Nyhetsbrev steigan.no 07.09.2023
Ukraina: Store tap i en sviktende offensiv
Niger øker prisen på sitt uran med 300 ganger
Splittelsen øker mellom USA og Europa om Ukraina
Den urokkelige Putin-Erdogan-forbindelsen
EU ofrer sin egen industri som en del av «det grønne skiftet»
Er solceller helse- og miljøvennlige?
Mediene skriver om «Kinas økonomiske kollaps» – ignorer dem
BA.2.86 – en ny korona-variant kan bringe tilbake nedstenging og kontrolltiltak
Krav om at det igangsettes etterforskning av ekteparet Huitfeldt/Flem
Ukraina: Store tap i en sviktende offensiv
Av red. PSt - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/ukraina-store-tap-i-en-sviktende-offensiv/
Brian Berletic, som følger både pro-ukrainske og pro-russiske kilder, gjennomgår statusen fo den ukrainske motoffensiven etter at den har pågått i over tre måneder. Hans konklusjon er at den har vært en katastrofe i form av menneskelige og materielle tap:
Dette kartet fra det pro-ukrainske ISW viser at resultatene av den ukrainske offensiven knapt er å få øye på:
Niger øker prisen på sitt uran med 300 ganger
Av red. PSt - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/niger-oker-prisen-pa-sitt-uran-med-300-ganger/
Niger, som er en avgjørende aktør på den globale uranscenen, har bestemt seg for å endre spillereglene. Den nylige økningen i Nigers uranpris, fra €0,80/kg til €200/kg, er et viktig grep som ikke bare vil påvirke den lokale økonomien, men også utsiktene for det globale uranmarkedet og internasjonale relasjoner. Dette skriver Jesus Carames på Bilbaohiria.
Niger og Frankrike: Et historisk forhold
Historisk har Frankrike vært hovedkjøperen av uran fra Niger, og har hatt en dominerende innflytelse på prisen på denne ressursen hentet fra det afrikanske landet. Før den nylige justeringen hadde Frankrike satt en pris på €0,80 per kilo, en pris som ikke reflekterte den virkelige verdien av uran på det internasjonale markedet. For å sette det i perspektiv, selges uran fra Canada til en pris nær €200/kg.
Årsakene bak prisøkningen
Økonomisk levedyktighet: Den viktigste drivkraften bak denne endringen er uten tvil økonomisk levedyktighet. Ved å bringe prisen på sitt uran i tråd med den globale standarden, håper Niger å få en mye mer betydelig økonomisk gevinst. Dette vil ikke bare øke nasjonalinntekten, men vil tillate landet å investere i infrastruktur og sosiale utviklingsprosjekter.
Rettferdig markedspris: Prisjusteringen søker å sikre at Niger får rettferdig kompensasjon for ressursen sin. Den forrige raten på €0,80/kg var betydelig under markedsprisen, noe som ikke gjorde rettferdighet til den virkelige verdien av nigeriansk uran.
Økonomisk diversifisering: Å øke prisen på uran gir også Niger muligheten til å diversifisere økonomien din, slik at landet kan redusere avhengigheten av ett enkelt råmateriale og fremme langsiktig økonomisk stabilitet.
Internasjonale ettervirkninger
Forholdet mellom Frankrike og Niger: Prisjusteringen kan i utgangspunktet skape spenninger, gitt det lange kommersielle forholdet mellom Frankrike og Niger. Imidlertid åpner det også et vindu for å reforhandle mer rettferdige vilkår og bygge et mer balansert forhold mellom begge nasjoner.
Det globale uranmarkedet: Denne beslutningen fra Niger kan sende sjokkbølger gjennom det globale uranmarkedet. Ved at Niger justerer prisene sine i henhold til globale tariffer, kan andre uranproduserende land bli nødt til å revurdere sine egne prisstrategier.
Kommentar
Det spennende er naturligvis at plutselig begynner et land i Afrika å definere spillereglene. Dette vil utvilsomt spore andre land på kontinentet til å gjøre det samme. Afrika er antakelig verdens rikeste kontinent fra naturens side. Når det likevel er det fattigste kommer det naturligvis av at det i århundrer har vært holdt nede av kolonialismen og imperialismen. Hvis hele Afrika følger Nigers eksempel, ville Vestens økonomi rase som det korthuset den er.
Men vær obs: siste ord er ikke sagt. Dette er et frontalangrep på hele den imperialistiske prismodellen og superprofitten. Det er ikke rimelig å gå ut fra at vestmaktene finner seg i dette uten videre. Krig er det virkemiddelet de vanligvis bruker for å opprettholde sin kontroll.
Splittelsen øker mellom USA og Europa om Ukraina
Av red. PSt - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/splittelsen-oker-mellom-usa-og-europa-om-ukraina/
Mainstreamorganet The Atlantic mener at USA og Europa kan være på kanten av den mest alvorlige splittelsen siden 1949 og at det kan sette hele NATO i fare. Og kollapsen kan kommet fort.
Det er Phillips Payson O’Brien som har forfattet artikkelen The U.S. and Europe Are Splitting Over Ukraine, men det er ingen tvil om at redaksjonen i pro-NATO-organet The Atlantic har gitt den en framtredende plass.
O’Brien skriver:
Europa og USA er på randen av den mest betydningsfulle bevisste frakoblingen i internasjonale relasjoner på flere tiår. Siden 1949 har NATO vært en konstant innen verdens sikkerhet. Det var opprinnelig en allianse mellom USA, Canada og 10 land i Vest-Europa. NATO vant den kalde krigen og har siden utvidet seg til å omfatte nesten hele Europa. Det har vært den mest suksessrike sikkerhetsgruppen i moderne global historie. Men den kan også kollapse innen 2025.
Årsaken til denne kollapsen vil være den dype forskjellen i synet mellom det republikanske partiets populistiske fløy – som ledes av Donald Trump, men som nå tydeligvis utgjør flertallet av GOP – og de eksistensielle sikkerhetsproblemene i store deler av Europa. Den umiddelbare katalysatoren for kollapsen ville være krigen i Ukraina. Når den dominerende fraksjonen i et av de to store amerikanske politiske partiene ikke kan se poenget med å hjelpe et demokrati-tenkende land med å bekjempe russiske inntrengere, tyder det på at sentrum av det politiske spekteret har endret seg på måter som vil gjøre USA til et mindre pålitelig alliert til Europa. Sistnevnte bør forberede seg deretter.
Det er jo i seg sjøl interessant at man kaller et land som er tungt influert av nazister og der forbud av partier, opposisjon og medier er dominerende for et «demokrati-tenkende land», men USA har jo tradisjoner for slikt, så la det ligge i øyeblikket. Det oppsiktsvekkende med artikkelen er at den kartlegger vilkårene for en mulig splittelse mellom USA og Europa.
De republikanske presidentkandidatene Donald Trump, Ron DeSantis og Vivek Ramaswamy har alle på hver sin måte gitt uttrykk for at vil stanse hjelpen til Ukraina. DeSantis gjorde det forsiktig, mens Ramaswamy gikk enda lenger, og sier i utgangspunktet at Ukraina bør deles opp. Vladimir Putin bør få beholde en stor del av landet. Trump deltok ikke i debatten, men han har tidligere bagatellisert USAs interesse for en ukrainsk seier og «har sett ut til å favorisere territorielle innrømmelser fra Ukraina til Russland».
O’Brien peker også på at det er europeiske ledere, og ikke USA, som det siste året har vært pådrivere for å sende flere og mer avanserte våpen til Ukraina. USA har bremset. Europa har pusjet på.
Det O’Brien peker på bekrefter det vi tidligere har understreket, nemlig at USA legger opp til en europeisering av krigen i Ukraina, og vil la Europa sitte igjen med svarteper:
I tillegg vil naturligvis det enorme geopolitiske skiftet med BRICS 11 og framveksten av Det globale sør rive de gamle imperialistiske alliansene i filler. Et problem i Norge er at vi knapt har utenrikspolitiske tenkere som befinner seg over barnetimenivå. Og stort sett befinner mediene seg på samme nivå. Sjøl amerikansk mainstream inneholder nå mer av interesse enn du stort sett kan finne i norske medier.
Den urokkelige Putin-Erdogan-forbindelsen
Av M. K. Bhadrakumar - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/den-urokkelige-putin-erdogan-forbindelsen/
Ankara-Moskva-forholdet utfordrer vestlige forventninger: Her er en unik modell for samarbeid mellom regionale makter, bygget på gjensidige interesser, respekt og anerkjennelse av hvert land uavhengig utenrikspolitikk og strategiske autonomi.
Det som gjør et maktforhold spennende i internasjonale relasjoner, er at det aldri er helt statisk, og dets delikate likevekt krever konstant pleie, balansehandlinger og finjustering. Tyrkisk-russiske forhold passer godt inn i dette paradigmet.
Den 10-måneders pausen i møter ansikt-til-ansikt mellom Russlands president Vladimir Putin og den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan frem til de møttes i Sotsji 4. september var unaturlig, gitt strømmen av viktige geopolitiske hendelser som har skjedd i mellomtiden.
Siden de to statsoverhodene sist møttes i Astana i oktober i fjor, har Moskva tatt overtaket på slagmarkene i Ukraina. Den såkalte kornavtalen som involverer Russland og Ukraina ble meglet frem av Ankara i FN-regi og gikk sin gang. Sikkerheten i Svartehavsregionen nådde et nytt kritisk nivå ettersom den anglo-amerikanske besettelse når det gjelder Krim økte. Og fremfor alt sikret Erdogan seg en ny periode som president, noe som setter ham i posisjon til å snu Tyrkias finansielle og økonomiske krise.
Grunnlaget for Russlands forhold til Tyrkia
Midt i kjøret etter valgseieren gjorde Erdogan visse anstrengelser for å reparere gjerder med vesten, og signaliserte en vilje til å gå med på Sveriges innlemmelse i NATO og viste solidaritet med Ukraina. I et par trekk som kan opprøre Moskva alvorlig løslot Ankara bevisst Azov-kommandører som ble tatt til fange av Russland i Mariupol i fjor og kunngjorde en intensjon om å produsere våpen sammen med Ukraina.
Ikke desto mindre reagerte Moskva forsiktig. Kreml hadde råd til å ta seg tid siden dette også er et asymmetrisk forhold der Russland har overtaket. Moskva kunne fornemme at Erdogan egentlig ikke «dreide» mot vest, men snarere viste interesse for å forbedre vestlige bånd som hadde surnet de siste årene – og resultatet er langt fra sikkert.
I utgangspunktet er Russlands forhold til Tyrkia befestet av det varme personlige forholdet mellom Putin og Erdogan, og begge lederne er fullbyrdede realister med felles interesser og en iver etter å utfordre vestlig dominans i regional politikk. Moskva er bare altfor godt klar over at Tyrkias håp om medlemskap i Den europeiske union fortsatt er en fjern drøm.
«Kroppsspråket» på møtet i Sotsji bekreftet at det ikke er noen endring i det personlige forholdet mellom de to lederne. TV-opptak viste at de to mennene smilte og håndhilste ved Erdogans ankomst til Putins bolig, der den russiske presidenten foreslo at gjesten hans skulle ta en ferie i feriestedet Svartehavet.
En endring i korreksportavtale
I sine åpningsreplikker lettet Putin Erdogan ved å forsikre ham på forhånd om det russiske tilbudet om å opprette et globalt «energiknutepunkt» i Tyrkia ligger i kortene og vil bli virkeliggjort snart.
Prikken over i-en er imidlertid den foreslåtte avtalen som vil legge til rette for gratis eksport av korn fra Russland til seks afrikanske nasjoner ved hjelp av Tyrkia og Qatar. I Erdogans nærvær kunngjorde Putin:
«Vi er nær ved å fullføre avtaler med seks afrikanske stater, der vi har til hensikt å levere matvarer gratis og til og med utføre levering og logistikk gratis. Leveransene vil begynne i løpet av de neste ukene.»
Den politiske og geopolitiske resonansen til denne avgjørelsen i Afrika er rett og slett utenfor enhver målestokk – Russland tilbyr på den ene siden Wagner-gruppen som portvoktere, og på den andre siden matsikkerhet for kontinentet. I ett slag ble vestlig propaganda vraket, med litt hjelp fra Ankara.
Erdogan, på sin side, uttrykte tillit til at Russland «snart» ville blåse nytt liv i kornavtalen for Svartehavet, samtidig som han gjentok Putins holdning om at Vesten hadde forrådt sine avtaleforpliktelser med Russland. På samme måte distanserte han Ankara fra rivaliserende vestlige planer om å sende korn over Svartehavet – som nå blir en ikke-starter. Som han sa det:
«De alternative forslagene som ble satt på dagsorden kunne ikke tilby en bærekraftig, sikker og permanent modell basert på samarbeid mellom partene som Black Sea Initiative.»
Bemerkelsesverdig nok uttrykte Erdogan optimisme om at han fortsatt tror det snart kan bli funnet en løsning for å gjenopplive kornavtalen, inkludert å fylle de gjenværende hullene.
Den tyrkiske presidenten ble ledsaget i Sotsji av en stor delegasjon som inkluderte Tykias forsvars-, utenriks-, energi- og finansministre, samt sentralbanksjefen som møtte sin motpart separat for å videreføre forhandlinger om et betalingssystem i lokale valutaer. Noe Erdogan støttet offentlig da han sa:
«Jeg tror at bytte til lokale valutaer er ekstremt viktig i bilaterale relasjoner.»
Russlands respekt for Tyrkias suverenitet
Faktisk er handel lokomotivet for det russisk-tyrkiske forholdet, og registrerer en massiv økning på rundt 80 prosent til nå 62 milliarder dollar. Fem millioner russiske turister besøkte Tyrkia i år. Putin uttrykte tilfredshet med at han og Erdogan har økt forholdet til et «veldig godt, høyt nivå». Interessant nok trakk Putin frem byggingen av Akkuyu-atomkraftverket – Tyrkias første, bygget av russerne – som vil være fullt operativt neste år, da han beskrev Tyrkia som et nytt medlem av «internasjonale atomklubben».
Dette er avmålte ord, uten tvil. Budskapet ut av Sotsji-samtalene er at forholdet mellom Russland og Tyrkia har modnet. Toppmøtet fulgte forrige ukes samtale mellom den tyrkiske utenriksministeren Hakan Fidan og hans russiske kollega Sergei Lavrov og forsvarsminister Sergei Shoigu i Moskva.
Senere, i nærvær av Fidan, snakket Lavrov lenge og med ekstraordinær tydelighet om Russlands politikk overfor Tyrkia. Det karakteristiske ligger i Russlands dype forståelse av Tyrkias uavhengige utenrikspolitikk, «som er rettet mot sine egne nasjonale interesser,» og som motstår vestlig press.
Lavrov sa at Tyrkias «konstruktive og rettferdige samhandling» med Russland ikke bare er gjensidig fordelaktig økonomisk og fordelaktig, men også styrker «det suverene grunnlaget» for Tyrkias utenrikspolitikk. Lavrov uttrykte håp om at Tyrkia «vil fortsette å bevare denne gjensidigheten til tross for press fra USA og dets allierte som forsøker å sette alle opp mot den russiske føderasjonen,» og konkluderte:
«Effektiviteten av vår politiske dialog og økonomiske samarbeid vil fortsette å avhenge av gjensidig vilje til å vurdere hverandres bekymringer og interesser og søke å balansere dem. Våre tyrkiske partnere har den nødvendige strategiske visjonen. Vi vil fortsette å følge tilnærminger basert på gjensidig respekt og balanse mellom interesser.»
Et likeverdig og utviklende partnerskap
Lavrov snakket tydeligvis med stor overveielse og hensikt. Det som kommer frem er at selv om NATO-medlem Tyrkia ennå ikke har søkt medlemskap i det utvidede BRICS eller Shanghai Cooperation Organization (SCO) – i motsetning til Iran, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater eller Egypt – legger Russland likevel avgjørende vekt på Tyrkia og landets strategiske autonomi, noe som både er en game changer i den regionale politikken og en trendsetter.
Hans bemerkninger viser nytteløsheten i å vurdere maktforhold i form av hierarki. Ikke en eneste gang hevdet Lavrov noen ideologisk tilknytning til Tyrkia. Snarere er Tyrkias robuste uavhengighet fra USAs hegemoni under Erdogans ledelse det som betyr mest for Russland. Kvalifiserer det som et strategisk partnerskap? Juryen er fortsatt ute.
Russisk-tyrkiske relasjoner er forankret i gjensidig interesse og gjensidig respekt, der forskjeller dukker opp nå og da, men begge sørger for å hindre dem fra å utvikle seg til tvister. Det var Putins tur til å reise til Tyrkia, men i stedet kom Erdogan på besøk. Det er ingen junior eller senior partner i deres likeverdige forhold.
Forholdet til Tyrkia har utviklet seg til en interessant vektor for russisk utenrikspolitikk, som selvfølgelig er i samsvar med landets visjon om multipolaritet. Det kan også gi en ny modell for Russlands forhold til andre vestorienterte regionale makter, gitt de rådende geopolitiske usikkerhetene. Som Lavrov uttalte nylig, er Russland villig til å samarbeide med ethvert land som verdsetter sin uavhengighet.
Denne artikkelen ble publisert i The Cradle:
The unshakeable Putin-Erdogan nexus
EU ofrer sin egen industri som en del av «det grønne skiftet»
Av Romy Rohmann - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/eu-ofrer-sin-egen-industri-som-en-del-av-det-gronne-skiftet/
EUs utfasing av kjøretøy og forbud mot salg av nye kjøretøy som går på fossilt brensel vil utgjøre en stor trussel mot europeisk bilindustri, og først nå uttaler BMW seg i Financial Times om virkningen av det kommende EU-forbudet i 2035.
Av Romy Rohmann.
I møte med politikernes vedtak har sjøl den mektige bilbransjen vært utrolig tause, men nå kommer de på banen.
Financial Times skriver nå:
EUs løfte om å forby salg av nye bensin- og dieselbiler og varebiler fra 2035 utgjør en «overhengende risiko» for Europas bilprodusenter, som neppe vil vinne en truende priskrig for elbiler med sine kinesiske konkurrenter, sa BMW-formann Oliver Zipse til Financial Times.
«Jeg vil sende en melding: Jeg ser det som en overhengende risiko,» sa Zipse.
Lederen sa imidlertid at BMW var i en bedre posisjon til å konkurrere med de kinesiske produsentene, hvorav de fleste retter seg mot kjøpere av billigere og mindre elektriske kjøretøy.
Likevel, «Basissegmentet for bilmarkedet vil enten forsvinne eller vil ikke bli gjort av europeiske produsenter,» sa Zipse til FT.
Se også utenfor brannmur her.
Zipse kritisiert Industriepolitik und Verbrenner-Verbot
Vi har skrevet om nedgangen i tysk industri ved flere anledninger her på steigan.no seinest 9. august.
Den tyske energipolitikken har skapt en alvorlig og akselererende krise for landet, i den grad at industrien rett og sett ser ut til å gå i oppløsning. Et rustbelte er i ferd med å vokse frem i den vaklende europeiske industrimotoren. Etter at konfliktnivået i Europa eskalerte tidlig i 2022, har styresmaktene i Berlin gjort flere forbløffende valg.
«Tyskland er i ferd med å miste sitt økonomiske DNA som et sted å drive forretninger», uttalte Toralf Haag, administrerende direktør i det tyske teknologiselskapet Voith Group, til avisen Die Welt sommeren 2023. Han utdyper dette med at «utenlandske investorer holder seg på avstand og heller konsentrerer seg om markeder i utvikling».
Voith Group tvinges selv til å være en del av problemet, i stedet for å bidra til løsningen. Hvordan? Det at tyske selskaper velger å legge produksjonen til andre land, bidrar nemlig til avindustrialiseringen av Tyskland. «Administrasjon og ingeniørvirksomhet forblir riktig nok i Tyskland, men produksjonen, som tross alt er en viktig del av industrien, finner i økende grad sted i andre land», forteller Haag.
Er solceller helse- og miljøvennlige?
Av Einar Flydal - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/er-solceller-helse-og-miljovennlige/
Denne teksten er en oversatt og lett komplettert versjon av teksten «Är solceller miljövänliga?» på
https://vagbrytaren.se
.
Solceller i seg selv skaper ikke stråling, men ren strøm. Strålingen skapes i stedet av den teknologien som gjør strømmen om til vekselstrøm til strømnettet. Strålingen kan være kraftig nok til å forstyrre flytrafikk. Det er godt dokumentert at slik stråling som lages fra blant annet solceller, er helseskadelig og at noen får akutte helseplager fra den. Det er derfor ikke så åpenbart at strøm fra taket er helse- og miljøvennlig for deg og dine naboer.
Men dette kan du gjøre en del med, om du bare stiller krav til anlegget.
(Om solceller er bra for klimaet er en helt annen sak som vi ikke tar opp her.)
Skurken i fortellingen er vekselretteren (engelsk: inverter) som konverterer likestrøm fra solcellene til vekselstrøm for nettet. Den må være der dersom du skal selge strømmen eller bruke den i husholdningen sammen med kjøpt strøm. De elektromagnetiske feltene som skapes av strømmen fra solcelleanlegget påvirker miljøet mer enn de feltene som skapes av strømmen fra strømnettet. De kan forstyrre radiokommunikasjon og er usunne. De har mange navn: De kalles transienter, overharmoniske, linjebundet spenningsstøy, og skitten strøm.
Den skitne strømmen som oppstår i solceller og fra andre kilder, sprer seg i ledningsnettet i hele det området som er knyttet til samme transformatorstasjon. Den kan måles, og den fins igjen i det elektriske feltet rundt ledninger. I prinsippet gjør den husets ledningsnett til en tredimensjonal antenne.
Hvor stort er problemet?
Skitten strøm er et kjent og raskt voksende problem knyttet til moderne elektronikk og de er kjent i bransjen som et teknisk problem fordi det oppstår interferens, som vil si at utstyr forstyrrer annet utstyr. I verste fall fører interferens til overlagrede pulser som blir særdeles sterke og kan føre til brann. Problemene som skitten strøm skaper for biologien og for helsa er derimot langt mindre kjent enn strålingen fra mikrobølgesendere, som mobilmaster, WiFi-rutere og radarer.
At installasjoner av solcellepaneler kan fungere som sendere fordi det oppstår interferens, ble for noen år siden omtalt i en artikkelserie i det svenske tidsskriftet Elinstallatören. Der uttalte det svenske Luftfartstilsynet at det ikke ønsker solcelleinstallasjoner innenfor tre kilometer fra flyplasser og Telia hevdet at de forstyrrer mobiltelefoner. Det svenske forsvaret har utarbeidet en rapport om forstyrrelsesproblemene som kan true samfunnsviktige radiosystemer som nødnettet (Rakel) og flyradio.
All biologi er basert på endringer i ganske svake elektriske ladninger. Det er ikke til å undres over at selv svake elektriske endringer i miljøet påvirker oss. Noen, kanskje rundt 5% av oss, får akutte plager, andre får utløst helselidelser først over tid, eller aldri.
Du finner mer stoff om skitten strøm, tekniske forklaringer og helsemessige/biologiske virkninger på kort og lang sikt i boka Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa av Einar Flydal og Else Nordhagen (Foreningen for EMF-reform, 2021, 285 sider, 2. opplag). Boka har generell verdi for alle som vil sette seg inn temaet, både teknologer, jurister og forbrukere. Bestilles som trykt bok eller lastes ned gratis HER.
Mer informasjon hos svenske Vågbrytaren.se:
Den skitne strømmen vil vi ikke ha i ledningene.
Med en radio kan du finne fram til den høyfrekvente støyen.
Solcellene og -panelet
Hvordan oppstår de forstyrrelsene som solcelleinstallasjoner skaper? Vi starter fra toppen på taket: I motsetning til metall i en elektrisk ledning som leder strøm i begge retninger, leder halvledere strømmen bare i én retning. De brukes i all elektronikk vi omgir oss med i dag for å stanse og stoppe strøm. I en solcelle begynner de i stedet å produsere strøm hvis de er belyst. Solcellen er en plate av halvledere der lys får elektroner til å bevege seg til den opplyste overflaten, og når det kommer mange elektroner sammen blir det til elektrisk strøm.
Solcellene i solcellepanelet etterlater en ren og fin likestrøm som flyter fremover i en jevn strøm i samme retning uten forstyrrelser.
Optimerere
Optimerere får solcellepanelene til å legge igjen skitten likestrøm.
Det kan være koplet én optimerer til hvert solcellepanel og har som oppgave å kompensere for at panelet produserer mindre strøm når deler av det havner i skyggen. Men optimerere har vist seg å være så kraftige jammere at mobiltelefoner har problemer med å fungere. De kan dermed skape et skikkelig elendig elektrisk miljø. Fordi Telias mobilnett ble forstyrret, ble optimererne fjernet etter pålegg om tiltak fra det svenske Elsäkerhetsverket og forstyrrelsene forsvant. Det svenske Forsvarets forskningsinstitutt pekte ut optimererne som den vanligste kilden til forstyrrelser. Optimerere er valgfrie og selges gjennom argumentet om at alle paneler produserer mindre strøm hvis et panel havner i skyggen. Men det er bare den skyggelagte delen av panelet som produserer mindre.
Bypass-dioder
Alle solcellepaneler har bypass-dioder som ruter strømmen forbi dersom hele eller deler av panelet er skyggelagt. Det er en mye enklere og billigere teknologi som i de fleste tilfeller er like effektiv som optimerere, men som ikke ødelegger det elektriske miljøet. Påvirkningen fra skyggelegging og effekter av optimerere og bypass-dioder er dekket i detalj i Skuggningshandbok.
Veldig mye forstyrrelser
Det svenske Elsäkerhetsverket beslutter å stoppe salget av optimerere fordi forstyrrelsene var uakseptable.
Vekselrettere (Invertere)
Den rene og fine likestrømmen som solcellene etterlater kan ikke mates inn i strømnettet fordi det er vekselstrøm der spenningen hele tiden endres fra pluss til minus og tilbake til pluss igjen. Dette gjentas 50 ganger per sekund (50 Hz). Strømmen fra solcellene må konverteres for å kunne selge den eller bruke den i husholdningen sammen med innkjøpt strøm. Omformeren, som kalles en vekselretter eller med det engelske ordet inverter, håndterer konverteringen fra likestrøm til vekselstrøm. (En omformer som gjør det motsatte, altså lager likestrøm fra vekselstrøm, kalles en likeretter.)
Effektoptimerere
Prøver du å hente ut for mye strøm fra solcellene, får du ut mindre, og henter du ut mindre enn de kan gi, mister du strøm. Det første trinnet i omformeren er derfor en effektoptimerer, kalt Maximum Power Point Tracker på engelsk, eller rett og slett MPPT. Den styrer belastningen på solcellene slik at du skal få maksimalt med energi avhengig av temperatur og solinnstråling. Belastningen reguleres ved å la strømmen fra solcellene flyte gjennom strømoptimereren i kortere eller lengre pulser. Dersom panelene ikke har optimerere, vil strømmen være skitten her, men forstyrrelsene vil ikke være like sterke som med optimerere ved hvert panel. Strøm går alltid i en lukket sløyfe slik at også strømmen gjennom solcellene og kablene vil pulsere og spre elektromagnetisk støy, med store muligheter for interferens, hele veien over taket.
Energilagring
Etter den vekselretteren som er i første trinn og styrer solcellene, går strømmen til et energilager. Det skaper ingen elektromagnetisk interferens.
Omformingen til vekselstrøm
Fra energilageret føres strømmen til omformeren (altså nok en vekselretter) som lager vekselstrømmen slik at den passer til strømnettet. Også denne fungerer med kortere og lengre pulser som skaper variasjoner i vekselstrømmen. Resultatet er en vekselstrøm med mange små, men veldig raske variasjoner, det vil si overharmoniske forstyrrelser (siden de er mye raskere enn 50Hz-vekslingene i strømmen), eller skitten strøm.
Selv om variasjonene er små, har de på grunn av hastigheten en mye større elektromagnetisk påvirkning på omgivelsene enn de store 50Hz-svingningene. Den økte påvirkningen skjer blant annet gjennom at det skapes høyere spenning og sterkere strøm indusert i mennesker.
Test
På oppdrag fra den svenske Energimyndigheten testet Statens provningsanstalt 10 solcelleinstallasjoner egnet for villaer og småbedrifter. Testene, som ble utført i 2014, omfattet måling av strømmen som omformerne etterlater ved høy og lav belastning. Ved høy belastning klarte bare fire vekselrettere å levere strøm med så lite skitten vekselstrøm som på bildet her. Ved lav belastning etterlot alle vekselretterne strøm som eksemplifisert med bildet Skitnere vekselstrøm eller enda skitnere. Hvordan de testede vekselretterne behandlet strømmen fra solcellene ble ikke målt.
Batterier og 12 volt
Men hva hvis du lar solcellene lade batterier? Strømmen fra solcellene kan dessverre heller ikke sendes direkte til batteriene. Spenningen passer ikke og batterier kan ikke lades på hvilken som helst måte. Derfor kreves det styring av batteriladingen. Du kan regne med at samme type elektronikk brukes til 12 volts elektriske system som til 230 volts nett, slik at 12 voltsystemet også blir skittent. Løsningen er å kun hente strøm fra batterier når de er koblet vekk fra solcellene.
Normer og grenseverdier
Svenske myndigheter som Energimyndigheten, Elsäkerhetsverket og Försvarsmakten er kun interessert i elektromagnetisk miljøforurensning som kan forstyrre radiokommunikasjon og andre elektriske enheter. For den slags miljøødeleggelser er det i de fleste tilfeller standarder. For mennesker fins det grenseverdier for akutte reaksjoner, men ingen for langtidseffekter, dvs. sykdom.
De grenseverdier som myndighetene bruker, kommer fra stiftelsen ICNIRP via WHO, og tar som utgangspunkt at det bare er oppvarmingskader og nervestimulering (som gir hallusinasjoner eller andre sensoriske stimuli) som kan være så skadelig at det er grunnlag for å sette restriksjoner.
Dette betyr at argumenter om at solcellepaneler er uproblematiske fordi de jo tilfredsstiller alle tekniske normer og regelverk og stråler svakere enn myndighetenes grenseverdier, ganske enkelt ikke har noen verdi. Benytt heller retningslinjer som tar utgangspunkt i forskning som viser helseskadelige virkninger også ved langt svakere eksponering, så som de ganske så lesbare EUROPAEM-retningslinjene utarbeidet av et helt kobbel av miljømedisinere på skulderne av et utvalg under Den østerrikske legeforening. Du kan laste den ned i dansk versjon gratis fra
http://einarflydal.com
, direkte HER.
Helse- og miljøsiden: Sanering av den skitne strømmen
De høyfrekvente forstyrrelsene som skapes av den skitne strømmen kan ikke fjernes, men de kan reduseres. Det første trinnet er å la være å bruke optimerere. For å redusere interferens fra vekselretterens MPPT (Maximum Power Point Tracker) monteres lavpassfiltre på vekselretterens inngang. På utgangen kan man enten montere et filter mot forstyrrelser på strømnettet, eller en transformator. En transformator med separate primær- og sekundærviklinger (en såkalt skilletrafo) demper forstyrrelsene effektivt.
Mangel på kompetanse
For at tiltakene skal fungere, er det nødvendig at installatøren har kunnskap om hvordan høyfrekvent støy spres og forebygges slik at alt monteres riktig. Den kunnskapen er det slett ikke opplagt at installatøren har. Det svenske Elsäkerhetsverket undersøkte 39 installasjoner med frekvensomformere og fant at 69 % av dem hadde mangler knyttet til elektromagnetisk kompatibilitet, eller EMC, som er den tekniske betegnelsen på at utstyr ikke forstyrrer annet utstyr. Dette gjør at de høyfrekvente forstyrrelsene som solcelleinstallasjonene har skapt, ikke er blitt håndtert på riktig måte og blitt for høye. Frekvensomformerne jobber i likhet med vekselomformerne med hakkete og svært raskt pulserende strøm og er standardteknologi både for turtallsregulering av motorer i industri og for annen slags bruk i leiligheter, men likevel gjør de fleste installatører feil.
CE-merking
At utstyret overholder de tekniske standardene er ingen garanti for at sluttresultatet blir bra. Hver enhet testes individuelt, men ikke den ferdige installasjonen. Det kan i seg selv forårsake at problemer ikke avdekkes., 4 Testmiljøet samsvarer altså ikke med reell bruk.
Still dine egne krav
Gjør som radioamatøren som krevde frihet fra forstyrrelser og fikk en vellykket installasjon. Eller gi avkall på dine egne krav og risiker å mislykkes.
Et enkelt krav
Et enkelt krav er at normalt radiomottak ikke skal forstyrres. Da kan en radio med langbølge (LW), mellombølge (MW/AM) og kortbølge (SW) brukes til å kontroll om solcelleanlegget avgir overharmoniske. Interferens kan da fortsatt eksistere på andre og lavere frekvenser enn de radioen kan motta, men et så enkelt krav som dette er uansett et stort skritt i rett retning.
— o –
Denne teksten er en oversatt og lett komplettert versjon av teksten «Är solceller miljövänliga?» på
https://vagbrytaren.se
(ukjent dato).
For mer informasjon, flere litteraturreferanser til forskning og andre mer praktiske kilder, se Smartmålerne, skitten strøm, pulser og helsa av Einar Flydal og Else Nordhagen (Foreningen for EMF-reform, 2021, 285 sider, 2. opplag) som du finner på
http://einarflydal.com
.
For tjenester knyttet til måling og fjerning av skitten strøm, kontakt konsulentselskaper, f.eks. EMF Consult AS.
Einar Flydal, den 2. september 2023
Sluttnoter
[i] Charlotta von Schultz, Luftfartsverket: Inga solceller inom 3 km, Elinstallatören nr 4 april 2020, Acc. 2020-12-09.
[ii] Charlotta von Schultz, Telia: “Ingen tvekan att solcellerna sprider störningar, Elinstallatören, 4 maj 2020.
[iii] Radiostörningar från solcellsanläggningar – Kartläggning av störningsproblematik i Sverige och omvärlden, FOI: Totalförsvarets forskningsinstitut, rapport FOI-R–5021–SE, besökt 2020-12-10.
[iv] Elsäkerhetsverket, Följ med på ett ärende – radiostörningar från en solcellsanläggning, nyhetsbrev, 2021-06-17.
[v] Radiostörningar från solcellsanläggningar, s. 23.
[vi] Bondfångeri när det gäller effekten av skuggning av solceller, Bengts nya villablogg, 2019-06-20.
[vii] Energiforsk, Skuggningshandbok: Design av solcellssystem för minimerad inverkan av skuggning, rapport 2017:385; Sammanfattning finns i Skuggningshandbok: Resultatblad.
[viii] SLUTRAPPORT – Jämförande provning av Nätanslutna solelsystem 2014 – 2015-04-29 rev 2015-06-15.pdf, SP rapport, Statens provningsanstalt, bilaga 2, Acc. 2020-12-09
[ix] Siden WHOs grenseverdier.
[x] Projektrapport frekvensomriktare och EMC, Elsäkerhetsverket, dnr 15EV95 2016-02-26.
[xi] Radiostörningar från solcellsanläggningar, s 21.
[xii] Charlotta von Schultz, Lennart fimpade sina optimerare – och slapp störningar, Elinstallatören, 26 okt 2020.
[xiii] Charlotta von Schultz, Radioamatörens solceller stör – trots alla åtgärder, Elinstallatören, 27 aug 2020.
Mediene skriver om «Kinas økonomiske kollaps» – ignorer dem
Av skribent - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/mediene-skriver-om-kinas-okonomiske-kollaps-ignorer-dem/
Av John Ross, 31. august 2023
Opprinnelig publisert: Morning Star Online
I de siste fire årene, som dekker perioden med Covid-pandemien, har Kinas økonomi vokst to og en halv ganger så raskt som USA, 15 ganger så raskt som Frankrike, 23 ganger så raskt som Japan, 45 ganger så raskt som Tyskland, og 480 ganger så raskt som Storbritannia.
For å legge til i mindre G7-land har Kina vokst fire ganger så raskt som Canada og 11 ganger så raskt som Italia.
Kinas bedre resultater enn avanserte kapitalistiske land er enda større per innbygger – et enda bedre mål på produktivitetsendringer og potensial for å øke levestandarden.
Kinas BNP per innbygger vokste tre ganger så raskt som USA, fem ganger så raskt som Italia, 44 ganger så raskt som Japan eller Frankrike, og 260 ganger så raskt som Storbritannia – mens BNP per innbygger falt i Tyskland og Canada.
Kinas bedre resultater enn kapitalistiske utviklingsland viser det samme mønsteret – Kinas årlige gjennomsnittsvekst på 4,4 prosent BNP per innbygger sammenlignet med 2,6 prosent i India, 1,3 prosent i Brasil eller 0,9 prosent i Sør-Afrika.
Det som er viktig med slik økonomisk vekst, er selvfølgelig ikke abstrakt statistikk, men dens betydning for vanlige menneskers virkelige liv.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) data om reallønnsjusterte lønn viser at frem til de siste tilgjengelige dataene – for de fleste land til 2022, og for India til 2021 – var Kinas årlige reallønnsvekst 4,7 prosent.
For Storbritannia var det 0,1 prosent, for USA var det 0,3 prosent, i Frankrike var det minus 0,4 prosent, i Tyskland minus 0,7 prosent og i India minus 1,3 prosent.
Gitt dennede enorme økonomiske resultatene til Kina i forhold til kapitalistiske land, vil enhver rasjonell diskusjon som burde finne sted i vestlige mainstreammedier om den internasjonale økonomiske situasjonen være, «hvorfor overgår Kinas økonomi enormt USA og resten av det kapitalistiske Vesten?» Dessuten:
Hvilke lærdommer kan man trekke av Kinas sosialistiske økonomi som overgår Vesten så mye?
For venstresiden er problemet som må vurderes og offentliggjøres:
Hvorfor øker reallønningene 18 ganger så raskt i Kina som i USA, 44 ganger så raskt som i Storbritannia, mens i Frankrike, Tyskland eller India faller reallønnene?
Faktisk vil undertegnede hevde at det bør legges mye større vekt på det siste punktet. Den internasjonale venstresiden har begynt å absorbere at Kina har løftet mer enn 850 millioner mennesker utfra Verdensbankens definisjon på fattigdom på 40 år – den klart største fattigdomsbekjempelsen i menneskehetens historie.
Men den har ennå ikke tatt inn over seg hvor raskt ikke bare for de fattigste, men den gjennomsnittlige levestandarden øker i Kina – langt raskere enn i noe vestlig land.
Men selvfølgelig kan denne virkelige økonomiske situasjonen ikke diskuteres i mainstreammedia, fordi konklusjonene ville være for skadelige for det kapitalistiske Vesten.
I stedet utfolder det seg en type gal diskusjon, med amerikanske påstander om Kinas økonomi som blir stadig mer bisarre – man kan si forvirret – ettersom de blir mer og lenger ute av kontakt med virkeligheten.
President Joe Biden holdt for eksempel nylig en tale der han hevdet Kinas økonomiske vekst er «rundt 2 prosent», da den var 5,5 prosent i første halvår i år, og som allerede nevnt vokser Kinas økonomi to og en halv gang så raskt som USA
Biden hevdet på en bisarr måte at i Kina «er antallet mennesker som er i pensjonsalder større enn antallet personer i arbeidsfør alder» – helt usant og unøyaktig med et tall på mange hundre millioner mennesker.
Diskusjoner i amerikanske finansmedier nekter på samme måte å se virkelige fakta. Fordi jeg er økonom, slår jeg på Bloomberg TV hver morgen, etter de generelle nyhetene, for å få med meg de siste økonomiske dataene. Diskusjon der er som Alice Through the Looking Glass – boken der alt er omvendt sammenlignet med den virkelige verden.
Tilsynelatende, ifølge Bloombergs analyse, er Kinas årlige gjennomsnittlige vekst på 4,5 prosent per år de siste fire årene en økonomi i alvorlig krise, mens USAs 1,8 prosent angivelig er sterk vekst – for ikke å snakke om Storbritannias 0,1 prosent. Lignende retorikk, ute av all kontakt med den faktiske virkeligheten, gjennomsyrer Financial Times, The Economist eller Wall Street Journal.
Venstresiden er godt vant til slik amerikansk politisk løgn – den fullstendig falske påstanden om at nordvietnamesiske skip angrep amerikanske marinefartøyer 4. august 1964 i Tonkinbukta og dermed startet Vietnamkrigen, eller den like usanne påstanden om at Irak hadde våpen av masseødeleggelse for å rettferdiggjøre USAs invasjon, var klassiske eksempler.
I dag lyver USA systematisk om staten Kina og sin egen økonomi fordi det er avgjørende for USAs kapitalisme å hindre sine egne borgere, og nære allierte fra å forstå de virkelige økonomiske trendene.
Det er ytterligere bevis, hvis en var nødvendig, på sannheten at hvis den virkelige verden og en teori ikke sammenfaller, kan bare én av to ting gjøres. Den ene er å forlate teorien, den andre er å forlate den virkelige verden.
I dette tilfellet er teorien at USA, fordi det er kapitalistisk, bør utkonkurrere det sosialistiske Kina. Den virkelige verden er faktisk økonomisk ytelse – der Kina fortsetter å overgå USA og andre kapitalistiske land med en enorm margin.
USA er ute av stand til å forlate teorien sin og blir derfor tvunget til å forlate den virkelige verden – derav den demente fornektelsen av komparativ økonomisk ytelse som vi pekte på innledningsvis.
Mens venstresiden burde forvente løgner fra kapitalismen, er det ganske skammelig at noen deler av venstresiden gjentar slikt tull – tilsynelatende i troen på at hvis de legger inn noen få venstrefraser i en analyse hentet fra vestlig presse, utgjør dette «sosialistiske» kommentarer.
For eksempel kalte en artikkel i New Left Review’s Sidecar Kina en «zombieøkonomi.» En «zombie» når Kinas økonomi vokser hvor som helst mellom to og en halv ganger og 480 ganger så raskt som de store kapitalistiske økonomiene.
De virkelige dataene viser at virkeligheten er enkel. Kina har vokst langt ut av enhver vestlig kapitalistisk økonomi i mer enn 40 år. Det fortsetter landet å gjøre.
Resultatet i Kina er verdens desidert raskeste økning i levestandard – ikke bare for de fattigste, men for hele gjennomsnittsbefolkningen. Det er kjent som sosialismens praktiske fordel. Det er fakta. Vi vet hvorfor USA må finne på store løgner om det. Det er ingen begrunnelse for at deler av venstresiden gjengir dem.
Denne artikkelen er også publisert i Monthly Review med en bemerkning om at MR Online følger ikke nødvendigvis stikker seg bak alle synspunktene som formidles i artikler som republiseres på MR Online. Deres mål er å dele en rekke venstreperspektiver som de tror leserne våre vil finne interessante eller nyttige.
—Red.
Om John Ross
John Ross er seniorstipendiat ved Chongyang Institute for Financial Studies, Renmin University of China. Han var tidligere direktør for økonomisk politikk for borgermesteren i London.
BA.2.86 – en ny korona-variant kan bringe tilbake nedstenging og kontrolltiltak
Av Eirik Værnes - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/ba-2-86-en-ny-korona-variant-kan-bringe-tilbake-nedstenging-og-kontrolltiltak/
En ny og spesiell korona-variant sirkulerer i media. Myndighetene er ikke bekymret, men bør befolkningen være bekymret for at tiltakene kommer tilbake og våre rettigheter nok en gang skal bli satt til side?
Da verden stengte ned i mars 2020, hørte jeg mer på The Who enn på The W.H.O. Pete Townshends fengende fuzz-riff og Roger Daltreys episke vræl dundret ut av høyttalerne mine, til glede for alle naboer. Siden jeg har nok å gjøre for meg selv, plagde ikke nedstengingen meg i begynnelsen. Jeg spilte musikk og skrev, og møtte en gang i blant de vennene jeg har som heller ikke var overdrevent redde for basilusker. Men etter en stund forsto jeg at dette bar i feil retning. Først engasjerte jeg meg på nettet, men da 2 uker med nedstenging hadde blitt til 6 måneder gikk jeg ut i gatene.
Og jeg tror det var viktig det vi gjorde der. Vi i Norge, og millioner av andre i hele verden, sa i fra om at vi ikke aksepterte hvordan helse ble til kontroll, omsorg ble til gruppepress, og alt ledet til mer makt og mer penger for store globale organisasjoner og selskaper. Mens små bedrifter og vanlige mennesker slet seg gjennom dagene, ble tek-gigantene rikere, og legemiddelselskapene spekulerte i nød.
Nå kan låta «Won’t Get Fooled Again» enda en gang bli aktuell.
Media om ny variant og tiltak
Den nye virusvarianten BA.2.86 ble først påvist i Danmark, USA, Storbritannia, Israel og senest, i slutten av august, i Sør Afrika, Portugal, Canada og Sverige, samt i avløpsvann i Norge. Det er lite forskere vet om varianten, bortsett fra at den er veldig forskjellig fra de foregående. Trolig har den vært i sirkulasjon en stund, uten å bli oppdaget.
«Den nye varianten har fått navnet BA 2.86. Til forskjell fra «vanlige» varianter av koronaviruset, skiller denne seg ut ved at den har svært mange endringer i viruset,» melder sykepleien.no. Det er visstnok endringene i viruset, som gjør den interessant og som har gjort at media omtaler denne varianten nå.
Den nye varianten får noen forskere til å be folk om å bruke ansiktsmasker igjen, melder The Mirror.
Aftenposten skriver at det kan være på tide å finne frem korona-testene. Det er en ny og spesiell variant i omløp. Og den kan ha vært i sirkulasjon i ett år, uten at vi har lagt merke til den.
CBS News: «Vi vet ikke om den er mer smittsom, om den gjør folk sykere, eller i hvilken grad tidligere infeksjoner med Covid-19 eller vaksinasjon gir beskyttelse. … De gode nyhetene er at de sirkulerende formene for Covid-19 er dekket av en vaksine som blir tilgjengelig i midten av september.» Vaksinen er rettet mot virusvariantene XBB, men ekspertene mener den skal gi beskyttelse også mot BA.2.86.
Viruset som krever kontroll
Vil vi se mennesker falle om i gatene? Nei.
Vil vi se restriksjoner i bevegelsesfriheten, brudd på menneskerettigheter, og tøying og bøying av lover og regler? Ikke umulig.
Vil grunnen til at mennesker ikke faller om i gatene, være en konsekvens av de inngripende tiltakene og restriksjonene? Sannsynligvis ikke.
Professor Halvor Næss deler to påstander som han mener oppsummerer de viktigste erfaringene fra korona-krisen. Han mener at pandemien ville gått under radaren for de fleste hvis ikke myndighetene hadde håndtert den som de gjorde. Det var testregimet og medias fokus som gjorde folk oppmerksomme på at det var et luftveisvirus i omløp. Selv om viruset har en litt høyere dødelighet enn influensa, er det et luftveisvirus man er vant med, og de færreste kjenner noen som er døde av covid, etter Næss sine erfaringer. Dette mener han passer bra med Folkehelseinstituttets estimater.
De negative konsekvensene vi opplevde kom utelukkende fra myndighetenes håndtering. Konkurser, mangelfull skolegang og depresjoner var det ikke viruset som sto for. I 2020 visste man mindre, men retningslinjene for håndtering av luftveispandemier gikk ikke ut på å stenge ned, tvert i mot. Anbefalingene gikk ut på la samfunnet holdes i gang for å hindre skadene vi har sett i etterkant.
Professor Halvor Næss er ikke alene. Leger og helsepersonell prøvde under nedstengingen å melde i fra om at håndteringen ikke var i tråd med retningslinjene for håndteringen av pandemier. At kostnaden ved tiltakene kunne bli større enn nytten. Myndighetene påberopte seg å bruke føre-var-prinsippet, selv langt inn i pandemien, da mer kunnskap forelå. Så sto de også veien for å samle inn ny kunnskap. Og tiltakene hadde en stor kostnad.
Skal vi ta lærdom av de forrige rundene vi har vært gjennom, hvis det skulle komme en ny «bølge»? Vi kan jo la viruset være i fred, og se hvordan det går, samtidig som vi viser varsomhet rundt eldre og sårbare. Skal vi prøve denne «varianten» av tiltak denne gangen? Det ble foreslått i The Great Barrington Declaration som hundretusener av leger og helsepersonell har signert. Noe som ville vært en mildere og mer skånsom måte å takle viruset, både for økonomi og mennesker. Beskytte eldre og sårbare, mens resten av samfunnet holdes gående som normalt.
Med en lav dødsrate for den generelle befolkningen var de fleste døde allerede over gjennomsnittlig levealder. Ikke det at deres død ikke betyr noe! Men når samfunnet stenges ned, barn og unge ikke får gå på skole, små bedrifter går konkurs og mentale lidelser blomstrer, må vi spørre oss om det ikke finnes mer omsorgsfulle måter å takle et virusutbrudd. Barn og unge hadde for det meste milde eller ingen symptomer hvis de fikk korona. Er det verdt å stenge ned igjen for dette?
Myndighetene virker ikke bekymret når de omtaler viruset. Men vi kan jo se tilbake til nedstengingen i 2020, og tenke over hvordan ordlyden var. Det var ikke behov for omfattende testing, mente de, og vi skulle for all del ikke bruke ansiktsmasker. Gunhild Alvik Nyborg ble ledd av, da hun deltok på Debatten. At hun ville ha på seg munnbind under innspillingen ble sett på som hysterisk. Etter en stund fulgte nesten hele den norske befolkningen etter, og det var knapt et ansikt som ikke var tildekket når man beveget seg ute og handlet i butikker eller tok kollektivtrafikk. Det starter i det små. Etterhvert kan tiltakene bli verre og enda mer inngripende.
Vi vet hva som skal til hvis krav om testing, masker og isolasjon kommer enda en gang. Med kunnskapen som er samlet siden forrige gang, og vilje til å ikke la oss overtale, sier vi høflig nei takk til å delta i kollektivt massehysteri.
Og hvis du allikevel skulle bli fristet til å stikke en pinne opp i nesa, og putte et tøystykke foran munnen, lytt til denne:The Who – Won’t Get Fooled Again.
Hva kan det koste oss?
Hvis nedstenging skal bli noe som skjer årlig, og befolkningen går med på det, er det ikke lang vei til å godta et digitalt pass som inneholder våre helseopplysninger. Nå jobber WHO med koronasertifikatet igjen. De skal videreutvikle EUs «digital health certificate», og skaper igjen grunnlaget for et kontrollsystem, hvor diskrimineringen skjer som følge av helsestatus. Når sentralbankenes sentralbank jobber med en ny, digital valuta som kun skal eksistere på en skjerm, og ikke som fysiske kontanter, er det enkelt å se for seg at tjenestene etterhvert kan kobles sammen, sammen med andre typer tjenester. Den nye digitale valutaen kan programmeres på forhånd, så den bare kan brukes til visse kjøp transaksjoner. Kanskje har pengene en utløpsdato og må brukes innen en bestemt frist.
Hvis disse tjenestene kobles sammen, kan man risikere å bli straffet for å ikke følge myndighetenes krav med for eksempel økonomiske sanksjoner. Det legges til rette for et kontrollsystem à la Kinas. Et sosialt kredittsystem hvor vi tjener poeng – eller mister dem – utifra hvor lydige vi er overfor myndighetene. Hvem bestemmer hva som er riktig eller galt? Hvem sitter med fasit på hva som er sant og usant?
Lenker
https://sykepleien.no/2023/08/ny-koronavariant-skaper-bekymring-vesentlig-forskjell
https://www.mirror.co.uk/news/uk-news/scientists-call-mask-up-again-30712694?utm_source=app
Krav om at det igangsettes etterforskning av ekteparet Huitfeldt/Flem
Av skribent - 7. september 2023
https://steigan.no/2023/09/krav-om-at-det-igangsettes-etterforskning-av-ekteparet-huitfeldt-flem/
Åpent brev til Økokrim.
Vedr: Krav om likhet for loven og krav om at det igangsettes etterforskning av ekteparet Huitfeldt/ Flem.
Av Marius Reikerås.
Jeg er selvsagt kjent med at Huitfeldt-saken er en kattepine for Økokrim, all den tid Økokrim-sjef, Pål Lønseth, er en tidligere statsrådskollega med Huitfeldt under Stoltenberg II regjeringen. Jeg er også klar over at Lønseth har meldt seg inhabil i denne saken, grunnet de samme omstendigheter.
Men, Huitfeldt-saken, slik den utvikler seg, fremstår som enda mer alvorlig enn saken som relaterer seg til tidligere statsråd, Ola Borten Moe.
Om Økokrim velger å forskjellsbehandle de to sakene, er det igjen mye som tyder på at Økorkim driver med klassejustis. I så fall ikke første gang.
Vi husker jo hvordan Økokrim unnlot å etterforske tidligere leder av Tilsynsrådet for advokater og tidligere partner i Thommessen, Christian Bruusgaard.
Dette selv om KOFA, den 23. februar 2010, bøtela Tilsynsrådet forgrove brudd på anskaffelsesreglene i det som meget mulig var nettverkskorrupsjon mellom Bruusgaard og hans venn og forretningspartner, revisor Stiansen, med millioner av fortjeneste i potten.
For øvrig: I juni 2006 ga Økokrim to forelegg til Veidekke ASA på 3,5 og 4 millioner kr, for henholdsvis ulovlig prissamarbeid, forfalskning av fakturaer, forfalskning av regnskaper for å skjule gevinsten ved den straffbare virksomheten, og for mafia-/kartellvirksomhet. De kriminelle forholdene hadde primært skjedd i perioden 1991-2004, og da var Christian Bruusgaard styreformann i Veidekke.
Det hadde seg også slik at da Bruusgaard var styreformann i Veidekke ASA, så tildelte han kontrakter til sitt eget selskap i 50- millioners klassen. Alt dette var Økokrim godt kjent med, men unnlot likevel å etterforske Bruusgaard.
Her er en tidslinje i Huitfeldt/Flem-saken som for vanlige folk framstår rimelig oppsiktsvekkende:
27 april 2022: Anniken Huitfeldt, møter seismikkselskapet, Magseis Fairfield, i India.
10. mai 2022: Hennes ektemann Ola Flem, kjøper seg opp i Magseis Fairfield.
31. mai 2022 : Ola Flem kjøper seg ytterligere opp i Magseis.
29. juni 2022: Magseis-aksjen skyter i været, opp 40 %, etter at det blir kjent at oljeselskapet TGS vil kjøpe opp hele selskapet for 2,3 milliarder kroner. Samme dag solgte Flem seg helt ut.
14. desember 2022: Sjømat Norge ba om granskning av lakseaksjer gjennom en anmodning til Finanstilsynet, grunnet regjeringens kunnskap om den foreslåtte grunnrenteskatten.
28. januar 2023: Ola Flem kjøper 700 Lerøy-aksjer.
I juni 2023 var regjeringen i gang med arbeidet for innføring av grunnrenteskatt på havbruk, uten at dette var kjent offentlig.
29. juni 2023: Flem selger de samme Lerøy-aksjene han kjøpte i januar 2023.
3. mai 2023: Anniken Huitfeldt møter ledelsen i Kongsberg Gruppen, den største norske våpenprodusenten, hvis majoritetseier er staten ved regjeringen.
5. mai 2023: Ola Flem kjøper aksjer i Kongsberg Gruppen.
5. september 2023: Børsmelding. Kongsberg Gruppen har signert sin største kontrakt noensinne. De skal levere kystforsvarssystem til 16 milliarder kroner til Polen. Kursen går markant opp.
Bergen, den 6.9.23
Marius Reikerås
https://www.dn.no/politikk/okokrim-vurderer-etterforskning/2-1-1513593