Nyhetsbrev steigan.no 08.04.2023
På grunn av uenigheter mellom Substack og Twitter lar det seg ikke lenger gjøre å bygge inn Twitterinnhold i Substack-poster. Vi beklager følgene dette får for opplevelsen av nyhetsbrevet!
I dag runder vi 7000 abonnenter
India med kurs for en vei som aldri er prøvd før
Opprøret i Frankrike fortsetter – demonstranter stormet kontorene til BlackRock
FDA må innrømme at det er grafenoksid i mRNA-«vaksinene»
Saudi-Arabia informerte jemenittene om at de vil avslutte krigen
Iran og Saudi-Arabia: en kinesisk vinn-vinn
Psykiatri: Myten om kjemisk frelse
I dag runder vi 7000 abonnenter
Av red. PSt - 8. april 2023
https://steigan.no/2023/04/i-dag-runder-vi-7000-abonnenter/
steigan.no har hatt en jevn og god vekst i abonnementstallet i det siste. Det sto litt stille i vinter til tross for at vi opplevde store framganger i antall lesere og sidevisninger.
Men med noen få tiltak fra vår side og god respons fra leserne kan vi nå notere oss for 7000 abonnenter på nyhetsbrevet.
De som abonnerer får steigan.no som morgenavis i innboksen hver morgen klokka 8.00. (Med det forbeholdet at vi ikke har makt over teleleverandørene.)
Vi takker for denne responsen og håper at flere av våre mange faste lesere gjør det samme. Abonnementet er gratis og det er en sikkerhet mot de lunefulle sosiale mediene.
På forsida finner du denne boksen. Klikk deg inn for abonnement i dag:
India med kurs for en vei som aldri er prøvd før
Av Bhadrakumar - 8. april 2023
https://steigan.no/2023/04/india-med-kurs-for-en-vei-som-aldri-er-provd/
India bør ikke oppfatte seg som en «svingstat» eller opptre som et redskap for en stormakt, men gripe de mulighetene som ligger i den nye internasjonale situasjonen, skriver den erfarne indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar..
Av M. K. Bhadrakumar.
Indias beslutningstakere forstår at 13 måneder etter at Ukraina-krigen begynte, vil verdensordenen ikke overleve i sin tidligere form og landet må tilpasse seg raskt siden man kan regne med en langvarig periode med stormaktskonfrontasjon. Russland og Kina har gått inn i en dypere allianse og utfordrer USA og Vestens hundre år gamle dominans.
Kampen er utmattende og regionalt kan det bli langvarige overganger. I mellomtiden har Ukraina-krisen avslørt et stadig mer komplekst internasjonalt bilde, og ikke minst fordi de fremvoksende økonomiene i Brasil, India, Sør-Afrika og det meste av Vest-Asia nekter å gå inn på Vestens side. De ser at de har økonomiske og politiske fordeler av å styrke sin egen geopolitiske stilling.
Uten tvil vil Det globale sør spille en viktig rolle i å forme utfallet av den nåværende kampen – og faktisk husker mange blant dem og deres regioner den brutale epoken med kolonialisme, og den bitre arven fra USAs hegemoni i den siste tiden. En stor revisjon av verdensordenen er i gang. Klokkene ringer for slutten på vestlig dominans av det internasjonale systemet.
India må ikke miste av syne tre attributter ved den fremvoksende geopolitiske virkeligheten. For det første er dette den virkelige begynnelsen på tiden etter den kalde krigen. De siste tre tiårene viste seg å være et interregnum, et mellomspill, gjennomsyret av Vestens triumfalisme og vrangforestillinger om «historiens slutt» – at vestlige verdier var universelle verdier, og vestlige politiske og økonomiske systemer var et eksempel på høydepunktet av menneskelig sivilisasjon.
Deler av den indiske eliten har ennå ikke skjønt sannheten om at stor maktovergang er sterkt forbundet med tilgjengelige ressurser og økonomisk bæreevne. Militær overbelastning og den medfølgende relative nedgangen er dødelige trusler mot makter hvis ambisjoner og tvangstanker om sikkerhet er større enn ressursene deres gir grunnlag for.
For det andre var India en marginal aktør på den internasjonale arenaen i 1991, men i dag nyter det ikke lenger et handlingsrom til å gjemme seg bak strategisk tvetydighet. Det globale sør forventer – til og med krever – at India posisjonerer seg utvetydig i dagens store spørsmål i forhold til landets økende økonomiske styrke. Det «unipolare problemet», det vil si Indias tvangsmessige forhold til USA, har blitt avleggs.
Forventningene er høye til at India vil være på riktig side av historien – og være et anker for en demokratisert verdensorden og for global styring forankret i ekte multilateralisme, der alle land, store og små, har rom og frihet til å velge sin egen vei. India bør ikke krympe inn i tankegangen til en «svingstat» eller forbli en «motvekt» i verktøykassen til en eller annen stormakt, fornøyd med kortsiktige gevinster.
For det tredje viser banen til verdenspolitikken at de relative styrkene til de ledende nasjonene i verden aldri forblir konstante. Normaliseringen Saudi Arbia-Iran som Kina har forhandlet frem er et talende eksempel. Dette er «hovedsakelig på grunn av den ujevne veksthastigheten mellom forskjellige samfunn og av de teknologiske og organisatoriske gjennombruddene som gir et samfunn større fordel enn et annet,» som Paul Kennedy, den britiske historikeren, skrev i sitt mesterlige verk ‘The Rise and Fall of the Great Powers’.
Denne tredje egenskapen ved dagens situasjon utgjør en enorm knipe for India, siden den også innebærer å komme forsone seg med Kinas historiske fremvekst. Den indiske fortellingen har mistet sin appell i den moderne situasjonen. Indias nasjonale prioriteringer for utvikling i den tiden som strekker seg et kvart århundre fremover i tid vil til syvende og sist være den avgjørende faktoren for om det vil vokse frem som en stormakt.
Indias skjebne ligger i et «asiatisk århundre». Russland som vender seg østover i et avgjørende historisk omdreiningspunkt, gir forrang til robuste relasjoner med både Kina og India og ser for seg RIC (Russland, India, Kina, o.a.) og BRICS som to pilarer i den nye verdensordenen. Dette er en sjelden mulighet. India bør gripe denne muligheten. Ikke fall for vestlig propaganda om at Russland er i ferd med å bli en ‘juniorpartner’ til Kina.
Det er absurd at to sivilisasjoner som Russland og Kina noen gang kan forestille seg å leve i en hierarkisk orden der den ene står over den andre. Et kort forsøk på førti- og femtitallet endte i et voldsomt skisma og verken Moskva eller Beijing ønsker en reprise av det. Disse to stormaktene, som har dype intellektuelle ressurser, forstår svakhetene ved en begrensende allianse, og har valgt en ny type forhold som går utover ethvert alliansesystem i moderne historie ved at det gir rom for å navigere utfra egne interesser. Dette gir en modell for forholdet mellom India og Kina.
Denne artikkelen ble først publisert av DeccanHerald.
Opprøret i Frankrike fortsetter – demonstranter stormet kontorene til BlackRock
Av red. PSt - 8. april 2023
https://steigan.no/2023/04/opproret-i-frankrike-fortsetter-demonstranter-stormet-kontorene-til-blackrock/
Arbeidere over hele Frankrike streiker mot regjeringas plan om å øke pensjonsalderen og tok kampen opp mot verdens største pengeforvalter. Dette skriver HuffPost.
Parisere som i flere uker har protestert mot Frankrikes plan om å heve pensjonsalderen, stormet torsdag en bygning som huser BlackRocks regionkontor, og tok kampen mot pensjonsreformen til verdens største pengeforvalter.
Arbeidstakere over hele landet streiker mot regjeringas vedtak om å øke pensjonsalderen for de fleste fra 62 til 64, noe som igjen forsinker pensjonsutbetalingene. Den franske presidenten Emmanuel Macron utløste spesielle konstitusjonelle fullmakter i forrige måned slik at han kunne sende lovgivninga gjennom parlamentet uten avstemning. For tida er landets høyeste organ for konstitusjonelle saker i gang med å gjennomgå lovforslaget og forventes å avgjøre dets skjebne neste uke.
Rundt 100 demonstranter okkuperte kort tid første etasje i bygningen som huser BlackRocks kontor i tredje etasje. Blant demonstranter som tok seg inn i bygningen var jernbanearbeidere, folk fra undervisningsinstitusjoner og arbeidere i energiindustrien.
Mens BlackRock sjøl ikke er direkte involvert i Frankrikes pensjonsreformer, ble de mål for parisernes raseri på grunn av sitt arbeid for private pensjonsfond, sa den protesterende skolelærer Françoise Onic til Reuters .
«Vi dro til hovedkvarteret til BlackRock for å fortelle dem: Pengene til arbeidere, for pensjonene våre, de tar dem,» sa Jerome Schmitt, en talsperson for den franske fagforeningen Solidaires, til CNN-tilknyttede BFM-TV .
Demonstranter satte av røykbomber og tente røde fakler i bygningen mens de ropte slagord som ‘On Est La’ «Vi er her!» Bilder og video viser demonstranter som vifter med fagforeningsflagg.
Her er noen representative innslag fra Twitter:
-
-
FDA må innrømme at det er grafenoksid i mRNA-«vaksinene»
Av red. PSt - 8. april 2023
https://steigan.no/2023/04/fda-ma-innromme-at-det-er-grafenoksid-i-mrna-vaksinene/
USAs reguleringsmyndigheter er nødt til å bekrefte at det finnes grafenoksid i Pfizer-«vaksinene» etter å ha blitt tvunget til å publisere konfidensielle Pfizer-dokumenter etter ordre fra den amerikanske føderale domstolen.
Dette skriver The Exposé.
Covid-19-vaksinene har vært i sentrum av en heftig debatt siden de ble introdusert, med mange spørsmål og bekymringer om deres sikkerhet og effektivitet.
Spekulasjoner har også vært utbredt om at Covid-19-injeksjonene kan inneholde spor av grafenoksid, et svært giftig og eleltrisk ledende stoff.
Medisinske reguleringsmyndigheter, med støtte fra Mainstream Media og såkalte «faktasjekkere», har gjentatte ganger benektet disse påstandene.
“It is not in the ingredient list and there is no way it could be present,” said Allen Myerson, a professor of chemical engineering at the Massachusetts Institute of Technology.
“Utter nonsense,” said Dr. Paul Offit, a vaccine expert at the Children’s Hospital of Philadelphia.
Men de løy for deg.
Nye bevis har dukket opp som bekrefter tilstedeværelsen av grafenoksid, et svært giftig og elektrisk ledende stoff, i Pfizer-vaksinen. Og det har kommet fra US Food and Drug Administration (FDA) som har blitt tvunget til å publisere de konfidensielle Pfizer-dokumentene etter ordre fra den føderale domstolen i USA.
FDA hadde i utgangspunktet forsøkt å utsette utgivelsen av Pfizers Covid-19-vaksinesikkerhetsdata i 75 år, til tross for at de godkjente injeksjonen etter bare 108 dager med en sikkerhetsgjennomgang 11. desember 2020.
Imidlertid søkte en gruppe forskere og medisinske forskere FDA under FOIA for å tvinge ut hundretusenvis av dokumenter relatert til lisensiering av Pfizer-BioNTech Covid-19-vaksinen.
I begynnelsen av januar 2022 beordret dommer Mark Pittman FDA å frigi 55 000 sider per måned, og siden den gang har PHMPT lagt ut alle dokumentene på nettsiden etter hvert som de har blitt publisert.
Et av de siste dokumentene publisert av FDA lagret som 125742_S1_M4_4.2.1 vr vtr 10741.pdf, bekrefter bruken av grafenoksid i produksjonsprosessen av Pfizer Covid-19-vaksinen.
Dokumentet er en beskrivelse av en studie utført av Pfizer mellom 7. april 2020 og 19. august 2020, med målet å «uttrykke og karakterisere vaksineantigenet kodet av BNT162b2.»
I lekmannstermer ble studien utført for å finne ut hvordan vaksinen virker. Studien fant at vaksinen brukte mRNA for å instruere cellene dine til å produsere et protein (kalt P2 S), som er Spike-proteinet til det påståtte Covd-19-viruset.
De millioner av piggproteiner-bindemidler deretter til en reseptor kalt ACE2 på overflaten av cellene dine, og brukere og immunsystemrespons.
Men det som er mest oppsiktsvekkende med studien er at den bekrefter på side 7 at redusert Graphene Oxide er nødvendig for å produsere Pfizer Covid-19-vaksinen fordi den er nødvendig som en base for lipid-nanopartikler.
Pfizer uttaler på side 7 i studien i avsnitt 3.4 følgende:
Vidtrekkende og uoverskuelige konsekvenser
Det er altså ikke noen «konspirasjonsteoretisk» gruppe som påstår dette. Dette er Pfizers egne dokumenter frigjort gjennom en dommeravgjørelse i USA. Dokumentet viser uten tvil at grafenoksi brukes til å produsere den genterapien som kalles «vaksine». Hvor mye grafenoksid som blir med over i «vaksinen» vet vi ikke.
Men vi vet at grafenoksid har en rekke kjemiske og ikke minst elektromagnetiske egenskaper som man til nå ikke aner rekkevidden av.
Hva er lipid nanopartikler?
Pfizer Covid-19-vaksinen bruker bittesmå partikler kalt lipid-nanopartikler for å levere vaksinens genetiske materiale (kalt messenger RNA, eller mRNA) til celler i kroppen. Disse lipid-nanopartikler er som små «bobler» som består av fett og andre molekyler som kan omringe og beskytte mRNA til det når målet er inne i cellene.
mRNA i vaksinen gir instruksjoner for cellene for å produsere protein (kalt spikeprotein) som finnes på overflaten av Covid-19-viruset. Når immunsystemet oppdager dette piggproteinet, kan det gjenkjenne det som fremmed og sette i gang en immunrespons mot det.
Hva er grafenoksid?
Grafenoksid er en liten partikkel som består av karbon- og oksygenatomer. Grafen består av bare ett lag av karbonatomer.
Det er kjent for å være giftig for enkelte celler, og forskning har vist at det kan forårsake betennelse og skade på lungene ved innånding.
I tillegg klarer grafenoksid å krysse blod-hjerne-barrieren, som er en beskyttende barriere som hindrer skadelige stoffer i å komme inn i hjernen. Dette kan potensielt føre til nevrologiske problemer.
Grafenoksid oppdages i immunsystemet som om det var et patogen. Når det først er injisert, har det en affinitet for sentralnervesystemet, og kan potensielt forårsake lammelser, slag og endringer i nervesystemet.
Videre er langtidseffektene av eksponering for grafenoksid ennå ikke kjent. Det er svært lite forskning på de langsiktige effektene av grafenoksideksponering hos mennesker, noe som betyr at vi ikke vet hva de potensielle risikoene er.
Men takket være administreringen av Pfizer COVID-vaksinen til millioner av mennesker, flere ganger, finner vi ut av det etter hvert som dagene går. Og dessverre ser både kortsiktige og langsiktige effekter ikke bra ut.
Les: Doctors find Graphene is shedding from the COVID Vaccinated to the Unvaccinated, forming Blood Clots & decimating Blood Cells
Redaksjonell merknad
Påstandene om at det er grafenoksid i «vaksinene» har versert lenge, men vi har vært tilbakeholdne med å publisere dem. Vi har ikke den nødvendige ekspertisen til å vurdere dem. Men vi har ingen problemer med å lese hva som står i Pfizers egne dokumenter som både de og myndighetene har hatt et sterkt ønske om å holde hemmelig i mange titall år framover.
Hvis FHI og Helsedirektoratet også er i stand til å lese dem må vi forvente at de redegjør for hva konsekvensene av dette er og hvordan de fortsatt kan påtvinge folk disse giftstoffene uten å ane konsekvensene.
Saudi-Arabia informerte jemenittene om at de vil avslutte krigen
Av red. PSt - 8. april 2023
https://steigan.no/2023/04/saudi-arabia-informerte-jemenittene-om-at-de-vil-avslutte-krigen/
Dette er store nyheter, og de er en direkte følge av det kinesiske Midtøsten-diplomatiet som Pepe Escobar omtaler i artikkelen Iran og Saudi-Arabia: en kinesisk vinn-vinn. Beijings initiativer har sørget for et konstruktivt diplomati mellom erkerivalene Iran og Saudi-Arabia. Nå melder det iranske nyhetsbyrået PressTV at Saudi-Arabia vil avslutte den åtte år lange krigen i Jemen.
Saudi-Arabia skal ha informert den jemenittiske presidentens lederråd om beslutningen om å få slutt på den ødeleggende krigen i Jemen etter åtte år med aggresjon.
Med henvisning til informerte kilder rapporterte Libanons TV-nettverk Al Mayadeen fredag at saudiske tjenestemenn nylig hadde holdt et lukket møte med lederen og medlemmene av rådet, som ble opprettet i april i fjor etter at ekspresident Abd Rabbuh Mansur Hadi trakk seg og informerte dem om fredsplanen.
Saudi-Arabias forsvarsminister prins Khalid bin Salman orienterte rådet om Riyadhs løsning for å få slutt på krisen i Jemen, sa kilder, og la til at saudiarabernes visjon er å fornye den eksisterende FN-megleren våpenhvile.
Riyadh vil forplikte seg til å betale lønningene til offentlige ansatte, åpne Hodeidah-havna og bidra til å løse valutaproblemene i Jemen i bytte mot at Sanaa aksepterer våpenhvilen, ifølge rapporten.
Fornyelsen av våpenhvilen vil være bundet til en offisiell kunngjøring fra Riyadh om slutten på krigen og slutten på saudisk innblanding i Jemens anliggender, la kilder til.
Ifølge rapporten vil jemenittiske samtaler med FNs tilsyn og støtte fra Riyadh starte etter at krigen er slutt og vil ta sikte på å få til en avtale om en to år lang overgangsperiode.
Kildene understreket at selv om Riyadh fortsatt studerer og diskuterer planen, er avgjørelsen «nesten endelig».
Ansarullah optimistisk med tanke på fredsavtale
På den andre sida av krigen sa talsmannen for Jemens motstandsbevegelse Ansarullah at de vil fortsette arbeidet med å få slutt på aggresjonen og etablere fred.
«Vi fortsetter vår innsats gjennom forhandlinger for å få slutt på aggresjonen og oppheve beleiringa, og vi håper at innsatsen vil bli kronet med en fredsavtale,» siterte Al Mayadeen Mohammed Abdul Salam, som også er leder for forhandlingsdelegasjonen i Sana’a.
Millioner i fredsmarsjer i Jemen
26. mars 2023 ble det gjennomført fredsmarsjer over hele Jemen. Millioner av mennesker markerte at krigen i landet har pågått i åtte år og krevde fred i det utsultede landet.
Den saudiarabiske krigen mot Jemen er gjennomført med omfattende vestlig støtte og den er bare sporadisk omtalt i vestlige medier. Det til tross for at det er en krigen som i all hovedsak er ført mot sivile og som har ført til at millioner av mennesker lever på randen av hungersnød. Saudi-Arabia har bombet sjukehus, barnehager, skoler, vannforsyning, markeder, matvarelagre og jordbruk. Uerstattelige kulturminner er ødelagt for alltid. Og de sjølerklærte humanistene på Stortinget har stort sett latt det passere i den ytterste taushet.
Den mest omfattende dekninga av denne krigen i norske medier finner du på steigan.no.
Men nå ser det altså ut til at det kan gå mot fred. Det har Vesten og Norge ingen ære av. Derimot er det et produkt av forhandlingsarbeidet til Kina og president Xi Jinping. Det er ikke en påstand. Det er et ubestridelig faktum.
Iran og Saudi-Arabia: en kinesisk vinn-vinn
Av Pepe Escobar - 8. april 2023
https://steigan.no/2023/04/iran-og-saudi-arabia-en-kinesisk-vinn-vinn/
Det ene iransk-saudiarabiske håndtrykket begravde billioner av dollar i vestlige splitt-og-hersk-investeringer over hele Vest-Asia, og får globale ledere til å skynde seg til Beijing på jakt etter globale løsninger.
Av Pepe Escobar, The Cradle, 7. april 2023.
Ideen om at historien har et endepunkt, som ble fremmet av uvitende neokonservative på de unipolare 1990-tallet, er feil, siden historien er i en endeløs prosess med fornyelse. Det nylige offisielle møtet mellom Saudi-Arabias utenriksminister Faisal bin Farhan al-Saud og Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian i Beijing markerer et territorium som tidligere ble ansett som utenkelig og som utvilsomt har forårsaket sorg for War Inc.-maskinen.
Dette enkle håndtrykket betyr begravelsen av billioner av dollar som ble brukt på å splitte og herske over Vest-Asia i over fire tiår. I tillegg ble den globale krigen mot terror (GWOT), den fabrikkerte virkeligheten i det nye årtusenet, fungerte som bakteppe i Beijing.
Beijings rolle som fredens hovedstad har blitt innprentet i hele Det globale sør, som bevist av et påfølgende sideshow der et par europeiske ledere, en president og en eurokrat, ankom som supplikanter til Xi Jinping, og ba ham slutte seg til NATO-linjen på krigen i Ukraina. De fikk en høflig kald skulder.
Likevel ble optikken forseglet: Beijing hadde presentert en 12-punkts fredsplan for Ukraina som ble stemplet som «irrasjonell» av Washington ringway neocons. Europeerne som er gisler for en stedfortrederkrig som er påtvunget dem og verden av Washington forsto i det minste at alle som er eksternt interessert i fred, må gå gjennom ritualet med å bøye seg for den nye sjefen i Beijing.
Den irrelevante JCPOA*
Forholdet mellom Teheran og Riyadh vil selvfølgelig ha en lang, steinete vei framover – fra aktivering av tidligere samarbeidsavtaler signert i 1998 og 2001 til å respektere, i praksis, deres gjensidige suverenitet og ikke-innblanding i hverandres interne anliggender.
Alt er langt fra løst – fra den Saudi-ledede krigen mot Jemen til det frontale sammenstøtet mellom arabiske monarkier i Persiabukta med Hizbollah og andre motstandsbevegelser i Levanten. Likevel er dette håndtrykket det første skrittet som fører, for eksempel, til den saudiske utenriksministerens kommende reise til Damaskus for å formelt invitere president Bashar al-Assad til Den arabiske ligas toppmøte i Riyadh neste måned.
Det er avgjørende å understreke at dette kinesiske diplomatiske kuppet startet helt tilbake med Moskva-meglerforhandlinger i Bagdad og Oman; det var en naturlig utvikling av at Russland gikk inn for å hjelpe Iran med å redde Syria fra en gribbenes koalisjon av NATO og Gulf Cooperation Council (GCC).
Deretter ble stafettpinnen sendt til Beijing, i total diplomatisk synkronisering. Drivet mot å permanent begrave GWOT og de utallige, ekle konsekvensene av den amerikanske terrorkrigen var en vesentlig del av kalkylen, men enda mer presserende var nødvendigheten av å demonstrere hvordan Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA), eller Irans atomavtale, hadde blitt irrelevant.
Både Russland og Kina har erfart, på innsiden og utsiden, hvordan USA alltid klarer å torpedere en retur til JCPOA, slik den ble unnfanget og signert i 2015. Oppgaven deres ble å overbevise Riyadh og Gulfstatene om at Teheran ikke har noen interesse i å skaffe seg atomvåpen – og vil forbli undertegner av ikke-spredningsavtalen (NPT).
Så var det opp til kinesisk diplomatisk finesse å gjøre det helt klart at de persiske gulfmonarkienes frykt for revolusjonær sjiisme nå er like kontraproduktiv som Teherans frykt for å bli trakassert og/eller omringet av salafijihadister. Det er som om Beijing hadde laget et motto: dropp disse tåkete ideologiene, og la oss gjøre forretninger.
Og business det er, og vil være: enda bedre, formidlet av Beijing og implisitt garantert av både atomsupermakter Russland og Kina.
Hopp på avdollariseringstoget
Saudiarabisk kronprins Mohammed bin Salman (MbS) kan vise til noen Sopranos-lignende egenskaper, men han er ingen dumskalle: han så umiddelbart hvordan dette kinesiske tilbudet forvandlet seg vakkert til hans innenlandske moderniseringsplaner. En Gulf-kilde i Moskva som er kjent med MbS’ fremgang og konsolidering av makt, beskriver kronprinsens innsats for å appellere til den yngre saudiske generasjonen som idoliserer ham. La jenter kjøre SUV-ene sine, gå på dans, slippe håret fritt, jobb hardt og bli en del av det «nye» Saudi-Arabia of Vision 2030: et globalt turisme- og serviceknutepunkt, en slags Dubai på steroider.
Og, avgjørende nok, vil dette også være et Eurasia-integrert Saudi-Arabia, et framtidig uunngåelig medlem av både Shanghai Cooperation Organization (SCO) og BRICS+, akkurat som Iran, som også vil sitte ved de samme fellesbordene.
Fra Beijings synspunkt handler dette om Kinas ambisiøse belte- og veiinitiativ (BRI) på flere billioner dollar. En viktig BRI-forbindelseskorridor går fra Sentral-Asia til Iran og deretter videre til Kaukasus og/eller Tyrkia. En annen – på jakt etter investeringsmuligheter – går gjennom Arabiahavet, Omanhavet og Persiabukta, en del av den maritime silkeveien.
Beijing ønsker å utvikle BRI-prosjekter i begge korridorer, kall det «fredelig modernisering» brukt på bærekraftig utvikling. Kineserne husker fortsatt hvordan de gamle silkeveiene gikk i Persia og deler av Arabia. i dette tilfellet har vi historien som gjentar seg selv.
En geopolitisk revolusjon
Og så kommer den hellige gral: energi. Iran er en førsteklasses gassleverandør til Kina, et spørsmål om nasjonal sikkerhet, uløselig knyttet til deres strategiske partnerskapsavtale på 400 milliarder dollar. Og Saudi-Arabia er en førsteklasses oljeleverandør. Tettere Sino-Saudi-relasjoner og interaksjon i viktige multipolare organisasjoner som SCO og BRICS+ fremmer den skjebnesvangre dagen da petroyuan definitivt vil bli virkeliggjort.
Kina og De forente arabiske emirater har allerede inngått sin første gassavtale i yuan. Avdollariseringstoget har allerede forlatt stasjonen i høy hastighet. ASEAN diskuterer allerede aktivt hvordan man kan omgå dollaren til å sikre oppgjør i lokale valutaer – noe utenkelig selv for noen måneder siden. Den amerikanske dollaren har allerede blitt kastet inn i en dødsspiral.
Og det vil være dagen da spillet når et helt nytt uforutsigbart nivå.
Den destruktive agendaen til neocon-lederne med ansvar for USAs utenrikspolitikk bør aldri undervurderes. De utnyttet 9/11 som et «nye Pearl Harbor» og påskudd til å starte et korstog mot islams land i 2001, etterfulgt av en NATO-proxykrig mot Russland i 2014. Deres endelige ambisjon er å føre krig mot Kina før 2025.
Imidlertid står de nå overfor et raskt geopolitisk og geoøkonomisk opprør i verdens hjerteland – fra Russland og Kina til Vest-Asia, som ekstrapolerer til Sør-Asia, Sørøst-Asia, Afrika og utvalgte breddegrader i Latin-Amerika.
Vendepunktet kom 26. februar 2022, da Washingtons neocons – i en iøynefallende demonstrasjon av deres grunne intellekt – bestemte seg for å fryse og/eller stjele reservene til den eneste nasjonen på planeten som er utstyrt med alle de varene som virkelig betyr noe, og med den nødvendige handlekraft til å slippe løs et betydningsfullt skifte til et pengesystem som ikke er forankret i fiat-penger.
Det var den skjebnesvangre dagen da denne krigerske klikken, identifisert av journalisten Seymour Hersh som ansvarlig for å sprenge Nord Stream-rørledningene, faktisk blåste i fløyta for at høyhastighetstoget skulle forlate stasjonen, ledet av Russland, Kina og nå – velkommen om bord – Iran og Saudi-Arabia.
*) JCPOA – Joint Comprehensive Plan of Action, atomavtalen med Iran.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle:
Iran and Saudi Arabia: a Chinese win-win
En tredje folkeavstemning?
Av Jan Christensen - 8. april 2023
https://steigan.no/2023/04/en-tredje-folkeavstemning/
Er det sånn at over halvparten av den norske befolkning har blitt umyndiggjort i EU-spørsmålet? Fordi de enten ikke var født, eller var for unge, ved EU-avstemningen i 1994?
Og at vi av denne grunn snarest bør ha en ny folkeavstemning om EU? Dette er et argument som tidvis høres fra EU-tilhengerne, seinest i EU-debatten på NRK 30.3.
Av Jan Christensen.
Selv vil jeg snu på det:
Det er vi EU-motstandere som har blitt umyndiggjort og ikke blitt hørt.
Det er vi som stemte nei til EU i to tidligere folkeavstemninger, og som allikevel har endt opp med et Norge stadig mer integrert i EU.
Det er vi som bør kreve ny folkeavstemning.
Gjennom EØS-avtalen har vi blitt pådyttet nær 13.000 nye rettsakter (lover, direktiver og forordninger) som alle er blitt en del av vårt lovverk.
– Fem om dagen, sa programleder Solvang i den nevnte EU-debatten.
Disse har gradvis kommet i tillegg til de 1875 rettsakter som automatisk ble innført da avtalen trådte i kraft. Verken om EØS-avtalen, eller om denne nærmest sjudobling av avtalen, har det norske folk fått sagt sin mening. EØS ble kuppet gjennom i Stortinget i 1992. Ved det forutgående stortingsvalget, i 1989, var det en ikke-sak.
I dag er EØS-avtalen blitt en trojansk hest: EU inn bakveien.
Og som en slags elefant i rommet: Den nevnes sjelden som årsak til alt som går den gale veien.
Hvorfor er det eksempelvis sånn at mange nordmenn synes å slå seg til ro med EØS, men samtidig er i mot rekordhøye strømpriser?
Hvorfor er det nærmest blitt etablert som en sannhet at vi ikke får solgt varene våre uten EØS-avtalen, mens dagens realitet er at EØS snarere har blitt en trussel mot våre arbeidsplasser?
Er det fordi noen ønsker vi skal være «lojale» mot EUs energibehov og ende opp som Europas «grønne batteri»?
Som råvareleverandør, uansett hva det måtte koste av bedriftsnedleggelser og rasert natur?
Om selve EU er det fortsatt stor motstand i det norske folk, både blant yngre og eldre. En folkeavstemning for eller i mot EU, er bortkastet ressursbruk.
Det er om denne dynamiske EØS-avtalen – som utvides på område etter område, og som stadig griper dypere inn i folks liv – kampen om vår fremtidige EU-tilknytning må stå.
På papiret gir EØS-avtalen oss et begrenset handlingsrom.
Vi kan si nei til rettsakter som strir i mot våre nasjonale interesser. Dessverre, så lenge flertallet av dagens norske politikere er tilhengere av EUs markedsliberalisme, synes underdanighet og godt samarbeidsklima å få førsteprioritet. Derfor har de samme politikerne nærmest kritikkløst sagt ja til alt som kommer fra Brüssel. Vi er blitt den «flinkeste» gutten i klassen, selv uten å være fullverdig EU-medlem.
Da folkerepublikken Kina i 70-årene åpnet seg for utenverdenen, diskuterte kinesere om utenlandsk promp lukta bedre enn deres egen. Blant de som hadde mening, var flertallet skjønt enige om at den utenlandske lukta var å foretrekke.
For kineserne er sånt historie.
For politikerflertallet her hjemme er sånt nåtid.
I dag er det mye usikkerhet om folks syn på EØS-avtalen. Spesielt blant de yngre er det mange som ikke veit.
På noen meningsmålinger har EØS-avtalen stor støtte.
Andre målinger viser at et flertall foretrekker handelsavtale.
Jeg tror ja-flertall og usikkerhet kommer av manglende kunnskap om alternativer.
Derfor hilser jeg en tredje folkeavstemning velkommen.
Men skal denne få nødvendig oppslutning og bli tatt seriøst, trengs større folkelig engasjement. Det var med engasjement – bevisstgjøring, mobilisering og aktivisering – at vi EU-motstandere vant de to tidligere folkeavstemningene.
Det er også sånn vi skal vinne en tredje.
Med nærmere 80% deltaking i 1972 og nærmere 90% i 1994 våget ikke Stortinget å ignorere folkets råd. Men hva om halvparten hadde vært hjemmesittere?
Hvordan kan vi EU-motstandere atter bli vinnere – nå i kampen mot EØS-avtalen?
Utfordringen går til oss alle. Også til Nei til EUs leder, generalsekretær og informasjonsrådgiver – og til ledelsen i Ungdom mot EU.
Fortsatt god påske til dere alle!
Fra nyhetsbrev fra Drammen Nei til EU 8. april 2023.
Jan Christensen
Psykiatri: Myten om kjemisk frelse
Av Eirik Værnes - 8. april 2023
https://steigan.no/2023/04/psykiatri-myten-om-kjemisk-frelse/
Av Eirik Værnes.
NRK og andre nyhetskanaler har gjennom flere reportasjer den siste tiden satt fokus på psykiatriske pasienter som har fått livene sine ødelagt av psykofarmaka. Teorien om at kjemisk ubalanse i hjernen utløser depresjoner og andre psykiske lidelser har lagt grunnlaget for den massive medisineringen vi ser i psykiatrien i dag.
Denne forklaringen på årsaken til psykiske lidelser har eksistert siden 1960-tallet, men den har aldri blitt bevist. Flere psykiatere stiller nå spørsmål ved denne oppfatningen, og mener mange av lidelsene kun er naturlige reaksjoner på vanlige situasjoner og hendelser som oppstår i løpet av livet.
Grusomme eksperimenter
Psykiatriens historie har flere mørke kapitler. Fra auksjoneringen av psykiatriske pasienter på 1800-tallet – dem som godtok minst lønn for å ta vare på dem, mottok pasienten, og ofte levde de syke under elendige forhold – til eksperimenteringen med lobotomi i forrige århundre, og den massive medisineringen som foregår i vår tid. Ofte under tvang.
Det er lenge siden metoder som lobotomi har vært i bruk i Norge. Fra slutten av 1800-tallet eksperimenterte leger med å gjøre inngrep i pasienters hjerner. De fjernet deler av den for å dempe uro og aggresjon. Eksperimentene ble kritisert og latterliggjort av mange leger. Allikevel fortsatte forsøkene på pasienter med psykiske lidelser, og nye metoder for å trenge inn i hjernen og fjerne deler av hjernens pannelapp ble oppfunnet og perfeksjonert. Pasientene ble apatiske og forvirret, og mange av dem døde.
Merkelig var det da at portugiseren Antonio Egas Moniz i 1947 ble tildelt Nobelprisen i medisin for metoden han hadde utviklet på 1930-tallet. Den besto i å bore hull i hodeskallen og å føre en tynn stav inn i hjernen som man kunne dreie rundt for å skjære ut en del av hjernens hvite substans.
Lobotomi ble første gang tatt i bruk i Norge i 1941. Metoden ble utført på de fleste psykiatriske institusjoner i landet, i følge Store Norske Leksikon. Fra 1941 og frem til 1974 skal minst 2500 mennesker ha blitt lobotomert.
Det tok ikke lang tid før lobotomien igjen ble kritisert. På 1950-tallet kom de første antipsykotiske legemidlene, og fra slutten av 1950-tallet ble dette en mer vanlig behandlingsform. Bruken av lobotomi avtok og ble sannsynligvis utført siste gang i Norge i 1974. (1)
På Ris kirkegård ligger det som blir omtalt som ‘Skammens stein’. Det er en massegrav for pasienter ved Gaustad sykehus, og vi får ikke vite hvor mange som ligger begravd der. Myndighetene vil ikke ut med den informasjonen.
Noen mener at de som ligger der er ofre for psykiatriske eksperimenter. Per-Aslak Ertresvåg hevder det i sin bok ‘Sov, mitt lille Norge’. Han mener det er derfor myndighetene ikke vil ut med informasjon og at Gaustad sykehus også prøvde å stoppe en minnesmarkering for ofrene i 2002, og skrev brev til media med bønn om at de ikke måtte dekke saken. Graven ble brukt helt frem til 1989.
Kjemisk ubalanse
Medisinen chlorpromazine ble tatt i bruk på begynnelsen av 1950-tallet. I 1951 ble medisinen testet. Pasientene ble rolige og uinteresserte og det ble sett på som en forbedring fra deres tidligere engstelige tilstand. Medisinen ble omtalt som en form for «medisinsk lobotomi».
I 1952 ble medisinen administrert til pasienter på sykehus i Paris, og etter det ble den fort tatt i bruk i resten av Europa. I USA ble medisinen markedsført under navnet ‘Thorazine’.
Utover 1950-tallet ble angstdempende og beroligende midler utviklet, men det var fortsatt enighet i det psykiatriske miljøet om at midlene ikke kurerte sykdommene.
Det var teorien om at kjemisk ubalanse forårsaket lidelser som depresjon, angst og schizophreni, som banet vei for den omstrakte bruken av psykofarmaka.
Vitenskapsjournalist og forfatter Robert Whitaker har tatt en grundig titt på den omstrakte bruken av medisiner i vår tid. Han skriver i sin bok ‘Anatomy of an Epidemic’ at grunnlaget for teorien om at kjemisk ubalanse i hjernen fører til psykiske lidelser ble lagt av Bernard Brodie ved The National Institute of Mental Health i USA (NIMH). I 1955 eksperimenterte Brodie på kaniner og ga dem stoffet reserpin. Reserpin tapper kroppen for monoaminer som serotonin, norepinephrine og dopamin. Kaninene ble sløve og apatiske.
Et stoff som tappet hjernen for disse stoffene, gjorde på samme tid kaninene deprimerte. Da kaninene fikk iproniazid og imipramine i forkant av reserpin hadde ikke medikamentet denne negative effekten. Tanken om at mangelen på monoaminer og depresjon hadde en sammenheng sirkulerte fra nå av i det psykiatriske miljøet, men det var ikke før Joseph Schildkraut fra Brooklyn formulerte ideen at den tok av.
I 1965 forfattet Joseph Schildkraut ved NIMH en artikkel som ble publisert i the American Journal of Psychiatry hvor han gjennomgikk disse undersøkelsene. Han la frem en teori: medisiner som tapper kroppen for norepinephrine skaper depresjon, mens medisiner som øker nivået av norepinephrine har en antidepressiv virkning.
To år senere, i 1967, kom teorien om at schizophreni forårsakes av et for høyt nivå av dopamin, formulert av den nederlandske vitenskapsmannen Jacques Van Rossum.
Psykiske lidelser som depresjon og schizophreni var forårsaket av en kjemisk ubalanse i hjernen, og medisinene var der for å rette den opp!
Bare i 1967 fikk 1 av 3 amerikanere forskrevet psykoaktive medisiner, og salget av disse kom totalt på 692 millioner dollar i USA. (2)
På jakt etter bevis
Men å skulle bevise at disse teoriene stemte skulle holde forskere opptatt i nesten femten år, skriver Whitaker.
Malcolm Bowers ved Yale rapporterte fra sin studie av 8 deprimerte pasienter at de alle hadde et lavere innhold av serotonin i kroppen. Men ikke så mye at det ble regnet for å være betydelig.
De hadde også en annen ting til felles: de hadde alle tatt antidepressive midler tidligere.
I 1974 utførte Bowers en ny studie som viste at deprimerte pasienter som ikke hadde fått antidepressive midler, hadde normale nivåer av serotonin.
To forskere ved University of Pennsylvania, Joseph Mendels og Alan Frazer, gikk tilbake for å se på bevisene Schildkraut hadde lagt til grunn da han hadde formulert sin teori om at en kjemisk ubalanse skapte depresjon. Reserpin gjorde folk deprimerte, sa Schildkraut. Mendels og Frazer så at bare seks prosent av dem som hadde fått dette middelet som tappet kroppen for monoaminer ble deprimerte. I tillegg hadde en gruppe leger i 1956 gitt reserpin til sine deprimerte pasienter, og observert at mange av dem faktisk ble i bedre humør.
Teorien om kjemisk ubalanse hang i en tynn tråd. Men i 1975 kom svenske Maria Asberg til unnsetning. 20 av 68 deprimerte pasienter i hennes studie hadde lavt serotonin-nivå. Og det ble referert til studien og skrevet at 30 prosent av deprimerte har lavere nivåer av serotonin.
Det som ikke ble nevnt var at Asberg også hadde en «normal» gruppe i sin studie, bestående av deltakere som ikke var deprimerte. Der hadde 25 prosent av deltakerne et lavt nivå av serotonin. Serotonin-nivået var altså ganske jevnt blant dem som var deprimerte og dem som ikke var det.
I 1984 kom det en ny rapport fra NIMH-forskere: serotonin-nivået varierte veldig hos forskjellige deprimerte pasienter. Noen hadde et høyt nivå, mens andre hadde et lavt.
Men selv etter deres rapport fortsatte teorien å sirkulere. I 1988 kom Eli Lillys Prozac, og det satte forskerne i gang igjen med å skulle bevise at det var lave stoffer av serotonin som forårsaket depresjon.
Teorien om at en kjemisk ubalanse i hjernen utløser depresjoner og andre psykiske lidelser, har eksistert siden 1960-tallet, men den har aldri blitt bevist. Flere psykiatere stiller nå spørsmålstegn ved denne oppfatningen, og mener mange av lidelsene kun er naturlige reaksjoner på vanlige situasjoner og hendelser som oppstår i løpet av livet.
Men det er en nyttig teori å ta i bruk når man ønsker å selge medisiner. Er sykdommen forårsaket av en kjemisk ubalanse, kan medisiner rette ubalansen opp igjen, skriver psykiater James Davies i boken ‘Cracked – Why Psychiatry Is Doing More Harm Than Good’. (3)
Her er noen sitater som kan gi oss en fornemmelse av hvordan denne teorien nå blir sett på av mange fagfolk, hentet fra boken ‘Cracked’:
«After decades of trying to prove (the chemical imbalance theory), researchers have still come up empty-handed.» Marcia Angell, tidligere redaktør for The New England Journal of Medicine
«The results of decades of neurotransmitter-depletion studies point to one inescapable conclusion, low levels of serotonin, norepinephrine or dopamine do not cause depression.» Professor Irving Kirsch, Harvard Medical School
«As a scientific venture, the theory that low serotonin causes depression appears to be on the verge of collapse. This is as it should be; the nature of science is ultimately to be self-correcting, Ideas must yield before evidence.» Dr Jonathan Rottenberg, i Psychology Today
En diagnostisk manual med lite vitenskapelig grunnlag
I 1980 kom DSM-III, en manual for å diagnostisere psykiske lidelser. Tidligere versjoner hadde også vært brukt av psykiatere, men denne utgaven var banebrytende. Mange nye diagnoser var inkludert, og det er diagnoser som er i bruk i dag. Borderline personlighetsforstyrrelse og post-traumatisk stresslidelse, blant andre. Den satte også navn på lidelsene ADD og ADHD, som tidligere gikk under navnet «hyperkinetisk forstyrrelse». Under Dr. Robert Spitzers ledelse ble DSM-manualen utvidet til å inkludere hele 265 diagnoser, mens DSM-II besto av 182.
Var det vitenskapelige studier som lå til grunn for inkluderingen av psykiatriske diagnoser i DSM-manualen? Nei.
Dr. Robert Spitzer har innrømmet at mange av diagnosene ble inkludert som følge av håndsopprekning blant psykiaterne som var en del av hans arbeidsgruppe. Det som lå til grunn for å inkludere diagnosene i DSM-III, var om den lille gruppen psykiatere var enige om lidelsene skulle taes med. Gruppen diskuterte, hadde håndsopprekning, og diskuterte enda mer for å bli enige, mens Spitzer noterte på skrivemaskinen sin hvilke kriterier som skulle gjelde for de forskjellige mentale lidelsene.
Spitzer er overraskende åpen om prosessen som lå bak DSM-III. Og innrømmer at det ikke var veldig vitenskapelig det de foretok seg. Han har også sagt seg enig i at teorien om at kjemisk ubalanse skaper depresjoner, angst og andre psykiske lidelser, sannsynligvis ikke stemmer. En oppfatning han tydeligvis deler med mange av nåtidens psykiatere. (4)
Man gikk fra å behandle de sinnslidende med borr, til å gi dem legemidler de betegnet som «medisinsk lobotomi». Leger merket den beroligende effekten medisinene hadde på tidligere utagerende og engstelige pasienter. Ifølge Whitaker og Davies var det ikke midler som ble sett på som en kur for pasienten, men en måte å berolige. Så kom teorien om kjemisk ubalanse. Legemidlene fikk en ny funksjon, eller deres gamle funksjon ble forsøkt forklart: de kunne rette opp en biologisk «feil» hos dem med mentale lidelser. Derfra kan det virke som at mye gikk ut på å bevise at legemidlene virket. DSM-III kom i 1980 og utvidet antallet diagnoser. Nå kunne enda flere være syke! En mental lidelse er ikke som et brukket bein eller kreft. Det er vanskeligere å definere. Kanskje du er i sorg fordi et familiemedlem har dødd, eller kanskje du bare er deprimert? Kanskje en traumatisk opplevelse har fått deg ut av balanse, og du har behov for å snakke med noen, eller kanskje du er psykotisk og har behov for legemidler?
Bruken av antidepressiver, antipsykotika og ADHD-medisiner har økt de siste årene. I Norge har det vært en sterk økning i bruken av antidepressiver siden 1990-tallet. Spesielt blant unge har bruken økt de siste årene. Fra 2019 til 2022 økte bruken blant dem i alderen 30-34 år med 19 prosent. (4) Fra 2004 til 2018 skjedde det en firedobling av antall brukere av ADHD-medisiner. Bruken av antipsykotika økte blant unge etter å ha ligget stabilt på 2 prosent av befolkningen en stund.(5)
Psykiatriske pasienter genererer penger for selskapene som produserer medisinene. De store legemiddelselskapene markedsfører medisinene sine og tjener milliarder.
Ofte blir ikke bivirkningene oppgitt, noe legemiddelselskaper har blitt dømt for å holde skjult, men som det ikke virker som bryr dem nevneverdig, sannsynligvis fordi inntektene er så store at noen bøter bare er som små fartsdumper på veien.
Noen ganger blir ikke bivirkningene kjent før etter legemiddelet er testet og sluppet ut på markedet. Noe som var tilfellet med det antipsykotiske middelet Zyprexa. Årevis etter at Zyprexa ble tatt i bruk ble bivirkningen ‘plutselig død’ lagt til på listen. Men selv om bruken av psykiatriske midler ikke skulle få fatale følger, kan det lede til andre uønskede effekter. Psykofarmaka kan lede til bivirkninger som det i utgangspunktet skal hjelpe med å kurere, som depresjon, selvmordstanker, apati.
NRK skrev i januar om en dement kvinne som, straks etter bruk av det antipsykotiske middelet Risperdal, begynte å bli skjev i ryggen og til slutt ikke kunne holde hodet oppe. Flere andre pasienter opplevde det samme, og sendte bekymringsmeldinger. Allikevel ble kvinnen medisinert i 5 måneder til med samme middel. (6)
I mars kunne vi lese om Andreas på 26 år, som etter mange år med mye medisin mistet deler av språket og fikk mange andre uønskede plager.
Midlene har liten beviselig effekt mot lidelsene de skal behandle, men kan derimot skape store negative effekter ved langvarig bruk. Apati, et tomt og flatt følelsesliv, depresjoner og OCD-lignende symptomer, er det mange brukere som melder om. Det er også fysiske bivirkninger som fedme. Brukerne blir avhengige av medisinene, noen ganger kan det ta år å vende seg av med dem.
Teorien om at kjemisk ubalanse i hjernen er det som fører til mentale lidelser er det ingen som har klart å bevise. American Psychiatric Association (APA) sier også det. Det er en hypotese som man baserer seg på og håper å bevise en gang i fremtiden. Med denne hypotesen i bunn vil man prøve å kurere den kjemiske ubalansen med kjemiske medisiner. Resultatet er så som så. Medisinene kan ha en gunstig effekt for de som er aller hardest rammet i en kort periode, men ved langvarig bruk kan de få fatale følger. Når behandlingen utelukkende består av en blanding av medisiner i årevis, ingen omsorg og ingen samtaler for å hjelpe pasienten videre, så blir mennesker gående i en tredemølle som genererer penger for legemiddelprodusentene, mens de selv drives lenger og lenger inn i et håpløst liv av avhengighet.
***
Noter:
1. https://sml.snl.no/lobotomi
2. Whitaker, Robert. (2010). Anatomy of an Epidemic: magic bullets, psychiatric drugs, and the astonishing rise of mental illness in America. Crown Publishing Group.
3. Davies, James. (2013). Cracked: Why psychiatry is doing more harm than good. Icon Books.
4. https://psykologisk.no/2022/03/stor-okning-i-bruk-av-antidepressiva/
5. https://www.madinnorway.org/2019/12/bruk-av-psykofarmaka-i-norge/