Nyhetsbrev steigan.no 08.04.2022
Dagens overskrifter:
USA foretrekker at Ukraina fortsetter å kjempe og dø framfor å oppnå fred med Russland
Send spørsmål til sjefredaktøren
Britiske militære, våpenindustrien og spionbyråer utnytter «woke»
Den tyske forbundsdagen avviser vaksinetvang
Her skal det vaksineres videre uten stans – nå kommer 6. dose
Råkjøret mot steigan.no nesten uten sidestykke i norsk pressehistorie – men det har også et annet siktemål
Av Pål Steigan - 8. april 2022
https://steigan.no/2022/04/rakjoret-mot-steigan-no-nesten-uten-sidestykke-i-norsk-pressehistorie-men-det-har-ogsa-et-annet-siktemal/
Av Pål Steigan.
De siste dagene har det ene presseorganet etter det andre gått ut med krigstyper mot nettavisa steigan.no. De har ikke en gang forsøkt å skjule at det opprinnelige initiativet til denne kampanjen stammer fra amerikansk etterretning og utenriksdepartementet i USA. Derfra tok Forsvaret Forskningsinstitutt ballen, og spilte den videre til Faktisk.no.
Utgangspunktet for kampanjen er et dokument fra USAs UD med tittelen Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem. Neste ledd i kjeden Eskil Grendahl Sivertsen, ekspert i psykologiske operasjoner fra Forsvarsdepartementet og UD og spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Han kontaktet Faktisk.no og fikk dem til å lage en artikkel basert på tankegangen fra USAs UD: Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk. På denne invitasjonen svarte Faktisk.no med et bestillingsverk rettet først og fremst mot steigan.no: Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier.
Og da var kjøret i gang. Det hevdes for eksempel at undertegnede og steigan.no «støtter Russland og invasjonen i Ukraina», enda vi fra første dag har tatt avstand fra både invasjonen og krigen. Fakta spiller ingen rolle, og som for enhver inkvisisjon er det slik at hensikten helliger middelet. Nå er blodtåka i mediene blitt så voldsom at nesten alle vanlige journalistiske prinsipper kastes til side. Mediene er feige, de tør aldri å ta makta, men de elsker å jakte i flokk.
Vi tar dette med knusende ro. Vi ser det som et bevis på at steigan.no nå er blitt den viktigste opposisjonsavisa i Norge både når det gjelder den katastrofale lockdownpolitikken og knefallet for den farmasøytiske industrien og når det gjelder USAs stedfortrederkrig mot Russland. Dette er ultrapinlig for våre ærede konkurrenter, så de vil gjerne knekke oss.
Til tross for såkalt «shadowbanning» og blokkering på Facebook har vi ifølge deres statistikk nådd fram til 333.000 personer på fire uker i mars, og vi noterte oss for 2,7 millioner sidevisninger samme måned. Steigan.no var i fjor på 19. plass på Storyboards liste over norske nettsteder med mest spredning i sosiale medier. Nettstedet hadde større spredning enn aviser som Dagens Næringsliv, Vårt Land og Adresseavisen.
Og dette har vi oppnådd uten offentlig støtte og uten rike onkler og tanter her eller der. Vi er 100% avhengige av regelmessige og stort sett små bidrag fra leserne, og vi har et markedsføringsbudsjett på noen hundrelapper i måneden.
De som fører an i de CIA-inspirerte angrepene på steigan.no har vel ingen forhåpninger om at de skal knekke undertegnede på denne måten. De vet at jeg har stått gjennom det som har vært av stormer i seksti år. Dessuten er jeg arvelig belastet. Fattern satt over to år i tysk krigsfangenskap på grunn av sin illegale propaganda mot nazismen, og muttern risikerte livet gjennom hele krigen både som kurér for motstandsbevegelsens etterretningsorganisasjon XU og som redaksjonsmedlem i LOs illegale avis. Det lille ubehaget jeg opplever nå når ikke opp mot de farene mine foreldre utsatte seg for, så jeg tenker jeg står han av.
Det kan tenkes at de kan skremme bort noen lesere gjennom dette råkjøret, men det ser ikke ut til at det blir noen store frafall. Det er et annet mål med denne kampanjen som er vel så viktig:
Målet er å disiplinere Rødt og knekke ryggen på enhver motstand mot NATO og krigspolitikken
NATO har lykkes i å utrydde mesteparten av det som var igjen av fredsfraksjonen i SV. Nå blir SV også et NATO-parti og flertallet i landsstyret stemte for å sende våpen til Ukraina og slik sørge for at det ukrainske folket kan blø enda en stund til som ledd i USAs overordnede strategi mot Russland.
Dermed har Rødt muligheten til å stå igjen som den eneste utenrikspolitiske opposisjonen i Stortinget.
Det vil makthaverne hindre. Først fikk de gjennom Zelenskijs PR-show Rødts stortingsgruppe sommen med resten av nasjonalforsamlinga til å hylle en statsleder som nylig forbød samtlige opposisjonspartier i Ukraina, ikke minst de sosialistiske, som har forbudt bruken av alle minoritetsspråk og som har sørget for at det i Ukraina er forbudt å kritisere nazisten Stepan Bandera.
Men det endelige knefallet mangler.
Rødt er fortsatt, i hvert fall i prinsippet, mot NATO. Gjennom å slå på skjækene (steigan.no) og mene mærra (Rødt) prøver nå NATO-pressa å knekke den siste forsvarspolitiske opposisjonen på Stortinget.
Og det er det mye av dette kjøret handler om. Og om å gjøre Norge til et mye mer diktatorisk og USA-underdanig land, naturligvis.
USA foretrekker at Ukraina fortsetter å kjempe og dø framfor å oppnå fred med Russland
Av red. PSt - 8. april 2022
https://steigan.no/2022/04/usa-foretrekker-at-ukraina-fortsetter-a-kjempe-og-do-framfor-a-oppna-fred-med-russland/
Medlemmer av den nazistiske Azov-bataljonen lærer å bruke britiskproduserte NLAW-raketter.
Washington Post: «NATO vil la Ukraina avgjøre fredsavtale med Russland – innen visse grenser.»
USA ønsker ikke fred i Ukraina. De ønsker å gjøre landet til «et nytt Afghanistan» for å blodtappe Russland. De vil føre krig mot Russland til siste ukrainer. Den afrikanske reporteren Simon Ateba fra Today News Africa satte fingeren meget presist på dette i en pressekonferanse med Jen Saki fra Det hvite hus: «You are pushing these guys (Ukraina) to commit suicide.»
USA sender ikke soldater, og har skjønt at å følge bønnen fra Vladimir Yelenskij om å opprette «en flyforbudssone» vil bety storkrig med Russland. Derfor forsyner de Ukraina med så mye våpen som mulig, slik at de kan blø enda en stund til i USAs stedfortrederkrig mot Russland. Dette skriver Chris Menahan i InformationLiberation.
Washington Post skriver:
Ukrainas vestlige støttespillere har lovet å respektere Kievs avgjørelser i enhver avtale om å avslutte krigen med Russland, men med større spørsmål om global sikkerhet på spill, er det grenser for hvor mange kompromisser enkelte i NATO vil støtte for å oppnå fred.
[…] Mens tjenestemenn i Biden-administrasjonen fortsatt er skeptiske til at den ukrainske regjeringas forhandlinger med Russland vil føre til en rask avtale, sier tjenestemenn at de vurderer hvordan et oppgjør – eller en eventuell slutt på kampene, uansett hvordan det måtte skje – vil påvirke sikkerheten til NATO-nasjoner.
[…] Selv et ukrainsk løfte om ikke å slutte seg til NATO – en innrømmelse som Zelenskij har gitt offentlig – kan være til bekymring for noen naboer. Det fører til en pinlig realitet: For noen i NATO er det bedre for ukrainerne å fortsette å kjempe, og dø, enn å oppnå en fred som kommer for tidlig eller til en for høy pris for Kiev og resten av Europa.
«Mange av oss har, og det er absolutt menneskelig, en vilje til å se at krigen tar slutt så snart som mulig, at folk ikke lider, ikke dør, og at det ikke er noen bombeangrep,» sa en europeisk seniordiplomat som i likhet med andre , snakket på betingelse av anonymitet for å snakke ærlig om sensitive sikkerhetsproblemer.
«Det er et uheldig dilemma. Problemet er at hvis det tar slutt nå, er det en slags tid for Russland å omgruppere, og det vil starte på nytt, under dette eller et annet påskudd. Putin kommer ikke til å gi opp målene sine.»
Israel ba Ukraina godta kompromiss med Russland
Ifølge ukrainske medier og staben til Zelenskij har Israels statsminister Naftali Benett oppfordret Ukraina til å godta de russiske kravene for å få avsluttet krigen.
Men det ønsker ikke USA. Forhandlingene i Istanbul så ut til å nærme seg en løsning, men da kom USA med ei «hjelpepakke» til Ukraina på 14 milliarder dollar, og det var nok til å sørge for at Ukraina vil fortsette å krige og til at antall drepte og mengden ødeleggelser blir større.
Medieindustrien og neocons vil gjøre Ukraina til et nytt Afghanistan
Alexander Rubinstein skriver i The Grayzone:
Amerikanske hovedstrømsmedier og hardlinere i utenrikspolitikken ønsker å skape et nytt Afghanistan midt i Europa ved å oversvømme Ukraina med våpen. Våpenindustrien er godt fornøyd.
David Ignatius, Washington Post-spaltist og pålitelig stemme for det amerikanske etterretningsapparatet, bemerket at selv før den russiske invasjonen av Ukraina, «var USA og NATO-allierte [klar] til å gi våpen og trening for en lang motstandskamp. ”
I mars kommenterte presidenten for Council on Foreign Relations Richard Haas: «Jeg tror det du hører fra oss alle – og det er en reell endring i tenkesettet – vi snakker om potensielt en lang krig … Tenk på dette mindre som en klassisk krig. Afghanistan fortsatte [i] to tiår … dette kan være nok en frossen kamp, og den kan vokse og avta, men dette kan bli en del av den nye normalen.»
Det afghanske alternativet har blitt forfektet for Ukraina av noen av de mest fremtredende skikkelsene blant det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet, og spesielt de på den demokratiske siden av midtgangen.
«Det endte ikke bra for russerne … men faktum er at et veldig motivert, og deretter finansiert, og væpnet opprør i utgangspunktet drev russerne ut av Afghanistan. Jeg tror det er modellen folk nå ser mot, sa tidligere utenriksminister Hillary Clinton under et intervju med MSNBC 28. februar.
Clinton ble nostalgisk over kampanjen for å bevæpne og trene den afghanske mujahideen i et forsøk på å suge Sovjetunionen inn i en «vietnamesisk hengemyr». Hvis vestlige myndigheter kan «holde ukrainerne, både deres militære og deres borgerlige frivillige soldater forsynt, kan det fortsette å skade Russland,» la hun til.
For USA er ukrainerne bare et slaktoffer for å skade Russland
Og der ligger puddelen begravet. For USA handler dette ikke om Ukrainas interesser eller det ukrainske folkets interesser. Det handler om at eliten i USA vil bruke ukrainerne som slaktoffer i en langvarig krig for å skade Russland.
Det er patetisk og tragisk å høre tidligere anti-imperialister i Norge snakke oppglødd om krigen i Ukraina som «en langvarig folkekrig» eller en «frigjøringskrig mot imperialismen». I første rekke i denne «frigjøringskrigen» står som kjent de verste nazistene som Europa har sett siden 1945. Fra USAs og NATOs side er Ukraina bare en bonde på sjakkbrettet som kan ofres for å skade Russland maksimalt. Uansett hvor mange «progressive» slagord man henger på en slik politikk, så er det å gå imperialismens ærend. Det er til skade for folket i Ukraina, og det kan få katastrofale følger for Europa, som ser ut til å styrte ned ei ei djup økonomisk og sosial krise.
Verken folkene i Ukraina eller Russland, eller i resten av Europa er noe tjent med en «langvarig folkekrig» i Ukraina. Arbeiderklassen og folket er tjent med kompromiss, fredsavtale, avmilitarisering og reduksjon av de militære styrkene i Europa.
Men våpenindustrien gleder seg
Det militærindustrielle komplekset i USA har all grunn til å feire krigspolitikken. Siden Russlands invasjon i Ukraina har børsverdien til Northrop Grumman steget med 20%. Og de får mer å glede seg over. I den allmenne krigsrusen vil Kongressen i USA banke igjennom et rekordstort militærbudsjett på minst 813 milliarder dollar for budsjettåret 2023.
Send spørsmål til sjefredaktøren
Av innsendt/red - 8. april 2022
https://steigan.no/2022/04/send-sporsmal-til-sjefredaktoren/
Sjefredaktør i steigan.no Pål Steigan har laget noen videoer som vi har fått veldig positiv respons på. I neste video vil han svare på spørsmål fra lesere.
Spørsmål må sendes innen fredag kl.19.00
Send ditt spørsmål hit: kontakt@steigan.no
Forrige video:
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Hvordan den organiserte venstresiden tok feil av Covid, lærte å elske nedstengninger og mistet forstanden: en obduksjon
Av skribent - 8. april 2022
https://steigan.no/2022/04/hvordan-den-organiserte-venstresiden-tok-feil-av-covid-laerte-a-elske-nedstengninger-og-mistet-forstanden-en-obduksjon/
Av Christian Parenti
Det er vanskelig å ødelegge sin egen sak og samtidig føle seg rettskaffen mens man holder på med dét, men den amerikanske venstresiden har gjort det. Etter mer enn to århundrer i i fortroppen av kampen for frihet, utførte den amerikanske venstresiden, bredt definert, en bråsving og omfavnet anti-arbeiderklassepolitikk markedsført som rent tekniske folkehelsetiltak.
I to år har venstresiden stått som forkjempere for en politikk med overvåking og utestenging i form av: strenge mandater for vaksiner, invaderende vaksinepass, sosialt destruktive nedstengninger og radikalt uansvarlig sensur fra de store medie- og teknologiselskapene. Gjennom hele pandemien jublet venstreorienterte og liberale – kall dem Lockdown-Venstre – over aldri før sett-nivåer av undertrykkelse rettet først og fremst mot arbeiderklassen – de som ikke hadde råd til private skoler og ikke hadde noe “annet hjem” de kunne kunne telependle fra.
Nesten hele venstreintelligentsiaen har satt seg psykisk fast i mars 2020. Medlemmene har applaudert den nye biosikkerhetsundertrykkelsen og baktalt alle dissidenter som løgnere, svindlere og fascister. Vanligvis gjorde de det uten engang å legge frem noen bevis og ved å skygge unna offentlig debatt. Blant de mest synlige i dette har vært Noam Chomsky. Den selverklærte anarkosyndikalisten som mente de uvaksinerte måtte «fjerne seg selv fra samfunnet» og foreslo at de skulle få gå sultne hvis de nektet å underkaste seg. [1]
I Jacobin, et magasin som hevder å støtte arbeiderklassen i alle dens kamper, krevde Branko Marcetic de uvaksinerte utestengt fra offentlig transport: «en åpenbar handlingsmåte er at Biden gjør vaksiner til et krav for massetransport.» [2] Journalist Doug Henwood har skjelt ut de uvaksinerte med: «Kom over din egen oppblåste følelse av selvbetydning.» [3] Men Henwood har tatt til orde for å stenge hele samfunnet i sikkerhetens navn, og samtidig nekte å komme med motargumenter – en kombinasjon som tyder på hans egen oppblåste følelse av selvbetydning.
Andre venstreintellektuelle, som Benjamin Bratton, forfatter av en Verso-bok om pandemien kalt Return of the Real, kan noteres for å gjemme seg i akademisk babbel: «bokens argument er på vegne av [en] ‘positiv biopolitikk’ som kan danne grunnlaget av levedyktig sosial selvorganisering, men dette er mindre en uttalelse på vegne av ‘det politiske’ i en eller annen metafysisk forstand enn på vegne av en regjering som et uunngåelig planetarisk samfunn bevisst kan istandsette seg selv gjennom.» [4] Dette er, som avdøde Alex Cockburn en gang sa, «det dumme folk tror smarte mennesker høres ut som.»
Til og med American Civil Liberties Union – lenge en bastion av objektiv tenkning og borgerlige frihetsabsolutisme – har støttet mandatene, nedstengningene og sensuren. David Cole, gruppens juridiske direktør, fornedret seg selv i New York Times med en ulidelig kronikk som forklarte hvordan alt ACLU hadde stått for de siste 100 årene plutselig ikke gjaldt under sesongen med hysteri og overreaksjon. [5]
Når aktivistiske venstreorienterte influencere forvillet seg fra den offisielle linjen, var det for å av og til snakke om hvordan det ville vært helt OK å stenge skolene hvis vi bare hadde «gratis barnepass for alle». Det argumentet er så spinkelt at man ønsker å svare med: «Ja, og la oss kalle disse nye sosialistiske barnehagene: offentlige skoler!»
Alt dette avslører Lockdown Venstres blå by-provinsialisme hvis tilhengere drikker kaffe av høy kvalitet og liker sykkelstier, men har vist seg å være så trangsynte, klanorientert, ondsinnede og trosbaserte som enhver gruppe landsby-“deplorables” kan være. Hvis du ikke er enig med konsensus i Cambridge, Brooklyn, Bethesda eller Berkeley, så er du åpenbart gal, og ferdig med dét. For dette settet har Covid-vaksiner blitt en fetisj, en talisman å vinke med mot spøkelset av «smitte»; mens nedstengninger og sensur blir behandlet som rent tekniske, apolitiske inngrep. Fremtredende venstreintellektuelle har omfavnet solidaritetens bevæpning og gjort det til en livsstil via deres obsessive maskering, skjenn og skjuling. De later som de bryr seg om samfunnet, mens de faktisk applauderer dypt antisosial og vitenskapelig ugrunnet politikk som å stenge skoler på ubestemt tid.
Alt dette er betinget av statusen til Lockdown-venstre som relativt privilegerte bærbar-PC- arbeidere som kan operere hjemmefra, avhengige av anonyme «frontlinjearbeidere» som frakter mat og Amazon-pakker til dørstokken deres. Før pandemikarantenene levde allerede mange venstreintellektuelle som om de var innesperret. Jeg vet dette fordi jeg er en del av den klassen.
Ikke noe å bry seg om at vi er i det strammeste arbeidsmarkedet på 40 år og bør oppmuntre arbeidstakere til å slå seg sammen og kjempe mot sjefene for bedre vilkår. I stedet har det meste av venstresiden – inkludert noen fagforeninger – støttet tiltak som splitter, distraherer og skremmer arbeiderklassen. Det er et tragisk og urovekkende skue.
Den sosialistiske venstresiden, som ønsker å bruke statsmakt til å disiplinere kapitalen, har i stedet akseptert det negative bildet av målet: statsmakt brukt til å mobbe, trakassere og disiplinere arbeidere. Venstresidens omfavnelse av Covid-hysteriet er en hån mot venstresidens mål om planlegging, industripolitikk, økonomisk omfordeling, arbeidskraft og miljømessig bærekraft. Denne selvskadingen til venstresiden vil få ødeleggende konsekvenser i årene som kommer. Faktisk er situasjonen verre enn at det bare er snakk om politisk fomling. Venstresiden hjelper nå aktivt sine egne fiender. I sin urokkelige støtte til mandater, pass, strenge nedstengninger og sensur har den organiserte venstresiden stilt seg på siden til teknokratiske eliter, den ene prosenten og det undertrykkende statsapparatet overalt.
Selv når politikere klatrer ned fra to år med pandemisk overrekkevidde, fortsetter venstresiden å kreve mer covid-undertrykkelse og gjør ingenting for å motsette seg strenge vaksinemandater som har drevet mange tusen arbeidere ut av jobbene sine – nesten 3000 offentlige arbeidere i New York City alene. For eksempel fortsetter fagforeningen min – Professional Staff Congress (PSC) som representerer fakultetet og ansatte ved City University of New York (CUNY) og drives av en selvbevisst «venstre»-klikk – å kreve at alle CUNY-arbeidere skal underkaste seg vaksinasjon selv etter at administrasjonen for lenge siden hadde innført et brukbart «vaksiner eller test»-system.
Enda verre er det at PSC ikke ser ut til å innse at korstoget deres kan invitere til søksmål som kan fatalt undergrave den til nå bunnsolide beskyttelsen av akademisk ansiennitet. Hvis fagforeningen skulle seire mot dissidente medlemmer i retten, ville deres seier i realiteten redusere ansiennitet til ikke annet enn en annen form for rutinemessig brytbar kontrakt. Universitetsadministratorer over hele landet, som er ivrige etter å forringe og de-formalisere akademiske arbeidsvilkår, vet dette og vil holde et forventningsfullt øye på fremdriften.
Ved John Jay College, hvor jeg jobber, krever PSC vaksinasjonspolitikk – ta stikket eller bli sparket – selv om svimlende 44 % av personalet som ikke driver undervisning forble uvaksinert i slutten av februar 2022. [6] Og fagforeningen er fortsatt rigid fiksert på vaksiner til tross for at ikke engang Centers for Disease Control and Prevention (CDC) fastholder at vaksiner stanser eller reduserer Covid-smitte. Direktøren i CDC Rochelle Walensky innrømmet dette under et intervju 5. august 2021 med Wolf Blitzer. [7] I disse dager klamrer Lockdownvenstre seg fortsatt til vaksinemyten.
Covid-undertrykkelse fremstiller seg selv som apolitisk og rent «vitenskapelig». Dessverre aksepterer de fleste venstreorienterte denne skrønen. Men klassekrig ovenfra er alltid maskert som «bare teknisk». Tilhengere av krigen mot narkotika beskrev aldri deres åpne kampanje for innenlandsk undertrykkelse og overvåking som en krig mot arbeidere og de fattige. Likeledes beskrev talsmenn for krigen mot terror aldri deres kampanje for evige kriger som et permanent angrep på det globale sør og en krig for å opprettholde amerikansk hegemoni. Venstre så gjennom disse sammenkokingene. Vi motsatte oss narkotikatesting, ikke fordi vi var for å dele veien med rusa lastebilsjåfører, men snarere fordi vi så den politiske nytten og den iboende verdien i at arbeidere har autonomi fra tvang fra sjefer. Dessverre, krigen mot Covid, har (i det minste midlertidig) slettet vår sides analytiske kapasitet. For store deler av venstresiden er det fortsatt mars 2020.
Å argumentere for fornuft mot Covid-hysteri er som å forsøke å slukke en magnesiumbrann med vann. Men jeg skal likevel forsøke.
Teori om forbrytelsen
Her er min teori om forbrytelsen: en hensynsløs smash and grab– knus og grafs-operasjon av Big Pharma, assistert av våre fullstendig erobrede offentlige helsebyråer, har fått lov til å holde på ukontrollert, som en cytokinstorm av dårlig politikk, på grunn av den unike politiske dynamikken til presidentvalget [i USA] i 2020, der massivt Trump Derangement Syndrome kortsluttet de kritiske evnene til nesten hele journalistklassen og det demokratiske partiets økosystem, inkludert den såkalte venstrebevegelsen – miljøet av ideelle organisasjoner, fagforeninger, pressgrupper og alternative mediepersonligheter.
Helt siden svineinfluensa-fiaskoen i 1976, har en korrupt symbiose mellom industrien og regulatorene drevet en dynamikk av pandemi-hypende moralsk panikk. [8] I pre-Trump-epoken hadde disse fremtidige moralske panikkene begrenset trekkraft fordi den kritiske kapasiteten til journalister og politikere var intakte nok til å motarbeide de verste utskeielsene i det farmasøytisk-offentlige helse «pandemi-industrikomplekset.» [9] Men frykten skapt av Trump ødela den evnen til korreksjon.
Mens det er hovedstrømsmediene og det demokratiske partiet som driver Covidhysteriet og den påfølgende unntakstilstanden for biosikkerhet, har aktivist-venstresiden ansvaret for ikke å motsette seg undertrykkelsen, og til og med for å heie på den. Det er også verdt å merke seg at republikansk motstand mot Covidnedstengingene var relativt ineffektiv fordi en dysfunksjonell Trumpadministrasjon ikke var i stand til å kontrollere sin egen Covid Taskforce, og dermed gjorde det mulig for teknokratiske administratorer som Anthony Fauci og Deborah Birx å kapre Det hvite hus-politikken. [10]
Nedenfor tar jeg for meg: Erobring av byråene, sykdomsgrad, vaksineeffektivitet, skadene etter nedstengninger i det globale nord og sør, frihet som et politisk mål, og til slutt hvordan Trump Derangement Syndrome lot det pandemiske industrikomplekset løpe ut av kontroll.
Erobrede byråer
Store deler av venstresiden er rammet av et forbløffende tilfelle av politisk hukommelsestap. Det sentrale faktum som er glemt er at Big Pharma har så til de grader erobret våre offentlige helsebyråer.
Alle amerikanske offentlige helsebyråers budsjetter er sterkt avhengige av avgiftsbasert forskningsarbeid inngått direkte av den farmasøytiske industrien i bytte mot «brukergebyrer». Nettsiden til FDA (The United States Food and Drug Administration) sier, som om det etterligner den satiriske filmen Idiocracy (hvor FDA kjøpes av en sportsdrikk «Brawndo – the thirst mutilator») at «Omtrent 54 prosent, eller 3,3 milliarder dollar, av FDAs budsjett kommer fra føderale budsjettposter. De resterende 46 prosentene, eller 2,8 milliarder dollar, betales av industribrukeravgifter.»11
Ser vi på budsjettet til FDAs testprogram for godkjenning av medikamenter fremkommer det at 75 prosent er betalt direkte av farmasøytiske selskaper . [12]
I tillegg har offentlig ansatte forskere lov til å eie patenter som stammer fra forskningen de gjør for private selskaper. Offentlig ansatte forskere kan motta royalties på opptil 150.000 dollar per patent på toppen av lønnen. [13] For eksempel eier Anthony Fauci, direktør for National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) og sjefsmedisinsk rådgiver for presidenten, seks hiv-relaterte patenter. [14] Denne typen direkte økonomisk sammenfiltring utgjør en svært farlig interessekonflikt.
Før Covid ledet venstresiden kritikken av erobrede byråer, men nå tar selv slike som Chomsky de offisielle uttalelsene for god fisk; selv om disse uttalelsene endres til selvmotsigelse, som i: Ikke bruk maske, bruk maske. Vaksinene stopper sykdommen, nei vaksinene reduserer bare den dødsrisikoen. På spørsmål fra Democracy Nows Amy Goodman hvorfor folk burde stole på store farmasøytiske selskaper som Moderna og Pfizer, viftet Chomsky bort problemstillingen med: «Dersom informasjonen kom fra Pfizer og Moderna, ville det ikke være noen grunn til å stole på den.» [15] Men selvfølgelig kommer mye av den viktigste informasjonen direkte fra disse selskapene. Mer om det senere.
Alvorlighetsgraden av sykdommen
Den grunnleggende feilen i hypen til hovedstrømsmedia er å blande sammen «tilfelle-raten» (CFR) med «dødsraten». Antallet kjente Covid-«tilfeller» er en funksjon av testing; mer testing betyr at flere tilfeller blir funnet. Dermed avhenger nevneren i CFR av politiske, vitenskapelige og økonomiske valg. Opptil 40 prosent av Covid-tilfellene er helt asymptomatiske[16] og ytterligere 30 prosent har bare milde symptomer som kan forveksles med forkjølelse.17 Mange av disse asymptomatiske og milde tilfellene blir ikke anerkjent som Covid.
Derfor er det virkelige målet på dødelighet ikke CFR, men «infeksjonsdødsraten» eller IFR. Dette forholdet må estimeres fra storskala, statistisk kontrollert, randomisert testing. Vi vet nå at IFR for Covid i utgangspunktet er lav for alle under 70 år, men den er ganske høy for de over 70. Totalt har 75 prosent av Covid-dødsfallene skjedd blant personer over 65 år; og 51 prosent av dødsfallene skjedde blant personer over 75 år. [18] Tidlig i 2021 publiserte The Bulletin of the World Health Organization en Stanford-basert epidemiologs oversiktsstudie av 64 studier som brukte randomisert serologisk prøvetaking for antistoffer; den fant en infeksjonsdødelighet fra 0,00 % til 1,54 %. Denne studien fant at «Hos personer yngre enn 70 år varierte infeksjonsdødeligheten fra 0,00 % til 0,31 % …»
Blant de over 85 år (gjennomsnittlig levealder i USA er omtrent 78 år) var infeksjonsdødeligheten svært høy. [19] En studie vurdert av forfatteren fant en IFR på 15 % blant personer over 85-år, men de fleste studiene fant mye lavere rater og dermed var mediangjennomsnittet lavere. [20] Oversettelse: de unge har veldig lite å frykte fra denne sykdommen, mens de veldig gamle står overfor svært reelle risikoer. Politikken burde ha reflektert disse faktaene, men det har den ikke.
Forfatteren av den studien, John Ioannidis, MD, MPH, lege og professor i medisin og epidemiologi ved Stanford University, har blitt angrepet og sensurert for ganske enkelt å gjøre antistoff-forskning som antydet en IFR lavere enn det antatt i de fleste overskrifter. Som Politico forklarte:
«YouTube har vært spesielt aggressive når det gjelder å fjerne innlegg som stiller spørsmål ved ulike koronavirusforebyggende tiltak. For eksempel tok selskapet i mars 2020 ned et intervju med John Ioannidis – “en Stanford-lege lenge kjent for å ta for seg dårlig vitenskap – der han stilte spørsmål ved kvaliteten på dataene om COVID-19-dødsraten og ba om mer målrettede reaksjoner på pandemien. ” [21]
Den virkelige IFR demonstrert av Ioannidis antyder at tilnærmingen kalt «fokusert beskyttelse» fremsatt i Great Barrington-erklæringen (GBD) – en uttalelse utarbeidet av flere fremtredende epidemiologer som fremmet en alternativ strategi som forsøkte å beskytte de mest sårbare, for eksempel eldre med allerede eksisterende helseproblemer, samtidig som den sosiale skaden av altfor brede nedstengninger minimeres – ville vært den mest effektive folkehelsestrategien. Men venstresiden, i likhet med det liberale mainstream, angrep umiddelbart «fokusert beskyttelse», ikke på grunnlag av argumentet, men med skyldfølelse – fordi GBD var assosiert med en libertariansk tenketank. [22]
Den virkelige IFR ble tydelig i mars 2020, og den ga en mulighet for korrigering av kursen for videre tiltak. [23] Men pandemien var allerede et gissel for partipolitikken for en usedvanlig merkelig valgkamp.
Oppblåst antall dødsfall?
Den vestlige venstresiden rettferdiggjør sin omfavnelse av mandater, nedstengninger og sensur ved å påkalle de døde. USA har den høyeste rapporterte dødsraten per hundre tusen av enhver utviklet økonomi. [24] Som en venn protesterte «men, dødsfallene er ekte!» Ja, men hvor mange av dem er faktisk på grunn av Covid?
CDC rapporterer at mindre enn 6 prosent av Covid-dødsfallene hadde COVID-19 som «den eneste årsaken nevnt på dødsattesten.» De andre 94 prosent av dødsfallene skjedde «med tilstander eller årsaker i tillegg til COVID-19» og hadde i gjennomsnitt «4,0 tilleggstilstander eller årsaker per død.»[25] Dødsfallet til 84 år gamle Colin Powell, som var plaget av myelomatose og Parkinsons, men hvis død ble rapportert som «fra» Covid, kommer til minne.
Det er verdt å merke seg at Covid-dødstallene i USA er de høyeste i den utviklede verden. Som New York Times sa det, «de amerikanske dødstallene har gjort at landet har skilt seg ut – tall med større marginer enn det som er allment anerkjent». Faktisk er de amerikanske dødstallene fra koronaviruset «minst 63 prosent høyere enn i noen andre store, velstående nasjoner.» [26]
Med andre ord, mange av disse amerikanske dødsfallene var mennesker som døde med Covid, ikke av Covid. Enhver inflasjon av Covid-alvorlighetsgrad bidro til å vekke frykten i publikum. Nøyaktig hvilken del av de nominelle Covid-dødsfallene er feilklassifisert? Jeg ville ikke våget å anta. Men under Omicron-bølgen i 2022 erkjente selv Rochelle Walensky og en motvillig Anthony Fauci at mange mennesker som var på sykehus og Covid-positive ikke var på sykehuset på grunn av Covid, men med Covid. [27]
Til tross for dødens definitive natur (enten er du død eller ikke) er årsakene ikke alltid så klare. Veiene til dødelighet av sykdom er ofte flere, overlappende, vage og åpne for tolkning. Som en rettsmedisiner sa til meg: «I mange dødsfall fra sykdommer, der du har flere komorbiditeter, kan ti forskjellige rettsmedisinere eller leger muligens gi deg 10 forskjellige versjoner av de ‘umiddelbare’ og ‘på grunn av’ dødsårsakene.» [28]
Det finnes betydelig akademisk litteratur om vanskelighetene med å bestemme årsaken til død og problemet med nøyaktighet av dødsattesten. I over et århundre har problemet vært det samme: leger er ikke alltid enige om dødsårsaken. Forskning som utforsker dette emnet prøver ofte å, en kan kalle det, «faktasjekke» dødsattester. Vanligvis involverer metodikken et panel av leger som gjennomgår obduksjonsfunn og noen ganger de medisinske kartene over avdøde pasienter og ut fra det bestemmes dødsårsaken. Panelets funn blir deretter sammenlignet med de allerede eksisterende dødsattestene. Graden av samsvar mellom de to tolkningene blir sett på som et mål på nøyaktighet eller unøyaktighet av den første bestemmelsen av dødsårsak. Svært ofte er enigheten så lav som 50 prosent.[29]
En studie fra 2016 publisert i Journal of Epidemiology fant at «konkordansraten var relativt høy for kreft (81%), men lav for hjertesykdom (55%) og lungebetennelse (9%). Den totale samsvarsraten var 48 %.» [30] Med andre ord, å fastslå dødsårsak er foreløpig fortsatt en fortolkningskunst like mye som det er en cut-and-dry empirisk vitenskap. [31]
Et kaotisk virvar av samhandlende, men ukoordinert regjeringspolitikk og meldinger – som kommer fra Det hvite hus, føderale byråer, kongressen og statsguvernører – har ført til en overklassifisering av dødsfall som forårsaket av Covid. Direktiver fra folkehelseinstituttet tvang statlige guvernører til å stoppe elektive medisinske prosedyrer, dette skapte en finanskrise for sykehus. [32] Deretter tilbød kongressen, som respons på krisen, en økonomisk livline til helsepersonell i form av sjenerøse økonomiske subsidier og bonusbetalinger for ethvert tilfelle som kunne klassifiseres som Covid.
Tidslinjen går som følger:
1. mars 2020 utstedte Centers for Disease Control and Prevention (CDC) en «Interim Guidance for Healthcare Faciliting: Preparing for Community Transmission of COVID-19 in the United States» – Midlertidig veiledning for tilrettelegging av helsetjenester: forberedelse på covid-19-smitte i samfunnet i USA, som anbefalte at «sengepostinstitusjoner om å planlegge elektive operasjoner etter behov og flytte valgfrie akutte stasjonære diagnostiske og kirurgiske prosedyrer til poliklinikk.» [33] Med denne veiledningen begynte guvernører som brukte sine nødmyndigheter på statlig nivå å beordre suspensjon av valgfrie prosedyrer.
Så, den 18. mars, kunngjorde Center for Medicare and Medicaid Services (CMS) «at alle elektive operasjoner, ikke-essensielle medisinske, kirurgiske og tannlegeprosedyrer blir utsatt under 2019 Novel Coronavirus (COVID-19)-utbruddet.» Videre anbefalte CMS at «helsepersonell bør oppmuntre pasienter til å holde seg hjemme, med mindre det er en nødsituasjon.» [34] I løpet av begynnelsen av mars erklærte nesten hver guvernør unntakstilstand. Dette innebar å stenge skoler, barnehager, parker og strender; obligatorisk maskering; restriksjoner på reiser utenfor staten; restriksjoner på private sammenkomster; obligatoriske 14-dagers karantener; hel eller delvis stenging av restauranter, barer og underholdningssteder; ordrer om ¨holde seg hjemme eller bli på stedet-ordrer, og suspensjon av alle elektive medisinske prosedyrer. [35] Dermed falt screening for bryst-, tykktarms- og livmorhalskreft med 80 – 90 prosent i løpet av mars og april 2020 sammenlignet med de samme månedene i 2019.[36] I følge en bransjeanalytiker tapte det gjennomsnittlige sykehuset 40 til 45 prosent av sine normale driftsinntekter. [37]
Ved utgangen av april 2020, som et resultat av disse retningslinjene, hadde svimlende 1,4 millioner amerikanske helsearbeidere mistet jobben. [38]
Den økonomiske krisen som herjer i helsevesenet ville ha vært mye verre hvis ikke for at loven om hjelp, nødhjelp og økonomisk sikkerhet (CARES) ble vedtatt 27. mars 2020. CARES satte blant annet av 100 milliarder dollar til Provider Relief Fund (PRF), et program utviklet for å støtte syke helsepersonell. [39] Penger fra andre lover brakte PRFs totale finansiering til 178 milliarder dollar. [40]
Det er av betydning at PRF betaler 120 prosent av kostnadene for alle Medicare-, Medicaid- eller uforsikrede pasienter klassifisert som COVID-19 tilfeller. [41] Gitt den uforholdsmessig høye alderen til de som er mest utsatt for Covid, dekket dette topptilskuddet en stor andel av sakene som ble behandlet. [42]
Til å begynne med ble disse føderale Covid-pengene bare tildelt for tilfeller bekreftet av laboratorieanalyserte tester. Men CDC-retningslinjene publisert 1. april 2020, forklarte at «‘bekreftelse‘ ikke krever dokumentasjon av hvilken type test som utføres; leverandørens dokumentasjon på at den enkelte har covid-19 er tilstrekkelig.” [43]
Provider Relief Funds side for ‘hyppig stilte spørsmål’ (FAQ) forklarer hvordan pengene er tilgjengelige «for personer med mulige eller faktiske tilfeller av COVID-19. HHS ser stort sett på hver pasient som et mulig tilfelle av COVID-19.» Og 35 sider senere forklarer det samme dokumentet at: «Et presumptivt tilfelle av COVID-19 er et tilfelle der en pasients journaldokumentasjon støtter en diagnose av COVID-19, selv om pasienten ikke har et positivt in vitro diagnostisk testresultat i hans eller hennes journal.» [44] Som daværende helseminister Alex Azar forklarte: «Målet vårt … er å få pengene fra Provider Relief Fund ut av døren så raskt som mulig … Vi vil fortsette å bruke all regulerings- og betalingsfleksibilitet vi har for å hjelpe leverandørene fortsetter å gjøre sitt viktige arbeid.” [45]
13. april 2020 oppdaterte CDC nettsiden sin for å si eksplisitt at «tilfeller der infeksjonen ikke ble bekreftet av en test, kan nå telles med.» [46] CDC-siden fra 14. april 2020 forklarte at dødstallene «inkluderer både bekreftede og presumptive positive tilfeller ...» [47] Som Washington Post rapporterte, «da myndighetene i New York begynte å rapportere dødsfallene til mennesker som var mistenkt for å ha covid-19, men aldri hadde blitt testet …» skjedde dette: «tall steg over 10 000 da endringen la til mer enn 3 700 omkomne.» [48]
I april tillot CDC-veiledningen og Provider Relief Fund sine regler økonomisk dekning for tilfeller som ikke ble testet, men som bare ble diagnostisert eller til og med «antatt» å være Covid.
FEMA tilbyr til og med økonomisk bistand til Covid-relaterte begravelsesarrangementer. For å kvalifisere må dødsattesten «tilskrive dødsfallet direkte eller indirekte til covid-19» eller «vedlegges en signert erklæring fra den opprinnelige dødsattestutstederen eller den lokale medisinske undersøkeren eller rettsmedisineren fra jurisdiksjonen der dødsfallet skjedde. COVID-19 som årsak eller medvirkende dødsårsak.» For dødsfall som inntreffer «på eller etter 17. mai 2020, må dødsattesten direkte eller indirekte tilskrives covid-19.» FAQ-tjenesten på samme nettside sier «du kan motta maksimalt $9 000 per avdøde person.» [49]
Regjeringen tvang med andre ord en økonomisk krise over helsevesenet med den ene hånden, samtidig som de tilbød en økonomisk livline, i form av Covid-spesifikk refusjon, med den andre. [50]
Dette er ikke anklage om konspirasjon eller massebedrageri, selv om det har vært en rekke anklager. [51] Snarere antyder jeg at politikken beskrevet ovenfor – fremkommet på en ukoordinert og ad hoc-måte av ulike grener hos myndighetene i et forvirrende øyeblikk av nødsituasjon – skapte betydelige økonomiske og byråkratiske insentiver for medisinske undersøkere og rettsmedisinere til å være ekspansive i sin tolkning av hvilke dødsfall som kvalifiserer som Covid-dødsfall.
Nedstengninger dreper også
Dødsfall, eller «dødelighet av alle årsaker» økte under pandemien, men ikke alt var forårsaket av Covid. Dette faktum blir ofte oversett. En studie fra Storbritannia publisert i januar 2022 fant at ikke-Covid-dødsfall på grunn av forsinket medisinsk behandling firedoblet seg under Covid-pandemien. [52] Denne typen farlige utilsiktede konsekvenser av nedstengning ble spådd i løpet av pandemiens første år. En studie publisert sent i 2020 anslo at overivrige Covid-restriksjoner ville føre til 18 000 ekstra kreftdødsfall i Storbritannia det året. [53]
De fleste venstreintellektuelle, som gikk i lockstep med demokratene, nektet imidlertid å erkjenne at nedstengninger også dreper. De kunne ikke gjøre det av én veldig enkel grunn: Trump hadde gjort det først, da han ba om å åpne økonomien igjen. «Permanent nedstengning er ikke en levedyktig vei fremover … Til syvende og sist [ville det] påføre mer skade enn det ville forhindre,» sa Trump under en briefing i Det hvite hus 3. april 2020. «Lockdowns forhindrer ikke smitte i fremtiden. Det gjør de bare ikke. Det kommer tilbake mange ganger, det kommer tilbake, sa Trump. [54]
Trumps bekymringer om risikoen ved nedstengning ble umiddelbart utskjelt og hånet i pressen. Men vi vet nå at han hadde rett – nedstengninger dreper også. Pandemien har sett rekordstor økning i dødelige overdoser og drap. CDC fant en økning på 28 prosent i overdosedødsfall fra april 2020 til april 2021. [55] Drapsraten økte med 30 prosent. [56] Rart nok gikk trafikkdødsfallene opp med 7 prosent i 2020, selv om det totale antallet kjørte miles gikk ned med 13 prosent. [57]
New York Times erkjente tidlig såvidt helserisikoen ved nedstengninger. En kronikk fra to leger som arbeidet med helseledelse bemerket at: «Tolltallet fra dødsfall forårsaket av nedstengningsrelaterte konsekvenser kan ha drept like mange som sykdommen.» Som forfatterne forklarte: «Regjeringsordrer om å holde seg hjemme og helselederes beslutninger om å utsette ikke-nødvendig omsorg forhindret spredningen av viruset. Men disse retningslinjene – komplisert av tapet av arbeidsgivers helseforsikring da folk mistet jobben – har hatt den utilsiktede effekten av å forsinke omsorgen for noen av våre sykeste pasienter.» [58] Forfatterne rapporterte, «betydelige reduksjoner i nye kreftdiagnoser (45 prosent), rapporter om hjerteinfarkt (38 prosent) og hjerneslag (30 prosent). Besøk til akuttmottak på sykehus er redusert med så mye som 40 prosent, men mål på hvor syke akuttmottakspasienter er har økt med 20 prosent, ifølge en Mayo Clinic-studie, som antyder hvor skadelig forsinkelsen [i mottak av helsetjenester] kan være.
I mellomtiden har ikke-Covid-19 dødsfall utenfor sykehus økt, mens dødeligheten på sykehus har gått ned… Bare når det gjelder kreft, viser våre beregninger at vi kan forvente en kvart million ekstra forebyggbare dødsfall årlig hvis normal omsorg ikke gjenopptas. Resultatene vil være de samme for de som gir avkall på behandling for hjerteinfarkt og slag.» [59]
Dessverre så det ikke ut som at dette argumentet hadde noen innvirkning på beslutningstakere når det gjaldt, og heller ikke på den organiserte venstresiden i dag, som fortsatt ignorerer rikelige bevis på at nedstengninger har forårsaket massiv ødeleggelse av de mest sårbare. [60]
Vaksinens effekt og bivirkninger
Den organiserte venstresiden støtter fortsatt en vaksinesentrisk politikk med religiøs glød. Noen av medlemmene gjør det med en fortsatt antagelse om at vaksiner forhindrer smitte av Covid og dermed kan avslutte pandemien. De følger dermed de miskrediterte uttalelsene til Anthony Fauci, som forklarte i de første månedene av utrullingen av vaksinene, at for de vaksinerte er “risikoen er ekstremt lav for å bli smittet, for å bli syk, eller for å overføre den til noen andre, full stopp. ” [61] Dette var omtrent da progressive begynte å kjøpe bønnelys dekorert med ansiktet til Fauci.
I virkeligheten er dette veldig «lekke» «ikke-steriliserende» vaksiner; de blokkerer ikke smitte. [62] Videre, som CDC-direktør Rochelle Walensky innrømmet i et intervju 6. august 2021 med Wolf Blitzer, hverken hindrer eller reduserer vaksinene smitte. [63] Så vi kan ikke vaksinere oss ut av denne krisen.
Vaksinene reduserer imidlertid sannsynligheten for sykehusinnleggelse og død fra COVID-19, men hvis de blir overbrukt, kan de ikke engang gjøre dét. Og det skal bemerkes at ved publisering av denne teksten nekter CDC fortsatt å frigi – som en New York Times-overskrift fra 20. februar 2022 sa det – «Store deler av Covid-dataene de samler inn» om sykehusinnleggelsesrate etter vaksinasjonsstatus av frykt for at data kan mistolkes. Ser man bort fra det, fordi vaksinene ikke fungerer perfekt og ikke er uten risiko, er logikken i bruken forskjellig i henhold til ens demografiske profil.
Amidst this pandemic it has become clear that the left is not only incapable of intellectual nuance, it is openly hostile to it and rallies vigilante-style to stamp it out.
Derfor, da min mor som er i midten av 80-årene fikk vaksinen, følte jeg lettelse. Men da yngre kvinner i min utvidede familie ikke ønsket vaksinen fordi effekten på menstruasjonssyklusen ikke var studert, var det også fornuftig. [64] I øynene til den paniske og stampende flokken som er den venstreorienterte konsensus, ville dette gjøre meg til en anti-vaxxer. Midt i denne pandemien har det blitt klart at venstresiden ikke bare er ute av stand til intellektuell nyansering, den er åpenlyst fiendtlig innstilt til den og driver på nærmest i borgervernstil for å utrydde den.
Etter å ha lansert mRNA-vaksinen som i stand til å stoppe Covid-19-viruset, hadde forståsegpåere allerede i november 2020 begynt å snakke om behovet for boostere.[65] De fleste studier indikerer at vaksineeffektiviteten mot Covid, målt ved antistoffnivåer i blodet, synker med omtrent 50 % i løpet av seks måneder. The Lancet fant at “vaksineeffektiviteten mot smitte av deltavarianten … falt til 53% … etter 4 måneder.» [66] En israelsk studie fra juli 2021 fant at Pfizer-vaksinen falt til bare 39 % effektivitet i løpet av seks måneder. [67] Nå krever Israel boostere etter tre måneder;[68] og utforsker en fjerde booster selv om noen vitenskapelige rådgivere tilknyttet regjeringen advarer om at “planen kan slå tilbake, fordi for mange skudd kan forårsake en slags tretthet i immunsystemet, og kompromittere kroppens evne til å bekjempe koronaviruset.» [69] EU-regulatorer har også advart om at «hyppige Covid-19 booster-skudd kan påvirke immunresponsen negativt.» [70]
Venstresiden har imidlertid kategorisk avvist skepsis til vaksinesikkerhet og dermed skjøvet vekk mennesker som hadde gyldige bekymringer, eller som opplevde reelle og ødeleggende skader som følge av Covid-skuddet. Det inkluderer store deler av arbeiderklassen – den klassen venstresiden utgir seg for å være forkjemper for. Selv om vaksinene ikke forårsaker skader eller bivirkninger i de fleste tilfeller, kan de – som nesten alle medisinske inngrep, selv aspirin [71] – også innebære en viss risiko. Fire skandinaviske land har således forbudt bruk av Moderna-sprøyten for menn under 25 år fordi risikoen for myokarditt og perikarditt er høyere fra vaksinen enn fra sykdommen. [72] Den voksende listen over advarsler om blodpropp, menstruasjonsforstyrrelser, hjerteproblemer, som følger med vaksinene, viser at selv når de er nyttige, kan vaksinene innebære risiko. [73]
Under mesteparten av den tiden av vaksinasjonskampanjen har foregått hadde ikke disse vaksinene vært gjenstand for den typiske gjennomgangsprosessen før de kom på markedet. I stedet har de hatt «nødbruksautorisasjon» under myndighet av Public Readiness and Emergency Preparedness Act fra 2005 (PREPA). Denne loven gir produsentene total juridisk beskyttelse mot ansvar for enhver skade vaksinene deres kan komme til å forårsake. [74]
Du aldri ville fått vite det fra de fleste medie kanaler, men en av de viktigste snublesteinene for å sørge for vaksiner til det globale sør er at farmasøytiske selskaper har insistert på total beskyttelse mot vaksinerelaterte søksmål. Som The Financial Times forklarte: «Før noen enighet om avtaler, krevde Pfizer at landet måtte endre nasjonale lover for å beskytte vaksineprodusenter mot søksmål, slik mange vestlige jurisdiksjoner allerede hadde gjort. Fra Libanon til Filippinene endret nasjonale myndigheter lovene for å garantere seg forsyning av vaksiner.» I Sør-Afrika insisterte Pfizer «på skadesløsholdelse mot sivile krav og krevde at regjeringen skulle skaffe finansiering til et erstatningsfond.» [75]
Hvorfor har ikke venstreorienterte forståsegpåere lagt merke til dette? Fordi det antyder at det er en genuin nytte-kostnadsanalyse involvert i bruk av vaksiner. Det antyder at vaksiner innebærer risiko selv om de gir fordeler. Akk, den slags intellektuelle nyanser er utenfor kapasiteten til progressive Pfizer-fetisjister.
Frem til 2022 var det bare Pfizers «juridisk distinkte» og lite tilgjengelige Comirnaty-vaksine som ikke var dekket av PREPA- påberopt nødbruksautorisasjon. I februar ble også Modernas Spikevax godkjent, og den er også «juridisk distinkt» fra Modernas mer tilgjengelige, juridisk sett fullt beskyttede, EUA-vaksine.
Comirnaty gikk gjennom en taushetsbelagt, fremskyndet godkjenningsprosess der en testgruppe på 22 000 personer fikk vaksinen og 22 000 personer i kontrollgruppen fikk placebo. Pfizer nekter å frigi rådata fra studien, selv om selskapet publiserte en 90-siders rapport om den, mens FDA publiserte noen få andre tabeller og kommentarer.
Ute av stand til å få tilgang til godkjenningsdataene saksøkte en gruppe på mer enn 30 professorer og forskere «fra universiteter inkludert Yale, Harvard, UCLA og Brown» den føderale regjeringen for å tvinge den til å dele godkjenningsdataene sine for Pfizers COVID-19-vaksinen. Som svar ba FDA om en utsettelse på 55 år. [76] Saksøkerne foreslo 108 dager på å behandle dokumentutgivelsen – samme antall dager det tok FDA å gjennomgå de samme dokumentene «for den langt mer intrikate oppgaven med å godkjenne Pfizers COVID-19-vaksine.» [77] Da en dommer beordret FDA å fremskynde utgivelsen av dokumentene, gikk Pfizer inn i søksmålet og argumenterte for at de ønsket å hjelpe FDA med å unngå å frigi «konfidensiell informasjon om forretnings- og bransjehemmeligheter om Pfizer, for eksempel deres proprietære produksjonsprosesser.» [78]
Professor Peter Doshi, en seniorredaktør ved BMJ (formelt kjent som British Medical Journal) og en førsteamanuensis i farmasøytisk helsetjenesteforskning ved University of Maryland, har analysert alle tilgjengelige data fra Pfizer-godkjenningsstudien. Doshi konkluderer med at «når det gjelder det å forhindre død fra Covid-19, er det for lite data til å kunne trekke konklusjoner – totalt tre Covid-19-relaterte dødsfall (en vaksinert, to på placebo). Det var totalt 29 dødsfall under blindet oppfølging (15 i den vaksinerte gruppen; 14 i placebogruppen). [79] Merk at studiegruppen hadde en noe høyere total dødelighet enn placebogruppen.
Disse svært lave antallene blir mer bekymringsfulle når vi får vite om, som Doshi uttrykte det, «en uforklarlig detalj funnet i en tabell over FDAs gjennomgang av Pfizers vaksine: 371 individer ble ekskludert fra effektivitetsanalysen for ‘viktige protokollavvik på eller før 7 dager etter dose 2.» Det som er bekymringsfullt er den antallmessige ubalansen av disse ekskluderte individene mellom de randomiserte gruppene: 311 fra vaksinegruppen mot 60 på placebo.» [80]
Det Doshi fant mest opprørende var at, i grovt brudd på normal protokoll, etter omtrent to måneder, avblindet Pfizer studien. «Pfizer tillot alle deltakere i forsøket til å bli formelt avblindet, og de som hadde fått placebo å bli vaksinert.» [81] Forsøket startet 27. juli 2020, og innen 13. november 2020 hadde det store flertallet av placebogruppen i studien fått den eksperimentelle vaksinen. [82] Det ser ut til at det faktiske blindede forsøket varte maks rundt to måneder.
Pfizer nekter fortsatt å frigi rådataene. I mellomtiden registrerer den amerikanske regjeringens Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) – et globalt overvåkingssystem pålagt av National Childhood Vaccine Injury Act av 1986, en lov som også fritar farmasøytiske selskaper mot alt juridisk ansvar for barnevaksinene de produserer – bare en liten brøkdel av dokumenterte uønskede hendelser fra vaksinasjon, men det har rapportert over 20 000 dødsfall fra covid-19-vaksinasjoner. [83] Husk at rundt 5 milliarder vaksinestikk har blitt administrert globalt.
I all rettferdighet, dette er bare rapporter, bare en brøkdel av dem er undersøkt, og befolkningen med høyest frekvens av satte vaksiner er eldre mennesker. Så vurder VAERS-dataene slik du finner det for godt. Men en studie bestilt av regjeringen i 2010 om effektiviteten til VAERS for å fange opp uønskede hendelser fant følgende:
«Bivirkninger fra legemidler og vaksiner er vanlige, men underrapportert. Selv om 25 % av ambulerende pasienter opplever en uønsket legemiddelhendelse, rapporteres mindre enn 0,3 % av alle bivirkninger og 1-13 % av alvorlige hendelser til Food and Drug Administration (FDA). Likeens rapporteres færre enn 1 % av vaksinebivirkningene.» [84]
Poenget er at VAERS, til tross for sine begrensninger, sender signaler som fortjener videre etterforskning i stedet for umiddelbar og nedsettende avvisning.
Hvis ideen om at en virusinfeksjon blir hypet og overdrevet av vinningskriminelle farmasøytiske selskaper og erobrede offentlige etater virker langsøkt, bør du vurdere historien om svineinfluensaen fra 1976. Hele 20 prosent av den amerikanske offentligheten inkludert president Ford hadde blitt vaksinert før det ble klart at svineinfluensaen faktisk ikke var særlig farlig.
Faktisk, som Mike Wallace rapporterte i en knusende 60 Minutes rapport, kan det hende at svineinfluensaviruset (H1NI) ikke har drept noen i det hele tatt. [85] Midtveis i vaksinasjonskampanjen ble det klart at vaksinen forårsaket den lammende autoimmune sykdommen Guillain-Barre Syndrome. Anslagsvis 300 kan ha dødd av det, rundt 450 andre ble bekreftet å ha fått Guillain-Barre-syndrom, og rundt 4000 mennesker saksøkte myndighetene for svineinfluensavaksinerelaterte skader. Vaksinasjonskampanjen ble stoppet og vaksinen ble trukket fra markedet. [86] Tilsvarende, i 2015, ble den første dengue-vaksinen utplassert på Filippinene og trukket ut omlag to år senere da den ble funnet å være farlig og ineffektiv. [87]
Når det gjelder venstrefolkets vanlige bekymringen om langsiktige effekter av Covid, ser det ut til å kunne forekomme. Første gang jeg hadde Covid varte trettheten og hjernetåken i flere måneder. Når det er sagt, kan enhver spekulasjon om langtidsvirkningene av sykdommen også rettes mot vaksinene. Sannheten er: vi vet svært lite om langtidseffektene av både sykdommen og vaksinene.
Spørsmålet om frihet
Venstresiden har snudd ryggen til frihet. Enda verre er det at venstresiden nå driver kampanjer mot frihet. ACLU-kjekkasene driver på redaksjonelt for de facto tvangsvaksinasjon og vaksinepass. Dette har ødeleggende sosiale, politiske og økonomiske konsekvenser; og venstresidens manglende evne til å erkjenne og forstå dette vil forfølge den i årevis etter pandemien.
Venstresiden påkaller “the greater good” -”det større gode” for å rettferdiggjøre støtte til vaksinemandater, vaksinepass, nedstengninger og sensur; ved å gjøre dette støtter venstresiden udemokratisk styre av byråkrater som ikke står til ansvar . Under Covidkrisen har det ikke vært ikke være noen nedstengnings- og mandatsperioder offentlige ordskifte, ingen miljøkonsekvensrapporter, og derfor har det heller ikke forekommet noen offentlig vitenskapelig debatt om sykdommens alvorlighetsgrad, vaksineeffektivitet og de utilsiktede konsekvensene av mandater og nedstengninger.
Venstrekrefter, bredt definert, har for i vår nasjonale historie kjempet for personlige friheter mens eliter har motarbeidet slike friheter. Bill of Rights i seg selv er en innrømmelse til folket. Den eneste måten opphavsmennene kunne tvinge statene til å ratifisere den nye amerikanske grunnloven var å bli enige om at ti endringer som beskytter personlig frihet og autonomi (Bill of Rights) ville bli vedtatt i lov ved ratifisering. [89]
Husk alle kampene: Abolisjonister vs. slaveri, slavemakten og kneble-regelen. The Industrial Workers of the Worlds flerårige, landsomfattende kampanje for ikkevoldelig sivil ulydighet til forsvar for ytringsfriheten. Den nå patetisk forringede, promandat og pro-lockdown ACLU ble født av motstand mot spionasjeloven fra 1917 og oppviglerloven fra 1918.
Venstresiden var alltid i forkant i kampen for borgerlige friheter. Da First Amendment-rettighetene – første tillegg – endelig ble bekreftet gjeldende for statene i Gitlow v. People of New York, (1925), var helten Benjamin Gitlow, dømt for «kriminelt anarki» for å ha distribuert sitt «venstremanifest». I 1931, da Høyesterett endelig utvidet ytringsrettigheten til ikke-verbale symboler som flagg, var helten i Stromberg v. California en nitten år gammel kommunist ved navn Yetta Stromberg som hadde brutt Californias «lov om det røde flagget» som forbød visning av det røde flagget med begrunnelsen at flagget var «et symbol på opposisjon til USAs regjering». [90]
Roe v Wade er en del av denne historien. Selv om kvinnen i kjernen av den saken ble konservativ, ble hennes rett til kroppslig autonomi og privatliv fremkjempet av venstresiden. I dag søker venstresiden for det meste å fjerne de samme rettighetene som i stor grad gjelder for de som motsetter seg vaksinemandater, vaksinepass, nedstengninger og sensur.
Under det koordinerte angrepet på Joe Rogan, for eksempel, kunngjorde Spotify at de hadde fjernet mer enn 20 000 podcast-episoder relatert til COVID-19 siden starten av pandemien. [91] Og venstresiden applauderte stort sett eller holdt seg tause. Begrunnelsen for denne typen intellektuell kontroll ovenfra og ned involverte alle slags stygge semantiske saltomortaler. Roxane Gay, New York Times’ faste liberale kulturkriger, beskrev Spotifys sensur av Covid-innhold som ikke annet enn «kurering». [92]
Tallrike radikale venner av meg har forsøkt å rense meg for det de ser på som min overdrevne bekymring for ytringsfrihet. De forklarer meg hvordan sensur av Joe Rogan egentlig ikke er sensur. Snarere er det «en interessant sak» fordi, som den typiske bortforklaringen lyder, var det ikke regjeringen som sensurerte.
Til slikt tull protesterer jeg, uansett hvilket ord eller begrep du bruker for å beskrive at et stort selskap udemokratisk begrenser befolkningens tilgang til informasjon, er handlingen i seg selv fortsatt feil.
Du kan kalle korporasjonenes sensur for «innholdspolering» eller «informasjonsvask» eller «utjevning av meldinger» eller «ideologisk korreksjon» eller «lykkeskapende kurering for sosial harmoni», men slikt PR-språk vil ikke endre virkeligheten. Handlingen er fortsatt undertrykkende, ovenfra og ned, ideologisk kontroll. Når selskaper begrenser folks evne til å kommunisere med hverandre om politiske spørsmål – slik det gjøres rutinemessig av sosiale medieselskaper når de fjerner og forhindrer deling av innhold [93] – undertrykker kapitalen arbeid, kapitalen styrer udemokratisk, kapitalen dominerer den intellektuelle slagmarken, og du som arbeider og innbygger blir fullstendig overkjørt.
Når det gjelder venstresidens omfavnelse av Jacobson v. Massachusetts, saken fra 1905 som opprettholdt statens autoritet til å håndheve obligatorisk vaksinasjon, glemmer de at kjennelsen var presedens for andre forferdelige lover som fulgte. Mest beryktet er legaliseringen av tvangssterilisering i Buck v Bell i 1927, der Justice Holmes skrev: «Prinsippet som opprettholder obligatorisk vaksinasjon er bredt nok til å dekke klipping av egglederne. Jacobson v. Massachusetts, 197 U. S. 11. Tre generasjoner imbesiler er nok.»
Når det gjelder de spesifikke vaksinerelaterte straffeelementene til Jacobson, er loven fra 1905 faktisk mild sammenlignet med gjeldende Covid-mandater. Under den ble de som takket nei til vaksinen bøtelagt fem dollar (omtrent 150 dollar i gjeldende priser). De ble ikke tvunget ut av jobben, fjernet fra skolen eller utestengt fra offentlige steder som baseballbaner og museer. [94]
Tenk over hva Covidhysteriet har gjort med venstre: I årene 2018 og 2019 nådde arbeiderklassens protester nye høyder. Over hele kloden gikk arbeidere, studenter og de fattige ut i gatene i opposisjon til politikk med innstramninger og undertrykkelse som påvirket både produksjon og reproduksjon. Med god grunn ble 2019 kalt «året for protester.» [95]
Selv i USA, etter tiår med nedgang, så vi en oppgang i klassekampen. De spontane lærerstreikene i 2018 så ut til å varsle tilbakekomsten av arbeiderradikalismen på grasrota. I 2019 var det «25 store arbeidsstans som involverte 425 500 arbeidere, det høyeste antallet siden 2001.» [96]
Men Covid-nedstengningene stoppet det meste. Nå kollaborerer en del fagforeninger – et mindretall av dem skal det sies – til og med med sjefer for å tvinge arbeidere til å ta vaksiner eller få sparken. [97]
Det er det samme i de fleste OECD-land. [98] Under høsten 2021 og forvinteren 2022 satte Østerrike de uvaksinerte under en form for myk husarrest: de fikk lov til å forlate hjemmene sine kun for å jobbe og handle. I Australia, mot slutten av 2021, hadde rundt 3000 mennesker – hvorav mange testet negativt for Covid – blitt tvunget inn i karanteneleire i to uker om gangen hvis de var i kontakt med en person som testet positivt.
Det største av disse interneringssentrene, med en kapasitet på 2000, er ved Howard Springs utenfor Darwin. Da tre aboriginske tenåringer, alle Covid-negative, hoppet over gjerdet i slutten av november 2021, involverte politijakten som fulgte sjekkpunkter, trafikkstopp, kjøretøysøk og luftovervåking. [99]
For et kvalmende intervju med en annen, Covid-negativ, tidligere fange fra Howard Springs Camp, følg lenken i denne fotnoten: [100]
Covid-undertrykkelse i det globale sør
I det globale sør var de nedstigningene under påskudd av biosikkerhet langt mer sosialt lammende enn de som ble pålagt i Europa eller USA. Som Amnesty Internationals Rapport 2020/21 forklarer: «mange regjeringer innførte generelle forbud mot demonstrasjoner eller brukte ulovlig makt, spesielt i Afrika og Amerika.» [101]
De fattigste av de fattige ble mest skadet. «Løsninger og portforbud førte til at spesielt høye antall arbeidere i den uformelle økonomien mistet inntekten uten noen mulighet for tilstrekkelig sosial beskyttelse.» Kvinner og jenter, som er overrepresentert i det segmentet, «ble uforholdsmessig berørt.» [102]
Rapportens regionale oversikt over Afrika forklarer at: «Regjeringene brukte overdreven makt for å håndheve Covid-19-forskrifter og for å bryte opp protester …. Regjeringene utnyttet Covid-19-pandemien til å intensivere restriksjonene på ytringsfriheten, retten til fredelig forsamling og forening. I nesten alle overvåkede land ble det innført unntakstilstander for å dempe spredningen av Covid-19. Imidlertid ble disse tiltakene ofte brukt til å krenke menneskerettighetene, også av sikkerhetsstyrker som brukte overdreven makt.» [103]
En av de mest drakoniske nedstengningene i Amerika fant sted i Den dominikanske republikk, hvor politiet arresterte anslagsvis 85.000 mennesker mellom 20. mars og 30. juni 2020, «for påstått manglende overholdelse av kveldsportforbudet som ble innført som svar på pandemien.» Guatemalas nedstengning var også brutal, «mer enn 40 000 mennesker» ble fengslet for overtredelse av nedstengningsforskrifter og brudd på karantene, «inkludert folk som jobber i den uformelle økonomien.» [104]
Over hele Latin-Amerika arresterte myndighetene «titusenvis av mennesker i statlig drevne karantenesentre», som Amnesty bemerker «ofte falt godt under minimumsstandarder for sanitære forhold og fysisk avstand». I El Salvador ble mer enn 2000 mennesker internert i karanteneleire og «noen ble holdt i opptil 40 dager». I Paraguay var 8000 mennesker fortsatt på obligatoriske karantenfasiliteter i slutten av juni 2021. [105]
Amnestys oppsummering for Asia avslører mer av det samme. «For å forhindre videre spredning av Covid-19, ble ulike grader av nedstengning og andre begrensninger på bevegelse satt på plass av regjeringer. Offentlige forsamlinger var ofte ikke tillatt, noe som i stor grad begrenset protester som krevde politiske reformer… Mange regjeringer reagerte også ytterligere på Covid-19-pandemien ved å vedta eller bruke undertrykkende nasjonal sikkerhet eller terrorbekjempelse som våpen.» [106]
Slik var det også i Midtøsten: «Protestbevegelser i Algerie, Irak og Libanon fortsatte å organisere seg i de første månedene av året inntil spredningen av Covid-19 førte til at de ble suspendert. Fredelige demonstranter møtte arrestasjon, juling og til tider straffeforfølgelse for å ha deltatt i demonstrasjoner. I Irak arresterte føderale sikkerhetsstyrker tusenvis av demonstranter de første månedene av året.» [107]
I Jordan ble organisert arbeidskraft gjenstand for hoveddelen av de Covidforklarte overfallene: «en langvarig tvist mellom regjeringen og lærernes fagforening ble forverret av regjeringens beslutning om å fryse offentlig sektors lønn til slutten av 2020 på grunn av Covid-19.» Da dette ble møtt av fornyet protest, «raidet jordansk politi 13 fagforeningsavdelinger, arresterte dusinvis av fagforenings- og styremedlemmer og en domstol ga ordre om å oppløse forbundet.» [108] Lockdown-venstre, opptatt med å fordømme de uvaksinerte, viet Covid-overreaksjonen i det globale sør svært lite oppmerksomhet.
Økonomisk whiplash i det globale sør
De indirekte økonomiske konsekvensene nedstengninger i det globale nord har hatt for økonomier i det globale sør har vært mer dødelige enn lokale nedstengninger i det globale sør. Og denne forbrytelsen har også blitt ignorert av det meste av den vestlige venstresiden. Den lange historien til global kapitalisme med dens historie av imperialisme betyr at verdensøkonomien er delt inn i en «kjerne» av velstående økonomier og en «periferi» av fattige økonomier som i stor grad er avhengige av billig eksporterte råvarer, og noen lavprisede industrivarer. Da de velstående kjerneøkonomiene innførte nedstengninger og karantenetiltak, falt internasjonal handel sammen og utviklingsøkonomier fikk økonomiske nakkesleng da inntektene deres fra eksport og turisme plutselig kollapset.
Etter et tiår med en moderat forbedret gjeldssituasjon der utviklingsøkonomier mottok mer i bistand og lån enn de betalte til kreditorer, kom 2020 som en plutselig reversering; utviklingsland betalte nordlige kreditorer en nettooverføring på 194 milliarder dollar i 2020. [109] I minst 62 land, i løpet av 2020, representerte ekstern offentlig gjeldsbetjening en høyere andel av offentlige utgifter enn helsevesenet. «I tillegg var ekstern offentlig gjeldstjeneste større enn utgifter til utdanning i minst 36 land i 2020.» [110]
I 2020 estimerte en studie i Lancet at den økonomiske krampen forårsaket av Covid-nedstenginger ville tvinge ytterligere 140 millioner mennesker inn i ekstrem fattigdom (mindre enn 1,90 dollar per dag per dag); og at «akutt matusikkerhet» ville «nesten dobles til 265 millioner innen utgangen av 2020.» Lancet-studien estimerte at denne økonomiske lidelsen ville drepe, i form av sult, ytterligere 128 605 barn under fem år i 2020 alene. [111]
Og hvor var den venstresiden i nord, de påståtte forkjemperne for «de mest sårbare blant oss» under alt dette? Vanligvis å finne applauderende uvitenskapelige og undertrykkende nedstengninger, mandater, pass og sensur, og alle slags meningsløse sanitærteater. Da The Grayzone våget å gi litt kritisk dekning av den økonomiske krisen som det globale nords overreaksjon på Covid-19 forårsaket i det globale sør, smeltet mange profesjonelle venstreorienterte blant den nettbaserte skravlesfæren ned i et glødende raseri.
Covid som ‘Trump Derangement Syndrome’
Den farmasøytiske industrien og dens venner ved CDC, National Institute of Health (NIH) og National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) har siden svineinfluensa-fiaskoen i 1976 forsøkt å hype enhver potensiell pandemi. Denne ble sugd opp i den politiske tornadoen til et svært uvanlig presidentvalg i 2020, og snurret raskt ut av kontroll. I prosessen mistet den amerikanske venstresiden vettet.
Demokratene omfavnet Covid som en politisk strategi for å slå Trump, og det fungerte. Men så klarte de ikke å gi slipp. Lockdown-Venstre lot seg slepe med i denne overreaksjonen og overgikk, med hver nye bølge av smitte, sine egne tidligere intensitesnivåer og militans mot påståtte anti-vaxxere og offisiell «feilinformasjon».
Da det på våren 2020 dukket opp bevis som viste at Covid ikke var så alvorlig som først antatt, stod hovedstrømspressen for samlet mot Trump til å tillate en revurdering basert på nye fakta. New York City hadde reist fem feltsykehus, New York State hadde brukt 1,1 milliarder dollar på ventilatorer og annet Covid-utstyr [112] og den bjeffende guvernør Cuomo hadde presset Trump-administrasjonen til å sende det militære sykehusskipet Comfort med ett tusen senger til New York havn. [113] Men dette var ikke øyeblikket for en rekalibrering basert på nye bevis. Trump var endelig på nippet.
Tidslinjen er verdt en gjennomgang: 31. januar 2020 – én dag etter at WHO erklærte utbruddet som en internasjonal folkehelse-nødsituasjon, en måned før New York City registrerte sitt første tilfelle, en uke før USA så sitt tidligste kjente dødsfall fra viruset – kunngjorde President Donald Trump reiserestriksjoner fra Kina til USA og la snart til flere andre land på listen.
Den umiddelbare reaksjonen fra hovedstrøms- og den liberale pressen var total fiendtlighet. New York Times kalte reiseforbudene rasistiske. [114] The Guardian, i en artikkel som faktisk var full av kvalifiserte bifall av reiserestriksjonene, vinklet spørsmålet om nedstengning med bekymringer om at tiltaket «kan være en overreaksjon som forårsaker unødvendig frykt og svekker den globale responsen» og «kastet bort begrensede ressurser på potensielt ineffektive taktikker, unødvendig begrensing av sivile friheter og til og med forårsake mer skade enn nytte.» [115]
1. mars 2020 registrerte New York City sitt første Covid -19-tilfelle. Ni dager senere bagatelliserte ordfører Bill DeBlasio fortsatt risikoen, og sa til MSNBC: «Hvis du er under 50 og du er frisk, som de fleste New Yorkere er, er det veldig liten trussel her. Denne sykdommen, selv om du skulle få den, virker i utgangspunktet som en vanlig forkjølelse eller influensa. Og smitter ikke så lett.» [116]
Men fem dager senere, da Covid-tilfellene steg til værs og guvernør Cuomo lente seg inn i frykten, stengte DeBlasio byens offentlige skoler, mens han kavet å ta seg inn. Like etter raste viruset ut av kontroll; det samme gjorde skadene av nedstengingen da det største offentlige skolesystemet i landet stengte dørene.
I slutten av mars 2020 logget USA mer enn 20 000 nye bekreftede tilfeller hver dag. New York var episenteret på grunn av dens tetthet, forbindelser til Europa og dårlig ledelse av Cuomo som sendte syke mennesker tilbake til sykehjem. Aviser var fylt med hjerteskjærende historier om pasienter som døde i medisinsk isolasjon.
Så, 24. mars 2020, da smitteratene for den første bølgen nådde toppen og nedstengninger hadde lukket store deler av økonomien, kunngjorde Trump, som hadde startet nedstengningene med sitt «reiseforbud til Kina», at han nå ønsket at økonomien skulle «åpne innen påske.» [117]
Som Trump sa det: «Jeg vil ikke at kuren skal være verre enn selve problemet – og problemet er, åpenbart, problemet. Og du vet, du kan ødelegge et land på denne måten, ved å legge det ned… Og så skal vi betale folk for ikke å gå på jobb. Noe sånt har vi aldri hatt.» [118]
Mediene brøt ut i total vantro og forargelse.
Det hvite hus sin Covid-19-handlingsbrigade ledet av Anthony Fauci og ambassadør Debora Birx satte tonen ved å vekke frykt. I følge Dr. Scott Atlas som var en del av arbeidsgruppen våren 2020, ble teamet rundt Trump, spesielt Jared Kushner, skremt av pressedekningen og kunne ikke få seg til å oppløse eller omstrukturere brigaden. Alt Trump kunne få til var noen av hans egne motmeldinger om behovet for å avslutte nedstengninger. [119] Men nedstigningene ble alle pålagt av statlige guvernører, og de lyttet til Fauci, Brix og media.
To uker etter Trumps oppfordring om å gjenåpne økonomien, begynte protester som gjentok budskapet hans. De første var torsdag 9. april i Casper, Wyoming og Columbus, Ohio.
14. april samlet anti-lockdown-demonstranter seg i Raleigh, North Carolina. Den 15. april ble det en mye større og væpnet protest – organisert av Michigan Freedom Fund – finansiert av familien DeVos, og Michigan Conservative Coalition. Den rettet seg mot Michigan Capitol og guvernør Gretchen Whitmer på spesielt avskyelige og alarmerende måter. To dager senere oppfordret Trump sine Twitter-følgere til å «BEFRI» tre stater ledet av demokratiske guvernører, inkludert Michigan. Den ettermiddagen tvitret Washington-guvernør Jay Inslee tilbake og anklaget Trump for å «oppmuntre til innenlandsk opprør og spre løgner». [120]
På nøyaktig samme tid stengte staten New York sine fem feltsykehus fordi de hadde stått nær sagt ubrukte. Dette ganske bemerkelsesverdige faktum ble stort sett ignorert av media av frykt for at diskusjon av storstilt feilslått offentlig politikk av en demokratisk stjerneguvernør og potensielt presidentkandidat, ville ha spilt i Trumps hender. [121]
30. april gikk en mindre, men tyngre væpnet marsj, organisert av Michigan United for Liberty, til Michigans Capitolbygning igjen. Denne gangen bar mange demonstranter automatgevær. Sangene og plakatene deres sammenlignet guvernør Whitmer med Adolf Hitler. Representant Rashida Talib tvitret ut sjokk og avsky. En dag senere tvitret Trump: «Guvernøren i Michigan burde gi litt og slukket brannen». Legger til at «Dette er veldig gode mennesker, men de er sinte. De vil ha livet sitt trygt tilbake igjen! Se dem, snakk med dem, gjør en avtale.» [122]
I følge en oversikt forekom det anti-lockdown demonstrasjoner i minst 32 stater løpet av våren 2020. [123]
I slutten av april ble det dermed slik at republikanerne og deres høyreorienterte base aggressivt «eide» ideen om å gjenåpne mens skremte demokrater og venstresiden, uten å ha offentlig undersøkt politikken eller til og med tatt noen tydelig beslutning på den politiske retningen, defensivt “eide» nedstengingene. Historien om viruset ble nå totalt og håpløst politisert – sett bort ifra at mange republikanske guvernører kjørte kraftige nedstengninger.
California, Virginia og den politiske kurskorreksjonen
Faktisk, som politisk medisin fungerte Covid-krisen: Trumps vanstyre av pandemien bidro til å få ham ut av embetet. Men så ble demokratene og liberale journalister sittende fast i en stadig mer hysterisk overreaksjon på Covid. Det så ikke ut til å finnes noen av-bryter. Selv når altfor aggressive nedstengninger i California utløste et tilbakekallingsvalg, fikk guvernør Gavin Newsoms seier politikerne, forståsegpåerne og konsulentene til å doble Covid-hysteriet. På spørsmål om hva seieren hans betydde for demokratene nasjonalt, sa Newsom: «Vi må rette opp ryggen og lene oss inn for å holde folk trygge og sunne. At vi ikke bør være redde for å prøve å beskytte folks liv og redusere spredningen og smitten av denne sykdommen. At det er den rette tingen å gjøre, men det er også en motivasjonsfaktor i dette valget.» [124]
Så kom fiaskoen i november 2021 i Virginia-guvernørens valgkamp der en tungt finansiert ‘corporate’-demokrat ble beseiret av en republikaner i en blå-dominert stat. Det samme skjedde nesten i helblå New Jersey. Hovedstrømspressen hadde en tendens til å beskrive 20-punkts overtaket til republikanere i Virginia som et resultat av rasistiske hvite som var redde for kritisk raseteori på skolene. Utdanning var faktisk et hovedspørsmål, [125] men den republikanske kandidaten Glenn Youngkins avsluttende argument, et meningsessay for Fox News, avslørte en av de mest fremtredende sakene vedrørende utdanning: «Virginias overdrevne og utvidede nedstengning av skolen ødela elevenes fremgang og trivsel .» [126]
Over hele landet så høsten 2021 en stigende, høyrestøttet, grasrotbevegelse mot skolestyrene; 215 skolestyremedlemmer over hele landet sto overfor tilbakekallingsvalg – 400 prosent flere enn i et typisk år. I mange, om ikke de fleste, av disse tilbakekallingsløpene var Covidrestriksjoner hovedproblemet. [127]
Ved nyttår 2022 så det ut til at Biden-administrasjonen hadde innsett den politiske faren ved den venstreliberale Covid-fikseringen. Rochelle Walensky fra CDC foreslo å halvere karantenetidene og bemerket offentlig at dødsfall og sykehusinnleggelser var lave i forhold til økningen i antall tilfeller. Biden fortalte også verden at det var «ingen føderal løsning» på Covid-krisen. Men noen sentrale læreorganisasjoner presset fortsatt på for å holde skoler stengt. [128]
Under sin State of the Union-tale signaliserte Biden at det var på tide å ta av seg masken. Likevel forblir undertrykkende mandater som var ansvarlige for å gi titusenvis av mennesker sparken– nesten 3000 offentlige arbeidere i New York City alene – på plass, og det samme gjør støtte til disse undertrykkende tiltakene. Covid vil aldri ta slutt, sykdommen er endemisk og den undertrykkende reaksjonen på den kan slås på igjen ved behov. Men venstresiden må forlate sin omfavnelse av undertrykkelse i Covids navn.
Folkehelseresponsen på Covid og venstresidens manglende evne til å kritisere den har vært katastrofal. Ved å nekte å anerkjenne legitimiteten til den populistiske kritikken av mandater, pass, nedstengninger og sensur har venstresiden fremmedgjort store deler av arbeiderklassen. Vaksinasjonsrater er ikke det samme som godkjenningsrater for mandater. Mange mennesker tar skuddene bare fordi jobben deres og dermed deres fysisk velvære er truet.
Lockdown-Venstre, som for det meste er medlemmer av den profesjonelle lederklassen, har generelt ingen anelse om slike ting. Medlemmene likte nedstengingen – telependling fra sitt andre hjem, tilbringe mer tid med barna, spise hjemmelagde måltider. En venn berømmet den nye «liv-arbeid-balanse» under nedstengningene og beskrev hyggelige, sosialt distanserte utendørs cocktailtreff med naboer i sin solfylte sidegate i Berkeley. Villfaren i sin egen tåkete krig mot the deplorables, er Lockdown-Venstrefolket forvirret. De tror at fordi de stoler på Fauci, gjør de fleste andre det også.
Mange mennesker i arbeiderklassen har tatt vaksiner under tvang, bærer sine vaksinepapirer fordi de må, og misliker dypt nedstegningene, mandatene og de bryske direktivene fra uansvarlige byråkrater som Fauci. Mange føler at samfunnet deres blir ødelagt. En tidligere student fra arbeiderklassen ved universitetet mitt, beskrev å bli tvunget til å ta vaksinen (takket være fagforeningens mobbing) føltes som voldtekt. Og mange mennesker i lignende situasjoner ser på demokratene og venstresiden som ansvarlige.
Der jeg bor på landsbygda i New England, kjenner jeg mange oppegående mennesker som stemte på Bernie Sanders, men som nå er så opprørte over Covid-nedstengingene at de er forberedt på å stemme på republikanerne bare for å sende en melding. Denne typen trend blir ikke studert av meningsmålere, men den vil bidra til massive nederlag ved Mid-Termvalget i 2022. Tegn på den kommende utslettelse er sett i de mange demokratiske politikerne som trekker seg i stedet for å ta gjenvalgskamper. Selv tidligere sikre seter blir gitt opp.[129]
Presidentvalget i 2024 ser også illevarslende ut for demokratene. Det er en reell risiko for at reaksjoner på Covid-hysteri vil bidra til å innlede en lang periode med et rigid minoritetsstyre fra GOP. Det er nå ikke helt umulig at GOP oppnår trifectas [en politisk situasjon der det samme politiske partiet kontrollerer den utøvende grenen og begge kamrene i den lovgivende grenen. Red anmrk] i to tredjedeler av statene og vedtar grunnlovsendringer for å avskaffe inntektsskatten; privatisere trygd, postkontoret og offentlige skoler; kutte miljøforskrifter; gjøre det nesten ulovlig å organisere en fagforening, og så videre. Hvis dette skjer, vil alle den sosialdemokratiske venstresidens ønsker – å beskytte miljøet, redusere ulikhet, styrke arbeidstakere, få slutt på fordommer og øke tilgangen til helsetjenester og utdanning – drive enda lenger fra vår rekkevidde. Og Covid-undertrykkelse, overskridelser og fanatisme vil delvis ha skylden.
Just as disturbing is the fact that populations around the globe have been conditioned to accept new and unprecedented levels of repression if it comes wrapped in bio-medical justifications. From now on, political elites and pharmaceutical profiteers will be eager to re-engage rule by pandemic.
Like urovekkende er det faktum at befolkninger over hele kloden har blitt kondisjonert til å akseptere nye og enestående nivåer av undertrykkelse når den kommer pakket inn i biomedisinske begrunnelser. Fra nå av vil politiske eliter og farmasøytiske profitører være ivrige etter å gjenoppta styre ved pandemi.
Først publisert på The Grayzone
Oversatt til norsk av Kari Angelique Jaquesson
(For å lese fotnoter, klikk inn på artikkelen på steigan.no)
Britiske militære, våpenindustrien og spionbyråer utnytter «woke»
Av skribent - 8. april 2022
https://steigan.no/2022/04/britiske-militaere-vapenindustrien-og-spionbyraer-utnytter-woke/
Organer som GCHQ, Det britiske forsvarsdepartementet og BAE Systems utnytter progressive saker om sosial rettferdighet fra feminisme til LHBT-rettigheter for å fremme interessene til det militærindustrielle komplekset. Framveksten av «woke»-politikk er den perfekte maska for å skjule den mørke avgrunnen til den britiske militær- og etterretningsverdenen. Dette skriver skribenten Freya India i Declassified UK.
«Jentene våre bruker sommeren på å lære kode og utvikle søsterskapet», tvitret den feministiske ideelle organisasjonen Girls Who Code nylig. «Og alt er takket være partnere som @raytheontech, som fortsetter å støtte jentene våre uansett hva.»
Raytheon Technologies, et av verdens største våpenselskaper og en stor leverandør til det britiske forsvarsdepartementet (MoD), slo seg nylig sammen med Girls Who Code for å tette kjønnsgapet innen vitenskap og teknologi.
Våpenselskapet jobber også tett med jentespeiderne, og kombinerer sin «visjon om å gjøre verden til et tryggere sted» med «jentespeidernes visjon om å gjøre verden til et bedre sted».
Sammen håper de å «inspirere neste generasjon».
Når Raytheon imidlertid ikke inspirerer unge jenter, holder den seg selv opptatt med å produsere guidede missiler. I 2014 sikret Raytheon UK sin første eksportkontrakt for Paveway IV-missilet til Saudi-Arabia – en avtale på 150 millioner pund for salg av 2400 bomber.
Siden den gang har Raytheon vært en pålitelig leverandør til Riyadhs militærkampanje i Jemen, hvor tusenvis av sivile har blitt drept i luftangrep.
Selskapet støtter unge jenter «uansett hva» – det vil si bortsett fra de som ble utslettet ved en begravelsesgudstjeneste i 2016 da bomber sporet tilbake til Raytheon drepte over 140 mennesker.
Eller de som ble brent levende og revet i stykker da Raytheon-lagde bomber traff en bryllupsfest i 2018.
Tilsynelatende er imidlertid ingenting av dette i strid med selskapets feminisme. Faktisk, bare to dager etter bryllupets luftangrep, var Raytheon opptatt med å tweete om at det nye programmet var «all den inspirasjonen en speiderpike trenger».
Dette partnerskapet kan virke latterlig, men det er bare ett eksempel på en økende trend.
I de siste årene har organisasjoner som GCHQ, MoD og våpenselskaper som BAE Systems utnyttet progressive, og forkjemperefor sosiale rettferdighetsspørsmål fra feminisme til LHBT-rettigheter.
Ironisk nok har framveksten av «woke»-politikk vært en velsignelse for disse organisasjonene: den perfekte dekselet til progressivisme for å maskere den mørke underlivet til britisk «forsvarspolitikk».
Den tyske forbundsdagen avviser vaksinetvang
Av red. PSt - 8. april 2022
https://steigan.no/2022/04/den-tyske-forbundsdagen-avviser-vaksinetvang/
I Tyskland vil det ikke bli noe generelt krav om koronavaksinasjon i overskuelig framtid. I Forbundsdagen klarte ikke verken lovutkastet for obligatorisk vaksinasjon fra fylte 60 år eller et forslag fra CDU-fraksjonen om en trinnvis modell å oppnå nødvendig flertall. Heller ikke de to forslagene mot vaksineplikt fikk noe flertall. Dette skriver avisa Die Zeit.
Bare 296 av 683 parlamentsmedlemmer stemte for forslaget om innføring av generelle vaksinasjonskrav fra fylte 60 år. 378 parlamentsmedlemmer stemte «Nei»; og det var ni avholdende. Kompromisset ble først og fremst støttet av politikere fra regjeringsfraksjonene, inkludert kansler Olaf Scholz og føderal helseminister Karl Lauterbach (begge SPD). Lauterbach uttrykte skuffelse etter avstemninga.
Nederlaget for vaksineplikttilhengerne kom etter en månedslang debatt, skriver avisa taz. Det var splittelse i regjeringskoalisjonen og innad i opposisjonspartiene. AfD var det eneste partiet som stemte samlet mot forslagene om vaksineplikt. De reiste også et forslag mot vaksineplikt for helseansatte, men det forslaget ble også nedstemt, skriver tagesschau.de.
Vaksineindustrien gikk altså på et viktig nederlag i EUs viktigste medlemsland, men de politikerne som gjør som denne mektige industrien ønsker vil sikkert prøve seg igjen.
Det har vært en stor folkelig motstand mot lockdownpolitikken og vaksinetvangen i Tyskland og mange store demonstrasjoner.
Les: Faste, ukentlige koronaprotester i over 2000 tyske byer
Her skal det vaksineres videre uten stans – nå kommer 6. dose
Av skribent - 8. april 2022
https://steigan.no/2022/04/her-skal-det-vaksineres-videre-uten-stans-na-kommer-6-dose/
Big Pharma får oppfylt sine ønsker
Av Jordan Schachtel.
FDA (Food and Drug Administration) forventer å godkjenne den sjette mRNA-dosen til høsten.
“Jeg vil ikke sjokkere noen, men det kan være behov for at folk får en ekstra booster til høsten».
Samme dag som FDA godkjente en femte mRNA Covid-injeksjon for immunsupprimerte personer (folk med undertrykt immunforsvar) (og en fjerde dose for den generelle befolkningen over 50 år), anslår en av FDAs toppbyråkrater allerede at det kommer flere mRNA-doser.
“Jeg vil ikke sjokkere noen, men det kan være behov for at folk får en ekstra booster til høsten”, sa Peter Marks, direktør for FDAs senter for biologisk evaluering og forskning, til journalister.
For innbyggere som samarbeider om mRNA, vil den runden med vaksiner markere en femte eller sjette dose av en ikke FDA-godkjent mRNA-vaksine – som kan forårsake betydelige bivirkninger med hver ekstra dose for noen – innen en ramme på to år.
Marks forklarte at en rådgivende komite for FDA vil diskutere sannsynligheten for en ny mRNA-dose neste uke. Den komiteen skulle egentlig ha møttes før den seneste boosteren for å evaluere sikkerheten og effektiviteten av en fjerde eller femte runde med vaksiner. FDA bestemte seg for å omgå den prosessen fullstendig.
CDC forventes å veie inn med sine anbefalinger senere. Alt blir gjort uten å innkalle ekspert panel av utenforstående til å se over og komme med kommentarer eller avgi stemme.
“Det er faktisk ikke klart ennå hva den optimale boosteren burde være “sa Marks . “Vi håper at vi med dette tiltaket vil hjelpe til å gjøre det mulig for folk å ta steg for å beskytte seg selv i fall vi får en ny bølge gjennom dette landet.
Han la til at neste dose kan ha en ny sammensetning for en mer aktuell variant, men han forpliktet seg ikke på den ene eller andre måten.
De nåværende mRNA-vaksinen ble designet av både Pfizer og Moderna for å være målrettet mot den stammen som har tilsynelatende opprinnelse i Wuhan 2019. Den stammen finns ikke i omløp lenger, og ifølge gene-sekvensering har den ikke vært den dominerende stammen på ca to år. 2019-vaksinen har aldri blitt oppdatert, til tross for påstander om at en oppdatering er like enkel som en “kopier og lim inn”prosedyre på Pc(datamaskin). Pfizer og Moderna har begge hevdet at de arbeidet med en omikron-vaksine – og anslo at den ville være ferdig mars 2022 – men ser ut til å ha skrotet planen, av grunner som er ukjente for offentligheten.
Den amerikanske regjeringen har allerede brukt flere titalls milliarder dollar av skattebetalernes midler til å berike Pfizer og Moderna, som ser ut til å ha fått fullstendig makt til å regulere offentlige helseorganer. Disse helseorganene leverer nå tidsriktige gummistempel-godkjenninger for deres seneste eksperimentelle produkter, og de avviser rutinemessig de overveldende bevisene på en negativ effekt, altså mislykket vaksineprogram.
På onsdag fikk president Biden sin påståtte “andre booster”(fjerde sprøyte) på direktesendt TV, noe som markerte presidentens fjerde dose i løpet av siste 15 månedene.
Deretter krevde han mer penger fra skattebetalerne for å finansiere fremtidige doser for “nye varianter».
Oversatt av Jeanne d’Arc for Derimot.no.
Originalens tittel: Another one: FDA expects to authorize 6th mRNA dose in the fall