Nyhetsbrev steigan.no 07.06.2023
Aftenposten 24. mai: Forsvarsforsker tror kampene om Bakhmut «knapt har begynt»
SV har blitt enig med AP/SP om årets jordbruksoppgjør
FNs agenda 2030 er en krig mot bønder over hele verden
BRICS. Tegn på globalt etisk og moralsk potensial?
Hvem ødela demningen ved Kakhovka?
Hva du ikke får vite om det falske labkjøttet
Boligprisene stiger, eller gjør de det?
Vestlige hauker møter en usannsynlig motstand
Aftenposten 24. mai: Forsvarsforsker tror kampene om Bakhmut «knapt har begynt»
Av red. PSt - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/aftenposten-24-mai-forsvarsforsker-tror-kampene-om-bakhmut-knapt-har-begynt/
De dukker opp på Dagsrevyen og i Dagsnytt 18 nesten hver kveld og de vet absolutt alt om at Russland taper krigen og at Ukraina vinner på alle fronter. En av dem er oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen. I et intervju med Aftenposten 24. mai erklærte han at kampene om Bakhmut «knapt har begynt». Fem dager seinere falt de siste ukrainske befestningene i byen og de russiske Wagnerstyrken tok fullstendig kontroll over den.
Hovedlæreren ved krigsskolen mener Ukraina har valgt å holde Bakhmut nettopp fordi russerne valgte å kraftsamle for å ta byen. Byen har ingen viktig militær funksjon.
– Russerne har satt inn sine beste avdelinger mot Bakhmut og høydene nord og sør for tettbebyggelsen. De ukrainske styrkene har slåss for å påføre russerne så store tap som mulig – og prøvd å begrense egne tap, sier Ydstebø.
Han antyder at ukrainerne ser ut til å ha lykkes godt med sin strategi. De har klart å slite ned både russiske eliteavdelinger og de regulære styrkene som har vært satt inn.
– Ukraina har sterke forsvarsverk bak Bakhmut, og disse er enda sterkere enn de ukrainske stillingene inne i byen, sier han.
En viktigere målestokk enn den militærstrategiske betydningen av byen er ukrainernes evne til å binde opp russiske styrker i forsøket på å innta Bakhmut.
Det er så greit når man sitter med fasiten, men oftest pleier det å ta lengre tid.
Her ble hulheten i «ekspertens» «analyse» avslørt i løpet av bare fem dager.
Oberstløytnant Douglas Macgregor hadde en helt annen analyse, og viste seg å få rett.
Da general Sergej Vladimirovitsj Surovikin, sjef for russiske romfartsstyrker, overtok kommandoen over det russiske militæret i det ukrainske krigsteateret i fjor, konkluderte president Vladimir Putin og hans senior militærrådgivere med at deres opprinnelige antagelser om krigen var feil. Washington hadde vist seg uhelbredelig fiendtlig mot Moskvas tilbud om å forhandle, og den bakkestyrken Moskva hadde satt opp til å tvinge Kiev til å forhandle hadde vist seg for liten.
Surovikin fikk et stort spillerom til å strømlinjeforme kommandoforhold og omorganisere krigsteatret. Det viktigste var at Surovikin også fikk handlingsfrihet til å implementere en defensiv strategi som maksimerte bruken av stand-off angrep eller angrepssystemer mens russiske bakkestyrker ekspanderte i størrelse og slagkraft. Bakhmut «Kjøttkvern» ble resultatet.
Da det ble klart at Ukrainas president Volodymyr Zelensky og hans regjering så på Bakhmut som et symbol på ukrainsk motstand mot russisk militærmakt, gjorde Surovikin Bakhmut til kirkegården til den ukrainske militærmakten. Fra høsten 2022 og utover utnyttet Surovikin Zalenskiys besettelse av Bakhmut til å delta i en blodig dragkamp om kontroll over byen. Som et resultat av dette døde tusenvis av ukrainske soldater i Bakhmut og mange flere ble såret.
Surovkins opptreden minner om en annen russisk militæroffiser: General Aleksei Antonov. Som den første nestlederen for den sovjetiske generalstaben var Antonov, på vestlig språk, direktør for strategisk planlegging. Da Stalin krevde en ny sommeroffensiv i et møte i mai 1943, argumenterte Antonov, sønn og barnebarn til keiserlige russiske hæroffiserer, for en defensiv strategi. Antonov insisterte på at Hitler, hvis han ble tillatt å gjøre det, uunngåelig ville angripe det sovjetiske forsvaret i Kursk og kaste bort tyske ressurser på å gjøre det.
Blir aldri konfrontert med sine feil
Oberstløytnant Palle Ydstebø og de andre Tordenskjolds soldater fra Forsvaret gjør feil på feil i analysen. De har det felles at de knapt har erfaring fra virkelig krig, og de nyter det privilegiet at de aldri får et kritisk spørsmål eller må oppgi kildene til sine spekulasjoner.
Det er også aller lettest for våre kolleger i «de redaktørstyrte mediene» som kan drive avskrivningsbyråer i stedet for journalistikk.
SV har blitt enig med AP/SP om årets jordbruksoppgjør
Av Romy Rohmann - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/sv-har-blitt-enig-med-ap-sp-om-arets-jordbruksoppgjor/
Med denne enigheten sikres dermed flertallet når dette skal opp i Stortinget og regjeringspartiene blir da ikke avhengig av støtte fra andre.
Vi hadde håpa på at de ville stille noen mer konkrete krav og forlange mer penger på bordet for å stille seg bak dette Jordbruksoppgjøret. Forstår våre politikere virkelig ikke hvordan situasjonen i norsk landbruk er?
(Bilde fra bare et at oppslagene vi har lest om i det siste, om nedleggelse og avvikling av norske gårdsbruk) https://www.nationen.no/mer-enn-hver-tredje-melkeprodusent-i-trondelag-sier-de-vil-avvikle-gardsdrifta-i-lopet-av-de-10-narmeste-arene/s/5-148-333804
Ifølge kilder på stortinget er det blitt enighet mellom SV og regjeringspartiene om disse tre punktene skriver Nationen 5. juni.
1. Stortinget ber regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 går fra krone til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.
2. Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, legger fram en strategi for økt selvforsyning og trygg matproduksjon basert på norske ressurser, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet.
3. Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, utrede hvordan bruk av datakart kan sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og målrettet arealtilskudd mot arealer som ligger brakk, som for eksempel et teigbasert tilskudd. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruksforhandlingene i 2024.
Nå skal det altså på nytt settes i gang med nye utredninger og utarbeidelse av strategier, har vi egentlig tid til dette, hvor mye landbruk vil være nedlagt innen dette er ferdig.
Den 19. mai gikk SV ut og sa at Jordbruksoppgjøret mellom staten og det ene faglaget for norske bønder er ikke stort nok i kroner.
Han sa videre at det vil ta tiår å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet. Det bryter med Hurdalsplattformen. Dette er noe partiet ikke vil gi seg på i de videre forhandlingene.
Men nå har Fylkesnes gitt seg likevel. Han vil støtte rammen på 4,15 milliarder, den han mente var i brudd med regjeringsplattformen for mindre enn tre uker siden.
Regjeringen lovet allerede i 2021 å ikke bare vedta, men å gjennomføre en opptrappingsplan med 50 prosent selvforsyning korrigert for import av fôr. Hurdalsplattformen lover også å sikre importvernet gjennom «valg mellom prosent- og kronetoll». Regjeringen har ikke gjort noe av dette.
En kan spørre seg hvorfor SV plutselig tror at regjeringa vil gjøre dette nå, når de har lovet dette lenge og ikke gjort noe så langt.
I ei tid hvor vi veit bla gjennom den nye rapporten fra Totalberedskapskommisjonen som konkluderer med at Norge må øke selvforsyningen av mat for være forberedt på neste krise, blir denne enigheten mellom Regjeringa og SV kun en enighet i å fortsette med nedlegging av norsk landbruk.
Hvor lenge tror de at norske bønder kan produsere mat uten å kunne tjene penger. Er det virkelig slik at vi alle må sette i gang med egenproduksjon så godt vi kan for å være på den sikre sida?
FNs agenda 2030 er en krig mot bønder over hele verden
Av William F. Engdahl - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/fns-agenda-2030-er-en-krig-mot-bonder-over-hele-verden-2/
Av F. William Engdahl.
I løpet av de siste ukene har et koordinert totalangrep mot jordbruket vårt begynt, mot vår evne til å produsere mat for vår eksistens. G20-regjeringsmøtet på Bali, FNs Agenda 2030 Cop27-møte i Egypt, Davos World Economic Forum og Bill Gates er alle medskyldige. Vanligvis bruker de dystopisk språklig innramming, for å gi en illusjon om at de gjør det for befolkningenes beste, når de faktisk fremmer en agenda som vil føre til hungersnød og død for hundrevis av millioner, hvis ikke ikke milliarder hvis de får fortsette. Det er drevet av en koalisjon av kapitalkrefter.
Fra G20 til Cop27 til WEF
Den 13 november 2022 ble G20-representantene for de 20 mest innflytelsesrike nasjonene USA, Storbritannia, EU, Tyskland, Italia, Frankrike, Japan, Sør-Korea, Kina, India, Indonesia og Brasil – enige om en slutterklæring.
Det første store elementet er en «oppfordring til en raskere omgjøring mot et bærekraftig og motstandsdyktig landbruk, matsystemer og forsyningskjeder.» Videre, «arbeide for på en bærekraftig måte å produsere og distribuere mat, sikre at matsystemer bedre bidrar til å stoppe klimaendringer, stoppe og reversere tap av biologisk mangfold, og matsorter».
I tillegg ba de om
«inkluderende, forutsigbar og ikke -diskriminerende, regelbasert handel med landbruksprodukter basert på WTO-regler». Og, «Vi er forpliktet til å støtte innføringen av innovative teknologier, inkludert digital innovasjon i landbruk og matsystemer for å øke produktivitet og bærekraft i harmoni med naturen». Så kommer den avslørende uttalelsen: «Vi gjentar vår forpliktelse til å oppnå globale netto null klimagassutslipp/karbonnøytralitet rundt midten av århundret».
«Bærekraftig landbruk» med «netto null klimagassutslipp» er orwellsk dobbelttale. For en utenforstående til FN-lingvistikken, høres ordene for gode ut. Det som faktisk fremmes er den mest radikale ødeleggelsen av jordbruk og landbruk globalt, under navnet «bærekraftig landbruk».
Etter Bali G20-møtet var det FNs COP27 årlige Green Agenda Climate Summit-møte i Egypt. Der utarbeidet deltakerne fra de fleste FN-land, sammen med frivillige organisasjoner som Greenpeace og hundrevis av andre grønne frivillige organisasjoner, en ny erklæring. COP27 lanserte noe de avslørende kaller FAST – FNs nye Food and Agriculture for Sustainable Transformation (FAST). I følge Forbes vil FAST fremme et «skifte mot et bærekraftig, klimabestandig sunt kosthold, bidra til å redusere kostnadene for helse og klimaendringer med opptil 1,3 billioner dollar, og samtidig støtte matsikkerhet i møte med klimaendringene». Vi snakker om store tall. 1,3 billioner dollar ved overgang til «et bærekraftig, klimabestandig, sunt kosthold», som vil redusere kostnadene ved klimaendringer med 1,3 billioner dollar. Hva gjemmer seg egentlig bak alle disse ordene?
Storkapital bak agendaen
I følge FNs mat- og landbruksorganisasjon som snakket med Reuters under COP27, vil FAO innen et år lansere en «gullstandard» for reduksjon av såkalte drivhusgasser fra landbruket. Initiativet for denne krigen mot jordbruket kommer ikke overraskende fra storkapital, FAIRR Initiative, en britisk-basert koalisjon av internasjonale kapitalforvaltere som fokuserer på «materiell ESG-risiko og muligheter forårsaket av intensiv husdyrproduksjon». (ESG betyr: Environmental, Social and corporate Governance. Det er altså et styringsverktøy for selskaper. red.)
Dette er de mest innflytelsesrike innen global finans som BlackRock, JP Morgan Asset Management, Allianz AG i Tyskland, Swiss Re, HSBC Bank, Fidelity Investments, Edmond de Rothschild Asset Management, Credit Suisse, Rockefeller Asset Management, UBS Bank og en rekke andre banker og pensjonsfond med forvaltningskapital på 25 billioner dollar. De begynner nå krigen mot landbruket på samme måte som de har gjort det mot energi. FNs FAOs visedirektør for klimaendringspolitikk, Zitouni Ould-Dada sa under COP27 at «Det har aldri vært så mye oppmerksomhet rettet mot mat og landbruk før».
FAIRR hevder uten bevis, at «matproduksjon står for rundt en tredjedel av globale klimagassutslipp og er den største trusselen mot 86 % av verdens arter som står i fare for å utryddes, mens storfedrift er ansvarlig for tre fjerdedeler av regnskogtapet i Amazonas». FAO planlegger å gjøre en drastisk reduksjon i global husdyrproduksjon, spesielt storfe, som FAIRR hevder er ansvarlig for «nesten en tredjedel av de globale metanutslippene knyttet til menneskelig aktivitet, fra storfe, gjødsel og dyrking av fôrvekster». For dem er den beste måten å stoppe kua og kugjødsel på, ved å eliminere storfe.
Deres bærekraftige landbruk er ikke bærekraftig
Det faktum at FN FAO er i ferd med å utgi et veikart for å drastisk redusere såkalte klimagasser fra globalt landbruk, under den falske påstanden om «bærekraftig landbruk», som skal drives av verdens største formuesforvaltere inkludert BlackRock, JP Morgan, AXA blant andre, forteller mye om den sanne agendaen. Dette er noen av de mest korrupte finansinstitusjonene på planeten. De legger aldri en krone der de ikke er garantert stor fortjeneste. Krigen mot jordbruk er deres neste mål.
Begrepet «bærekraftig» ble skapt av David Rockefellers Malthusian Club of Roma. I deres rapport fra 1974, Mankind at the Turning Point, argumenterte The Club of Rome: «Nasjoner kan ikke være gjensidig avhengige uten at hver av dem gir opp noe av, eller i det minste erkjenner grenser for, sin egen uavhengighet. Nå er tiden inne for å utarbeide en masterplan for organisk bærekraftig vekst og verdensutvikling basert på global allokering av alle begrensede ressurser og et nytt globalt økonomisk system». Det var den tidlige formuleringen av FNs Agenda 21, Agenda2030 og Davos Great Reset i 2020. I 2015 vedtok FN det som kalles Sustainable Development Goals eller SDGs: 17 Goals to Transform our World. Mål 2 er «Stoppe sult, oppnå matsikkerhet og forbedret ernæring og fremme bærekraftig landbruk».
Men hvis vi leser i detalj forslaget fra COP27, G20 og fra Klaus Schwab, finner vi hva som menes med disse fint klingende ordene. Vi oversvømmes med ubekreftede påstander, av en rekke statlige og privatfinansierte tenketanker om at våre landbrukssystemer er en viktig årsak til global oppvarming. Ikke bare CO2, men også metan og nitrogen. Likevel er hele det globale klimagass-argumentet om at planeten vår er på randen av en irreversibel katastrofe, hvis vi ikke radikalt endrer utslippene våre innen 2030, tull fra ikke-transparente datamodeller. Basert på disse modellene insisterer FNs IPCC på at hvis vi ikke stopper en global temperaturøkning på 1,5 C over nivået i 1850 innen 2050, vil verden gå under.
Krigen har bare begynt
FN og WEF gikk sammen i 2019 for i fellesskap å fremme SDG UN Agenda 2030. På WEF sitt nettsted innrømmer de åpent at dette betyr å kvitte seg med naturlig kjøtt, introdusere kunstig kjøtt, alternativt protein som maur, oppmalte gresshopper eller mark, for å erstatte kylling biff og lam. På COP27 handlet diskusjonen om «kosthold som senker kjøttforbruket, utvikle alternativer med flere av landenes egne planter, avlinger og korn, og dermed redusere den nåværende avhengigheten av hvete, mais, ris og poteter».
WEF: How soon will we be eating lab-grown meat?
Mer fra World Economic Forum:
WEF fremmer et skifte fra et kosthold med kjøtt til veganske, og argumenterer for at det ville være mer «bærekraftig». De fremmer også laboratoriedyrket eller plantebasert laboratorie-kjøtt som Bill Gates-finansierte Impossible Burgers. FDA-tester indikerer at det inneholder et kreftfremkallende stoff, da det er produsert med GMO-soya og andre produkter sprøytet med glyfosat. Lisa Lyons, direktør for Air Protein, et annet selskap som fremstiller kunstig kjøtt, er en WEF-rådgiver. WEF fremmer også insektproteinalternativer til kjøtt. Al Gore er også i styret for WEF.
Krigen mot dyreoppdrett for kjøtt blir bare dødelig alvorlig. Regjeringen i Nederland med statsminister Mark Rutte, tidligere i Unilever, er en WEF Agenda-bidragsyter, og har opprettet en spesiell minister for miljø og nitrogen, Christianne van der Wal. Ved å bruke aldri påberopte og utdaterte EU Natura 2000-naturvernretningslinjer, utformet for å «beskytte mose og kløver», og basert på falske testdata, kunngjorde regjeringen nettopp at den vil stenge 2500 storfe-gårdsbruk med tvang over hele Holland. Målet deres er å tvinge hele 30 % av storfegårdene til å stenge eller bli ekspropriert.
I Tyskland sier den tyske kjøttindustriforeningen (VDF), at Tyskland i løpet av de neste fire til seks månedene vil få kjøttmangel, og at prisene vil skyte i været. Hubert Kelliger, et VDF-styremedlem, sa: «Om fire, fem, seks måneder vil vi ha tomme hyller.» Det forventes at det blir størst mangel på svinekjøtt. Problemene med kjøttforsyningen skyldes at Berlin insisterer på å redusere antallet husdyr med 50 %, for å redusere utslippene. I Canada planlegger Trudeau-regjeringen, et annet Davos WEF-produkt, ifølge Financial Post, å kutte utslippene fra gjødsel med 30 prosent innen 2030 som en del av en plan for å nå netto null i de neste tre tiårene. Men kornbøndene sier at for å oppnå det, må de kanskje krympe kornproduksjonen betydelig.
Da den autokratiske presidenten på Sri Lanka forbød all import av nitrogengjødsel i april 2021, i et brutalt forsøk på å vende tilbake til en fortid med «bærekraftig» landbruk, kollapset avlingene på syv måneder og hungersnød, ruinerte bønder og masseprotester tvang ham til å flykte fra landet. Han beordret at hele landet umiddelbart skulle gå over til økologisk landbruk, men ga bøndene ingen opplæring til å gjøre det.
Legg til alt dette med den katastrofale EU-politiske beslutningen om å forby russisk naturgass som brukes til å lage nitrogenbasert gjødsel. Noe som tvinger nedleggelse av gjødselanlegg over hele EU, og som vil føre til en global reduksjon i avlinger. På toppen av den falske fugleinfluensaen som beordrer på falskt grunnlag, bønder over hele Nord-Amerika og EU til å drepe titalls millioner av kyllinger og kalkuner. Bare for å nevne noe, og det blir klart at vår verden står overfor en matkrise som er enestående i historien.
Publisert 1 desember 2022. Skrevet av F. William Engdahl.
War on Global Agriculture: The Unsustainable ‘Sustainable’ UN Agenda 2030
Oversatt fra engelsk av Northern Light for Derimot.no.
BRICS. Tegn på globalt etisk og moralsk potensial?
Av Tom Green - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/brics-tegn-pa-globalt-etisk-og-moralsk-potensial/
´Jordboerlaget´
For at et fotball-lag skal utnytte sitt potensial, så kommer det innbyttere inn på banen, som ser spillet på en ny, optimistisk og håpefull måte for laget.
Når vi ser på alle oss jordboere som et lag, Jordboerlaget, finnes det tegn på at BRICS representerer et uutnyttet potensial for lagånd i laget vårt?
Som kjent er den ekspanderende BRICS-blokken ledet av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Mer enn 20 land fra alle verdenshjørner har enten søkt eller uttrykt interesse for å bli med i BRICS. Den historisk dominerende G7-blokken, utgjør Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia og USA. (1)
Alle er med på Jordboerlaget.
Innbyttere
På steigan.no har det vært pekt på at Ukrainakrigen utgjør et vannskille i verdenshistorien der 500 års vestlig imperialistisk dominans er i ferd med å gå i oppløsning og bli erstattet av en eller annen form for multipolar verdensorden. (2)
I denne artikkelen stilles spørsmålet om det finnes tegn på om dette vannskille representerer en positiv utvikling for menneskeheten.
Er vannskillet forbundet med et stigende ønske om og en større vilje i oss, kanskje foreløpig ubevisst for mange, til å gjøre spillet og lagånden til Jordboerlaget vi alle er med på, bedre?
Eller vil også dette vannskillet gå over i historien som et i en rekke av primitive maktskifter, som undergraver vårt potensial for et større kjennskap til det humane premiss, som vi definerer her som; en dypere respekt for andres gjøren og væren, og en bevissthet om at andres liv er like viktig som vårt eget.
Det er tidligere redegjort for synspunktet at bevissthet er en overordnet faktor i evolusjonen, – som betyr at bevisstheten vår naturlig utvikler seg til høyere etiske og moralske nivåer, og et større og større bevisst kjennskap til det humane premiss.
For at denne bevissthets-utviklingen skal kunne skje, er det også redegjort for nødvendigheten av megalomane medmennesker som tror de er utvalgt til å bestemme over alle oss andre, transhumanisme, woke-kultur, vold og krig. (3)
Hvordan ellers skulle vårt etiske og moralske potensial bli ordentlig skarpt og tydelig bevisst for oss? Vi er avhengig av motsetninger for fullt ut å utnytte vårt intellektuelle potensial.
Hvordan ellers skal vi bevisst kunne skille mellom slitne spillere som er klar for benken, og opplagte optimistiske, håpefulle og friske innbyttere på Jordboerlaget?
Hoveddelen av artikkelen vil gi en kort analyse av et intervju i Newsweek av Anil Sooklal, en veteran diplomat som fungerer som Sør-Afrikas store ambassadør til BRICS.
Som Tillegg nederst i artikkelen, finner du en lenger detaljert gjennomgang av faglige uttrykk som er benyttet nedenfor, og som gir et grunnlag for et dypere innblikk i resonnementet i artikkelen.
Men først, når vi ser på alle oss jordboere som spillere på samme lag, Jordboerlaget, kan vi finne et eksempel på en sliten spiller blant oss, som trenger å hvile litt på benken?
En sliten spiller klar for benken
Senator Lindsey Graham, i samtale med Volodymyr Zelenskyy, Mai 2023. (4) (5)
Senator Lindsey Graham, henvendt til Volodymyr Zelenskyy;
«Og russerne dør. Det er de beste pengene vi noen gang har brukt.»
“Og jeg er her for å fortelle dere at det siste kapittelet i slaget ved Bakhmut er ennå ikke skrevet. Jeg er her for å fortelle deg at det russiske militæret er i ferd med å få hellig helvete sluppet løs over dem.”
Lindsey sine uttalelser tyder på ingen bevissthet om det humane premiss, slik det er definert ovenfor.
Minuspremisser balanseres ikke av Plusspremisser, i tankegangen hans, han mister forståelsen for Jordboerlaget, lagånden er helt borte vekk, forårsaket av en innvikling i Minus-premisser i den indre dialogen med seg selv, og han formidler derfor mest død og fordervelse. (se forklaring på disse begrepene i Tillegget nederst i denne artikkelen) (6)
Da er det ikke bare tid for benken.
Spørsmålet kan da også reises om hvilket humane bevissthets-nivå, Lindsey sin tankegang bæres oppe av. Leseren har mulighet til selv å vurdere dette, på grunnlag av Tillegget nedenfor.
Det vises i denne sammenheng også til en analyse av det humane bevissthetsnivå til andre av våre medspillere på Jordboerlaget, som Klaus Schwab, Yuval Noah Harari og Jens Stoltenberg. (7) (8)
Et uthvilt og optimistisk innbytter
Newsweek intervjuer Anil Sooklal, en veterandiplomat som fungerer som Sør-Afrikas store ambassadør til BRICS.
Som tidligere omtalt på steigan, understreker Anil til Newsweek, at BRICS ikke er noen allianse rettet mot noen som helst. (9)
«Vi ønsker å samarbeide med alle våre globale partnere både i det globale nord og sør for å ta tak i noen av utfordringene vi står overfor, med hensyn til å reformere den globale styrings-arkitekturen, for å gjøre den mer inkluderende, mer rettferdig og mer rettferdig, noe mange av oss fortsetter å føle at det ikke er.»
And it’s his wish to do so in partnership with other economic blocs, rather than in confrontation, Anil told Newsweek.
Utdrag av intervjuet er oversatt til norsk nedenfor – for original artikkel, se (10):
«Jeg tror vi lever i en svært polarisert, splittet verden, noe som er veldig uheldig.»
«Jeg tror vi må jobbe som et kollektiv. Vi bør ikke se de ulike konfigurasjonene på den globale fronten som å jobbe i opposisjon til hverandre. Jeg tror vi alle bør ha en felles agenda for å skape en mer inkluderende, mer rettferdig, og en bedre verden for alle våre mennesker.»
Og mens Anil identifiserte en rekke faktorer som driver denne ulikheten, inkludert klimaendringer, de langvarige effektene av COVID-19-pandemien og et økende globalt teknologi-gap, argumenterte han for at mangler i den eksisterende orden ledet av de rikeste nasjonene var kjernen i hvorfor flere land valgte BRICS.
«Vi ser en erosjon av den globale multilaterale arkitekturen,» sa Anil, “unilaterale tiltak, unilaterale sanksjoner har blitt dagens norm, en ujevn fordelt (ikke likeverdig) global arkitektur, og land som ønsker å ha mer å si når det gjelder hvordan den nye utviklende globale ordenen panorerer ut.»
«Så, jeg tror dette er noen av områdene som tiltrekker land fra det globale sør som i økende grad ønsker å identifisere seg med BRICS-gruppen,» la Anil til.
«Jeg tror attraktiviteten til BRICS er at den artikulerer utfordringene som land fra det globale sør fortsetter å møte i en svært lite likeverdig verden.»
Anil la til, «en verden som har endret seg enormt i løpet av de siste nesten 80 årene siden grunnleggelsen av FN-systemet.»
Anil sine uttalelser tyder på en høy bevissthet om det humane premiss, slik det er definert ovenfor.
Minuspremisser balanseres av Plusspremisser, i tankegangen hans, han beholder forståelsen for Jordboerlaget, lagånden er fullt og helt tilstede, og han formidler et overordnet formål med spillet, som er å bygge oss alle opp som en helhet og et ´vi´, som er sammenfallende med det humane premiss.
Spørsmålet kan reises om hvilket humane bevissthets-nivå, Anil sin tankegang bæres oppe av. Leseren har mulighet til selv å vurdere dette, på grunnlag av Tillegget nedenfor.
Bevisstheten som evolusjonens overordnete faktor
I lys av at vi alle er på Jordboerlaget, er det stilt spørsmål om bevegelsen bort fra en pro-amerikanske tenkemåte, til en multipolar verdensorden, gjenspeiler et stigende ønske og en større vilje i oss, kanskje foreløpig ubevisst for mange, for et høyere og høyere bevisst kjennskap til det humane premiss.
Hvis BRICS får enda mer vind i seilene, er det fordi fler og fler jordboere kjenner på lagånden til Jordboerlaget, slik som indikert i intervjuet av Anil Sooklal, i Newsweek?
Er ikke det i tilfelle et tegn på et globalt etisk og moralsk potensial?
Som vi har vært inne på i tidligere artikler, det er respekten for andres gjøren og væren, som alltid går av med seieren i en hver relasjon, om du er terapeut, mentor, veileder, politiker eller myndighetsperson. (11)
Respekten for andres gjøren og væren kan vi utvikle på et dypere plan, ved å avansere i erkjennelses-trinn på Trygghetsskolen, mot et Plussnivå av human bevisst, på Sannhetsskolen, et nivå som det fra naturens side er logisk at vi jordboere alle er på vei til.
I Tillegget nedenfor kan leseren gjøre seg mer kjent med de faglige begrepene som ligger til grunn for resonnementet om hvorfor bevisstheten er den viktigste faktoren for hvordan Jordboerlaget vil lykkes fremover.
«Vi kommer til å drive romskipet vårt på jorden vellykket videre, når vi ser det som et helt romskip og vår skjebne som felles.»
Buckminster Fuller
Referanser
https://steigan.no/2022/09/hvordan-er-det-mulig-mistilliten-til-politikere-og-myndighetspersoner/
https://steigan.no/2022/08/world-economic-forum-wef-og-transhumanisme-sannhetsskolens-ytre-forgard/
https://steigan.no/2022/12/krigens-ekkokammer-angrep-og-forsvar/
https://www.newsweek.com/china-russias-growing-brics-bloc-speeds-decline-us-influence-1803685?amp=1
https://steigan.no/2022/12/en-human-og-empatisk-folkevalgt-leder/
TILLEGG:
´Jordboerlagets´ etikk og moral.
Det er ikke andre du skal overvinne, det er deg selv.
Max Wertheimer (1880-1943), grunnleggeren av den holistiske ideen om Gestalt, eller underliggende form, reflekterte over to spørsmål.
Det første spørsmålet var om vi uten flere forskjellige livserfaringer, risikerer å ikke se det større bilde i nye utfordrende situasjoner vi møter?
Og Max konkluderte med en generell betraktning:
“A thing may be true in the piecemeal sense, and false, indeed a lie, as a part in its whole”. Max Wertheimer. (1).
Max Wertheimer, gestaltpsykologiens grunnlegger, sammen med Wolfgang Köhler og Kurt Koffka.
Det andre spørsmålet Max reflekterte over, var om hva som skjer når vi erkjenner risikoen i det første spørsmålet; – Er det først da vi begynner å forstå at vi er vår egen skjebne, i skapelsen av en human helhet og Pluss i tilværelsen?
Det er først når vi har en helhetlig forståelse av en situasjon at vår indre etiske kode kan aktiveres. Når vår forståelse av helheten blir hindret, blir den koden deaktivert. (2).
Så, bare et raskt lite dykk i gestaltpsykologi og Anne Harringtons bok om holisme i den tyske førkrigs-kulturen (1) (3), fører oss rett til interessante refleksjoner om premisset for vår etikk og moral, i dagens samfunn.
For medmennesker som er av den oppfatning at vår skjebne er mer av en teknologisk biologisk art, utenfor oss selv, enn av en human indre art, vil jo nødvendigvis enkeltstående omstendigheter som enten miljø, overbefolkning, krig i Ukraina, tørke, Putin, eller Gud vet hva av potensielle farer og katastrofer, fremstå som ‘problemet’, og bære ansvaret for vår skjebne.
I lys av gestaltpsykologien, kan slike synspunkter på vår skjebne, vurderes mer som uttrykk for at vår forståelse av helheten blir hindret av en tankemessig innvikling, med en følgende deaktivering av det humane premiss, eller livets innebygde logikk, det vil si betingelsene for utvikling av vår etikk og moral. Et resultat som sammenfaller med et syn på mennesker som vesener som beveger seg fra hverandre, ikke kan forstå sitt eget beste, stjeler, lyver og dreper, og som må styres av et hegemoni, enn imperialist eller av en elite.
Synspunkter på vår skjebne som er av en mer human art, derimot, kan i lys av gestaltpsykologien vurderes som uttrykk for en forståelse av helheten forårsaket av en tankemessig utvikling, med en følgende aktivering av det humane premiss. Et resultat som sammenfaller med et syn på mennesker som selv-forstående vesener, som beveger oss nærmere hverandre, og naturen, og kan forstå vårt beste.
Det er i denne sistnevnte Pluss-prosessen vi med vår logisk intuitive intelligens, utvikler vårt kjennskap til det humane premiss.
Det er i tidligere artikler også redegjort for hvordan denne Pluss-prosessen for kjennskapet til det humane premiss fordrer en erkjennelsesprosess av det feminine og det maskuline i deg selv (4).
Utviklingen av den indre dialogen med deg selv, til et Pluss-nivå av human bevissthet, skjer i seks trinn.
Som før nevnt, disse erkjennelses-trinnene av human bevissthet varierer mye med dialogen du har med deg selv, inntil du er på trinn 5 og 6, og har et større og mer stabilt kjennskap til det humane premiss. Utad vil det merkes i form av trygghet og sikkerhet, og det vi beskriver som karakter eller personlighet.
Før vi går mer i detalj om de seks erkjennelses-trinnene i utviklingen av din humane bevissthet, følger en kort oppsummering av trinnene:
På trinn 1, kan du delvis erkjenne at den indre dialogen med deg selv består av spørsmål – svar kombinasjoner.
På trinn 2, kan du delvis erkjenne at det er trygt for deg, å holde deg til de personlige spørsmål – svar kombinasjoner du er vant til.
På trinn 3, kan du delvis erkjenne at du har begrenset bevissthet om hvilke spørsmål som har ledet deg til de svarene du har, i dialogen med deg selv.
På trinn 4, kan du delvis erkjenne en ufullkommenhet med hensyn til hvordan du, med hjelp av dialogen med deg selv, skaper en dypere respekt for andres kunnen og gjøren.
På trinn 5, på Sannhetsskolen, erkjenner du at meninger, ønsker og behov hos andre, som er motsatte av de du selv har, er en inspirasjon for utvidelsen av din bevissthet.
På trinn 6, erkjenner du en dypere personlig nytelse når du gir av deg selv til andre og ser at de er glade og fornøyde.
Erkjennelsestrinn 1
Erkjenner du en indre strøm av spørsmål-svar kombinasjoner? -, ikke detaljert, men med en generell fornemmelse av at det i forkant av de svarene du har, som er dine meninger og oppfatninger, er noe du spør deg selv om, eller noe du gjør?
Da er du i tilfelle på erkjennelsestrinn 1; – du søker innover, observerer deg selv, og blir oppmerksom på at det er noe du gjør når du spør og svarer i den indre dialogen med seg selv. Som er nødvendig for at du kan bli mer kjent med deg selv.
Du er på første trinn på veien til en human bevissthet på et Plussnivå. Så la oss se hvor kjent du kan bli med deg selv, og hvem du egentlig er.
Og det kan du få til, ved å ta tak i spørsmålene i din indre tankestrøm, fordi svarene, som er dine meninger og oppfatninger, er på en måte ‘satt’. De er ‘satt’, i den forstand at de er svar på spørsmål du alltid har stilt deg, fra du var et barn, og som vi vanligvis ikke er bevisst en gang.
Fordi du er blitt så trygg på, eller vant til, den virkeligheten som de svarene har konstruert for deg, har vi ofte heller ikke noe bevisst intensjon om å forandre på dem.
Det kan for eksempel være at du går rundt nå og tenker at alle liker deg, fordi du fant det svaret på det spørsmålet, en gang, i oppveksten, og slik ble det, du tenkte at alle liker deg. På samme måte om du går rundt og tenker at alle ikke liker deg.
Det svaret vi er mest vant med, på spørsmålene som for lengst har gått under radaren vår, i den indre dialogen med oss selv, er vi tryggest med, om det er negativt, eller positivt. Og det vi er vant med, er vi tryggest med, og det fortsetter vi med, for ´sånn er det´.
Hvis dette i stor grad er tilfelle for din del, så er du godt på plass på Trygghetsskolen, som du også kan få en fast plass på, om du da ikke vil erkjenne mer om din indre dialog med deg selv. Det er det samme som å bli mer kjent med deg selv, finne sannheten om deg selv, hvem er du egentlig?
Erkjennelsestrinn 2
Når du erkjenner at du velger den dialogen med deg selv som gjør deg mest trygg, har du på et nivå utviklet et kjennskap til deg selv og ditt ‘manus’ for livet:
Du kan. på erkjennelsestrinn 2, med dine svar i dialogen med deg selv, dine meninger og oppfatninger, fornemme at du går, eller vil gå, den ‘tryggeste’ veien i livet.
Og det er helt greit, om du da ikke utvikler en så stor underliggende emosjonell sympati for, og tilbøyelighet til å forklare og rettferdiggjøre gyldigheten av dine svar i din indre tankestrøm, at du hindrer utviklingen av den naturlige humane erkjennelsesprosessen du har begynt på.
I så tilfelle, som vi kommer tilbake til nedenfor, vil den indre dialogen med deg selv kunne bli en del av en innvikling i Minus-premisser i din tankegang, som sammenfaller med en deaktivering av det humane premiss.
For at den naturlige humane erkjennelsesprosessen du har begynt på skal kunne utvikle seg, er det med andre ord avgjørende at du setter deg selv høyere krav til bevisstheten din om hvilke spørsmål du stiller, i den indre dialogen med deg selv.
Ikke bare av trygghetsmessige, men også av vanemessige årsaker, lar ikke spørsmålene i den indre tankestrømmen seg så lett forandre. For mange av oss har det begrensede antall spørsmål som vår indre dialog ofte kan bygge på, som nevnt, helt eller delvis, for lengst gått under radaren, i oppvekst og skolegang.
Erkjennelsestrinn 3
Spørsmålene i vår indre tankestrøm, kan det altså være vanskelig å oppdage. Så, jeg gjentar, hvis du ikke erkjenner et krav i deg til bevissthet om hvilke spørsmål du stiller i din indre dialog, som markerer trinn 3, så vurder å ta affære.
Fordi, som regel tar vi først et bevisst valg i forhold til å tå affære, når vi blir utfordret av våre omgivelser, ikke at det nødvendigvis er noen andre som skjønner hvilken reise vi er på, og minner oss på det, men rett og slett på grunn av ´normal´ motgang i livet.
En erfaring fra terapeutiske samtaler, er at vi ofte ikke forbedrer oss før vi må. Det å bli utsatt for ubehag, i form av avvisning, oppsigelse, økonomiske problemer etc., er i denne sammenheng, en velsignelse, i den forstand at vi blir ´geleidet av naturen´ til å øke kravet til bevissthet om spørsmål vi ikke har stilt før, i vår indre tankestrøm.
To eksempler på spørsmål vi ofte kan bli bedre på å stille; – ´det jeg gjør og sier nå, er det på bekostning av den andre / av meg selv? – tar jeg hensyn til den andre / meg selv, når jeg sier eller gjør det jeg tenker jeg skal, nå´?
Dette er eksempler på spørsmål vi bevisst kan stille oss selv og finne nye svar på, som kan gjøre at vi utnytter mer av vår intuitive logiske intelligens, og åpner oss opp for nye, oppdaterte og mer humane og etiske måter å se verden på, jfr. Gestalpsykologien og MAX Wertheimer ovenfor.
Et eksempel på en slik utvikling er hentet fra intervjuet i Hemali, 27 Juni 2022, der Dr. med Charlotte Haug, reflekterer over “mange ubesvarte spørsmål”, rundt den eksperimentelle vaksinen med ny teknologi, jeg siterer;
“Men hvis vi ruller tilbake til november/desember 2020 og i stedet hadde sagt at “ok, vi har virkelig hevet oss rundt og utviklet en ganske eksperimentell vaksine med ny teknologi. Vi tror at den kan virke, men vi vet ikke så mye ennå. Vi kan gjøre den tilgjengelig hvis folk gjerne vil ha den. Eller enda bedre: man kunne sagt at vi fortsetter, vil flere være med i dette kontrollerte forsøket? (min kursiv). Det ville vært en helt annen måte å kommunisere rundt dette på, og nå ville vi ha sittet med veldig mye sikrere resultater.” – Hvorfor skjedde ikke det? “. (5).
Erkjennelsestrinn 4
Alle nye og kritiske spørsmål vi stiller om ting og tang, er opprinnelig fra bevisste oppdateringer av spørsmål i vår indre konversasjon med oss selv, og representerer derfor en indre løsrivelsesprosess, fra Trygghetsskolen.
I denne prosessen, som egentlig er en personlig selvstendighets-prosess, møter du som nevnt din ufullkommenhet når det gjelder fornemmelsen av helhet og Pluss i tilværelsen din. I løpet av livet vil vi møte den både på område kjærlighet, dyktighet og frihet, og det er avgjørende at du bevisst erkjenner den for å komme videre i erkjennelsesprosessen din, frem til opptak på Sannhetsskolen.
For, du kommer ikke videre fra de lavere humane bevissthetsnivåene du har briljert på, med dine bestemte meninger og oppfatninger, om deg selv og andre, uten personlige utfordringer.
Du vil bli utfordret på gyldigheten av de relasjoner og den virkelighetsforståelsen du har viklet deg inn i på Trygghetsskolen, som følge av det begrensede kjennskapet vi der har til det humane premiss.
Kanskje du også i denne prosessen, for første gang vil innse at din utfordring når det gjelder din humane bevissthet ikke er et spørsmål om fornuft, rasjonalitet, utdanning eller medfødte evner, men å komme nærmere andre medmennesker, og naturen, enn du kanskje trodde det var mulig å komme?
Det er altså erkjennelsen av ufullkommenheten din på trinn 4, som gir deg den avgjørende inspirasjonen til å forbedre din humane bevissthet slik at den blir mer og mer i samsvar med helhet og Pluss i tilværelsen din, og den personen du egentlig er, på trinn 5 og 6.
Denne selvstendighets-prosessen, er det samme som opptak til Sannhetsskolen, for deg selv, som vil være en etisk og moralsk inspirasjon for andre rundt deg, og for samfunnet du er en del av, som vi kommer tilbake til nedenfor.
Trygghetsskolens ideologi
Det sier seg altså selv at det kan være mange personlige grunner til at det kan fornemmes ´tryggest´ med en full eller delvis uvitenhet om hva du gjør for å skape respekt for andres og dermed egen kunnen og gjøren, og vinne slaget om “vi”.
Fordi, la oss repetere, en fornemmelse av helhet og Pluss i tilværelsen fordrer mye av oss, du må 1) erkjenne din indre dialog med deg selv, for det andre 2) erkjenne at du velger de tryggeste svarene, og har gjort det lenge og vært bare delvis klar over det, og for det tredje 3) erkjenne at du må stille høyere krav til spørsmål du stiller til deg selv, i den indre dialogen med deg selv, om andre.
Og ikke bare det, når vi stiller høyere krav til oss selv, 3, så møter vi altså vårt forbedringspotensial når det gjelder å verdsette og respektere ikke bare andres gjøren og væren, men også vår egen, på et høyere nivå enn det vi er vant til, og hvis vi skal bli inspirert til å aktivere dette potensiale, så fordrer det som nevnt at vi erkjenner vår ufullkommenhet med hensyn til det samme, 4).
En slik erkjennelsesprosess innebærer som nevnt en personlig konfrontasjon med det mest sårbare i oss, som redselen for å stå alene, ikke bli likt, ikke strekke til, bli forlatt og kanskje også utstøtt, følelser som er forbundet med mye personlig ubehag og redsel, som det er en personlig utfordring å tørre kjenne på, og handle på.
Erkjennelsestrinn 5 og 6
På Sannhetsskolen lar vi oss først, på trinn 5, inspirere av meninger, ønsker og behov hos andre, som er motsatte av de vi selv har. Andres kunnen og gjøren utløser ikke nødvendigvis en reaksjon i oss som handler om å beskytte oss selv, fremfor andre, som sammenfaller med at vi på et dypere nivå kan vurdere andre sitt liv som like viktig som vårt eget, som gjør at du på trinn 6, i utviklingen av din humane bevissthet, erkjenner en dypere personlig nytelse når du gir av deg selv til andre, og ser at de er glade og fornøyde.
Denne nytelsen markerer at det har blitt logisk og naturlig for deg å føre dialoger med deg selv, der kravet til bevissthet i deg selv, om en dypere respekt for andres kunnen og gjøren, er høy.
Du har en høy bevissthet om det humane premiss.
Det har derfor utviklet seg en tilgjengelighet i bevisstheten din for akkumulering av sammenhengende tankerekker av kjensgjerninger, om både deg selv og andre, det vi har beskrevet som en logisk intuitiv intelligens, et intuitivt sansesett.
Referanser for Tillegget:
Max Wertheimer, ‘On truth’, Social Research 1 (2), 1934, cit. Anne Harrington, Reenchanted Science: Holism in German Culture from Wilhelm II to Hitler (Princeton, NJ: Princeton University Press, 1999), pp. 133-34.
Anne Harrington, Reenchanted Science: Holism in German Culture from Wilhelm II to Hitler (Princeton, NJ: Princeton University Press, 1999), pp. 133-34.
https://steigan.no/2023/05/hvorfor-vi-har-kjonn-og-sex-et-kort-logisk-humanistisk-resonnement/
https://hemali.no/siste/dr-immunolog-charlotte-haug-mange-ubesvarte-sporsmal/
Hvem ødela demningen ved Kakhovka?
Av red. PSt - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hvem-odela-demningen-ved-kakhovka/
Ukrainske myndigheter og vestlige land anklager Russland for å ha sprengt den store og viktige demningen Kakhovka, skriver Jan Espen Kruse på NRK.
Det er som vi kan vente fra en kanal som åpenbart gjør alt den kan for å være en servil megafon for Kiev-regimet og deres føringsoffiserer i Washington. Ikke ett kritisk spørsmål blir stilt.
Det Kruse ikke forteller sine lesere er at Ukraina lenge har hatt planer om å sprenge dammen. Sier hvem? Putin? Nei, Washington Post i desember 2022:
[Maj. Gen. Andriy] Kovalchuk vurderte å oversvømme elven. Ukrainerne, sa han, gjennomførte til og med et prøveangrep med en HIMARS-missiler på en av flomslusene ved Nova Kakhovka-demningen, og laget tre hull i metallet for å se om Dnepr-vannet kunne heves nok til å hindre russiske kryssinger, men ikke oversvømme landsbyer i nærheten.
Testen var en suksess, sa Kovalchuk, men trinnet forble en siste utvei. Men han avventet.
Dette stemmer godt overens med det Reuters meldte 6. november i fjor da de skrev at ukrainske styrker hadde bombet Nova Kakhovka-dammen. Da viste de riktignok til russiske kilder, men som vi ser over bekreftet Ukraina dette bare en drøy måned seinere.
Å ødelegge egen infrastruktur er ingen ny metode for den ukrainske hæren, slik også New York Times har bemerket i april 2022:
Det som skjedde i Demydiv var ikke en tilfeldighet. Siden krigens tidlige dager har Ukraina vært raske og effektive i å skape kaos på sitt eget territorium, ofte ved å ødelegge infrastruktur, som en måte å hindre en russisk hær med overlegne antall og våpen.
Demydiv ble oversvømmet da tropper åpnet en demning i nærheten og lot vannet strømme ut på landsbygda. Andre steder i Ukraina har militæret uten å nøle sprengt broer, bombet veier og deaktivert jernbanelinjer og flyplasser. Målet har vært å bremse russiske framrykking, styre fiendtlige tropper inn i feller og tvinge stridsvognskolonner ut i mindre gunstig terreng.
Denne gangen har Zelensky allerede takket vestlig presse i forkant for deres vilje til å bidra til Ukrainas diplomatiske kamp gjennom å formidle Kievs versjon av hendelser:
Så det skal du vite, Jan Espen Kruse, Zelensky takker deg!
Om ikke Zelensky & co lykkes med noe særlig annet i «offensiven» sin enn å la egne styrker bli drept i tusentall, så er de dyktige i propagandakrigen, ikke minst fordi vestlige «redaktørstyrte» medier stort sett driver avskrift av kommunikéer fra Kiev.
For dem som ønsker andre kommentarer enn dette kan det være nyttig å hør kommentaren til Tucker Carlson som nå har gjort kjempesuksess på sin nye Twitter-kanal. 32 millioner visninger på et døgn må være en eller annen slags rekord:
Se også: The Ukrainian Defeat | The Dam. Military Summary And Analysis
Hva du ikke får vite om det falske labkjøttet
Av Joseph Mercola - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hva-du-ikke-far-vite-om-det-falske-labkjottet/
Utdrag av artikkelen What They Don’t Want You to Know About Lab-Grown Meat.
Mens den falske kjøttindustrien blir omtalt som en miljøvennlig og bærekraftig måte å mate verden på, er den sanne hensikten å gjenskape den typen global kontroll som Monsanto og andre oppnådde gjennom patentert utvikling av GMO-frø. Til sjuende og sist er laboratorieskapt kjøtt verre for miljøet enn husdyr og vil utvilsomt forringe menneskers helse, akkurat som GMO-korn har gjort.
Lab-dyrket kjøtt er verre for miljøet enn storfe
Som det er rapportert av San Francisco Chronicle, advarer forskere ved UC Davis at det er store miljømessige ulemper ved laboratoriedyrket kjøtt som ikke er en del av samtalen eller beslutningsprosessen.
Ifølge deres livsløpsanalyse produserer den lab-kjøttindustrien opptil 25 ganger mer CO2 enn tradisjonelt dyrehold, noe som opphever det ideologiske kjernegrunnlaget som industrien er basert på. bygget. Se: BioRxiv April 21, 2023, New Scientist May 9, 2023, Interesting Engineering May 14, 2023 og Watts Up With That? May 12, 2023.
Som nevnt av forfatterne, har investorer pøst milliarder av dollar inn i «animal cell-based meat»dyrecellebasert kjøtt» (ACBM) sektoren basert på teorien om at labkjøtt er mer miljøvennlig enn storfekjøtt. Men den hypen er først og fremst basert på mangelfulle analyser av karbonutslipp.
De primære kildene til CO2-utslipp er renseprosessene, som krever fossilt brensel. Bakteriene som brukes til å produsere «kjøttet» frigjør endotoksiner, og disse må elimineres fra vekstmediet, ellers vil cellene ikke reprodusere ordentlig. Se forfatternes bemerkninger i BioRxiv April 21, 2023.
«Dyrecellekultur gjøres tradisjonelt med vekstmediumkomponenter som er raffinert for å fjerne/redusere endotoksin. Bruken av disse foredlingsmetodene bidrar betydelig til de økonomiske og miljømessige kostnadene forbundet med farmasøytiske produkter siden de er både energi- og ressurskrevende.»
Basert på denne vurderingen produserer hvert kilo labkjøtt alt fra 542 pund (246 kilo) til 3325 pund (1508 kg) karbondioksidutslipp, noe som gjør klimapåvirkningen til labkjøtt fire til 25 ganger større enn konvensjonelt storfekjøtt.
Kort sagt, påstandene som støtter labindustrien er falske, ettersom ideen om at labkjøtt er et grønnere alternativ er basert på ikke-eksisterende teknologier i stedet for teknologiene som er i bruk.
Les resten av artikkelen her, men vær klar over at den ikke kommer til å ligge på nettet lenge.
På steigan.no finner du allerede en god del artikler med faktabasert kritikk av svindelen med kunstig kjøtt og de katastrofale konsekvensene den kan ha.
Ukraina går Kamikaze
Av Larry Johnson - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/ukraina-gar-kamikaze/
Ukrainas forgjeves forsøk på å starte en offensiv tilsynelatende for å fjerne Russland fra «erobrede» landområder i Donbass minner meg om de japanske Kamikaze-bombeflyene som som prøvde å hindre USAs uunngåelige seier i Stillehavet. Det er unødvendige dødsfall som ofres i navnet til nasjonal ære, men når det er over, vil det vise seg at det har vært totalt meningsløst.
Før jeg fordyper meg i nytteløsheten til den ukrainsk innsatsen må jeg introdusere deg for en gal person i Storbritannia som maskerer seg som en tidligere militæroffiser. Denne mannen er gal. Takk Gud for at oberstløytnant Stuart Crawford er en «tidligere» offiser i den britiske hæren. Hans kronikk har tittelen Hvordan Ukraine blitzkrieg vil rive Putins styrker i stykker. Denne manifestasjonen av galskap vil normalt kreve at personen som prater sånt tull blir pakket inn i en tvangstrøye og plassert i en polstret celle og matet med gel. Fortrinnsvis limegrønn.
Langdistanseangrep inn i de russiske styrkenes bakre områder, noen med det britiske Storm Shadow missilet avfyrt fra fly kan indikere at en viss «utforming av slagmarken» er i gang.
Disse angrepene er rettet mot russiske våpen- og drivstofflagre pluss kommunikasjonslinjer og er sannsynligvis designet for både å isolere fiendtlige styrker i frontlinjen og forhindre at forsterkninger og forsyninger blir brakt frem.
Nylige maritime droneangrep på russiske marinefartøyer i Svartehavet kan ha til hensikt å tvinge fiendens marine inn i dens beskyttede havner og hindre dem i å skyte rakettene sine mot ukrainske mål. De vil med andre ord holde den russiske marinen i ro og utenfor kalkylen så mye som mulig….
Noe som bringer meg til jokeralternativet. Lesere vil, mistenker jeg, ha lagt merke til den nylige inntrengningen i russisk territorium nær Belgorod, der pro-ukrainske misfornøyde russiske statsborgere gjennomførte et raid som midlertidig erobret noen russiske bosetninger og gjorde Kreml til skamme inntil de trakk seg tilbake.
Dette fant sted utenfor den 900 km befestede frontlinjen mellom Ukraina og de okkuperte områdene, og på en del av grensen mellom Russland og Ukraina hvor det har vært lite militær aktivitet til dags dato. Det viste imidlertid hvor svakt bevoktet denne delen av den russiske grensen er og hvor dårlig forberedt russerne er til å forsvare den.
Hva om ukrainerne utnyttet denne svakheten og leverte en bred venstre hook som slo inn i russisk territorium i Belgorod-regionen og deretter snudde sørover? Dette ville gå rundt den russiske «Maginot-linjen» langs den omstridte avgrensningssonen og fange dem i flanken – slik tyskerne gjorde med de allierte gjennom Ardennene i 1940 under andre verdenskrig.
Jeg mistenker at pensjonert oberstløytnant Crawford småspiser litt magisk sopp i stedet for å nippe til te og gumle scones. Ukraina har ikke logistikkstøtten på plass som er i stand til å opprettholde en slik operasjon, for ikke å nevne mangelen på tropper og stridsvogner. Ikke min mening. Et objektivt faktum.
Her er bare en rapport fra frontlinjen i Donbass som beskriver «suksessen» til denne typen ukrainske venstre hook:
Om morgenen den 4. juni lanserte fienden en storstilt offensiv i fem sektorer av fronten i retning Sør-Donetsk ved å innføre 23. og 31. mekaniserte brigader fra de strategiske reservene til de væpnede styrker i Ukraina med støtte fra andre militære enheter og underenheter.
Totalt var seks mekaniserte og to tankbataljoner av fienden involvert.
Målet til fienden var å bryte gjennom vårt forsvar på den, etter deres mening, mest sårbare sektoren av fronten.
Fienden oppnådde ikke oppgavene sine, de hadde ingen suksess.
Som et resultat av de dyktige og kompetente handlingene til den østlige gruppen av styrker utgjorde tapene til de væpnede styrkene i Ukraina mer enn 250 soldater, 16 stridsvogner, tre infanterikampkjøretøyer, 21 pansrede stridsvogner.
Bortsett fra å miste 250 soldater, mangler Ukraina nå 16 stridsvogner og 21 pansrede stridsvogner. Ukraina har ikke en intakt forsvarsindustri som produserer nye stridsvogner og pansrede kjøretøy. Zelensky løper rundt i Europa som en hjemløs fyr som tigger om ekstrapenger. Men i stedet for å få shillinger i den rustne koppen sin ber han om tanks og kjøretøy, som ikke lenger er allment tilgjengelig. At Ukraina tar seg noen få kilometer inn på russisk territorium er bare en midlertidig prestasjon som ikke kan konsolideres til en vedvarende offensiv. Ukraina følger ikke en von Clausewitz-plan, de gjør George Armstrong Custer ved Little Bighorn. (Et slag som er kalt The Battle of the Little Bighorn, eller av prærieindianerne Slaget ved det fyldige graset, et drepende nederlag for general Custer og hans menn, o.a.)
Ingen hær i krigshistorien kan tåle tap som dette og seire. Ukraina følger ikke militær doktrine. Det blir tvunget av Vesten til å starte desperate selvmordsoppdrag som ikke kommer til å endre det strategiske bildet på bakken. I stedet er det bare mer kjøttkverning, som russerne gjerne driver med. Synd at oberstløytnant Crawford ikke har baller til å gå melde seg til fronten med ukrainerne og sette sin egen nakke på spill. Dette er unødvendig slakting.
Denne artikkelen ble publisert på A Son of the American Revolution:
Ukraine is Going Kamikaze
Boligprisene stiger, eller gjør de det?
Av Jan Terje Voilaas - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/boligprisene-stiger-eller-gjor-de-det/
Av Jan Terje Voilaas.
Jeg oppdaget nettopp at boligprisene steg kraftig i mai, og Krogsveen kan fortelle at snittprisen per. kvm i Kristiansand har steget fra 30,998 til 41,605 (+34,46%) de siste 5 årene. Hva ingen forteller er at vi i Norge har 3 typer lovlige betalingsmidler; NOK, gull og sølv.
Krogsveen har rett når det gjelder NOK, men målt i gull og sølv, så har boligprisene i Kristiansand i realiteten falt med -38,7% og -41,7% respektive i samme periode. Gull og sølv er nøyaktig hva det var for 5 eller 5,000 år siden, så det er kronen som har sviktet og tapt rundt -55% av sin 2018-kjøpekraft, rundt -33% bare de siste 2 årene.
Målt i kjøpekraft så er boligmarkedet i Kristiansand (og det meste av Norge) i realiteten i en lydløs, ustoppelig og for de aller fleste uoppdaget kollaps; den samme kollapsen som pågår for pensjoner, aksjer, aksjeutbytter, obligasjoner, hytter, båter, bobiler, lønninger, bankinnskudd, gjeld, kontanter, leieinntekter og alt annet som er nominert i NOK.
Dette brygger opp mot historiens største «knock-out» billigsalg for de få som har skjønt forskjellen på kroner og kjøpekraft, og tragedie for resten, som til slutt «will own nothing, and be very unhappy».
Noe å reflektere over på en ganske normal onsdag
Jan Terje Voilaas
Vestlige hauker møter en usannsynlig motstand
Av Thomas Fazi - 7. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/vestlige-hauker-moter-en-usannsynlig-motstand/
Kapitalistene gjør opprør mot Kinapolitikken.
Etter å ha mønstret Europa på i sin stedfortrederkrig mot Russland, er USA nå fast bestemt på å gjenta denne suksessen mot Kina. Her kan konsekvensene for Europa bli enda større enn det økonomiske sjokket det siste året. Likevel, til tross for noen få klager fra Macron og andre, spiller europeiske ledere i stor grad sammen med denne stadig mer aggressive tilnærmingen: på forrige ukes halvårlige handels- og teknologiråd mellom USA og EU hevdet begge parter å se svært likt på problemet.
Under overflaten herder imidlertid synspunktene seg mot EUs forsøk på å etterligne USAs krigerske tilnærming, som inkluderer økonomisk frakobling (eller «de-risking», som det nå kalles) og øke Natos tilstedeværelse i Indo-Stillehavet. I løpet av de siste fire årene har von der Leyen jobbet utrettelig for å holde Europa på linje med USAs aggressive geopolitiske strategi, og ser ofte ut til å prioritere Washingtons ønsker fremfor Europas strategiske interesser. Ikke rart Politico kalte henne «Europas amerikanske president».
Når det gjelder Kina, har von der Leyen tatt en stadig tøffere linje, og nylig oppfordret Europa til å «avrisikere» forholdet sitt. Blokkens utenrikspolitiske sjef, Josep Borrell, har gjentatt tonen hennes, og kaller president Xis støtte til Russland «et åpenbart brudd» på FN-forpliktelsene. Brussel utarbeider også et Sustainable Corporate Governance initiative, som vil tvinge europeiske selskaper til å sikre at EUs sosiale og menneskerettighetsstandarder gjelder gjennom hele leverandørkjeden. Tyskland har allerede innført en mykere versjon av regelen, som foreløpig bare gjelder for 150 selskaper, selv om antallet er satt til å stige til 15.000.
Mange europeiske selskaper presser gjør allerede motstand mot tiltakene, og hevder at de legger en overdreven regulatorisk og byråkratisk byrde på industrien i en tid med enorme økonomiske utfordringer. Ikke overraskende er det tyske selskaper som fører an: Kina er landets største handelspartner, med en total handel i fjor på nesten 300 milliarder euro. Europas økonomiske kraftsenter sliter allerede tatt tungt på grunn av sin frikobling fra russisk gass og andre råvarer. Med sin økonomi i resesjon og en inflasjonsrate på 7,2 % har ikke Tyskland råd til å tape Kina også. Det samme kan sies om EU som helhet.
Det faktum at von der Leyen insisterer på å etterligne den amerikanske strategien til tross for blokkens dype gjensidige avhengighet med Kina, fremhever i hvilken grad EU, i med sin underdanige tolkning av blokkens forhold til USA, nå er en trussel mot Europas kjerneinteresser. Som Wolfgang Münchau bemerket: «EU-økonomien er ikke bygget for relasjoner i kald krigsstil fordi den har blitt for avhengig av globale forsyningskjeder… Den underliggende virkeligheten i dagens Europa er at den ikke lett kan frigjøre seg fra forholdet til Kina.”
I denne sammenhengen er det neppe overraskende at tyske virksomheter står imot kansler Olaf Scholz’ oppfordring om å svekke Tysklands økonomiske forhold til Kina. Å forlate Kina er «utenkelig» for tysk industri, sa Mercedes-sjef Ola Källenius i april, i kommentarer som ga gjenklang over landets styrerom – fra Siemens til BASF til BMW, som alle har lovet å fortsette å investere i landet. «Vi vil ikke gi opp Kina,» sa Volkswagens finansdirektør tvert.
Men mens lignende synspunkter uttrykkes i Italia og Frankrike, Kinas to andre største handelspartnere i EU, er det fortsatt uklart om dette vil føre til et avgjørende skifte i Europas offisielle Kina-politikk. Foreløpig virker de fleste nasjonale og EU-ledere mer interessert i å glede det amerikanske etablissementet enn å tenke på Europas langsiktige økonomiske og geopolitiske interesser. Europeiske næringslivsledere kan imidlertid stole på noen mektige allierte i USA – ikke i Washington, men blant medkapitalister.
For i USA brygger det opp til et lignende opprør om administrasjonens frakobling med Kina. Til tross for at de kinesisk-amerikanske forholdet på politisk nivå er frynsete, har flere amerikanske administrerende direktører fortsatt å besøke Kina. Mens sjefene til JP Morgan, Starbucks, GM og Apple alle har fløyet inn siden mars, var det Elon Musks besøk, som fant sted forrige uke, som forutsigbart forårsaket de største sjokkbølgene.
Ifølge Financial Times: «på bare to dager … hadde Elon Musk flere kinesiske møter på toppnivå enn de fleste tjenestemenn fra Biden-administrasjonen har hatt på måneder», inkludert med Kinas utenriksminister Qin Gang. Utenriksdepartementet siterte Musk for å si at han var villig til å utvide virksomheten i Kina og motsatte seg en frakobling av USAs og Kinas økonomier, og la til at han beskrev verdens to største økonomier som «siamesiske tvillinger». Musks reise falt sammen med reisen til JP Morgan-sjef Jamie Dimon, som i en tale i Shanghai ba om «et ekte engasjement» i forholdet mellom Washington og Beijing.
En slik åpen tross mot Washingtons utenrikspolitiske holdning fra noen av de mektigste administrerende direktørene i USA representerer en oppsiktsvekkende utvikling. Kritikere av amerikansk-vestlig utenrikspolitikk og militær intervensjonisme har tradisjonelt (og helt riktig) sett sistnevnte som i hovedsak rettet mot å håndheve den vestlig-ledede globale kapitalistiske orden – med andre ord som å være i tjeneste for storbedrifter ved å åpne opp nye markeder, sikre kontroll over ressurser eller gripe inn når vestlige forretningsinteresser ble truet. Som New York Times- spaltist Thomas Friedman sa det i 1999: «Markedets skjulte hånd vil aldri fungere uten en skjult knyttneve – McDonald’s kan ikke blomstre uten McDonnell Douglas, byggeren av F-15. Og den skjulte neven som holder verden trygg for [amerikanske selskaper] kalles United States Army, Air Force, Navy and Marine Corps.»
Men i lys av de økende kløftene mellom USAs økonomiske og politiske eliter, holder dette analytiske rammeverket fortsatt? Det er tross alt vanskelig å se hvordan Vestens aggressive USA-ledede utenrikspolitikk – rettet mot å motvirke og militarisere forholdet til Kina, verdens nest største forbrukermarked og største eksportør av mineralene i sjeldne jordarter, på samme måte som med Russland – tjener de «generelle interessene» til vestlig kapital, eller til og med hvordan det tjener en strengt kapitalistisk logikk. Hvordan «hjelper Nato McDonald’s», for å låne Friedmans formulering, ved å tvinge dem til å forlate Russland til en pris av mer enn 1 milliard dollar? Det er ikke rart at store representanter for vestlige bedriftsinteresser ikke er begeistret for utsiktene til en ny kald krig – for ikke å nevne en faktisk krig med Kina, som ville ha ødeleggende effekter på USA og global økonomi.
Imidlertid ser det ut til at deres appeller i dag faller for døve ører i Washington og andre vestlige nasjonale hovedsteder. Som Adam Tooze har observert: «Fredsinteressen som er forankret i investerings- og handelsforbindelsene til amerikanske storkonserner i Kina, har blitt utvist fra hovedscenen. På den sentrale aksen i USAs strategi har storbedrifter mindre innflytelse i dag enn noen gang siden slutten av den kalde krigen.» Likevel reiser dette spørsmålet seg: hvis amerikansk-vestlig utenrikspolitikk ikke lenger tjener interessene til storbedrifter, hvem sine interesser tjener den?
Vel, det er egentlig bare én sosial klasse som kan dra nytte av militariseringen av stormaktsforhold: det militærindustrielle komplekset, Eisenhowers beskrivelse for nettverket av selskaper og egeninteresser som dreier seg om et lands forsvars- og nasjonale sikkerhetssektor. Det som har endret seg siden sekstitallet, er imidlertid at disse interessene ikke lenger er på linje med interessene til det vestlige konsernsamfunnet – faktisk er de to diametralt motsatte.
Paradokset er selvfølgelig at storkonserner i flere tiår har oppmuntret til kontinuerlig utvidelse av det militærindustrielle komplekset som et verktøy for å fremme sine interesser i utlandet. Likevel i en Frankenstein-lignende vri på skjebnen, har udyret fått lov til å bli så mektig at det har brutt seg løs fra sine herrer – og snur seg nå mot dem. Ikke lenger er det militærindustrielle komplekset underordnet kapitalistklassens generelle interesser; snarere er det sistnevnte som i økende grad er underordnet interessene til det militær-industrielle komplekset.
Nå følger det militærindustrielle komplekset også en kapitalistisk logikk, selvfølgelig: krig, eller til og med bare den konstante forberedelsen til krig, er helt klart bra for business. Men til syvende og sist handler det om mer enn bare profitt: Det handler om å sikre reproduksjonen av militærklassen, som strekker seg langt utover de store forsvarsselskapene til å inkludere sivile hjelpeorganisasjoner i forsvarsrelaterte offentlige etater, tenketanker, akademia og mange andre.
Det som imidlertid sakte blir klart, er at den gamle kapitalistklassen ikke ser ut til å gå ned uten kamp. Faktisk kan vi stå på randen av en ny historisk klassekamp: eierne av produksjonsmidlene mot eierne av ødeleggelsesmidlene. Hvem som enn måtte vinne, denne konfliktens særegne natur bør ikke undervurderes: den største motstanden mot den nye kalde krigen kommer ikke fra en global fredsbevegelse, men fra styrerommene til vestlige konserner. Stilt overfor Kinas overherredømme har de ingenting annet å tape enn sine lenker.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd: