Nyhetsbrev steigan.no 08.03.2022
Dagens overskrifter:
Regjeringa Støre bør få et kontant NEI til forslaget om å forlenge unntaksregimet enda et år
Wien-forhandlingene om Iran ved veiskille
Børser og energimarkeder: Panikk over hele linja
Brenner globalistiske strukturer for å redde den globalistiske ‘liberale orden’
Spørsmål om vaksinens kvalitet og sikkerhet
PST som meningspoliti – men venstresidas dagsavis synes det er uviktig
Forsvarsdepartementet i Russland hevder at de har beviser på at USA drev forskning på biologiske våpen i Ukraina
Av red. PSt - 8. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/forsvarsdepartementet-i-russland-hevder-at-de-har-beviser-pa-at-usa-drev-forskning-pa-biologiske-vapen-i-ukraina/
Dette er ei melding fra en av de krigførende partene i en krig der propaganda spiller en stor rolle. Men den sannsynliggjøres av ting som var kjent på forhånd. Vi kommer tilbake til det.
Den russiske mediekanalen RIA Novosti har publisert dokumenter som forsvarsdepartementet i Russland hevder er bevis for at Ukraina drev forskning i USA-finansierte biolaboratorier som har kapasitet til å brukes til biovåpen.
Generalmajor Igor Konashenkov, en offisiell representant for det russiske forsvarsdepartementet, ga denne informasjonen til journalister. Moskva sa at dokumentene, som angivelig stammer fra ansatte ved ukrainske biologiske laboratorier, bekreftet at «komponenter av biologiske våpen ble utviklet i Ukraina, i umiddelbar nærhet til russisk territorium,» rapporterer RIA Novosti. Les også: Becker News: Russian Ministry of Defense Claims It Has Evidence of U.S.-Funded ‘Bioweapons Research Labs’ in Ukraine
«I løpet av en spesiell militær operasjon har det kommet fram fakta om et forsøk fra Kiev-regimet på å fjerne av spor etter et militært biologisk program som ble implementert i Ukraina, finansiert av det amerikanske forsvarsdepartementet,» sa Konashenkov.
«Vi har mottatt dokumentasjon fra ansatte ved ukrainske biologiske laboratorier om nøddestruksjon av spesielt farlige patogener 24. februar – det dreier seg om pest, miltbrann, tularemi, kolera og andre dødelige sykdommer,» hevdet Konashenkov.
Dokumentene ligger her.
Dokumentene viser til Viktor Liashko, helseminister i Ukraina og beordrer destruksjon av biologiske patogener som:
C. diphtheriae gravis tox – 0-1101
C. diphtheriae mitis tox- 203 AG
C. pseudeodipthericum 02-92 z (9-61)
C. diphtheriae tox +NCTC 10648
C. diptheriae tox – NCTC 10356
C. xerosis NCTC 12078
B. liheniformis “C”
B. stearothermophilis BKM-B-718
S.aureus.subsp.aureus ATCC 25923
E Coli (Beta)
P.aeruginosa ATCC 27853
K. penumoniae K-56 3534.51
USAs ambassade i Kiev har formidlet et kart over USAs biologiske laboratorier i Ukraina.
Vet vi noe som kan sannsynliggjøre disse funnene?
Vi har tidlligere publisert en artikkel av den bulgarske gravende journalisten Dilyana Gaytandzhieva: Dokumenter avslører amerikanske biologiske eksperimenter på allierte soldater i Ukraina og Georgia.
Mens USA planlegger å øke sin militære tilstedeværelse i Øst-Europa for å «beskytte sine allierte mot Russland», viser interne dokumenter hva amerikansk «beskyttelse» i praksis betyr.
Pentagon har utført biologiske eksperimenter med et potensielt dødelig utfall på 4400 soldater i Ukraina og 1000 soldater i Georgia. Ifølge lekkede dokumenter skal alle frivillige dødsfall rapporteres innen 24 timer (i Ukraina) og 48 timer (i Georgia).
Begge landene regnes som de mest lojale amerikanske partnerne i regionen med en rekke Pentagon-programmer som implementeres på deres territorium. En av dem er 2,5 milliarder dollar prosjektet Defense Threat Reduction Agency (DTRA) Biological Engagement-programmet som inkluderer forskning på biomidler, dødelige virus og antibiotikaresistente bakterier som studeres på lokalbefolkningen.
Prosjekt GG-21: «Alle frivillige dødsfall vil umiddelbart bli rapportert»
Pentagon har lansert et 5 år langt prosjekt med en mulig forlengelse på opptil 3 år med kodenavnet GG-21: «Ledddyrbårne og zoonotiske infeksjoner blant militært personell i Georgia». Ifølge prosjektets beskrivelse vil blodprøver bli innhentet fra 1000 militære rekrutter på tidspunktet for deres militære registreringsfysiske eksamen ved det georgiske militærsykehuset i Gori.
Prøvene vil bli testet for antistoffer mot fjorten patogener:
Bacillus anthracis
Brucella
CCHF-virus
Coxiella burnetii
Francisella tularensis
Hantavirus
Rickettsia-art
TBE-virus
Bartonella arter
Borrelia-arter
Ehlrichia-arter
Leptospira arter
Salmonella typhi
WNV
Blodprøvene vil være på 10 ml. Prøver vil bli lagret på ubestemt tid ved NCDC (Lugar Center) eller USAMRU-G, og prøver kan bli sendt til WRAIRs hovedkvarter i USA for fremtidige forskningsstudier. Walter Reed Army Institute of Research (WRAIR) er det største biomedisinske forskningsanlegget som administreres av det amerikanske forsvarsdepartementet. Resultatene av blodprøvene vil ikke bli gitt til deltakerne.
En slik prosedyre kan ikke forårsake død. Imidlertid, ifølge prosjektrapporten, «vil alle dødsfall blant de frivillige umiddelbart bli rapportert (vanligvis innen 48 timer etter at PI ble varslet)» til Georgian Military Hospital og WRAIR.
Soldatenes blodprøver vil bli lagret og testet videre i Lugar Center, et Pentagon-finansiert anlegg for 180 millioner dollar i Georgias hovedstad Tbilisi.
Lugar-senteret er blitt beryktet de siste årene for kontroversielle aktiviteter, laboratorieuhell og skandaler rundt den amerikanske legemiddelgiganten Gileads hepatitt C-program i Georgia som har resultert i minst 248 dødsfall blant pasientene. Dødsårsaken i de fleste tilfellene har blitt oppført som ukjent, ifølge interne dokumenter.
Det finnes altså offisielle dokumenter fra Pentagon som bekrefter at disse laboratoriene har eksistert og at de har drevet denne typen forskning på ekstremt farlige patogener. Påstandene fra det russiske forsvarsdepartementet om at de har funnet dokumenter som bekrefter dette, virker derfor plausible, sjøl om de naturligvis må studeres grundigere for å kunne verifisere dem 100 %.
Regjeringa Støre bør få et kontant NEI til forslaget om å forlenge unntaksregimet enda et år
Av Pål Steigan - 8. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/regjeringa-store-bor-fa-et-kontant-nei-til-forslaget-om-a-forlenge-unntaksregimet-enda-et-ar/
Det er en grov tilsnikelse, og det er et opplagt brudd med norsk lov når regjeringa Støre prøver å kuppe gjennom en videreføring av Erna Solbergs «midlertidige unntaksregime» for at det skal vare minst til 1. juli 2023. Høringsinstansene har fått en latterlig kort frist til 21. mars.
Til tross for at vi nå har hatt «smittevernstat» i stedet for rettsstat i to år, har ikke regjeringa gjort noe forsøk på å evaluere dette ekstreme prosjektet. Det foreligger heller ingn konsekvensutredning av forslaget om forlengelse. Forslaget burde sendes til til nærmeste forbrenningsanlegg umiddelbart.
Men det skjer ikke hvis ikke vi protesterer kraftig NÅ!
Mens alle medier og alles øyne er rettet mot krigen i Ukraina har regjeringa Støre sendt ut til høring et forslag om å forlenge midlertidige forskriftshjemler i smittevernloven og helseberedskapsloven!
Regjeringa skriver:
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i et høringsnotat å forlenge hjemlene i smittevernloven som gir hjemmel for forskrifter om isolering, smittekarantene og krav til oppholdssted i innreisekarantene og hjemlene i helseberedskapsloven for å kunne ivareta tilgangen til medisinsk utstyr og personlig verneutstyr.
– Koronapandemien har vist seg å være uforutsigbar. Selv om det er god vaksinedekning i Norge og det er få som blir alvorlig syke av omikron, kan det komme nye virusvarianter som vaksinene virker dårligere mot. Vi følger fortsatt nøye med på utviklingen. Det er viktig å ha mulighet til å kunne sette inn nødvendige tiltak raskt hvis situasjonen endrer seg. Men vi håper selvsagt at vi ikke får bruk for det, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
I høringen foreslår Helse- og omsorgsdepartementet å forlenge hjemlene i smittevernloven § 4-3a og § 4-3 andre og tredje ledd som gir hjemmel for forskrifter om isolering, smittekarantene og om krav til oppholdssted i innreisekarantene. Det foreslås også å forlenge midlertidige hjemler i helseberedskapsloven §§ 5-2 andre ledd og 6-2 tredje ledd for å kunne forlenge forskrift om tiltak for å ivareta tilgang til legemidler, medisinsk utstyr og personlig verneutstyr. De midlertidige bestemmelsene gjelder nå frem til 1. juli 2022, men i høringsnotatet foreslås det forlengelse til 1. juli 2023.
Bakgrunnen for forslagene er anbefalinger fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Statens legemiddelverk. Etatene vurderer at det av beredskapshensyn er hensiktsmessig å bevare muligheten for å gjeninnføre slike tiltak også etter juli 2022, dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Regjeringen har ikke tatt endelig stilling til hvilke forskriftshjemler som eventuelt skal forlenges, og i så fall hvor lenge disse skal forlenges.
Lovstridig forskrift
Dette forslaget er opplagt lovstridig. Det finnes ingen pandemi i Norge i dag, og det er umulig å kalle «omikron» for en «allmennfarlig sjukdom».
Likevel prøver regjeringa å gjøre unntakslovene fra 2020 mest mulig permanente. Å forlenge koronaregimet fram til 2023 med åpenlyse muligheter til ytterligere forlengelse er å gjøre Smittevernstaten permanent på bekostning av rettsstaten.
Ulovlig kort frist
Høringsfristen er satt til 21. mars 2022, altså under tre uker. Dette er også åpenbart lovstridig.
Så vidt vi kan se klarte vi å mobilisere over 20.000 til protest mot forskriften om koronasertifikat. Nå er det å kaste seg rundt igjen for å stoppe enda et diktaturtiltak fra regjeringa Støre.
Men vårt spørsmål nå er:
Finnes det demokratitilhengere på Stortinget? Finnes det politikere som har baller nok til å stå opp mot Smittevernstaten?
Hva med dere Moxnes og Lysbakken? Vil dere ta opp kampen eller vil dere feigt prøve å gå i ett med tapetet?
Du kan sende inn høringssvar her: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2903054/
Les: Støre viderefører smittevernstaten til Erna Solberg
Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Wien-forhandlingene om Iran ved veiskille
Av Bhadrakumar - 8. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/wien-forhandlingene-om-iran-ved-veiskille/
Av M.K.Bhadrakumar
Tilfeldigvis var det 5. mars at Russland la fram sitt siste krav om frafall av sanksjoner i form av en skriftlig garanti fra president Joe Biden eller i det minste fra utenriksminister Antony Blinken med hensyn til landets ambisiøse økonomiske, vitenskapelig-teknologiske og militært samarbeid som var på trappene med Iran. 5. mars er tilfeldigvis også årsdagen for ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT).
Skjebnen til NPT kan nå avhenge av USAs reaksjon. For hvis Biden-administrasjonen rir på sin høye hest, vil det nesten helt sikkert ramme de nåværende forhandlingene i Wien om USAs eventuelle tilbakevending til atomavtalen med Iran fra 2015 (JCPOA).
På den andre sida er det nå en gylden mulighet for Iran også til å stå hardt på sine gjenværende krav – det vil si krav om opphevelse av USAs utpeking av Den iranske revolusjonsgarden (IRGC) som en terrororganisasjon; fast garanti for at en framtidig amerikansk regjering ikke (igjen) vil gi avkall på atomavtalen; og at saka som er reist for International Atomic Energy Agency om Teherans atomarbeid bør avsluttes endelig. Russland støtter sterkt Irans krav.
Sjansene for at Biden forplikter seg overfor Moskva til å frafalle sanksjoner er null, da det ville skade USAs prestisje dødelig og være en fullstendig hån mot deres egen militarisering av dollaren (som er hva sanksjoner handler om.) Uten å bruke sanksjoner som våpen, blir USA i økende grad ute av stand til å tvinge sin vilje på andre land.
De «sanksjonene fra helvete» som nylig ble pålagt Russland viser også en ny skarp kant. De inkluderer frysing av Russlands sentralbankreserver. Det er et kynisk trekk helt ut i det ekstreme. USA kan ha sendt ut en kraftig melding til Kina også. Kina har noe sånt som 2-3 billioner dollar i amerikanske statsobligasjoner.
Men oppfordringen fra USAs utenriksminister Antony Blinken til sin kinesiske kollega Wang Yi den 5. mars – samme dag som Russland sendte sitt krav om fravikelse av sanksjonene – antyder at Beijing uten tvil følger utviklinga nøye. Wang sa direkte til Blinken at Beijing har «alvorlige bekymringer over nylige ord og gjerninger fra amerikansk side», spesielt med hensyn til Taiwan, og forventer «konkrete handlinger» fra amerikanerne for å styrke forholdet.
Kina har konsekvent motarbeidet amerikanske sanksjoner. Når det gjelder situasjonen rundt Ukraina, advarte Wang Yi Washington fra å ta ytterligere handlinger som «heller bensin på bålet» (som henviser til rapporterte planer om å sende ut leiesoldater for å delta i kampene), og viktigere, «å gå i jevnbyrdig dialog med Russland, og ta ansvar for de friksjonene og problemene som har bygd seg opp gjennom årene, være oppmerksom på den negative virkninga av NATOs kontinuerlige ekspansjon østover på Russlands sikkerhet, og forsøk å bygge en balansert, effektiv og bærekraftig europeisk sikkerhetsmekanisme i samsvar med prinsippet om «sikkerhetens udelelighet».
Det er nok å si at hvis Kina ikke gir etter, er det stor sannsynlighet for at forhandlingene i Wien snart kan gå i stå. Det siste russiske kravet kan til og med vise seg å være en avtalemaker. Aksjon-reaksjon-syndromet har pleid å være en standardmetode i supermaktenes atomkonkurranse. Men russerne ser nå ut til å ha funnet en genial ny dimensjon for å motvirke USAs militarisering av dollar ved å utvide mottiltaket til ikke-spredningsspørsmålet.
Ved å gjøre det har Russland hevet det amerikanske sanksjonsregimet langt utover de rå pengevilkårene for beslaglegging av dollarreservene til sentralbanker (som er rent motorveisran) til et helt nytt sublimt nivå av «våpenisering av atomspørsmålet.»
Iran har lidd enormt av USAs militarisering av dollaren. Helt siden revolusjonen i 1979 har Iran vært under vestlige sanksjoner som har som mål å dempe landets vekst og utvikling. USA innførte alle slags ydmykende, grusomme sanksjoner mot Iran. Ting rørte et bunnivå da USA på toppen av Covid-19-pandemien til og med blokkerte Irans mulighet til å skaffe medisiner til folket.
Så mange slike forferdelige episoder kan hentes ut fra Irans smertefulle historie de siste fire tiårene som et offer for USAs «militarisering av dollar», slik at et uhyre land som er uhyre rikt på ressurser ble tvunget til å leve langt under sitt reelle potensial, og en av verdens store historiske sivilisasjoner led ydmykelser i hendene på et mektig land med rundt 246 års historie.
Det kommer som nemesis at Iran er et av landene som har et enormt potensial til å ty til «militarisering av atomspørsmålet» for å motvirke USAs » militarisering av dollar.» Hvorvidt det vil gjøre det eller ikke er et omstridt poeng. Selvfølgelig er Irans uttalte preferanse å leve uten atomvåpen. Derfor har det vært ivrig etter å avslutte avtalen under forhandlingene i Wien. Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian fortalte til og med EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell fredag at han er «klar til å fly til Wien» for å signere atomavtalen på mandag.
Men poenget er at hvis Iran ønsker det, har det evnen til å møte USA på like vilkår selv uten en atomavtale i Wien. Faktisk, hvis Biden nekter å gi Russland en (skriftlig) garanti for å suspendere «sanksjonene fra helvete», kan den avtalen ikke gå gjennom i Wien, siden Russland også må være part i den, og være en original underskriver av JCPOA. Selvfølgelig insisterer amerikanerne på at de vil fortsette å jobbe med Russland i Wien innenfor matrisen av deres felles interesse for å hindre Iran i å lage atomvåpen.
Faktisk, som det er, utgjør de resterende tre kravene fra Iran også en stor utfordring for Biden. Å oppheve forbudet mot IRGC er en bitter pille for Washington-eliten å svelge; og igjen, Biden er i stand til å garantere at en avtale signert i Wien vil ha noen holdbarhet utover hans presidentperiode.
Her ligger fella. Inntil en avtale er oppnådd i Wien, vil Irans sentrifuger produsere anriket uran, noe som vil bety at den såkalte «breakout-tiden» fortsetter å krympe, og for alle formål vil Iran på et tidspunkt ha forvandlet seg til et virtuelt atomvåpenstat enten den vil eller ikke – og selve formålet med avtalen som USA febrilsk søker i Wien vil forsvinne.
Også for Iran er dette sannhetens øyeblikk. Ting har gått så langt i internasjonal politikk at mange land, som villig har undertegnet NPT, sannsynligvis angrer på avgjørelsen nå. India, Pakistan og Nord-Korea har allerede brutt NPT-lenken. Poenget er i siste instans at atomvåpen er et middel til å bevare et lands strategiske autonomi til å føre uavhengig politikk.
Det gir en brannmur mot utenlandsk innblanding i interne anliggender; det reduserer muligheten for CIA til å styrte den etablerte regjeringen; det tvinger USA til å forlate den svært umoralske, kyniske mobbinga via «militarisering av dollaren»; og framfor alt endrer den verdensordenen ved å styrke et lands frihet til å velge sin utviklingsvei.
«Atomer for fred» var tittelen på en berømt tale holdt av USAs president Dwight Eisenhower til FNs generalforsamling i New York City i 1953. I ettertid viste det seg å være en propagandafrase i USAs strategi for innringing av det tidligere Sovjetunionen under den kalde krigen. Eisenhower lanserte en mediekampanje som skulle vare i årevis rettet mot «følelseshåndtering», og balanserte frykten for fortsatt kjernefysisk bevæpning med løfter om fredelig bruk av uran i framtidige atomreaktorer. Ironisk nok får den fengende frasen i dag en helt ny betydning: Atomer kan tilby de beste midlene til en rettferdig verdensorden.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Børser og energimarkeder: Panikk over hele linja
Av red. PSt - 8. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/borser-og-energimarkeder-panikk-over-hele-linja/
Sanksjonene mot Russland har utløst panikk i enrgimarkedene og på børsene verden over.
Ifølge Fabian Huneke fra konsulentfirmaet Energy Brainpool ble naturgass handlet rundt klokken 9.30 mandag morgen 7. mars 2022 for levering dagen etter til rundt 335 euro per megawattime. Ifølge Huneke var prisen fortsatt 220 euro om morgenen klokken 08.00 og klokken 10.30 var den nesten 300 euro igjen. Dette skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten, som fortsetter:
Til sammenligning: 16. februar, rundt en uke før det russiske angrepet på Ukraina, ble det fortsatt omsatt naturgass til rundt 69 euro per megawattime for levering dagen etter.
Informasjonen gitt av energimarkedseksperten gjelder det tyske markedsområdet på handelsplattformen Pegas, som drives av energibørsen EEX. Huneke snakket om en «panikkstemning» på markedene, bak som det var bekymring for fullstendig brudd i forsyningene.
Vil Russland stenge Nord Stream 1?
For første gang siden krigen mot Ukraina begynte har Russland truet med å stoppe gassforsyninga gjennom Nord Stream 1-rørledningen i Østersjøen. Dette skriver DWN i en annen artikkel.
– Vi har all rett til å ta en beslutning som «speiler» sanksjonene, og til å utstede en embargo på transitt av gass gjennom Nord Stream 1-rørledningen, som i dag kjører på en maksimal kapasitet på 100 prosent, sa Russlands visestatsminister Alexander Novak i en tale sendt på statlig fjernsyn mandag kveld. Han kommenterte at Tyskland har stanset Nord Stream 2-rørledninga, som Russland prøver å sette i drift.
«Men vi tar ikke den avgjørelsen ennå. Ingen vinner på det», sa Nowak. Imidlertid ser Russland seg nå presset i denne retningen av europeiske politikere og deres anklager. Forbundsregjeringa i Tyskland stanset den kontroversielle rørledninga etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar.
Nowak sa at Russland følger uttalelsene til vestlige politikere som ønsker å bryte ut av russisk gass og olje. EU-politikerne overoppheter nå energiprisene gjennom sine handlinger.
Russland er den største oljeleverandøren i Europa – med 30 prosent av det årlige forbruket på 500 millioner tonn. «Det er helt åpenbart at det å gi opp russisk olje vil få katastrofale konsekvenser på verdensmarkedet,» understreket Nowak. Han spådde oljepriser på rundt 300 dollar per fat.
«Europeiske politikere bør ærlig advare sine innbyggere og forbrukere om at prisene på drivstoff, elektrisitet og varme da vil skyte i været.» Russland er forberedt og vil finne andre salgsmarkeder enn Europa og USA, sa Nowak.
EU og Tyskland har med kombinasjonen av det utopiske «grønne skiftet» der de har lagt ned velfungerende energiproduksjon og sanksjonene mot Russland skutt seg sjøl i begge føttene. Unionen har ingen reelle alternativer, og snakket om at russisk gass skal erstattes med mye dyrere flytende naturgass fra USA er også i det blå. Det vil ta minst fire år å bygge en terminal med tilstrekkelig kapasitet, skriver DWN.
Panikk på børsene
I USA raser Standard & Poor 500-indeksen utforbakke:
I Europa faller Euro Stoxx som en stein:
Prisene på nikkel går til himmels fordi nikkel er en vesentlig komponent i energiteknologi:
Europeiske bankaksjer stuper:
Og prisen på hvete går rett til himmels:
Som vi har pekt på tidligere finnes det en underliggende forklaring på dette økonomiske «blodbadet», og det er den finanskrisa som startet i 2019 og som ble ytterligere forverret av den vanvittige lockdownpolitikken. Men det at priser og kurser nå er i fullstendig krisemodus akkurat nå, er en direkte følge av sanksjonene mot Russland.
Så vidt vi har forstått støtter alle partier på Stortinget denne sanksjonspolitikken. Den kommer velgerne deres til å merke i form av den verste nedgangen i levestandard siden annen verdenskrig. Vi håper partikontorene har dokumentene klare for å forklare velgerne sine at dette er en pris de må være villige til å betale i stedet for et alternativ som hadde vært vesentlig billigere – og tryggere, nemlig å gi Russland de sikkerhetsgarantiene landet har bedt om.
Brenner globalistiske strukturer for å redde den globalistiske ‘liberale orden’
Av innsendt/red - 8. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/brenner-globalistiske-strukturer-for-a-redde-den-globalistiske-liberale-orden/
Av Alastair Crooke
Biden har endelig fått sin utenrikspolitiske «suksess»: Europa gjerder seg bort fra Russland, Kina og det fremvoksende integrerte asiatiske markedet.
I sin triple strike av sanksjoner mot Russland var EU i utgangspunktet ikke ute etter å få det russiske finanssystemet til å kollapse.
Langt ifra: EUs første instinkt var å finne midler for å fortsette å kjøpe for å dekke kraftbehovet (som har blitt gjort destod viktigere da nivået på europeisk gass svever på rundt null). Kjøp av kraft, spesielle metaller, sjeldne jordarter (alt nødvendig for høyteknologisk produksjon) og landbruksprodukter skulle unntas. Kort sagt, ved første utkast, var senene i det globale finansielle systemet ment å forbli intakte.
Hovedmålet var snarere å blokkere kjernen i det russiske finanssystemets evne til å skaffe kapital – supplert med spesifikke sanksjoner mot Alrosa, en stor aktør i diamantmarkedet, og Sovcomflot, en tankflåteoperatør.
Så, sist lørdag morgen (26. februar), endret alt seg. Det ble en blitzkrieg: «Vi fører en total økonomisk og finansiell krig mot Russland. Vi vil forårsake kollapsen av den russiske økonomien”, sa den franske finansministeren Le Maire (ord han senere sa at han angret på).
Den lørdagen handlet EU, USA og noen allierte for å fryse den russiske sentralbankens valutareserver i utlandet. Og enkelte russiske banker (til slutt syv) skulle utvises fra SWIFTs finansielle meldingstjeneste. Hensikten ble åpent innrømmet i en amerikansk briefing som ikke kunne tilskrives noen avsender: Det var å utløse et «bjørneangrep» (dvs. et orkestrert massesalg) av rubelen påfølgende mandag som ville kollapse verdien av valutaen.
Hensikten med å fryse sentralbankens reserver var todelt: For det første å hindre banken i å støtte rubelen. Og for det andre, å skape likviditetsknapphet i en kommersiell bank i Russland for å gi en samlet kampanje den helgen for å skremme russere til å tro at noen innenlandske banker kan mislykkes – og dermed få et rush ved minibankene og starte en et bank-run, med andre ord.
For mer enn to tiår siden, i august 1998, misligholdt Russland sin gjeld og devaluerte rubelen, noe som utløste en politisk krise som kulminerte med at Vladimir Putin erstattet Boris Jeltsin. I 2014 var det et lignende amerikansk forsøk på å krasje rubelen gjennom sanksjoner og ved å få i stand (med hjelp fra Saudi Arabia) et 41 % fall i oljeprisen januar 2015.
Tydelig, sist lørdag morgen da Ursula von der Leyen kunngjorde at «utvalgte» russiske banker ville bli utvist fra SWIFT og det internasjonale finansielle meldingssystemet; og stavet ut den nesten enestående reservefrysingen av den russiske sentralbanken, var vi vitne til gjentakelsen av 1998. Sammenbruddet av økonomien (som Le Maire sa), et løp mot de innenlandske bankene og utsiktene til skyhøy inflasjon. Denne kombinasjonen var forventet å blande seg inn i en politisk krise – selv om en denne gangen hadde til hensikt å se Putin erstattet, vise Jeltsin – også kalt regimeendring i Russland, slik en senior amerikansk tenketanker foreslo denne uken.
Til slutt falt rubelen, men den kollapset ikke. Den russiske valutaen kom seg snarere, etter et første fall, omtrent halvparten av det tidlige fallet. Russere stod i kø ved minibankene mandag, men et fullt kjør på detaljbankene uteble. Det ble «håndtert» av Moskva.
Det som skjedde den lørdagen som førte til at EU gikk over fra moderate sanksjoner til å bli en fullverdig deltaker i en finanskrig à outrance mot Russland er ikke klart: Det kan ha vært et resultat av intenst amerikansk press, eller det kom innenfra, da Tyskland grep et beleilig alibi for å plassere seg tilbake på banen til militarisering for tredje gang i løpet av de siste tiårene: Å rekonfigurere Tyskland som en stor militærmakt, en kraftfull deltaker i global politikk.
Og det kunne – ganske enkelt – ikke vært mulig uten stilltiende amerikansk oppmuntring.
Ambassadør Bhadrakumar bemerker at de underliggende endringene som ble manifestert av von der Leyen på lørdag «varsler et dyptgripende skifte i europeisk politikk. Det er fristende, men til syvende og sist nytteløst, å kontekstuelt plassere dette skiftet som en reaksjon på den russiske beslutningen om å starte militære operasjoner i Ukraina. Påskuddet gir bare alibiet, mens skiftet er forankret i maktspill og har en egen dynamikk». Han fortsetter,
«Uten tvil, de tre utviklingene – Tysklands beslutning om å trappe opp sin militarisering [bruke ytterligere 100 milliarder euro]; EUs beslutning om å finansiere våpenleveranser til Ukraina, og Tysklands historiske beslutning om å reversere sin politikk om ikke å levere våpen til konfliktsoner – markerer en radikal avgang i europeisk politikk siden andre verdenskrig. Tenkningen mot en militær oppbygging, behovet for at Tyskland skal være en «kraftig» deltaker i global politikk og forkastelsen av dets skyldkompleks og gjøre seg «kampklar» – alt dette skjedde langt før dagens situasjon rundt Ukraina.
Intervensjonen fra von der Leyen kan ha vært opportunisme, drevet av en gjenoppblomstring av SPD-tyske ambisjoner (og kanskje av hennes egen animus mot Russland, som stammet fra hennes familieforbindelse til SS-tyske erobringen av Kiev), men konsekvensene er sannsynligvis dype.
Bare for å være tydelig, på én lørdag trykket von der Leyen på bryteren for å slå av primære deler av global finansiell funksjon: blokkering av interbankmeldinger, konfiskering av valutareserver og kuttet av muskelfestene for handel. Tilsynelatende blir denne «brenningen» av globale strukturer gjort (som brenning av landsbyer i Vietnam) for å «redde» den Liberale Orden.
Dette må imidlertid sees sammen med Tysklands og EUs beslutning om å levere våpen (til ikke bare en hvilken som helst gammel «konfliktsone»), men spesifikt til styrker som kjemper mot russiske tropper i Ukraina. «Kick Ass»-delene til de ukrainske styrkene som «står imot» Russland er nynazistiske styrker med en lang historie med å begå grusomheter mot de russisktalende ukrainske folkene. Tyskland vil sammen med USA trene disse nazistiske elementene i Polen. CIA har gjort det siden 2015. (Så, mens Russland prøver å avnazifisere Ukraina, oppfordrer Tyskland og EU europeiske frivillige til å delta i en USA-ledet innsats for å bruke nazistiske elementer for å stå imot Russland, akkurat på samme måte som Jihadister ble opplært til å slåss mot Russland i Syria).
For et paradoks! Effektivt fører von der Leyen tilsyn med byggingen av en «Berlin-mur» fra EU – om enn nå med omvendt formål – for å skille EU fra Russland. Og for å fullføre parallellen kunngjorde hun til og med at Russia Today og Sputnik-sendinger ville bli forbudt i hele EU. Europeere kan bare få lov til å høre autoriserte EU-meldinger – (men en uke etter den russiske invasjonen dukker det opp sprekker i dette stramt kontrollerte vestlige narrativet – “Putin er IKKE gal og den russiske invasjonen mislykkes IKKE”, advarer en ledende militæranalytiker i Daily Mail. Bare det «å tro at Russlands angrep går dårlig, kan få oss til å føle oss bedre, men er i strid med fakta», skriver Roggio. «Vi kan ikke hjelpe Ukraina hvis vi ikke kan være ærlige om situasjonen deres») .
Så endelig har Biden fått sin utenrikspolitiske «suksess»: Europa murer seg bort fra Russland, Kina og det fremvoksende integrerte asiatiske markedet. Det har sanksjonert seg fra «avhengighet» av russisk naturgass (uten utsikter til noen umiddelbare alternativer) og den har kastet seg på Biden-prosjektet. Neste nå, EU dreier seg mot sanksjoner mot Kina?
Vil dette vare? Det virker usannsynlig. Tysk industri har en lang historie i å sette sine egne merkantile interesser foran bredere geopolitiske ambisjoner – til og med foran EU-interesser. Og i Tyskland er forretningsklassen faktisk den politiske klassen og trenger kraft til konkurransedyktige priser.
Mens resten av verden viser liten eller ingen entusiasme for å slutte seg til sanksjoner mot Russland (Kina har utelukket sanksjoner mot Russland), er Europa i hysteri. Dette vil ikke falme raskt. Det nye «jernteppet» som ble reist i Brussel kan vare i mange år.
Men hva så med de utilsiktede konsekvensene av forrige lørdags «sanksjons-blitzkrieg»: de ‘unknowable unknowns’ – i Rumsfelds berømte mantra? Den enestående utkoblingen som påvirket en nøkkeldel av det globalistiske systemet ble ikke satt i fri, utenfor kontekst – Den utviklet seg til en emosjonell hyperladet atmosfære av russofobi.
Mens EU-landene hadde håpet å skåne russiske kraftforsendelser, tok de ikke hensyn til vanviddet mot Russland. Oljemarkedet har gått i streik, og fungert som om kraft allerede var omfattet av rammen for vestlige sanksjoner: Oljetankere hadde allerede begynt å unngå russiske havner på grunn av sanksjonsfrykt, og ratene for oljetankere på russiske råoljeruter har eksplodert så mye som ni -fold de siste dagene. Men nå, midt i økende frykt for å falle inn i komplekse restriksjoner i forskjellige jurisdiksjoner, nøler raffinerier og banker med å kjøpe russisk olje overhodet, sier tradere og andre involverte i markedet. Markedsaktørene frykter også at det kan bli pålagt tiltak som retter seg direkte mot oljeeksport dersom kampene i Ukraina skjerpes.
Råvaremarkedene har vært i uro siden den spesielle militæroperasjonen startet. Europeisk naturgass hoppet så mye som 60 % på onsdag, da kjøpere, megler og fraktselskaper unngår russisk gass. En kombinasjon av sanksjoner og kommersielle beslutninger fra frakt- og forsikringsselskaper om å styre unna har redusert dette bidraget til globale forsyninger kraftig den siste uken. En standard kaskade av vestlige selskaper er fullt mulig. Og avbrudd i forsyningslinjene er uunngåelig.
Mange vil bli påvirket av råvareuroen, men med Russland som står for 25 % av den globale hveteforsyningen, vil økningen på 21 % i hvete og 16 % økning i maisprisene siden 1. januar representere en katastrofe for mange stater i Midtøsten, blant andre.
All denne forstyrrelsen av markedene kommer allerede før Moskva reagerer med sine egne mottiltak. De har vært tause så langt – men hva om Moskva krever at fremtidige betalinger for kraft skal gjøres i Yuan?
I sum kan endringene fra von der Leyen og EU, med økende råoljekostnader, potensielt vippe globale markeder inn i krise, og sette i gang en spiral av inflasjon. Kostnadsvekst skapt av en eskalerende økning i kraftkostnadene og forstyrrelser i matforsyning er ikke så lett mottakelige for pengemidler. Hvis det daglige dramaet i krigen i Ukraina begynner å forsvinne fra offentligheten, og inflasjonen vedvarer, vil de politiske kostnadene for von der Leyens lørdagsdrama sannsynligvis bli en heleuropeisk resesjon.
«Siden lang tid før den russiske invasjonen av Ukraina har europeere slitt under vekten av kraftregninger som har løptløpsk», bemerker OilPrice.com. I Tyskland koster en måneds kraft for noen det samme som de pleide å betale for et helt år; i Storbritannia har regjeringen hevet pristaket for kraftregninger med hele 54 %, og i Italia kan en nylig økning på 40 % innenlands kraftkostnad nå nesten dobles.
New York Times beskriver denne innvirkningen på lokale bedrifter og industrier som intet mindre enn «skremmende», ettersom alle slags småbedrifter over hele Europa (før forrige ukes hendelser) har blitt tvunget til å stanse driften ettersom kraftkostnadene oppveier fortjenesten. Store industrier har heller ikke vært immune mot prissjokket. «Nesten to tredjedeler av de 28 000 selskapene som denne måneden ble undersøkt av det tyske Handels- og Industrikammeret vurderte kraftpriser som en av sine største forretningsrisikoer … For de i industrisektoren var tallet så høyt som 85 prosent.»
Man minnes den gamle spådommen fra Midtøsten, om at vestlige verdier ville vende seg mot Vesten selv, og til slutt sluke det.»
Alastair Crooke er tidligere britisk diplomat, grunnlegger og direktør for det Beirut-baserte Conflict Forum.
Oversatt til norsk av Kari Angelique Jaquesson
Spørsmål om vaksinens kvalitet og sikkerhet
Av red. PSt - 8. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/sporsmal-om-vaksinens-kvalitet-og-sikkerhet/
Kjemikere stiller spørsmål til Paul Ehrlich-instituttet
Foreningen Lov og Helse har fått oversatt en interessant artikkel i den tyske avisen Berliner Zeitung publisert 16. februar 2022. Artikkelen er fra 5 fagpersoners (kjemikere) som setter alvorlige spørsmålstegn ved koronavaksinens sikkerhet, kontrollmekanismene for sikkerheten, bivirkningene samt lipid-nanopartiklene i vaksinene. De uttrykker også bekymring ved at de ikke får tilfredsstillende svar verken fra produsenten (Pfizer-BioNtech) eller Paul Erlich Instituttet. Paul Erlich Instituttet i Tyskland er tilsvarende Legemiddelverket i Norge.
Fem kjemiprofessorer fra tyske universiteter har undersøkt Pfizer BionTechs Covid 19-vaksine. De stilte noen spørsmål til firmaet [Pfizer], og fikk svar via Berliner Zeitung. Deretter kom det en ny runde med spørsmål, og til slutt mottok Berliner Zeitung noe bemerkelsesverdig informasjon, som man kunne trekke denne konklusjonen av: tilsynsmyndighetene kunne hatt nytte av å behandle noen av disse spørsmålene mer grundig. En forespørsel fra Berliner Zeitung til Paul Ehrlich Instituttet (PEI) har så langt ikke blitt besvart.
Nå har kjemikerne selv skrevet til PEI. Inntil videre har forskerne selv heller ikke fått noen svar fra PEI. Vi dokumenterer teksten i deres brev nedenunder:
Kjære president, kjære kollega Herr Cichutek,
Mine damer og herrer,
Deres institutt er ansvarlig for godkjenning og batch-utsendelse av vaksiner og biomedisinske legemidler og bidrar i høy grad til sikkerhet av disse legemidlene i Tyskland. Vi, som har undertegnet dette brevet, er professorer i kjemi og fysikk ved fem tysk-talende universiteter og verdsetter deres viktige arbeid. Overholdelse av Nürnberg-kodeksen fra 1946/47, som er en grunnleggende menneskerettighetskontrakt, er naturligvis en sentral del av deres misjon.
Vi, som har undertegnet dette offentlige brev, er overbevisst om at mRNA-baserte legemidler kan åpne en ny og meget lovende vei innenfor f. eks. kreftbehandling. Forskning i denne retningen synes derfor å være meningsfylt. Slike legemidler må dog kun anvendes hvis deres fordeler med hensyn til effektivitet i forhold til deres ulemper har blitt påvist på grunnlag av valide og tilstrekkelig omfattende studier.
Men: vi har betydelige forbehold med hensyn til kvaliteten og sikkerheten av den nye vaksinen Comirnaty fra firmaet BioNTech. Det frarådes f. eks. å riste legemiddelet etter den pålagte fortynningen, og det er opplyst en anvendelsestid etter fortynning på maks. seks timer. Etter vår fornemmelse tyder dette på at legemiddelets kvalitative og kvantitative sammensetning (komposisjon) ikke er særlig godt optimalisert. Noen leger fortalte oss at aspirasjon, som avspeiler hvor injeksjonen finner sted i kroppen (vene, lymfekanal, fettvev) har blitt frarådet.
Vi sendte BioNTech to brev med spørsmål, som for oss kjemikere virker som helt åpenbare spørsmål. Ingen av brevene ble besvart direkte; vi fikk kun et kort svar i Berliner Zeitung på det første brevet, hvilket imidlertid økte vår bekymring. På den andre siden har vi mottatt mange henvendelser fra folk som rapporterte om betydelige bivirkninger i sammenheng med vaksinasjonen. Siden dere som tilsynsmyndighet enda en gang har gitt en betinget godkjennelse til BioNTechs koronavaksine, vil vi gjerne kollegialt meddele vår meget alvorlige bekymring for at denne nye vaksinen kanskje IKKE er til nytte for befolkningens helse i Tyskland. Dette gjelder i enda større grad hvis det innføres en begrenset eller generell vaksinasjonsplikt i Tyskland.
Som professorer innenfor kjemi og fysikk må vi insistere på å få følgende punkter avklart. Derfor ber vi på det sterkeste om svar.
(1) Det finnes ingen monografi for ALC-0159 og ALC-0350 i Ph. Eur.
(1.1) Så vidt vi vet finnes ingen individuelle monografier i Ph. Eur. for komponentene ALC-0159 og ALC-0315, som anvendes til fremstilling av lipid-nanopartikler (LNP). Med andre ord betyr det at det ikke finnes noen generelle gyldige standarder for den farmasøytiske anvendelse av disse stoffer med hensyn til deres egenskaper, anvendelse, anvendelsesområder, kvalitet og kvalitetskontroll. En utbredt anvendelse av LNP i et legemiddel, som skal settes intramuskulært (IM) til friske mennesker, er også noe nytt. Vi forstår at det i unntakstilfeller, f.eks. hos pasienter med alvorlig kreft, kan være berettiget å anvende slike nye legemidler. For å kunne behandle store deler av den friske befolkning mener vi at det skal foreligge uomtvistelige beviser for sikkerheten av slike legemidler. Vi spør derfor: Hvilke relevante studier i stor skala finnes om sikkerheten av LNP-dispersjoner etter IM-injeksjon hos friske mennesker? Hvilke beviser for sikkerhet finnes det? Hvilke standarder skal ifølge den nåværende situasjonen oppfylles for anvendelse av de to ovennevnte lipidene i Comirnaty-vaksinen (BioNTech)? Kan dere vennligst gi oss disse standarder, og muligens i form av komplette farmakopé-monografier?
(1.2) Ifølge Cayman Chemical Co’s sikkerhetsdata beskrives ALC-0315 som irriterende for øynene, hud og slimhinner. Dessuten er det angitt at stoffet kan forårsake kreft. Vi hadde oppfordret medarbeiderne i våre kjemiske laboratorier til å kun håndtere dette stoffet under streng overholdelse av passende verne- og sikkerhetstiltak (bl.a. ansiktsmaske, luftavtrekk, hansker, laboratoriebriller). Men nå injiseres dette stoffet direkte inn i kroppen! På hvilket datagrunnlag har dere godkjent adjuvans ALC-0315 i forbindelse med den betingede godkjenningen av BioNTech’s mRNA-vaksine og dermed til et preparat til IM-injeksjon? Finnes det studier om den tidsmessige lokale spredningen og en eventuell lokal akkumulasjon av LNP etter injeksjon?
2. Kvalitetssikring
Selv om vi anser den vitenskapelige idéen om vaksinen meget attraktiv, er vi meget bekymret for kvalitetssikringen av produktet som har kommet på markedet:
(i) Selvfølgelig bør man med rette forvente de høyeste kvalitetsstandarder for et medisinsk produkt. Dette har dere naturligvis alltid etterfulgt. Det vil vi som borgere gjerne takke dere for!
Men ville det i lyset av de nye mRNA-vaksinene vært mulig å sikre en transparent kommunikasjon om kvalitetssikring til den brede offentligheten, samt også til interesserte eksperter og spesialister? Vi ber dere derfor som tyske borgere, men også som kjemikere og spesialister i analytiske målemetoder om å tilgjengeliggjøre batch-relaterte tester, metoder, SOP’er (standard operation precedures, dvs. instruksjoner for laboratoriepraktisk testing) og aksept-intervaller for test-parameterene til kvalitetssikringen på et offentlig tilgjengelig sted. I tillegg en oversikt som er lett forståelig for den brede offentligheten, og det ville vært nyttig å offentliggjøre alle nødvendige analyse-detaljer til spesialister, eller i det minste gjøre dem tilgjengelig ved forespørsel.
Det hadde vært til stor hjelp med tydelig kommuniserte svar fra deres side på spørsmål som f. eks.: Hvordan kontrolleres konsentrasjonen av aktiv mRNA i de enkelte vaksine-partiene, og hvordan er konsentrasjonen av det aktive stoffet i LNPer i forhold til dens konsentrasjon utenfor partiklene? Hvilke metoder anvendes til å bestemme konsentrasjonen av mRNA, som kun er i det nanomolekylære området? Hva er toleranse-intervallene for de to nevnte mRNA-konsentrasjonene for at en batch/parti blir frigitt [til bruk]? Her vil vi gjerne be dere om detaljerte kollegiale opplysninger. Kan dere dele med oss den fullstendige aktuelle “Rapporteur’s Rolling Review assessment report” inkl. ASMF?
(ii) Vi, professorer med dokumentert ekspertise innenfor kjemi-analyse etterspør hvordan en kvalitetssikringsprosedyre vil kunne sørge for tilstrekkelig sikkerhet for virkning og minimalisering av bivirkninger av en tilsynelatende nokså ustabil komposisjon. Derfor må vi oppfordre dere til å offentliggjøre standardene og prosedyrene for kvalitetssikring og overfor oss og offentligheten! Send oss vennligst den komplette protokollen for kvalitetskontroll!
(iii) I produkt-resyméet står det: “vaksinen er en hvit til gråhvit dispersjon”. Vi spurte BioNTech om den gråe [farge]nyansen skyldtes urenheter. BioNTech opplyste oss at stoffet ikke har en gråfarge, men er “offwhite til krem-hvit”. Her er de vaksinerende legene tydeligvis feilinformert på en uaktsom og direkte uansvarlig måte. Fargetonen (som kun skyldes bøyning av lys, forutsatt at det ikke er andre fargede urenheter til stede) er en parameter som korrelerer med partikkelstørrelsen og derfor også avspeiler dispersjonens tilstand. Firmaet BioNTech opplyste via Berliner Zeitung at “ikke alle de anvendte ingrediensene er fargeløse”. Vi kan imidlertid ikke gjenkjenne noen komponenter i den beskrevne blandingen som vi ville forventet har en annen farge. Vi vil gjerne be dere om å fremlegge optiske spektre som er egnet til pålitelig karakterisering av dispersjonens fargestyrke og bøyningsstyrke samt metoder til bestemmelse av identitet og mengde av forurensninger, slik at vi kan vurdere årsaken til de forskjellige fargenyanser.
(iv) Finnes det, bortsett fra kvalitetssikringen hos produsenten selv en annen uavhengig kontrollmyndighet som kontrollerer kvaliteten av de enkelte partiene? Utfører dere denne kontrollen? Er det et annet uavhengig kontroll-institutt? Utføres denne kontrollen ved at dere ser kun gjennom kontrollrapportene, eller utføres det også fullstendige analyser av stikkprøver for hvert parti?
(v) Med hensyn til tilsetningsstoffene ALC-0159 og ALC-0315 har dere stilt spesifikke krav (specific obligations) i forbindelse med den betingede markedsføringstillatelse for COVID-19-vaksinen. Disse ble også beskrevet som fortsatt pågående i søknaden om den årlige forlengelsen (procedure nr.: EMEA/H/C/005735/R/0046) av den betingede godkjenningen. BioNTech hevder i en artikkel i Berliner Zeitung å ha oppfylt alle betingelsene. Kan dere [PEI] bekrefte om denne påstanden fra BioNTech er korrekt?
3. Bivirkninger
(i) Vi har også med stor bekymring lagt merke til at det ifølge deres [PEI] database (siste rapporteringsperiode 27.12.2020 til 30.11.2020) og den amerikanske VAERS-databasen (Vaccine Adverse Event Reporting System) er et betydelig antall bivirkninger som har blitt meldt i sammenheng med de nye mRNA-vaksinene, hvorav noen bivirkninger er alvorlige, inkludert dannelse av tromboser og forekomst av myokarditt, for å nevne kun to eksempler. Vi har mottatt mange brev om dette, også fra utlandet (bl.a. hudutslett, leddplager, autoimmun sykdom). Er det noen bestrebelser fra deres side om å undersøke årsakene til bivirkningene? I den forbindelse vil vi gjerne be dere om å informere oss om de planlagte og pågående studiene. Det er tydeligvis et stort behov for å gjøre noe for å øke sikkerheten og kvaliteten av de nye mRNA-vaksinene.
(ii) Noen bivirkninger, som ikke følger vaksinasjonens forventede forløp men derimot står i sammenheng med kjemiske egenskaper av ingrediensene, oppstår umiddelbart etter vaksinasjon og mye raskere enn man ville forventet hvis de hadde noe med dannelsen av spikeproteinet å gjøre.
Det kan bl.a. være tale om en toksisk eller allergisk reaksjon, hvilket muligens kunne reduseres ved ytterligere analyser av [vaksinenes] ingredienser. Er slike undersøkelser igangsatt eller planlagt? Vi har dessverre IKKE mottatt opplysninger fra BioNTech.
(iii) Det er et økende antall rapporter om at bivirkninger er korrelert med batchnumrene (f.eks. nettsiden “How bad is my batch“. Mange leger og pasienter har også rapportert til oss om deres bekymring over økt forekomst av bivirkninger. Hvordan kan denne observasjonen, hvis den er korrekt, forklares; hva er ulikt i disse partiene/batchene i forhold til hverandre, og er det igangsatt tiltak for å undersøke dette viktige aspektet nærmere, særlig med hensyn til kvalitetssikring? Vi er klar over at det kan være mange årsaker (også helt uavhengig av legemiddelkvaliteten) til at det kan forekomme batch-spesifikk økt forekomst av bivirkninger. Etter vårt syn vil det være strengt nødvendig å etterforske hva som forårsaker disse forskjellene, relatert til hvilke spesifikke karakteristika [av legemiddelet]. På et slikt grunnlag kan man oppnå den høyest mulige kvaliteten og sikkerheten for disse nye vaksinene, og nærmere bestemt for den nye LNP-baserte mRNA-teknologien.
4. Veiledning/opplysning for leger
(i) Vi er bekymret over at vaksinerende leger ikke får tilfredsstillende opplysninger: hva nøyaktig er fargen på intakte vaksiner? Hvordan kan dette kontrolleres? Hvilken farge har vaksiner som har blitt “inaktive” (ubrukelige og dermed potensielt skadelige) på grunn av aggregering, aldring eller lignende prosesser? Ville det gi mening å tilgjengeliggjøre fargeprøver? Hvorfor har ikke dette allerede skjedd?
(ii) I mange tilfeller skal vaksinene fortynnes før bruk. Det fortynnede legemiddelet skal deretter “homogeniseres”, men dette skal skje uten at prøven blir ristet. Brukes det kalibrerte sprøyter til fortynning, og hvordan utdannes personell til å sikre en ensartet kvalitet av legemiddelet? Brukes det kalibrerte sprøyter til å applisere 300 μL av dispersjonen, slik at det gis en ensartet mengde aktiv ingrediens pr. vaksinasjon?
(iiI) Pasienter forteller oss at legene ikke ønsker å rapportere om negative vaksinasjonseffekter. Leger rapporterer at det i rapportering av bivirkninger er krav til en stor mengde pasientdata, som de ofte ikke har. Dessuten rapporteres det at det tar 10-30 minutter per bivirknings]rapport, noe som skal utføres gratis ut over arbeidstiden. Har det på denne bakgrunnen blitt tilstrekkelig sørget for at så mange mistenkte tilfeller av vaksineskader som mulig når frem til dere? Er legene forpliktet til å spørre om vaksinasjonsstatus i tilfellet sykdomsbildet tyder på at det kan være indikasjon på vaksineskade? Vi har mottatt mangfoldige rapporter fra medisinsk personell om at det IKKE systematisk spørres om vaksinestatus i slike tilfeller. Vi vil gjerne vite hvilke tiltak dere setter i gang hvis dere observerer statistisk relevant økt forekomst av enkelte vaksineskader.
Vi vil takke dere på forhånd for deres vennlige og hjelpsomme svar. Med vennlig og kollegial hilsen samt de beste ønsker om å oppfylle deres institutts oppgave i kraft av lovgiver og om alle menneskers helse og velbefinnende i Tyskland.
Prof. Dr. Jörg Matysik, Analytisk kjemi, Universitetet i Leipzig (kontakt)
Prof. Dr. Gerald Dyker, Organisk kjemi, Ruhr Universitet i Bochum
Prof. Dr. Andreas Schnepf, Uorganisk kjemi, Universitetet i Tübingen.
Prof. Dr. Tobias Unruh, Physics of condensed matter, Friedrich-Alexander Universitet i Erlangen-Nürnberg
Prof. Dr. Martin Winkler, Materials and Process Engineering, Zürcher Høgskole i anvendt vitenskap.
PST som meningspoliti – men venstresidas dagsavis synes det er uviktig
Av Trond Andresen - 8. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/pst-som-meningspoliti-men-venstresidas-dagsavis-synes-det-er-uviktig/
Av Trond Andresen.
Den 17. februar ble følgende leserinnlegg sendt Klassekampen. Jeg er en av de ni underskriverne:
—
PST på døra – nå også som meningspoliti
Den 28.november i fjor skulle det vært et åpent møte i Oslo. Temaet var den historiske utviklinga innen internasjonale jødiske miljøer siden ca. 1900, og hvordan den lobbyen som ledere der utgjorde, bidro avgjørende til opprettinga av staten Israel i 1948.
Tittelen var «Den jødiske lobbyen – frå borgarrettar til etnokrati». Foredragsholder var Hans Olav Brendberg – en av de mest kunnskapsrike om temaet i Norge.
Men møtet ble ikke noe av. To hoteller brøt etter tur inngått avtale om leie av lokale. Litteraturhuset i Oslo avslo med å hevde at «tryggheten for barn og voksne» var truet. Litteraturhuset i Trondheim avslo på et mer ærlig grunnlag: lederen der ville ikke leie ut på grunn av møtets tema og foredragsholderen – altså politisk scenenekt/sensur.
Vi underskrivere har jaktet på møtelokale siden da, og har nå avtale med Trondheim Folkebibliotek om leie av Magistratsalen der, den 17. mars klokka 19. Møtet er åpent for alle.Så langt forhistorien. Men vi skriver primært dette innlegget av en annen og ganske oppsiktsvekkende grunn:
For tre uker siden ble en privatperson i Trondheimsområdet oppsøkt hjemme av to personer fra PST. Han ba dem legitimere seg, og fikk deres navn. De «hadde hørt at det skulle være et møte i Trondheim». Denne personen har ikke det minste med vårt arrangement å gjøre, men blir åpenbart misoppfattet av PST som en «kilde». De har «besøkt» ham tidligere. Han er fredelig og aldri straffet eller siktet for noe. Vi holder ham utenfor her. Men her er det han kan fortelle:
PST-paret lurte på om han kunne bekrefte at foredragsholder Hans Olav Brendberg var «brun» og «holocaustfornekter» (noe som er ondsinnet tøv – vi underskrivere kjenner Brendberg). Han avslo sjølsagt enhver samtale med disse «agentene». Etter fire minutter gikk de to.
Over til en landsdekkende pressekonferanse fredag 11. februar. Der reagerte en journalist på at PST-ledelsen nå erklærer at de skal bry seg med «statsfiendtlige holdninger» og «konspirasjonsteorier». PST-sjefen svarte med en liten latter at de «ikke skulle være noe meningspoliti».Men «hjemmebesøket» fra de to i Trondheim bekrefter at PST nettopp er i gang med å være meningspoliti. Hva i all verden har PST å gjøre med at noen skal holde et åpent og svært så fredelig foredrag i Trondheim? Hvordan tror PST det oppleves av ham som får uannonsert besøk på døra? Hvordan virker det på ytringsfrihetsklimaet at arrangører får signal på forhånd om at deres åpne møte er i PST sitt kritiske søkelys?
Mens vi venter på svar fra PST, vil vi avslutningsvis rose Trondheim Folkebibliotek for at de, i motsetning til to Litteraturhus – det ene vegg i vegg med byens bibliotek, ikke bedriver politisk sensur. Velkommen til alle interesserte i den flotte Magistratsalen den 17. mars!Edvin Dybvik, Hans Ebbing, Halvor Furre Halvorsen, Jack Gustavsen Wang, Ragnar Hertzberg Næss, Roar Madsen, Torill Skjærseth, Trond Andresen, Wenche Blomberg
—
Innlegget ble ikke mottatt med interesse. En av underskriverne tok på seg oppgaven med å «forhandle» med debattredaksjonens Carline Tromp. Først innvendte hun at de trengte bekreftelse på at historien om dørbesøket var sann. Det var et greit ønske, og vi spurte vår kilde om hen kunne bekrefte hendelsen overfor avisa. Dette skjedde i form av en e-post til redaksjonen, hvor vår kilde også oppga navnene på de to tjenestemennene.
Dermed trodde vi det hele var avklart. Og siden Klassekampen kaller seg «venstresidas dagsavis», og har en historie med motstand og avsløringer av politisk overvåking, så ventet vi bare på at innlegget skulle kommer på trykk. Men den gang ei. Vår «forhandler» purret, og merket godt den redaksjonelle uviljen. Debattredaksjonen henviste til slutt til sjefredaktør Mari Skurdal, som vi fikk i tale ei uke etter at de mottok leserinnlegget. Samtalen forløp omtrent slik ifølge vår «forhandler»:
Argumentene for avslag var vage. For eksempel at vi var så mange underskrivere. Hva med to eller en da, foreslo jeg. Nei det hjalp ikke. Så var det at det var så ullent med anonymitet. Men vil dere ikke ta det inn når dere nå vet hvem som fikk besøk og har fått e-post fra personen? Det fikk jeg ikke svar på.
Hun sa at hun syntes det var «interessant». Hun sa at hun hadde godt forhold til Hans Olav Brendberg og ga ham gjerne plass i avisa. Jeg benytta muligheten til litt framsnakking.
Men hun ville helst ikke komme med en avgjørelse, virka det som. «Men vi ville ha det avklart» sa jeg, og da sa hun nei i denne omgang, «men at jeg gjerne måtte ta kontakt igjen». Jeg prøvde flere ganger å påpeke at dette jo var et leserinnlegg som vi underskrivere sto for og ikke redaksjonelt stoff, men nådde altså ikke fram.
Så langt den samtalen. For «venstresidas dagsavis» er det viktigere å tekkes den liberale meningseliten – som gjerne ser at slike temaer og foredragsholdere nektes et møte – enn å gi plass til avsløringer av politisk overvåking og trakassering. Det har rent en del vann i havet i den redaksjonen siden 70-tallet.
Etter avslaget i Klassekampen gikk vi til nettmagasinet Subjekt, som har hatt en prisverdig praksis med kritisk å dekke alle former for scenenekt og sensur av ytringer. De tok saken med åpne armer, og du kan lese det her.