Biden mobber Kina, men det vil ikke fungere
Rødt er i praksis allerede for våpenstøtte til Ukraina
Kjempedemonstrasjon i København mot regjeringas tjuveri av en fridag
Norsk industri trenger ikke vindkraft
Dr. Peter McCullough: «Vaksinen» har hatt en motsatt effekt – den gjør de vaksinerte sykere
Hamar kommune er frifunnet i arbeidsrettssaka mot sykepleier Iris Frohe
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Biden mobber Kina, men det vil ikke fungere
Av Bhadrakumar - 8. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/biden-mobber-kina-men-det-vil-ikke-fungere/
Det er ingen tvil om at omstendighetene rundt «ballongaffæren» mellom USA og Kina er tvilsomme. Det burleske tilhører ikke Kinas diplomatiske verktøykasse. Kina brukte aldri ballonger for å slå motstandere.
Av M. K. Bhadrakumar.
Ikke overraskende stemmer ekspertuttalelsene i stor grad overens med den kinesiske påstanden, som antyder at Beijing ikke hadde noe behov for å ty til slike utdaterte og vanskelig kontrollerbare midler som en gassfylt ballong sendt opp til 60 000 fot over bakken og drevet av vinden. For å overvåke USAs superhemmelige atomvåpensteder har Kina like sofistikerte midler som amerikanere ville ha for å spionere på andre land, nemlig ved hjelp av satellitter. Det virker som en troverdig begrunnelse, ikke sant?
Det store spørsmålet er, kan ballongsaken være arbeidet til Vayu, den hinduistiske guden for vindene, som i indisk mytologi også antas å fungere som gudenes guddommelige budbringer?
Eller for å være seriøs: Beijing insisterer på at et kinesisk selskaps værballong «med begrenset selvstyringsevne» avvek langt fra den planlagte kursen og ble blåst av vinden over Nord-Amerika tidlig i forrige uke.
Fra tilgjengelige detaljer sporet Pentagon hele tiden den egenrådige ballongen, og faktisk ble president Biden holdt orientert. Og han beordret umiddelbart at den skulle bli skutt ned, men uforklarlig nok ble ingenting gjort i flere dager før på lørdag, da den drev ut over USAs østkyst på vei mot det enorme Atlanterhavet, og først ble den skutt ned i en storm av mediepublisitet.
En dag tidligere, fredag, kunngjorde imidlertid Det hvite hus brått utsettelse av utenriksminister Antony Blinkens planlagte to-dagers besøk i Beijing der det var forventet at han skulle møte president Xi Jinping.
Biden gikk til disse ekstreme skritt til tross for Kinas forsikring om at dette var «helt en uventet situasjon forårsaket av force majeure og der fakta er veldig klare» og Beijing uttrykte faktisk til og med «beklagelse» (som er ensbetydende med en amende honorable (ærefull unnskyldning), som franskmennene vil si.)
Videre var det til og med en samtale på fredag mellom Blinken og Wang Yi, direktør for kontoret for utenriksbyrået til det kinesiske kommunistpartiets sentralkomité. Beijings referat bemerket at de to øverste tjenestemennene «kommuniserte med hverandre om hvordan de skal håndtere en tilfeldig hendelse på en rolig og profesjonell måte.»
De første pressemeldingene fra det kinesiske utenriksdepartementet (her og her) var i en åpenbart forsonende ånd. Men Blinken valgte å lage et spill for galleriet og inntok en tøff holdning og kalte det «en uansvarlig handling og et klart brudd på amerikansk suverenitet og internasjonal lov som undergravde formålet» med hans kommende reise til Beijing.
Ifølge en rapport fra nyhetsbyrået Xinhua har det kinesiske utenriksdepartementet siden uttrykt «sterk misnøye og motstand mot USAs bruk av makt for å angripe Kinas sivile ubemannede luftskip» og flagget at «den kinesiske siden tydelig hadde bedt USAs side om å håndtere saken ordentlig på en rolig, profesjonell og behersket måte.»
Det kinesiske utenriksdepartementet la til:
«Under slike omstendigheter er USAs maktbruk en klar overreaksjon og et alvorlig brudd på internasjonal praksis. Kina vil resolutt ivareta de legitime rettighetene og interessene til det berørte selskapet, og forbeholder seg retten til å gi ytterligere svar om nødvendig.»
Alt i alt, for å låne den bibelske metaforen, «skyen så liten som en manns hånd som stiger opp av havet» viste seg å bli en snublestein. Det er der den virkelige faren ligger. Biden-administrasjonen «overmilitariserer» allerede forholdet mellom USA og Kina, som Harlan Ullman, en kjent forfatter og seniorrådgiver ved Atlantic Council, nylig har påpekt. ( Overmilitariserer USA sin Kina-strategi?)
Biden-administrasjonen anslår at den har fått en verdifull brikke ved å bringe Kina ut av balanse og øke spenningen. På gamblingspråket anså Biden seg selv som en «fordelsspiller» som kan velge å ikke gjøre noe, eller spille brikken og løpe.
Ballongsaken er ikke uten potensial til å blåses opp for å utløse en konfrontasjon med Kina, men Biden foretrekker kanskje å bruke den til å skremme Beijing og for å skape bakteppet for den forestående etableringen av NATO i Asia-Stillehavsregionen .
I den første asiatiske turneen noensinne til alliansens generalsekretær kritiserte Jens Stoltenberg Kina tirsdag, fra Tokyo, for å «mobbe sine naboer og true Taiwan» og advare om at «transatlantisk og indo-stillehavssikkerhet er dypt forbundet med hverandre».
På samme måte kan det bare ikke være en tilfeldighet at Wall Street Journal i en eksklusiv rapport søndag, som tilsynelatende ikke er relatert til ballongsaken, påsto at Kina «leverer teknologi som Moskvas militære trenger for å utføre Kremls krig i Ukraina til tross for en internasjonal blokkade i form av sanksjoner og eksportkontroller.»
Rapporten hevder at tilgjengelig «tolldata viser kinesiske statseide forsvarsselskaper som sender navigasjonsutstyr, blokkeringsteknologi og jagerflydeler til sanksjonerte russiske regjeringseide forsvarsselskaper.»
Tidsskriftet baserte rapporten sin utelukkende på tolldata levert av C4ADS , «en Washington-basert ideell organisasjon som spesialiserer seg på å identifisere trusler mot nasjonal sikkerhet «, som selvfølgelig er en stedfortreder for USAs etterretning.
Rivaler og partnere
Enkelt sagt, Beijing blir truet fra alle sider om at Biden nå vil ha atomopsjonen til å samle hele det «kollektive Vesten» og begynne å samle sanksjoner mot Kina selv om Xi Jinping beholder den strategiske tilbakeholdenheten om ikke å invadere Taiwan.
En lederartikkel i den offisielle avisen China Daily bemerker at Stoltenbergs tese om at transatlantisk og indo-stillehavssikkerhet er siamesiske tvillinger og påstanden om at Russland og Kina danner en ond akse som truer den regelbaserte internasjonale orden » og bemerker at dette er noe strateger i Washington prøver kjører hardt på rundt i verden.»
For å sette en topp på det hele, Stoltenberg-besøket, ballongsaken og den påfølgende medieoppbyggingen, og viktigst, Blinken-turen til Kina (hvor han angivelig skulle møte president Xi Jinping i det som ble omtalt av Biden-administrasjonen som en forsøk på å bygge en «plattform for forholdet») – alt dette faller også sammen med en viktig konsultasjonsrunde i Moskva med Ma Zhaoxu. Han nylig ble forfremmet til en full ministerstilling for å føre tilsyn med det kinesiske utenriksdepartementets daglige anliggender.
Utenriksdepartementets referat i Moskva (på russisk) om Mas konsultasjoner i Moskva sa at de to sidene «nøye vurderte» sitt bilaterale samarbeid i FN. Ma er en tidligere FN-utsending. Og referatet fortsatte med å si at han og hans russiske motpart viseutenriksminister Sergey Vershinin «la spesiell oppmerksomhet til vedvarende forsøk fra representanter for enkelte land på å undergrave FNs autoritet ved å bruke plattformen til å legge press på suverene stater, samt å skape alternative og inkluderende mekanismer utenfor organisasjonens rammer i tråd med konseptet for en ‘regelbasert verdensorden’. ”
Et annet møte av ambassadør Ma med viseutenriksminister Andrey Rudenko «verdsatte» de kinesisk-russiske relasjonene «høyt» og bekreftet «den gjensidige forpliktelsen til en gradviseutvikling av disse» og diskuterte «utsiktene for å utvide bilaterale bånd i 2023». ( her )
Utenriksminister Sergey Lavrov tok også imot Ma Zhaoxu. Spesielt fremhevet pressemeldingen fra det russiske utenriksdepartementet at «deres felles avvisning av konfrontasjonspolitikk, så vel som forsøk fra individuelle land på å blande seg inn i andre staters indre anliggender, eller å begrense deres utvikling ved å innføre sanksjoner og andre illegitime metoder. Tjenestemennene bekreftet sin intensjon om å forsvare suvereniteten, sikkerheten og utviklingsinteressene til de to landene, og å bygge sammen en mer rettferdig og demokratisk multipolar verdensorden.»
Åpenbart innså Biden-administrasjonen at et hovedmål med Blinkens reise til Beijing – dvs. å svekke den kinesisk-russiske aksen – kom til å mislykkes. USAs vedvarende innsats for å snu Ukraina-konflikten til å bli et verktøy for å sabotere forholdet mellom Kina og Russland har mislykkes spektakulært. De økonomiske og militære båndene mellom Beijing og Moskva blir bare sterkere. President Xi Jinpings forventede besøk til Russland i løpet av våren varsler den jevne oppadgående banen i dette «partnerskapet uten grenser».
Lavrov fanget inntrykket av det russisk-kinesiske partnerskapet da han sa i et TV-intervju fredag at «selv om vi ikke oppretter en militær allianse, er relasjonene våre av høyere kvalitet enn militære allianser i klassisk forstand, og de har ingen grenser eller begrensninger. Og det er heller ingen tabubelagte temaer. De er virkelig de beste i historien til både Sovjetunionen og Folkerepublikken Kina, og den russiske føderasjonen.»
I virkeligheten handler Russland og Kina optimalt ut fra sine nasjonale interesser. Dermed ser Russland på USA som en «fiende» som (tåpelig nok) søker sin egen ødeleggelse og splittelse, mens USA, for Kina, bare er en rival og potensiell motstander. En ekspert i Moskva, Dmitri Trenin, traff nylig de subtile nyansene da han skrev:
«Dette er ikke nok til å danne en militær allianse mellom Moskva og Beijing. Kina verdsetter naturligvis sine økonomiske interesser i amerikanske og europeiske markeder, og Beijing kan endre mening til fordel for en militær allianse bare hvis Washington blir deres fiende. Av hensyn til Russland alene er ikke Kina villig til å ta dette skrittet.»
Ballongsaken kan betraktes som et avgjørende øyeblikk. Den avslører at mens Kina nærmet seg Blinkens besøk i god tro med det formål å finne konstruktive veier videre, så Washington ikke på ting på samme måte. Når det er sagt hadde Beijing heller ikke noen illusjoner. Et CGTN-videoklipp på fredag fikk tittelen Blinkens besøk til Kina: En ærlig snakk eller politisk taktikk?
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Verden frykter vekkelse
Av leserinnlegg - 8. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/verden-frykter-vekkelse/
Når smerten i nåværende situasjon blir større en smerten ved endring, først da vil folk endre seg.
Av Truls Olufsen-Mehus, leserinnlegg
Norge er blant verdens mest konforme folkeslag, med en feit og tung stat som flertallet direkte eller indirekte er blitt avhengig av økonomisk. En stat som begynner å ta over for kirka på de moralske oppgavene og som overhodet ikke kan karakteriseres som «nøytral».
Nå beveger vi oss dit at alle som får penger av staten må mene det staten mener. Trossamfunn, friskoler og foreldre er under statlig press, påført av både høyre og venstresiden. Staten vil ha enerett på konverteringsterapi, fysisk og psykisk.
I Norge er det høy terskel før man kjenner på smerte, og dermed er det ingen grunn til å forvente endring med det første heller.
Men strømselskapene har nå mulighet til å fjernstyre strømmen til alle hus, som var et krav fra EU for å bli med på Acer-avtalen. Vi står overfor trusler om strømrasjonering.
Ideologiske politikere vil ikke forstå at vindmøller ikke er løsningen på det økende kraftbehovet, det forstørrer bare problemet og behovet for stabiliseringskraft.
Vi står overfor ytterligere renteøkning, matprisøkning, matvarekrise, med tidenes verste strømpriser påført av utenlandskabler gjennom falske argumenter fra Statnett uten at det fikk konsekvenser for noen.
Vi opplever etterdønninger etter en politikerskapt koronakrise, med lavere lønnsvekst og mindre kjøpekraft. Og vi er lært opp til at sentralbankene sitter på «løsninger».
Vi står overfor en valutakrise, dollaren er truet av BRICS-landenes satsning på en ny gullstandard-støttet valuta. Det har vært trykket opp 80% av all dollar noen sinne produsert, bare de siste 3 årene.
Land med FIAT-valuta vil trues av kollaps ved en ny global reservevaluta. En valuta alle U-land vil låne penger i med lavere rente og inflasjon enn dollaren.
Vi står overfor en økt trussel om ny verdenskrig på grunn av at noen få vestlige land er enige om at krigen i Ukraina er «en krig om verdensdemokratiet» og derfor må bekjempes og vinnes militært for enhver pris (bare ikke med vårt eget blod da). Det er bare et tidsspørsmål før dette eskalerer utenfor vår fatteevne.
Krigen kan bli veldig langvarig og katastrofal for alle, eller veldig kortvarig og like katastrofalt for alle. Ingen ser ut til å ville stoppe den på en realistisk måte. Det er umoralsk å tenke slik. Utålelig faktisk. «For din sikkerhets skyld» eller «for å redde klimaet» eller «på grunn av krigen», eller «for verdensdemokratiets», velg selv hvilket argument som passer best i navngitt politikerskapt krise.
«Når smerten i nåværende situasjon blir større en smerten ved endring, først da vil folk endre seg.»
En ting er sikkert, de hyperrike har tjent og tjener fortsatt nærmest ufattelig mengder penger på alle disse krisene og krigene. Mange av dem doblet sin formue under koronakrisa, hvordan gikk det an?
Ja, de hyperrike sitter trygt og godt utenfor alle lovendringer, kriser, kriger, matmangel og trusler fra totalitær styring.
Men selv om noen få navn har eierskap i det meste som går godt eller påfører vondt, er det som om media ikke våger å stille noen av dem kritiske spørsmål. Og det er kanskje fordi det meste av de meningsbærende mediene og sosiale medier er eiet av dem.
Jeg tror det kommer endringer. Spørsmålet er bare hvor mye smerte vi må holde ut, før endring blir en aktuell tanke.
For de som følger med, er det mange skygger som truer. Men frykt ikke. Det er bare verden som gjør det verden gjør og alltid har gjort.
Det eneste verden er redd for, det er vekkelse.
Rødt er i praksis allerede for våpenstøtte til Ukraina
Av red. PSt - 8. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/rodt-er-i-praksis-allerede-for-vapenstotte-til-ukraina/
Rødt har et arbeidsprogram som sier at partiet vil «Stanse all våpeneksport til land i krig, medregnet utenlandsk innblanding i borgerkriger, samt krevesluttbrukererklæring for all våpeneksport fra Norge og norskeide selskaper i andre land.» Så hvis det programmet partiet gikk til valg på skal følges, må partiet stemme mot norsk våpeneksport til Ukraina.
Men partimedlemmene Boye Ullmann, Terje Kolbotn og Lars Borgersrud har i en artikkel i Klassekampen tatt til orde for at partiet likevel bør støtte våpeneksport.
Les: Sigurd Allern tar oppgjør med våpenentusiastene i Rødt
Det er også kjent at et flertall av Rødts stortingsrepresentanter går inn for våpeneksport. Men medlemmene i partiet er blitt beroliget med at dette skal behandles på partiets landsmøte til våren.
I realiteten har partiledelsen allerede satt programmet til side
Partileder Bjørnar Moxnes skrev i en epost til Klassekampen 7. februar:
«Debatten går nå i partiet om hvordan Rødt skal stille seg til norske våpenleveranser. Vår vedtatte politikk er i dag å ikke støtte norske våpenleveranser, men vi har ikke gått inn for noen våpenembargo mot Ukraina. Vi er for at samme beløp gis som økonomisk støtte som Ukraina kan disponere til humanitære og militære formål, slik de selv ønsker.»
Klassekampen skriver:
Statssekretær ved Statsministerens kontor (SMK) Kristoffer Thoner skriv til Klassekampen at pengane som skal gå til militær støtte i den politiske avtala regjeringa no ønskjer, både kan handle om å sende eigne våpen og å sende våpen gjennom ein mekanisme som allereie eksisterer mellom fleire land.
Statsminister Støre hadde måndag eit møte med alle dei parlamentariske leiarane i Stortinget. Det Støre vil ha dei andre partia med på er ein avtale som forpliktar Noreg til å gje 15 milliardar kroner til Ukraina kvart år dei neste fem år, og i tillegg gje fem milliardar i 2023 som bistand til dei som er råka av matvarekrisa utløyst av krigen. Det er viktig for regjeringa å få ei breidde i Stortinget til å forplikte seg til støtta over fem år.
Tidligere nestleder i Rødt Marielle Leraand skriver om dette på Facebook:
Dette her er jo det samme som å si at den ukrainske regjeringa selvsagt også kan kjøpe våpen for pengene som Rødt går inn for uansett. Så hva er da poenget med å opprettholde et «nei til våpenstøtte» -vedtak på kommende landsmøte?
Og ikke minst; Rødt er for å bevilge like mye penger som regjeringa. Dette betyr at dersom den ukrainske regjeringa VELGER å bruke de 75 milliardene som er forslått over de neste 5 årene utelukkende på VÅPEN, så er det altså ingenting i Rødts «alternative» forslag som vil hindre dem i det.
Og dette vil Rødt fortsette å foreslå og stemme over de neste 5 årene?
Penger til Europas mest korrupte land
Moxnes & co som vanligvis er imot skatteparadiser og korrupsjon har altså valgt å se bort fra at Ukraina er notorisk beryktet for å være det mest korrupte landet i Europa, der sjøl presidenten har bygd seg opp store svarte formuer i ulandet og der det mest av økonomisk støtte fra utlandet havner helt andre steder enn det giverne hadde tenkt, ikke sjelden havner de hos Monacobataljonen eller på Côte d’Azur.
Les: Pandora Papers avslører offshoreformuen til den ukrainske presidenten og hans indre krets
EU avslørte storstilt korrupsjon i Ukraina – og overførte så 7,8 milliarder euro
Penger til krig og oligarker og ikke til vanlige folk
Statsminister Jonas Gahr Støre snakket om Ukraina i Stortinget 2. februar 2023. Han fortalte om planene videre. Norge støtter allerede Ukraina med mye. Støre mener støtten må trappes opp. skriver NRK
– I fjor ga vi over 10 milliarder kroner i sivil og militær støtte til Ukraina. Nå trapper vi opp denne støtten. Vi skal bidra enda mer til reparasjon og gjenoppbygging av ødelagt infrastruktur, sa Støre.
Først og fremst til det militære
– Krigen i Ukraina har forandret verden, forandret Europa, forandret vår hverdag. Det er i vår nasjonale interesse at Ukraina ikke taper krigen, sa Støre.
Statsministeren poengterte at støtten nå, på kort sikt, burde være militært. At Ukraina skal bli støttet slik at landet fortsatt er fritt. At landet kan forsvare seg mot den russiske bruken av makt.
Betalingen for støtten
– Ukraina-programmet vil innebære en midlertidig økning i oljepengebruken, informerte Støre.
Statsministeren mener Norge har rom til disse økte utgiftene. Landet har fått inn mye penger på grunn av de høye olje- og gassprisene.
Kutter oljepengebruken i Norge
Mens krigen skal få mer penger, var Støre klar på at det skal brukes mindre oljepenger i Norge. E24 skriver: Regjeringen har i lang tid vært tydelige på at å kutte i oljepengebruken har vært viktig for dem.
Moxnes & co vil tydeligvis være med på å bruke 75 milliarder kroner på krig mot Russland over de neste fem årene. Partiets velgere bør være klar over at dette er penger som vil gå på bekostning av vanlige folk her hjemme, slik det går klart fram av statsministerens uttalelse om å redusere oljepengebruken hjemme for å få rom til denne ekstraordinære satsinga på krig.
Og hvem tjener på dette? Først og fremst våpenindustrien, dernest oligarkene i Ukraina.
Det er slike sosialister Raytheon og Lockheed Martin vil ha.
Kjempedemonstrasjon i København mot regjeringas tjuveri av en fridag
Av Arbejderen - 8. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/kjempedemonstrasjon-i-kobenhavn-mot-regjeringas-tjuveri-av-en-fridag/
Mette Fredriksen vil inndra fridagen for å få råd til større militærutgifter.
Misfornøyde dansker fra hele landet strømmet til Christiansborg Slotsplads 5. februar 2023 for å vise sitt raseri over regjeringens plan om å avskaffe store bededag. Rundt 50.000 fylte plassen. Opposisjonen går på tvers av faggrupper, landsdeler, alder og politisk tilhørighet. Store bededag 5. mai er en offentlig høytidsdag og fridag i Danmark. Regjeringa til Mette Fredriksen har foreslått å avskaffe denne fridagen. Hennes argument for å fjerne fridagen er «å sikre varig finansiering av det økte behovet vi har på forsvars- og sikkerhetsområdet.» Militarisering og krig mot Russland skal altså finansieres av folk flest. Hun har fått svar fra en stor folkebevegelse som forsvarer denne fridagen. – Red.
50.000 på gaden i protest mod tyveri af store bededag
Fra den danske avisa Arbejderen.
Det er lige blevet lyst. Klokken er 8 om morgenen den 5. februar – den store protestdag mod regeringens tyveri af store bededag.
En række busser holder ved Fagforeningshuset på Hadsundvej i Aalborg klar til at transportere en masse nordjyder til fagbevægelsens demonstration på Christiansborg Slotsplads.
I en af busserne sidder Esben Thomsen, der er 62 år og tidligere jord- og betonarbejder. Han mener helt grundlæggende, at vi skal arbejde mindre, ikke mere.
– Med det tempo, der er på arbejdsmarkedet, har vi brug for al den fritid, vi kan få. Det er uforståeligt, at især Socialdemokratiet er med til det her, og at de bruger krigen i Ukraine som argument. Den krig får forhåbentlig en ende, og får vi så fridagen tilbage? Det tror jeg ikke et sekund på, siger Esben Thomsen.
– Nu er vi mange afsted i dag, og jeg håber da og vil helst tro på, at protesterne gør indtryk på ikke mindst Socialdemokratiet. Ellers håber jeg, at folk husker det næste gang, der er valg. Men måske kalkulerer de med, at folks hukommelse er kort. Der er ikke andet at gøre end at blive ved med at protestere. Det håber jeg, at fagforeningerne bliver ved med, tilføjer han.
Fordemonstration fra Nyropsgade. Foto: Søren D. Andersen
De fleste i bussen er medlemmer af enten 3F eller FOA. Folk kommer fra forskellige arbejdspladser, og mange kender ikke hinanden på forhånd, så der varer noget, før der kommer gang i snakkerne. Alle er spændte på, hvordan demonstrationen kommer til at gå.
12 busser fra Nordjylland
Der er i alt 12 busser, som tager turen fra Nordjylland til demonstrationen i København. Omkring halvdelen af dem kommer fra fagforeningshuset i Aalborg. Derudover er der også busser fra en række andre nordjyske byer som for eksempel Frederikshavn, Hjallerup, Hjørring, Brønderslev, Thisted og Nykøbing Mors.
I samme bus som Esben Thomsen er to nordjyske søstre.
Foto: Lasse Son Nørby Olsen
Bettina Poulsen er 54 år og medlem af BUPL Nordjylland. Hun var ikke i tvivl om, at hun skulle med til demonstration i København, da Fagbevægelsens Hovedorganisation tog beslutningen.
– De kunne have sagt, at de ville fjerne en fridag, da der var valg. Så tror jeg, at valget var faldet anderledes ud. Det havde været mest reelt over for vælgerne. Nu tror jeg, der komme en reaktion i forbindelse med OK23. Selvom jeg ikke tror, at regeringen skifter mening, så er det vigtigt, at vi viser, at vi ikke vil finde os i det. siger hun.
Bettina Poulsens søster Annette Andersen er tidligere SOSU-hjælper og arbejder nu på 15. år i et fleksjob som serviceassistent. Heller ikke hun er i tvivl om, at det er vigtigt at bruge en søndag på at vise utilfredsheden med regeringens forslag.
– Mine forældre har kæmpet for mig. Nu kæmper jeg for mine børn, forklarer hun og konstaterer, at arbejderne aldrig har fået noget forærende, men altid har måttet kæmpe for de goder, de har opnået.
Foto: Lasse Son Nørby Olsen
– I 20’erne kæmpede de og fik 14 dages ferie. Nu begynder det at går den anden vej, de begynder at tage fridagene fra os igen. Vi er nødt til at sige fra. Det nytter i hvert fald ikke, hvis vi bare sidder derhjemme og slet ikke gør noget.
Bussen stopper ved Tivoli. Herfra må alle gå til Slotspladsen, hvor de er fremme omkring 13.45. Selvom der er et kvarter til, at demonstrationen starter, er pladsen allerede fyldt godt op.
En fyldt Slotsplads
Her er grupper af 3F’ere i gule veste, FOA-medlemmer med røde hænder, HK’ere, Metal-folk, pædagoger, sygeplejersker, socialrådgivere, bioanalytikere og mange, mange andre faggrupper. En del har taget hele familien med. Her er et væld af fagforeningsfaner, skilte, bannere, balloner og andet med det gennemgående politiske budskab: Bevar store bededag.
I alt har omkring 70 busser kørt deltagere fra hele landet til København. Solvej Skærbæk og Jeanett Rasbæk er fra FOA Århus og er taget hjemmefra med en af busserne klokken 8.45 i morges. I alt er der omkring 30 med fra FOA Århus.
Jeanet Rasbæk og Solvej Skærbæk. Foto: Arbejderen
– Jeg deltager, fordi det er forkert, at regeringen fjerner en helligdag. Politikerne på Christiansborg skal ikke blande sig i den danske model. Hvis vi accepterer det, hvad bliver så det næste, spørger Solvej Skærbæk.
– Regeringen har ikke talt med fagforeningerne, men ruller bare hen over den danske model. De burde i stedet komme til forhandlingsbordet. Det er vigtigt, at fagbevægelsen står sammen på tværs af fagforeninger, tilføjer Jeanett Rasbæk.
De to FOA-medlemmer mener, at afskaffelsen af store bededag burde sendes til folkeafstemning. De understreger, at deres medlemmer er lavtlønnede og i forvejen hårdt ramt af de voldsomme prisstigninger på stort set alt.
– Der er enlige mødre med børn, som har problemer med at få råd til mad og varme og må spare på alt. De vil beholde, det de har, og ikke miste en fridag og deres helligdagsbetaling. Kollegaerne er sure. Konsekvensen af det her kan blive en storkonflikt, konstaterer Solvej Skærbæk.
– Ja, det hører vi om. Det kan også påvirke overenskomstforhandlingerne på det offentlige område til næste år. Folk er klar til konflikt. De vil ikke finde sig i mere, forklarer Jeanett Rasbæk. Hun oplever, at samtidig med at kollegaerne er vrede og utilfredse, er der også en stor magtesløshed.
Bred kreds af arrangører og støtter
Det er Fagbevægelsens Hovedorganisation, der sammen med omkring 25 fagforbund har arrangeret dagens protest. Medarrangører er blandt andre HK, FOA, 3F, Metal, DSR og BUPL, Dansk Musikerforbund og Finansforbundet.
Der er også en lang række støttearrangører. Listen omfatter blandt andet seks politiske ungdomsorganisationer med vidt forskelligt politisk ståsted. Med er Danmarks Socialdemokratiske Ungdom, Konservativ Ungdom, SF Ungdom, Rød-Grøn Ungdom, Dansk Folkeparti Ungdom og Socialistisk Ungdomsfront. Derudover er også en række faglige ungdomsorganisationer, Klimabevægelsen og andre med som støttearrangører.
Her er tale om en sag, der forener mennesker på tværs af alder, bopæl, arbejde og politisk tilhørsforhold.
Mange giver udtryk for, at planerne om at afskaffe store bededag er dråben, der får bægeret til at flyde over efter mange år med forringelser af arbejdsforhold og faglige rettigheder.
Foto: Lasse Son Nørby Olsen
– Når jeg er med i dag, er det ikke kun på grund af store bededag, men også på grund af de andre forringelser af forholdene for almindelige mennesker. Det gælder blandt andet forringelsen af seniorpensionen for nedslidte og de forringede forhold for unge nyuddannede, der er arbejdsløse. De skærer hele tiden i bunden og giver de rige penge. Det klæder ikke en socialdemokratisk statsminister, siger Kjeld Albretser, der er tillidsmand og medlem af Rør og Blik og deltager i demonstrationen sammen med andre fra fagforeningen.
– Jeg oplever en udbredt utilfredshed blandt kollegaerne over, at vi skal arbejde mere. Jeg håber, at regeringen besinder sig og trækker lovforslaget. Ellers må vi straffe dem, næste gang der er folketingsvalg. Jeg mener ikke, at vi skal lave en storkonflikt på grund af, hvad regeringen gør. Vi skal ikke blande overenskomsterne og det her sammen, tilføjer han.
Stemmer fra virkeligheden
Folk bliver ved med at strømme ind på pladsen, der nu er propfuld. Arrangørerne vurderer, at omkring 50.000 er mødt frem. Der er flere fordemonstrationer fra forskellige steder i København. Blandt andet har Fagbevægelsens Hovedorganisation arrangeret fordemonstration fra Nyropsgade.
Klokken er 14 og programmet starter med tre stemmer fra virkeligheden. En af dem er Therese Holgersen, der er SOSU-assistent i hjemmeplejen i Greve.
– Alt for længe har vi fundet os i alt for meget. Alt for ofte ser jeg mine kollegaer blive ramt af stress, udbrændthed og omsorgstræthed på grund af en presset dag. Vi mangler tid, besparelser er den nye normal, og ferie er noget, vi skal slås for. Vi er ramt af inflationen, og nu står vi til at miste tillæg og fritid. Mit budskab til regeringen er: Bevar store bededag. Vi vil ikke leve med det her, erklærer hun til store klapsalver og fløjten fra den tætpakkede plads.
Foto: Søren D. Andersen
– Det er fagbevægelsens opgave at sikre øget fritid. Med afskaffelse af store bededag er det første gang i bevægelsens historie, at vi får længere arbejdstid. Min arbejdstid er en sag mellem min arbejdsplads og fagforeningen. Overenskomsterne skal ikke være et tag selv-bord for politikerne. Vi kommer alle sammen til at betale prisen. Hvis vi accepterer det her, hvad bliver så det næste, spørger Carl Emil, der er lærling i industrien og en af de andre stemmer fra virkeligheden.
Fra en bod på pladsen bliver der delt gratis hveder og varm kaffe ud til alle deltagere, så der er lidt at stå imod med i den bidende kulde.
En vred præst
Den store mangfoldighed i vreden over afskaffelse af store bededag afspejler sig også i programmet. Næste taler er sognepræst Marie Høgh fra Holbæk
– Der er oprør i Danmark. Noget fundamentalt er på spil. Regeringen har forbrudt sig imod demokratiets inderste væsen. Det er klart for enhver, at regeringens insisteren på at afskaffe store bededag ikke handler om at finansiere våben eller velfærd. Det er en stor magtdemonstration overfor fagbevægelsen, folkekirken og det danske folk, erklærer Marie Høgh.
– Det er uden historisk fortilfælde. Regeringen har forbrudt sig mod den danske model og mod det unikke forhold mellem kirke og stat, hvor politikerne ikke har nogen bemyndigelse til at blande sig i kirkens indre liv. Magtbalancen er tippet og tilliden brudt, tilføjer hun.
Stine Bay. Foto: Arbejderen
Tæt på scenen står Stine Bay, der kommer fra Nordsjælland, arbejder i Netto og er tillidsrepræsentant. Hun har taget en veninde med til demonstrationen.
– Det er fedt, at så mange er mødt frem. Jeg er overrasket over, at her er så mange. Men det er også vigtigt. Regeringen skal ikke bestemme over vores arbejdstid, siger Stine Bay.
Hvis regeringen ikke tager forslaget af bordet, håber hun, at fagbevægelsen fortsætter protesterne.
– Afskaffelse af store bededag vil også betyde, at folk er mere tilbøjelige til at stemme nej til overenskomstresultatet. Mange er utilfredse. Arbejdsgiverne snakker om at afskaffe vores fritvalgskonto og andre forringelser. I forvejen har vi ikke meget i løn, og priserne stiger, så timelønnede må knokle endnu mere for at få råd til at leve normalt.
Vokalgruppen TØS er gået på scenen og giver et par kendte numre. Ikke mindst “Mormors kolonihavehus” får forsamlingen til at synge med og klappe.
En utilfreds arbejdsgiver
Også en arbejdsgiver er blandt talerne. Det er lykkedes for arrangørerne at finde en arbejdsgiver, der vil udtale sig om afskaffelse af store bededag, og som også er kritisk overfor beslutningen.
– Jeg betaler gerne de 0,45 procent i lønstigning, men mine ansatte skal alligevel ikke møde på arbejde store bededag, siger Bo Vincents, der er direktør i softwareformaet Ankiro.
Han understreger, at motivation ikke kommer gennem påbud, uanset om det kommer fra en arbejdsgiver eller fra staten, og kritiserer, at arbejdsmarkedets parter ikke er blevet hørt.
Foto: Søren D. Andersen
Endnu et par stemmer fra virkeligheden kommer på scenen. Den ene er Berit, der arbejder på en småkagefabrik i Nørre Snede.
– Kom nu til fornuft, Christiansborg! Først lod de pensionsalderen stige, så de yngste af jer her på pladsen skal arbejde, til I er over 70 år. Arbejdet på den fabrik, hvor jeg er ansat, er fysisk hårdt. Hver dag ser jeg kollegaer, der har ondt. Mange af os bliver nedslidt mange år før pensionsalderen. Nu er turen så kommet til at tage en af vores helligdage hvert eneste år i resten af vores arbejdsliv. Det er helt hen i vejret, erklærer hun og høster store klapsalver.
Der er indsamlet over 465.000 underskrifter for kravet om at bevare store bededag. Du kan skrive under her.
Sanger Anne Linnet bliver som det næste indsalg på scenen budt varmt velkommen af den fyldte plads. Der bliver sunget med på Barndommens gade, Danmarkssangen og Forårsdag.
Anne Linnet. Foto: Lasse Son Nørby Olsen
Midt på pladsen står en gruppe medlemmer fra Kost og Ernæringsforbundet.
– Det er dejligt, at vi er så mange, der gør oprør mod regeringen og kræver fingrene væk fra den danske model. Jeg håber, at de lytter til os. Hvis ikke, må vi simpelthen bare gøre endnu mere oprør. Det kan ikke være rigtigt, at de bliver ved med at tage fra os. Mange af os arbejder i sundhedsvæsenet, der er så presset i forvejen. De bliver ved med at spare, og vi oplever mangel på uddannede medarbejdere, siger Marianne Vilsbøll Jacobsen, der er regionsformand for Kost og Ernæringsforbundet Hovedstaden.
Det er tid til de sidste stemmer fra virkeligheden på scenen. Den ene er Rikke, der er pædagog i Hvidovre.
– Alt for mange pædagoger oplever stress. Arbejdspresset er i forvejen for stort for os. Svaret på det er ikke at øge arbejdstiden, fastslår hun.
– Regeringen vil fjerne en helligdag, samtidig med at de giver skattelettelser til de rige. Det giver slet ikke mening. Jeg kan godt forstå, at man kan mangle penge, men det hænger ikke sammen, når man samtidig giver skattelettelser. Regeringen sender regningen til lønmodtagerne, samtidig med at de åbner ladeporten for skattelettelser til de rigeste. Fingrene væk fra vores fridag, siger Jimmy fra Renholdningen i København.
Begge de to bliver mødt med bifald fra forsamlingen.
Tre forbundsformænd og Tessa
Efter at vi har lyttet til mange af virkelighedens stemmer ude fra arbejdspladserne, kommer tre formænd for nogle af landets største fagforbund på scenen.
– Regeringen stjæler en fridag fra os og konfiskerer den ekstrabetaling, vi har fået igennem vores overenskomster. De glemte bare at fortælle i valgkampen, at de ville gøre det. Det er et aldeles uhørt indgreb i vores forhandlede overenskomster. De kunne bare droppe skattelettelserne, så var der masser af penge, siger Henning Overgaard, formand for 3F.
FOA-formand Mona Striib starter med at pege på det helt unikke i, at denne sag samler mennesker på tværs af faglige organisationer, landsdele samt rød og blå blok.
Foto: Lasse Son Nørby Olsen
– Det her er et brud med årtiers tradition i den danske model for at tale med hinanden. Regeringen har nægtet at tale med fagbevægelsen om lovforslaget. De vil heller ikke indkalde til trepartsforhandlinger, konstaterer hun derefter.
Anja C. Jensen, formand for HK, understreger i sin tale, at fagbevægelsen kræver, at regeringen trækker lovforslaget.
– Det handler ikke kun om, hvilke rettigheder regeringen tager denne gang. Det handler også om, hvad de tager næste gang. Vi er ikke SVM-regeringens hæveautomat. Vores rettigheder er ikke et tag selv-bord! Når man tromler befolkningen, må nogle sige stop. Når man nægter at lytte, må vi tale endnu højere, siger HK-formanden, der samtidig lægger op til, at næste indslag på scenen er rapperen Tessa.
Hun er længe ventet af ikke mindst de mange piger og unge kvinder, der har taget opstilling foran scenen.
Tessa bliver mødt med jubel, da hun træder ind på scenen. Der bliver sunget ivrigt med, ikke mindst fra de forreste rækker, hvor alle kender teksterne, men også resten af pladsen svinger i takt til musikken.
Tessa. Foto: Lasse Son Nørby Olsen
Tessa kommer også med en kommentar til demonstrationens tema.
– Jeg kommer selv fra en arbejderfamilie, og det vil jeg altid have meget stor stolthed i. At jeg kommer fra en familie, der arbejder hårdt. Der er ikke nogen i min familie, der nogensinde har fået noget foræret, og der er heller aldrig nogensinde nogen, der får lov til at tage noget fra os, siger hun i en pause i musikken.
Inde på pladsen bliver tændt flotte røde romerlys, der lyser op i skumringen. Under Tessas sidste nummer begynder mange fagforeninger at pakke faner, skilte og bannere sammen. Klokken er over 16, og mange har en lang bustur foran sig.
I den nordjyske bus med Esben, Bettina og Annette er der stor tilfredshed med dagens forløb. Humøret er højt, selvom bussen først er fremme ved Aalborg omkring klokken 22. En fjorten timer lang tur, men det har været det hele værd, mener nordjyderne.
Denne artikkelen ble først publisert i den danske avisa Arbejderen.
Norsk industri trenger ikke vindkraft
Av Odd Handegård - 8. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/norsk-industri-trenger-ikke-vindkraft/
Media fylles nå med fantasifulle innlegg av direktører og professorer om et antatt økende behov for utbygging av mer fornybar energi i Norge. Sist lørdag hadde ledelsen ved Sparebanken i Nord-Norge et innlegg hinsides all virkelighet: Norsk industri skal angivelig ha et så kolossalt behov for ny kraft at Norge vil få et kraftunderskudd allerede i 2026 dersom ny vindkraftutbygging droppes. Selv om eventyret opprinnelig kommer fra Statnett, er påstanden om at Norge trenger 60 TWh mer kraft oppdiktet. Industriens angivelig økte energibehov, er i stor grad knyttet til hypotetiske/tvilsomme prosjekter som i hovedsak befinner seg på tegnebrettet, og som i alle fall vil sløse bort enormt med norsk energi – til ingen nytte, og med beklagelige konsekvenser for strømprisen.
Av Odd Handegård.
Les: Grunnrenteskatt legger stein til byrden for et Nord-Norge med kraftmangel
Eventyret om industriens økte kraftbehov er at Norge visstnok må (1) eksportere mer kraft til EU (helst mer enn 20 TWh), (2) elektrifisere sokkelen (inntil 20 TWh), (3) bygge batteri- og hydrogen/ammoniakk-bedrifter og (4) datasentra med subsidiert Bitcoin-spekulasjon. Hydrogenbedrifter produserer som kjent ikke en eneste ny kilowattime fordi hydrogen kun er en måte å lagre energi på. Å lage hydrogen av vannkraft er en enormt kraftkrevende prosess: Man må bruke 1000 kWh vannkraft for å produsere 3-400 kWh hydrogen/ammoniakk. Et ufattelig kraftsløseri. Snakk om å fyre for kråkene. Og ellers: Bygging av nye kabler og nye vindturbiner (også havvind), krever ikke bare mye energi, men også enorme investeringer (minst 100 milliarder).
Men dette er ikke alt: Bransjens argumenter for å sløse bort norsk energi, snur det meste på hodet: Offisielt skal sløseriet bidra til å realisere det «det grønne skiftet» og til å få strømprisen vesentlig ned. I realiteten skjer det motsatte: Ny fornybar energi (ustabil vindkraft bare 30-40 % av tiden), fører til mer eksport, ikke av ustabil vindkraft som EU har nok av, men til eksport av stabil vannkraft. Energibehovet i EU er ubegrenset: Jo mer vindkraft som bygges i Norge, jo større blir eksporten av vannkraft fordi regjeringen og Høyre ikke ønsker å regulere omsetningen av kraft i Norge. Krafta skal «flyte fritt» og overlates til et marked der krafta selges der strømprisen er høyest. Kraftprisen i EU smitter over på prisen til norske husstander. Blir det mer vindkraft i Norge, risikerer husstandene på sikt utkoplinger og rasjonering, noe bransjen har begynt å kalle «fleksibel» energibruk.
Det er interessant at kraftbransjen nå har begynt å nekte mindre bedrifter kraft til utvidelser, f.eks. på Senja og Værøy, i Raufoss og Fredrikstad. Bransjen argumenterer med at det verken er kraft eller nett tilgjengelig. Realiteten er selvfølgelig at det er mer enn nok kraft både i Nord- og Sør-Norge, men nettselskapene har sluttet seg til Statnetts primitive strategi om å stanse ny strøm til nyttige utvidelser i eksisterende bedrifter for å få bedriftene til å akseptere bløffen om at Norge er i ferd med å få et kraftunderskudd.
Uten statens pris-sugerør, ville det ikke bli bygd en eneste vindturbin i Norge. Det er den vanvittige strømprisen som skal bidra til at også Nord-Norge og Trøndelag aksepterer mer vindkraft. Prisranet på norske husstander og mindre bedrifter, skal sikre også enkelte kommuner en del av «verdiskapningen». Sagt på en annen måte: Statens støtte til vindkraftutbygging i en kommune, skal dekkes av den overprisen på strøm som staten raner fra kommunens innbyggere og bedrifter.
Norge er verdens grønneste land. Det er ikke nødvendig å bli 20 % grønnere og 20 % fattigere når lite skjer med de såkalte klimagassutslippene i resten av verden.
Dr. Peter McCullough: «Vaksinen» har hatt en motsatt effekt – den gjør de vaksinerte sykere
Av skribent - 8. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/dr-peter-mccullough-vaksinen-har-hatt-en-motsatt-effekt-den-gjor-de-vaksinerte-sykere/
De såkalte vaksinene mot covid-19 har sporet av og gir i stedet en motsatt effekt. De gjør smitten alvorligere. Det er den amerikanske legen Peter McCullough sier dette. Tvert imot er det de uvaksinerte som gjør det bra, ifølge kardiologen.
Hvordan har det seg at opptil 97 prosent av de som dør med covid i Sverige er «vaksinert»? Selv de som blir smittet og havner på intensivavdeling er omtrent 90 prosent vaksinert. Og det er omtrent slik det har sett ut i statistikken lenge.
I uke 3 2023 ble det registrert 13 IVA-(intensivavdeling) tilfeller i Sverige, 12 var vaksinert. I samme uke var det 126 covid-dødsfall, hvorav 112 var vaksinert. Totalt ble det registrert 1.951 covid-tilfeller i Sverige i uke 3 i år. 1.751 av dem ble vaksinert. Verdensledende kardiolog Peter McCullough kan ha svaret. Han hevder at «vaksinen» gjør smitten alvorligere.
– Vi har kommet i en situasjon hvor dette nærmest ser ut til å være en statlig operasjon mot egen befolkning i alle land – samtidig. Og på makronivå ser du at landene som tillot leger og andre å være uavhengige – de ble ikke med på denne vaksineagendaen – og de kommer ut av dette på en meget bra måte, som Haiti og Elfenbenskysten. En analyse viser at Afrika klarte dette svært bra. Der er covid stort sett over. Hvorfor? Fordi de ikke tok «vaksinen».
Så viser McCullough til en annen analyse. «Covid-vaksinen» forårsaker flere tilfeller av covid-19, og øker dødeligheten av covid. Hvordan kan det være slik? «Vaksinen» feil-dirigerer immunsystemet, slik at det ikke kan håndtere en ny variant av sars-cov-2. I stedet får det et vanskeligere forløp. Viruset sprer seg lettere. «Vaksinen» har altså en motsatt effekt.
Så vi har kommet i en situasjon der jo flere vaksiner befolkningen i et land tar, desto verre lider de. På noen sykehus i Australia er 99 prosent, om ikke 100 prosent, av australiere med covid-19 på sykehus «fullvaksinerte». 10 prosent av folk i Australia har ikke tatt vaksinen. Så det er de uvaksinerte i Australia som ser ut å ha klart seg bra. Det er forbløffende at vaksinene har hatt en så motsatt effekt som de har, påpeker Dr. Peter McCullough.
Les også:
Professor: ”Vaccinet” det största fiaskot någonsin – måste stoppas ”omedelbart”
Malone: Vaccineringen byggde på ”tro och hopp” – inte vetskap
Fra Swebbtv, publisert 1. februar 2023.
Oversatt fra svensk av Northern Light.
Hamar kommune er frifunnet i arbeidsrettssaka mot sykepleier Iris Frohe
Av Barbro Paulsen - 8. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/hamar-kommune-er-frifunnet-i-arbeidsrettssaka-mot-sykepleier-iris-frohe/
– Rettsfølelsen man sitter igjen med er svekket etter denne dommen, sier advokat Barbro Paulsen.
7. februar 2023 kom dommen i arbeidssrettssaka sykepleier Iris Frohe har ført mot Hamar kommune. Østre Innlandet tingrett slår fast at kommunen har gitt Frohe en tilfredsstillende skriftlig begrunnelse for oppsigelsene, og at de hadde rettslig adgang til å si henne opp. Dermed har hun ikke krav på erstatning og Hamar kommune er frifunnet. Frohe er også idømt å betale kommunens sakskostnader.
Advokat Barbro Paulsen, som har ført saka for Iris Frohe og har følgende kommentar som hun har publisert på Facebook.
Her er min oppsummering av Hamar-saken:
Vilkårene som retten la til grunn i sin vurdering er følgende:
– «Saklig grunn»
– «Forholdsmessighet»
– «Nødvendig» for å verne liv og helse
For saksøker var vitnene av vesentlig betydning, da deres faglige tyngde ville bidra til;
1) Avklare forskjellen på uvaksinert og vaksinert helsepersonell – knyttet opp mot vurderingen av om det var grunnlag for differensierte tiltak
2) Viruslære for vurderingen om smittsomhet – herunder hva er smitte og hva skal til for å smitte – knyttet til påstand om asymptomatisk smitte, kommunens såkalt føre- var håndtering. Saksøkers vitne Dr. Snellingen avklarte smittebegrepet og at smitte er knyttet opp mot sykdom/død.
3) Retningslinjer og anbefalinger – professor dr. Halvor Næss har i sitt vitnemål blant annet redegjort for hvordan retningslinjer skal utøves, herunder viktigheten av at helsepersonell utøver helsefaglig skjønn – retningslinjer/anbefalinger er kun rettesnorer og hvert tilfelle skal vurderes konkret og individuelt. Han har vært med på å utarbeide slike retningslinjer.
4) vitnet Astrid Stuckelberger har blaant annet belyst på hvilken måte WHO ikke fulgte egne retningslinjer for håndtering av pandemi og også videresmitteperspektivet.
5) Tilgjengelig forskning og fremlagte bevis ble ikke nevnt eller vurdert av retten
Ingen av saksøkers vitner er nevnt i dommen, dette til tross for deres faglige tyngde og henvisninger til medisinskfaglig dokumentasjon.
Kommunens vitner er gjennomgående nevnt i dommen, til tross for at ingen av disse har forankret sine påstander. Alt er basert på deres påstander og er hverken etterprøvbar eller dokumentert. Saksøkers fremlagte forskning og videobevis er heller ikke nevnt i rettens vurdering.
Det er som om saksøker ikke har vært til stede disse to dagene på Hamar.
Retten har fullt ut lagt til grunn saksøktes vitneutsagn og udokumenterte påstander, samt at retningslinjer fra Helsedirektoratet skal anses som gyldig rettslig grunnlag. Saksøker ba om en vurdering av bruken av smittevernloven, uten at dette er medtatt, nevnt eller vurdert.
De materielle vilkår er av retten vurdert på følgende måte;
I vurderingen om kommunen hadde «saklig grunn» har retten, uten en konkret vurdering enkelt og greit funnet at det fremsto som nødvendig å pålegge testing. Her har retten ikke nevnt at pålegget kun var rettet mot uvaksinerte.
Retten har begrunnet dette med «utfordrende smittesituasjon», at tiltakene var i tråd med nasjonale retningslinjer, og vitnet kommunalsjefen uttalelse «sterk smittevekst» i området og «stor bekymring» for kapasiteten grunnet stor arbeidsbelastning og mange sykemeldte.
Protokoller fra drøftinger (aml. § 9-2) med tillitsvalgte ble aldri fremlagt av kommunen, men likevel har retten lagt til grunn at denne vurderingen er gjort. Det finnes ikke en skriftlig protokoll som viser at dette faktisk er gjort.
Det bemerkes at representanten/vitnet fra sykepleierforbundet i sin vitneforklaring har fortalt at forbundet gjennom hele denne perioden «var informert om prosessen fra kommunen». Dette tolkes fra saksøker som om at sykepleierforbundet kun har mottatt informasjon fra kommunen og ikke selv vært med i drøftingsprosessen eller mottatt noen form for dokumentasjon på prosessen, som er en del av premisset for innføring av et kontrolltiltak. Likevel, til tross for at denne protokoll aldri har blitt fremlagt, til tross for saksøkers begjæring om fremleggelse, har retten lagt til grunn at dette er gjort og derfor konkludert at vilkåret for saksbehandling for innføring av kontrolltiltak er oppfylt.
Rettens vurdering av «saklig» og gyldig» er forankret i at kommunen har gitt en tilfredsstillende begrunnelse for oppsigelsene. Begrunnelsen til kommunen er en «sterk anbefaling i den nasjonale covid- veilederen.
Ingen medisinskfaglig begrunnelse som er det eneste saksøker gjennom hele denne prosessen har etterspurt.
Kommunens vitne fra Helsedirektoratet som er omtalt i dommen, forklarte i sin vitneforklaring at FHI hadde medisinskfaglig dokumentasjon som grunnlag for retningslinjen, og at denne var oversendt til helsedirektoratet, men hun hadde aldri lest denne forskningen selv og kunne heller ikke si hvilken forskning dette var tale om.
Videre har retten konkludert med at diskriminerings hensyn ikke gjør seg gjeldende i denne saken og har ikke vurdert saksøkers medisinskfaglig dokumenterte anførsler om at det ikke foreligger grunnlag for å forskjellsbehandle uvaksinert helsepersonell, herunder at differensierte tiltak således er ulovlig.
Retten har også konkludert med at å teste seg to ganger per uke ikke utgjør en stor nok ulempe for saksøker, men unngår å nevne at saksøker var den eneste ansatte som ble pålagt munnbind, som vil synliggjøre hennes vaksinasjonsstatus.
Og endelig uttaler retten at den ikke vil gå inn på saksøkers anførsel om lovligheten av innhenting av helseopplysninger.
Saksøkers vitne, en uvaksinert sykepleier i Hamar, ble på sykehuset Innlandet hverken testet eller pålagt munnbind. Dette vitneutsagnet ble også utelatt, slik som prof. Næss, Dr. Snellingen og Prof. Astrid Stuckelbergers vitneutsagn.
I tvisteloven § 20-2 tredje ledd er det et unntak fra hovedregelen gjennom at motparten helt eller delvis kan fritas for erstatningsansvar etter første ledd hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig.
Således kan en tapende part fritas for omkostninger, om det var god grunn til å få saken prøvd, saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak. I denne saken er det etter vår oppfatning klart grunnlag for fritak!
Trebarnsmor og sykepleier Iris Frohe er idømt å betale kommunens sakskostnader, som i seg selv er betenkelig og kritikkverdig, all den tid kommunen er sterk part i denne tvisten.
Dette var nok dessverre forventet, men dommen har utelatt alle saksøkers vitner og Frohes egen vitneforklaring, noe som gjør at man sitter igjen med en følelse av det det kun har vært en part til stede i denne saken.
Vi vil komme nærmere tilbake ifht. spørsmål om anke snarlig.
Takk for støtte!
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Av Lars Birkelund - 8. februar 2023
https://steigan.no/2023/02/krigsdagbok-del-43-30-desember-2022-til-5-januar-2023/
Dette er 43. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.15. desember
30. desember
EU har sagt at de har avverget energikrisen som fulgte etter at de innførte sanksjoner mot Russland. Men det synes som om det har skjedd ved å importere russisk gass. Dyrere russisk gass enn den de kunne ha fått gjennom gassrørledningene som USA (sannsynligvis) sprengte.
«Jeg tror vi kan snakke om en økning på rundt 50 prosent av LNG-gass fra Russland til EU i 2022 (…) LNG-gass er ikke en del av EUs sanksjonsregime. Med de høye prisene som nå er på denne type gass, så strømmer pengene fra land i EU fortsatt inn i den russiske statskassen» (NRK).
31. desember
Nå har også Hollande innrømmet at Minsk-avtalene ble brukt til å vinne tid til å ruste til krig mot Russland. Men ikke et pip i NATO-medier som NRK, TV 2 Nyheter, og Aftenposten om dette. For de prøver å lure oss til å tro at Russland invasjon var uprovosert. https://www.rt.com/russia/569222-hollande-merkel-minsk-ukraine/
2023
1. januar
Året som gikk var ikke noe særlig å skryte av, for verden, og det nye året ser ikke lysere ut.
Skjønt våpenindustrien klapper i hendene og norske medier og politikere med dem. I alle fall så lenge våpnene går til Ukraina, som naturligvis har rett til å forsvare seg, sjøl om regimet der siden 2014 har ført en politikk de visste kunne føre til russisk invasjon. Det betyr ikke at Russlands invasjon var lovlig. Men jeg kan ikke se at det ukrainske regimet fortjener vår hjelp.
Det at Norge sender våpen til et land i krig er brudd med en regel som har tjent Norge vel siden 1959. Det har riktignok ikke hindret norske politikere i å krige, i ti kriger siden 1990. Men nevnte regel har allikevel blitt holdt høyt i hevd, inntil 24. februar i fjor. Da ble det plutselig like selvfølgelig å gjøre det motsatte, noe som vitner om hvor stor virkning propaganda har. Og våpenleveransene til Ukraina har, etter hva jeg har forstått, også åpnet slusene for våpenleveranser til Saudi Arabia, som i mange år har ført krig mot Yemen (og Syria).
Det skal visstnok ha vært mindre bruk av fyrverkeri i år, fordi tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang og andre oppfordret til det av respekt for Ukraina. Det er vel og bra. Men det at slike oppfordringer kommer først nå, ikke da NATO bomba Jugoslavia og Libya, og heller ikke av hensyn til afghanere, irakere og syrere mens NATO-land kriget som verst der, sier mye om hvor propagandiserte også norske politikere er.
Man kan ikke annet enn å håpe på et noe bedre år, tross alt. I så fall får vi takke andre enn norske politikere. For de har, i likhet med allierte ledere, i mange år har ført en politikk de visste kunne føre til krig. Og i 2022 gjorde de ikke annet enn å helle mer bensin på bålet.
PS. «Våre nye landsmenn» har lettere for å se dette enn ‘vanlige’ norske kvinner og menn. Se denne tråden:
https://www.facebook.com/photo?fbid=10159696284568640&set=a.474043088639
3. januar
Det synes som India kommer klarere og klarere på Russlands side i krigen:
«Utenriksminister S. Jaishankar avslørte nok en gang Europas «hykleri» da han ble spurt om hvorfor India aldri fordømmer Russlands handling i Ukraina. I en samtale med den østerrikske statskringkasteren ORF sa Jaishankar: «Jeg kan gi deg mange tilfeller av land som krenker suvereniteten til et annet land. Hvis jeg skulle spørre hvor Europa står på mange av disse, er jeg redd jeg vil få en lang stillhet.» Derfor bør det snarest bli fredsforhandlinger, sa S. Jaishankar.
5. januar
Jeg utfordret igjen Helsingforskomiteen når det gjelder politikken overfor Hviterussland. Se skjermdump og Twitter-link.
Seinere samme dag:
Torbjørn Jagland sier her at NATO var med på å framprovosere krigen, eller i det minste ikke gjorde noe for å hindre den. Det som mangler er at han tar til orde for fredsforhandlinger.
steigan.no er en imponerende avis
Connie Bygdnes