Nyhetsbrev steigan.no 07.04.2024
USA mislykkes i sin krig mot Jemen
Peter Pellegrini ny president i Slovakia
Chris Hedges: Beretningen om et varslet folkemord
«Vesten diskuterer deling av Ukraina»
Inflammasjon preger tarm-mikrobiomet i industrialiserte land
Tjenestemann i USA: proxy-krigen i Ukraina har ikke klart å svekke Russland
Reservasjonsretten i EØS kan og må brukes!
USA mislykkes i sin krig mot Jemen
Av red. PSt - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/usa-mislykkes-i-sin-krig-mot-jemen/
Jemen under ledelse av Ansarullah har effektivt blokkert Rødehavet og Adenbukta for skip med tilknytning til Israel, USA og Storbritannia. USA svarte på dette med å tromme sammen en «allianse av de villige». Men det viste seg at det ikke var så mange som var villige til å bli med i “Prosperity Guardian”, som operasjonen het.
Ansarullah lot seg ikke knekke av de vestlige bombeangrepene, men trappet opp sin blokade i Rødehavet.
Nå later det til at USA har gitt opp å knekke Jemen. Det går fram av en pressekonferanse som Timothy Lenderking, spesialutsending til Jemen, holdt i Dubai 3. april 2024.
Nå, mindre enn 4 måneder etter å «forsvare internasjonal handel», gjør USA retrett, skriver iranske PressTV.
Det var tydelig i forrige uke da USAs utsending til Jemen Tim Lenderking kom med denne svært avslørende kommentaren til Reuters: «Vi går inn for en diplomatisk løsning; vi vet at det ikke er noen militær løsning».
Faktisk har USAs «militære løsning» mislyktes. Til tross for bombing av sivil infrastruktur og drap på flere jemenittiske militærpersonell, har Jemen effektivt kunne fortsette sin blokade til tross for den USA-ledede aggresjonen.
Jemen har vist seg militært kapable og fryktløse nok til å gå til angrep på US Marine og har også vist at de har hypersoniske våpen som USA ikke har noe forsvar mot.
Jemen er ikke interessert i diplomati med folkemordsregime, skriver PressTV. Som Ansarullah-ledere har uttalt gang på gang, er alt som må skje for at motstandsoperasjonene deres skal stoppe, tilbaketrekking av israelske tropper fra Gaza, en varig våpenhvile og inntreden av humanitær hjelp til Gaza. De er ikke interessert i diplomati med folkemordsregimer. Som Ansarullah-ledere har uttalt gang på gang, er alt som må skje for at motstandsoperasjonene deres skal stoppe, tilbaketrekking av israelske tropper fra Gaza, en varig våpenhvile og leveranse av humanitær hjelp til Gaza.
Jemen sier de har «overraskelser» på hånden
Seniormedlem fra Jemens øverste politiske råd, Mohammad Ali al-Houthi, kunngjorde 3. april at de jemenittiske væpnede styrkene fortsatt har mange militære overraskelser for å «forsvare Jemen og støtte Palestina».
«Vi har fortsatt mange militære overraskelser», sa Houthi til Jemens Al-Masirah TV, og la til: «Fiendens okkupasjon av deler av landet vårt hindret ikke målet vårt om å støtte Palestina».
«Fra kysten av Rødehavet eller utenfor den kan vi nå målene vi ønsker for å forsvare landet vårt og støtte Palestina … Vi har fortsatt mange militære overraskelser, og det er militære operasjoner som vi holder hemmelig som en del av en spesifikk mediestrategi», la den jemenittiske tjenestemannen til.
Kommentarene hans falt sammen med en uttalelse fra USAs spesialutsending for Yemen Timothy Lenderking, der han sa «det er ingen militær løsning» for Jemen.
Les mer på steigan.no om Jemen.
Peter Pellegrini ny president i Slovakia
Av red. PSt - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/peter-pellegrini-ny-president-i-slovakia/
Motstander av våpeneksport til Ukraina og støttespiller for statsminister Roberto Fico, Peter Pellegrini (48), vant presidentvalget i Slovakia. Pellegrini er grunnlegger av det sosialdemokratiske partiet Hlas, Stemme, og har hatt en lang rekke ledende verv i Slovakia.
NATO-mediene framstiller valgseieren hans som en seier for Vladimir Putin, men det er en seier for fred og en sosialdemokratisk velferdspolitikk. Hlas er sosialdemokratisk i økonomiske spørsmål og lett konservativt i sosiale spørsmål og verdispørsmål.
Pellegrini står i mye på linje med Roberto Fico fra det sosialdemokratiske partiet Smer. De to partiene har dannet regjering med nasjonalistpartiet Slovenská národná strana som Wikipedia omtaler om «ultranasjonalistisk», men Wikipedia er kjent for sin fordomsfulle agenda, noe man også kan se i deres omtale av Smer..
Nabolandene Ungarn og Slovakia utgjør dermed en «blokk» som står imot NATOs krigspolitikk i Ukraina.
Både Slovakia og Ungarn har historisk uløste spørsmål overfor Ukraina.
Slovakias statsminister: – Vi vil avsløre sannheten om Covid, vaksineskader og Pfizer
Slovakias statsminister: Ukraina må gi fra seg territorium
Slovakias statsminister: – Vi vil avsløre sannheten om Covid, vaksineskader og Pfizer
Kraftangrep mot nord
Av skribent - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/kraftangrep-mot-nord/
Er det feilslåtte tiltak mot global oppvarming som skal ødelegge Europas vakreste villmark? Dette er natur så mektig som den blir, storslåtte landskap, enorme vidder. De ligger tilnærmet urørt. Nå, i den korte tiden akkurat vi lever her på jorden og forvalter, så åpnes det for det råeste råkjøret Finnmark har sett.
Dette skriver Eivind Salen fra Motvind Norge i en kommentar på Facebook.
Diagrammet over disse linjene viser en gravemaskin på Sørøya, Norges fjerde største øy og den største uten fastlandsforbindelse. Folk som har vært der, svimler i øynene og blir høytidelige i stemmen når de forteller hvor flott det er der, og hvor mye det betyr for dem. Vento Ludens er det som bygger vindkraftverk der. Først trinn 1, 6 turbiner, så trinn 2 og 3, med rasering som ikke ligner noen ting.
Det er bare ett, av et helt ukontrollerbart antall prosjekt på gang. Det er frislipp. Norsk Offentlig Utredning (NOU) sier «Mer av alt – raskere». Utbyggere kan kontakte grunneiere, Finnmarkseiendommen i Finnmark, tegne avtaler med 25 års varighet, og unntatt fra offentlighet, og så er det å peise på mot små og befolkningsfattige kommuner, si ja til utbygging, og få store pengebeløp. I Oslo sitter Norges Vassdrag og Energidirektorat, og har fått beskjed av Regjeringen, som igjen har fått beskjed av EU: Bygg mest mulig vindkraft.
Bygg mest mulig vindkraft.
Med Fornybardirektivet som for tiden snikes inn i det norske systemet, som en trojansk hest med mål om å ødelegge det, så får kreftene som ønsker vindkraft alle midler til å overstyre alle andre hensyn. Våre samiske venner blir forvirret, i festtalene får de høre hvor viktige de er og hvor mye kulturen deres betyr, og så videre, og så videre, i den virkelige verden ser de gravemaskinene rulle inn, og ødelegge beiteområdene deres for tiår på tiår på tiår fremover.
Folk som bor i distriktene mister bolyst og livslyst, de ser de er salderingspost. Deres helse, økonomi og trivsel er helt underordnet det altomfattende målet: Bygg mest mulig vindkraft.
Slik kan Nord-Norge miste sine arealer. Dette er et angrep som ikke foregår med våpen, og land som blir okkupert av en fremmed makt, i smertefulle år, dette er et angrep som tar mål av seg å ødelegge selve landet. For alltid.
Akkurat nå har Nord-Norge tommere vannmagasin enn noen gang så lenge statistikken til NVE går, aldri har det vært lagret mindre energi på denne tiden av året, i våre tre nordligste fylker. Det blir brukt på en lumsk måte som «argument» for at vi trenger «mer kraft» og «mer nett», omkvedet fra Regjeringen styrt av 1. Kraftbransjen og 2. EU i årevis.
Kraftbransjen vet at i systemet som er nå, så vil det være knapphet på kraft både i det korte øyeblikksbildet (effektbehovet) og langsiktige over tid (årsproduksjon), det er så enkelt som at produksjonen måles i millioner, behovet i milliarder. Det blir aldri nok av solkraft og vindkraft, og heller ikke ENØK, så lenge behovet er skrudd opp så sinnsvakt, som det nå blir gjort i Norge, såvel som i EU. Kraftbransjen kan til og med kle seg i grønne keiserklær, mens de fråtser i millioner og med alvorlig mine ber folk akseptere høye strømpriser for å redde verden.
I EU er det viktigste overskuddslandet Tyskland nå blitt et land med kraftunderskudd. Også den andre, tradisjonelle industristormakten, Storbritannia, har frivillig gjort seg til krøpling, og suger krafta fra Norge, med høye kraftpriser og tvangsutbygging av vindkraft som betaling. Bare prosjektet Melkøya, vil kreve all vannkraftproduksjon i Finnmark og halve Troms. Enda mer enn det, vil bli krevd i Narvik, av Kjell Inge Røkkes Aker Horizons.
Både Equinor og Aker-systemet har nødbrems. De kan trekke prosjektene, ombestemme seg, legge ned, se det ikke er «lønnsomt». Meningsløs, naturødeleggende vindkraft vil uansett finne veien sørover, til et umettelig europeisk marked med stormaktene England og Tyskland, og et EU som vil ha fornybardirektiv i alle land. Sånn går det når politikere og byråkrater tror de kan vedta naturens lover.
Nord-Norge har ganske riktig hatt lavere tilsig av nyttbar nedbør de 13 første ukene i år, enn tidligere år. Det er 500 til 1000 GWh mindre, 0,5 til 1 TWh. Ganske mye. Men det er ikke riktig at vindkraft og nett vil hjelpe dem, for nettet blir brukt til eksport sørover, og det vet alle som følger med. Også i år, tross rekordlav nedbørsmengde, så har våre nordligste fylker nettoeksportert 2,1 TWh.
Jeg har skilt ut de forskjellige produksjonsformene, sånn at folk kan se det er magasinert vannkraft som er sendt sørover, til tross for at nordlendingene og de enda lenger nord har mindre kraft og mindre vann tilgjengelig enn noensinne før. I Troms utenom Tromsø og i Finnmark slipper man moms på strømmen, fordi det skal være attraktivt å bo der. Nå skrus strømprisene opp, mens vassdragene tørker inn og de mektige naturarealene – den viktigste grunnen for å bo der – blir delt ut gratis i form av gratis konsesjon for vindkraft, etter forvaltningsprinsipppet: Mer av alt – raskere.
Det grønne skiftet, bærekraft, det er spist opp av Mer av alt – raskere. Fornybardirektivet burde hete raseringsdirektivet, fritt-frem-direktivet, tut-og-kjør-direktivet, kutt-demokratiske-prosesser-direktivet, tvangsdirektivet.
Det er et kraftangrep. Det er systematisk. Følg med i mediene, se hvor lite som står om fornybardirektivet, det viktigste som skjer nå om dagen, og se hvordan den lave fyllingsgraden og de høye strømprisene blir fremstilt. Så skjønner du.
Så skjønner du også at du må være med å spre det, og gjøre noe med det.
Les også:
Chris Hedges: Beretningen om et varslet folkemord
Av Chris Hedges - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/chris-hedges-beretningen-om-et-varslet-folkemord/
Folkemordet i Gaza er siste fasen i en prosess som Israel startet for flere tiår siden. Alle som ikke så dette komme, blindet seg selv for apartheidstatens karakter og mål.
ScheerPost 26. mars 2024.
Det er ingen overraskelser i Gaza. Hver forferdelige handling i Israels folkemord har blitt telegrafert på forhånd. Det har det vart i flere tiår. Fordrivelsen av palestinere fra deres eget land er det bankende hjertet i Israels bosetterkoloniale prosjekt.
Denne fordrivelsen har hatt dramatiske, historiske øyeblikk – 1948 og 1967 – da store deler av det historiske Palestina ble beslaglagt og hundretusener av palestinere ble etnisk renset. Fordrivelsen har også skjedd trinnvis – tyveri av land i sakte film og jevn etnisk rensing på Vestbredden, inkludert i Øst-Jerusalem.
Inntrengningen den 7. oktober i Israel, av Hamas og andre motstandsgrupper, som etterlot 1.154 israelere, turister og migrantarbeidere døde og rundt 240 mennesker tatt som gisler, ga Israel påskudd for det de lenge har ønsket – total utvisking av palestinere.
Israel har rasert 77 prosent av helsefasilitetene i Gaza, 68 prosent av infrastrukturen for telekommunikasjon, nesten alle kommunale og statlige bygninger, forretnings-, industri- og landbrukssentre, nesten halvparten av alle veier, over 60 prosent av Gazas 439.000 boliger, 68 prosent av boligbyggene – bombingen av Al-Taj-tårnet i Gaza by den 25. oktober, drepte 101 mennesker, inkludert 44 barn og 37 kvinner, og skadet hundrevis – og utslettet flyktningleirer. Angrepet på flyktningleiren Jabalia den 25. oktober drepte minst 126 sivile, inkludert 69 barn, og skadet 280.
Israel har skadet eller ødelagt Gazas universiteter, som alle nå er stengt, og 60 prosent av andre utdanningsinstitusjoner, inkludert 13 biblioteker. Landet har også ødelagt minst 195 kulturminner, inkludert 208 moskeer, kirker og Gazas sentralarkiv som inneholdt 150 år med historiske opptegnelser og dokumenter.
Israels krigsfly, raketter, droner, stridsvogner, artillerigranater og marinekanoner pulveriserer daglig Gaza – som bare er 20 miles langt og fem miles bredt – i en brent jord-kampanje ulikt noe sett siden krigen i Vietnam. De har sluppet 25.000 tonn eksplosiver – tilsvarende to atombomber – over Gaza, mange mål er valgt ut av kunstig intelligens.
De slipper ikke-styrt ammunisjon («dumme bomber») og 2000-punds «bunkers knuser»-bomber over flyktningleirer og tettpakkede bysentre, så vel som «sikre soner» – 42 prosent av de drepte palestinerne har vært i disse «sikre sonene» der de ble instruert av Israel til å flykte.
Over 1,7 millioner palestinere har blitt fordrevet fra sine hjem, tvunget til å søke tilflukt i overfylte UNRWA-tilfluktsrom, sykehuskorridorer og gårdsplasser, skoler, telt eller under åpen himmel, sør i Gaza, ofte ved siden av stinkende bassenger av rå kloakk.
Israel har drept minst 32.705 palestinere i Gaza, inkludert 13.000 barn og 9.000 kvinner. Dette betyr at Israel slakter så mange som 187 mennesker om dagen, inkludert 75 barn.
Landet har drept 136 journalister, mange, om ikke de fleste av dem bevisst målrettet. Det har drept 340 leger, sykepleiere og andre helsearbeidere – 4 prosent av Gazas helsepersonell. Disse tallene begynner ikke å gjenspeile det faktiske dødstallet, siden bare de døde som er registrert på likhus og sykehus, hvorav de fleste ikke lenger fungerer, telles. Dødstallet, når de som er savnet telles opp, er godt over 40.000.
Legene er tvunget til å amputere lemmer uten bedøvelse. De med alvorlige medisinske tilstander – kreft, diabetes, hjertesykdom, nyresykdom – har dødd av mangel på behandling eller vil dø snart. Over hundre kvinner føder hver dag, med liten eller ingen medisinsk behandling. Spontanaborter er økt med 300 prosent.
Over 90 prosent av palestinerne i Gaza lider av alvorlig mat-usikkerhet, med folk som spiser dyrefôr og gress. Barn dør av sult. Palestinske forfattere, akademikere, forskere og deres familiemedlemmer har blitt sporet opp og myrdet. Over 75.000 palestinere er såret, og mange av dem vil bli forkrøplet for livet.
«Sytti prosent av registrerte dødsfall har konsekvent vært kvinner og barn», skriver Francesca Albanese, FNs spesialrapportør på menneskerettighetssituasjonen i det palestinske territoriet okkupert siden 1967, i sin rapport utgitt 25. mars.
«Israel klarte ikke å bevise at de resterende 30 prosentene, det vil si voksne menn, var aktive Hamas-krigere – en nødvendig betingelse for at de skulle være lovlig mål. I begynnelsen av desember hevdet Israels sikkerhetsrådgivere drapet på ‘7000 terrorister,’ i en fase av kampanjen da mindre enn 5000 voksne menn totalt hadde blitt identifisert blant de omkomne, og dermed antydet at alle voksne menn som ble drept var ‘terrorister’».
Israel spiller språklige triks for å nekte noen i Gaza status som sivile og enhver bygning – inkludert moskeer, sykehus og skoler – beskyttet status. Palestinerne er alle stemplet som ansvarlige for angrepet 7. oktober eller avskrevet som menneskelige skjold for Hamas. Alle strukturer anses som legitime mål av Israel fordi de angivelig er Hamas-kommandosentre eller sies å huse Hamas-krigere.
Albanese skriver at disse anklagene er et «påskudd» som anvendes for å rettferdiggjøre «drap på sivile, under en kappe av påstått legalitet, der den altomsluttende gjennomtrengningen bare innrømmer hensikt om folkemord».
I omfang har vi ikke sett et angrep på palestinerne av denne størrelsesorden, men alle disse tiltakene – drap på sivile, fordrivelsen fra eget land, vilkårlig fengsling, tortur, forsvinninger, stengninger pålagt palestinske byer og landsbyer, riving av hus, tilbakekalling av oppholdstillatelser, deportasjon, ødeleggelse av infrastrukturen som opprettholder det sivile samfunn, militær okkupasjon, dehumaniserende språk, tyveri av naturressurser, spesielt grunnvannskilder – har lenge definert Israels kampanje for å utrydde palestinere.
Okkupasjonen og folkemordet ville ikke vært mulig uten USA, som gir Israel 3,8 milliarder dollar i årlig militær bistand og nå sender ytterligere 2,5 milliarder dollar i bomber, inkludert 1.800 MK84 2.000-punds bomber, 500 MK82 500-punds bomber og jagerfly til Israel. Dette er også et amerikansk folkemord.
Folkemordet i Gaza er kulminasjonen av en prosess. Det er ikke en handling. Folkemordet er det forutsigbare sluttresultatet av Israels koloniprosjekt med bosettere. Det er kodet i DNA-et til den israelske apartheidstaten. Det var der Israel måtte ende opp.
Sionistiske ledere er åpne om sine mål.
Israels forsvarsminister Yoav Gallant kunngjorde etter 7. oktober at Gaza ville motta «ingen elektrisitet, ingen mat, ikke vann, ingen drivstoff.» Israels utenriksminister Israel Katz sa: «Humanitær hjelp til Gaza? Ingen elektrisk bryter vil bli slått på, ingen vannhydrant vil bli åpnet.»
Avi Dichter, landbruksministeren, refererte til Israels militære angrep som «Gaza Nakba», med henvisning til Nakba, eller «katastrofen», som mellom 1947 og 1949 drev 750.000 palestinere fra deres land og så tusenvis massakrert av sionistiske militser.
Likud-medlem i det israelske Knesset, Revital Gottlieb, postet på sin sosiale mediekonto: «Bring ned bygninger!! Bombe uten hensyn!! … Jevn Gaza med jorden. Uten nåde! Denne gangen er det ikke rom for barmhjertighet!» For ikke å bli overgått, støttet kulturminister Amichai Eliyahu bruk av atomvåpen på Gaza som «en av mulighetene.»
Budskapet fra det israelske lederskapet er utvetydig. Tilintetgjøre palestinerne på samme måte som USA utslettet indianerne, australierne utslettet First Nations-folkene, tyskerne utslettet hereroene i Namibia, tyrkerne utslettet armenerne og nazistene utslettet jødene.
Særtrekkene er forskjellige. Prosessen er den samme.
Vi kan ikke påberope oss uvitenhet. Vi vet hva som skjedde med palestinerne. Vi vet hva som skjer med palestinerne. Vi vet hva som vil skje med palestinerne.
Men det er lettere å late som. Late som Israel vil tillate humanitær hjelp. Late som om det blir våpenhvile. Late som palestinere vil vende tilbake til sine ødelagte hjem i Gaza. Late som om Gaza vil bli gjenoppbygd. Late som om de palestinske selvstyremyndighetene vil administrere Gaza. Late som om det blir en tostatsløsning. Late som om det ikke er noe folkemord.
Folkemordet, som USA finansierer og opprettholder med våpenforsendelser, sier noe ikke bare om Israel, men om vestlig sivilisasjon, om hvem innbyggerne er som folk, hvor de kommer fra og hva som definerer dem.
Det sier at all vestlig oppskrytt moral og respekt for menneskerettighetene er en løgn.
Det står at fargede, spesielt når de er fattige og sårbare, ikke teller.
Det står at deres håp, drømmer, verdighet og ambisjoner om frihet er verdiløse.
Det sier at vi vil sikre global dominans gjennom rasistisk vold.
Denne løgnen – at vestlig sivilisasjon er basert på «verdier» som respekt for menneskerettigheter og rettssikkerhet – er en som palestinerne, og alle de i det globale sør, så vel som indianere og svarte og brune amerikanere har kjent i århundrer. Men med folkemordet på Gaza strømmet live, er denne løgnen umulig å opprettholde.
USA stopper ikke Israels folkemord, fordi det er Israel, infisert med hvit overlegenhet og beruset av sin dominans over klodens rikdom og makten til å utslette andre med våre industrielle våpen.
Husk det som The New York Times-spaltisten Thomas Friedman fortalte Charlie Rose like før krigen i Irak, at amerikanske soldater burde gå fra hus til hus, fra Basra til Bagdad og si til irakerne «suge på dette?» Det er det virkelige credo i det amerikanske imperiet.
Verden utenfor de industrialiserte festningene i det globale nord er smertelig klar over at palestinernes skjebne er deres skjebne.
Som klimaendringer truer overlevelse, som ressurser blir knappe, som migrasjon blir et imperativ for millioner, som landbruksavlingene avtar, som kystområder er oversvømt, som tørke og branner sprer seg, som stater mislykkes, som væpnede motstandsbevegelser stiger frem for å bekjempe sine undertrykkere sammen med sine stedfortredere, folkemord vil ikke være et unntak.
Det vil være normen. Jordens sårbare og fattige, de Frantz Fanon kalte «jordens elendige», vil bli de neste palestinerne.
Artikkelen er hentet fra sheerpost.com.
Chris Hedges: A Genocide Foretold
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Chris Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenrikskorrespondent i 15 år for The New York Times, hvor han fungerte som Midtøsten-byråsjef og Balkan-byråsjef for avisen. Han har tidligere jobbet utenlands for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for showet «The Chris Hedges Report».
Denne spalten er fra Scheerpost, som Chris Hedges skriver en vanlig spalte for. Klikk her for å registrere deg for e-postvarsler.
MERKNAD TIL LESERNE: Det er nå ingen måte igjen for meg å fortsette å skrive en ukentlig kolonne for ScheerPost og produsere mitt ukentlige TV-show uten din hjelp. Murene lukker seg inn, med oppsiktsvekkende hurtighet, for uavhengig journalistikk, der elitene, inkludert Det demokratiske partiets eliter, roper etter mer og mer sensur. Vær så snill, hvis du kan, registrere deg på chrishedges.substack.com slik at jeg kan fortsette å legge inn min mandagskolonne på Scheerpost og produsere mitt ukentlige TV-show, «The Chris Hedges Report».
«Vesten diskuterer deling av Ukraina»
Av red. PSt - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/vesten-diskuterer-deling-av-ukraina/
Flere vestlige hovedstrømsmedier, som blant annet Bild i Tyskland og La Repubblica i Italia har publisert artikler basert på en lekkasje som angivelig stammer fra kilder i NATO. Det skal versere en plan om en framtidig deling av Ukraina etter krigen.
MSN har et sammendrag av det sentrale i disse artiklene:
Krigen i Ukraina har pågått i mer enn to år – men freden virker fortsatt langt unna. Selv om det foreløpig ikke er noen offisielle forhandlinger for å få slutt på kampene, blir posisjoner definert bak kulissene. NATO skal nå ha presentert en eksplosiv fredsplan.
MSN tidligere The Microsoft Network, i dag er Microsoft News en samling av Internett-tjenester fra Microsoft. MSN ble lansert 24. august 1995 samtidig med Windows 95. I 2006 ble mange av MSN-produktene relansert under navnet Windows Live. Siden da har omfanget av tjenester blitt utvidet. Wikipedia Eier: Microsoft
Vil Ukraina bli delt?
Som den italienske avisa La Repubblica melder, er Vesten tilsynelatende klare til å gi fra seg territoriene okkupert av Russland. Til gjengjeld bør det gjenværende «Vest-Ukraina» umiddelbart slutte seg til NATO og dermed falle under forsvarsalliansens beskyttelse. For å gjøre dette måtte Kiev ikke bare gi fra seg områdene i øst og sør som har gått tapt siden 2022, men også Krim, som ble annektert av Moskva i 2014.
Dette forslaget sies ikke bare å ha blitt diskutert på det siste NATO-toppmøtet, men også allerede blitt tilbudt Putin gjennom uformelle kanaler. Selv om dette ikke er en offisiell holdning fra Vesten, bør ikke scenarioet være urealistisk, spesielt med tanke på det amerikanske valget i november.
Historisk sett minner fredsplanen om delingen av Tyskland etter andre verdenskrig eller Korea i 1953. Det er helt uklart om Kiev vil gå med på en slik plan. Så langt har president Zelensky alltid understreket at han ønsker å ta tilbake alle okkuperte områder.
Washington Post: With no way out of a worsening war, Zelensky’s options look bad or worse
Om planen ikke er offisiell, så er det helt klart at tunge hovedstrømsmedier varmer opp publikum for et slikt utfall. Washington Post, som svært ofte har vært et talerør for CIA, skriver:
Zelensky har sagt at Ukraina vil akseptere intet mindre enn tilbakelevering av hele territoriet, inkludert land som Russland har kontrollert siden 2014. Men med kamplinjene som har endret seg lite det siste året, og militært gjenerobre områdene i Øst- og Sør-Ukraina som Russland nå okkuperer – rundt 20 prosent av landet – fremstår stadig mer usannsynlig.
Som vi meldte i går sier også vestlige medier at Ukrainas østfront er på nippet til å bryte sammen.
Den beryktede 153 Mekaniserte brigaden er ikke lenger mekanisert, men er redusert til infanteri.
Ukraina er et delt land
Lenge før denne krigen nådde det nivået den har nå var det åpenbart at Ukraina er et delt land. I 2014 stilte Gallup et spørmål om ukrainernes holdning til tilslutning til NATO, og det var bare i Vest-Ukraina, i de tidligere polske områdene, at det var et flertall for dette med 53,2%. Meningene fordelte seg slik geografisk:
Det er rimelig å anta at ryktene om en vestlig delingsplan finnes, men i vest er det en illusjon om at Russland vil kunne komme til å godta et Vest-Ukraina integrert i NATO. Vår antakelse er at det er å gjøre regningen opp uten vert. Russland har ikke ført denne blodige og kostbare krigen for å få NATO-baser i Vest-Ukraina.
Se også denne kommentaren av Alexander Mercouris:
Norge våkner. Ble vi lurt?
Av leserinnlegg - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/norge-vakner-ble-vi-lurt/
Film om den norske Koronahåndteringen.
Denne leseren har sett filmen Norge våkner. Ble vi lurt? og gir den en entusiastisk anbefaling.
Leserinnlegg.
I denne filmen avslører myndighetene seg selv i beste sendetid på NRK, ved å si forskjellige og motsatte ting ved ulike anledninger. Her kommer det sannheter servert på fat. De som ikke er nok informert får sjokk, de «halvvåkne» blir «helvåkne» etter å ha sett filmen…, og vi andre er glade for at ting endelig kommer frem i lyset.
Filmen knallgod og viser hva som har skjedd de siste 4 årene, og ikke minst hva som kan skje om Norge sier ja til WHO i mai. Den tar opp kritikkverdige forhold i Norge, EU og WHO.
Dokumentarfilmen er satt sammen av Stortingets taler, NRK debatten, TV2, NRK Nyheter, Friis Larsen Showet, Europa parlamentet, FN og Becheim podcast med politiker Truls Mehus.
Dokumentaren tar utgangspunkt i den manglende kritiske journalistikken, som mange kjente på under pandemien. Filmen viser hvilke smittevernlover og grunnlover som våre politikere og helsemyndigheter brøt, uten at det fikk konsekvenser for de ansvarlige. Samtidig tar filmen for seg hvor kort veien er fra et demokrati til et diktatur, om Norge styres etter tillit og smittevernslover, og ikke etter grunnloven. Filmen er laget for å opplyse og informere.
Lånt kommentar fra lokal politiker om filmen:
«Denne filmen er en av de beste og mest innformative om hva som egentlig har foregått i forbindelse med pandemien og i ettertid. Den tar også opp dette med å fjerne kontanter så WHO også kan kontrollere deg under en evt. ny pandemi samt muligheten til å få implantert en chip som kan brukes som vaksinepass, lommebok, nøkkel mm..😮 Ja, du leste rett.
Anbefaler ALLE å se denne filmen og dele den, for folket må få vite sannheten. Det er bedre å innse at man evt tok feil enn å fortsette å lukke øynene før det virkelig går over stokk og stein og vi ikke har noen rettigheter igjen i landet vårt.»
Leserinnlegg gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Inflammasjon preger tarm-mikrobiomet i industrialiserte land
Av Jan Raa - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/inflammasjon-preger-tarm-mikrobiomet-i-industrialiserte-land/
Det burde være en selvfølge at en oppdatert vitenskapelig diskusjon om de nye kostholdsrådene også omfattet hvordan ulike matvarer påvirker tarm-mikrobiota og inflammasjon i tarmen. Men temaet er omtrent ikke berørt!
Først publisert på hans blogg.
Om Jan Raa: Tidligere professor ved UiT, nå æresdoktor. Forskningsdirektør ved NIFES og NOFIMA, styreformann i Biotec Pharmacon ASA.
Tarmhelse: En artikkel med tittel «Ultra-deep sequencing of Hadza hunter-gatherers recovers vanishing gut microbes» i tidsskriftet Cell (186, 1–14, July 6, 2023) vil trolig bli den viktigste referansen til endringene i menneskets mikrobiom på veien fra et liv i direkte kontakt med naturen og fram til i dag.
Den imponerende studien sammenligner mikrobiomet hos afrikanske folkeslag som fortsatt lever som jegere og samlere (bl.a. Hazda-folket i Tanzania) med mikrobiomet hos folk i urbane og industrialiserte strøk i vesten.
Et stort antall arter som finnes hos naturfolk har rett og slett gått tapt hos urbane mennesker i vestlige land.
Det har lenge vært kjent at mikrobiomet inneholder mye høyere antall ulike arter hos naturfolk enn hos folk i den industrialiserte verden. Og et stort antall arter som finnes hos naturfolk har rett og slett gått tapt hos urbane mennesker i vestlige land.
Den nye studien bekrefter tidligere studier som har vist dette. I tillegg viser den en annen viktig forskjell: at tarm-mikrobiomet hos mennesker i industrialiserte land har blitt tilpasset inflammasjons- og stress-tilstander i tarmen. Dette har ikke skjedd hos Hazda-folket.
Slik fôrer du de gode tarmbakteriene.
Nye kostråd med bakteppe av sensur og inhabil forskning.
Mekanismer bak vestlige livsstilssykdommer
Dermed har man fått et godt faglig utgangspunkt for å undersøke mekanismene som kan ligge til grunn for vestlige livsstilssykdommer. Tarmbakteriene som er tilpasset inflammasjon i tarmepitelene er trolig såkalt fakultativt anaerobe. Det betyr at de kan leve både med og uten oksygen.
Mens strikt anaerobe – de som ikke tåler oksygen – blir drept av frie oksygen-radikaler som dannes i inflammatorisk miljø. Oppvekst av fakultativt anaerobe og tap av strikt anaerobe bakterier er den forandringen som går igjen hos folk med livsstilssykdommer.
Med utgangspunkt i den kunnskapen vi har i dag, er det mulig å redusere omfanget av vestlige livsstilssykdommer.
Det er ikke noe alternativ for folk i den vestlige verden å vende tilbake til livsstilen og kostholdet hos naturfolk. Men det er mulig med utgangspunkt i den kunnskapen vi har i dag å redusere omfanget av vestlige livsstilssykdommer.
Tarm og inflammasjon
Oppvekst av arter som er tilpasset inflammasjon og cellulært stress i tarmvevene kan være forårsaket av ultra-prosessert mat som er tilsatt pro-inflammatoriske prosesshjelpestoffer. For eksempel guar, carboksymetyl-cellulose. Slike matvarer står neppe på menyen til Hazda-folket. Det kan også skyldes mangel på naturstoffer som motvirker inflammasjoner. For eksempel betaglukaner fra dødt soppmycel i jord.
(Guar gumer et fortyknings- og stabiliseringsmiddel. Det brukes noe som erstatning for gluten i glutenfri bakst. Guar gum fremstilles av frøene fra guar (belgvekst).
Det er temmelig sikkert at tarmens mikrosammensetning er bestemmende for utvikling av fedme og andre velstandssykdommer.
Maten vi spiser er kroppens kilde til energi og næringsstoffer, men den er også vekstsubstrat for tarm-mikrobene. Kostholdet vil derfor påvirke mikrobe-sammensetningen i tarmen og på den måten påvirke hvordan kroppen reagerer på maten og hvordan næringsstoffene blir utnyttet.
Det er temmelig sikkert at tarmens mikrosammensetning er bestemmende for utvikling av fedme og andre velstandssykdommer.
Det burde derfor være en selvfølge at en oppdatert vitenskapelig diskusjon om de nye kostholdsrådene (NNR210233) omfattet også hvordan ulike matvarer påvirker tarm-mikrobiota og inflammasjon i tarmen. Men temaet er omtrent ikke berørt!
Mer om tarm
Norge blant de land med mest tarmkreft, og hvorfor bruker vi ikke solid kunnskap?
Trene for bedre tarmflora? Ja visst!
Long covid og tarmhelse: Fiks tarmen!
Tjenestemann i USA: proxy-krigen i Ukraina har ikke klart å svekke Russland
Av Pål Steigan - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/tjenestemann-i-usa-proxy-krigen-i-ukraina-ikke-har-klart-a-svekke-russland/
«Vi har i løpet av de siste par månedene vurdert at Russland nesten helt har rekonstituert seg militært,» sa Kurt Cambell.
Antiwar.com – 4. april 2024.
En høytstående amerikansk tjenestemann sa at Russland nesten har rekonstituert alle sine militære tap i Ukraina. Et kjernemål for Det hvite hus sin stedfortrederkrig i Ukraina, med en foreløpig kostnad på 130 milliarder dollar, var å påføre Russland «strategisk nederlag» og etterlate landets styrker forkrøplet.
Viseutenriksminister Kurt Campbell talte på et arrangement arrangert av Center for New American Security, ei stor pro-krigs tankesmie i Washington, der han beklaget at Moskva raskt har kommet seg etter eventuelle tap påført på slagmarken.
«Vi har i løpet av de siste par månedene vurdert at Russland nesten helt har rekonstituert seg militært», sa han til forsamlingen onsdag.
Innrømmelsen fra Campbell tydeliggjør Washingtons fiaskoer under stedfortrederkrigen i Ukraina. Etter Russlands invasjon i februar 2022, lovet USA og Storbritannia president Volodymyr Zelensky at de ville gi alt Ukraina trengte for å vinne krigen og ta tilbake sine tapte territorier.
I april samme år forklarte forsvarsminister Lloyd Austin Washingtons overordnede politiske mål i krigen, der han sa: «Vi ønsker å se Russland svekket i den grad at de ikke kan gjøre den slags ting de har gjort, som å invadere Ukraina».
Men to år inn i konflikten er det klart at målet fortsatt er uoppnåelig. Mens Austin hevdet at sanksjoner ville ødelegge den russiske våpenindustrien, produserer Moskva flere ganger så mange artillerigranater som Ukrainas støttespillere til sammen. I tillegg har Russland utviklet nye våpen som ødelegger de ukrainske styrkene.
Russiske tropper har hatt jevn fremgang de siste månedene, og gradvis presset vestover, siden en stor ukrainsk retrett fra festningsbyen Avdiivka i februar. Zelensky virker stadig mer desperat og har godkjent flere skjebnesvangre angrep på russisk jord, samtidig som han senker Ukrainas minimumsalder for militær verneplikt til 25 år.
Likevel advarer noen ukrainske offiserer om at dette trekket kanskje ikke vil utgjøre noen forskjell på slagmarken. En offiser som tjenestegjorde under tidligere øverstkommanderende Valerij Zaluzhny sa: «Det er ingenting som kan hjelpe Ukraina nå, fordi det ikke er noen seriøs teknologi som kan kompensere Ukraina for den store massen av tropper Russland sannsynligvis vil kaste mot oss».
«Vi har ikke disse teknologiene, og Vesten har dem heller ikke i tilstrekkelig antall», la han til.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
US Official Admits Ukraine Proxy War Failing to Weaken Russia
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kyle Anzalone er nyhetsredaktør for Libertarian Institute, opinionsredaktør for Antiwar.com og medvert for interessekonflikter sammen med Will Porter og Connor Freeman.
Reservasjonsretten i EØS kan og må brukes!
Av Trond Andresen - 7. april 2024
https://steigan.no/2024/04/reservasjonsretten-i-eos-kan-og-ma-brukes/
«Sjokkregning til boligeiere. EU-parlamentet har vedtatt klimakrav som rammer 65 prosent av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner.
Dette skreiv Finansavisen i mars i fjor. Bygningsenergidirektivet er ennå ikke vedtatt av Støre-regjeringa, men de snakker som om det kommer også for Norge. Og ingen EU-direktiver har noensinne blitt avvist av norske regjeringer, enten de har vært leda av H, AP eller Bondevik. Og samtlige medier – slik som Finansavisen – skriver som om dette er uunngåelig også for Norges del (for en underholdende anekdote om dette, se fotnote nederst). Man bare drøfter hvordan dette skal tilpasses. Man snakker om det slik man gjør med vær og årstider. Dette er naturkrefter man ikke kan gjøre noe med.
Men det er usant:
Norge kan ifølge EØS-avtalen reservere seg mot enhver rettsakt (direktiv eller forordning fra EU. Forklaring: direktiv kan i noen grad tillempes nasjonalt, mens forordning skal tas inn ordrett). Problemet er at EU-tilhengerne i regjering og på Tinget og i de store mediene har slutta å informere om hva det står i EØS-avtalen om dette.
Slik var det ikke før. Da var det omtale i mediene, og offentlig debatt om «vetoretten» i EØS-avtalen (vetoretten er en annen betegnelse på reservasjonsretten). Fagbevegelsen var sterkt engasjert. Jeg minner om denne fra 2011, da Aps landsmøte i april mot ledelsens innstilling stemte for at Stoltenbergs regjering skulle bruke reservasjonsretten mot EUs tredje Postdirektiv. Kort tid før hadde et enstemmig LO-sekretariat avgitt en uttalelse om å si nei til dette direktivet.
Før jeg går videre må jeg understreke at jeg vil ha Norge ut av EØS. Men med Europabevegelse-partienes oppslutning på Stortinget og ved valg, er det knapt noen mulighet for komme seg ut av EØS i overskuelig framtid. Så lenge vi er med der, må vi derfor utnytte de muligheter som avtalen gir.
Etter den store striden om Postdirektivet aksepterte AP-ledelsen at regjeringa skulle reservere seg mot direktivet. Dette er svært viktig, fordi det demonstrerer at siden ei regjering har vedgått at denne delen av EØS-avtalen er det mulig å bruke, så kan det gjøres seinere også.
Men Stoltenbergs regjering greidde (antagelig meget kalkulert) å trenere så mye at saken ikke var formelt avgjort før Erna og co. tok over etter stortingsvalget i 2013. Og de aksepterte sjølsagt direktivet, noe som ble meddelt EU i november 2013.
Hvorfor var det i 2011 mulig med hjemmel i EØS-avtalen å vedta reservasjon (mot EUs Postdirektiv) når det ifølge diverse forståsegpåere er nærmest umulig å gjøre slikt i dag?
Dette kan knapt gjentas ofte nok: Norge kan ifølge EØS-avtalen reservere seg mot alle direktiver og forordninger fra EU. Det er bare for de norske diplomatene – på møte i EFTA-komiteen (Norge, Island og Liechtenstein) – å kunngjøre at Norge ikke vil ta inn det aktuelle Bygningsenergidirektivet. I tillegg kan vi reservere oss mot andre aktuelle og svært skadelige direktiver – som 4.Energimarkedspakke, Avløpsdirektivet, Fornybardirektivet.
Og da er det avgjort. Da blir det ikke noe av. Det er avtalefesta i EØS at EU ikke kan hindre dette. Ingen EU- eller EFTA- domstol kan overprøve en slik norsk reservasjon. Det eneste EU ifølge EØS-avtalen kan svare med hvis Norge reserverer seg mot et direktiv, er å trekke seg fra et «samarbeid» (dvs. en rettsakt som Norge allerede har innlemmet), men da begrensa til samme område som det aktuelle direktiv. Det betyr for eksempel at EU kan finne på å trekke seg fra «samarbeidet» ACER/3.energimarkedspakke, som «mottiltak» hvis Norge reserverer seg mot 4.energimarkedspakke. EU sier da opp dette direktivet for vår del. Så vi få mer sjølråderett på kjøpet. Ikke akkurat noen trussel. Generelt har EU rett til å kreve forhandlinger om følgene av en reservasjon, men de kan ikke kreve den reversert.
Flere har kanskje registrert den økende tendensen siden 2011 med bare å tie stille om at reservasjon faktisk er mulig ifølge EØS-avtalen?
Her er mer nyttig informasjon. Reservasjon foregår helt konkret slik, trinn for trinn:
på møte i EFTA-komiteen (som altså består av diplomater fra Norge, Island og Liechtenstein) kunngjør Norge at vi ikke vil ta inn den aktuelle rettsakt i norsk lov/regelverk. Siden de tre i EFTA-komiteen ifølge EØS-avtalen må være enige, er da saken avgjort. På etterfølgende møte i EØS-komiteen, hvor det også er med EU-diplomater i tillegg til de tre land i EFTA-komiteen, må EUs folk bare ta til etterretning at sånn blei det.
Til tross for dette: I 2024 kan vi – som nevnt – slå fast at reservasjonsretten i EØS-avtalen aldri har blitt brukt.
Konflikter mellom AP-ledelsen og resten av partiet pluss fagbevegelsen om direktiver og EØS, pluss øvrig offentlig debatt 12 -14 år tilbake om reservasjonsretten og hvordan EØS-avtalen fungerte, var medvirkende til at regjeringa nedsatte et utvalg i 2010 med fagfolk som skulle oppsummere erfaringene med avtalen. Og i utvalget var det folk med forskjellig syn på Norges forhold til EU.
Her er et tre utdrag fra deres rapport fra 2012 – det meste av det som står om reservasjonsretten. Som er like gyldig i dag. Reservasjonsretten kan åpenbart brukes!
Nye rettsakter legges ikke automatisk til EØS-avtalen. EFTA-statene i EØS har ikke overført formell lovgivningsmyndighet og må formelt samtykke eksplisitt hver gang en ny EU-rettsakt skal inn i EØS. Dersom det er politisk strid i en EFTA-stat om en ny rettsakt vil det derfor reises spørsmål om å si nei til å ta rettsakten inn i EØS selv om den er EØS-relevant. Formelt sett gir avtalen en rett til dette. Det er dette som gjerne kalles «vetoretten» eller «reservasjonsretten». Reservasjonsretten er reell og er et viktig element i EØS-avtalen. Så langt ennå ikke brukt i praksis av noen av de tre EFTA-statene.
….I perioden har det likevel vært en løpende diskusjon om «reservasjon» i norsk politikk. Det er nesten til enhver tid en debatt gående om å bruke reservasjonsretten. Til sammen er dette likevel ikke diskutert i noe høyt antall saker. Utvalget har kartlagt disse diskusjonene og sett nærmere på de gangene minst ett av de politiske partiene på Stortinget under konsultasjon i Europautvalget har tatt opp reservasjon som tema. Ut fra dette kriteriet er reservasjonsretten vurdert brukt i til sammen 17 saker på 18 år. Spørsmålet om reservasjon er med andre ord bare tatt opp og problematisert for et par promille av det totale antall rettsaktene som har vært aktuelle. Og i de aller fleste sakene der dette har vært tatt opp har det bare vært ett eller et par-tre partier eller representanter som har ønsket å bruke reservasjonsretten. Det har stort sett vært et bredt flertall som har ønsket å ta inn rettsaktene.
….I norsk Europadebatt har spørsmålet om veto og reservasjonsrett vært viktig tema. Selv om den aldri har vært benyttet har det til tider vært mye snakk om bestemmelsen og den har spilt en politisk og symbolsk viktig rolle i debatten. Selve reservasjonsretten var også viktig i EØS-forhandlingene og ved avtalens godkjenning i Stortinget. Ut i fra et konstitusjonelt og demokratisk perspektiv er det avgjørende at det er anledning for Norge til motsette seg å ta i mot nye regler som Norge ikke ønsker å innlemme. Det er likevel mange ulike syn i Norge på hva reservasjonsretten egentlig innebærer, hvor anvendelig den er og hvilke konsekvenser eventuell bruk ville kunne ha.
EØS-avtalen gir formelt sett en rett for enhver av de tre EFTA-statene å nekte å ta inn en ny EU-rettsakt i EØS, selv om det er klart at den for så vidt faller innenfor avtalens område og er «relevant». Dette kalles gjerne reservasjonsretten. Rent formelt benyttes denne ved at EFTA nekter å stemme for å legge til en ny rettsakt i et møte i EØS-komiteen. Dette vil ha virkning for alle de tre EFTA-statene. EFTA opererer således med en stemme. EFTA-statene kan samtidig ikke forhindre EU å innføre regelverket. Slik sett er det ikke snakk om en «veto», men snarere en «reservasjon», eller enda enklere, bare at man ikke stemmer for et forslag. Gjennom at EFTA reserverer vil den omstridte rettsakten ikke tas inn i EØSavtalen.
Reservasjonsretten er aldri benyttet fra EFTAsiden, men det er samtidig en viktig sikkerhetsventil. Det er klart nok at dette er en rett for enhver EØS/EFTA-stat, formelt og reelt. Det er ikke noe avtalebrudd å bruke den, og det er heller ikke illojalt mot avtalen å benytte den. Samtidig kan bruk av reservasjonsretten utgjøre en trussel mot avtalens ensartethet og utløse virkninger med sikte på å avhjelpe den ubalanse som kan oppstå mellom partene.
________________________
Fotnote:
Vi har leilighet i en gammel tomannsbolig (1936), og er med i interesseorganisasjonen Huseierne. Jeg ringte før jul generalsekretær Morten Andreas Meyer, for å spørre ham om hvorfor ikke de krevde at regjeringa skulle bruke reservasjonsretten mot bygningsenergidirektivet, i stedet for bare å snakke som om alle nå måtte sette i gang og planlegge for hvordan det blir når det innføres. Men han avviste helt at Huseierne skulle kreve reservasjon. og la ut om «grønt skifte» og «samarbeidsvilje».
Det slo meg at han hørtes ut som en politiker, ikke en tillitsvalgt for huseiere. Så jeg sjekka. Morten Andreas Meyer er Høyremann. Han var statssekretær for statsråd Erna Solberg i Kommunal- og regionaldepartementet 2001–2004, og ble deretter statsråd i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Meyer var statsråd frem til Bondevik-regjeringen gikk av høsten 2005.
Da så.
Trond Andresen <trond.andresen@ntnu.no>