dessverre ikke kapasitet eller mulighet til å følge opp slike saker, og så lenge de ikke er dokumentert, kan man beskylde det for å bli anekdotisk.
Men det som ikke er anekdotisk er at det påviselig skjer svært mange uventede og plutselige dødsfall blant relativt unge mennesker. Det er så vanlig at det til og med har fått et begrep i den medisinske faglitteraturen: Sudden Unexpected Death. Når vi søker på dette begrepet i National Library of Medicine får vi ikke bare svært mange treff, men vi får også opp en graf som viser forekomsten av dette begrepet i deres database, og den ser slik ut:
Allerede i 2021 var det så mange slike tilfeller at blant annet forskerne Schneider/Schmeling fant grunn til å kreve obduksjon i alle slike tilfeller for å se på eventuell sammenheng med vaksinene. De var slett ikke alene, vi nevner dem blant mange.
Og mange forskere mener nå at sammenhengen mellom plutselige dødsfall og vaksinene nå er så tydelig at de må fjernes fra markedet:
COVID-19 Vaccines Can Cause Sudden Cardiac Deaths: Warns Expert, Calls For Its Withdrawal From Market
I en nylig uttalelse om utviklingen sa en akuttlege og en klinisk forsker fra Louisiana at alle messenger RNA COVID-19-vaksinene kan øke alvorlige bivirkninger hos mennesker, inkludert plutselige hjertedødsfall. I en video som har blitt delt massivt på sosiale medier, kan Joseph Fraiman, som var hovedforfatter av den fagfellevurderte forskningen som re-analyserte Pfizer & Moderna-studier for mRNA COVID-19-vaksine, høres si at mRNA-vaksinene kan øke alvorlige bivirkninger med en ratio av én av 800.
https://twitter.com/DrAseemMalhotra/status/1612352266228441094?s=20
«Jeg betaler ikke!»
Av Romy Rohmann - 8. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/jeg-betaler-ikke-2/
Om ikke lenge er det 17. mai og vi skal feire dagen vi fikk får Grunnlov og blei et fritt og uavhengig land. Har vi egentlig noe å feire?
Våre myndigheter og regjering gir litt etter litt fra seg vårt lands suverenitet, når skal vi si stopp. Er 17.mai en slik en anledning?
Grunnloven §1, første ledd:
“Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.”
Den 28.mars skrev vi her på Steigan om saken mellom Fjordkraft og Sascha Høvring som skulle opp den 3. mai. Sasha Høvring mener Fjordkraft har brutt flere lover ved å kreve for mye penger for strømmen, blant annet PRISTILTAKSLOVEN § 2: Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige.
Høvring mener at strømprisen er urimelig.
(bilde og utklipp fra et oppslag i BA 8.mars: https://www.ba.no/har-nektet-a-betale-stromregningen-i-over-et-ar-na-moter-han-fjordkraft-i-retten/s/5-8-2178744)
Den gangen tok jeg kontakt med Sascha Høvring og spurte om han hadde noe å si til leserne av steigan.no, og dette var svaret hans:
«Protestaksjonen Jeg Betaler Ikke er et ledd i det å eksponere kraftsvindelen, men skal vi få endring er det essensielt at folket kollektivt reiser seg mot svindlerne.
Det koster i snitt 12 øre å produsere én kWh, så prisene folket utsettes for er ren svindel!
Jeg vet det, du vet det, de vet det – vi alle vet det!
Det er derimot gode menneskers passivitet som sørger for at svindel som dette får passere. Merk mine ord: det blir ikke endring før folket kollektivt KREVER det!
Dette er ikke én manns kamp mot ett selskap, men folkets kamp mot systemet. Vi risikerer at folk flest blir kondisjonert til å godta svindelen dersom vi ikke snarest samler oss og krever vår rett!
Vi står overfor følgende valg, som Ø.S Spetalen så treffende sier det.
«Vil vi nordmenn være trell som i dag, eller vil vi være fri?”.
Det ligger video på Jeg Betaler Ikke fra et intervju i Nettavisen, hvor Spetalen på spørsmål om det finnes en løsning sier akkurat det som protestaksjonen Jeg Betaler Ikke dreier seg om: å holde tilbake betaling over et visst beløp.
Og til deg som sier at det ikke nytter: fortell det til en franskmann!
Spre gjerne ordet om protestaksjonen, rettssaken og bidra gjerne til spleisen. Målet er å kjøre sak mot både Fjordkraft og BKK hele veien oppover i rettssystemet.
Klarer vi å skape nok blest omkring protestaksjonen vil også flere slutte seg til – slik at vi sammen kan legge press på systemet!«
https://steigan.no/2023/03/jeg-betaler-ikke/
Nå har saken vært oppe: Sascha Høvring har møtt strømselskapet i retten. Den 3.mai måtte strømselskapet Fjordkraft møte Sascha Høvring i tinghuset i Bergen. De vil nemlig at han skal betale strømmen de har levert til ham.
Dette har han nektet i over ett år og summen Fjordkraft vil at han skal betale er nå oppe i 17.500 kroner.
BA skriver den 4.mai:
«Jeg krever en anstendig pris, begrenset oppad til 50 øre/kWh.
Det var påstanden Sascha Høvring la frem i Hordaland tingrett tirsdag.
Samme dag var dommen klar: Retten var ikke enig i Høvrings påstander, melder Høvring, som representerte seg selv, gikk løs på strømselskapet Fjordkraft, som han mener har krevd inn penger urettmessig.
Totalt skylder han Fjordkraft 17.500 i ubetalte strømregninger etter å ha sendt strømregningene i bosset helt siden i fjor. Årsaken er at han mener de høye strømprisene er et brudd på flere lover, deriblant grunnloven.
Det var ikke retten enig i.
Ba skriver videre:
Saken har tidligere vært i Forliksrådet, der Fjordkraft vant frem og Høvring ble dømt til å betale beløpet han skylder.
Kravet for ubetalt strøm er på 17.535 kroner. I tillegg krever Fjordkraft forsinkelsesrente på til sammen 14.969 kroner, og saksomkostninger på 3.507 kroner. Til sammen må Høvring ut med 36.011 kroner.
– Rettens avgjørelse er som ventet. Fjordkraft vant saken og tilkjennes også saksomkostninger. Vi håper dette setter punktum for saken, men er forberedt på at dommen kan ankes, sier Jon Vaag Eikeland, kommunikasjonsrådgiver i Fjordkraft til BA.
Sascha Høvring bekrefter at han vil anke. Han er ikke overrasket over dommen.
– Jeg var 100 prosent sikker på at dette kom til å skje. Det er slik systemet er bygget opp, og det er forskjell på å ha rett og få rett. Vi har moralsk rett og protesten fortsetter med uforminsket kraft, sier Høvring, som også har varslet at han vil gå til sak mot BKK, som har et lignende krav mot ham.
Summen på 36.000 kroner ser han ingen problemer med. En Vipps-aksjon til støtte for aksjonen hans har til nå brakt inn hele 90.000 kroner.
– Men vi anker saken, og betaler derfor ikke.«
https://www.ba.no/saksokte-stromselskapet-na-har-han-fatt-dommen/s/5-8-2242638
Saken har også vært omtalt i flere aviser bla NRK rett før og etter rettsmøtet, det er bra for saken til Sasha Hørving og gruppa Jeg betaler ikke har pågått i over et år og det har dessverre ikke vært mye skriverier om denne før.
Vi har skrevet om protestaksjonen Jeg betaler ikke her på Steigan også tidligere. https://steigan.no/2022/08/norge-har-fatt-sin-dont-pay-gruppe-jeg-betaler-ikke/
Aksjonen er inspirert av den Britiske kampanjen Don’t Pay som vi også har skrevet om her:
https://steigan.no/2022/08/oppror-mot-prisokningene-i-england/
Den norske gruppa Jeg betaler ikke skriver på sin FB side:
Dette er en protest spesielt mot de økte strømprisene, men også de generelt økende prisene på mat, drivstoff og materialer, samt de økende rentene.
Vi fokuserer, hvertfall i første omgang, på en protest mot strømprisene. Det gjør vi ved å nekte å betale mer enn maks 50 øre/kWh og en fast lav nettleie. Vi holder igjen betaling for alt over dette, eventuelt til vi får en oppdatert faktura med korrekt pris per kWh.
Nettselskapene har leveringsplikt, og kan derfor ikke stenge strømmen på grunn av manglende betaling. Vi nekter selvsagt å betale påslag og andre gebyrer fra nettselskapet også.
Dersom vi ikke gjør noe nå, så risikerer tusenvis av mennesker i «Verdens Beste Land» til å både fryse og sulte i vinter. Det er på tide at vi krever vårt rett!
Kraften er vårt arvesølv og vi krever norsk strøm til norske priser!
https://www.facebook.com/groups/jegbetalerikke/permalink/2458595194298827
Nå er saken anket, Protestaksjonen deler ut postkort og har fortsatt markeringer.
(postkort fra Jeg betaler ikke)
Det er oppretta en Spleis, og her står det:
«Kampen om arvesølvet – vi tar protestaksjonen ‘Jeg Betaler Ikke’ gjennom rettssystemet!
Spleisen er øremerket til utgifter forbundet med å kjøre saken gjennom rettsapparatet. Dersom det skulle vise seg at det ikke blir noen utgifter innen spleisens maksimale utløpstid vil pengene bli tilbakeført.
Vi gjør oss klar til å ta Jeg Betaler Ikke til retten!
Med tanke på hvor prinsipielt viktig denne saken er for det norske folk, samt hvor dyrt det vil være å kjøre sak, så har vi opprettet en spleis for å finansiere protestaksjonen gjennom rettsvesenet.
Dette er ikke én manns kamp mot ett selskap, men folkets kamp mot systemet.
Etter at det har blitt klart hvor dyrt det faktisk vil være å kjøre saken gjennom rettsvesenet, så er det helt tydelig at det blir en altfor stor risiko for én mann å kjøre saken alene – av egen lomme.
Det er 100% sannsynlighet for at det blir nødvendig å ta saken hele veien oppover i systemet – samt at sakens utfall vil skape presedens for myndighetenes videre behandling av det norske folk.
Målet er å stille strøm- og/eller nettselskapet til ansvar for den ekstreme overprisingen av strøm folket nå utsettes for.
Vi vet at snittprisen per kilowattime på produksjonssiden er 12 øre og vi vet at Deutsche Bahn har fått en avtale om fastpris på 30 øre/kWh i ti år – hvorfor skal da det norske folk måtte betale mangfoldige kroner per kilowattime for strømmen?
Det vi nå utsettes for strider med flere lover. Her er noen av de sentrale lovene i denne saken:
Vannfallrettighetsloven §1, første ledd:
“Landets vannkraftressurser tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten.”
Energiloven §1.2:
“Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.”
Grunnloven §1, første ledd:
“Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.”
Pristiltaksloven §1, første ledd:
“Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige.”
Spleisen er den økonomiske ryggdekningen for å kunne kjøre sak. Spleisen er fleksibel og med lang innsamlingstid, for at den skal kjøre til det faktisk er utgifter som må betales.
Spleisen er øremerket til utgifter forbundet med å kjøre saken gjennom rettsapparatet. Dersom det skulle vise seg at det ikke blir noen utgifter innen spleisens maksimale utløpstid vil pengene bli tilbakeført.
Om det skulle bli behov for midler til andre aspekter omkring protestaksjonen vil det tas i en separat spleis – hvor formålet såfall vil være klart definert.
Utgifter dokumenteres med kvitteringer.«
Du kan støtte spleisen ved å gå inn her:
https://www.spleis.no/project/303898
Falsk trygghet: Vi skal ruste oss til døde
Av Terje Alnes - 8. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/falsk-trygghet-vi-skal-ruste-oss-til-dode/
Forsvarskommisjonen konstruerer et fiendebilde på USAs premisser og kommer med anbefalinger om milliardinvesteringer som vil gi oss en falsk trygghet. «Legg det fryktbaserte forslaget i skuffen», sier kritiker.
Av Terje Alnes.
Tidligere i uken kom Forsvarskommisjonen av 2021 med sine anbefalinger i form av NOU 2023:14 – med undertittelen «Forsvar for fred og frihet». Mandatet gikk ut på å vurdere sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer for Norge i et 10–20-årsperspektiv. Sluttdokumentet bør leses med lupe, for om anbefalingene følges legger det premissene på en rekke politikkområder, og sementerer forsvarsdebatten i tiår fremover.
Forsvarspolitikken skal besegles og heves over debatt
Mye kan sies om innholdet, men det er fascinerende å registrere hvordan «det politiske Norge» (hvori opptatt de dominerende NATO-mediene) øyeblikkelig forsøker å kvele enhver form for debatt rundt Kommisjonens anbefalinger.
Det manes nå til «et nasjonalt forlik», dvs. at vi alle skal akseptere Forsvarskommisjonens premisser og anbefalinger, og samles i en felles virkelighetsoppfatning. Det skal etableres en allmenn, politisk enighet om at det straks er nødvendig med en kraftig opprustning av vår militære slagkraft innenfor NATO-alliansen, og denne opprustningen skal vedvare og være retningsgivende for fremtiden. Forsvarspolitikken er rett og slett for viktig til at den kan være gjenstand for kontinuerlig debatt, med fare for eventuelle kursendringer.
«Regjeringen bør invitere Stortinget til en bred politisk avtale som sikrer robust finansering over tid», sier Kommisjonen. Den vil altså løfte diskusjonen om hvor mye penger vi skal bevilge til Forsvaret ut av den årlige budsjettdebatten, for rammene skal være forutsigbare og ligge fast. Gjennom en bred partipolitisk enighet skal det sikres en langvarig investeringsboom i forsvarsmateriell, for vi er visstnok «kringsatt av fiender». Dermed kan de militære og deres allierte i politikken, i akademia og i mediene få ture frem uforstyrret av utidige innvendinger. I praksis betyr det å legge forsvarsdebatten død.
Her er det fristende å sitere Karl Marx, som i «Det kommunistiske Manifest» (1848) så treffende konstaterte at «En epokes herskende tanker har alltid vært den herskende klassens tanker.» Andre tanker enn de som fremmes av dagens herskere må for all del ikke få påvirke oss.
Premissene kommer fra Pentagon
Allerede i det innledende sammendraget skjønner vi at Kommisjonens tanker er de samme som de herskende i Washington sine tanker. Alt som skjer utenfor Norges grenser tolkes og leses med amerikanske briller. Slik sett kom krigen i Ukraina beleilig for alle haukene på den vestlige halvkule, som tar den som en bekreftelse på sine advarsler og bruker Ukraina for alt det er verdt.
Selv den mest NATO-kritiske fredsvenn forventes nå å søke tilflukt i bomberommet og ikke minst: Holde kjeft.
Det har ikke falt Kommisjonen inn å gå dypere inn i materien og finne de egentlige årsakene til at den russiske invasjonen i Ukraina kom. Kunne kanskje NATO ha tatt noen politiske grep for å forhindre krigen? Kan det tenkes at NATOs politikk siden 1990-tallet, med stadige utvidelser av både medlemsstater og sitt eget mandat, ikke har vært så klok? Den som leter i NOUen etter slike tanker leter forgjeves.
3-4 medlemmer av Kommisjonen har en såkalt militærfaglig bakgrunn. Det er derfor underlig at det allerede i innledning snakkes om «Russlands fullskala invasjon av Ukraina …». Betegnelsen fullskala invasjon gjentas også senere i dokumentet. Men alle som besitter litt militærfaglig kunnskap vet at en invasjonsstyrke på 200.000 mann ikke kan karakteriseres som fullskala. Til det trengs det en mangedoblet styrke. Men Kommisjonen ser seg nok tjent med denne karakteristikken.
Ellers er verdensbildet vi får presentert mistenkelig lik det vi daglig får presentert i de NATO-lojale mediene. Enkelt sagt står vi i en sivilisasjonskamp mellom demokratiske og autoritære stater; eller mellom de gode og de onde for å si det tabloid:
«Det internasjonale systemet blir stadig mer fragmentert, med hardere konkurranse om makt og innflytelse mellom demokratiske og autoritære krefter. Autoritære stater føler seg i mindre grad forpliktet til å overholde krigens folkerett og de etablerte internasjonale spillereglene. Mange stater tar alle virkemidler i bruk i kampen om å sikre sine interesser regionalt og globalt.»
Her finnes det ingen spor av USAs og NATOs angrepskriger, stadige forsøk på regimeskifter, eller aggressive sanksjonspolitikk som truer eksistensen til millioner av uskyldige sivile. For ordens skyld: Alt dette er i strid med internasjonal lov og rett.
Avsnittet kan derfor med full rett skrives om: «USA (og NATO) føler seg i mindre grad forpliktet til å overholde krigens folkerett og de etablerte internasjonale spillereglene og tar alle virkemidler i bruk i kampen om å sikre sine interesser regionalt og globalt.»
En ubalansert frykt
NOUen er tydelig på at Russland er en vedvarende trussel (s. 78), og dette skal legitimere den radikale opptrappingen av forsvarsbudsjettene de neste tiårene. Men er det egentlig noen som i ramme alvor tror at Russland har planer om å angripe Norge?
Her passer det å trekke inn en av de meget få kritiske kommentarene til Kommisjonens virkelighetsbeskrivelse som jeg har funnet i hovedstrømsmediene (riktignok et lite).
I Dagens perspektiv skriver redaktør Magne Lerø at Forsvarskommisjonen er drevet av ubalansert frykt, og at «regjeringen kan legge det meste av Forsvarskommisjonene svindyre, enøyde, fryktbaserte forslag i skuffen». Lerø torpederer Kommisjonens premisser på en effektiv måte. Han skriver:
«Skal politikere få gjennomslag for noe, er det effektivt å spille på frykt. Det lærte vi under koronaen. Nå preges deler av opinionen av frykt for at krig skal ramme Norge … Russland har en annen relasjon til Ukraina enn til andre naboland. Det kan være de også vil ta styringen over Georgia. Men Baltikum-landene vil de ikke prøve seg på. Russland vet at landene som er med i NATO, er tapt for alltid … NATO er fullstendig overlegen Russland når det gjelder konvensjonelle våpen og krigføring. Det er ikke grunnlag for å hevde at Russland vil gå til krig mot NATO. Krigen i Ukraina har vist at Russland er langt svakere militært enn antatt.»
Det er altså liten eller ingen grunn til å tro på Forsvarskommisjonens hovedpremiss, nemlig at Russland skal true Norge med en militær invasjon. De siste tallene fra SIPRI bekrefter også at styrkeforholdet mellom USA/NATO og Russland er radikalt i favør av den vestlige alliansen.
Russerfrykten er derfor grunnleggende irrasjonell.
Vår viktigste allierte
USA vil fortsette å være Norges viktigste allierte, slår Kommisjonen fast (s. 253). Dette er vårt tragiske valg, og årsaken til at det norske Forsvaret ble radikalt lagt om rundt år 2000. Vi skrotet invasjonsforsvaret, som var laget for å forsvare vårt eget territorium, og la om til et lite, spesialisert innsatsforsvar designet for å bistå USA i deres krigsoperasjoner. Å vise oss som «en god alliert» ble hovedfokus for Forsvaret. Derfor har vi siden den gang deltatt i 8-10 USA-initierte kriger i andre verdensdeler, mot stater som aldri har angrepet oss, mens vårt eget hjemlige forsvar har forfalt.
Nå bekymrer Forsvarskommisjonen seg over at USAs fokus skal vendes bort fra Europa og over mot Asia, der Kina er blitt en alvorlig utfordrer for amerikansk imperialisme. Kinafokuset kan føre til at USA ikke vil prioritere Norge i en krisesituasjon. Argumentasjonen viser at Forsvarskommisjonen ikke stoler på verdien av Artikkel 5 i Atlanterhavspakten.
Mange nye milliarder til forsvaret
I 2023 er forsvarsbudsjettet på 76 milliarder, en økning på 7 milliarder fra året før. Dette er langt ifra nok. Forsvarskommisjonen anbefaler derfor en omfattende og tredelt økonomisk opptrappingsplan:
– Forsvarsbudsjettet bør hurtigst mulig løftes med 30 milliarder kroner over gjeldende budsjettbane
– Ytterligere 40 milliarder kroner per år i ekstrabevilgninger i en tiårsperiode
– En permanent budsjettøkning med 10 milliarder kroner når perioden med ekstrabevilgninger er over for å sikre balanse mellom investeringer og drift
Det er disse økonomiske rammene Kommisjonen kaller «robust», og som de ber Regjering og Storting om å stille seg bak i et bredt, partipolitisk forlik. Forsvarskommisjonen overlater til politikerne å finne pengene, men du kan være sikker på at alle poster på statsbudsjettet må kuttes for å finansiere disse fryktbaserte økningene.
Hva er alternativet?
Forsvarskommisjonen skriver (s. 13): «Det er stor risiko for at Russland vil bygge opp igjen sin militære slagkraft etter Ukraina-krigen. I årene fremover vil Russland fremstå som en brutalisert og ydmyket stat, og en farlig nabo, som vil kunne true Norge med militære og ikke-militære virkemidler.»
I Forsvarskommisjonens verden er god forsvarspolitikk lik massiv militær opptrapping. Kunne det tenkes at en annen politikk ville gitt oss en langt større trygghet? En politikk der vi unngår at Russland blir en brutalisert og ydmyket stat?
Som Fredrik S. Heffermehl skriver: «Vi lever med en sikkerhetspolitikk som kan bli vår død. Den garanterer evig usikkerhet og økende fare for utslettelse. Vil vi overleve må vi fri oss fra den militære okkupasjon av verden, ikke la verden styres av interesser som ønsker alt annet enn fred.»
Denne artikkelen ble først publiser av Spartakus.
Les også:
Forsvarskommisjonen vil prioritere krig foran alt annet
– Rødt er åpen for et forsvarsforlik, klar til å mer enn doble militærutgiftene
USA har 40% av globale militærutgifter, 10x Russland, 3x Kina
Ondskapsfull journalistikk
Av Lars Birkelund - 8. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/ondskapsfull-journalistikk/
(refusert av Aftenposten, eller snarere sensurert)
Man skal ikke slå de som ligger nede, lærer vi allerede som barn. Rettere sagt: man skal ikke slå noen i det hele tatt, men særlig ikke de som allerede har blitt slått ned.
Hvordan står det til med Aftenpostens oppdragelse? Dårlig, fikk vi nok et eksempel på 6. mai. Da slo Aftenposten ved Hanne Christiansen og Afshin Ismaeli løs på et land, Syria, som så vidt er i live etter 12 år med krigføring fra over 60 land på det meste, ved å stemple det plagede landet som narkostat.
«Den syriske økonomien er i ruiner», sier Aftenposten i overskriften uten å forklare årsaken, nemlig krigen og ikke minst sanksjonene, som har vært bunnplanken i krigen mot Syria siden 2011. En krig som USA planla allerede i 2001 og som egentlig begynte allerede rundt 2006, ved å støtte syriske opprørere, til bruk når anledningen bød seg. En ‘planke’ som har fratatt Syria muligheten til handel med mange andre land, slik at helt uskyldige syrere har dødd grunnet mangel på mat, medisiner og annet. Mange av dem så unge at de ikke en gang visste at de var syrere.
Hvor mange som har blitt drept av disse sanksjonene får vi antagelig aldri vite, da de i Vesten som kunne ha undersøkt det ikke vil gjøre det. For dette er skadelig for Vestens rykte, i Vesten, vel og merke. For utenfor vet folk bedre. Men for å komme med et anslag kan titusener, eller kanskje hundretusener syrere ha blitt drept av sanksjonene i tillegg til hundretusener som har blitt drept eller lemlestet for livet av terrorgrupper, støttet av en koalisjon som inkluderer Norge og NATO-allierte, samt land som Aftenposten nevner (Egypt, Saudi Arabia, Jordan), men da for å uttrykke misnøye med at de avslutter sin krig mot Syria. Dette mens Vesten med Norge fortsetter krigen mot Syria, uten at Aftenposten sier et ord om det.
Hvilke er Aftenpostens kilder for å stemple Syria som narkostat? «The usuals suspects», antisyriske aktivister som The Soufan Center, New Lines Institute, New York Times og Charles Lister. I en twitter-melding fra 6. mai viste Lister sin lojalitet til det britiske koloniale kongehuset med hyllesten «God save the king». 5. mai sørget han over det han kaller Biden-administratorens «passivitet i møte med normaliseringen av Assads regime», fordi «den baner en stadig kortere vei mot en amerikansk militær tilbaketrekning fra det nord-østlige Syria». Det at USA kan komme til å avslutte det som er en okkupasjon av rundt 30 % av Syria (en større del av Syria enn Russland okkupere av Ukraina), en okkupasjon som inkluderer tyveri av Syrias olje, hvete og annet kaller Lister «en katastrofe som venter på å skje».
Ellers benytter Aftenposten seg av en anonym syrer som påstår at Syrias myndigheter er involvert i narkosmugling. Anonyme kilder er nemlig helt OK for å spre propaganda mot land som ligger nede for telling, men ikke mot verdens rikeste land, Norge. Det lærte vi seinest da den legendariske journalisten Seymour Hersh impliserte Norge i Nord Stream-sabotasjen. Hershs bruk av anonyme kilder ble da brukt mot ham av Aftenposten og øvrige norske medier. NATO-mediene, som de ofte blir kalt.
Dette er ondskapsfull journalistikk. Sadistisk journalistikk? Nei, jeg vil ikke være så kategorisk. Det er snarere et tilfelle av det Hannah Arendt kalte ondskapens banalitet. Arendts studier av tyske nazistiske krigsforbytere etter andre verdenskrig konkluderte med at nesten alle var pene, tekkelige familiefedre. Besteborgere. Altså som Aftenposten.
«Arendt mente at Eichmanns ondskap under krigen egentlig ikke bestod av grunnleggende ødeleggelseslyst eller sadisme og at han derfor ikke var et monster på den måten hun hadde forventet. Han hadde ingenting spesielt mot jøder, han fulgte bare ordre. Problemet med Eichmann var at så lenge statsmakten, lovverket og gjeldende normer dikterte hva han skulle gjøre, da syntes han selv at han, i praksis, ikke hadde noen personlig plikt til å ta ansvar for eller tenke over konsekvensene av hva han gjorde.
Arendt mente at Eichmanns manglende oppfatning av de virkelige ansvarsforholdene i arbeidshverdagen skyldtes en sviktende evne til å tenke, en tankegang og en holdning som er vanlig for en skremmende stor del av en normalbefolkning. Det er dette som er ondskapens banalitet, anså Arendt. Den er overfladisk og banal, og bare tilsynelatende sadistisk, fordi onde mennesker ofte handler på en måte som de selv oppfatter som normal. Når ondskap settes i system og blir rutine, og grusomme handlinger godtas uten at man tenker over det, kommer ondskapens banalitet til syne. Det handler om å normalisere det som burde ha vært utenkelig» (Wikipedia).
På samme måte med Aftenpostens ‘journalister’ og redaktører; de er kanskje ikke ondskapsfulle eller sadistiske i den forstand at de med glede hadde torturert et annet menneske. Men de er (ubevisste) tjenere for et ondt system, som inkluderer Vestens krig mot Syria, med hjelp av terrorgrupper, nevnte araberdiktaturer (til nå) samt Qatar og Israel. Et system der man dyrker løgner som noen har blitt enige om fordi ‘noen’ mener at målet helliger midlene.
Det er i virkeligheten krigspropaganda Aftenposten driver med, i likhet med nesten alle øvrige norske/vestlige medier. Dette mot land som USA utpeker som fiender, les: land som ikke er villige til å underkaste seg USAs «regelstyrte» verdensorden, der USA sjøl lager reglene OG endrer dem etter behov. «Kolonimaktenes medier», er et begrep syrere bruker om NATO-landenes medier. For, ja, det var kolonimakter som dannet både NATO og EU og Norge har alliert seg med disse. Daglig får vi eksempler på hvilke følger det har fått for norsk ‘journalistikk’, siden i fjor særlig mot Russland, 6. mai også mot Syria.
Blant løgnene Aftenposten dyrker er løgnen om at Assad bruker kjemiske våpen, ikke mot sine fiender, men mot uskyldige, kvinner og barn. Dette vil Aftenposten at vi skal tro mens de tier om at det finnes en terrorgruppe Jaysh al-Islam som har innrømmet å ha brukt kjemiske våpen mot Assad. «8. april 2016 innrømte en talsmann for Jaysh al-Islam at forbudte våpen hadde blitt brukt mot kurdiske militser og sivile» (Wikipedia). https://en.wikipedia.org/wiki/Jaysh_al-Islam#cite_note-Concerns_grow-83 En terrorgruppe som derfor er på samme side som Aftenposten, Norge og NATO i krigen mot Syria, som nå er inne i sitt 13. år. Og Vestens krigføring mot Syria kaller Aftenposten for borgerkrig. Det er et effektivt propagandaknep, da det kamuflerer kolonimakter og allierte lands krig mot Syria.
Kinas fredsmegling mellom Iran og Saudi Arabia, som har stått på hver sin side i Syria, gir heldigvis håp om fred i Syria og slutt på USAs tyveri av landets naturressurser. Det misliker naturligvis Aftenposten, med sine skamløse bruk av partiske (anonyme) kilder.
Til slutt: legg merke til at jeg ikke har sagt noe positivt om Syrias styresett, sjøl om det i det minste skal sies at Syria er et av et stadig flere land som tør å opponere mot USA/NATO/EUs forsøk på å dominere verden.
Mvh Lars Birkelund
forfatter av Norges krig mot Syria og Krig, som bestilt?