Nyhetsbrev steigan.no 07.07.2022
Dommer i Uruguay gir minister ett døgns frist for å svare på spørsmål om vaksinene
EUs økonomier er nede i knestående
Protestene brer om seg i Nederland
Om de nazistiske bevegelsene i Ukraina – og Azovs fall
Ukraina er tidenes mest aggressivt trolla krig
Dommer i Uruguay gir minister ett døgns frist for å svare på spørsmål om vaksinene
Av red. PSt - 7. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/dommer-i-uruguay-gir-minister-ett-dogns-frist-for-a-svare-pa-sporsmal-om-vaksinene/
Som vi meldte i går 6. juli krevde en administrativ domstol i Montevideo (hovedstaden i Uruguay) omfattende informasjon om Pfizers “Comirnaty” Covid-vaksine. Retten krevde at informasjonen måtte utleveres innen 48 timer, det vil si 6. juli 2022 klokka 14 sentraleuropeisk tid.
Les: Uruguay: Domstol krever at Pfizer beviser effektiviteten og sikkerheten til vaksinasjonen innen i dag
Hvordan gikk det?
Den spanske avisa El Païs skriver:
Dommer Alejandro Recarey stilte 18 nye spørsmål denne onsdagen til minister Daniel Salinas om vaksinasjonsplanen mot covid-19 i Uruguay. Ministeren må svare før torsdag 7. juli klokken 9 om morgenen lokal tid (klokka 14.00 sentraleuropeisk tid).
Dommeren ønsker å vite om det var «uavhengige studier av informasjonen gitt av produsentene deres, som bekrefter sikkerheten og effektiviteten» til anticovid-vaksinene, samt en detalj av kvalitetskontrollen som ble fulgt.
Recarey reiser også spørsmål om de «vitenskapelige kriteriene» for å velge hvilken vaksine som skal injiseres til mindreårige, og ber om data om infeksjoner i denne aldersgruppen etter vaksinasjon.
I tillegg fritok han barnelege Gustavo Giachetto, en av forskerne som er medlemmer av National Vaccination Advisory Commission, fra å vitne.
De 18 spørsmålene dommeren stilte til Salinas:
Har den uruguayanske staten, utover eventuelle kontraktsmessige forbehold, utført uavhengige studier på informasjonen fra produsentene, for å verifisere sikkerheten og effektiviteten til vaksinestoffene som er i bruk i Uruguay? Ble det også brukt internasjonale uavhengige studier?
På bakgrunn av forbeholdet om sammensetningen av vaksinestoffene, hvordan, om i det hele tatt, ble identitets- og kvalitetskontrollene for hvert parti importerte vaksiner utført, en etter en, etter hvert som de kom til vårt land? Hvis ja, detaljer -syntetisk- mengden analyse og metodikk.
Var og er alle vaksinene som injiseres like? Baser om svaret ditt er bygd på en reell kunnskap om komponentene, eller ikke.
Av hvilken grunn ble ulike typer og merker av vaksiner administrert til ulike grupper eller befolkningsgrupper (for eksempel aldersgrupper, politifolk, helsepersonell, mindreårige osv.)?
Er det forskjellsvurderingskriterier angående effektivitet og sikkerhet for de forskjellige merkene (Pfizer, Sinovac eller Coronavac)?
Hvilken vaksine injiseres i mindreårige, og hva er de beviste vitenskapelige kriteriene som fører til at den foretrekkes fremfor andre?
Overvåket MSP de vaksinerte og en kontrollgruppe av ikke-vaksinerte individer for å bestemme infeksjons-, re-infeksjons- og dødsrater i begge gruppene, og innhentet statistisk gyldige og generaliserbare data? Hvis ja, hva var det, hvor kan det undersøkes, hvem gjorde det og hvordan?
Det er allerede kjent at vaksiner, eller noen av dem, inneholder det såkalte «spikeproteinet». Er du klar over om inokulasjonen din har negative effekter – på kort, mellomlang og lang sikt – på strukturen til det naturlige immunsystemet til mennesker (generelt og spesielt hos barn)? Gir det risiko for autoimmunitet? Hvis du vet at det ikke er noen negative effekter, basert på hvilke studier? Hvis studier i denne forbindelse hadde blitt analysert av MSP (eller andre nasjonale helsemyndigheter), hva var disse spesifikt, hva var deres opprinnelse og hvem var forfatterne deres?
Vet du om «piggproteinet» har noen grad av toksisitet i seg selv? Hvis du vet at det ikke er det, basert på hvilken informasjon?
Er Covid-19, SarsCov-2, en sykdom som kan defineres som svært eller betydelig aggressiv for barn? Gir det i gjennomsnitt alvorlige effekter? Eller er det en overvekt av milde effekter i barnepopulasjonen? Hvis statistisk alvorlighetsgrad er bekreftet i de nevnte effektene, basert på hvilke studier er det gjort?
Har sammenhengen mellom forekomsten av sykdommen og vaksinasjon blitt studert, på nasjonalt nivå, når det gjelder de som allerede er vaksinert? Det vil si smitte og utvikling av sykdommen i disse hypotesene.
Vokste tilfellene av Covid-19 hos mindreårige – uansett alvorlighetsgrad – etter vaksinasjon, i forhold til de som var verifisert før (for samme aldersgruppe, selvfølgelig), i perioden som løp fra den første gyldigheten av helsekrisen i år 2020, og begynnelsen av inokulasjonene til mindreårige? I tilfelle det etter vaksinering av mindreårige ble rapportert en økning i tilfeller hos dem, er årsakene blitt studert? Hvordan?
Øker vaksinasjonsprosessen under en epidemi variasjonen av mutasjoner i virusproteiner? Skader det på noen måte den naturlige reaksjonen til immunsystemet til de som er inokulert, spesielt mindreårige?
Er det undersøkt om, for vaksinene levert i Uruguay, de vanlige treårige prøveprotokollene med kontrollgrupper er fulgt? Er du klar over at selskapet Pfizer, i forhold til vaksinen som leveres til mindreårige i Uruguay, har eliminert sine kontrollgrupper? Eller unngått på noen måte implementering og utvikling?
Hvis svaret på det forrige spørsmålet viser at effekten av vaksiner ikke er analysert, med passende sikkerhetsprotokoller, kan det teknisk argumenteres for at vaksinasjon innebærer en risikofaktor, ja til og med en relativ risiko? Eller ikke (og i ditt tilfelle hvorfor)?
Er du klar over at det finnes internasjonale rapporter, som f.eks. de av VAERS (eller andre), som rapporterer dødsfall eller alvorlige sekundære effekter -i alle aldre- knyttet til vaksinene som leveres i Uruguay? I så fall, har de blitt studert av den uruguayanske staten? På hvilket nivå, av hvem og med hvilke resultater?
Har bevisene blitt studert i Uruguay for å konkludere med at vaksinasjon mot Covid-19 hos mindreårige gir flere fordeler enn risiko? Hvis ja, på hvilket nivå, av hvem og med hvilke resultater?
Studerte den uruguayanske staten rapporten fra «Farmacology and Therapeutics Committee of the Uruguayan Society of Pediatrics», datert 9.XI.2021 (og signert av syv universitetsprofessorer), som pekte på risikoen ved vaksinasjon hos mindreårige 12 år gammel? I ditt tilfelle, hvilke vitenskapelig-tekniske årsaker ville ført til at MSP ble forkastet (i praksis)?
Det mest oppsiktsvekkende at ingen har gjort det før
Domstolens krav i Montevideo er oppsiktsvekkende. Men det aller mest oppsiktsvekkende er at ingen domstol har gjort det før. Her står helsa til milliarder av mennesker på spill, og så har produsenten ikke blitt avkrevd forpliktende svar på så grunnleggende spørsmål. Det er en skandale i skandalen.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Stol på ekspertene!
Av leserinnlegg - 7. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/stol-pa-ekspertene/
Av Glenn Richard Bergstø.
Det er ikke bare de to siste år nyhetsbildet har vært preget av bruk av eksperter. “Eksperter enige om..” “Ny studie viser..” “Universitet har funnet..” “Forsker sier..” Men det er spesielt de to siste år vi blir bedt om å “bare stole på ekspertene”.
For å få en bedre forståelse eller svare på vanskelige spørsmål henvender vi oss til eksperter. Eksperter er ofte avgjørende i akademiske spørsmål og rettslige saker. Media bruker ofte eksperter i tidsaktuelle eller kontroversielle temaer. Og eksperter blir brukt til å etablere troverdighet og en autoritet.
Second opinion
For å holde ting rettferdig, og fordi vi vet at eksperter ikke representer absolutt sannhet, har det i lang tid vært forstått at alle sider kan bruke sine egne eksperter. I noen land er det vanlig å spørre leger om en “second opinion”. I rettssaker kan både forsvaret og aktoratet bruke hver sine eksperter med motstridende konklusjoner. Media som politisk lener høyre eller venstre bruker eksperter som underbygger deres politiske vinkling. Politikere og politiske partier bruker eksperter som sier at deres budsjett eller politikk er “best”. Før var det normalt med både debatter og rivalisering mellom ekspertene. Det er størst prestisje å være ekspert i akademia og vitenskap, men også der er det fult av sterke uenigheter og motstridene konklusjoner.
Flat jord
Selv om eksperter av forskjellige slag har en viktig rolle i samfunnet, virker det som vi mer og mer glemmer alle de ganger ekspertene tok feil. Som at ingen av FHI sine prognoser og spådommer om smitte og spreding var riktige. De var faktisk ikke i nærheten av realiteten.
Hvis ekspertene hadde representert den absolutte sannhet ville jorden fremdeles vært flat.
Hvis ingen hadde utfordret ekspertene ville sigaretter fremdeles vært et helse produkt, DDT ville vært brukt som insektmiddel og leger hadde behandlet de fleste sykdommer med årelating. De fleste produkter ville innholdet bly, heroin ville blitt solgt som hostemedisin og mikrober ville vært en latterlig konspirasjonsteori. “For alle er jo enige om at det ikke finnes levende organismer som er mindre enn øyet kan se.”
Det er fordi vi i perioder ikke har hatt blind tillit til ekspertene og autoriteten har vi oppdaget nye ting, nye sannheter og utviklet oss.
Hvem?
Så når media og myndighetene sier at vi må bare stole på ekspertene, hvem er det de snakker om? Vi har alle typer eksperter, på alt mulig fra historie, til økonomi, til krig, til landbruk, til språk og tusen andre ting. Noen av dem har ekspertise, sterk utdannelse, lang erfaring, anerkjennelse og faglig respekt, men ikke alle. Noen ganger er journalister, med en laptop og google, både eksperter og faktasjekkere. Og noen ganger er ekspertene politikere, aktivister, forfattere eller folk som bare snakker mye om et emne. Det finnes f.eks ikke en skole for USA ekspertise, som omfatter alt relatert til USA, men media har ingen problemer med å finne “USA eksperter”.
Jeg er vitenskap
21. Juni 2021 sier Anthony Fauci : “de som kritiserer meg kritiserer vitenskap”.[1]
I dag har vi to typer eksperter som representerer den absolutte sannhet: miljøeksperter og medisinske eksperter. Og de som kritiserer eller utfordrer disse to typer eksperter regnes som farlige. Uenighet blir klassifisert som desinformasjon og skal bekjempes.
Denne absolutte sannhet blir stadig større ved hjelp av faktasjekkere i media og i sosialmedia. Nå finnes det absolutte sannheter om kriger, høye strømpriser, forbrytelser og terrorhandlinger. Og de som ikke godtar denne absolutte sannhet er lettlurte, villedet, dumme og latterlige. I mange tilfeller er de farlige høyreekstreme rasister som ser for mye på youtube og tror på alle konspirasjonsteorier. Så farlige at PST er mer bekymret for antistatlig tankegods og folk som ikke liker høye strømpriser enn voldelige terrorister.
Ironisk nok så er det visst de som ikke “bare godtar denne sannhet” som ute av stand til å tenke selv.
Kvalifikasjoner eller enighet
Det spesielle ved dagens absolutte sannhet er at den ikke er basert på fakta, ekspertise, utdannelse eller erfaring, men enighet. Når en lege eller forsker sier noe som strider imot covid narrativet så blir de ofte konfrontert med sine manglende kvalifikasjoner. Deres synspunkter er ugyldige fordi de ikke har rette kvalifikasjoner, rett utdannelse eller rett erfaring. Men dette krav om kvalifikasjon går bare i en retning. En allmennlege som støtter tiltakene og bruken av mRNA sprøytene vet hva de snakker om, mens en allmennlege som ikke støtter dette vil møte motstand og bli diskvalifisert som ekspert på grunn av manglende kompetanse. En allmennlege kan anbefale mRNA sprøyten, men kan ikke advare om dens bivirkninger.[2][3]
Hvis noen med rett ekspertise er kritiske så blir de angrepet som antivaksere, konspirasjonstullinger eller høyreekstreme. Så det er ikke kvalifikasjon som avgjør hvilke eksperter vi kan stole på, men en slags flertalls autoritet og enighet. Og hvem som betaler ekspertene er irrelevant.
Stol på ekspertene?
Det finnes titusenvis av leger, forskere, vitenskapsmenn og helsepersonell som mener tiltakene og mRNA sprøyten gjør mer skade enn godt. Og det står flere og flere frem i Norge. Dr. Robert Malone og Robert F. Kennedy Jr. står ikke alene, eller er de eneste som blir sensurert og svartelistet. Noen er mer kjente enn andre. Og svært mange av dem blir truet og straffet for å stå frem. Det er jo lettere å etablere en flertalls autoritet og enighet når uenighet ikke er tolerert. Det er noen eksperter som spesielt godt illustrerer hykleriet, manipulasjonen og dobbelstandarden rundt bruken av eksperter.
Dr. Satoshi Omura
I 2015 ble Dr. Satoshi Omura [4] blitt tildelt nobelpris i medisin for sitt arbeid som ledet til Ivermektin, en medisin som har hjulpet hundrevis av millioner mennesker.[5] Dr. Omura hadde erfaring, utdannelse, kompetanse, ekspertise og definitivt anerkjennelse og faglig respekt. På mange måter var han den definitive ekspert på Ivermektin. Men etter 2020 har Dr. Omura blitt sensurert og latterliggjort. Youtube sensurerte og slettet en video hvor han forklarer om nytten av Ivermektin. Youtube slettet den fordi den var misinformasjon.[6][7] I følge faktasjekkere så forstår ikke Dr. Omura vitenskapen bak Ivermektin eller hans egen nobelpris. Samtidig som norsk og internasjonal media kan, uten å bli faktasjekket, kalle Ivermektin for “hestemedisin”. Noe som objektivt er en falsk og villedende uttalelse. Her sier media de er mer eksperter enn selveste eksperten. Og denne løgnen får forsette selvom alle leger og veterinærer på jorden vet det er løgn. Ivermektin er faktisk på WHO’s liste over essensielle medisiner (for mennesker).[8]
Dr Peter McCullough
Dr. Peter McCullough er en amerikansk lege som er trent i epidemilogi, han er sertifisert i indremedisin, kardiovaskulære sykdommer og klinisk lipidologi.[9] Han er den mest publiserte i sitt felt og har over 1000 publikasjoner og 600 sitater i National Library of Medicine. Han var grunnlegger og president for Cardiorenal Society of America.[10] Tidlig i 2020 la han alt på hyllen for å konsentrere seg om covid og ble ekspert på covid-19 sykdommer og tidlig behandling. Sammen med flere kollegaer utviklet han en tidlig multimedikament behandlings protokoll: “Patofysiologisk grunnlag og begrunnelse for tidlig poliklinisk behandling av SARS-CoV-2 (covid-19) Infeksjon”.[11]
Dr. McCullough har deltatt på flere høringer og gitt vitnesbyrd under ed.[12][13][14] I desember 2021 deltok han på verdens største podcast “Joe Rogan Experience”.[15] Der snakket Dr. McCullough om hvordan tidlig behandling av covid er nøkkelen til overlevelse. Fordi det reduserer betennelse og forhindrer trombose, og 50-85 % av covid dødsfallene kunne vært unngått. Han snakker om medikamenter som Ivermektin og Hydroksyklorokn in. Og han kommer med kritikk av covid håndteringen og mRNA sprøytene. Denne samtalen ble kraftig kritisert og latterliggjort. Original og kopier blir konsekvent slettet av youtube og facebook. Facebook har total sensur av linker til hans arbeid eller videoer. I tillegg til en massiv internett sensurkampanje har Dr. McCullough mistet jobben sin og Cardiorenal Society of America har blitt avviklet. Han har blitt fratatt professorater, mistet flere farmasøytiske stillinger, mistet stillinger i nasjonale helseinstitutter, blitt saksøkt og truet med nye søksmål.
Dr. Geert Vanden Bossche
Før 2020 var Dr. Geert Vanden Bossche ansett som en vaksineekspert.[16] Han har en lang cv og lengre utdannelse. Han har erfaring og kompetanse. Han har doktorgrad i virologi [17] og har jobbet i flere vaksine selskaper, som GSK Biologicals, Novartis Vaccines og Solvay Biologicals. Han var senior program officer for Bill & Melinda Gates Foundations Global Health Discovery-team i Seattle. Han var senior ebola program manager for Global Alliance for Vaccines and Immunization (GAVI).[18] Og representerte GAVI i fora med andre partnere, som WHO, for å bygge planer for global pandemiberedskap. Etter å ha jobbet for GAVI, begynte Geert i det tyske senteret for infeksjonsforskning i Köln som leder av kontoret for vaksine utvikling! Han startet “Voices for Science and Solidarity” for å avsløre og dele de vitenskapelige sannhetene om de skadelige helsemessige og sosiale konsekvensene av de pågående massevaksinasjonskampanjene mot covid-19.[19]
Dette er eksperten ingen vil snakke om, og flere av hans videoer har blitt sensurert og slettet.[20] Hans tidlige uttalelser om faren ved bruk av vaksiner og mRNA teknologi under en pandemi fikk ham svartelistet, latterliggjort og konstant funnet skyldig av faktasjekkerene. Legen som jobbet for Bill Gates og GAVI, og som utviklet vaksiner er nå plutselig blitt antivaks og konspirasjonsteorist.
Alle tre leger har blitt sensurert og uthengt for å si ting vi idag vet er sant.
Ivermektin og veldig veldig mye penger
Hvorfor disse leger ikke lengre er eksperter henger sammen med Ivermektin og annen tidlig behandling. Det er faktisk veldig enkelt;
I de fleste land er det viktigste kriterium for nødgodskjenningene av “vaksinene” og unntakstilstandene, med følgende unntakslover, at det ikke finnes effektiv og tilgjengelig behandling. Det er ingen “nød” hvis pandemien lett kan håndteres av tilgjengelig og effektiv behandling.[21] Og tiltak og inngrep må være forholdsmessige.[22][23][24] Men Ivermektin er både lett tilgjengelig, trygg, effektiv og billig. Ivermektin ville krevd nesten ingen tiltak og ingen inngrep. Dette alene gjør nødgodkjenningene og unntakstilstandene ulovlige og ugyldige. Som betyr mindre penger for legemiddelindustrien, mindre makt/kontroll og penger for politikere, og mindre penger for for alle som tjener på covid tiltakene. Det samme gjelder en rekke andre medikamenter og behandlinger, som D-vitamin og Hydroksyklorokin.
Så i tillegg til astronomiske summer penger er dette grunnen til at vi ikke lengre kan stole på Dr. Geert Vanden Bossche, Dr. Peter Mccullough eller nobelprisvinner Dr. Satoshi Omura.
Norske kjettere
I Norge kan vi se lignende manipulasjon og dobbelstandard. Norsk media er like selektive med sin bruk av eksperter, og tolerer ikke de som er uenige med staten eller FHI. De velger bevisst å fremhever dystre smitte spådommer fra helsemyndighetene de vet er feil. Og bevisst ignorere når helsemyndighetene sier det er de vaksinerte som blir mest smittet og sprer mest smitte.[25] Det er mange eksperter i Norge som blir ignorert, truet, latterliggjort, uthengt og funnet skyldig av faktasjekkere. Dr. Kjetil Elvevold har doktorgrad i leverfysiologi og er tidligere forsker hos Biotec Pharmacon. Han var medgründer av, og var seniorforsker ved D´Liver som driver oppdragsforskning for legemiddelindustrien.[26] Og har siden 2015 forsket på lipide nanopartikler med mRNA, samme teknologi som blir brukt i covid-19 «vaksinene». Han har kommet med en rekke uttalelser som strider imot covid narrativet, og blitt “dømt” av både faktiskno og PfU.[27][28][29] Så en av de svært få i Norge som har 7 år forskning med mRNA teknologi er ikke ekspert. Hadde han vært enig i covid narrativet ville han garantert vært kvalifisert som ekspert.
Det er mange flere kjettere i Norge. Som Dr. Torkel Snellingen.[30][31] Og videoen som ble sensurert av Facebook og YouTube.[32] Eller Professor emeritus Jan Raa.[33] Eller Professor Eivind Hovig.[34][35][36] Eller Dr. Erling Hilmersen.[37] Eller Dr. Ludwig Aigner.[38]
Faktasjekk med utløpsdato
Det har skjedd mye siden 2020. Vi kan se resultater og statistikker. Det er nye studier og ny forsking. Hva som var farlig desinformasjon i 2020 er nå allment og tillat informasjon. En ble straffet, blokkert og sensurert hvis en sa at “vaksinen” ikke gav immunitet eller hindret smitte. Faktasjekkere og eksperter var enige i at «vaksinene» ville gi immunitet og hindre smitte helt til sannheten var umulig å ignorere. Tiltak som aldri har blitt prøvd før var faktasjekket som effektive og kritikk ble sensurert. Koronapass var en vill konspirasjonsteori helt frem til det ikke var det lengre.
Siden 2020 er det de sensurerte ekspertene som har hatt mest rett. Og de som tidlig fulgte med sa i Mars 2020 at 14 dager lockdown vil bli til flere år, at de vil vaksinere spedbarn og gravide, at det vil bli flere enn 4 doser, at nødlovene for alltid vil bli forlenget, at de vill innføre vaksinepass og sosial kreditt, at sporingsapper vil bli misbrukt[39][40], at de rikere vil bli rekord rike[41], at dette dreiet seg om penger og agenda 2030[42], at det vil komme varemangel, at “vaksinen” er eksperimentell genterapi som ikke vill gi immunitet eller hindre smitte, at vaksineringen vil føre til større spreding og enda flere syke[43], at “vaksineringen” vil føre til overdødelighet[44], færre fødsler[45] og infertilitet[46][47]. Og alle dem som sa dette sa mars 2020 ble sensurert, blokkert, bannlyst og latterliggjort.
Hold kjeft hvis du vil beholde jobben din
I de siste dager har det norske folk fått et lite innblikk i hvordan en av de mest profilerte norske journalister opererer.[48] Sier du noe “feil” som får du torpedo journalister på nakken. “Hold kjeften din så kan du beholde jobben din og trene håndballlaget til ungen din». Spørsmålet er ikke om dette er unikt eller et engangstilfelle, men om media er upartiske formidlere av eksperter? Er de selv eksperter? Har de motiver eller en agenda? Svært mange av medisinske eksperter som snakker imot covid narrativet blir truet på denne måten. Og flere av dem har faktisk mistet jobben sin.
Bill eller Monica?
Når media bruker eksperter som våpen er det viktig å se på medias metoder og taktikker.
I 1995 innledet verdens mektigste mann et utroskapsforhold med ei 21 år gammel turnuskandidat, og når han ble avslørt løy han om det. Media oppkalte denne skandalen etter den unge kvinnen, ikke den utro løgneren som brøt loven.
Siden 2006 har en journalist avslørt grusomme krigsforbrytelser, skandaler, korrupsjon og annen kriminalitet. Han har mistet all frihet og sittet i “fangenskap” siden 2012, mens krigsforbryterne har gått fri. Media har i praksis ignorert alt denne journalisten har avslørt og operert som pressekontor for de avslørte forbryterne.
I 2022 gir nevøen til JFK ut boken: “The real Anthony Fauci”.[49] Media nekter å anmelde boken. Media totalt ignorerer dens eksistens, at den er top selger med over 1 million solgte kopier på en måned og at den har blitt sensurert og boikottet av bokforhandlere og biblioteker.
23 juni 2022 vitner Faucis høyre hånd i senatet at uttalelsene om “vaksinens” trygghet og effektivitet var basert på håp, ikke fakta, og nærmest ugyldiggjør 2 år med faktasjekking.[50] Media later som dette ikke skjedde.
Siden 2021 har media gått med på å kalle mRNA sprøytene for vaksiner, selvom de ikke gir immunitet eller hindrer smitte.
Hvem bryr seg?
En befolkning som ser 45 timer tv i uken, drikker seg sanseløse hver helg og utrykker sin dyd gjennom facebook trender har utviklet en tro på at eksperter og faktasjekkere er som Oraklet i Defli. Videre at autoriteten har full kontroll og vil aldri direkte lyve. Så hvorfor bry seg? Hvorfor må vanlige borgere bry seg om menneskerettigheter? Er ikke det statens oppgave? Hvorfor må vi lese og etterforske? Er ikke det medias oppgave?
Hvorfor bry seg om hvem som betaler lønna til ekspertene, eller om de har skjulte motiver. Eller hvem faktasjekkerene egentlig er eller hvem som lønner dem?
“De sier det er for vårt eget beste, så da er vel det sant”
Glenn Richard Bergstø.
Menneskerettsforkjemper
Kilder
[1] https://nypost.com/2021/06/21/fauci-attacks-on-him-are-actually-criticizing-science/
[3] https://hemali.no/siste/oppsagt-som-fastlegevikar-fordi-han-informerte-om-bivirkninger-av-vaksinene/
[4]
http://www.satoshi-omura.info
[5] https://www.nobelprize.org/prizes/medicine/2015/omura/facts/
[6]
[7] https://reclaimthenet.org/youtube-censors-dr-satoshi-omura-ivermectin/
[8] https://list.essentialmeds.org/medicines/58
[9] https://www.heartplace.com/dr-peter-a-mccullough
[10]
https://cardiorenalsociety.org
[11] https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7410805/
[12] https://rumble.com/v1acq3d-dr.-peter-mccullough-md-mph-jun-27-2022-texas-senate-hhs-testimony.html
[13] https://rumble.com/vpyzfh-peter-mccullough-md-testifies-to-texas-senate-hhs-committee.html
[14] https://rumble.com/vt62y6-covid-19-a-second-opinion.html
[15] https://covidvaccinesideeffects.com/joe-rogan-interview-with-dr-peter-mccullough-video-full-episode/
[17] https://sml.snl.no/virologi
[18] https://www.gavi.org/our-alliance/about
[19]
https://www.voiceforscienceandsolidarity.org
[20]
[21] https://www.fda.gov/vaccines-blood-biologics/vaccines/emergency-use-authorization-vaccines-explained
[23] https://www.inngrep.no/2021/12/21/hva-er-inngrep/
[24] https://www.inngrep.no/2021/12/28/hva-er-forholdsmessig-inngrep/
[25] https://rumble.com/v18ejyr-fhi-mrna-sprytene-ker-smitte-av-covid.html
[26] http://www.dliver.com/management
[29] https://presse.no/pfu-sak/055-22/
[32] https://www.bitchute.com/video/eWJ97J9PmWj8/
[33] https://hemali.no/siste/land-med-hoy-vaksinasjonsgrad-er-hardest-rammet-av-covid-19/
[34] https://www.tv2.no/v/1628623/
[35]
[36] https://hemali.no/siste/norsk-professor-eksperimentell-genterapi-og-mangelfull-forskning/
[38] https://hemali.no/siste/lege-om-mrna-oppfyller-ikke-kriteriene-for-vaksine-og-gir-okt-smitte/
[44] https://www.globalresearch.ca/german-states-high-vaccination-rate-highest-excess-mortality/5762622
[45] https://sykepleien.no/2022/05/stor-nedgang-i-antall-fodsler
[46] https://swprs.org/wp-content/uploads/2022/06/Geburtenruckgang-CH-DE.pdf
[49] https://www.adlibris.com/no/bok/the-real-anthony-fauci-9781510766808
EUs økonomier er nede i knestående
Av Bhadrakumar - 7. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/eus-okonomier-er-nede-i-knestaende%ef%bf%bc/
Av M. K. Bhadrakumar.
I Det hvite hus kom USAs president Joe Biden 1. juli 2022 med en oppsiktsvekkende avsløring om at «tanken om at vi skal kunne klikke på en bryter, redusere kostnadene for bensin, ikke er sannsynlig på kort sikt.»
Amerikanske gasseksportører har posisjonert seg tilsvarende for å fylle gapet ettersom Europa vender seg bort fra russisk import. Financial Times rapporterte nylig at «Amerikanske produsenter av flytende naturgass har annonsert en rekke avtaler for å øke eksporten ettersom industrien utnytter mangelen som har satt Europa i en økende energikrise.»
Avtalene er så lukrative at Cheniere, USAs ledende gasseksportør, har tatt en investeringsbeslutning om å presse videre med et prosjekt som vil øke kapasiteten med mer enn 20 prosent innen slutten av 2025, i påvente av langsiktige forsyningsavtaler og låst kjøp av USA-gass de neste tiårene. De amerikanske gassprodusentene kjører etter sigende anlegg for fullt for å øke forsyningene til EU.
USA har gått forbi Russland for første gang som Europas fremste gassleverandør. Selv om LNG fra USA selges til Europa til mye høyere kostnader enn gass levert i rør fra Russland, har ikke EU-landene noe valg.
Med russisk forsyning via Nord Stream på bare 40 % av kapasiteten, og leveranser som skal stoppes fullstendig for årlig vedlikehold 11.-21. juli, ser utsiktene for russisk gassforsyning til Europa dystre ut på kort sikt.
Tyskland har advart om risikoen for at Nord Stream-gass kanskje ikke kommer tilbake i det hele tatt etter vedlikeholdet. I alle fall er den russiske forsyningen til Europa på rekordlave nivåer og «ligger an til å forbli begrenset gjennom tredje kvartal,» ifølge S&P Global.
Tyskland er på vei mot en stor økonomisk krise. Lederen for det tyske fagforbundet har i helgen blitt sitert for å si: «Hele industrier står i fare for å kollapse for alltid på grunn av gassflaskehalsene – spesielt kjemikalier, glassindustri og aluminiumsindustri, som er store leverandører til nøkkelbilsektoren.» Stor arbeidsledighet er sannsynlig. Når Tyskland nyser, blir Europa selvfølgelig forkjølet – ikke bare eurosonen, men til og med Storbritannia etter Brexit.
Velkommen til EUs «sanksjoner fra helvete». USA presset bokstavelig talt europeerne inn i Ukraina-krisen. Hvor mange ganger reiste utenriksminister Antony Blinken til Europa i de kritiske månedene i forkant av den russiske invasjonen av Ukraina for å sikre at døren til eventuelle meningsfulle samtaler med Kreml forble stengt! Og amerikanske energiselskaper tjener i dag uventet på å selge gass til europeere. Har ikke europeere ha den felles intelligensen til å innse at de har blitt lurt trill rundt?
Nå har Biden vasket hendene for gasskrisa. Han uttalte bryskt på en pressekonferanse i Madrid 30. juni at en slik premie på oljeprisen vil fortsette «så lenge det tar, så Russland kan faktisk ikke beseire Ukraina og bevege seg utenfor Ukraina. Dette er en kritisk, kritisk posisjon for verden. Her er vi. Hvorfor har vi NATO?»
Bidens kontrafaktiske fortelling er at sanksjonene mot Russland kommer til å virke til slutt, og en lang krig i Ukraina ville være Russlands undergang. Den amerikanske fortellingen er at hvis du ser under panseret på den russiske økonomien, er den kanskje ikke fleksibel og ressurssterk nok til å utvikle en tilstrekkelig robust gründerånd og ta i bruk nye forretningsmodeller for å nøytralisere sanksjonene. Biden er overbevist om at russisk økonomi er i klørne på industrielle mafiaer som ikke er særlig innovative, og derfor er det ikke mange alternativer for Russland under de vestlige sanksjonene.
Biden sa i Madrid:
«Se på hvilken innvirkning krigen mot Ukraina har hatt på Russland… De har (russerne) tapt 15 år av gevinstene de har oppnådd når det gjelder økonomien sin… De kan ikke engang – du vet, de de har — de kommer til å ha problemer med å opprettholde oljeproduksjonen fordi de ikke har teknologien til å gjøre det. De trenger amerikansk teknologi. Og de er også i en liknende situasjon når det gjelder deres våpensystemer og noen av deres militære systemer. Så de betaler en veldig, veldig høy pris for dette.»
Men selv om dette skulle være tilfelle, hvordan hjelper alt det europeerne? På den annen side forblir president Putins strategiske beregninger med hensyn til krigen veldig på rett spor. Russiske styrker gjorde ubestridelige fremskritt med å etablere full kontroll over Luhansk. Mandag ga Putin grønt lys til et forslag fra hærsjefene om å sette i gang «offensive operasjoner». Fem måneder inn i krigen stirrer ukrainere rett inn i nederlaget, og russiske hærgeneraler vet det.
Russland vandret heller ikke uforberedt inn i Ukraina. Det tok tydeligvis forholdsregler både før og etter krigen for å beskytte økonomien. Og dette gjør det mulig for den russiske økonomien å finner seg til rette med en «ny normal» . Washingtons alternativer er ganske begrensede under omstendighetene. I bunn og grunn tar ikke vestlige sanksjoner opp årsakene til den russiske oppførselen, og derfor er de dømt til ikke å løse problemet.
Og vær ikke i tvil; Putin har noen stygge overraskelser i vente for Biden nærmere midtveisvalget i november. Biden antar gladelig at han kontrollerer alle variablene i situasjonen. Schadenfreude er aldri et rasjonelt grunnlag for statsmannskunst.
I går 4. juli dannet den strategisk viktige Kherson-regionen som grenser til Krim en ny regjering med den første visestatsministeren i Russlands Kaliningrad-region som leder av kabinettet og russiske statsborgere blant hans varamedlemmer. Nå som HIMARS fleroppskytingsrakettsystem, i motsetning til Bidens løfte, sprenger russiske byer, regn med noen store russiske gjengjeldelser.
Ruten for Russlands offensive operasjoner blir videreført til å inkludere Kharkov og Odessa også, bortsett fra Donbass. Den innflytelsesrike Kreml-politikeren og styrelederen for Dumaen Vyacheslav Volodin sa tirsdag :
«Noen mennesker spør hva målet vårt er og når alt dette vil ta slutt. Det vil ende når våre fredelige byer og tettsteder ikke lenger blir utsatt for bombeangrep. Det de gjør er å tvinge troppene våre til ikke å stoppe ved grensene til Lugansk- og Donetsk-republikkene (Donbass) fordi angrepene (på russiske regioner) kommer fra Kharkov-regionen og andre regioner i Ukraina.»
Hvor lenge tror Biden at europeerne vil ønske å være involvert i en langvarig stedfortrederkrig med Russland? Bild rapporterte søndag at 75 % av de tyske respondentene ser nylige prisøkninger som en tung byrde, mens 50 % sa at de føler at deres økonomiske forhold forverres; annenhver tysker frykter mangel på oppvarming den kommende vinteren på grunn av reduserte russiske gassforsyninger og økende inflasjon i EU.
Likevel sier Biden at krigen vil fortsette «så lenge det tar» og drivstoffmangel vil fortsette «så lenge det tar». Den europeiske økonomien forventes å begynne å krympe i løpet av andre halvdel av 2022, og resesjonen kan fortsette til sommeren 2023 i beste fall.
Analytikere ved JP Morgan Chase, den amerikanske investeringsbanken, sa forrige uke at Russland også kan forårsake «stratosfæriske» oljeprisøkninger hvis de bruker produksjonskutt for å gjengjelde. De sa: «Stramheten i det globale oljemarkedet er på Russlands side.» Analytikerne skrev at prisene kan mer enn tredobles til 380 dollar fatet hvis Russland kuttet produksjonen med 5 millioner fat per dag.
Putins dekret forrige uke er illevarslende – Kreml tar full kontroll over Sakhalin-2 olje- og gassprosjektet i Russlands fjerne østen. Statseide Gazprom hadde en eierandel på 50 % pluss én aksje i prosjektet, og dets utenlandske partnere inkluderte Shell (27,5 %), Mitsui (12,5 %) og Mitsubishi (10 %). Dekretet fastsetter at Gazprom vil beholde majoritetens eierandel, men utenlandske investorer må be den russiske regjeringen om en eierandel i det nyopprettede firmaet innen en måned eller bli tatt av. Regjeringen vil avgjøre om en eventuell forespørsel skal godkjennes.
Dette vil bringe energimarkedene ytterligere i ubalanse og legge mer belastning på LNG-markedet, og kan sees på som et grep for å legge mer press på Vesten ved samtidig å begrense gassforsyningen til Europa og skape mer etterspørsel etter LNG i Asia som vil trekke ut forsyninger som i dag går til Europa. Sakhalin-2 leverer rundt 4 % av det globale LNG-markedet!
Den eneste delen av den amerikanske agendaen som går bra ser ut til å være den uuttalte delen av den: de samme anglo-amerikanske målene som Lord Ismay en gang uttrykte som begrunnelsen bak NATOs eksistens – «å holde russerne utenfor, amerikanerne innenfor, og tyskerne nede.»
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Protestene brer om seg i Nederland
Av Romy Rohmann - 7. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/protestene-brer-om-seg-i-nederland/
De massive protestene sprer seg i Nederland. Bøndene protesterer mot regjeringens planer om å kutte nitrogenoksid- og ammoniakkutslippene med 50 prosent innen 2030.
Av Romy Rohmann.
Dette kartet viser hvor omfattende protesten var den 4.juli, og dette er ikke over. Flere yrkesgrupper støtter opp om protestene. I tillegg til lastebilførerne er det nye at også fiskerne støtter opp og blokkerer flere havner.
Nederlandske bønder ser levebrødet sitt truet av nye regler som begrenser utslipp av nitrogenoksid. I løpet av en uke har fredelige protester eskalert til traktorblokkeringer av motorveier, brenning av høyballer, tømming av septik på gaten og opptøyer utenfor huset til miljøminister Christianne van der Wal.
Miljøministerenes forslag om at regjeringen skal ekspropriere land fra bønder som ikke underkaster seg de nye reglene faller ikke i god jord.
Nederlandsk politi har brukt brukte tåregass og hunder for å bryte opp demonstrasjonene, de har utstedt flere hundre bøter og gått til flere arrestasjoner.
Opprørspoliti ble kalt inn i Heerenveen, mot bønder som blokkerte et Lidl-distribusjonssenter med traktorer, og brukte tåregass for å rydde området. Her ble også flere personer pågrepet, ifølge NOS . Politiet avsluttet også en blokade ved et senter i Sneek, med nederlandske medier som rapporterte at andre
Les mer om det nederlandske bondeopprøret på The Counter Signal:
Fiskere deltok og blokkerte deler av havna i Lauwersoog i Groningen for å støtte opp i protest mot de Nederlandske myndighetenes forslag..
Myndighetene forsøker med alle midler å slå ned Bondeopprøret i Nederland.
Under en konfrontasjon med bondedemonstranter ved en avkjørsel fra A32 i Heerenveen, avfyrte politiet skudd tirsdag kveld. Ingen ble skadet. Tre personer er pågrepet.
Ifølge den lokale kringkasteren Nederlandse Omroep Stichting (NOS) har demonstranter blokkert flere varehus over hele landet, inkludert i byene Heerenveen, Raalte, Deventer, Woerden, Breda og Nijkerk.
De skriver også at traktorsjåføren som ble skutt på av politiet er en 16 år gammel gutt, rapporterte flere medier basert på familiens uttalelser. Så vidt kjent sitter tenåringen fra Akkrum fortsatt i varetekt. Politiet vil ikke bekrefte identiteten.
Politie schiet gericht bij boerenprotest op A32, drie aanhoudingen
Jouke, a 16-year-old teen that was shot at by Dutch police officers late Tuesday night, has just been freed.
Her en blokade utenfor en distribusjonssentral i Zaandam
Hevnen er søt!
Av Jon Nordmo - 7. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/hevnen-er-sot/
Av Jon Nordmo.
Opp gjennom vår verdens historie har det blitt begått uhyrlige grusomheter. I gitte omstendigheter, av stort sett alle folkeslag og kulturer. Massemyrderiene i Indonesia på 1960 tallet, japanernes grusomheter i Kina og ellers i Sørøst-Asia før 2. verdenskrig, franskmennenes krig for å beholde Algerie som koloni for 60 år siden (10% av befolkningen ble drept), er bare noen ytterst få av alle de hundrevis av eksemplene vi har… Så vi kan straks konstatere at grusomheter ikke er bundet til en bestemt kultur, religion eller folkeslag. Den er på en måte universell.
Hevn i forbindelse med grusomheter er også universell. Etter å ha blitt pisket og tynt i årevis, tar slavene en grusom hevn over sine eiere. Etter at et land har bombet et annet og ødelagt hele infrastrukturen, tar landet igjen, straks det har anledning. Når man blir slått – så slår man tilbake (hvis man har anledning) Så, selv om religionen maner til nestekjærlighet, vende det andre kinnet til, tilgivelse (det gjør nesten alle religioner), så sitter det langt inne, når det kommer til stykket. Hevnen ligger like under overflaten. I alle land og kulturer.
Men her om dagen fikk spørsmålet om hevn en ny dimensjon.
Det som skjedde var at Josef Schuetz ble dømt til 5 års fengsel i Tyskland. I og for seg en forholdsvis normal hendelse, mange blir dømt til fengsel. Men det som likevel gjorde dette spesielt, var at han var 101 år gammel! Og at den forbrytelsen han ble dømt for skjedde under 2. verdenskrig. I tidsrommet 1942 – 1945. Altså 77 – 80 år siden. Han var da nemlig en av vaktmannskapene i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Det var spesielt, i tillegg til at forbrytelsen fant sted så lenge siden og at han var så gammel, var at han ikke ble dømt for å ha drept noen. Han ble heller ikke dømt for å ha torturert noen. Han ble dømt fordi hans tilstedeværelse og arbeid som vakt, gjorde det mulig for konsentrasjonsleiren å fungere. Og den nye tolkningen av tysk lov som ble stadfestet i 2011, slår uttrykkelig fast at det å ha arbeidet i en konsentrasjonsleir, uansett om du har vært sekretær, vakt osv., betyr at du er medskyldig til mord! Og kan dømmes for det!
Jeg trodde først at reportasjen var aprilsnarr, men et kjapt blikk på kalenderen fortalte meg at det faktisk var juni!
Jeg undersøkte litt på nett for å se om det var et enkeltstående eksempel. Det var det ikke Irmgard Furchner, sekretær for leir kommandanten i Stuthohetene fant på å anklage henne for å ha gjort det mulig for konsentrasjonsleiren Stuthof å fungere. Hun ba om å slippe å bli stilt for retten. Påkjenningen fysisk og psykisk var hun redd for at hun ikke ville tåle. Kunne ikke hennes forsvarer representere henne? Men neida, damen ble transportert ut av sykehjemmet og inn til rettsalen. Rettsaken mot henne har måttet avbrytes mange ganger fordi damen er så syk at hun måtte ha lange pauser, så dom har ikke falt enda. En tilleggsopplysning: Fordi hun var så ung da hun «begikk forbrytelsen» stilles hun for «ungdomsretten».
Og det var flere andre lignende saker. Skikkelig gamle mennesker, som i sin ungdom hadde bidratt til Nazi-Tysklands grusomheter på ulike måter, ble nå oppsporet, stilt for retten – og dømt. Her skulle ingen slippe unna!
Dette er hevn på et helt annet nivå. Den er planlagt og overveid og kommer et halvt århundre, og mer, etter selve udåden. For det kan vel ikke være snakk om at fengsels straffen til en 101 åring handler om rehabilitering? Om å gjøre vedkommende i stand til å vende tilbake til samfunnet uten lengere å være en fare for samfunnet?
Disse to sakene og de andre står i skarp kontrast til hvordan myndigheter og folk i store deler av resten av verden utenfor USA og Europa, handler. 2 eksempler illustrerer denne forskjellen veldig tydelig.
Sør Afrika. Etter at de svarte ble anerkjent som mennesker med like rettigheter som de hvite og gjennom demokratiske valg hadde fått makten i landet, tok de ikke hevn over de hvite som hadde begått de verst tenkelige forbrytelsene i hundrevis av år, mot forsvarsløse svarte. Massakrer i Soweto (ca. 700 skolebarn skutt og drept) og Sharpeville (70 mennesker skutt og drept), tortur av fanger med døden til følge, fangeleirer med ubeskrivelige forhold… alle de ansvarlige slapp straff! Selv de verste bødlene og torturistene. Men de skulle vitne ærlig om sine forbrytelser. Deretter kunne de leve side om side med alle i det nye Sør Afrika!
Rwanda. Folk fra Hutu stammen myrdet ca. 500 000 medlemmer av Tutsi stammen i løpet av 100 dager i 1994. Under massakrene og straks etter, ble mange av de ulike ansvarlige arrestert og dømt, men etter noen år valgte president Kagame å erklære at tiden var inne for legge bak seg det forferdelige som skjedde i 1994 og nå stå sammen om oppbyggingen av et felles Rwanda. Ingen flere ville bli rettsforfulgt. Det betød at hundrevis av ledende personer som hadde organisert og deltatt aktivt i massakrene, slapp straff. De var tilgitt og skulle nå være med å bygge det nye Rwanda. Hvilket de har gjort.
Begge land kunne ha valgt den «Europeisk / nord amerikanske modellen». Og i årtier fremover oppsporet alle man kunne finne som hadde vært delaktige i at hundretusener av mennesker ble drept eller på annen måte led grusomt. Og så gitt dem lange fengselsstraffer.
Men de har altså valgt tilgivelsen. Forsoningen. Å se fremover. I troen på at mennesker under gode omstendigheter, vil gjøre, og gjør gode ting, selv om de en gang for lenge siden har gjort noen skrekkelig udåder. De kan forandre seg. De kan bli gode borgere i samfunnet. Da må samfunnet legge til rette for at det kan skje, og i den prosessen er hevnen et ubrukelig verktøy.
Selv om den kan oppleves som søt av de som en gang i tiden ble forulempet.
Er forskning ekstremsport?
Av Geir Hasnes - 7. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/er-forskning-ekstremsport/
Av Geir Hasnes.
Universitetslektor II, institutt for teknisk kybernetikk, NTNU
Professor emeritus Per Arne Bjørkum publiserte 13. juni på NRKs nettsider sine meninger om forskning som ekstremsport og hevdet at mye forskning har heller liten verdi. Dette ble fulgt opp av forskningsjournalist Bjørnar Vassnes i Klassekampen 30. juni, som sier seg enig med Bjørkum og rett ut påstår at Norge er ingen kunnskapsnasjon.
Som tidligere ansatt forsker ved både Sintef og NTNU og nå i en 20%-stilling med oppbygging og forelesning av et fag i innovasjon og systembeskrivelse, ønsker jeg å komme inn i debatten med faktaopplysninger. Debatten er ikke tjent med spissformuleringer, men med reelle betraktninger over hva som har skjedd de siste årene og hvilke forhold som forskningen reelt må forholde seg til.
Måling av publiserte artikler
Som forsker på Sintef i forrige millenium elsket jeg å publisere resultatene vi hadde, og jeg elsket å skrive og presentere foredrag om dette og bygge opp og holde kurs for norsk industri i det.
Så skjedde det noe på nitti-tallet. Forskningen skulle måles. Vi skulle måles i hvor mange artikler vi publiserte, hvor mange sider disse var på, og ikke minst, disse måtte publiseres i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Hva verre var, det kom også frem at måling av dette var etablert i USA og lignende intellektuelle imperier vi ser opp til, hvor det het «publish or perish», eller «publisér eller forsvinn» på godt norsk.
Da jeg hørte dette, sank min motivasjon for å publisere til null. For når man skal måles på publisering så vil alle måtte konsentrere seg om å skrive noe, samme hva. Tidsskriftene ville flomme over av middelmådige artikler, som ikke hadde annen hensikt enn å pryde en CV og bidra til tellekanten i instituttets måloppnåelse. Middelet ville drukne innholdet. Gullkornene ville stort sett bli begravd i gjørme.
Den som har prøvd å lese f. eks. et komplett referat fra en større konferanse, med bidrag fra mange land, vet hvor mye man må kjempe seg gjennom – og som regel har man hverken tid eller ork til slikt.
Referanser som kvalitetsmål
Dette å bli plukket ut til å bli lest i dette mylderet av publikasjoner, ville fordre en strategi. Og den strategien fantes allerede. Folk som kjente hverandre, refererte til hverandre, og enda bedre, sto sammen som forfattere av artikler. Man begynte å regne antall referanser til en artikkel som et kvalitetsmål. At dette ville gå ut over lite kjente personer som publiserte noe som bortimot ingen var interesserte i, var uinteressant.
Men vitenskapshistorien er full av personer som bedrev forskning som ingen andre samtidige skjønte noe av. Det er bare å lese Bjørkums glitrende bok Annerledestenkerne om vitenskapens mangslungne historie og alle personene som fant på noe som ble nyttig først lenge etter at de var døde og begravde. Man kan f. eks. se på skjebnen til James MacCullagh som fant på beskrivelsen av vektorfeltet. Han tok livet sitt i depresjon, uten å vite at elektrostudenter verden over for alltid må svette over curl og div når de lærer grunnlaget for elektroteknikken. Eller man kan trekke fram Bernhard Riemann, som døde femti år før man fant at de matematiske modellene hans var egnet til å beskrive relativitetsteorien, og grøsse over at siden han ikke publiserte uferdige arbeider, så ble disse kastet da han døde.
Lojalitet til oppdragsgiver kontra resultater
Som ung forsker ble jeg spurt om å finne ut hva vi kunne bruke kunstig intelligens og ekspertsystemer til. Naiv som jeg var, fant jeg at svaret var at området var beheftet med mangel på begreper og urealistiske forhåpninger om økonomisk vekst, og publiserte det og holdt et prisbelønt foredrag om det, godt hjulpet av illustrasjoner av Petter Smarts mange mislykkede maskiner. Sintef fortalte meg da at jeg måtte gjerne skrive og holde foredrag om dette, men jeg måtte også huske på å være lojal til Sintef, da de hadde mange oppdragsgivere som ønsket at de skulle forske på dette.
Den dag i dag er kunstig intelligens omfattet av beundring og nærmest tilbedelse av ikke-tekniske personer. Begrepene er imidlertid ennå ikke definert, og jeg vil gå så langt som å hevde at intelligens ennå ikke er forstått og beskrevet på en vitenskapelig måte. Folk legger akkurat det de ønsker inn i begrepet, og det er fullt av forskere som publiserer resultatene sine innen feltet.
Oppdragsgivere av forskning skal man selvsagt være lojale mot. Den lojaliteten kan bli vanskelig når man oppdager at resultatet ikke var det som oppdragsgiver ønsket. Problemstillingen er behandlet i en episode i den berømte tv-serien Yes, Minister. En fabrikk ønsker å produsere metadioxin i England, og forskning viser at stoffet er fullstendig sikkert. Men navnet skremmer og det blir politisk umulig å tillate fabrikken. Forskeren blir presset til å legge til en passus i sin rapport, som endrer hele konklusjonen: «While the committee can see no reason not to proceed on the existing evidence, it should be emphasised that Metadioxin is a comparatively recent compound, and it would be irresponsible to deny that after further research its manufacture might be found to be associated with health risks.»
Forskning i form av søknadsskriving
Jeg tror det var tidlig 90-tallet at vår store oppdragsgiver Forskningsrådet etablerte en ny strategi for tildeling av forskningsmidler. I den hensikt å forbedre kvaliteten på de prosjekter man finansierte, så ansatte man mange flere saksbehandlere. Resultatet var åpenbart: nå ville langt flere prosjektsøknader ende med avslag, av den enkle grunn at hver saksbehandler måtte velge de beste blant mange prosjektsøknader. Og de måtte jo ha noen søknader å avslå, for uten det ville de ikke kunne rettferdiggjøre jobben sin. Dersom alle søknader ble innvilget trengte man jo ikke saksbehandlere!
Jeg var bestyrtet, og snakket med en i Sintef sentralt om dette. Men han så positivt på dette, fordi Sintef var blant dem som hadde høyest prosentandel innvilgede søknader. «Hvor stor er den andelen?» spurte jeg. «Hele 22,4%», svarte han begeistret. Og en kjapp hoderegning kunne da vise at man måtte levere mer enn fire søknader for å få én av dem gjennom. En søknad til Forskningsrådet kunne gjerne ta flere måneder å skrive, hvor man jobbet innad i Sintef med forskere og ledere, involverte professorer og dr. studenter ved NTH, og dro rundt og prøvde å få med seg industristøtte. Så en forsker kunne simpelthen risikere kun å arbeide med å skrive søknader, år etter år.
Det var ikke uten grunn at folk begynte å snakke om å lage et dataprogram hvor man brukte de riktige moteordene, formuleringene og flosklene for å nå frem. I dag har dette fullstendig tatt av. Det kommer epost fra offisielt hold om at nå skal det tildeles midler på noen områder, og alle oppfordres til å søke, hvorpå et institutt sender ut epost til alle ansatte om de kan drømme opp noe på feltet: «Har vi noe som vi kan karakterisere som fornybart, eller bærekraftig? Har vi noe som kan bidra til det ‘grønne skiftet’? Da kan vi få midler!». Akkurat denne problemstillingen fikk den berømte logiker og filosof W. V. Quine til å utrope forskerne til de mest mislykkede av alle, fordi de ikke søkte om midler til det de trodde på, men heller søkte om det de trodde de kunne få midler til.
Umulige forskningsområder
På den annen side er der mange felter som garantert ikke vil gi offentlig støtte. Derfor forsker jeg alt jeg kan på fritiden. Her for noen måneder siden ble jeg klar over at hele det såkalte «grønne skiftet» og alle «klimatiltakene» ikke operererte med noen form for måloppnåelse. Selv om man har holdt på i over 30 år med tiltak, har man ingen form for målbare delresultater som viser at det man har gjort så langt, nytter. Den globale temperaturvariabelen har ikke isolert noen «menneskeskapt» komponent og er for øvrig vitenskapelig uholdbar. Så jeg satte meg ned de offisielle beregningene av CO2-utslipp verden over, de norske beregningene, og målingene av CO2-mengden ved Mauna Loa-observatoriet på Hawaii, det offisielle målepunktet for CO2 i atmosfæren.
Til min store forundring fant jeg at det ikke er mulig å måle noen variasjon i menneskeskapt CO2-innhold. Fordi denne variasjonen er flere størrelsesordener mindre enn variasjonen i det totale CO2-innholdet. Man kan beregne CO2-utslippene, men man kan faktisk ikke entydig måle noen som helst virkning på grunn av den naturlige variasjonen.
Dette er upopulært. Ikke desto mindre er det sant. Ingen CO2-tiltak har den ringeste målbare virkning. I artikkelen har jeg kun offisielle tall. Jeg har siden gjort enda flere detaljerte beregninger. Menneskeheten kan legge seg på ryggen. Det hjelper ingen ting.
Upopulære forskningsresultater
Gjennom vitenskapshistorien kan man ramse opp personer som ble upopulære på grunn av forskningsresultatene deres. Galilei er ikonisk, Darwin og Semmelweis likeså, og leser man Bjørkums Annerledestenkerne får man møte mange flere mennesker som forsket og ble upopulære i sin samtid. Vitenskap skal kunne falsifiseres, og vitenskapelige resultater som kommer frem til noe upopulært skal tas seriøst. Men det er risikabelt slik mange ekstremsportsgrener er. Ekte vitenskap og ekte forskning kan man nemlig miste jobben av. Da er det så mye tryggere å bedrive forskning godtatt av byråkrater og politikere.
Denne artikkelen er tidligere publisert i Universitetsavisa og er gjengitt her med forfatterens velvillige godkjenning.
Om de nazistiske bevegelsene i Ukraina – og Azovs fall
Av skribent - 7. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/om-de-nazistiske-bevegelsene-i-ukraina-og-azovs-fall/
Av Jacob Dreizin.
Utskrift fra video.
Det er jo helt tydelig – Azov gjennomlever sine siste dager nå. Og du har sikkert hørt om det fra andre også. Og det er en stor greie dette, fordi Azov var av betydning, ikke nødvendigvis bare som kampenhet, men også på grunn av mytene som spant seg omkring dem, og på grunn av deres mange aspirasjoner. De ble ansett for å være den mest eksklusive del av det ukrainske militæret. En eliteenhet. Når jeg bruker ordet militær, så sier jeg ikke hær – for Azov var ikke underlagt den ukrainske hærens ledelse. De var snarere del av en parallell maktstruktur lagt inn under Innenriksdepartementet, og som ble etablert som en politisk styrt hær. I likhet med SS i Tyskland utover på 1930-tallet.
Men nå litt om Azovs historie. Hvordan startet det hele ? Jo, i 2014 – det er nemlig veldig viktig å forstå at Maidan-revolusjonen, kuppet eller hva du vil kalle det … jeg bryr meg ikke … jeg gjør ingen vurderinger av dette nå … det som skjedde var nemlig at en svært aggressive og voldelige minoritet tok makten i dette store landet – Ukraina. Og det av folk – for det meste politisk inert, uten noen tydelig politisk agenda – demoraliserte som de var – og hadde i det store og det hele meldt seg ut av politikken. Og det fordi politikk ikke representerte noe alternativ som kunne bidra til å forbedre livene deres. Innenfor en slik ramme tok en svært aggressiv og voldelig minoritet makten i mars 2014.
Denne minoriteten fant veldig raskt ut av at hæren befant seg på gjerdet. OK – og dette fordi hæren på den tiden – ja, mange av dem forventet faktisk at Russland ville rykke inn og rydde opp. Ikke sant ? For så å ta i det minste hele Donbass for seg selv, om ikke mer. Mange mennesker – ja, de fleste forventet noe sånt på tiden. Og som ikke dette var nok – visste ikke offiserene i den ukrainske hæren om de ville bli utrensket.
Eller hva ?
Det var et nytt regime dette, revolusjonært var det, så de visste ikke hva de skulle tro. Ikke sant ? De følte seg ikke sikre på om de fortsatt ville få utbetalt lønn. Helt enkelt. Og vi vet jo at folk i utgangspunktet følger dem som betaler ut lønn til dem. Jeg mener – 99 % av tiden vil folk gjøre det de får betalt for.
Hæren hadde på dette tidspunktet ikke helt klart for seg hva hva som ville være det riktige å gjøre. De følte seg ikke trygge på det nye regimet. Og de visste ikke om det kom til å vare. De visste heller ikke om russerne kom til å rykke inn. De visste ikke om de skulle bli utrensket, eller hva det nå ble til. Så dette var hæren, med offiserer, befal og utskrevne menige. De var i utgangspunktet ikke lojale mot det nye regimet. Bare for å nevne noe av det – det ble av det nye regimet nemlig kastet molotov-cocktails mot utskrevne menige på Maidan. Og noen av dem døde. For det var helt tydelig – det brøt ut et opprør i Kiev med brutale angrep på hæren, som inkluderte utskrevne menige på rundt 18 år. Som var blitt sendt dit for å vokte over sentrale deler av byen. Disse opprørerne tok nå over styringen, og utfordret hæren.
En veldig merkelig politisk situasjon der folk ikke visste hva de kunne forvente seg. Så hæren klarte i utgangspunktet heller ikke å kontrollere det opprøret, som deretter oppsto i Donbass.
Så – de mange mennesker som har fulgt med i dette siden 2014, kalte det som var et opprør i Donbass og et mottrekk – et militært opprør – og ikke bare en sivil protest som startet i Slaviansk. Slaviansk, en by som ligger i den nordlige delen av Donetsk-
provinsen.
I Slaviansk var det, i hovedsak, en del av opprørene som tok kontroll over byen. Det var riktig nok ikke så mange av dem, men de kunne likevel ta på seg ansvaret fordi de hadde bred folkelig støtte. Og det disse sivile gjorde var å stoppe en konvoi med lavkaliber artillerikjøretøyer, utrustet med en 30 mm kanon på hver av dem. En såkalt lavprofil panservogn, med lette kanoner. Kalt Nona. Et våpen fra sovjettiden. En konvoi og del av den Ukrainsk Hær var således på vei gjennom eller veldig nær Slaviansk. En folkemengde på opptil tusen sivile bega seg ut for å møte dem, blokkerte veien, snakket med soldatene som betjente disse Nonaene, og tok deretter alt utstyret i besittelse. Og selvfølgelig endte alt dette deretter hos opprørerne i Donbass. Så man hadde fire eller fem ukrainske panserartillerikjøretøyer som ble overgitt til opprørerne umiddelbart uten kamp, og soldatene forsvant. Dette satte det revolusjonære regimet i forlegenhet.
Det var flere slike hendelser, men dette var den mest betydelige og best dokumenterte av dem. Hæren bare smeltet bort. Rett og slett. Veldig pinlig. På det tidspunktet innså det nye revolusjonære regimet at … hei, vi kan jo ikke stole på hæren. Så – det de gjorde var å legge til rette for etablering av en parallell væpnet enhet. De opprettet noe som heter Nasjonalgarden – og som faktisk hadde eksistert tidligere. Det var en enhet som eksisterte under det navnet kort tid etter den ukrainske uavhengigheten på begynnelsen av 1990-tallet. Men den ble avskaffet, og de reetablerte nå noe som de kalte Nasjonalgarden, og som var underordnet Innenriksdepartementet. Denne enheten var ment å være en slags parallell hær, og mer politisk lojal mot Maidan, til det som ble den ukrainske agenda: et ikke-russisk Ukraina.
Barn driver våpendrill på nazileir ledet av Azov
De begynte veldig raskt å engasjere gutter fra Nasjonalgarden, som hadde en forhistorie fra forskjellige bevegelser på ytterste høye fløy – det såkalte ytre høyre – og bare så at det er klart, de var ikke de vi kaller konservative eller noe sånt. Nasjonalistiske allianser eller det jeg kaller nazistiske bevegelser. Mange av disse gutta var fotballhooligans og den type mennesker. De sluttet seg til Nasjonalgarden, fikk uniform og lønnsslipp. Onkel Sam finansierte det hele, og de var fornøyde.
Og deretter ble de så veldig raskt sendt til Donbass. De fikk, i noen tilfeller, amerikanske våpen som Humvee 16. De så egentlig ikke ut som ukrainske soldater, i hvert fall ikke i utgangspunktet, og fikk en haug med overskuddsutstyr donert dem fra amerikansk lagre. De ble sendt til Donbass for på en måte å støtte hæren, fordi hæren jo ikke gjorde det noe særlig bra. Men på den tiden var Nasjonalgarden fortsatt ikke tilstrekkelig.
Så, hva skjedde – jo en gjeng med oligarker i det østlige og sentrale Ukraina bestemte at – hei, vi blir nødt til gå inn i politikken ved å skape våre egen private hærer og som vil være lojale mot oss. Den mest kjente av disse er milliardæren Igor Kolomoisky, Ukrainas nummer én jødiske statsborger – en betydelig og hensynløs forretningsmann. ( Det var også han som finansierte Zelenskyj valgkamp i 2019 ).
De opprettet flere enheter av frivillige. Amatørmilitser, uten noen juridisk legitimitet. Det var gjenger av slike gutter som nå kom sammen, for så å dra videre til Donbass. Og
Volodymyr Oleksandrovytsj hvor de forsøkte å finne noen opprørere som de kunne skyte og ta livet av. Men for det meste drev de snarere med å stjele vaskemaskiner, møbler og liknende. Og ellers banke opp folk og så videre …
Det var slik disse frivillige, såkalte ytre høyre frivillig-enhetene startet.
Og en av disse enhetene var Azov ( oppkalt etter Azov havet utenfor Mariupol ). De ble, som sagt, opprinnelig finansiert av disse oligarkene, inkludert Igor Kolomoisky, som i utgangspunktet så på dem som en politisk hær i sin egen lommen. En måte å skape troverdighet på hos de ukarinske nasjonalistene, slik at han og de øvrige kunne fremme sine forretnings- og politiske interesser overfor dem.
Azov var opprinnelig på størrelse med en bataljon, på ikke mye mer enn 300 mann. De gjorde det de kunne for å støtte den ukrainske hæren, til å begynne med… ( men som Jcob Dreizin med sin amerkanske slang selv fomulerer det – they got their arses handed to them a couple of times ) … både av opprørerne, og av russerne. Så de trakk seg med det tilbake fra den nordlige og sentrale delen Donbass og tok i stedet veien sørover til Mariupol. Der etablerte de en garnison (
en militær styrke stasjonert på et spesielt sted og som utgjør en militære besetningen der ).
Denne enheten, som ikke utgjorde en ordinær hæravdeling okkuperte så Mariupol. En i utgangspunktet russisk by. En by med få ukrainere og hvor de gjennom å okkupere byen, utøvde kontroll over
den russiske lokalbefolkningen der. De vokste, og de vokste.
Og det som så skjedde var at de sentrale myndighetene mot slutten av 2014 og et stykke inn i 2015 bestemte at, hei – vi må få disse gutta under kontroll. De er jo bare frivillige enheter, og som holder på med sine egne ting. Og det uten noen som helst kontroll.
Så det de gjorde nå var å bringe dem inn under under Nasjonalgarden og med det Innenriksdepartementet ledelse. De fikk offisiell status. De ble legitime så som i filmene Dark Holiday og Tombestone. Så de var, til tross for at de ble legalisert og ordnet inn under innenriksdepartementet, tro mot sin sitt nazistiske utgangspunkt, med det som var av visuelle effekter. De beholdt sitt skuldermerke – SS andre panser divisjon.
De fortsatte å rekruttere gutter fra nynazistiske grupperinger og bevegelser. Folk med en mengde nazi-tatoveringer. Vi får se alt dette nå, for som krigsfanger i russernes varetekt må de ta av seg skjortene slik at tatoveringene blir synlige – vist på bilder og video opptak.
Det hele er jo pinlig, hvis du i det hele tatt bryr deg – er det ikke ? Hvis du derimot ikke bryr deg – slik som tilfellet er med amerikanske medier, kommer du ikke til å se det en gang.
Her er Washington Post datert forrige fredag, 13. mai 2022. Jeg betalte faktisk hele to dollar for denne. En stort feilgrep. Men uansett – her står det : Stålverk, et symbol på frykt og utvist mot. Inne på side 8 – et par tusen ord å finne om Azov som forsvarer Mariupol. Men de nevner egentlig ikke Azov, bortsett fra i en liten setning der de sier at Azov er en nasjonalistisk enhet som er foraktet av president Putin. Så altså – den russiske presidenten Vladimir Putin forakter Azov, og det er det. Resten er at de er
helter. Det handler om deres heroiske forsvar og herre min gud … det er så vanskelig for dem og at de dør. Men at de holder fortsatt ut. Og så videre. Så – en tusener av ord lang artikkel, og der de knapt nevner at de er nasjonalister og at Putin ikke liker dem. Så vi må jo anta på grunnlag av det de skriver at de må være flinke gutter, riktig flinke gutter, for Putin liker dem jo ikke. Hvem i Ukraina liker vel Putin i dag ? Ikke så mange mennesker. Så det sier deg vel ikke så mye.
Husk så at Washington Post – jeg opplevde jo 4 år med Trump og i det minste fram til da koronaen kom – at Washington Post, i sine oppslag, gjorde oss oppmerksom på at hvit premiitet og hvit nasjonalisme er den største trusselen av alle mot verden. Ja, i utgangspunkte den største trusselen mot vår sivilisasjon. Hvit nasjonalisme og bruk av hvit makt. De lette etter den minste antydning til det hvor som helst – å, herre gud – denne hvite nasjonalismen… Så de sa at hvis man – gjorde et ok tegn med hånden / made an okay hand gesture – eller noe sånt, så var det tegn på – hvit premiitet.
Det får meg til å tenke på denne latinamerikanske lastebilsjåføren som kjørte lastebil, selskapets lastebil, rundt omkring i Los Angeles eller California et sted. Han lot armen hvile i det åpne vinduet på lastebilen sin, og hadde – visstnok – fingrene slik, at det så ut som et ok tegn med hånden / an okay hand gesture. Et hvitt nasjonalistisk symbol. Og han fikk sparken. Så det fant sted en heksejakt gjennom en årrekke, og hvor de lette etter det minste tegn, enhver antydning av hvit makt, hvitt overherredømme og nazisme. Men de ser ikke ut til å kunne finne noe av det i Ukraina – disse gutta, som alle sammen har nazi-tatoveringer og et SS-skuldermerke. Men for dem er de på en eller annen måte bare nasjonalister. Så alt er bra, liksom …
Disse ble bokstavelig talt finansiert av noen av de verste nazistene i Ukraina, men trådte tilbake da gutta i Azov ble legitimert gjennnom å bli ordnet inn under Innenriksdepartementet. Gutta i Azov fortsatte dog som før. Ved å beholde enhetens nazisympatier.
Alle disse Azov-gutta hadde skjegg, i det de prøvde å se ut som vikinger. De omga seg med en aura av norrøn mytologi. De hadde sine nazi-tatovering. Meget godt dokumentert. For slik russerne tar hånd om sine fanger i Mariupol – får de dem blant annet til å ta av seg skjortene. Hvor på disse tatoveringene blir synlige. Og hvis de har nazi-tatovering eller noe sånt – ja, da er de tydeligvis Azov. De har også sin Azov hymne – en sang som, oversatt fra ukrainsk, heter : Faren vår er Bandera, og Ukraina er vår mor.
Nå – hvem var så denne Bandera? Jo, Bandera var sjefen for den ukrainske opprørshæren under andre verdenskrig, og var er en av de mest betydelige i deltakelsen av drap på jøder gjennom hele Ukrainas historie. Svært dyktig, var han i så måte – og også ansvarlig for Volhynia-folkemordet mot den polske befolkningen i nordvest / øst-Galicia. Men du vet – nå er han har blitt en ukrainsk nasjonalhelt. Og spesielt for gutta i Azov. Det finnes all mulig slags graffiti, som svart sol på veggene der hos dem i Mariupol. Over alt. Men som du vet – og igjen, media her legger ikke merke til det. De vil bare ikke legge merke til det. Vil ikke. Men hvis en fyr her derimot hadde vist et – ok tegn med hånden / an okay hand gesture – i Amerika for tre år siden, ja da ville de ha sagt at han var hvit premiitet / white premicy og gitt ham sparken. Dette vet jeg, men de merker ikke noe av det i Ukraina. Det er jo bare Azov – en gjeng med nasjonalister. Og Putin liker dem ikke. Uansett.
De ble innlemmet i den opprinnelige frivillige enheten bestående av fotball toffs, hooligans og lignende. All mulig slags nazi avskum. Derfra ble de tatt inn og gjort til del i maktstrukturen ordnet inn under Innenriksdepartementet – og gjort til del av Nasjonalgarden. Og husk – alle tror at de er de eneste nazistene i Ukraina. Men nei, det er mange flere av disse nazi-orienterte bataljonene og enhetene ordnet inn under Innenriksdepartementet – og som ikke er del av Azov. Vi har for eksempel Tornado- bataljonen, Donbass-bataljonen og en haug med andre.
Azov er tilfeldigvis den største og mest suksessrike av dem. De sies å være en bataljon, men er formelt sett et regiment. Ja, og mye større enn et regiment, for de befinner seg ikke bare i Mariupol. De befinner seg i hele Øst-Ukraina – fra Kharkov og hele vegen ned til Mariupol. Så det er derfor hundrevis av karer som fortsatt kjemper mot russerne i Kharkov – langt utenfor Mariupol, men Mariupol var likevel deres base. Jeg vil tippe at det sammen med væpnet personell i uniform, alt sivilt støttepersonell og de forskjellige personene som hjalp dem med deres virksomheten for øvrig var til sammen noe sånt som ti tusen mennesker. Sannsynligvis hadde de opptil ti tusen mennesker som på en eller annen måte mottok lønn som del av Azov. Alle sammen ukrainere. Så derfor egentlig – større, mye større enn et regiment. Og helt sikkert større enn en bataljon som er på kun 300 mann. Et regiment er vanligvis på 2000 – 3000 mann. Azvov er mye, mye større. Azov var en gorilla på mer enn et par hundre kilo innenfor Innenriksdepartementets Nasjonalgarde. Men det er mange andre av dem.
Azov var den mest suksessrike av dem. Og hvorfor det? Muligens fordi de fikk en hjemmebase, en garnison i Mariupol. Og ble med det en regjering innen regjeringen i Mariupol. Det var deres by, uten tvil. De hadde sine egne inntekter og kontantstrøm der. Mariupol var etter ukrainsk standard en ganske rik by. Med en enorm mengde industri, veldig lukrative frakt inntekter og så videre. Ingen tvil om at de hadde fingrene sine i del av den kaka. De var i stand til å vokse, og utstyrte sine velkomstpakker, skjorter, penner og krus med Azov emblem. De har forresten også et Azov Health-Spa, en Azov Country Club og alt det der. Bare gud alene vet hvordan de skaffet seg all rikdommen og eiendommene sine. Men det er godt dokumentert at russerne nå har tatt seg inn og funnet alt dette.
Men igjen – Azov og nazister i Ukraina er ikke lik de øvrige enhetene. Det er nemlig mange andre enheter av Azov-typen innenfor Nasjonalgarden ordnet inn under det ukrainske innenriksdepartementet. Azov var den mest suksessrike, og best når det gjaldt å drive forretning og PR.
Vel, som jeg har sagt tidligere, de var en stat i staten. Og det var også – Innenriksdepartementet som helhet. Azov var en politisk styrt støttehær, for opprinnelig – og helt tilbake til 2014 – ble hæren sett på som politisk svak og upålitelig, og trengte en ryggrad. Denne støtten ville blitt gitt utenfra av en politisk styrt militær enhet som var ordnet inn under Innenriksdepartementet. Igjen veldig likt Tyskland på 1930- og 1940-tallet. Historien gjentar seg ikke, men den rimer. Som de sier. ( Mark Twain ).
Så. Nå blir de plukket fra hverandre. Russerne sier de vil denazifisere Ukraina. De blir denazifisert. Od dette er hva de mener. De ønsker enten å gjøre seg av med disse gutta eller i det minste å ta dem til fange – ved å ta dem ut av den militære og politiske ligningen i Ukraina. Og de synes i å lykkes med dette nå. Disse karene kommer ut nå, det var et par som overga seg i Mariupol tidligere, men i dag mandag – den 16. mai – mens jeg spiller inn denne videoen kommer de ut i stort antall. Endelig. I morges var det en gruppe på 52 som kom ut, hvorav 40 % ikke var alvorlig skadet. Men senere på dagen ble det snakk om hundrevis som skulle ut. Så når du ser eller leser dette, kan det hende at de fleste av dem allerede har overgitt seg. Dette er ikke nødvendigvis noe som vil skje, men du vet … i utgangspunktet er dette skriften på veggen. De overgir seg. Et stort propaganda nederlag er det jo for ukrainerne.
Denne eliteenheten som utgjorde ryggraden i Innenriksdepartementets militære struktur, var forreste hele tiden i strid med den Ukrainske Hær. Akkurat som i nazi- Tyskland under andre verdenskrig. De hadde dette at SS konkurrerte med de øvrige om personell, oppmerksomhet, ressurser og finansiering. Samme i Ukraina. Samme greia.
Det var til stadighet en rivalisering mellom den Ukrainske Hær og Innenriksdepartementet. Innenriksminister Arsen Avakov hadde, når sant skal sies – vært den ene krigsherren – helt tilbake til tiden rundt 2014. Han behandlet det hele som sitt eget private len, og det kom nesten til sammenstøt mellom Innenriksdepartementet og den regulære hæren i fjor, 2021. Til slutt, etter inngripen fra den amerikanske ambassadøren, ble han fjernet. Så plutselig leverte han – tre dager etter møtet med den amerikanske ambassadøren – inn sin oppsigelse, og som ble innvilget umiddelbart. Han forsvant og vi har ikke hørt noe om ham etterpå – denne Arsen Avakov – jeg tror ikke han er i Ukraina engang akkurat nå. Zelenzky-kontoret rykket ut, tok endelig ansvaret for Innenriksdepartementet og ble med det kvitt denne
J Hoover-typen som hadde klort seg fast de siste syv årene. ( John Edgar Hoover var den første direktøren for Federal Bureau of Investigation – FBI ). Det var mye spenninger mellom den ukrainske hæren og kontoret til presidenten på den ene siden, og Innenriksdepartementet og Azov spesielt på den andre.
Jacob Dreizin, immigrant, russisk / ukrainskkyndig, US Marines veteran, tidligere leder av og nå ansatt som Deputy Assistant Secretary for Information and Technology.
Aktiv skribent. Med bidrag til blant annet American Thinker, Russia Insider og en rekke
andre. Som offentlig ansatt nyter Jacob Dreizen sine First Amendment rettigheter og snakker derfor ikke på vegne av sin arbeidsgiver på noen måte.
Vi publiserer Dreizins analyse som referansegrunnlag for leserne. Som alltid gjelder at signerte innlegg ikke nødvendigvis er uttrykk for redaksjonens linje eller analyse.
Transkript og deretter oversatt til norsk av Jørgen Thorkildsen av et foredrag av Jacob Dreizin om Azovs fall. – vist både på Rumble og på Proletarian TV via Youtube.com. Ukraina – The Dreizin Report ( a no propaganda zone )
Ukraina er tidenes mest aggressivt trolla krig
Av Caitlin Johnstone - 7. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/ukraina-er-tidenes-mest-aggressivt-trolla-krig-notater-fra-kanten-av-narrativets-matrix/
Av Caitlin Johnstone.
Det er mye som skjer i USA, og folk er veldig stressede og redde, men de kan ta det helt med ro, det finnes ikke den ting den amerikanske regjeringen ikke vil gjøre for å sørge for flere høymobilitets artillerirakettsystemer til Ukraina.
Amerikanere kan være trygge på at uansett hvor mørkt det kan se ut akkurat nå, uansett hvor utrygg og usikker du måtte føle deg, kan du sove godt og vite at regjeringen din, døgnet rundt, flytter fjell for å sikre at Ukrainakrigen blir en strategisk hengemyr for Moskva.
❖
Ukrainakrigen er det mest aggressivt trollede fenomenet jeg noen gang har vært vitne til. Så snart det var i gang, var Twitter full av splitter nye kontoer som summet rundt alle som ytret “wrongthink” – “feiltenking” om Ukraina, og nå er det hele, ekstremt koordinerterollfraksjoner som jobber for å skremme folk fra å kritisere imperiets fortellinger om denne krigen. Det er tydeligvis veldig uorganisk, så det er godt å huske hva vi vet om trollingoperasjonene til vestlige militære.
❖
Så det vestlige imperiet responderer på en krig som ble forårsaket av NATOs ekspansjon ved å kraftig utvide NATO, samtidig får vi vite at Biden-administrasjonen ikke engang tror Ukraina har noen sjanse til å vinne den krigen. Dette går bra, folkens. Bra jobba alle sammen.
❖
Det verste scenariet for denne uforsvarlige fremferden i forhold til Russland, er atomkrig, men på den annen side er det beste scenariet å sikre planetarisk dominans for et imperium som har brukt det 21. århundre på å drepe millionvis av mennesker gjennom angrepskriger for makt og profitt. Absolutt verdt risikoen!
Når du innser at USA egentlig bare har ett politisk parti, slutter du å se et godt parti som beskytter folk fra et dårlig parti og begynner å se ett gigantisk parti som truer med å ta fra folks borgerrettigheter hvis de ikke adlyder og underkaster seg. Du forstår plutselig at å si at en part er et «mindre onde» er som å si at en bokser burde ønske å bli truffet av motstanderens venstre hånd fordi det høyre krysset hans gjør mer vondt. Det er to armer på samme bokser, og de jobber begge sammen for å slå deg ut.
❖
En bokser går ikke inn i en kamp og planlegger å bli slått i ansiktet av motstanderens venstre hånd mens han unngår den høyre, det han planlegger er å beseire motstanderen. Motstanderen er unipartiet og det oligarkiske imperiet som kontrollerer det.
Det er sant at hver hånd brukes forskjellig i boksing, den dominerende hånden brukes mest til jabs og hooks og den bakre hånden mest til kryss, men begge brukes sammen for å legge opp til et knockout-slag. At delene brukes forskjellig betyr ikke at de ikke jobber sammen.
De fleste gode boksere vil fortelle deg at de vil heller kjempe mot noen med et solid kryss enn noen med en solid jab. Riktignok gjør jab’en mindre skade i begynnelsen, men det er et så effektivt slag at det kan tilintetgjøre hele forsvaret ditt og mose deg til du ikke kan fortsette. På nøyaktig samme måte er det demokratiske partiet langt mer effektivt til å stenge ned revolusjonære bevegelser og stagnere fremskritt enn republikanerne, og brukes, akkurat som en jab-kryss-kombinasjon i boksing, til å lure republikanerne til å levere knockout-slaget.
❖
Hva er den riktig responsen på dette? Er det å si «Hmm, det er best jeg lar ham slå meg med venstre hånd, for hvis jeg ikke gjør det, vil han slå meg med høyre og det vil gjøre mer vondt»? Eller er det å bite ned på munnstykket og begynne å dunke løs til du knocker han helt ut?
Det er bare et hardt kaldt faktum at uansett hvor sterk og uavhengig kvinne du tror du er, vil livskvaliteten din bli sterkt påvirket av kvaliteten til personen du har barn med. Abort er den siste beskyttelsen mot å føde barnet til en uverdig mann. Og uansett hvem du som leser er, kjenner du personlig kvinner som midlertidig har blitt lurt til å tro at de hadde sex med en verdig mann.
❖
Tvangsfødingstilhengere i USA: «Vi adopterer babyen din! Ok, egentlig vil vi nok bare la dem falle gjennom sprekkene til et grovt utilstrekkelig fosterhjemssystem som fører til en barndom med traumer og omsorgssvikt, men etter det har vi et veldig godt finansiert fengselssystem som kan ta vare på dem.”
Én ting vi lærte av Covid er at det er pyton å være “stuck” inne. Kolonisering av verdensrommet ville vært som å være i permanent locdown uten vinduer, ingen Uber Eats, ingen fuglesang eller regn på taket og ingen mulighet til å reise hjem. Selv om det på en eller annen måte skulle bli mulig, er det en dum idé, og jeg hater den.
Og det er ingen grunn til å tro at det noen gang vil bli mulig. Vitenskapen er på langt nær ferdig med å lære om alle de utallige måtene den menneskelige organismen er uatskillelig sammenvevd med Jorden. Troen på at vi kan løse våre problemer med romkolonisering er uvitenskapelig. Vi får bare se til å endre hvordan vi fungerer som art.
Det største hinderet er fortsatt det faktum at vitenskapen ikke har den minste anelse om hvordan man kan opprettholde menneskeliv på en måte som er atskilt fra jordens økosystem. Vi har ikke engang bevis på at det er mulig. Vi er ikke nærmere å kunne gjøre det enn vi var for tusen år siden; dagens romstasjoner er ikke uavhengig av jordens økosystem på selv den minste måte. De er fortsatt 100 prosent avhengige av landbaserte forsyninger, som er en uholdbar modell hvis det er snakk om faktisk kolonisering.
Ideen om kolonisering av verdensrommet appellerer til den kapitalistiske mentaliteten fordi den betyr at vi kan fortsette å utvide befolkningen og fortsette å utvide økonomien og fortsette å høste og konsumere ressurser på den måten vi har gjort det. Men det finnes bokstavelig talt null vitenskapelig bevis på at det er gjennomførbart.
En fremtid med romkolonisering er et eventyr vi forteller oss selv slik at vi ikke trenger å endre oss. Så vi kan fortsette vår egosentriske måte å fungere på uten å tilpasse oss og gå vekk fra våre selvdestruktive mønstre. Vi er som en sløving som nekter å gi slipp på foreldrenes sofa og ta seg sammen, som babler i vei med oppdiktet tull om å bli rik i en fei med NFT når de blir spurt om hvilke planer de har for fremtiden.
Kollektiv utryddelse er lettere å forestille seg enn kollektiv egodød.
Originalens tittel: Ukraine Is The Most Aggressively Trolled War Of All Time: Notes From The Edge Of The Narrative Matrix