Nyhetsbrev steigan.no 07.11.2023
Opiumproduksjonen i Afghanistan falt med 95% etter at USA trakk seg ut
Israel har drept mer enn 10.000 i Gaza – av dem over 4100 barn
Debatt: Den virkelighetsfjerne klimakrisen
Onkolog: – Jeg har aldri sett kreft oppføre seg slik
Krigsdagbok del 82 – 31. august til 5. september 2023
Ukrainas og Israels venner bidro til krigene, satser på militær seier uten plan B
Opiumproduksjonen i Afghanistan falt med 95% etter at USA trakk seg ut
Av red. PSt - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/opiumproduksjonen-i-afghanistan-falt-med-95-etter-at-usa-trakk-seg-ut/
For et pussig sammentreff! FN-rapporten Afghanistan opium survey 2023 kan fortelle at opiumproduksjonen i landet har falt med 95% etter at USA og deres allierte (deriblant Norge) trakk seg ut.
Rapporten finnes her.
I rapporten heter det:
I 2023 gikk dyrkingen av opiumsvalmuer og opiumsproduksjonen dramatisk ned etter at forbudet forbud mot «valmuedyrking og alle typer narkotika» ble kunngjort av de-facto myndighetene (DfA) i april 2022.
Opiumsvalmuedyrking falt dramatisk over alle deler av landet og nesten helt i noen provinser hvor opiumsvalmue ble dyrket ulovlig i mange år. Nasjonalt er areal under dyrkingen gikk ned med 95% til totalt bare 10 800 ha, noe som indikerer at bøndene holdt seg til forbud som ble kunngjort i april 2022.
Følgelig har dette redusert tilgangen på opium og eksportkvalitetsheroin som kommer ut av høstingen i 2023. Opiumproduksjonen så en tilsvarende nedgang på 95 % fra 6200 tonn produsert i 2022 til 333 tonn i 2023. Den totale opiumshøsten i 2023 kan konverteres til 24-38 tonn eksportheroin kvalitet (50 – 70 % renhet). I 2022 var mengden 350-580 tonn.
Taliban knuste CIAs heroinbonanza i Afghanistan.
Taliban har ikke én, men to ganger utryddet Afghanistans valmuedyrking, verdens største kilde til heroin. Til tross for vestlige anklager, har det aldri vært Taliban som har stått bak den afghanske narkotikaindustrien, men derimot USA og dets allierte, med milliarder i fortjeneste som er blitt hvitvasket gjennom det globale finanssystemet.
Dette skriver William Van Wagenen i The Cradle.
I kjølvannet av USAs og Storbritannias kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan i august 2021, advarte den pakistanske journalisten Hamid Mir i Washington Post om farene ved «å ignorere én viktig konsekvens av Talibans maktovertakelse: den kommende boomen i Afghanistans narkotikahandel».
Mir spådde da frimodig at «i løpet av de neste årene kan en flom av narkotika fra Afghanistan bli en større trussel enn terrorisme.»
Denne prognosen om en internasjonal narkotikahandelsboom virket plausibel, tatt i betraktning av de mangeårige anklagene om at Taliban finansierer sitt langvarige opprør mot okkupasjonsmakten ved å kontrollere opiumsproduksjonen. Faktisk ble det antatt at 95 prosent av heroinen brukt i Storbritannia stammet fra afghansk opium.
En nærmere undersøkelse av hendelsene i Afghanistan avsløre imidlertid et annet perspektiv. Under dekke av «krigen mot terror» ble invasjonen av USA og Storbritannia delvis i 2001 drevet av ønsket om å gjenopprette heroinhandelen, som Taliban brått hadde avsluttet bare et år tidligere.
Vestmaktene forsøkte å gjenopprette den lukrative strømmen av milliarder av dollar som heroinhandelen ga deres finansielle systemer. Faktisk, «I 20 år drev Amerika i hovedsak en narkostat i Afghanistan.»
Les: How the Taliban crushed the CIA’s heroin bonanza in Afghanistan.
Israel har drept mer enn 10.000 i Gaza – av dem over 4100 barn
Av skribent - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/israel-har-drept-mer-enn-10-000-i-gaza-av-dem-over-4100-barn/
Amerikanske tjenestemenn bekreftet at tallene på døde rapportert av det Hamas-drevne helsedepartementet i Gaza er korrekte, som inkluderer drap på over 4100 barn.
Av nyhetsdesken i The Cradle.
Israel har drept minst 10.022 palestinere, inkludert 4.104 barn, i luftangrep på Gaza på bare én måned, rapporterte Gazas helsedepartement 6. november.
Helsedepartementet sa også at mer enn 200 mennesker hadde dødd i angrepene over natten.
«Dette er massakrer! De ødela tre hus over hodet på beboerne – kvinner og barn,» sa en innbygger, Mahmoud Mechmech, til AFP i Deir al-Balah sentralt i Gaza.
«Vi har allerede tatt 40 lik ut av ruinene,» sa han mens folkemengder ba rundt lik pakket inn i hvite likkleder utenfor et sykehus i nærheten.
Både USAs president Joe Biden og israelske tjenestemenn har stilt spørsmål ved helsedepartementets antall skader, og antydet at de er upålitelige fordi departementet er en del av den Hamas-styrte regjeringen i Gaza.
New York Times erkjente imidlertid stille at helsedepartementets dødstall stemmer overens med USAs egen opptelling. «Amerikanske tjenestemenn sa at deres estimater av antall drepte palestinere var sammenfallende,» med departementets egne, rapporterte avisen 6. november.
De forferdelige ofrene skyldes delvis Israels bruk av massive bomber på 2000 pund i tettpakkede boligområder. Forrige uke bombet Israel flyktningleiren Jabaliya nord i Gaza på rad med slike bomber, og drepte rundt 400.
Etter et av angrepene erkjente en israelsk militærtalsmann overfor CNN at bomben ble sluppet i visshet om at den ville drepe mange sivile, selv om militæret ikke var sikker på at en Hamas-agent de hevdet å rette angrepet mot var til stede og hadde blitt drept i angrepet.
Det høye antallet palestinske sivile ofre er et resultat av Israels militære strategi, kjent som «Dahiya-doktrinen», som krever angrep mot sivile som avskrekking mot sine fiender.
Som den palestinske historikeren Rashid Khalidi forklarte, ble doktrinen avslørt offentlig i 2008 av generalmajor Gadi Eizenkot, som var sjef for Nordkommandoen og nestleder for det israelske militæret under krigen i 2006 mellom Israel og den libanesiske Hizbollah.
Under krigen ble en hel sørlig forstad til Beirut, kjent som Dahiya, ødelagt fra luften av tropper under Eizenkots kommando ved å bruke bomber på to tusen pund og annen lignende ammunisjon.
Eizenkot uttalte:
«Det som skjedde i Dahiya-kvarteret i Beirut i 2006 vil skje i hver landsby som Israel blir skutt mot … Vi vil bruke uforholdsmessig makt mot det og forårsake stor skade og ødeleggelse der. Fra vårt ståsted er dette ikke sivile landsbyer, de er militærbaser … Dette er ikke en anbefaling. Dette er en plan. Og det er godkjent.»
Protestene fortsetter over hele verden
Montreal
Oakland
Washington
Caracas
Sør-Afrika
Debatt: Den virkelighetsfjerne klimakrisen
Av leserinnlegg - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/debatt-den-virkelighetsfjerne-klimakrisen/
Geir Hasnes skriver her et svar til Erik Plahtes artikkel Virkelighetsfjernt klimastandpunkt. Den var en kritikk av Jon Sandviks bokanmeldelse av ei bok av Geir Hasnes med tittelen Klimakunnskapskrisen. Sandviks anmeldelse publiserte vi 10. oktober under tittelen Vitenskap og profetier. I dag publiserer vi også et svar fra Jon Sandvik og i morgen kommer del 2 i Plahtes kritikk av Sandvik. – Red.
Kommentar til ‘Virkelighetsfjernt klimastandpunkt’ av Erik Plahte
Geir Hasnes, Universitetslektor II, Institutt for teknisk kybernetikk.
Erik Plahte har skrevet en kommentar til Jon Sandviks bokanmeldelse 10. okt. av min bok Klimakunnskapskrisen, som utkom i august. Han har ikke brydd seg med å lese boken, men det er forståelig all den tid første opplag var revet vekk tre dager etter at den hadde kommet ut. Et nytt opplag er på vei fra trykkeriet i skrivende stund, og vil bli lagt ut på nett når dette ankommer,
For å kunne debattere noe, må man være enige om en basis å gå ut fra. Rent personlig kan jeg være enig i mange av Plahtes observasjoner. Å gå fra observasjoner til hypoteser er imidlertid diskutabelt, og å gå fra observasjoner til dogmatisk formulerte årsaker gjør det ikke enkelt å diskutere. Jeg er ikke ute etter å ‘ta’ Plahte i hans uttalelser, men jeg ønsker heller ikke at hans hersketeknikker skal forbli uimotsagt.
Ta for eksempel hans utsagn: “Ingenting er vel lettere enn sånn som Sandvik gjør, å prøve å diskreditere arbeidene til tusenvis av seriøse klima- og naturforskere gjennom flere tiår”.
Dette er hersketeknikk, det velkjente argumentum ab auctoritate; en appell til autoriteter; at fordi noen er autoritet på et område så har de automatisk rett. Plahte må gjerne fortelle meg (og Sandvik) at Galileo diskrediterte arbeidene til tusenvis av seriøse astronomer gjennom flere hundreår, eller at Darwin diskrediterte arbeidene til tusenvis av seriøse biologer gjennom flere hundreår, eller at Einstein diskrediterte arbeidene til tusenvis av seriøse fysikere gjennom flere hundreår. Vitenskap handler ikke om hvorvidt seriøse vitenskapsmenn blir diskrediterte, den handler om å arbeide med hypoteser og prøve å falsifisere disse. Har noen tatt feil, hjelper det ikke om de var seriøse. Har noen tatt feil om klima, hjelper det ikke om deres tilhengere kaller dem klimaforskere.
Så fortsetter han: “med udokumenterte påstander”. Vel vel, i boken min er i hvert fall tingene grundig dokumentert, men siden Plahte ikke har lest boken, kan han jo gjerne gå ut fra at Sandviks påstander er udokumenterte. Det er som regel lettere å argumentere mot noen ved å dikte opp noe som man selv tror er sant. Det gjør det ikke akkurat lettere for meg å ta ham seriøst.
Så fortsetter han: “velvalgte enkelteksempler og en ironisk og harselerende stil.” Til dette sier jeg meg enig. Boken min om mangelen på kunnskap om klimaet er full av ‘velvalgte enkelteksempler’ og den er gjennomført ironisk og harsellerende fordi det meste av den klimapropagandaen vi ser i massemedia i dag – inkludert en rekke av påstandene fra ‘klimaforskerne’ – er bort i veggene. Les boken og se selv. Det myldrer av idiotiske påstander om klimaet og boken er full av dem, og de er ikke bare medieskapt, fordi det er tatt med mange utsagn av ‘klimaforskere’ som viser seg ikke å holde stikk. Det finnes lister på internett over klimapåstander som er gått ut på dato. Ett av mine kapitler handler om det (kap. 7).
Den viktigste påstanden for tiden er at der finnes en ‘klimakrise’. Men dette er bare en ny merkelapp for det samme massehysteriet som skal suggereres frem, som ‘global oppvarming’ ‘ekstremvær’ og ‘klimaendringer’. Ordet forekom aldri i klimarapportene, inntil den siste rapporten brukte et par setninger på å fortelle at enkelte media hadde begynt å bruke denne betegnelsen. Se for eksempel kap. 56 i boken.
For min del er det helt i orden av den globale gjennomsnittstemperaturen går opp, for klimaet har aldri vært statisk. Den siste millionen år eller to har vi stort sett hatt istider med mellomistider på ca. 10 000 år hvert hundretusen år. Den globale middeltemperaturen har ligget ned mot ti grader kaldere enn det er nå, og den har i mellomistidene vært flere grader varmere. Havstigning har naturen alltid tatt seg av siden havnivået under istidene har vært 130 meter lavere enn det er nå. Klimavariasjonene på jorda har vært enorme, og det er underlig å se at det postuleres at temperaturen og CO2-innholdet i lufta var på det perfekte nivå å være inntil mennesket begynte med industri i stor stil for noe over 150 år siden.
Etter mitt ringe skjønn har CO2-nivået på jorden vært mye høyere det meste av de milliarder av år jorden har eksistert. I før-industriell tid var det imidlertid i ferd med å bli så lavt at plantelivet på jorden led under det. Satellittmålinger viser imidlertid at jorden siden 1979 har blitt 15-20% grønnere og det skyldes en miks av øket CO2-nivå med intens skogplanting i India og Kina, se kap. 4 i boken.
Plahtes opplysninger om tilbakegang for verdens dyre- og insektpopulasjoner er selvsagt noe å ta alvorlig. Dette er altså observasjoner. Så kommer hypotesen: at det er at habitatene blir omdannet og degradert som følge av menneskelig aktivitet. Det kan man til en viss grad tro på. Men det er også menneskelig aktivitet som slipper ut CO2 og som planter skog, og her har habitatene vitterlig tjent på det hele.
Hvor blir det i så tilfelle av insektene og fuglene? Lesere av steigan.no har i lang tid kunne følge med Einar Flydals artikler om elektromagnetisk stråling. Hypotesen om at det er elektromagnetisk stråling som tar livet av insekter, fugler, og for den saks skyld mennesker og trær, har noe for seg. Det er en skremmende hypotese, som ser ut til å bli styrket av både observasjoner og vitenskapelig arbeid.
For øvrig greier jeg ikke helt å ta disse skrekkelige påstandene helt seriøst. I 2009 sto direktøren for Direktoratet for Naturforvaltning frem i Teknisk Ukeblad og påsto:
«– Naturens mangfold går tapt i høyt tempo over store deler av jorda. Vi er inne i den sjette masseutryddelsen, og verden mister opp mot 50 arter om dagen. Det betyr at hver tiende dyre- og planteart vil være historie om 25 år, sier Sollie.
Hun anslår at hvis temperaturen øker med to-tre grader, vil 30 prosent av artene forsvinne.»
Jeg slo etter i klimarapporten, og der sto dette slett ikke (side 212 og 242). Jeg skal ikke si at hun hadde funnet på det selv. Klimarapporten var eksemplarisk vag med et mylder av sannsynligvis, muligens, prosenter, anslag, og alt med medium konfidens som betyr at det er like sannsynlig at det skjer som at det ikke skjer – og det handlet bare om en forhøyet risiko for å dø ut uten konkret kvantifisering. Det har jeg behandlet i kap.47 i boken.
Jeg gikk også gjennom alt som sto i klimarapporten om isbjørn, faktisk hver eneste setning, og kommenterte dette (kap. 46). Jeg har også skrevet om isutbredelsen i Arktis (kap. 10), og naturen er ikke lineær som klimaforskerne ser ut til å tro, men syklisk. Så for flere år siden begynte forskere i Danmark å anta ikke bare at dette var syklisk, men at isutbredelsen har nådd minimum og er voksende igjen. Men for all del, jeg har ingen ting imot at Arktis blir isfri, for det har den vært før. Jeg har i det hele tatt ingen ting imot at det blir varmere og at Arktis er varmere, noe den blir fordi tregrensen kryper nordover og trærne produserer vanndamp, som igjen holder bedre på varmen i luften, samtidig som også elvevannet som renner ut i Arktis blir varmere (se kap. 4).
Når det gjelder temperaturmålingene som utgjør grunnlaget for utregningen av den globale middeltemperaturen så har jeg de siste dagene tenkt at jeg må finne ut mer om hvordan de regnes ut. Jeg trodde nemlig at de ble beregnet ut fra satellittmålinger, men fikk mail fra en klimaforsker i dag om at dette viser seg ikke å stemme, da man faktisk heller benytter ekte overflatemålinger til basis for modellene, som så skal regne ut grid-verdier for hele verden.
Problemet med en global middeltemperatur er at man ikke kjenner forutsetningene som ligger til grunn for å regne den ut, se for eksempel kap. 3 i boken. Dette skyldes et problem som heter ‘filtrering’. Den enkleste måten å skjønne dette på er ved å se på temperaturrekker hvor man har maksimun og minimum dagtemperaturer. I Norge ser det ut til at minimumsverdiene om vinteren har gått opp – men ikke maksimumsverdiene. Dette kan forklares, ikke med mer CO2, men simpelthen fordi det er mer vanndamp i luften, som gjør det vanskeligere for temperaturen å falle så dypt som den gjorde tidligere. Når man så regner ut en dagtemperatur, forsvinner informasjonen om maksimum og minimum. Mer om dette i form av temperaturekker fra Meteorologisk institutt finnes på verstat.no .
På samme vis gjør jordas endring i helningsvinkel at våren kan komme tidligere og høsten komme senere. Dermed vil også global middeltemperatur både for året og for månedene med vår og høst øke, uten at maksimumstemperaturen for sommeren øker.
Når det gjelder skogbranner, flommer, tørke og hetebølger som Plahte hersketeknisk nevner som anekdotiske bevis for sine påstander, så synes jeg det får være nok å henvise til Gregory Wrightstones bok Inconvenient Facts, på norsk Motvekt – Fakta om klima. Han viser til opplysninger om disse ‘ekstremværhendelsene’ og setter dem opp i lettfattelige grafer. Da har man i hvert fall et materiale å gå ut fra når man skal diskutere hyppigheten av slike hendelser.
Jeg er ikke i tvil om at menneskene både her og der gjør forferdelig skade på naturen; det ser vi jo med innføring av vindkraft og solkraft i rikt monn. Det pussige er at folk som angivelig skal forsvare naturen, ofte står opp som forsvarere av disse massivt naturødeleggende virksomhetene i beste ekstremkapitalistiske ånd, under den hersketekniske betegnelsen ‘Det grønne skiftet’. I boken viser jeg i kapitlene 53, 54 og 55 at dette ‘skiftet’ aldri vil komme til å skje, fordi det ikke penger nok i verden til det. Det er simpel matematikk. I kapittel 59 viser jeg at CO2-tiltak ikke kan måles med noe måleinstrument, av den enkle grunn at variasjonen i målingene ved Mauna Loa er ekte større enn de menneskeskapte bidrag. Dette er et matematisk faktum, det er ikke bare noe jeg påstår.
Politikerne kan be om beregninger, og det er alt de har. De lever, som en venn av meg sa så utrolig godt, «i en verden av rosa potetmos». Klimakrisen har ikke annet fundament enn en fundamental uvitenhet om virkeligheten og skygger for seriøs forskning og seriøse tiltak der dette virkelig trengs.
Les også:
Jon Sandvik: Vitenskap og profetier.
Erik Plahte: Virkelighetsfjernt klimastandpunkt.
Jon Sandvik: Klimaalarmisme.
Debatt: Klimaalarmisme
Av Jon Sandvik - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/debatt-klimaalarmisme/
Svar til Erik Plahte.
Jon Sandvik skriver her et svar til Erik Plahtes artikkel Virkelighetsfjernt klimastandpunkt. Den var en kritikk av Sandviks bokanmeldelse som vi publiserte 10. oktober under tittelen Vitenskap og profetier. I dag publiserer vi også et svar fra Geir Hasnes og i morgen kommer del 2 i Plahtes kritikk av Sandvik. Det later til at vi faktisk er i ferd med å få en klimadebatt. – Red.
Klimakunnskapskrisen
Av Jon Sandvik.
I en bokanmeldelse av Geir Hasnes bok «Klimakunnskapskrisen» for noen uker siden, sa jeg meg enig med Hasnes’ konklusjon, at det ikke finnes noen klimakrise. Erik Plahte (steigan.no 6 november) er uenig i dette. Men han argumenterer ikke. Hva utgjør klimakrisen, Plahte?
Han sier at; «De som har opplevd de enorme skogbrannene som har rast flere steder i verden, voldsomme flommer, ekstrem tørke og hetebølger som truer med å gjøre områder med millioner av mennesker ubeboelige» (mener at det er en klimakrise).
Jeg viste i anmeldelsen til Bjørn Lomborgs «False alarm» (som du lett får tak i til Amazon Kindle for noen kroner) hvor han avviser alle de alarmistiske påstandene som Plahte legger fram, her for eksempel skogbranner:
En annen kritisk bok er «Apocalypse never» av Michael Shellenberger (også tilgjengelig på Kindle for noen kroner).
Noe Plahte også kunne gjort var å argumentere for hvorfor global oppvarming skulle føre til ekstremvær. Fordi i forrige århundre var det nettopp det omvendte forholdet som var god latin – at istidene var preget av ekstremvær mens mellomistidene var relativt stabile.
For et halvt år siden skrev jeg en litt lenger artikkel hvor jeg forsøkte å drøfte «Klima» i et geologisk perspektiv: https://www.sandwiki.no/post/spekulasjoner-om-klima
Her gjenga jeg Willis Eschenbachers kryssplotting av temperatur mot CO2 for de siste 67 millioner år. Figuren illustrerer hvor vanskelig det er å attribuere temperaturendringer til endringer i CO2, eller omvendt. Den viser perioder hvor temperaturen endrer seg kraftig mens CO2 er nær konstant, og perioder hvor CO2 endrer seg kraftig mens temperaturen holder seg nær konstant. Modeller dette!
I mitt yrkesaktive liv har jeg hatt mitt virke i periferien av akademia. Jeg har vært en arbeidende geofysiker. Blant oss het det litt respektløst om akademikerne at de var «Powerpoint-geofysikere». Problemet for teoretikere er at de ser muligheter overalt – ting som kanskje kan skje, dersom hvis… Vi praktikere er mer opptatt av hvor sannsynlig eventuelle katastrofer vil være.
Jeg redigerte et nummer av Røde Fane (AKP’s teoretiske tidskrift) om Klima på 80-tallet. Siden da har jeg vært klimarealist.
Les også:
Jon Sandvik: Vitenskap og profetier.
Erik Plahte: Virkelighetsfjernt klimastandpunkt.
Dagens Sokrates
Av leserinnlegg - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/dagens-sokrates/
Av Lene
For lenge, lenge siden
På demokratiets vugge tiden
Kunne du møte mannen i gata
Datidens store vismann
En vandrende filosof av dimensjoner
Som uredd møtte folk
Han ville ikke frata eller redusere
Men åpne for frie sinn
Berike de med mere
Ikke med sine egne
Eller andres tanker
Var hans dypsindige epistemologi
Et fundament av etiske proporsjoner
Med spørsmål søkte han å innfri
Inviterte og inspirerte
Til nye tanker og refleksjon
Til de undertryktes glede
Skapte han en atmosfære
Der langt færre lot seg forlede
Troen på selv den minste lille
Vår iboende tenkende kraft
Som ikke trenger å tie stille
I en verden fylt av kjærlighet
Til dypere erkjennelse
Til samtalen som filosofisk metode
Der menneskets frihet til å ytre
Var høyt vurdert og skattet
Der ingen stilte seg over andre
Tok føringen ved rattet
Men med Sokrates som var annerledes
Kom det sigende noe mere
Den lille eliten begynte å mumle
og protestere
«Den uvitende taler,
stiller farlige spørsmål
til hva vi befaler.
Vår posisjon er truet,
og om ikke vi er snare
vil vårt oppkonstruerte luftslott
stå i dypeste fare.»
Til tross for gode verdier
Og dypsindig logikk
Ble det likevel for mange spørsmål
For de herskendes pedagogikk
Sokrates spørsmål ble en trussel
For høyerestående herrer
Og deres foretrukne struktur
Denne ene lille mann
Han levde i konstant fare
med giftbegeret stående på lur
Sokrates var ikke til å rikke
Intet ville han noensinne oppgi
Han trigget og blåste liv i hatet
Spørsmålenes forunderlige magi
Samfunnets skjulte krefter
Og selv om giften ble servert
Som de mektiges primitive våpen
Og døden gjorde sin vanvittige entre
Vandrer Sokrates ånd
Resolutt i våre gater videre
For ikke lenge, lenge siden
Ja, faktisk i går og i løpet av i dag
I diktaturets vugge tiden
Kan du møte folk i gata
Nåtidas stadig flere spørsmålsstillere
Vandrende skeptikere av dimensjoner
Som uredde møter andre
Uten å frata eller redusere
Er de eksempler på det frie sinn
Beriker livet vårt med mere
Lenge leve Sokrates ånd
Onkolog: – Jeg har aldri sett kreft oppføre seg slik
Av red. PSt - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/onkolog-jeg-har-aldri-sett-kreft-oppfore-seg-slik/
Sjokkerende rapport: Dr. William Makis, som har diagnostisert 20.000 kreftpasienter i sin karriere, sier: «Jeg har aldri sett noe lignende.»
Unge mennesker i 20-, 30- og 40-årene utvikler aggressive og raskt voksende «turbokreftformer».
«Jeg har aldri sett stadium fire brystkreft hos kvinner i 20-årene. Jeg har aldri sett stadium fire tykktarmskreft hos menn og kvinner i 20-årene [og] 30-årene. Leukemier som vil drepe deg i løpet av få dager eller selv timer etter diagnosen. Lymfomer som igjen dreper deg i løpet av måneder.»
Følgende er Dr. Makis’ fullstendige uttalelse:
Det er bare en håndfull av de 100.000 legene, kanadiske leger, som ikke tok vaksinen, som fortsatt praktiserer medisin. Så det er omtrent 99,9 % vaksinasjonsrate. Og de var de første som stilte opp for å få vaksinene sine. Vel, da jeg begynte å se på de plutselige dødsfallene til kanadiske leger, innså jeg, ja, de fleste av dem dør av hjerteproblemer, hjerteskader, hjertestans, dør mens de jogger eller svømmer, dør i søvne. Og Dr. Peter McCullough har snakket mye om dette, om myokarditten og skaden på hjertet, arrdannelsen i hjertet. Og så døde noen av blodpropp, lungeemboli, slag.
Men så var det en ganske stor undergruppe av leger som utviklet ekstremt aggressive kreftformer og kreftformer i en alder de ikke burde få. Så, for eksempel, var det en lege som utviklet magekreft i 30-årene, presentert på stadium fire. Han var død på mindre enn ett år. Svært sjeldne hjernekreft hos unge individer i 20- og 30-årene, medisinstudenter og medisinske beboere. Og disse kreftformene vil alltid være tilstede på stadium fire . Og de ville alltid drepe dem i løpet av noen få måneder. Og det var alltid mindre enn ett år.
Og først visste jeg ikke hva betegnelsen på dette var eller hva fenomenet var. Jeg begynte akkurat å legge merke til det, spore det. Jeg skjønte da at dette blir kalt «turbokreft» av folk på sosiale medier. Turbokreft er ikke et medisinsk begrep, men det er et begrep som folk kom opp med for å virkelig beskrive den ekstremt aggressive naturen til disse kreftformene hos covid-vaksinerte. Og disse kreftformene oppfører seg helt annerledes, ulikt noe jeg har sett før i karrieren min. Og jeg har diagnostisert over 20 000 kreftpasienter i min karriere med banebrytende PET, CT, positronemisjonstomografi, bildediagnostikk, CT, MR, patologisk korrelasjon.
Jeg har aldri sett noe lignende. Jeg har aldri sett stadium fire brystkreft hos kvinner i 20-årene. Jeg har aldri sett tykktarmskreft i stadium fire hos menn og kvinner i 20- og 30-årene. Leukemier som vil drepe deg i løpet av noen dager eller til og med timer etter diagnosen. Lymfomer som igjen dreper deg i løpet av noen måneder.
Hele intervjuet med Dr. William Makis og Jim Ferguson er tilgjengelig nedenfor:
Oncologist: I’ve Never Seen Cancers Behaving Like This
Les mer hos Vigilant News.
De ultrarikes makt (1)
Av Pål Steigan - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/de-ultrarikes-makt-1/
Ekstremt få og ekstremt rike.
Dette er første del av en serie korte foredrag av sjefredaktør Pål Steigan om den globale milliardærklassen. Hvem er de, hvor mange er de, hav kontrollerer de og hvordan.
Plansjer:
Plansje 1
Plansje 2
Plansje 3
Plansje 4
Plansje 5
Plansje 6
Som utfylling av foredraget anbefaler vi:
Den globale rikdomspyramiden
Krigsdagbok del 82 – 31. august til 5. september 2023
Av Lars Birkelund - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/krigsdagbok-del-82-31-august-til-5-september-2023/
Dette er 82. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
31. august
Førte USA/NATO krig i Afghanistan, Irak, Libya og Syria av hensyn til afghanerne, irakerne, libyerne og syrerne? Naturligvis ikke. Så hvorfor bør vi tro at de sender våpen til Ukraina av hensyn til ukrainerne?
Og til de som allikevel tror at USA/NATO gjør det av hensyn til Ukraina og ukrainerne må jeg minne om de dårlige resultatene av «hjelpen» til Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Hva gir grunn til å tro at «hjelpen» til Ukraina gir bedre resultater?
Seinere samme dag:
Kongressfolk i USA jubler igjen over at de kan bruke ukrainere som kanonføde for å skade Russland:
«Senator Richard Blumenthal (D-CT) er tilbake fra en tur til Kiev og argumenterer for at USA får «valuta for pengene sine» i Ukraina, fordi Russland tar tap og ingen amerikanere dør (…)
Slik argumentasjon har blitt et vanlig samtaleemne blant hauker i Washington som vil at USA skal fortsette å gi næring til proxy-krigen mot Russland. Senator Mitt Romney (R-UT) kalte nylig konflikten «det beste nasjonale forsvarsutgiftene jeg tror vi noen gang har gjort».
«Vi mister ingen liv i Ukraina, og ukrainerne kjemper heroisk mot Russland,» sa Romney. «Vi reduserer og ødelegger det russiske militæret for en veldig liten sum penger … et svekket Russland er en god ting.»
Hauke-senatorenes kommentarer kom midt i Ukrainas vaklende motoffensiv. Til tross for mangelen på suksess på slagmarken, ønsker Biden-administrasjonen og de fleste medlemmer av kongressen å fortsette å finansiere krigen, som de erkjenner ikke ville fortsette uten amerikansk støtte.
«Som Zelensky er ærlig og oppriktig sier, kunne Ukraina ikke ha overlevd uten Amerika og våre allierte,» sa Blumenthal. «Men hans motoffensiv er langt fra en sikker suksess. Til syvende og sist er den eneste måten han taper på hvis Amerika trekker ut kontakten.»
Washington Post rapporterte nylig at amerikansk etterretning har fastslått at Ukrainas motoffensiv ikke vil oppfylle hovedmålet om å kutte Russlands landbro til Krim. Til tross for konklusjonen, presser USA ukrainske befal til å gå hardere ut på slagmarken og klager over at Ukraina har blitt for «avers mot skader.»
I forkant av motoffensiven viste Discord-lekkasjene og andre medieoppslag at USA ikke trodde at Ukraina kunne gjenvinne betydelig territorium. Men Biden-administrasjonen presset fortsatt på for angrepet og avviste ideen om en våpenhvile».
https://news.antiwar.com/2023/08/30/sen-blumenthal-us-getting-its-moneys-worth-in-ukraine-because-americans-arent-dying/
Seinere samme dag:
«NATO sender flere soldater til Afghanistan. Økt militært press kan lokke Taliban tilbake til forhandlingsbordet (…) Du vil sannsynligvis ikke finne reell vilje til å finne en politisk løsning før Taliban skjønner at de ikke kan vinne på slagmarken».
Dette sa Jens Stoltenberg ifølge NTB/Adresseavisen 29. juni 2017, etter nesten 16 år med USA/NATO i Afghanistan og etter at Taliban gradvis i flere år hadde overtatt mer av kontrollen over landet. Allerede da skjønte mange at Stoltenberg bedrev ønsketenkning. Men han klarte også å lure mange.
Nå vil han ha oss til å tro at Ukraina vinner krigen mot Russland der han iflg ABC Nyheter sier at «ukrainerne overgår forventningene igjen», «vinner gradvis terreng» mm. Han vil naturligvis at vi skal tro at det er mulig, på samme måte som med Afghanistan i 2017. For ellers vil det ikke være mulig å opprettholde støtten til å sende våpen til Ukraina. Men tror han det sjøl?
Jeg tror i alle fall ikke på ham. Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me.
Det er ikke sånn at jeg er overbevist om at det er umulig for Ukraina å vinne krigen. Men jeg tror det er umulig så lenge NATO kun leverer våpen. Og det må for all del ikke oppfattes som at jeg ønsker at NATO sender soldater til Ukraina.
1. september
«Den fascistiske ukrainske organisasjonen Pravij sektor, Høyre sektor, har skaffet seg innpass i Norge» (steigan.no).
Hvordan reagerer norske medier, fra NRK til Klassekampen, på det? Med taushet, bortsett fra Steigan.no, som de prøver å skremme oss til ikke å bruke.
Hvordan reagerer Antirasistisk Senter og andre ‘antirasistiske’ og ‘humanitære’ organisasjoner, som Human-Etisk Forbund og Blitz? På samme måte, med taushet, da de også er avhengige av pengestøtte fra de norske myndighetene som bruker ukrainske fascister i krig mot Russland.
«Det rød-svarte flagget deres, som er fascismens og nazismens samlingssymbol i Ukraina, brukes nå jevnlig i Oslo, uten at myndigheter eller politikere reagerer.
Flagget ble observert i barnetoget (!) i Oslo 17. mai i år, og det brukes jevnlig ved ukrainske markeringer og demonstrasjoner i Norge (…)
Det rød-svarte flagget knytter seg til den fascistiske «blod og jord»-ideologien, Blut und Boden, på tysk, og for en som kjenner symbolikken er den like tydelig som om de skulle ha brukt svastika.
Det er lenge siden naziflagg fikk vaie fritt i Oslos gater. Vi trodde aldri vi skulle oppleve det. Men takket være urolig naive politikere og myndigheter og dyktige ukrainske nazister er vi der igjen».
Wikipedia om Høyre sektor.
«Høyre sektor er et ultranasjonalistisk politisk parti og paramilitær organisasjon som ble opprettet i Ukraina i 2014. Partiet ble dannet etter et samarbeid mellom organisasjonene Sosialnasjonalistisk forsamling, Ukrainske patrioter, Tryzub, UNA-UNSO, Sich og Den hvite hammer. Høyre sektor bruker det svart-røde flagget som i mellomkrigstiden var symbol for den høyreekstreme Organisasjonen av ukrainske nasjonalister.
Høyre sektor spilte en sentral rolle i Euromajdan-demonstrasjonene i Kiev 2013 og 2014. Det brøt ut voldsomme sammenstøt mellom opprørspolitiet Berkut og unge menn fra høyreekstremistiske organisasjoner som brukte masker, hjelmer og annet kamputstyr».
3. september
Tilbakeblikk på Facebook-post fra 3. september 2014:
Til og med TV2 (kl 21) innrømmer nå at det er nazister i Azov-bataljonen, som er en del av regjeringstyrkene i Ukraina som Norge støtter. Blant dem er frivillige fra Sverige og andre europeiske land. Norske nazister/nasjonalister ønsker også å være med. Men deltar foreløpig bare med pengestøtte.
TV2 burde sjølsagt ha konfrontert Norges regjering med dette og fordømt nazistene på det sterkeste. Men velger i steden å lage et tilnærmet hyggeintervju med lederen for bataljonen.
Så nå er nazismen igjen stuerein i Norge. I alle fall så lenge de befinner seg på «riktig» side i Ukraina.
4. september
Norske medier jubler over en hekseprosess som kan føre til borgerkrig i USA. Jeg snakker sjølsagt om de utallige trickene som brukes for å hindre at Trump igjen blir president, og som vil føre til raseri blant mange millioner tungt væpnede amerikanere hvis de lykkes.
Nå godter norske medier seg fordi noen mener at USAs grunnlov kan hindre Trump i bli USAs president. Spørsmålet som melder seg er naturligvis: hvorfor tok det 20 måneder å finne ut det?
For meg er dette nok et symptom på hvor desperate etablissementet i USA, Norge og Vesten nå er. Ikke dermed sagt at Trump er en god president. Men han startet i det minste ikke noen ny krig da han var president, slik hans forgjengere gjorde. Han har også lovet å ta USA ut av krigen mot Russland. Det er dette, fred, vestlige eliter faktisk frykter, og kanskje aller mest det at han ønsker å ta USA ut av NATO.
Seinere samme dag:
Hvorfor bytte ut forsvarsministeren (Oleksiy Reznikov) hvis krigen går så godt for Ukraina?
Seinere samme dag:
«Ocasio-Cortez, en profilert kongresskvinne for Demokratene i Representantenes hus, ber nå president Joe Biden og landets regjering om å beklage USAs innblanding i politiske prosesser i Latin-Amerika gjennom flere tiår»
– Dagsavisen.
Det vil være en god begynnelse. Deretter kan de beklage innblanding i Asia, Afrika. Midtøsten og Europa, inkludert Ukraina, Russland og Hviterussland.
5. september
Facebook-minne.
Tidligere utgaver: @Krigsdagbok
Ukrainas og Israels venner bidro til krigene, satser på militær seier uten plan B
Av Ove Bengt Berg - 7. november 2023
https://steigan.no/2023/11/ukrainas-og-israels-vennerbidro-til-krigene-satser-pa-militaer-seier-uten-plan-b/
Krigene i Ukraina og Israel var forutsigbare for enhver aktiv observatør. Leda av USAs kortsiktighet, gjorde Ukraina og Israels vestlige allierte ingenting for å avverge katastrofene. De bidro i stedet til dem. Og de har ingen annen strategi om krigen enn en fullstendig militær seier. Å stole på at USA ordner opp for dem, er et sjansespill når USA viser at de ofte trekker seg fra krigene når innenrikspolitikken krever det.
Referat Ove Bengt Berg.
Dette er noe av det Wolfgangs Streeck sa på konferansen Alternativer til krig —veier til fred 4. november.
I et utdelt manus nevner Streeck at situasjonen i Gaza kan bli så dramatisk, for Israels nabostater og Israels støttespillere, at det kan ende opp med at de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd reagerer og sørger for å bli enige om en to-statsløsning og legge Israel-konflikten død som varig stridssentrum.
Tilskuernes uansvarlighet:
Forutsigbare kriger som ikke blei forhindra
Streeck mente at det var åpenbart at både krigen i Ukraina og den nåværende i Midtøsten ville bli utløst. Det er en innsikt som ikke bare statenes sikkerhetstjeneste hadde, men også fantes i de ordinære politiske statsapparatetene. Streeck hevder at kortsiktig tankegang, under ledelse av USA, førte til at Ukrainas og Israels vestlige allierte ikke gjorde noe for å avverge katastrofene. De bidro i stedet til dem.
At krigen i Midtøsten ikke blei forhindra, var sannsynligvis et ledd i politikken med å gjøre to-stats-løsninga uløselig.
Ukraina og Israel er helt avhengig av støtten fra USA. Men de begge opererer på kanten av hva USA kan tåle, mente Streeck. USA kan ikke tape noen krig gitt at de er verdens overlegent sterkeste militærmakt. Men de kan trekke seg fra en krig, uten å ha oppnådd det de ville. Uten at det gjør så mye for dem, det er ikke pinefullt for USA å tape kriger. Jf Vietnam, Irak, Afghanistan. Ser en på tapstalla, soldater som USA mister i krigene, er de ikke særlig pinefulle, sa Streeck. Derfor er utsiktene for Ukraina særlig usikre. Som en annen innleder sa, Sverre Lodgaard, er det absolutt viktigste for president Biden framover, å vinne neste presidentvalg. Blir det strid i USA om støtten til Ukraina, blir kampen for støtten til Ukraina ikke noe Biden vil tape valget for.
Israel står sterkere enn Ukraina med sine 90 atombomber på fem krigsskip, de fleste bygd av tyskerne.
Streeck kom også inn på det med at opprøret fra Hamas 7. oktober framstår som uoppdaga. Det dreier seg om et sted som må være det mest teknisk sett overvåka området i hele verden. Så er det altså umulig å oppdage 20 000 som planlegger et opprør? Sikkerhetstjenesten visste det.
I Israel setter Netanyahus internasjonale allierte nå sitt håp til at USA skal hjelpe dem ut av den verste internasjonale krisa for dem sia slutten av andre verdenskrig.
Det finnes ingen ideer om exit-strategi og et etterkrigsscenario.
På samme måte er det umulig å tenke seg at tilhengerne av de radikaliserte ukrainske krigsmåla ikke visste at den amerikanske planen om et NATO-isert Ukraina med raketter klare til å bære atomstridshoder, ikke ville provosere til et russisk militært svar.
Streeck oppsummerer med noe som er uhørt å mene i Norge, enten en hører til høyre eller venstre. At de statene som applauderte og bidro til krigene, nå skjuler seg bak påstander om at den ukrainske krigen er et resultat av russisk imperialistisk galskap, og at Gaza-krigen skyldes islamistisk antisemittisk galskap. Deres eneste løsning på disse krigene er total militær seier. Som de ikke vil oppnå.
———— ———-
I et manus delt ut på konferansen behandler Streeck tre forslag til forutsetninger for fred i verden, i Eurasia og i Midtøsten. Forutsetninger som han mener må oppfylles om det skal bli fred. Det er oversatt av Politikus.
Tre forslag om forutsetninger for fred i verden, i Eurasia og i Midtøsten:
(1) I verden
Framfor alt må USA lære at landet må og kan leve som én makt blant andre, i en multipolar verden med fordelt snarere enn ett eller to land med suverenitet. Landet må bli kvitt sin overmodige forestilling om å være «den skinnende byen på høyden»* [American exceptionalism] og «den uunnværlige nasjonen». USA må forstå at det har en viktig hjemmelekse å gjøre, og at andre nasjoner ikke er mindre uunnværlige for sine borgere og for verden. Dette er en vanskelig lekse å lære, og den vil neppe bli lært så lenge den amerikanske herskerklassen kan leve av sin kontroll over det globale finanssystemet og det militærindustrielle komplekset med 750 militærbaser over hele verden som støtter opp om denne kontrollen. Ettersom USA egentlig ikke kan tape en utenlandsk krig på grunn av sitt teknologiske og geostrategiske forsprang, må håpet for et globalt fredsregime være at imperiets fordeler, i den grad det kan og blir overlevert til det amerikanske folket, på et tidspunkt ikke lenger vil være tilstrekkelige til å sikre innenlandsk samtykke og stabilitet. Noe som vil tvinge amerikanske eliter innenfra til å rette oppmerksomheten mot innenlandske behov i stedet for internasjonale ønsker. Dette forutsetter imidlertid noe i nærheten av et politisk opprør i en befolkning som er djupt splitta og uorganisert, og som i alle fall i avgjørende hensyn er djupt blanda inn i det militærindustrielle komplekset. En ny Trump, eller trumpsk presidentperiode, kan kanskje føre til en nyttig isolasjonisme for USA og verden, men sjøl dette er lite sannsynlig med tanke på den motstanden en da kan forvente fra den amerikanske djupstaten. Tidspunktet da USA kunne gjøres om til en fredsskaper eller fredsbevarer kan allerede være passert. Husk uavhengighetsdagen: «We will not go quietly into the night/ We will not vanish without a fight». [Vi vil ikke gå stille inn i natten/ Vi vil ikke forsvinne uten kamp.]
(2) I Eurasia
I Ukraina-krigen må den herskende ekstremistiske Bandera-fløyen i den ukrainske nasjonalistbevegelsen bringes til å forstå at krigsmåla de ofrer landets unge generasjon for, er urealistisk og alltid har vært det. Å fortsette å forfølge disse måla, vil bety hundretusener av døde i løpet av flere år, uten at utfallet av krigen vil endre seg nevneverdig i forhold til dagens frontlinjer og det som lå på bordet i Minsk og Istanbul. I den grad den sittende ukrainske regjeringa tror at de erklærte krigsmåla er oppnåelige (Ukraina i NATO og EU, Krim inkludert Sebastopol i Ukraina, at i de russisktalende oblastene vil de heller snakke ukrainsk i Ukraina). Da har de blitt løyet til av sine allierte, særlig av Johnson-regjeringen i Storbritannia og Biden-administrasjonen i USA. Det er ingen grunn til å forvente at Ukrainas vesteuropeiske allierte, leda av grønn moralistisk militarisme, skal fortelle sannheten til den ukrainske regjeringen, eller enda viktigere, det ukrainske folket. Dette også fordi de ikke trenger å sende egne tropper til det russisk-ukrainske slakteriet. Alt de har forplikta seg til, er å forsyne sine ukrainske stedfortrederkrigere med de våpna de trenger. Ikke for å vinne, noe som er umulig, men for ikke å bli beseira. Fordi deres makt og privilegier avhenger av myten om en mulig endelig seier (Endsieg), vil den nåværende ukrainske regjeringa likevel fortsette å tro på den, eller late som om den gjør det. Dette passer spesielt godt for USA, som unngår en kjernefysisk konfrontasjon med Russland og faktisk ikke trenger det for sine egne krigsmål, som er å binde Russland og sikre amerikansk kontroll over Vest-Europa gjennom NATO.
En slutt på krigen – det vil si fred – nå og ikke om fem år eller så, må derfor påtvinges den ukrainske regjeringa, om ikke av de allierte, så av sine egne innbyggere, i et slags folkeopprør. På grunn av unntakstilstanden kan motstanden mot den ukrainske stedfortrederkrigen ikke organiseres politisk, i hvert fall ikke umiddelbart. Det er imidlertid interessant å merke seg at antallet unge ukrainske menn som nekter å la seg innrullere i den ukrainske hæren, ser ut til å øke. Et indirekte bevis på dette er Zelenskyjs summariske avskjedigelse av lederne for de lokale militære rekrutteringskontorene for å ha tatt imot bestikkelser fra vernepliktige for å erklære dem uskikka til tjeneste. Kort tid seinere ble det rapportert om en liknende utrenskning blant ledende tjenestemenn i det nasjonale helsevesenet, for samme forbrytelse. (Som alltid beskytter korrupsjonen de rikes og middelklassens barn, mens dreping og død overlates til dem som ikke kan kjøpe seg fri).
Å håpe på en tidlig fred i stedet for en sein fred, begge på i hovedsak samme vilkår, er kanskje ikke mer enn å håpe på at antallet unge mennesker som foretrekker livet og medmenneskeligheten vil øke i stedet for tiltrua til de «gjenoppbyggingsprogrammene» som EU har lova Ukraina som belønning for at de ofrer livet for «våre verdier» (von der Leyen). For ikke å snakke om den moralske støtta fra de tyske grønne, som for mange år sia med hell kjempa for å avskaffe verneplikten. Dermed kan de nå forsikre sine militante støttespillere om at deres engasjement i krigen i Ukraina vil begrense seg til å se slaktinga på TV hjemme i stuene.
(3) I Midtøsten
Om det blir fred i Midtøsten avhenger ikke av Israel eller palestinerne, men av landa rundt dem. Israel ser ikke ut til å ha noen plan for hvordan de skal komme seg ut av krigen og ingen planer for etterkrigstida. Bortsett fra å bombe Gaza tilbake til steinalderen og utslette Israels islamistiske fiender en gang for alle. Når en prøver å gjette logikken bak dette, kan en ikke unngå å komme til den konklusjonen at Israels tillit til at de kan komme unna med dette, skyldes at landet er i besittelse av ikke mindre enn 90 atombomber, høyst sannsynlig stasjonert på landets fem ubåter, hvorav de fleste er levert av Tyskland (og ikke av det spredningsskeptiske USA).
Israels kjernefysiske kapasitet gir landet det som i strategisk sjargong kalles eskalasjonsdominans, [makt til å velge når en konflikt kan trappes ytterligere opp, overs. mrkn]. En dominans som kan ha overbevist den israelske ledelsen om at de kan gjøre hva de vil i Gaza. Dette er imidlertid ikke uten videre akseptabelt for Israels naboer og støttespillere, kanskje med unntak av det grønn-ekstremistiske Tyskland (som for en gangs skyld ser ut til å være glad for å slippe å bli utsatt for flybombing). Etter hvert som Gaza-operasjonen fortsetter, inkludert vilkårlige drap og lemlesting og utsulting av tusenvis, om ikke titusenvis av sivile — og det ser ut til at den vil vare i uker, om ikke måneder — vil for eksempel det iranske atomprogrammet bli gjenopptatt for fullt, og land som Frankrike og Storbritannia kan stå overfor en borgerkrig. Sjøl Saudi-Arabia kan oppleve innenrikspolitisk uro, regjeringa i Egypt kan falle, USA vil bli konfrontert med et ubegrenset hat blant muslimske samfunn over hele verden osv. osv.
I en sånn situasjon vil de fem stormaktene i FNs sikkerhetsråd kanskje føle seg oppfordra til å forhindre et globalt inferno. Med mindre det skjer et mirakel, vil dette kreve intet mindre enn et regimeskifte i Israel, noe som bare USA kan få til, om i det hele tatt. Deretter må de fem stormaktene i fellesskap innføre og overvåke en tostatsløsning i Palestina, uten åpne fengsler slik Gaza har vært i 16 år. Hvis det lykkes, kan en slik langsiktig felles fredsbevarende øvelse åpne veien for en ny verdensorden, bedre og mer stabil enn den USA-dominerte etter 1990.
Alternativet, som vi må frykte er mye mer sannsynlig, vil være at Israel bruker sine våpen for å forsvare sin «rett til å eksistere» som siste utvei mot iranske og andre tropper som omringer landet. Med helt uforutsigbare globale konsekvenser.
* [«En by på en høyde» er et uttrykk som stammer fra læren om salt og lys i Jesu Bergpreken [Matteus 5.14: «Dere er verdens lys. En by som ligger på en høyde, kan ikke skjules»]. I USAs politiske retorikk brukes det som en erklæring om amerikansk eksepsjonalisme for å vise til at USA fungerer som et «håpets fyrtårn» for verden. (Squiers, A. (2018). Det helliges politikk i Amerika: The Role of Civil Religion in Political Practice. New York: Springer. s. 62-63.)».Overs. mrkn]
Dette referatet ble først publisert av Politikus.