Nyhetsbrev steigan.no 07.12.2021
Dagens overskrifter:
USA vurderer å kutte ut Russland fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT
Slutt på kraftlandet Norge
Domstol i Belgia har dømt vaksinepasset ulovlig
Tilbakeblikk – en pandemi av pussigheter
Forsvaret for obligatorisk vaksinering er dødt… Omikron drap det
Staten som kan gjøre hva den vil – Israel bomber Latakia i Syria
Pupp og digitalisering
Taiwan: USAs oppmarsjområde mot Kina siden 1945
USA vurderer å kutte ut Russland fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT
Av red. PSt - 7. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/usa-vurderer-a-kutte-ut-russland-fra-det-internasjonale-betalingssystemet-swift/
Nyhetskanalen CNN melder:
Tjenestemenn har også vurdert å koble Russland fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT, som Russland fortsatt er sterkt avhengig av, ifølge to kilder som er kjent med diskusjonene. Dette blir ansett som et «kjernefysisk»-alternativ. Europaparlamentet vedtok en ikke-bindende resolusjon i vår som krever et slikt trekk dersom Russland skulle invadere Ukraina, og USA har diskutert det med EU-kolleger.
Russland har imidlertid forberedt seg på en slik situasjon i årevis og har et velfungerende alternativ allerede:
Det internasjonale banksystemet formidler transaksjoner gjennom et system som kalles SWIFT (Society for Worldwide Interbank Financial Communications). Det har hovedkvarter i Belgia og derfra kom det beskjed i 2018 om at de suspenderte en del iranske banker. Dette var et direkte produkt av USAs ulovlige og ensidige sanksjoner mot Iran, og det illustrerer hvordan USA bruker det internasjonale finansielle systemet som et politisk-militært våpen.
Nicolas Véron, som er seniorforsker ved Peterson Institute for International Economics sa i 2018 at et forsøk på å militarisere SWIFT vil være en trussel mot hele systemet. SWIFT eies av 2400 banker og det er dette systemet som gjør effektive globale betalingssystemer mulige. Det brukes av 11.000 banker over hele verden daglig og utfører i gjennomsnitt over 28 millioner transaksjoner per dag.
Russland har for lengst skjønt at det er nødvendig for land som ønsker å bevare sin uavhengighet å kunne operere utenfor SWIFT, så landet opprettet alt i 2017 sitt System for Transfer of Financial Messages (SPFS) til det formålet.
Les: Bruddet med dollaren fortsetter. Iran og Russland etablerer banksystem utenfor SWIFT.
Et slikt trekk ville utvilsomt framskynde dollarens fall som internasjonal reservevaluta.
Og hva Biden&co tenker på er ikke greit å vite. De har nå stilt seg slik at Russland er USA nest viktigste leverandør av gass.
Slutt på kraftlandet Norge
Av red. PSt - 7. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/slutt-pa-kraftlandet-norge/
Kraftnasjonen Norge er utsatt for en knipetangmanøver fra tre kanter: Liberalister, kraftbransjen og klimaforkjempere, skriver kommentatoren Thomas Vermes i ABC Nyheter. Han fortsetter:
«Da forfatteren Naomi Klein i 2007 ga ut boka «Sjokkdoktrinen», ville hun vise hvordan liberalistiske krefter benytter store kriser, for eksempel voldelige eller naturkatastrofer, til å kaste opp ned på samfunnet.
Nå står Norge midt oppe i et «Naomi Klein-øyeblikk».
Ikke i form av vold eller naturkatastrofe, men et voldsomt strømprissjokk som følge av et liberalisert kraftmarked. Norske politikere har sørget for å bygge opp så stor kapasitet på utenlandskablene at det blir utenlandsk prisnivå på strømmen her hjemme.
I diskusjonene som raser om strømmarkedet, har liberalistene og kraftbransjen fått allierte blant klimaforkjempere som ønsker å kanalisere norsk kraft til Europa. Deres tanke er å redusere klimautslippene i Europa ved fri flyt av norsk kraft.
Sammen kan de forandre landet til noe helt annet enn for eksempel Norsk Industri og Industriaksjonen tenker seg, et gjennomelektrifisert samfunn med stor, grønn industriproduksjon. Noe som faktisk er en visjon også i regjeringsplattformen.»
Om Norge økte kraftproduksjonen med, la oss si, 110 TWh fra dagens ca. 140 i året, ville det bety dramatiske inngrep i norsk natur, men neppe et stort prisfall i markedene Norge er koblet opp mot.
EUs produksjon av kraft lå på 2904TWh i 2019. Storbritannia produserte 356 TWh i 2016. En vekst på 110TWh utgjør fattige 2,3 prosent av det samlede markedet i Norge, EU og Storbritannia. Det vil neppe utløse rystelser i prisnivåene.
Brudd på energiloven?
Vermes argumenterer for at det som skjer nå er brudd på energiloven:
«Jeg forstår heller ikke annet enn at det vi nå opplever, er brudd på energilovens formålsparagraf, noe olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) rolig sitter og ser på.
I loven heter det:
«Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.»
(min utheving)
Ja, statsråd, syns du kraftomsetningen for tida skjer på en samfunnsmessig rasjonell måte som tar hensyn til oss som blir berørt?»
Er raseriet sterkt nok til å endre kursen?
Facebook-gruppa Vi som krever billigere strøm nærmer seg ei oppslutning på en halv million. Per 7. desember 2021 klokka 7.40 hadde den 413.600 medlemmer og fortsetter altså å gå rett til værs. Det pågår altså et digitalt folkeopprør mot regjeringas politikk.
Men er det nok? spør Thomas Vermes. Han mener at det er ingenting som tyder på at en Arbeiderparti-ledet regjering vil gjøre noe grunnleggende med den frie, europeiske flyten av norsk kraft.
«Se bare hva Arbeiderpartiets olje- og energiminister Marte Mjøs Persen svarte da Rødts Sofie Marhaug utfordret henne i Stortingets spørretime 27. oktober:
«Å begrense handelen over utenlandsforbindelsene i et forsøk på å påvirke kraftprisen vil innebære et brudd med praksis både i Norge og i våre naboland, og det vil også være i strid med våre internasjonale forpliktelser. Krafthandelen over landegrensene reguleres blant annet av EØS-avtalen, som skal legge til rette for en mest mulig fri krafthandel, uten hindringer mellom landene».
Sjokkdoktrinen virker. På Stortinget går forsvaret av kraftliberalismen og EØS-avtalen foran folkets og industriens interesse av norsk kraft til norsk pris.»
Von i hangande snøre?
Vermes peker altså på de tunge trendene i norsk politikk, der storkoalisjonen og storkapiatlen er fullstendig samkjørt med EU, uansett hva som tjener Norges innbyggere, og han tror st denne makta er vanskelig å rokke. Men han avslutter likevel med et spor av optimisme:
«Hvis ikke raseriet likevel blir for sterkt, da.«
Domstol i Belgia har dømt vaksinepasset ulovlig
Av red. PSt - 7. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/domstol-i-belgia-har-domt-vaksinepasset-ulovlig/
En domstol har slått fast at bruken av Covid Safe Ticket (CST) i Vallonia er ulovlig og har beordret regionen til å betale en bot på €5 000 per dag så lenge den ikke slutter å håndheve bruken av det, skriver The Brussel Times.
Dommen ble avsagt av Namurs domstol i første instans, og dømte til fordel for den ideelle organisasjonen ‘Notre bon droit’ (NBD), som også er aktiv i Frankrike og Québec i Canada, angående dens summariske rettergang mot bruken av helsen. pass i regionen.
«Domstolen har dømt i vår favør ved å innrømme at CST ikke respekterer proporsjonalitetsprinsippet,» sa organisasjonens grunnlegger Isabelle Duchateau i en videokunngjøring.
Som en del av dommen sa retten at det frihetsbegrensende tiltaket ser ut til å være uforholdsmessig i forhold til målene som forfølges. Den la til at CST også kan være i strid med europeisk lov.
Regionen Vallonien må nå iverksette tiltak for å rette opp situasjonen inntil en dom er avsagt om fordelene ved CST. En uke etter varselet om domstolens avgjørelse ilegges regionen en bot på €5 000 per dag, som også må betale saksomkostningene til NBD. CST fortsetter å gjelde
Regjeringa i Vallonia har reagert på domstolens avgjørelse og sagt at den «ikke opphever det vallonske dekretet. CST forblir gjeldende i Vallonia.» Den la til at den ville anke avgjørelsen onsdag morgen.
I flere måneder nå har NBD kjempet mot innføringen av CST, som beviser at et individ har blitt fullstendig vaksinert, nylig testet negativt eller blitt frisk fra viruset i løpet av de siste seks månedene og er nødvendig for å få tilgang til barer, restauranter og treningssentre over hele Vallonia siden 1. november, samme dag som det ble obligatorisk over hele Belgia.
Se nettsidene til ‘Notre bon droit’ (NBD):
Tilbakeblikk – en pandemi av pussigheter
Av Pål Steigan - 7. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/tilbakeblikk-en-pandemi-av-pussigheter/
Av Terje, Foreningen Lov og Helse.
Fra og med november 2021 gikk pandemien over i en helt ny fase som ikke kan sammenlignes med det som har vært frem til da. Denne artikkelen blir et tilbakeblikk i pandemien før november 2021. Korona-pandemien omfatter en del fenomener og det jeg vil kalle pussigheter som fortjener å bli kommentert. Her blir bare noen av dem nevnt eller gjennomgått.
Den 12. mars 2020 foretok Norge såkalt nedstengning av landet, som krisetiltak «for å stanse koronaviruset» som Erna Solberg uttalte den gang. Ifølge Erna håpet man å stanse koronaviruset, men det som vel egentlig var filosofien den gang var å innføre strenge tiltak en kort periode for å «bremse opp» utviklingen og unngå at sykehuskapasiteten ble sprengt. Begrepet «14 days to flattening the curve» – at man stenger ned i 14 dager (eller noen få uker) bredte om seg i Norge og verden. Dette har for øvrig også avstedkommet en del berettiget satire:
Men også i november 2020 ble det foretatt harde nedstengninger, faktisk I enkelte henseender betegnet som enda hardere enn mars 2020. Og i slutten av september 2021, da de «to ukene» fra mars 2020 endelig var over, åpnet Norge opp igjen. Jeg skal lenger ned kikke litt på de to situasjonene – da Norge stengte ned i november 2020, samt da Norge åpnet opp september 2021.
Denne artikkelen er forkortet, men kan leses i sin helhet på:
https://steigan.no/2021/12/tilbakeblikk-en-pandemi-av-pussigheter/
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Forsvaret for obligatorisk vaksinering er dødt… Omikron drap det
Av skribent - 7. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/forsvaret-for-obligatorisk-vaksinering-er-dodt-omikron-drap-det/
Av Kit Knightly, Off-Guardian.
1.desember 2021 heldt Ursula von der Leyen, president i EU-kommisjonen, ein pressekonferanse der ho snakka lenge om «bekymringane» sine rundt EU sin låge vaksinasjonsrate, og korleis ein best kunne «ordne» den.
Når ho vart spurt om å gjere vaksinar obligatoriske, sa ho:
«Det er forståeleg og passande å føre denne diskusjonen no – korleis vi kan oppmuntre til og potensielt tenkje på obligatorisk vaksinering i EU. Her trengst det diskusjon, her trengst det ei felles tilnærming, men eg trur det er ein diskusjon som må førast.»
Ho la til:
«For to-tre år sidan hadde eg aldri trudd eg skulle vere vitne til det vi ser no, at vi har denne forferdelege pandemien, at vi har den livreddande vaksinane, men at dei ikkje er brukt tilstrekkjeleg overalt. Og difor er dette ein enorm helsekostnad.»
Sjølvsagt, idéen om at EU-landa skal «debattere» obligatorisk vaksinering er ein vits, det er meir sannsynleg at dei tenkjer å tvinge dei gjennom same kva.
Men kvar ein ekte, rasjonell debatt var over so fort at EU og vaksineprodusentane begge innrømte at vaksinane ikkje fungerer.
Jamfør kvar definisjon frå før 2021, er ikkje Covid-«vaksinane» eigentleg vaksinar. Frå byrjinga har ein i det vide innrømt at dei ikkje hindrar deg i å få sjukdommen, og at dei ikkje hindrar deg i å spreie den.
Kvar dag høyrer vi om ein berømt person eller andre som testar positivt «trass i at dei er vaksinerte.»
EU har allereie hinta at deira vaksinepass (som dei, ironisk nok, ser ut til å ha planlagt i «to-tre år» trass i at von der Leyen påstår at dei aldri såg pandemien kome), vil gå ut på dato etter ni månader.
Les: EU planla i 2018 at vaksinepasset skulle innføres i 2022
Kvifor kjem dei til å gå ut på dato?
Fordi «beskyttelsen» som ein påstår er i vaksinen sluttar å verke.
Kor fort sluttar den å verke?
Den påståtte omikron-varianten gjer situasjonen endå verre, iallfall frå synspunktet til etablissementet. Vitterleg kan ein argumentere for at det fyrste verkelege dødsfallet av omikron-utbrotet var samanhengen i forteljinga.
Ekspertar åtvarar allereie at omikron-varianten kan vere vaksine-resistent, og direktøren i Moderna la si eiga stemme til koret i går, ved å seie:
«Eg trur ein vil sjå eit betydeleg fall [i vaksine-effektivitet]. Eg veit berre ikkje kor mykje, fordi vi må vente på data. Men alle vitskapsfolka eg har snakka med… er som ‘dette kjem ikkje til å vere bra’.»
Sjølv om desse åtvaringane viser seg å vere uriktige, og hovudstraumen plutseleg snur og byrjar å rapportere at vaksinane fungerer «betre enn forventa» i å bekjempe omikron, er det irrelevant.
Dei har nettopp innrømt at «vaksinane» kan stoppe å fungere so fort der er ein ny mutasjon. Og virus muterer mykje.
So, dei veit at vaksinen ikkje fungerer særleg godt, dei veit dei vil slutte å fungere, og dei veit at kvar ein ny mutasjon kan fullstendig stoppe dei frå å fungere.
Den eine tingen dei ikkje veit er kva langtidsbiverknadene til vaksinane er, eit faktum som Pfizer innrømmer sjølv i sine forsyningskontrakter:
«langtidsbiverknadene og effektiviteten til Vaksinen er for tida ikkje kjent og det kan kome biverknader av Vaksinen som no ikkje er kjent.»
Les: Pfizer fraskriver seg alt ansvar for uventede bivirkninger nå og i framtida
Vel, der har vi universell ansvarsfråskriving: Dette er ikkje å innrømme at Covid-19 er farleg, at pandemien er ekte eller å på nokon måte framheve forteljinga. Heller, og dette er viktig, er det å peike på at sjølv på deira eigne premiss gjev ikkje etablissementet sin plan for vaksineplikt meining i det heile.
Den noverande forteljinga seier at:
Vaksinane gjev verken immunitet eller hindrar overføring
Om dei har fordelar, sluttar desse å verke, og dei veit ikkje når
Dei beskyttar truleg ikkje mot nye variantar eller mutasjonar
Vaksinane har ukjende langtidsbiverknader
Dette er ikkje utkantidéar eller ufunderte teoriar, dei er dei sjølvmotseiande antatte «fakta» av den schizofrene Covid-historia.
Om ein skal fullstendig gå etter hovudstraumens eigne ord, og fullstendig på deira eigne premiss, er kvar ei sak for obligatorisk vaksinering død.
«Omikron-varianten» drap ho, sjølv om det ikkje drap noko som helst anna.
Originalen til denne artikkelen finnes her:
Den er oversatt av saksyndig for Derimot.no.
Staten som kan gjøre hva den vil – Israel bomber Latakia i Syria
Av red. PSt - 7. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/staten-som-kan-gjore-hva-den-vil-israel-bomber-latakia-i-syria/
«Syrias militære myndigheter sier at israelske bombefly bombet den syriske havnebyen Latakia natt til 7. desember 2021.» Dette skriver den israelske avisa Haaretz, noe som er en indirekte innrømmelse fra Israel. IDF innrømmer aldri sånt. De foretrekker å begå sine forbrytelser i taushet.
Den israelske avisa fortsetter:
Syrias statlige medier siterte en ikke navngitt militærtjenestemann som sa at flere raketter traff containerområdet i havna og satte noen av dem i brann. Tjenestemannen ga ingen ytterligere detaljer. Det var et sjeldent angrep på havnen i Latakia, et viktig anlegg hvor mye av Syrias import blir brakt inn i det krigsherjede landet.
Syrisk statlig TV rapporterte at fem eksplosjoner ble hørt i havnen og en stor brann brøt ut i containerområdet og brannbiler har hastet til havnen.
SANA, Syrias statlige nyhetsbyrå, siterte en militærkilde som sa at det hadde brutt ut brann i havnen som følge av angrepet og at ingen ble skadet. En syrisk frilansjournalist tvitret et bilde av brannen ved havnen, som han tilskrev angrepet.
For to uker siden sa det syriske militæret at israelske krigsfly hadde angrepet hærstillinger i landets sentrale region tidlig onsdag, og etterlot to sivile døde og syv personer såret – seks av dem soldater. Israel har iscenesatt hundrevis av angrep på mål i regjeringskontrollert Syria gjennom årene, men erkjenner eller diskuterer sjelden slike operasjoner.
Latakia er den viktigste havnebyen i Syria og dermed også det viktigste stedet for å sikre forsyninger av energi, mat, medisiner og andre forsyninger til en hardt prøvet befolkning. Å bombe denne havna er en opplagt krigsforbrytelse, men så lenge USA holder handa si over Israel kan landet slippe unna med krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
Å angripe den kommersielle havna er en alvorlig eskalering i Israels aggresjon, skriver Syria News. «Denne eskaleringen vil få alvorlige konsekvenser og en reaksjon er uunngåelig,» skriver nyhetsbyrået.
«Det er heller ingen tilfeldighet at Israel gjennomfører denne aggresjonen timer etter at de jemenittiske væpnede styrkene overøste en rekke saudiske byer med missiler som gjengjeldelse for den vanvittige eskaleringen i bombeangrep og massakrer utført av saudierne de siste 5 dagene etter å ha mottatt den siste forsendelsen av missiler fra Bidens junta.»
Pupp og digitalisering
Av Kari Elisabet Svare - 7. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/pupp-og-digitalisering/
Av Kari Elisabet Svare.
Vi digitaliseres over evne, og blir fortalt at økt energiproduksjon må til for å imøtekomme verdens energibehov. Fortellinga utelater en rekke destruktive og betenkelige faktorer, som at behovet skapes fortløpende og er enormt kraftkrevende.
Multinasjonale selskap og verdens megarike eser ut år for år på bekostning av befolkningen ellers. At de store erverver stadig mer makt skjer ved hjelp av politikk, selv om målene ikke er uttalt. I hvilken grad er statsministre og presidenter synlige galleonsfigurer? Mens bakenforliggende krefter staker vei og leder an? Hvilke rolle spiller institusjoner som «Verdens Økonomiske Forum», en interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden? Fra USA twitrer Bernie Sanders at tre gigantfond besitter 88% av amerikanske, børsnoterte selskap: BlackRock, Vanguard og StateStreet. Slike konsern har dannet egenrådige monopoler. De eier banker, våpen- mat og medisin-industri, medier samt IT-selskap.
Hørt om Tittytainment? Begrepet ble designet av Zbigniew Brzezinski, Jimmy Carters nasjonale sikkerhetsrådgiver. Det stammer fra 1995 da 500 av verdens økonomiske og politiske ledere møttes på Fairmont Hotel, San Francisco, for å drøfte framtidsretta strategier. Hvordan forhindre bermen i å følge for nøye med, tenke kritisk, protestere? Svaret ble: Gi dem pupp, det vil si underholdning, som okkuperer tanker og roer de frustrerte. Sett i forhold til at dagens moderne teknologi har bondefanget de fleste, må man si at prosjektet er særdeles vellykket. Hvem kan klare seg uten mobil? Hvor mange fortapes i strømmetjenester og spill? De fleste av oss er rett og slett hekta og digitalt avhengige. Men hvem vil innrømme det?
På nevnte verdensledermøte oppsto dessuten begrepet femtedels samfunn. Økt produktivitet ved hjelp av automatisering, effektivisering og bruk av datatekniske løsninger vil medføre økt arbeidsledighet. Fram i tid antok de at 20 % av verdens arbeidsføre ville kunne utføre alt nødvendig arbeid. Grunnleggeren for «World Economic Forum», Klaus Schwab har farlige vyer. I boka «Den fjerde industrielle revolusjonen» ser han for seg en ny kollektiv bevissthet, hvilket skal oppnås ved hjelp av robotisering og kunstig intelligens, «som ikke bare skal være en del av vår fysiske verden, men bli en del av oss selv.» Med andre ord skal mennesker chippes. Deretter kan vi overvåkes innenfra såvel som i det ytre.
Se World Economic Forum: Fourth Industrial Revolution
Human Domain Operations minner om science fiction. Temmelig skummelt vil jeg si, at det i dag arbeides aktivt med å påvirke hjernene våre. «Seier i det lange løp vil utelukkende være avhengig av evnen til å påvirke det kognitive domenet», heter det i en NATO-sponset studie. I praksis skal tanker og holdninger formes av folk som ønsker globalt herredømme.
Et teknologisk paradigmeskifte er på vei. Feltet er i ferd med å bli farlig avansert. Snart kan det virtuelle og det virkelige liv smelte sammen. Noen vil under huden på oss i følge Petter Brandtzæg, professor og forsker. Mark Zuckerberg har nettopp presentert metaverse. Facebook skal skifte navn til Meta og by oss en kunstig verden der vi kan være aktive avatarer i illusoriske liv.
Kapitalgribbene har planer om å nyskape verden. WEF vil redde oss ved hjelp av privatisering og overnasjonal styring. Ingen makt til folket. En kynisk finanselite skal holde i ror og ratt. «Global Public Partnership» er en realitet. I boka «Sjokkdoktrinen» skrev Naomi Klein at «Kjernen i katastrofekapitalismen er bruken av katastrofale hendelser for å fremkalle radikal privatisering kombinert med privatisering av selve katastroferesponsen. Katastrofenedstengninga har lagt forholdene perfekt til rette. De med makt har nærmest ubegrensede økonomiske midler til å spille på forførende fioliner, som Nøkken selv.
Digitaliseringen inntar kloden med storm. Sakens mange baksider er ikke-temaer. Vi befinner oss i begynnelsen av ei krise, som i stor grad skyldes bruk av uren energi. Denne skal løses ved økt bruk av skitten energi, heller enn å begrense kraftforbruket mest mulig inntil rene energikilder er på plass. Stadig større informasjonsmengder skal bearbeides og lages og sluke kraft. «Forurensingen fra dataindustrien er kolossal, og den vokser raskere enn alle andre forurensingskilder», kan man lese i den uavhengige avisa Le Monde nr. 10/2021. Mens «Energy Research & Social Science» estimerer at datatrafikk, inkludert produksjon og bruk, vil konsumere oppimot halvparten av verdens elektrisitet i 2030, og dessuten at samlet utslipp fra trådløse nett vil avgi like mye CO2 som flytrafikk.
Det er et paradoks at miljøbevisste unge, som fyller plassen foran Stortinget og krever effektive klimatiltak er blant de ivrigste brukere av dingser med motsatt funksjon. Under en klimaprotest på NRK skalv tv-bildet grunnet fortetningen av påslåtte mobiler. Økt digitalisering betyr økt stråling. Norske myndigheter fornekter at utbygging av trådløse systemer medfører økt fare for mennesker og natur. Saken er at ingen har full oversikt selv om det finnes forskning som peker på uheldige virkninger. Hvorfor ikke føle føre-var-prinsippet, men tråkke hardt på gassen? Nytt G5-nett er et skritt i feil retning på flere vis.
Dagens teknologiserte samfunn gjør oss svært sårbare når det gjelder ekstremvær, langvarige strømbrudd og energikriser. Dessuten virker de datastyrte systemene fremmedgjørende og passiviserende. Visst finnes det fordeler, noe vi erfarte under lock down, men disse overgås av ulemper; Nye typer kriminalitet, spionasje og sabotasje. Overvåkning og hacking utvider tidas trusselbilde og gjør det svært uoversiktlig. Cyberkrig, romkrig, datasentre og satellitter som kommuniserer med atomvåpen, draps-droner, roboter, fjernstyrte krigs-systemer. Autopiloter kan ta kontroll over fly, bankkontoer blokkeres, lagret informasjon kan havne på avveie, i det hele tatt er mulighetene mange. Noen vi ikke kjenner har fullt innsyn i pc-ene våre, hvis de vil. Når nett ligger nede eller dataen slår klikk, er vi hjelpeløse og overlatt «ekspertise». Men bærekraftige samfunnsmodeller innebærer at ting kan repareres lokalt.
«Digitalt klasseskille» er et ungt begrep som i stor grad gjelder eldre, men også andre, for eksempel dyslektikere. Alt skal gjøres på nett, der det ofte er kronglete å finne fram. Skjemaer mangler stort sett rubrikker hvor man kan legge inn tilleggsopplysninger eller stille spørsmål. Slikt kan jo ikke roboter forholde seg til. Den som taster feil eller ikke får det til, blir i verste fall bøtlagt, selv om det ikke er pålagt å være online. Hvorfor slik hast med å automatisere enhver samfunnfunksjon? Om noen år er 60% av oss eldre. Hvor mange av dem, som behøver hjelp med strømregninga nå, fikser eksempelvis å søke bostøtte på nett?
Storstilt digitalisering blir ukritisk framstilt som klimakrisas løsning. Snus medaljen, dukker baksidene opp: Overnasjonal styring, Arbeidsløshet, Sårbarhet, Strålefare, Overvåkning, Cyberkrig, Digitalt klasseskille og Klimafotspor størrelse stor. Hvem kan bremse denne utviklinga hvis ikke politikerne ser sammenhengene og innser alvoret?
Kari Elisabet Svare
Taiwan: USAs oppmarsjområde mot Kina siden 1945
Av Werner Rügemer - 7. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/taiwan-usas-oppmarsjomrade-mot-kina-siden-1945/
Av Werner Rügemer.
«Den eneste verdensmakten» føler seg truet. Det har aldri vært mer nødvendig enn nå at EU endelig kommer seg vekk fra den svært farlige politikken som føres, som er i strid med både menneskerettighetene og folkeretten.
Under amerikansk veiledning ble regimet til generalissimus Chiang Kai-shek installert i Taiwan fra 1945. Han var støttet av USA allerede på 1920-tallet, da også av Hitlers Tyskland. Taiwan blir instrumentalisert mot Folkerepublikken Kina, en politikk som igjen blir intensivert siden Obama og Trump. Biden, den nåværende amerikanske president, leker med tanken om en mulig krig ved hjelp av Taiwan.
På slutten av 1800-tallet ble Kina samtidig både underkuet og utnyttet av alle datidens kolonimakter – spesielt av Storbritannia ved hjelp av det annekterte territoriet Hong Kong (kronkoloni siden 1843), men også av Russland, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia, Portugal, og til slutt også av de koloniale nykommerne USA, Japan og Tyskland. I en felles krigskampanje bombet de hovedstaden Beijing, etablerte deretter ambassader og tok kommando over den formelt fortsatte kinesiske regjeringen.
Kolonimaktene raidet enorme rikdommer med sine handelsselskaper, banker, gruver og selskaper, knuste opprør (mest kjent er «Bokseropprøret»), ødela rettsstaten, sivilsamfunnet, orden, regjeringen og miljøet. En liten kinesisk elite nøt samtidig godt av en delvis modernisering og industrialisering langs vestlige linjer. Landet ble kastet ut i dyp fattigdom, kaos og depresjon (med et enormt opiumsalg fra britiske selskaper i Hong Kong). Lokale krigsherrer som samarbeidet med kolonialistene utnyttet uregjerligheten. Millioner av mennesker sultet, overlevde såvidt, ble drept for motstand og opprør.
Den borgerlige revolusjonen: Sun Yat-sen 1912
De borgerlig-radikale revolusjonære under Sun Yat-sen og hans Kuomintang-parti kastet ut den kinesiske kollaboratør-regjeringen i 1912 og erklærte Republikken Kina. Sun Yat-sen ble også støttet av Sovjetunionen, Komintern og det kinesiske kommunistpartiet, som ble grunnlagt i 1921.
I kontrast, tillot de kolonialistiske seiersmaktene fra 1. verdenskrig det fortsatte japanske styret over den kinesiske øya Taiwan, annektert i 1895. Dette ble slått fast i Versailles-traktaten, under ledelse av USAs president Woodrow Wilson (1919). De overførte også herredømmet over den tidligere tyske kolonien Quingdao til den voksende keisermakten Japan. Englands anneksjon av Hong Kong forble, det samme gjorde Portugals anneksjon av Macao.
Spesielt USA fortsatte å behandle Kina som en av sine innflytelsessfærer: Standard Oil overtok olje- og bensinvirksomheten, Rockefeller Foundation finansierte den medisinske avdelingen ved Universitetet i Peking, og de rikelig finansierte misjonsorganisasjonene Young Men’s Christian Association (YMCA) og Young Women’s Christian Association (YWCA) etablerte skoler og internatskoler i mange byer. Sun Yat-sens regjering kunne ikke motstå disse påvirkningene.
USA og Hitler støtter diktatoren Chiang Kai-shek
Etter Sun Yat-sens død i 1925 seiret den gamle føydale og amerikansk-britisk orienterte eliten i Kina. De støttet general Chiang Kai-shek som den nye diktatoriske lederen av republikken Kina. Han var samtidig sjef for militæret og regjeringen. Han ble støttet av USA med mye midler til hæren sin, også til sin personlige livsstil, som inkluderte et omfattende hoff.
Nazi-Tyskland så også en slektning i Chiang: Hitlerjugend organiserte teltleirer i Kina. Hitler sendte Wehrmacht-generalene Hans von Seeckt og Alexander von Falkenhausen som militære og industrielle rådgivere. De tyske selskapene IG Farben, Junkers, Heinkel, Rheinmetall, Messerschmitt, Krupp, Otto Wolff utstyrte Chiangs hær. Den tyske støtten tok imidlertid slutt fra 1938, etter at Japan invaderte Kina og Hitler allierte seg med det japanske imperiet som den uforlignelig større og viktigere makten.
USA: «Han er en jævel, men han er vår jævel.»
Men USA fortsatte sin støtte til Chiang. Under verdenskrigen var det rundt tusen amerikanske militærrådgivere i Chiangs hær: den skulle kjempe mot den japanske okkupasjonshæren, men kjempet i økende grad mot den stadig sterkere Folkets frigjøringshær under Mao Tse Tung. Den katolske kirken ble også med i kampen, fordi den amerikanske favoritten – som Hitler – viste seg å være en militant kjemper mot den «kommunistiske faren». I 1942 fikk Chiangs diktatur diplomatisk anerkjennelse fra Vatikanet (den fortsetter uavbrutt frem til i dag). I 1943 ble Chiang invitert til Kairo av USAs president Roosevelt og Storbritannias statsminister Churchill.
Vatikanet og de nasjonale katolske kirkene, som USA – spesielt våpen, olje og bilselskapene og Wall Street-bankene – støttet antikommunistiske katolske diktatorer og kuppmakere overalt på den tiden, som Mussolini i Italia, general Franco i Spania, Salazar i Portugal. Kort tid etter at Hitler kom til makten i 1933 hadde Vatikanet allerede inngått et konkordat med ham. Chiang trengte ikke engang å være katolikk; han hadde konvertert til metodisme som en tjeneste til USA, men det plaget ikke Vatikanet.
Chiang Kai-Shek plaffet ned arbeider- og bondeopprør. Amerikanske militærrådgivere ga ham kallenavnet «Cash My Check», med hentydning til navnet hans. USAs president Roosevelt støttet korrupsjonssystemet, etter det veltestede mottoet i amerikansk utenrikspolitikk, «Han er en jævel, men han er vår jævel.»
1945: USA smugler Chiang-regimet inn i Taiwan
Etter krigen overtok USA øya Taiwan, som hadde blitt annektert av Japan til da, og overleverte den til Chiang som overhode for Republikken Kina, som ble erklært i fortsatt eksistens. Det amerikanske militæret smuglet rundt 600.000 soldater og offiserer fra generalissimusens demoraliserte hær, som tapte stadig raskere til Mao Tse Tungs hær, til øya.
Chiang fortsatte formelt Republikken Kina med Kuomintang-partiet i førersetet på øya. Han hadde tatt med seg landets gullbeholdning, så vel som den administrative eliten. Sammen med USA håpet de på en rask styrting av Folkerepublikken, som ble grunnlagt under ledelse av Mao Tse Tung i 1949.
Massakre på lokalbefolkningen
Den amerikanske hæren trente Chiang-soldater i USA som terrorister: De ble deretter sluppet i fallskjerm over fastlands-Kina fra øya og fra Hong Kong for å organisere opprør.
De vel dusin urbefolkningsgruppene og flertallet av lokalbefolkningen ble holdt underkuet, som under det japanske koloniregimet, og fikk kun ha underordnede stillinger. Lokale opprør ble blodig slått ned av Chiangs administrator, rettferdiggjort av den «kommunistiske faren» iscenesatt av USA i Europa og Asia på den tiden. Den 28. februar 1947 massakrerte regimet et folkelig opprør – minst 28 000 innbyggere ble myrdet.
Kontrarevolusjonen eksportert til fastlandet fungerte ikke. Befolkningen på øya måtte holdes nede. Derfor, i 1948, med godkjenning fra USA, ble «midlertidige forskrifter for perioden med nasjonal mobilisering for å undertrykke den kommunistiske opprøret» utstedt: Dette nøddekretet, kun basert på presidentens autoritet og med et forbud mot nye medier, foreninger og partier, gjaldt deretter «midlertidig», nemlig i fire tiår, frem til 1988.
Taiwan: USAs usynkbare hangarskip
USA praktiserte det de senere kalte nasjonsbygging: Det håndhevet at det atskilte territoriet til Taiwan representerte hele Kina i FN. Og øya fikk industriell drahjelp: Mens «CoCom-listen» (Coordinating Committee on Multilateral Export Control) utarbeidet av USA i 1949 ekskluderte levering av teknologisk viktige varer til Folkerepublikken – ble Taiwan overøst med dem. Alle medlemmer av NATO, inkludert Japan, Australia og til og med «nøytrale» Sveits, måtte følge dette påbudet. (CoCom ble først oppløst i 1994).
Som i Forbundsrepublikken Tyskland, som ble okkupert av USA på samme tid, var produksjonen i Taiwan på 1950-tallet beregnet på USAs krig i Korea. Den amerikanske hæren så vel som militæret i den vesttyske republikken trente taiwanske offiserer.
Øya, med småøyene Quemoy og Matsu utenfor fastlandet, ble utviklet til et usynkbart amerikansk hangarskip. I løpet av de påfølgende tiårene førte underleverandørordrer, opprinnelig for amerikanske selskaper, til opprettelsen av Foxconn, verdens største arrangør av lavtlønnsarbeid (dagens hovedkunder er Hewlett Packard, Apple, Microsoft, Sony og Nintendo), og Taiwan Semiconductor Manufacturing Corporation (TSMC), en av verdens største mikrochip-produsenter.
I motsetning til dette hindret USA Folkerepublikken Kina fra å bli med i Verdens handelsorganisasjon (WTO) frem til 2001 (1).
1971: Folkerepublikken erstatter Taiwan i FN
Det var først i 1971 at Folkerepublikken, støttet av flere dusin utviklingsland og Den alliansefrie bevegelsen, oppnådde anerkjennelse som Kinas representant i FN (FN-resolusjon 2758 av 25. oktober 1971). USA overførte derfor også sin diplomatisk anerkjennelse til Folkerepublikken Kina.
Taiwan, med sine 23 millioner innbyggere, fortsatte å motta ekstra støtte fra USA. Dette ble imidlertid redusert på militært nivå, i hvert fall frem til tidlig på 2000-tallet. Årsaken var at de største amerikanske selskapene kunne flytte så mye leverandørproduksjon som mulig til Folkerepublikken, noe som var ekstremt lønnsomt, fordi Folkerepublikken var en stat med meget lave lønninger i begynnelsen av industrialiseringen. Lavtlønnsøkonomien ble ofte organisert ved hjelp av Foxconn: Fortjenesten til amerikanske selskaper og deretter andre vestlige selskaper skjøt i været.
Lavtlønnsarrangøren Foxconn flykter til USA og EU
Dette endret seg sakte, men sikkert. Praksisen knyttet til import av vestlige selskaper og kontrakter ble forandret i Folkerepublikken, i motsetning til andre vestlig dominerte utviklingsland som India. Arbeidsinntektene i Folkerepublikken økte gradvis flere ganger over et par tiår, og antallet mennesker med sosialforsikring øker. Kinesiske minstelønninger overstiger nå minstelønnene til flere EU-land (i alle fall USA), spesielt når kjøpekraft er inkludert (2).
Den største tidligere arrangøren av lavtlønnsarbeid i Kina, det taiwanske selskapet Foxconn, tar derfor gradvis farvel med Folkerepublikken. Foxconn migrerte til Tsjekkia, medlemsland i EU, i 2016 med to fabrikker og drar fordel av de lave EU-standardene og svake fagforeningene der, også for å utvikle ytterligere lavtlønnssteder i Midtøsten og Afrika derfra. I begynnelsen av 2019 opprettet Foxconn sitt første datterselskap i USA med støtte fra USAs president Trump: staten Wisconsin hadde erklært seg som en rett til å jobbe-stat i 2015. Det betyr: der blir fagforeninger ekstra diskriminert sammenlignet med de allerede svake amerikanske føderale lovene, lønningene er lave i en tynt befolket region, og bedriftsetableringer er høyt subsidiert av staten. Foxconn bygger nå virksomhet også i Thailand for levering av elbiler. Den tiår lange superprofittkilden i Folkerepublikken Kina tørker ut.
Obama, Trump, Biden: Strammer opp Taiwans våpenoppbygging
Taiwans ettpartidiktatur opphevet nødgrunnloven i 1988, etter fire tiår, og tillot parlamentsvalg og ga seg selv et demokratisk utseende. De fortsatte å motta økonomisk og mediestøtte fra USA, men måtte og var i stand til å kjøpe våpen av høy kvalitet andre steder. Dette var ikke et problem: For eksempel leverte det franske våpenfirmaet Dassault Mirage-jagerfly.
Med det uventede økonomiske og teknologiske oppsvinget i Folkerepublikken – både internt og globalt som den største handelspartneren gjennom de nye silkeveiene – og med nedgangen i superprofitt for amerikanske selskaper, endret spesielt USAs president Obama strategien: «Pivot to Asia», et fokus på Asia, var den nye retningslinjen – vend deg til Asia! USA hisset opp sine allierte Australia og Japan for å provosere fram konflikter med Folkerepublikken. USA inngikk i 2021 en ekstra militær allianse (AUKUS) for å handle mer koordinert mot den nye sekulære fienden.
Med Abrams stridsvogner, Stinger-luftvernmissiler, krigsskip og F-16 jagerfly, produsert av de amerikanske selskapene General Dynamics, Raytheon og Lockheed, ligger bittelille Taiwan på femteplass på USAs våpeneksportliste siden 2020, etter Israel, Egypt, Saudi-Arabia og Australia.
Også EU deltar
Biden-administrasjonen følger militær oppbygging med diplomatiske kampanjer. Utenriksdepartementets Antony Blinken ønsker å «oppgradere» Taiwan i FN. Den mest underdanige amerikanske vasallen i EU, den fattige og samtidig svært digitaliserte lille staten Litauen med tre millioner innbyggere, var den første som svarte på oppfordringen og innviet «Taiwans representasjon» i hovedstaden Vilnius 18. november 2021 — den første i sitt slag. Inntil nå, på grunn av at Taiwan ikke er diplomatisk anerkjent, kalles representasjonene i utlandet «Taipei-representasjon» (Taipei=Taiwans hovedstad).
EU-kommisjonen og Europaparlamentet hverken forhindret eller irettesatte dette bruddet på folkeretten fra EU-medlemmet Litauen. Tvertimot, vedtok parlamentet med stort flertall at en første bilateral investeringsavtale mellom EU og Taiwan skal inngås og at EUs kontor på Taiwan skal styrkes. En parlamentarisk delegasjon i begynnelsen av november 2021 understreket EUs solidaritet med Taiwan mot trusselen fra Folkerepublikken Kina og berømmet den taiwanske regjeringens eksemplariske samarbeid med Facebook for å bekjempe desinformasjonskampanjer (3).
USA: Et førsteslag med atomvåpen er mulig, men styrk etterretningen først
Siden Obama, har USA igjen offisielt forberedt seg på muligheten for et førsteslag. Den «eneste verdensmakten» har det desidert største globale militærapparatet, på land, til sjøs, i luften, i verdensrommet og på flere hundre territorier rundt om på kloden – mange av dem ulovlig annektert, som i Guantanamo, Guam, Kosovo – for å opprettholde sin spesielle rolle, som den har påtatt seg og fortsetter å påta seg i strid med folkeretten.
Allerede mot det allerede beseirede Japan brukte USA de to atombombene over byene Hiroshima og Nagasaki på slutten av andre verdenskrig, i strid med menneskerettigheter og internasjonal lov, og uten noen anger og kompensasjon frem til i dag. I denne logikken ville første bruk av atomvåpen mot Kina ligge langt nærmere. Men dette er svært farlig for USA selv, i lys av Folkerepublikkens overlegne evne til et motangrep.
Derfor intensiverer USA sine destabiliseringskampanjer i politikk og media. De instrumentaliserer koloniale og pre-demokratiske rester som Hong Kong, Tibet (religiøs føydalisme), Xinjiang (muslimsk separatistbevegelse), og Taiwan blir nå i økende grad lagt til som et startskudd.
Men det er ikke nok for de gale krigshisserne: I oktober 2021 kunngjorde CIA opprettelsen av en ny uavhengig stor enhet – China Mission Center. Det er for å motvirke «den største geostrategiske trusselen mot USA i det 21. århundre», Folkerepublikken Kina. Spionasje og kontraspionasje, terrorisme og kontraterrorisme er en del av den. Men alle viktige nye globale konfliktområder skal også instrumentaliseres: Klimaendringer, teknologi og global helse, inkludert helsepolitikk og pandemier (4).
Det har aldri vært mer nødvendig enn nå at EU, hele Europa og «resten av verden» endelig bryter ut av denne svært farlige politikken til den «eneste verdensmakten» USA, som føler seg truet og som er i strid med menneskelig rettigheter og internasjonal lov.
(1) For den geostrategiske konteksten se: Werner Rügemer: The Capitalists of the 21st Century. An Easy-to-Understand Outline on the Rise of the New Financial Players, tredition 2020, p. 206 following
(2) For informasjon om urettferdighet og urimelige arbeidsforhold i EU, se: Werner Rügemer: Imperium EU – Labor injustice, crisis, new resistances. tredition 2021
(3) European Parliament besøk til Taiwan, pressemelding 5. november 2021
(4) CIA Reorganization to Place New Focus on China, New York Times 7. oktober, 2021; CIA Zeros In on Beijing by Creating China-Focused Mission Center, Bloomberg 7. oktober 2021
Med velvillig tillatelse fra Werner Rügemer.
Denne artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.