Nyhetsbrev steigan.no 07.03.2023
«Skitten strøm» fra vindturbiner utelukker reindrift
15-minuttersbyen – en besnærende visjon for å skape urbane fengsler
Hvordan WHO ble tatt til fange
Woke er diktatur — ensretting og utstøting
20 millioner liv spart med koronavaksinasjon? – la det ikke bli en vandrehistorie!
Bakhmut-nederlaget – et avgjørende vendepunkt i Ukraina-krigen?
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
«Skitten strøm» fra vindturbiner utelukker reindrift
Av Einar Flydal - 7. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/skitten-strom-fra-vindturbiner-utelukker-reindrift/
Av Einar Flydal, pensjonist, fhv. forsker og strategirådgiver i Telenor og univ.lektor NTNU
Her er mitt bidrag til den kunnskapsutviklingen som nå skal skje om reindrift og vindturbiner på Fosen:
Pulsene som “hakker opp” strømmens sinuskurver kommer fra vindturbiner (måling: David Colling)
“Skitten strøm” fra vindturbiner utelukker reindrift i store områder rundt turbinene og kraftkablene. Dette følger av etablert kunnskap om virkningene av slike pulser som vindturbiner lager, og om dyrs følsomhet for slike.
At reindriften på Fosen forstyrres av vindturbinene, selv på lang avstand, kan man dermed trygt gå ut fra – selv om man ser bort fra alle andre faktorer. For fugl, insekter og annet dyreliv reagerer på slike pulser, selv når pulsene er svært svake.
Ingen har visst brydd seg om dette før den norske satsingen på vindparker – til tross for at det fins omfattende forskning på feltet og mange advarsler.
Målinger fra en vindpark i Canada viser at “skitten strøm” fra turbinene gjør folk i området syke – selv etter avbøtende tiltak.
Det er Catherine Kleiber, utdannet i zoologi og molekylærbiologi, som har lagt fram målinger fra en vindpark et jordbruksområde på grensa mellom Canada og USA. Målingene viser at turbinene produserer mye “skitten strøm” (linjebundet spenningsstøy / transienter / pulser) som stråler ut fra turbinene og strømnettet og gjør folk syke. Avbøtende tiltak ble ikke nok.
Det foreligger omfattende forskning på at slike pulser rekker svært langt og virker forstyrrende på biologien selv om de er nesten ufattelig svake. De pulsene som fins i naturen, brukes av alle slags levende vesener til å regulere biologiske prosesser. Når de forekommer i uvanlige mengder, skjer det uvanlige ting både i celler, nervesystemer og i ellers: Noen blir værsyke, noen får epileptiske anfall, noen får forstyrret stoffskiftet, blir utmattet, noen klarer ikke å orientere seg eller tenke klart, noen aborterer, m.m. Det kalles blant annet for «mikrobølgesyke». Slike forstyrrende pulser slår også ut i helsetilstanden over tid, både hos dyr, planter og mennesker, selv om bare de færreste reagerer akutt.
En rekke fremstående forskere har advart mot at menneskets voldsomme kunstige produksjon av slike pulser fra sendere og elektrisk utstyr forstyrrer – og skaper kaos i – biologiens naturlige prosesser. En av dem er cellebiologen Susan Pockett, som etter flere hundre fagartikler og tre bøker skrev den populærfaglige boka “Stråletåka – Helse og miljøforurensningen fra mikrobølgene” (2020), som du finner HER.
Om seg selv skriver Catherine Kleiber (min oversettelse):
“Hun er en uavhengig forsker og forfatter og webansvarlig for www.electricalpollution.com. Hun har bevisstgjort og undervist om radiobølgesyke (også kjent som mikrobølgesyke) siden 2001 da hun innså at hennes egne helseproblemene, som tidligere var blitt diagnostisert som kronisk utmattelsessyndrom [ME], faktisk var forårsaket av miljøeksponering for radiofrekvent stråling (RF) fra “skitten strøm”. Siden da har hun arbeidet for å øke bevisstheten om de svært alvorlige helsevirkningene som RF-eksponering allerede har for mange mennesker, samt skritt folk kan ta for å minimere RF-eksponeringen, noe som for de fleste fører til bedre helse. Hun jobber også med å øke bevisstheten om de alvorlige miljøskadene som stråling fra trådløs teknologi forårsaker, samt det betydelige energiforbruket som bidrar til klimaendringer.”
Nedenfor følger Catherine Kleibers tekst om elektrisk forurensning fra vindturbiner, oversatt av undertegnede. Som vanlig har jeg enkelte forklaringer i [klammer].
Jeg ble tipset om Catherine Kleibers bloggpost av en leser. Målinger av elektromagnetiske felt fra norske vindturbiner fins kanskje også? Om noen har slike rapporter, så tips meg gjerne! (Du finner kontaktskjema i menyen her på bloggen.)
Einar Flydal, den 3. mars 2023
Et par tidligere poster om vindturbiner og virkninger finner du den 01.03.2023 og 27.02.2023.
Moderne vindturbiner genererer skadelig «skitten strøm»
Av Catherine Kleiber
(Grafer gjengitt med tillatelse av David Colling)
(originaltekst: «Modern Wind Turbines Generate Dangerously “Dirty” Electricity», udatert, https://www.electricalpollution.com/windturbines.html)
Vindturbiner forårsaker alvorlige helseproblemer. Folk som rapporterer om disse helseproblemene, knytter dem ofte til flimmer og støy fra vindturbinene. Dette fører til at deres rapporter ikke blir tillagt noen vekt.
Beboere i området rundt Ripley Wind Farm i Ontario [Canada] der det er installert Enercon E82 vindturbiner, føler at turbinene gjør dem syke. Beboere lider av øresus, hodepine, søvnløshet, farlig forhøyet blodtrykk (som krever medisiner), hjertebank, kløe i ørene, rennende øyne, øreverk og trykk for brystet som får dem til å kjempe for å puste. Symptomene forsvinner når beboerne forlater området. Fire beboere ble tvunget til å flytte ut av hjemmene sine fordi symptomene var så ille. Beboere klager også over dårlige mottaksforhold for radio, TV og parabol. Under og i nærheten av kraftledningene fra vindturbinene er det for mye forstyrrelser til at radiomottak er mulig. Lokale bønder har merket seg at de får hodepine når de kjører i nærheten av disse kraftledningene.
Strømmens kurver nedenfor er registrert i en av boligene i området. Graf nr. 1 ble registrert før vindparken startet driften. (Som du kan se, eksisterte det et jordstrømproblem allerede før vindparken startet. [Dette framgår av at de store bølgene ikke er jevnt sinusformet og av at de ikke er glatte, men har tett med ørsmå «krusninger», dvs. «skitten strøm», eller med strengere fagtermer: linjebundet spenningsstøy og transienter. EF])
Graf 1: Måling på nøytral-lederen før vindturbinene ble satt i drift.
Graf 2: Måling på nøytral-lederen etter at vindturbinene ble satt i drift.
Frekvensbildet til nøytral jord-spenningen endret seg dramatisk etter at vindparken ble operativ (Graf nr. 2). Det er langt flere høye og svært høye frekvenser tilstede; som det går fram av de høyere piggene langs kurven.
Som disse bølgeformene viser, er vindturbiner ekstremt elektrisk forurensende. Studier og anekdotiske rapporter knytter elektrisk forurensning til et sett symptomer som ligner de som oppleves av beboerne i området (1, 2, 3). Symptomene forbundet med elektrisk forurensning skyldes overeksponering for høye frekvenser og er kjent som radiobølgesyke (4). [NB! Det som regnes som høye frekvenser i forbindelse med strøm, regnes som meget lave frekvenser sett med utgangspunkt i radiokommunikasjon. EF] Tekniske fagartikler diskuterer det faktum at det bare krever svært små mengder høyfrekvente signaler (enten fra transienter eller kommunikasjon) på ledninger for å indusere betydelige elektriske strømmer i menneskekroppen. Disse artiklene understøtter funn av at menneskers helseproblemer skyldes eksponering for selv små mengder høye frekvenser (5, 6). De spesifikke symptomene som oppleves avhenger av både frekvensene på stedet og kroppstypen og høyden til personen som eksponeres. Økt risiko for kreft er knyttet til eksponering for «skitten strøm» i ledninger så vel som elektriske jordstrømmer (7, 8). Dyr opplever også helseproblemer knyttet til eksponering for elektrisk forurensning. Kyrs melkeproduksjon og helse lider når eksponeringen for høyfrekvente transienter øker (9, 10).
Suncor og Acciona [to energiselskaper] har til en viss grad forsøkt å rette opp problemet ved Ripley Wind Farm. De begravde samleledningen fra turbinen nær noen av de hardest rammede boligene og ga boligene en egen distribusjonslinje. De satte også en isolator mellom den nøytrale linjen og jordingsnettet for vindparken. Som du kan se, fra bølgeformen nedenfor, hjalp det noe. Det reduserte både de høye frekvensene som ble indusert på distribusjonssystemet på grunn av den korte avstanden til kollektorene, og de høye frekvensene som havnet direkte på nøytralen som var koplet sammen med vindparkens jordingsnett. Det er imidlertid fortsatt ikke like bra som før vindparken ble bygget, og det er heller ikke helsen til innbyggerne.
Graf 3: Måling på nøytral-lederen etter at vindturbinene ble satt i drift og tiltak truffet.
Dette er ikke den eneste vindparken som ser ut til å forårsake alvorlige helseproblemer for lokale innbyggere. Enercon E82 vindturbiner ser ikke ut til å være unike i design eller problemer. Vindturbiner genererer en sinusbølge med variabel frekvens for å kunne dra nytte av hele spekteret av vindhastigheter. Imidlertid opererer nettet kun ved 60Hz [50Hz i Europa], så den variable frekvensen konverteres til likestrøm og deretter brukes en omformer for å konvertere likestrømmen til 60 Hz vekselstrøm. Dette er strømmen som tilføres kraftledningen. De fleste omformere genererer et ekstremt «skittent» «signal», som er en 60Hz bølge forurenset med mange høyfrekvente transienter. De forrige grafene er eksempler på dette. Folkene i dette huset ble så syke hjemme da vindturbinene kom i gang at de måtte forlate hjemmet sitt og flytte til andre steder mens de ventet på at problemet skulle bli løst. Endringene som gjort av vindparken, kombinert med noe som isolerte nøytralen og ble installert av huseierne selv, har gjort boligen levelig, men helsen deres påvirkes fortsatt av driften av vindturbinene.
For å eliminere det elektriske forurensningsproblemet som endevender helsen til folk som bor i nærheten av vindparker, må omformerne filtreres skikkelig ved hver vindturbin, og dessuten bør alle oppsamlingslinjer fra vindturbinene til transformatorstasjonen graves ned. Også ved transformatorstasjonen må strømmen filtreres før den slippes inn på strømnettet. Det må også være installert et skikkelig system for nøytral og jord for å håndtere den høyfrekvente returstrømmen.
Mer informasjon om elektrisk forurensning og helse finner du på
http://www.electricalpollution.com
. Forfatteren kan kontaktes med spørsmål om elektrisk forurensning på webmaster@electricalpollution.com. Hvis du ønsker å motta periodiske e-postoppdateringer som er relevante for elektrisk forurensning, vennligst send en e-post med «join email list» i emnefeltet. Hvis du trenger målinger, vennligst kontakt Dave Stetzer i Wisconsin (608-989-2571 eller dave@stetzerelectric.com).
[I Norge er det nok mer praktisk å benytte norsk kompetanse. Se på FELOs nettside for en liste over folk som gjør målinger,
http://felo.no
, eller kontakt EMF-Consult AS på
http://emf-consult.no
. EF ]
Referanser
Havas M, Olstad A. 2008. Power quality affects teacher wellbeing and student behavior in three Minnesota Schools, Science of the Total Environment, July.
Havas M. 2006. Electromagnetic hypersensitivity: biological effects of dirty electricity with emphasis on diabetes and multiple sclerosis. Electromagnetic Biology Medicine 25(4):259-68.
Havas M. 2008. Dirty Electricity Elevates Blood Sugar Among Electrically Sensitive Diabetics and May Explain Brittle Diabetes. Electromagnetic Biology and Medicine, 27:135-146.
Milham S, Morgan L. 2008 A New Electromagnetic Exposure Metric: High Frequency Voltage Transients Associated With Increased Cancer Incidence in Teachers in a California School. American Journal of Industrial Medicine.
Wertheimer N, Leeper E. 1979. Electrical wiring configurations and childhood cancer. Am J Epidemiol 109(3):273-284.
Marha K, Musil J, and Tuha H. Electromagnetic Fields and the Life Environment. Institute of Industrial Hygience and Occupational Diseases, Prague. San Francisco Press 1971. SBN 911302-13-7
Ozen, S. 2007. Low-frequency Transient Electric and Magnetic Fields Coupling to Child Body, Radiation Protection Dosimetry (2007), pp. 1-6.
Vignati, M. and L. Giuliani, 1997. Radiofrequency exposure near high-voltage lines. Environ Health Perspect 105(Suppl 6):1569-1573 (1997)
Hillman D. Relationship of Electric Power Quality to Milk Production of Dairy Herds, 2003 American society of Agricultural Engineers Annual International Meeting, 27- 30 July 2003, Las Vegas, Nevada, USA, Paper Number: 033116
Rogers D.M. 2006. BC Hydro Deals with Farm Neutral to Earth Voltage. September.
The only known cure for Radio Wave Sickness is to stop being exposed to high frequencies.
Kategorier: artikkel Stikkord: ADD, Alzheimers sykdom, astma, autisme, dårlig strømkvalitet, diabetes, elektrisk, elektrisk forurensning, elektriske jordstrømmer, emf, fibromyalgi, gulfkrigssyndrom, høyfrekvensfilter, jordstrømmer, kreft, kreftklynge, kronisk tretthet, kronisk utmattelsessyndrom, leukemi, ME, migrene, mikrobølgesykesyndrom, MS, multippel sklerose, nøytral, oppmerksomhetsforstyrrelse, Parkinsons sykdom, primær, radiobølgesyke, radiofrekvenssyke, skitten strøm, strålevern, stråling, sykehussyndrom, vagabonderende strømmer, vibroakustisk sykdom, vindparker, vindturbiner, vindturbinsyndrom
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 03.03.2023
Lytt til vår podcast på Spotify for 50 kroner per måned!
15-minuttersbyen – en besnærende visjon for å skape urbane fengsler
Av Pål Steigan - 7. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/15-minuttersbyen-en-besnaerende-visjon-for-a-skape-urbane-fengsler/
I det siste har begrepet «smarte byer» til dels veket plassen for begrepet «15-minuttersbyen». Det er langt mer salgbart. En markedsfører av dette begrepet er den aldri sviktende propagandisten Eivind Trædal som skriver på Twitter:
Og når Trædal blir utfordret til å forsvare sitt standpunkt, skriver han:
Min ideologi er ikke at folk skal tvinges til å holde seg 10 minutter hjemmefra nei. Men jeg er en stor tilhenger av politikk som reduserer behovet for å reise langt i hverdagen.
En forståelig visjon
Den moderne byen er bygd for bilen. Den moderne byen er bygd på Henry Fords paradigme om individuell biltransport, noe som igjen forutsetter rikelig tilgang til billig olje og bensin og ubegrenset plass til veier og parkering. At denne byen ikke er bærekraftig i noen betydning av ordet, har vært åpenbart i svært lang tid. Det er derfor utvilsomt et behov for å tenke byer og bosetning på nytt.
I 2011 ble jeg utfordret til å skrive en artikkel til en internasjonal konferanse om «Sustainable Cities» i Singapore. Den fikk tittelen Sustainable Cities in the Twentyfirst Century, og jeg ser at den fortsatt siteres rundt omkring i verden. Hvor god eller dårlig den er, skal jeg ikke gå inn på her, men jeg skal bare sitere et lite avsnitt om «the walkable city», eller skal vi med en vri si den gangbare byen?
Den gangbare byen. Før billig olje ble byer bygd for sakte og lokal transport. Å pendle over lange avstander var ikke et alternativ. Vi kommer snart tilbake dit igjen. Byer må bygges eller omstruktureres slik at folk kan nå de fleste av sine daglige aktiviteter, inkludert arbeid og lek med egne muskler, det vil si ved å gå eller sykle. Det betyr at arbeidsplasser og tjenester må være innen kort gangavstand fra hjemmet.
Byceller. For å være gangbar må alle grunnleggende behov være innen gangavstand. Det betyr at byen må bli en multi-node, multi-cellulær by. En by av byer. Noen behov som ikke er daglige nødvendigheter kan finnes lenger unna, som et overliggende rutenett.
Livskvalitet. Byknutepunktene skal ha et tilstrekkelig rikt kulturliv til å dekke et bredt spekter av behov. Kulturforbruk er normalt mindre energi- og materialkrevende og gir også liv og attraktivitet til bymiljøet. Her tenker jeg ikke bare på kultur for folket, men også på kultur av folket. Byen må gi god plass til innbyggernes kreative aktiviteter.
Selvforsyning. Byen må bli selvforsynt og selvbærende i svært stor grad. Bygninger må produsere like mye energi som de forbruker. En viss matproduksjon må skje i byen. Kloakk skal renses slik at fosfater og nitrogen holdes inne og sirkuleres tilbake til oppdrett.
Holdbarhet. Den moderne tendensen til bruk-og-kast skaper avfallsfjell som truer med å kvele storbyene. Holdbarhet og gjenbruk er det nye moderne. Energi, vann og andre materielle ressurser er tynt strukket i dag. Det er lite rom for vekst. Så økonomisk ressursbruk vil være avgjørende.
Urbane kvaliteter på landsbygda. For å begrense en for stor tilstrømning av nye millioner til megabyene, er det avgjørende å gi landsbygda noen urbane kvaliteter. De kvalitetene som går for bycellene bør også utvikles i mindre bygdesentra, når det gjelder arbeidsplasser, bolig, kultur, rekreasjon mm.
(Jeg innrømmer at dette er en godværvisjon for friske mennesker. Å sykle vinterstid i Norge er en sport for de utvalgte og ikke akkurat noe å bygge en bypolitikk på.)
Djevelen ligger i detaljene
Likevel vil jeg våge å påstå at det jeg skisserte for mer enn ett tiår siden fortsatt er en brukbar og humanistisk visjon, en visjon jeg kan gå god for. Jeg må også innrømme at visjonen har lange røtter i urbanismediskusjonen. Det er ikke noe jeg har funnet på sjøl. Men legg merke til at denne visjonen går nedenfra og opp. Den forutsetter en by skapt av folket for folket. Den krever et økonomisk-politisk system som gjør dette mulig og demokratiske myndigheter som legger til rette for en slik skaperkraft.
Men etter den såkalte «pandemien» med sine lockdowns, sine utgangs- og inngangsforbud og sine vaksinepass, er begrepet relansert på en urovekkende måte.
C40 Cities Climate Leadership Group ledet av Sadiq Khan og milliardæren Michael Bloomberg har lansert begrepet på nytt ut fra en forestilling om å «build back better». På hjemmesidene deres finnes det en oversikt over C40-byene og artikler om hva de ønsker seg. Og ikke overraskende er Oslo medlem av C40. Og det forklarer delvis raseriet til Eivind Trædal. Som MDG-politiker i Oslo er han delaktig i dette.
Og da snakker vi om en ovenfra-og-nedad visjon der kapitalen og dens håndlangere skal tvinge folk til en adferd eliten mener er fordelaktig.
For å få dette på plass må det skapes kontrollsystemer som blir en videreføring av det vi så konturene av under «pandemien».
Ditt samlede karbonforbruk, mengden karbonutslipp forbruket ditt fører til, er det som vil bestemme målet for din fremtidige kvote.
Fra University of Leeds, C40 Cities Report:
Som du kan se i oversikten, er målet å fjerne kjøtt og meieriprodukter helt. I neste diagram kan du se kvoten din for «klær og tekstiler»; du vil få lov til å kjøpe 3 nye klesplagg hvert år. I transportsektoren er det ambisiøse målet å fjerne alle private kjøretøyer, og kjøretøyenes levetid er 50 år. For flyreiser vil innbyggerne få tillatelse til én flytur mindre enn 1500 km hvert tredje år.
«Det brede spekteret av handlinger som kreves for å oppnå et 1,5°C-scenario, gir lite rom for forsinkelser eller feil i løpet av det kommende tiåret; andre retningslinjer kan gi et sikkerhetsnett for utslippsreduksjoner».
Dette er ingen plan om den demokratiske byen skapt av og for folket. Det er en visjon om en by som vil kontrollere innbyggerne ned til minste detalj og skape overvåkingssystemer som gjør dette mulig.
Les også: Youth climate leaders and mayors unite to launch first-ever global network of city-youth climate councils
World Economic Forum: ‘My Carbon’: An approach for inclusive and sustainable cities
«Smarte byer», dystopisk kontroll og globalt kupp mot demokratiet
Et usynlig fengsel er bygget for deg
Hvordan WHO ble tatt til fange
Av Thomas Fazi - 7. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/hvordan-who-ble-tatt-til-fange/
Privat kapital har enormt stor innflytelse.
Av Thomas Fazi, 6. mars 2023.
Verdens helseorganisasjon hadde en forferdelig pandemi. WHO blir stadig angrepet for sin rolle i folkehelsekatastrofen, og i forrige uke kom en ny skandale: hypotesen om laboratorielekkasje, som WHO nådeløst forsøkte å slå ned, ble akseptert som den mest sannsynlige forklaringen på koronaviruset.
Organet som har til oppgave å verne om folkehelsen, var imidlertid uberørt av kritikken. Vi får nå vite at WHO er i ferd med å gjennomføre et stille kupp som, hvis det lykkes, vil gi organisasjonen enda mer omfattende makt til å intervenere i nasjonalstatenes anliggender.
Da WHO ble opprettet, etter andre verdenskrig, som et byrå under De forente nasjoner, hadde det som mål å fremme «gleden av den høyest oppnåelige helsestandarden» over hele kloden – der helse ble forstått, avgjørende, som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller skrøpelighet». Det var med andre ord basert på en forståelse av det faktum at økonomisk og sosial utvikling er grunnleggende faktorer som er avgjørende for helse – et konsept som skulle bli bekreftet i Declaration of Alma-Ata fra 1978.
Som en reaksjon på brutaliteten til totalitære og koloniale regimer fra 1900-tallet – som hadde medført fryktelige tilfeller av medisinsk misbruk – understreket WHO også viktigheten av å demokratisere medisinen ved å sette lokalsamfunn og enkeltpersoner til å styre sin helse gjennom å fremme nærhet og styrke primærhelsetjenesten. Under dette demokratiske og rettighetsbaserte rammeverket oppnådde WHO flere bemerkelsesverdige prestasjoner, ikke minst utryddelsen av kopper.
Men fra åttitallet og utover begynte ting å endre seg. Inntil da hadde organisasjonen stolt på bidragene fra medlemslandene for å finansiere sitt vanlige budsjett. I 1982 stemte imidlertid World Health Assembly, WHOs beslutningsorgan, for å fryse budsjettet – under press fra Reagan-administrasjonen, som så på WHO som en sosialistisk anlagt, uansvarlig organisasjon som arbeider mot amerikanske interesser. Dette ble fulgt av USAs beslutning fra 1985 om å holde tilbake sitt bidrag, delvis som en protest mot «Essential Drug Program», som oppmuntret utviklingsland til å utvikle sin egen kapasitet til å produsere essensielle medisiner, i stedet for å stole på vestlige legemiddelfirmaer. Det var ikke rart at ledende USA-baserte farmasøytiske selskaper var uvillige.
Som et resultat av dette ble organisasjonen tvunget til i økende grad å stole på å få ekstra budsjettmidler fra «interessenter»: ikke bare regjeringer og bilaterale og multilaterale byråer (som Verdensbanken), men også private selskaper og bedriftsgivere, inkludert farmasøytiske giganter som GlaxoSmithKline og Novartis. I årenes løp har Bill & Melinda Gates Foundation hevet seg over resten blant de private ekstrabudsjettgiverne: På 2010-tallet var den blitt WHOs nest største giver, og sto for rundt 10 % av alle midler.
Siden frivillige bidrag er øremerket, får giverne i stor grad styre bruken av de midlene de bidrar med, slik Margaret Chan, WHOs tidligere generaldirektør, klaget over for noen år tilbake. Dette har ført til spredning av offentlig-private programmer mer eller mindre uavhengig av resten av WHOs programmer og beslutningsstruktur, slik som Children’s Vaccine Initiative.
«WHOs prioriteringer har utviklet seg tilsvarende, og har gått bort fra samfunnssentrert omsorg til en mer vertikal, varebasert tilnærming», skriver David Bell, en folkehelselege og tidligere WHO-ansatt som spesialiserer seg på epidemipolitikk. «Dette følger uunngåelig interessene og egeninteressene til disse sponsorene.» I stedet for den forebyggende og «holistiske» tilnærmingen til helse som opprinnelig ble fremmet av WHO, som så på helse som et resultat av en lang rekke økonomiske, sosiale og politiske faktorer, har et nytt paradigme sakte dukket opp: en kommersialisert tilnærming til helse, enkeltstående -med fokus på høyteknologiske, stort sett vaksinebaserte løsninger, med spesiell interesse for genetisk konstruert bioteknologi – en framvoksende industri som potensielt er verdt milliarder av dollar.
En avgjørende rolle i dette skiftet ble spilt av Bill Gates. Som WHOs nest største sponsor, utøver Gates en massiv innflytelse over organisasjonen, som selv beundrere av stiftelsen innrømmer. Og han har brukt den innflytelsen til å fremme vaksinedrevne svar på spørsmål om global helse – gjennom WHO så vel som gjennom relaterte offentlig-private partnerskap som GAVI (Vaccine Alliance) og CEPI, også finansiert av Gates. I 2011 snakket Gates i WHO og erklærte: «Alle 193 medlemsland [må] gjøre vaksiner til et sentralt fokus i helsesystemene sine». Året etter vedtok Verdens helseforsamling en «Global Vaccine Plan» som Gates Foundation var medforfatter av, og over halvparten av WHOs totale budsjett går nå til vaksiner.
Hans besettelse av vaksiner burde egentlig ikke komme som en overraskelse. Gates Foundation er sterkt knyttet til den farmasøytiske industrien, og har helt siden opprettelsen eid andeler i flere legemiddelselskaper. Stiftelsens nettsted erklærer til og med ærlig nok en intensjon om å søke «gjensidig fordelaktige muligheter» med vaksineprodusenter. Dette er essensen av det som har blitt kalt filantrokapitalisme – «en kapitalistisk, markedsbasert, profittorientert tilnærming til å løse verdens største og mest presserende problemer». Denne typen bedriftsdrevet tilnærming eksemplifiserer interessekonfliktene som ligger i WHOs avhengighet av uansvarlige private givere som Gates Foundation.
Noen aktivister i det globale sør har spesielt negative syn på konsekvensene for folkehelsen. En ledende menneskerettighetsaktivist i India, Vandana Shiva, sa:
«Gates har kapret WHO og forvandlet den til et instrument for personlig makt som han bruker for det kyniske formålet å øke farmasøytisk profitt. Han har på egenhånd ødelagt infrastrukturen for folkehelse globalt.»
I mellomtiden forklarer Linsey McGoey, professor i sosiologi ved University of Essex, i sin bok No Such Thing as a Free Gift: The Gates Foundation and the Price of Philanthropy hvordan Gates har brukt sin innflytelse over WHO for å forsvare de immaterielle rettighetene til legemiddelprodusenter.
Et avgjørende vendepunkt kom akkurat da WHO i økende grad falt under herredømmet til privat kapital (og Gates spesielt), for da begynte organisasjonen også å utvide sin egen makt. Et sentralt skritt var den tredje revisjonen av dets International Health Regulations (internasjonale helseforskrifter) (IHR) i 2005, i etterkant av SARS-utbruddet i 2002–2004, som for første gang inngikk avtalene, som omfatter et bredt spekter av regler for håndtering av epidemier og pandemier, og som er bindende for alle medlemsland (selv om sistnevnte forble formelt ansvarlig for helsepolitikken).
Dette falt sammen med et bredere press mot overnasjonalisering av helsepolitikk, med overgangen fra «internasjonal» til «global» folkehelse. Selv om de to begrepene kan fremstå som synonyme, indikerer de faktisk to svært forskjellige systemer: mens førstnevnte er forankret i nasjonalstater som de ultimate myndighetene, antyder sistnevnte at regjeringer bare er én (og ikke engang den mest avgjørende) komponenten i av et globalt helsesystem som involverer et bredt spekter av «interessenter» – for eksempel media, private institusjoner og multinasjonale selskaper – med WHO i sin kjerne som den ultimate autoritetens stemme. Dette snudde gradvis forholdet mellom WHO og medlemslandene: samtidig som sistnevntes innflytelse over organisasjonen ble stadig mer overskygget av private interesser, vokste WHOs innflytelse over medlemslandene.
Dette har i løpet av de siste to tiårene ført til framveksten av en massiv global helseindustri som omfatter verdens største farma- og bioteknologiselskaper, globale og nasjonale folkehelseorganisasjoner (først og fremst WHO selv), private filantropier som Gates Foundation, vaksinefokuserte offentlig-private partnerskap som GAVI og CEPI, og transatlantiske planleggingsgrupper-cum-tenketanker som World Economic Forum som viktige mellommenn mellom de ulike aktørene. Disse aktørene har tydeligvis sine egne interesser, uavhengig av hverandre, men i årenes løp har slike interesser kommet til å smelte sammen over behovet for å forberede seg på, og profittmulighetene som ligger i framtidige pandemier — som anses å være alt annet enn uunngåelige.
Pandemien kastet faktisk lys over den krafta den globale helseindustrien har oppnådd i årene fram mot 2020 – og dens innflytelse over WHO. Etter hvert som Covid tok tak, kastet organisasjonen bort sin årelange etablerte posisjon innen pandemihåndtering, sammen med enhver form for evidensbasert vitenskap, til fordel for en helt ny pro-lockdown og vaksinesentrert fortelling – den samme tilnærmingen som ble forfektet, blant andre , av den viktigste private giveren, Bill Gates, som, slik Politico skrev, brukte sin innflytelse til å «kontrollere den globale Covid-responsen». Som en sivilsamfunnsgruppe sa, «outsourcet» WHO effektivt ledelsen av den globale Covid-vaksineutrullingen til Gates.
WHO, for eksempel, spilte en avgjørende rolle i dekningen av hypotesen om laboratorielekkasje. Den forkastet også pandemiplanen for 2019 (som ikke nevnte «lockdown» en eneste gang) for å omfavne og fremme nedstengninger i kinesisk stil. Så langt gikk WHOs ros og forsvar av Kina at de ble kritisert for skjønnmaling. De skapte panikk ved å hevde at Covid var mye dødeligere enn det allerede var kjent for å være. De ignorerte de kjente aldersforskjellene når det gjaldt risiko. Det fremmet test-og-sporing, selv om det tidligere hadde slått fast at «under ingen omstendigheter», uansett hvor alvorlig utbruddet er, bør kontaktsporing tas i bruk, på grunn av dens begrensede effektivitet, men også på grunn av «etiske bekymringer».
WHO fremmet universell maskering, selv om den tidlig hadde erkjent at det ikke fantes noe bevis for fordelene ved en slik praksis. De avviste fordelene med naturlig immunitet for å fremme påstanden om at flokkimmunitet bare kunne oppnås gjennom vaksinasjon. De nektet å erkjenne (inntil april 2021) at SARS-CoV-2 er luftbåren, til tross for rikelig bevis på det motsatte. Og de fremmet sensur av faktisk sanne påstander knyttet til alle de ovennevnte under dekke av å bekjempe desinformasjon – og fremmet faktisk sjølk feilinformasjon og desinformasjon.
Alt dette tyder på en kolossal svikt på WHOs vegne. På den ene sida framhever organisasjonen risikoen som ligger i en ovenfra-og-ned, svært sentralisert og byråkratisert tilnærming til folkehelse – det motsatte av den demokratiske, samfunnsbaserte, nedenfra-og-opp-tilnærmingen som WHO opprinnelig var forkjemper for. På den andre sida er det også en sterk påminnelse om hva som skjer når en institusjon blir fanget av private interesser. Så hvorfor er det planer om å gi WHO enda mer makt?
Les: WHO får diktatorisk makt til å vedta lockdown og vaksinetvang over hele verden
Dette er målet med to avtaler som nå diskuteres. Den første består av et sett med endringer i de eksisterende internasjonale helseforskriftene, et instrument med kraft under internasjonal lov. Den andre er en ny «pandemitraktat» som går i samme retning som IHR-endringene.
IHR-endringene er på et mye mer framskredent stadium, og har en mye større sjanse for å bli godkjent – modifikasjonene vil faktisk ha samme vekt som en ny traktat, men er mye mindre omstridte enn den foreslåtte «traktaten» og krever bare godkjenning 50 % av landene skal tre i kraft. Konsekvensene ville bli vidtrekkende. Disse endringene, som Bell skriver, «er ment å fundamentalt endre forholdet mellom individer, deres lands regjeringer og WHO».
Når det gjelder individuelle rettigheter, foreslår WHO å forlate, også formelt, WHOs forankring til Verdenserklæringen om menneskerettigheter, ved å foreslå at formuleringen som sier at regelverket vil bli implementert «med full respekt for verdigheten, menneskerettighetene og de grunnleggende personers friheter» strykes fra teksten og erstattes med de vage begrepene «rettferdighet, sammenheng, inkludering». Når det gjelder forholdet mellom medlemsland og WHO, har endringene som mål å gi WHO myndighet over stater, ved å foreslå å endre definisjonen av «anbefalinger» fra «ikke-bindende» til (ved å slette) «bindende», og spesifisere at stater vil forplikte seg til å «følge» (i stedet for å «vurdere») anbefalingene fra WHO. Sistnevnte kan omfatte: vaksinepåbud, tiltak som krever bevis på vaksinasjon (vaksinepass), karantene av enkeltpersoner (lockdown), reiserestriksjoner og alle slags helseintervensjoner.
Dessuten er det foreslått en helt ny artikkel der stater «anerkjenner WHO som den veiledende og koordinerende myndigheten for internasjonal folkehelserespons under en bekymringsfull nødssituasjon for internasjonal folkehelse». Dette er spesielt urovekkende hvis det vurderes i sammenheng med en annen endring som utvider definisjonen av hva som utgjør en folkehelsenødsituasjon til å omfatte «alle risikoer som kan påvirke folkehelsen», og tildeler generaldirektøren – i dag Tedros Adhanom Ghebreyesus — den eneste myndigheten til å erklære en nødsituasjon. Det er vanskelig å se hvordan noen kunne vurdere å legge så mye makt i hendene til en enkelt person som en god idé, spesielt med tanke på Ghebreyesus sin mangelfulle respons på pandemien.
Vi bør være veldig bekymret for det maktgrepet som WHO forsøker å skaffe seg – spesielt siden det skjer uten noen offentlig debatt overhodet. Det ville vært bekymringsfullt selv om organisasjonen hadde beholdt sin opprinnelige finansieringsmodell, institusjonelle struktur og underliggende filosofi. Men det er spesielt bekymringsfullt hvis vi tenker på at WHO i stor grad har falt under kontroll av privat kapital og andre egeninteresser. Det ville markere den definitive transformasjonen av global helse til en autoritær, bedriftsdrevet, teknosentrisk affære – og risikere å gjøre Covid-responsen til en plan for framtidan i stedet for en katastrofe som aldri bør gjentas.
Denne artikkelen ble først publisert på UnHerd:
How the WHO was captured
Løgnen og hatet
Av Eva Thomassen - 7. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/lognen-og-hatet/
Shutterstock
Vi blir løyet til HVER ENESTE DAG. Avisene lyver. Politikerne lyver. De såkalte «ekspertene» lyver. Og, de lyver om det samme. Helt synkronisert. Vi skal tro det er sant.
Av Eva Thomassen.
Når Støre viser «lederskap», legger ansiktet i omsorgsmodus og snakker i floskler om verdier og godhet og annen svada så snakker han som den NATO-mannen og USA-«hansken» han er. Hersh beskriver Stoltenberg som the glove that fits the American hand. Nøyaktig det sammen kan man si om Støre.
Norge har deltatt i et av historiens verste terrorangrep. Angrepet på Nord Stream. Hvordan kan man vite at det er Jens og Jonas som er de norske terroristene? Fordi de har nullet ut Russland OG ikke minst bekymringen over den store miljøkatastrofen dette var. Hadde det vært Russland hadde Støre stått med grønt flagg sammen med Greta Thunberg.
Vi må ikke glemme at Støre har deltatt og deltar i amerikanske kriger, tatt liv og tar jaggu meg liv i Ukraina også som han deler «våre demokratiske verdier» med.
Normale mennesker hadde aldri fremprovosert denne krigen. Støre og Stoltenberg var til stede i Bucharest i 2008 da Ukraina ble tatt opp i NATO. Alt bråket rundt det. Han kjente til talen Putin holdt under Sikkerhetskonferansen i München i 2007 om NATO og Ukraina.
Han kjente til Minskavtalen, han visste at samtidig som den russiske befolkningen i Donbass, Putin og det internasjonale samfunnet ble holdt for narr av Minskavtalen, drev NATO og trente den ukrainske hæren til krig mot Russland- den krigen ser vi nå. 14 000 ble drept i Donbass. Uten at Støre løftet et øyebryn.
Ganske sjokkerende, men oppklarende er at Støre opplyste at han ble spurt om å være NATO-sjef i 2009. Hvilke kvalifikasjoner hadde han for den jobben? At han var med i AP? AP og USA har et meget tett samarbeid. Stoltenberg fikk jobben i 2014 som takk for de 588 bombene han slapp over Libya.
Det betyr at Støre er 100% dedikert til USAs krigsplaner i Ukraina. Vi kan IKKE forvente noe fra Støre som går på tvers av det USA vil. Hatet til Russland har aldri skint sånn igjennom som nå. Vi trener ukrainere til drap på russere i en krig vi ikke deltar i. Til drap på sivile russere.
Lakmustesten kom før jul da Norge hadde hatt en sjanse til å påvirke krigen da Norge hadde sete i Sikkerhetsrådet. Det ble ikke brukt. Altså Norge er ikke interessert i fred.
Når Støre nå høyner summen av milliarder av kroner til Ukraina er det penger rett i lomma til Jens. Norge tjener seg søkkrike på å selge olje til særlig Tyskland. Oljen som dukket opp som fugl Fønix da gassrørledningene ble sprengt.
EU har stengt alle russiske kanaler i Europa. Det betyr at vi kun får informasjon gjennom vestlige medier som er talerør for NATO. Når MSM skriver at 200 000 russiske soldater er drept så skriver de det for at vi skal heie på det ukrainske laget. NATO-laget. Leser man nyheter som ikke er NATO nyheter så er tallene noe ganske andre. 16 000 russiske soldater er drept. Det er 200 000 UKRAINSKE soldater som er drept. 300 000 skadd. At gjennomsnittslevetiden for ukrainske soldater ved fronten er 4 timer! De blir trent av oss og sendt rett i kjøttkverna.
NATO vet at denne krigen ikke er uprovosert. NATO er ikke redd for at Russland skal angripe andre land i Europa. Da hadde de ikke tappet alle militære lagre og sendt dem til Ukraina. Krigen er en krig mellom USA/NATO og Russland der ukrainske liv blir ofret. For hadde det vært en såkalt imperialistisk krig hvor NATO støtter Ukraina hadde man bedt om forhandlinger med en gang.
Hva kan vi gjøre? Vi bør kreve at regjeringen holder pressekonferanser HVER DAG!! Det hadde de under denne pandemien. Det var et virus. Nå er det krig.
Kanskje noen journalister ville stille noen spørsmål som Støre ikke kan lyve seg bort fra. For eksempel om han har noen deadline på når han skal slutte å sende milliarder til verdens mest korrupte land- starte forhandlinger. Ikke bare komme ut fra møter og si at Norge donerer «Nansen-pakke» på 75 milliarder som skal gå til drap. Så i dag 40 milliarder. Så i fjor 14 milliarder.
Alt dette handler om å bli sett blant de store gutta. Støre kjøper seg plass ved samme bordet som eliten sitter- Det er norsk utenrikspolitikk. Bare gå inn og se på regjeringen.no om de ulike postene av «donasjoner». Det står- Norge gir mest i verden, Norge er i front-
Vi har ingen ledere. Siste fredsfremstøtet presenterte Sør Afrikas utenriksminister i India i går. India, Sør Afrika, Brasil og Kina; BRICS-landene der også Russland er med, forhandler om en fredsavtale. For som hun sier. Verden kan ikke bli forstyrret av denne væpnede konflikten. Vi har andre ting å gjøre. Vi vil ikke bli presset. Og, som hun sa : Vi i Sør-Afrika er vant med å snakke med fienden.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Woke er diktatur — ensretting og utstøting
Av Ove Bengt Berg - 7. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/woke-er-diktatur-ensretting-og-utstoting/
Av Ove Bengt Berg.
«Woke»-tilhengerne fikk seg et tilbakeslag da Christian Krohgs maleri ikke skulle henges opp på Nasjonalmuseet fordi den svenske kunstneriske lederen der sa at «Det er et kolonialistisk bilde». Da blei woke-kulturen — kanselleringskulturen, utstøtingskulturen — brakt ut til langt flere mennesker som nå lettere kan forstå hva det dreier seg om. At det er et prinsipp om omfattende udemokratisk sensur — og ikke bare om ett maleri.
Les: «Leiv Eiriksson oppdager Amerika» og wokeideologien
Woke-ideologien har et diktatorisk formål der små sjøloppnevnte grupper mennesker har fått opinionsledere, offentlige sjefer og mediene med på at det skal innføres fjerning av alt som disse, «oppsynet for høy moral», har dømt «ut». Med utstøting av dem som bryter den udemokratisk sjøloppnevnte sensurinstansen, moralens oppsyn. Woke-ideologien har møtt litt motstand nå, men den er fortsatt mektig nok til å tyrannisere og føre kampen mot en urettferdig verden på avveier.
Kamp mot urett og undertrykking er viktig. Kamp mot urett og undertrykking er kamp mot grunnleggende samfunsstrukturer, viktigst mot det økonomisk styrende systemet kalt kapitalismen på densutviklingstrinn imperialismen. Men «woke» er ikke svaret på den strukturelle undertrykkinga. Klassekampen vaskes vekk med pigmentanalyse.
«Woke (engelsk for «våken, oppvåknet») er et uttrykk fra afroamerikansk slang som …innebærer å være spesielt opptatt av identitetspolitikk og engasjert i kampen mot urettferdigheter i samfunnet», skriver wikpedia. Ordnett (Gyldendal) omtaler det om en «som har høy bevissthet rundt rasisme, manglende likestilling og annen sosial rettferdighet». Det finnes et godt norsk ord for dette, vekkelse, som er knytta til religiøse fenomener.
Det har skjedd mye forferdelig i historia, og det skjer fortsatt like ille overgrep i dag. Det dreier seg om utallige bestialske overgrep, etterfulgt av hedring av mange av dem som har leda sånne overgrep. Det er viktig å lære av historia og hvilke faktorer som bidrar til disse overgrepene hvis vi skal unngå å gjenta sånne overgrep. Men wokekulturen domineres av den samme fordømmende moralismen som overgriperne står for. Vekkelsen domineres av dem som vil fjerne all historie, og den altomfattende politiseringa har egentlig som grunnlag at alt bør være som det er i dag, og at alt som har skjedd før i seg sjøl er uakseptabelt og ikke må nevnes.
Heldigvis behandla Nasjonalmuseets to ledere den offentlige debatten om bildet til Krohg med Eiriksson utafor Amerika på en måte som Dagbladet i en leder karakteriserte som «imponerende dårlig».
En av de mange woke-enstusiastene i Norge er han som slo seg gjennom i den offentlige debatten som malersvenn og som slo seg helt opp fra steinkasterne i Blitz til å bli rådgiver for Jonas Gahr Støre og som nå debatterer offentlig som «LO-rådgiver», Jonas Bals. Bals, som LO-rådgiver, blei utvalgt av både Dagsavisen og Klassekampen til å anmelde boka til Janne Haaland Matlary, «Demokratiets langsomme død — Den nye intoleransen», som mye handla om «woke». Bals likte boka særdeles dårlig, det var nok også det Dagsavisen og Klassekampen antok at han ville gjøre siden Bals fikk oppdraget fra dem.
Forlaget presenterer innholdet i boka på baksida sånn: «Med eksempler fra både Norge og utlandet viser hun hvordan sunn uenighet ødelegges av offermentalitet og moralisme. Vestlige politikere har fjernet seg fra velgerne i spørsmål som innvandring, familiepolitikk og overnasjonale løsninger uten demokratisk forankring». Matlary ser på dette som et uttrykk for polariseringa i Vesten mellom folk og elite.
I forordet karaktiserer Matlary sånn hun oppfatter situasjonen nå:
«Man argumenterer sjelden, man moraliserer. Det er stadig mer intoleranse i den offentlige debatt — i verste fall en fryktkultur som manifesteres i den såkalte identitetspolitikken, kalt wokeism, i Vest-Europa og USA. Få setter pris på reelt mangfold av meninger. Mangfold er dessverre blitt et korrekt ord som ofte impliserer det motsatte.»
Matlary hevder at moralisering brukes som hersketeknikk overfor dem som er uenige — at en påstår at eget standpunkt moralsk er det eneste rette og som da blir umulig å imøtegå uten å representere et umoralsk syn. Sånn brukes moralisering til stempling av legitime standpunkter. Så nevner hun i boka si fra 2021, før den reelle kanselleringa i år av det «kolonialistiske bildet», at «Det er blitt uakseptabelt å snakke om nasjonal identitet».
Matlary nevner i boka si særlig påstanden i USA om at staten er så «gjennomsyret av strukturell rasisme» når en alt i barnehagen skal lære at hudfargen avgjør om de er undertrykkere eller undertrykte og til og med at universiteter pålegges omlegging av pensum til å reflektere strukturell rasisme-påstanden. Hun mener det er en autoritær tendens fra identitetspolitikken.
En særlig grov side ved woke-kulturen er etterapinga av den sovjetiske kulturen med i stort omfang å karakterisere og fordømme uønska politiske syn med psykiske diagnoser. Som«islamofobi». Det er ikke nok å være uenig med kritikerne av islam, men en må understreke uenigheten med å psykologisere, dehumanisere, dem med «galt syn». Helge Rønning har skrivi treffende om wokernes ideologi i Islamofobi, et begrep i strid med demokratiske prinsipper.
Der Matlary mener at alle forsøk på å stanse ytringer, kriminalisere og demoralisere dem ødelegger nødvendig offentlig debatt, oppfordrer Jonas Bals i anmeldelsen av boka i Dagsavisen 30.06.22 til mer «woke» — mer utestenging i samfunnet. Bals er en offensiv forsvarer for EU-kommisjonens udemokratiske markedsorienterte direktiver og enig i alle USAs og Norges kriger på vegne av USA. (Støtten til USA kan nok Bals og Matlary klare å enes om.)
Den moralske stemplinga og utstøtinga i woke-ideologien brukes for å avvise motargumenter og å tvinge gjennom sitt syn som det eneste moralsk akseptable og dermed tillatte. Det er ensretting og diktatur. Det er kjernen i woke.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Ordforklaring:
Ordet woke er fortidsform av det engelske verbet wake, «våkne (opp)» eller «vekke (opp)». I amerikansk slang er ordet en variant av det engelsk adjektivet woken, det vil si «våken, oppvåknet, oppvakt og oppmerksom». Det brukes både som hedersbetegnelse av tilhengerne og nedsettende av motstanderne.
20 millioner liv spart med koronavaksinasjon? – la det ikke bli en vandrehistorie!
Av Jarle Aarstad - 7. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/20-millioner-liv-spart-med-koronavaksinasjon-la-det-ikke-bli-en-vandrehistorie/
Med henvisning til en Lancet-studie hevder Forskning.no at koronavaksinen i 2021 sparte inntil 20 millioner liv, men tallet er usannsynlig.
Av professor Jarle Aarstad, først publisert på hans blogg
Bakgrunn:
Under overskriften «mRNA-teknologien har fungert ekstremt godt» skrev Forskning.no 26. januar at koronavaksinasjon hadde spart inntil 20 millioner liv.
7. februar fulgte Hemali fulgte opp med et svar fra professor Jarle Aarstad: «Umulige tall fra Forskning.no om vaksinenes effekt».
10. februar svarte Aarstad kritikerne med denne: «En korrigering og presisering om tall».
En artikkel av Aarstad og forskerkollega Olav Andreas Kvitastein ble antatt for publikasjon i Asian Pacific J Health Sciences. Her kan du se en preprint av artikkelen. Her er artikkelen på norsk i sin helhet.
På bakgrunn av denne publiserte Hemali 21. februar en beskrivelse av artikkelen. «Overdødeligheten fortsetter å øke, historiens dom kan bli brutal.»
Espen Nakstad mfl. uttalte seg meget kritisk om studien, overskriften i Dagbladet lød «Slakter norsk koronastudie». Slik svarer skribent Soroush Sadeghian 3. mars i Hemali.
Studien som [1] Forskning.no [2] henviser til – blant annet finansiert av Bill & Melinda Gates Foundation – har fått mye oppmerksomhet. Det alene betyr ikke at den er mer pålitelig enn forutsetningene all forskning bygger på; metode og datakvalitet.
Før jeg kommenterer dette, påpeker jeg studiens hovedfunn som alene burde fått alarmklokkene til å ringe.
Forfatterne hevder at 15 til 20 million liv ble spart pga. vaksinasjon i 2021. Året før, i 2020 – med en overdødelighet på ca. 5 millioner[3] – hadde vi imidlertid ingen vaksine.
Hvis vi da antar at 15 til 20 millioner liv ble spart på grunn av vaksinasjon i 2021, blir det usannsynlig å anta at færre enn 5 millioner liv ville blitt spart i 2020 om en hadde vaksine. Det vil si en underdødelighet.
Urimelige tall
I 2021 var overdødeligheten ca. 10 millioner, og hvis vi fortsatt antar at 15 til 20 millioner liv ble spart på grunn av vaksinasjon, ville overdødeligheten uten vaksinasjon det året blitt 25 til 30 millioner. Det vil si en fem- til seksdobling fra året før, som også er urimelig.
Skulle det derimot være tilfellet at overdødeligheten steg fra 5 millioner i 2020 til mellom 25 og 30 millioner i 2021 uten vaksine, ville det bety en ekstrem akselerasjon i estimatet fra tidspunktet vaksinasjonsprogrammet begynte.
Med historien som beste guide, er det derfor lite sannsynlig å anta en sterkt økende trend fra 2021 i fravær av vaksinasjon.
Det er det imidlertid vanskelig å finne holdepunkt for siden vi før vaksinasjon ikke observerer noen sterkt økende kumulativ trend verken i overdødelighet eller kovidassosierte dødsfall. [4] Med historien som beste guide er det derfor lite sannsynlig å anta en sterkt økende trend fra 2021 i fravær av vaksinasjon.
Janine Small under ed: «Regarding the question around, um, did we know about stopping the immunisation before it entered the market? No, heh». (Se YouTube-klippet lenger ned)
Studiens metode er kontrafaktisk
Hva er da grunnen til studiens tvilsomme funn?
Først metoden, som er kontrafaktisk. Det betyr at en på bakgrunn av faktisk dødelighet og varierende vaksinasjonsgrad i ulike land har estimert hva dødeligheten hadde vært uten vaksinasjon. I seg selv er dette krevende siden forskerne ikke har annen kontrollgruppe enn den hypotetisk rekonstruerte uten vaksine.
Datakvaliteten er problematisk
Jeg påstår ikke at slike studier er useriøse, men de må tillegges sunn skepsis. Det jeg imidlertid finner mest problematisk, er datakvaliteten hvor studien antar hvordan ulike vaksinasjonstyper har beskyttet mot infeksjon og sykdom (Tabell 1, s. 11 i artikkelens vedlegg). [5]
Diskusjonen om koronavaksinens beskyttelse mot infeksjon er komplisert, men da Pfizer som markedsleder fikk spørsmål om vaksinen «[was] tested on stopping the transmission of the virus before it entered the market?», svarte Janine Small under ed:
«Regarding the question around, um, did we know about stopping the immunisation before it entered the market? No, heh».[6]
Vaksinens avtagende beskyttelse
Utover dette har en svensk studie vist at koronavaksinasjon generelt hadde avtagende beskyttelse mot alvorlig sykdom. [7] Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser også at det nå er små ulikheter i kovidassosierte sykehusinnleggelser eller dødsfall mellom uvaksinerte og vaksinerte med to til tre doser (Figur 9, s. 19). [8]
Det er videre verdt å merke seg at vaksinasjon med fire doser ikke lenger beskytter særlig fra 75 år (for yngre er utslagene små uansett vaksinasjonsstatus).
På bakgrunn av et usannsynlig estimat med inntil 20 millioner liv spart, vaksinens ikke utprøvde beskyttelse mot infeksjon samt avtagende beskyttelse mot sykdom, er det derfor er det betimelig å stille spørsmål ved Lancet-studiens konklusjon.
Det kan for øvrig ikke utelukkes at tallene Forskning.no har plukket fra en tvilsom studie blir videresitert av andre uten særlig kvalitetssjekk. Da er det ikke lenger forskningsformidling som bedrives, men en opptrer i stedet som katalysator for en vandrehistorie.
Referanser
[1] https://www.thelancet.com/journals/laninf/article/PIIS1473-3099(22)00320-6/fulltext
[2] https://forskning.no/epidemier-partner-sintef/tre-ar-med-covid-og-vaksiner-mrna-teknologien-har-fungert-ekstremt-godt/2145650
[3] https://ourworldindata.org/explorers/population-and-demography?facet=none&Metric=Deaths&Sex=Both+sexes&Age+group=Total&Projection+Scenario=None&country=OWID_WRL~CHN
[4] https://ourworldindata.org/covid-deaths
[5] https://www.thelancet.com/cms/10.1016/S1473-3099(22)00320-6/attachment/282890f3-f16f-4e77-af19-d9af302995f2/mmc1.pdf
Bakhmut-nederlaget – et avgjørende vendepunkt i Ukraina-krigen?
Av Larry Johnson - 7. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/bakhmut-nederlaget-et-avgjorende-vendepunkt-i-ukraina-krigen/
Av Larry Johnson.
Zelenskys løfte om å ikkje gje opp Bakhmut varte i éin månad før det gjekk ut på dato. Den seige prosessen med å ta kontrollen over den strategisk viktige byen Bakhmut, nærmar seg slutten, og no prioriterer det russiske militæret opprydding og fanging av overgitte ukrainske einingar som enno er i byen. Bakhmut er ikkje like økonomisk viktig som Mariupol, som russarane erobra førre mai, men byen er geografisk viktig. Det var derfor ukrainarane kjempa så desperat for å halde på den, og brukte titals tusen soldatliv i det fåfengde forsøket.
Leiaren for Wagner, Prighozhin, fortalde i dag at ukrainske troppar
«gjorde fullt tilbaketog frå austbanken i Bakhmut. Krigarane til Wagner PMC starta operasjonar for å rydde området for dei gjenverande soldatane, som sannsynlegvis ikkje ville greie å trekke seg.
I tillegg starta vusjnik’ane tilbaketrekking frå resten av byen via sidevegar, etter at «musikarane» tok kontroll over hovudforsyningslinjene.
Her er ei video-dagbok over dei to siste månadane, som dokumenterer Zelenskys skifte om viktigheita av Bakhmut:
Merk dykk særleg det han seier 52 sekund ut i videoen. Zelensky får soldatane til å signere eit ukrainsk flagg som han seinare skal vise Nancy Pelosi på slutten av talen sin til U.S. Congress i januar:
Eg vil rose Matt Van Dyke, ein US-amerikansk leigesoldat som støttar Ukraina, for hans ærlege vurdering. Sjølv om han enno klamrar seg til trua på at Ukraina på mirakuløst vis til sist vil drive russarane ut av Ukraina, innrømmer han at tida er i ferd med å renne ut for forsvararane av Bakhmut.
Matt Van Dyke fortalde Judge Napolitano i dag (fredag) at Bakhmut hadde falle i hendene på russarane.
Bakhmut markerer for andre gong sidan starten på den spesielle miliæroperasjonen at Ukraina ikkje har greidd å stoppe eit omfattande russisk angrep, og er ute av stand til å mønstre ein motoffensiv for å redde styrkane som sit i fella. Første gong var i Mariupol. Det angrepet var leidd av tsjetsjenske avdelingar i den russiske arméen. Då Mariupol var sikra, og dei ukrainske troppane hegna inn, vart tsjetsjenarane omplasserte til dei bakre linjene for kvile og restitusjon.
Nett som tsjetsjenarane gjorde i Mariupol, gjekk Wagner-gruppa i spissen for det russiske angrepet i Bakhmut. Eg er ikkje kjend med planane til den russiske generalstaben, men viss det som har skjedd var prologen, så vil eg tru at Wagener-gruppa vil bli trekt ut, slik tsjetsjenarane vart, og sendt til eit trygt område i baklinjene for å kvile ut og kome til krefter att.
Skaden som er påført det ukrainske militæret, er forbløffande. Jeffrey Sachs tvitra dagen etter om tapstala til Ukrainas væpna styrkar, som CNN hadde fått frå kjelder i den ukrainske generalstaben:
Viss desse tala stemmer, så er dei ukrainske tapa, inkludert sakna og tilfangetatte, på over 600 000. Om ein skulle anta at tapstala berre er halvparten så store, så er dei likevel sjokkerande høge. For eit år sidan kunne ein lese på Yahoo News:
«Ukraina har 250 000 soldatar i aktiv teneste, pluss 290 000 reservistar og 50 000 paramilitære einingar som kan aktiverast i ein konflikt med Russland.
https://news.yahoo.com/better-trained-better-equipped-know-193749574.html
Under fjoråret innrullerte Ukraina hundretusentals nye rekruttar, men desse nye soldatane blir sende til fronten med minimal opptrening. Ukraina har ikkje dei mengdene trente, erfarne soldatar som trengst til å mønstre ein massiv motoffensiv. Personellmangelen blir forverra av Vestens manglande evne til å levere nok ammunisjon og utstyr til å halde intense operasjonar gåande.
Ifølge Andrei Martyanov, som har gode kjelder i Russland, har dei 300 000 reservistane som vart innkalla i august, enno ikkje blitt utplasserte til frontlinjene. Det betyr enkelt og greit at Russland har ein massiv fordel når det gjeld personell, tanks, artilleri ammunisjon, missil og kampfly.
Fallet til Bakhmut er eit stygt slag i trynet, ikkje berre for Ukraina, men óg for USA og NATO. Det dannar opptakten til at Vesten kan kome til å gjere noko desperat, medan Russland nøyer seg med å fortsette å pulverisere det som er att av det ukrainske militæret.
Fritt omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Originalen:
The Fall of Bakhmut, A Prelude to the Fall of Ukraine?
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
Av Lars Birkelund - 7. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/krigsdagbok-del-47-1-til-30-februar-2023/
Dette er 47. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
1. februar
Jens Stoltenberg har samme type overmenneske-mentalitet som lederne for de tidligere kolonimaktene. Han oppfører seg på samme, arrogante, nedlatende og imperialistiske måte og han har sjølsagt lært det av NATO-landenes ledere. Tidligere brukte de Bibelen der de for fram, mens Stoltenberg messer om demokrati, kvinners rettigheter osv.
Ja, det var kolonimakter som dannet NATO: USA, UK, Frankrike, Italia, Nederland, Belgia og Portugal, samt at (Vest)Tyskland ble med i 1955 og Spania i 1982. De første tiårene ble mesteparten av NATO-landenes militærbudsjetter brukt på bekjempe opprør i koloniene: Vietnam, Algerie, Kongo, Somaliland, Angola osv. Til ingen nytte, for kolonimaktene/NATO-landene tapte koloniene en etter en. Mange millioner mennesker ble drept i slike kriger, som vedvarte til innpå 70-tallet. Men dette lærer vi ikke mye om i USA/NATOs Norge. Og kolonimaktene oppfører seg mer eller mindre på samme måte nå, som krigene mot Irak, Libya og Syria er eksempler på.
Det Stoltenberg sier om demokrati og sivilisasjon her, er naturligvis svada. Jamfør hvordan han smisker for arabiske diktaturer, Tyrkia, Ukraina og Israel. Mange lar seg dessverre allikevel lure, fordi mediene fremstiller ham som snill og sympatisk.
Det virker som de fleste i Norge tror at Norge er på ‘de godes’ side i enhver situasjon, at Norge er del av en stor og ‘snill’ majoritet av verdens befolkning, at lederne være gode og snille, og at ‘vårt’ syn på verden er det som er rådende i hele verden. Sannheten er at Norge kun er del av en ganske liten minoritet, en krigersk minoritet av NATO-land og noen til.
Men asiatene, afrikanerne, araberne og sør-amerikanerne lar seg ikke lure så lett. De vet bedre. DE hører knapt forskjell på hva Jens sier og det Joe Biden sier, tidligere Trump og Obama.
https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/920444735986644?idorvanity=602932710421901
Seinere samme dag.
Hvorfor blir Zelensky fornærma hver gang han ikke får det han ber om av våpen? Kan det være fordi USA allerede i 2016 (om ikke tidligere) lovte at Ukraina skal få alt de trenger for å vinne krigen mot Russland? Ukrainske ledere har nemlig siden 2014 sagt at de fører krig mot Russland. Zelensky lovte fred, men førte krig, som sin forgjenger Porosjenko, til høyre på bildet.
Slike banditter, som har bombet sine landsmenn i øst, som reiser statuer av fascister, oppdrar sine barn til å hate russere, forbyr medier og politiske partier mm, har norske myndigheter støttet siden 2014. Og det har de gjort sjøl om de visste at det kunne føre til krig. De har altså INGEN rett til å spille uskyldige. Hvis Norge hadde hatt kritiske medier hadde de hudfletta norske regjeringer siden 2014 for dette. Putin er antagelig misunnelig fordi han ikke har like lydige medier som Jonas Gahr Støre. Se video:
3. februar
Det er ikke lett å bli klok på Robert Mood. 20. september 2021 skrev han.
«Statslederne våre fører verden søvngjengeraktig mot større katastrofer (…) Vi insisterer på folkeretten mens vi selv bryter den, bruker hevnangrep som strategi mens vi advarer andre mot å ta hevn, og sier en ting, men gjør noe annet». (NRK ytring).
https://www.nrk.no/ytring/misforstatt-tro-pa-militaere-losninger-1.15652843
Med «statslederne våre» siktet han naturligvis til norske, britiske, amerikanske og andre vestlige ledere.
8. mars 2022 skrev han:
«Vi har blitt advart siden februar 2007 (…) Putin sa at det blir som å krysse den røde linjen hvis Vesten ekspanderer ytterligere og hvis russerne føler at deres sikkerhetspolitiske interesser er i fare (…) Det var ingen i Vesten som misforsto Putins budskap i 2007, men vi har ignorert det (…)
Siden 2014 har den sivile befolkningen i de to utbryterrepublikkene LNR og DNR i Donbass ikke fått medisiner eller humanitær hjelp fra Ukraina eller Vesten. Banksystemet har blitt blokkert. Siden desember 2014 har den ukrainske regjeringen stoppet utbetalingen av pensjoner i disse områdene. Støtten til barnefamilier og andre sosiale tjenester har også opphørt. For å kunne motta pensjon og de sosiale ytelsene, måtte befolkningen i de to okkuperte områdene registrere seg som internflyktninger i de regjeringskontrollerte områdene, og kunne bevise dette annen hver måned.
Dette ble betraktet som en årsak til at mange har valgt å flytte ut. Konflikten i Ukraina har ført til cirka 1,4 millioner fordrevne – FØR 2022» (Oppegård Avis).
Mood innrømte og beklaget altså at Vesten (USA/NATO/EU) har et tungt medansvar for krigen. Det logiske fra hans side da vil være å ta til orde for fredsforhandlinger, basert på nettopp det at Vesten har et medansvar og at Vesten dermed må være villig til å inngå de kompromissene USA/NATO ikke var villig til for et år siden. Men 21. januar i år tok han tvert imot til orde for det motsatte av kompromiss, et ultimatum: «Trekk styrkene ut av Ukraina, ellers tar vi kontroll på luftrommet, rykker inn og hiver dem ut». Hvilket vil bety luftkrig mellom Russland og NATO. Og da er det knapt mulig å unngå eskalering til det ytterste.
https://klassekampen.no/utgave/2023-01-21/debatt-klokskap-i-krig
Så, i går, var han mildere igjen:
«Dersom krigen i Ukraina utløser verdenskrig, er det fordi stormaktene har latt verden utvikle seg til et anarki som ikke lar seg lede på fredelig vis. Et fundamentalt geopolitisk nederlag og en nådeløs dom over en generasjon ledende politikere (…) Krigen handler nå også om stormaktsrivalisering».
Her skiller han altså ikke mellom vestlige og russiske ledere når det gjelder å være uansvarlige og destruktive. Her er han igjen i stand til å se at Vesten er medansvarlig. https://klassekampen.no/utgave/2023-02-02/debatt-verdenskrig-i-vart-arhundre
Kan den virkelige Robert Mood stå opp og gi seg til kjenne? Jeg håper at han som ga seg til kjenne i går og i fjor er den virkelige utgaven.
Seinere samme dag:
Man skjønner at Norge er fortapt når den mest hørbare ‘opposisjonen’ på Stortinget er den som vil sende enda mer våpen til Ukrainas regime av hel og halvfascister.
Seinere samme dag:
Det hender så absolutt at jeg tviler på min egen forstand. Men når jeg tenker tilbake på alt det stupide og katastrofale vestlige/norske ledere har sagt og gjort de siste 10-15 årene ender jeg allikevel alltid opp med at jeg tross alt ikke er dummere enn dem.
Det hittil siste eksempelet på slike stupiditeter, som jeg har sett, er at EU forbyr sine tjenestemenn og kvinner til Ukraina å kle seg i farver som kan ta glansen vekk fra Zelenskys «military look». Da pustet jeg lettet ut igjen. For det viser at det faktisk er «det kollektive Vesten» (USA/NATO/EU) som har gått fra forstanden, ikke jeg, slik de nå dyrker Zelensky som en avgud.
Det finnes ikke lenger noen grunn til å ta «det kollektive Vesten» på alvor. Ingen grunn bortsett fra at det er de som har makta. Og makta rår, som kjent. Men den har, som keiseren til H.C. Andersen, ikke (lenger) klær på.
Seinere samme dag:
Det er valg i Tyrkia om noen måneder. Tyrkias innenriksminister Suleyman Soylu forlanger at USA skal fjerne sine «skitne hender» fra Tyrkia, med åpenbar referanse til det mislykkede statskuppet mot Erdogan i 2016. Vil Dagsrevyen vise dette? https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/videos/2964911940471499?idorvanity=602932710421901