Nyhetsbrev steigan.no 07.02.2024
Kina oppretter diplomatiske forbindelser med Afghanistan
EUs solindustri i eksistensiell krise
Stortinget må sikre menneskerettighetene
Bondeopprøret tvinger EU-kommisjonen på defensiven, men den gir seg ikke
Tucker Carlsons intervju med Vladimir Putin
Å bombe eller ikke bombe Iran – det er spørsmålet
Sykepleierforbundet varsler coronasøksmål
WikiLeaks-varsler fikk 40 år i fengsel
Den europeiske kringkastingsunion
Kina oppretter diplomatiske forbindelser med Afghanistan
Av red. PSt - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/kina-oppretter-diplomatiske-forbindelser-med-afghanistan/
Kinas president Xi Jinpings mottok nylig ambassadøren for Afghanistan og fikk hans formelle dokumenter. Dette er den første offisielle anerkjennelsen av den midlertidige Taliban-regjeringa av en stor nasjon, sier analytikere og tidligere diplomater. Dette skriver Voice of America.
Xi ønsket Asadullah Bilal Karimi, den Taliban-utnevnte afghanske ambassadøren, velkommen i en formell seremoni i Folkets store hall, sammen med utsendinger fra Cuba, Iran, Pakistan og 38 andre land, som også presenterte sin legitimasjon.
Wang Wenbin, en talsperson for Kinas utenriksdepartement, unngikk et direkte spørsmål på en briefing om hvorvidt Kina nå anerkjenner Taliban-administrasjonen i Kabul.
Men, sa han, «Kina mener at Afghanistan ikke bør ekskluderes fra det internasjonale samfunnet», og la til at det var normal diplomatisk protokoll for Kina å motta og akkreditere en ambassadør fra den midlertidige afghanske regjeringen.
«Kina har forstått hva resten av verden ikke har», skrev Zabihullah Mujahid, Talibans sjeftalsperson, på den sosiale medieplattformen X.
«Vi er ikke i en unipolar verden,» sa Mujahid, og oppfordret Russland, Iran og andre land til å ta lignende skritt og oppgradere diplomatiske forbindelser med Kabul.
Xi fortalte de nye ambassadørene at Kina søker dypt vennskap og gjensidig fordelaktig samarbeid med deres land, rapporterte det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.
EUs solindustri i eksistensiell krise
Av red. PSt - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/eus-solindustri-i-eksistensiell-krise/
EU kjemper for å redde sine skrantende solcelleprodusenter ettersom industrien advarer om at den har bare uker igjen før den klapper sammen. Dette skriver Politico.
EUs solcelleprodusenter sier at de står overfor en eksistensiell krise på grunn av kinesiske subsidier, som de gir skylden for å oversvømme EU med råbillige solcellepaneler og skape en forsyningsoverflod som forårsaker en bølge av konkurser. Ikke alle er imidlertid enige i at Brussel bør utfordre Kina med hensyn til solenergipraksisen, gitt at det til slutt kan begrense sårt tiltrengt solimport. Andre lurer på om ikke nødbevilgninger ville bli kastet bort på en sektor som kanskje allerede er i terminalfasen.
«Situasjonen er virkelig, virkelig, veldig plagsom», sa Johan Lindahl, generalsekretær i European Solar Manufacturing Council (ESMC), som representerer lokale produsenter. «Vi kan miste mesteparten av den europeiske industrien i løpet av de neste par månedene hvis det ikke kommer et sterkt politisk signal.»
Solindustrien, som er representert i Brussel av SolarPower Europe og ESMC, har i flere måneder oppfordret Brussel til å gå i spissen for et EU-ledet oppkjøp av produsentens aksjer, å lempe ytterligere på lover om statsstøtte for solenergiinitiativer og å vedta regler som favoriserer lokale produsenter for grønn energiprosjekter.
I mellomtida har mange av EUs solenergifirmaer allerede gått konkurs og den nederlandske panelprodusenten Exasun og den østerrikske modulprodusenten Energetic som har begjært insolvens de siste månedene.
Tyskland – som er hjem for mer enn halvparten av EUs 5 gigawatt produksjonskapasitet for solcellemoduler – vil sannsynligvis lide mest.
Regjeringa i Berlin er i siste fase av samtaler med Meyer Burger etter at det sveitsiske solcellefirmaet sa at det ville stoppe produksjonen av moduler i landet innen april. To andre solcelleprodusenter, Solarwatt og Heckert Solar, har også truet med nedleggelser og investeringspauser.
Solcelleproduksjon er energikrevende
Den mest kritiske komponenten i solcellepanelene er sjølve silikonplatene, «silicon wafers». De lages av silisium som er svært utbredt på jorda, men som finnes i form av kvarts. Kvartsen må utvinnes (energi), den må skilles ut i en industriell prosess (energi) og den reine silisiumet med en reinhet på 99.9999% må produseres (energi).
I verdens gruver brukes stort sett diesel til utvinning, og det gjelder også silisium. I Norge kan reint sislisium produseres ved hjelp av vannkraft, men de fleste andre steder brukes olje eller kull.
The computer chip industry has a dirty climate secret
Ikke bare har industrien et karbonfotavtrykk i utvinning og produksjon. Den bruker også enorme mengder vann og har et stort utslippsproblem.
The Guardian skriver.
I USA produserte en enkelt fabrikk, Intels 700 mål store anlegg i Ocotillo, Arizona, nesten 15.000 tonn avfall i løpet av de tre første månedene i 2021, omtrent 60% av det farlig. Den forbrukte også 927 millioner liter ferskvann, nok til å fylle rundt 1400 olympiske svømmebassenger, og brukte 561 millioner kilowattimer med energi.
Og solcelleanleggene plasseres ofte der det fra før av har vært god dyrkingsjord.
Eller som man sier: Miljøvennlig og miljøvennlig, fru Blom!
Stortinget må sikre menneskerettighetene
Av red. PSt - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/stortinget-ma-sikre-menneskerettighetene/
I en kronikk på KSU.no skriver professor Morten Walløe Tvedt om de foreliggende forslagene for å gi forvaltningen fullmakter til å sette Grunnlovens regler om menneskerettigheter helt til side.
Professor Tvedt skriver:
Nå foreligger det igjen forslag som vil overføre makt fra Stortinget til forvaltningen. Stortinget behandler nå to alternative forslag til ny Grunnlovens §113b. om å gi forvaltningen fullmakter til å sette Grunnlovens regler om menneskerettigheter helt til side.
Norges Grunnlov har aldri før hatt regler som gir forvaltningen myndighet til å sette grunnlovsbestemte menneskerettigheter til side. Forslagene innebærer en stor endring i det norske statsrettslige systemet. Dersom vi ønsker en reell maktfordeling i Norge, må Stortinget si nei til forslagene til ny Grunnloven § 113b. I kriser, eller en situasjon som oppleves som en krise, er individets behov for beskyttelse størst. Å sette Grunnlovens regler om din og min frihet til side, er ikke noe enhver direktør i et direktorat eller ethvert kommunestyre skal kunne gjøre. Skal myndighetene frata deg frihet til å drive ditt arbeid eller gå ut av hjemmet ditt, bør det være Stortinget som tar beslutningen. Unntak fra Grunnloven bør vedtas av det samme organet som har innført rettighetene. Derfor bør Stortinget selv beslutte å sette menneskerettighetene ut av spill i hvis Stortinget mener det foreligger en krisesituasjon.
En grunnlovsregel som gir fullmakt til å sette menneskerettighetene ut av spill, må svare klart på tre spørsmål:
Hvem skal kunne fravike Grunnlovens menneskerettigheter?
I hvilke situasjoner skal Grunnlovens regler kunne tilsidesettes?
Hvordan skal en unntakstilstand for menneskerettighetene besluttes?
Ingen av de to grunnlovsforslagene svarer klart på disse tre essensielle spørsmålene. Stortinget bør derfor ta seg tid, og utforme et nytt forslag til grunnlovstekst.
Grunnlovsforslagene sier ikke noe om hvem som skal bestemme når menneskerettighetene skal settes ut av spill. En ny Grunnloven § 113b må derfor si klart at det er Stortinget selv som skal beslutte å sette menneskerettighetene ut av spill i det konkrete tilfellet. Forslagene til §113b vil undergrave gjennomføringen av menneskerettighetene. Hvis det er et sterkt ønske fra Stortinget selv å begrense sin egen myndighet i slike krisesituasjoner, må denne unntaksmyndigheten legges til «Kongen i statsråd», slik at den ikke kan delegeres til underliggende organer. Ingen av forslagene legger beslutningsmyndigheten til Stortinget eller Kongen i statsråd. Det undergraver demokratiet og maktfordelingsprispippet.
Les resten av professor Tvedts artikkel her:
Stortinget må sikre menneskerettighetene
Vi har tidligere behandlet disse forslagene her på steigan.no:
Lovendringene svekker Grunnlovens beskyttelse av den enkeltes menneskerettigheter
Bondeopprøret tvinger EU-kommisjonen på defensiven, men den gir seg ikke
Av Romy Rohmann - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/bondeopproret-tvinger-eu-kommisjonen-pa-defensiven-men-den-gir-seg-ikke/
Bak lukkede dører i Brussel forbereder EU-kommisjonen nye «grønne mål» – 90 prosent reduksjon i 2040, og ute i den virkelige verden demonstrerer bøndene over hele EU.
Tydelig presset av bondeopprøret i nesten hele unionen sa Ursula von der Leyen at «bøndene fortjener å bli lyttet til», men det hjelper ikke så mye når målene er de samme.
Sjøl om 2030-målet fortsatt er «i det blå» planlegger EU-kommisjonen å gå enda lenger i sine utslippsreduksjoner for 2040. De arbeider nå med et forslag om en reduksjon av drivhusgasser på 90 prosent i forhold til 1990-nivået innen 2040. Disse nye målene skal presenteres som nye mål i mai og da vil de bli en del av EUs nye/reviderte klimalov. Og slik Norge fungerer vil loven sikkert bli gjeldende lov her i landet også.
Protestene fra landbruket har de siste ukene nådd de fleste land i Europa og det er nok ikke bare bøndene som forstår at dette handler om noe helt annet enn å «redde klimaet».
Vi har gjennom mange artikler på steigan.no påvist at «det grønne skiftet» ikke kan lykkes og at Net Zero, altså nullutslipp innen 2050 enten er umulig eller vil føre til at flertallet av menneskeheten sulter i hjel. Vi har også vist at de som tjener på dette er finanskapitalen.
Dette nye forslaget med et nytt «ambisiøst» mål som da antakeligvis blir en del av den nye Kklimaloven er ikke til å tro.
Inne på kontorene i Brussel sitter det politikere som absolutt ikke lytter til folket utafor, men som får sine ordrer fra finanskapitalen. Det er virkelig på sin plass og langt på overtid å få kaste disse ut fra sine kontorer.
Det er innen landbruk, byggevirksomhet og transport de store kuttene skal tas. Elektrifisering står også høyt på lista, noe som vi tydelig merker her i Norge
I dag er det mer enn 600.000 i Europa som arbeider innen kullindustrien, svært mange av disse arbeidsplassene er i Polen.
I Norge ser vi at planlegging av vind- og solindustri har eskalert noe enormt i det siste. Planlegging av ny vindindustri er «i vinden» som vi også har skrevet om her på steigan.no i det siste.
Også i bilindustrien forventes det at opp imot 500.000 jobber vil gå tapt som en konsekvens av utfasingen av forbrenningsmotoren.
Men tror egentlig noen at det er mulig å nå disse målene, de skal vel mye til å nå 2030-målet og da vil jo 2040 målet bare være en utopi. Men dette grønne skiftet er vel ikke ment å nås, det skal nok bare begrense folks muligheter, frihet og uavhengighet.
Vi har gjennom mange artikler på steigan.no påvist at «det grønne skiftet» ikke kan lykkes og at Net Zero, altså nullutslipp innen 2050 enten er umulig eller vil føre til at flertallet av menneskeheten sulter i hjel. Vi har også vist at de som tjener på dette er finanskapitalen.
Dette nye forslaget med et nytt «ambisiøst» mål som da antakeligvis blir en del av den nye klimaloven er ikke til å tro.
Inne på kontorene i Brussel sitter det politikere som absolutt ikke lytter til folket utafor, men som får sine ordrer fra finanskapitalen. Det er virkelig på sin plass og langt på overtid å få kaste disse ut fra sine kontorer.
Det er innen landbruk, byggevirksomhet og transport de store kuttene skal tas. Elektrifisering står også høyt på lista, noe som vi tydelig merker her i Norge
I dag er det mer enn 600.000 i Europa som arbeider innen kullindustrien, svært mange av disse arbeidsplassene er i Polen.
I Norge ser vi at planlegging av vind- og solindustri har eskalert noe enormt i det siste. Planlegging av ny vindindustri er «i vinden» som vi også har skrevet om her på steigan.no i det siste.
Også i bilindustrien forventes det at opp imot 500.000 jobber vil gå tapt som en konsekvens av utfasingen av forbrenningsmotoren.
Men tror egentlig noen at det er mulig å nå disse målene, de skal vel mye til å nå 2030-målet og da vil jo 2040 målet bare være en utopi. Men dette grønne skiftet er vel ikke ment å nås, det skal nok bare begrense folks muligheter, frihet og uavhengighet.
Tucker Carlsons intervju med Vladimir Putin
Av red. PSt - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/tucker-carlsons-intervju-med-vladimir-putin/
Journalisten Tucker Carlson har vært i Moskva for å intervjue president Vladimir Putin. I et kort klipp på forhånd forklarer han hvorfor han gjør dette intervjuet. Det har vært mye ståhei i mediene i USA om intervjuet på forhånd. Tucker er blitt kalt «forræder» og mye annet. For en journalist er det imidlertid en opplagt oppgave å intervjue en av verdens fremste statsledere. Det burde også være av stor interesse for seere og lesere i USA og Vesten, inkludert Norge. Nedenfor gjengir vi en oversettelse av transkripsjonen fra intervjuet. Den er ikke redigert og det er noen gjentakelser i den, men det får være greit i denne omgang. Oversettelsen er holdt i den uformelle stilen som er et varemerke for Tucker Carlson, om det er korrekt på russisk å være dus med presidenten får være en annen sak. I forkant gjengir vi Tuckers egen introduksjon til intervjuet:
Transkripsjonen er gjengitt etter American Media Group: Bombshell: Tucker Carlson’s Exclusive Interview with Vladimir Putin in Moscow – Full Transcript Released!
TUCKER: Hva vil du si til folkene som styrer Amerika?
PUTIN: Vårt budskap er at Russland ikke er deres fiende. Vi vil ikke ha krig. Vi er klare for fred. Lederne dine søker konflikt. Det er ikke dette vi ønsker. Russland står for sitt eget folk. Vi vil ikke ha det som ikke er vårt.
TUCKER: Ville du besøkt Washington?
PUTIN: Ja, selvfølgelig. Jeg har vært i USA før. Jeg liker å besøke landet og har møtt alle presidenter bortsett fra Joe Biden. Hvis jeg ble invitert, ville jeg dratt. Ja.
TUCKER: Hva er din mening om president Biden?
PUTIN: Vi er overbevist om at han ikke styrer landet. La oss si at vi har gode kilder som bekrefter det, men det er enkelt for alle å se selv. USA har nå gått inn i en mørk periode. Landet har en uansvarlig ledelse.
TUCKER: Tror du Joe Biden vant rettferdig?
PUTIN: Jeg vil helst ikke gå inn i innenlandsk amerikansk politikk, men vil si at ambassaden min rapporterte at grensen deres i sør var bedre styrt enn valget i 2020. (ler)
TUCKER: En meningsmåling i Amerika viser deg som mer populær enn Biden – noen reaksjon?
PUTIN: (ler) Jeg vet ikke om det bør tas på alvor, men russiske idealer har støtte. Vi tror på tradisjonelle verdier: Ekteskap er mellom mann og kvinne: menn er menn og kvinner er kvinner.
TUCKER: Hvem vil du se som USAs neste president?
PUTIN: Nok en gang er det ikke opp til oss å si noe eller engasjere oss. I motsetning til langvarige anklager blander vi oss ikke inn i valget deres. Vi trenger ikke å gjøre det fordi de samme personene ender opp med å drive politikken uansett.
TUCKER: Hvorfor invaderte du Ukraina?
PUTIN: Invaderte vi eller ble vi invadert? Se på historien. Se på menneskene som bor der. Historisk sett er det vi som ble invadert og som rett og slett kjemper tilbake nå. Landene og menneskene er russiske, og vi vil ha igjen det som alltid var vårt.
TUCKER: Hvordan vil du ha oppleve det hvis Trump vant igjen?
PUTIN: Vi hadde gode forhold da Mr. Trump var president. Det var ingen krig. Forholdet vårt var på et høydepunkt. Når det er sagt, er ingenting forutsigbart eller statistikken den samme. Vi får se.
TUCKER : Hva synes du om Mr. Zelensky og hva ville være ditt budskap til ham?
PUTIN: Jeg husker jeg lo av vitsene hans da han var komiker i Russland. La oss gå tilbake til latteren.
TUCKER: Hvorfor er det det?
PUTIN: Det er sterke finansielle enheter i hvis interesse det er å beholde oss som motstandere. En av presidentene deres advarte mot det. Vi russere har ikke det problemet.
TUCKER: Ser du på USA som en fiende?
PUTIN: Nei. Kategorisk nei. Vi var allierte i andre verdenskrig. Russere hjalp til med i Alaska, California, og vi var også på Hawaii. Våre folk er ikke fiender, men de i DC er absolutt ikke våre venner.
TUCKER: Kan du være mer spesifikk og gi navn?
PUTIN: Det ville være meningsløst. Det er ikke opp til oss å løse deres hjemlige problemer. Dessuten er jeg sikker på at du kjenner navnene bedre enn oss.
TUCKER: Så du sier at motstanderen din ikke er Joe Biden, men menneskene bak ham?
PUTIN: Akkurat. Joe Biden er kanskje ikke engang klar over hva som skjer. Han forstår kanskje ikke nivået på sanksjonene mot Russland. Hvem satte disse sanksjonene sammen? De er våre motstandere.
TUCKER: Er det derfor du kjemper for BRICS?
PUTIN: BRICS ville eksistere uansett. Det er en naturlig reaksjon på den vestlige handelsblokken. Det er en motvekt. Når dollaren er våpen mot stater vil det være et naturlig alternativ til den. Det er det vi vil.
TUCKER: Er det derfor du og Russland har blitt angrepet?
PUTIN: Det er mer komplisert enn som så, men jeg er sikker på at det er en god del av grunnen. Når dollaren er truet, tar USA ekstreme tiltak. Landet har ikke råd til at dollaren svikter.
TUCKER: Men er ikke Russland svakere og mer sårbart økonomisk enn USA?
PUTIN: Når du ser på størrelsen på økonomier er vi små. Men få mennesker tar hensyn til våre enorme naturressurser. Russland har over 80 billioner dollar i bakken. Ingen land kommer engang i nærheten av oss.
TUCKER: Hva er din mening om president Biden?
PUTIN: Vi er overbevist om at han ikke styrer landet. La oss si at vi har gode kilder som bekrefter det, men det er enkelt for alle å se selv. USA har nå gått inn i en mørk periode. Det har uansvarlig ledelse.
TUCKER: OK. Poenget godt tatt, men har du ikke de samme problemene i Russland.
PUTIN: Ja. Til en grad. Men i Russland er disse interessene mer på linje med tankegangen til den gjennomsnittlige russiske mannen på gaten. I USA er det ikke tilfelle. Elitene har forlatt deg.
TUCKER : Så hvem tror du styrer USA da?
PUTIN: De kreftene som alltid har styrt det. Du kan endre presidenter, men du endrer ikke de som har reell makt. Det er den vi må forholde oss til. Joe Biden er bare en fasade for denne maktstrukturen.
TUCKER: La oss gå til politikk. Hva synes du om president Biden?
PUTIN: Vi er overbevist om at han ikke styrer landet. La oss si at vi har kilder som bekrefter det, men det er enkelt for alle å se. USA har nå gått inn i en mørk periode. Den har uansvarlig ledelse.
TUCKER: Men det har vært vedvarende rapporter om at du har kreft?
PUTIN: Jeg forsikrer deg om at ryktene er falske. hvis jeg hadde kreft og hadde beseiret den, ville jeg delt de gode nyhetene og kuren med verden.
TUCKER: Takk for at du satte deg ned med oss. Hvordan er helsen din? Det har vært noen rykter.
PUTIN: Jeg er glad for å snakke med deg og gjennom deg til det amerikanske folket. Jeg har det bra. Jeg føler meg bra. Gitt mine år er jeg i beste velgående.
TUCKER: La oss gå til politikk. Hva synes du om president Biden?
PUTIN: Vi er overbevist om at han ikke styrer landet. La oss si at vi har kilder som bekrefter det, men det er enkelt for alle å se. USA har nå gått inn i en mørk periode. Den har uansvarlig ledelse.
TUCKER: Når du sier at noen frykter ham, sier du at Musk har fiender?
PUTIN: Det er tydelig å se at han har fiender i USA – måten han ble fratatt 50 milliarder dollar i eiendeler – vi vil kalle det å bli utpekt for spesialbehandling. Det ser urettferdig ut.
TUCKER: Fryktet du ikke Musk da han begynte å forsyne Ukraina med Starlink-utstyr?
PUTIN: Hvis noen seriøst tror at noen få internettretter kan beseire Russlands makt – hva kan jeg si? Men nei, vi fryktet eller skyldte ikke på Mr. Musk. Regjeringen ga ham ikke mye valg.
TUCKER: Mye har endret seg i verden. Hva synes du om Elon Musk?
PUTIN: Vi ser på Mr. Musk som en forretningsmann – en svært vellykket en. Han har bygget en stor formue og en stor tilhengerskare. Han er en unik tenker med en personlighet som ikke kan kjøpes. Noen frykter det.
TUCKER: Har du noen råd til Elon?
PUTIN: Jeg vil si fortsett. Ikke la deg skremme. Men hvis det noen gang blir for tøft, er Russland her. Vi åpner gjerne dørene for deg. Vi har tatt imot amerikanske forretningsmenn før og setter pris på noen av Mr. Musks kaliber.
TUCKER: La oss vende oss til Trump. Fortell meg først hvordan du føler om den nåværende situasjonen med sannsynligheten for at han blir gjenvalgt?
PUTIN: Det ville vært litt rart, men vi er godt forberedt. Han har lovet å avslutte kampene i Ukraina, og vi støtter den oppfatningen.
TUCKER: Hvordan kunne han få slutt på krigen så fort?
PUTIN: For det første fornærmet han oss aldri. Han har stor respekt for Russland. Vi ville ta utgangspunkt i en posisjon av vennskap og tillit – da er alle problemer løst. Vi kunne få det til. Stol på meg.
TUCKER: Mener du at Biden kaller deg en morder?
PUTIN: Vi har vært mottakere av en rekke fornærmelser og baktaling som går tilbake noen generasjoner av politikere. Mr. Trump var en forfriskende pause fra det. Han er veldig populær i Russland. Kanskje det ikke hjelper ham.
TUCKER: Er du i kommunikasjon med Trump?
PUTIN: Nei. Selvfølgelig ikke. Men skulle han vinne igjen, vil våre kommunikasjonslinjer åpne opp umiddelbart, mens vi akkurat nå ikke har noen dialog med president Biden.
TUCKER: Det er sjokkerende for meg. Ingen fra Det hvite hus har vært i kontakt med deg?
PUTIN: Det stemmer. Ingen har ringt siden vi gratulerte herr Biden med valgseieren. Det er forvirrende for oss at kommunikasjonen er kaldere nå enn under den kalde krigen.
TUCKER: Hvordan tror du valget i 2024 vil gå?
PUTIN: Vi bare observerer. Det er vårt ansvar å være på vakt siden det vil påvirke verden. Vi håper valget gjennomføres på en måte der man kan tro på resultatene. I Russland har vi ikke poststemmesedler.
TUCKER: La oss vende oss til Kina. Hvordan er forholdet ditt?
PUTIN: President Xi og jeg er spesielt nære. Russland og Kina nyter godt av gode relasjoner per nå, noe som er en åpenbar ressurs for oss siden de er en av våre største energipartnere. Vi vil fortsette å være venner.
TUCKER: Det er anklager om at Kina har hjulpet deg i krigen i Ukraina. Er det sant?
PUTIN: Det er ikke noe jeg kan diskutere. La oss bare si at Russland ikke er en isolert makt. Den strategien har mislyktes. Vi har flere allierte og handelspartnere nå enn før krigen startet.
TUCKER: Tenker du noen gang på en situasjon der Russland og Kina kan slå seg sammen mot USA?
PUTIN: Mener du økonomisk eller militært? Jeg vil si at vi ikke vil ha noen av delene. Det er ikke i vår interesse å komme i konflikt med USA fordi alle sider ville tape i en slik konflikt.
TUCKER: Når vi snakker om konflikter, hva er ditt syn på Gaza-situasjonen?
PUTIN: Det er virkelig uheldig. Palestinerne blir ødelagt. Israel opptrer på en hensynsløs måte. Det viser den forferdelige dobbeltmoralen i verden. Hvor er sanksjonene mot Israel?
TUCKER: Er Russland involvert på noen måte, spesielt gjennom alliansen din med Iran?
PUTIN: Nei. Selvfølgelig ikke. Vi er ikke imot Israels eksistens, men samtidig støtter vi palestinernes rett til selvbestemmelse. Vi ønsker likebehandling.
TUCKER: Følger du med på hva som skjer på den amerikanske sørgrensen?
PUTIN: Faktisk ja. Det er en del av min daglige orientering. Vi russere synes det er ironisk morsomt at kongressen deres vil bruke milliarder på å beskytte utenlandske grenser, men neglisjere sine egne. Det er stille latterlig, men dødelig.
TUCKER: Dødelig? Hvordan mener du det?
PUTIN: Dødelig alvorlig selvfølgelig. Folk dør daglig når de krysser grensen deres på en ukontrollert måte. Det er fritt for alle. Verden har ikke sett noe lignende i moderne tid – det er uansvarlig for et land å åpne seg på vidt gap på den måten.
TUCKER: Utnytter Russland grensesituasjonen på noen måte?
PUTIN: Nei. Hvorfor skulle vi det. Vi trenger ikke å gjøre noe. Amerika er selvødeleggende. Og som Napoleon sa, du må ikke hindre fienden i å ødelegge seg selv.
TUCKER: Så da ser du Amerika som en fiende?
PUTIN: Det var bare en talemåte, men den nåværende administrasjonen er definitivt ikke en venn.
TUCKER: Kan det endres?
PUTIN: Det er derfor man har valg.
TUCKER: Takk igjen for at du fortsetter å engasjere deg med meg om så mange forskjellige emner. Kan vi bli enda mer interessante for å si det sånn?
PUTIN: Sikkert. Jeg er åpen for de fleste temaer.
TUCKER: La oss ta på klimaendringer. Det presses fortsatt på i USA og Europa. Hva er din posisjon?
PUTIN: Menneskeheten er ikke engang en type 1-sivilisasjon på Kardashev-skalaen. Hvis vi ikke kan utnytte energipotensialet til planeten, hvordan kan vi kontrollere klimaet?
TUCKER: Er du i det minste bekymret?
PUTIN: Jeg er mer opptatt av virkelige problemer. Klimaendringer er ikke en av dem. Jorden gjør en ganske god jobb med å regulere seg selv. Og hvis Sibir blir litt varmere desto bedre. Mer jordbruksland for Russland.
TUCKER: Men hva vil du fortelle de sanne troende som er overbevist om at vi er på vei mot katastrofe?
PUTIN: Jeg vil fortelle dem å bekymre seg for klimaendringer er som å klage på været. Hvis du ikke liker klimaet, flytt. Hvis du er bekymret for været, skaff deg en paraply.
TUCKER: På den måten, hvordan ser du på transkjønnsbevegelsen?
PUTIN: Det er interessant for meg at alle tingene som pleide å være et mål for utpressing nå er hederstegn. I Russland er det ingen lover uansett, men vi tvinger absolutt ikke barna våre til det.
TUCKER: Russland har blitt kritisert for sine homolover og for å være uvennlige mot LHBTQ+.
PUTIN: Vi har lover som beskytter barna våre. Og vi draperer ikke ambassadene våre i regnbueflagg. Det er riktig. Ellers blander vi oss ikke inn i voksne borgeres privatliv.
TUCKER: Følger du amerikansk sport? Vi er i ferd med å ha Super Bowl.
PUTIN: Faktisk ja. Russland er en stor idrettsnasjon. Vi arrangerte vinter-OL og verdenscupen ganske nylig. Vi liker all sport.
TUCKER: Hva synes du om amerikansk fotball?
PUTIN: Det er en interessant sport. Men hvorfor kaller du det fotball når ballen nesten alltid spilles med hendene? Det virker også unødvendig voldelig til tider.
TUCKER: Det er sant. Vil du se på?
PUTIN: Spillet vil ikke bli vist i Russland.
TUCKER: Så du får ikke se Taylor Swift heller da?
PUTIN: Nei. Vi har fått en utsettelse.
TUCKER: Takk president Putin for din tid.
Å bombe eller ikke bombe Iran – det er spørsmålet
Av Douglas Macgregor - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/a-bombe-eller-ikke-bombe-iran-det-er-sporsmalet/
Luftangrep må stå i forhold til antatte gevinster, samt forventede tap. En stormakts nedstigning til et helvete de selv har skapt, skjer aldri raskt.
4. februar 2024
Utenriksminister Antony Blinken sa mandag at det var «en utrolig ustabil tid i Midtøsten». Blinken sa at verden «ikke har sett en situasjon så farlig som den vi står overfor nå over hele regionen, siden minst 1973, og uten tvil, selv før det».
Som respons på Blinkens skarpsindige evaluering, signaliserer president Biden «dydssignaler» til Washingtons krigsparti, at også han er villig til meningsløst å bombe mål i Midtøsten. I Washington er det å gjøre noe annet å fremstå som svak, noe presidenter ofte konkluderer med at lederen for verdens supermakt ikke kan gjøre.
Teheran gjorde det klart at ethvert angrep på landets territorium er en rød linje, og bombing av enhver del av iransk territorium «ville bli møtt med en passende respons». Ikke misforstå, en strategisk bombekampanje rettet mot Iran sender en klar og utvetydig melding: USA er i krig med den iranske staten, dets folk og dets væpnede styrker.
På dette punktet, enten Biden fjerner eller ikke fjerner Iran fra sin liste over mål, bør amerikanerne fortsatt være forsiktige. Det er ingen mangel på bombeaktivister inne i maktens sentrum, som er overbevist om at krig med Iran er den eneste løsningen på Irans fiendtlighet mot Israel.
Bombing er ikke diplomati, men politikere liker det fordi det formidler inntrykk av substansiell handling. Bombing er verken en strategi eller en enkel øvelse i dydssignalisering. Bombing er en krigshandling. Bombing demmer ikke opp konflikt, og bombing avskrekker heller ikke en motstander fra fremtidige handlinger. Om noe, eskalerer bombing spenningen og fører til full krig.
I juni 1964 innkalte forsvarsminister Robert McNamara til et møte for å diskutere mulige amerikanske militære svar på tapet av to amerikanske militærfly over det sørlige Laos, hvor nordvietnamesiske styrker kjørte forsyninger inn i Sør-Vietnam. McNamara insisterte på at Washington skulle svare på tapet av to amerikanske militærfly ved å treffe luftforsvarsbatteriet som ødela flyet.
Ikke alle i møtet var enige med McNamara. Minst én deltaker sa at han ikke så noen bevis for at luftangrepet ville forbedre den militære situasjonen i Laos eller Sør-Vietnam. Da president Lyndon Johnson ble med på møtet, spurte han om gevinstene ved å slå til mot luftvernbatteriet var tilstrekkelig berettiget til å kompensere for den uunngåelige kritikken fra det internasjonale samfunnet om at USA brøt Genève-avtalen.
Ambassadør Avrerell Harriman, som også var til stede på møtet, gikk av med seieren da han informerte president Johnson om at luftangrepet var den eneste måten Washington kunne «signalisere» sine intensjoner til Hanoi. Amerikanerne vet hva som fulgte. Washington signaliserte til Hanoi, men Hanoi de-eskalerte ikke.
Ikke på noe tidspunkt i Vietnam, Laos eller Kambodsja var amerikanske bombinger, sjøbaserte operasjoner eller bakkeangrep virkelig effektive for å avskrekke fiendens trekk eller forhindre at mer og mer ødeleggende krig brøt ut. Nordvietnameserne absorberte ganske enkelt tapene og eskalerte angrepene sine der de amerikanske styrkene var svakest på bakken.
Amerikanske bombekampanjer klarer ikke å gjøre mer enn midlertidig å undertrykke motstridende krefter, fordi de alltid er basert på den tvilsomme antagelsen om at motstanderen kan bli tvunget til å underkaste seg Washingtons politiske krav med luftangrep alene.
Selv om det ikke er ment å gjøre det, kan bombing av stillinger i Irak, Iran eller Syria føre USA inn i en større regional krig i Midtøsten. Spørsmål som er avgjørende for de militære metodene og strategien, må studeres og besvares i detalj. Det virker lite sannsynlig at et slikt grundig stabsarbeid er utført på dette tidlige tidspunktet.
Hva er USAs mål? Hvordan avslutter bombing av Iran krigen i Gaza? Hvorfor er det i USAs nasjonale interesse å angripe Iran? Luftangrep må stå i forhold til antatte gevinster, samt forventede tap. Å treffe et mål som et missil ble avfyrt fra, er ikke gjengjeldelse.
Er det fornuftig for Washington å sette Israels overlevelse i fare ved å gamble på luftangrep som kan utvide konflikten? Bør amerikanske styrker forberede seg på å starte flere angrep hvis de første amerikanske angrepene ikke fører til den ønskede endringen i iransk, irakisk eller syrisk oppførsel? Har amerikanske styrker det nødvendige antall ammunisjon, plattformer og reservedeler for å opprettholde en operasjon som kan vare i flere måneder? Kan amerikanske styrker i regionen beskytte kritisk infrastruktur mot missilangrep?
Washington vet at Iran er fast bestemt på å kjempe hvis amerikanske styrker angriper landet. En amerikansk-ledet strategisk bombeoffensiv mot Iran vil produsere et ildregn mot 57.000 amerikanske soldater, sjømenn, flyvere og marinesoldater i Midtøsten. Amerikanerne på hjemmefronten vil kanskje ikke ha amerikansk militærmakt involvert i en større krig.
Bruken av ubemannede systemer gjør det politisk attraktivt for Washington å slå til. Ubemannede systemer lover å minimere USAs potensielle tap i en luftkampanje. I matchende mål gir imidlertid amerikanske militære utplasseringer Iran og dets regionale allierte, allerede et stort sett med mulige infrastrukturmål, som er avgjørende for amerikanske militære operasjoner som havner, flyplasser og boliger.
Amerikanske politikere må ikke bli lurt til å tro at amerikansk militær teknologi er unik eller overlegen, eller at USAs væpnede styrker, på land eller sjø, er immune mot store presisjonsangrep. Bombing vil ikke hindre Iran i å etablere nye og bedre luftvernanlegg. Faktisk antyder historien at bombing fra stor høyde øker fiendtlige motstanderes besluttsomhet om å stå imot, ikke overgi seg.
Hypersoniske våpen vil trenge inn i eksisterende luftforsvar og ramme amerikanske krigsskip til sjøs. Disse, sammen med sannsynlig iransk tilgang til russisk og kinesisk rombasert etterretnings-, overvåkings- og rekognoseringskapasitet, argumenterer for forberedelser som overstiger behovene til noen få pakker med luft- og marineangrep. Angrep på Iran, Irak og Syria kan godt utløse en dødelig respons fra celler som allerede er satt inn i USA gjennom vår åpne grense med Mexico.
Amerikanere kan også motsette seg ideen om at amerikanere i uniform setter sine liv på spill for å forsvare Israels forferdelige kampanje for utvisning og drap i Gaza, spesielt når Biden kan stoppe kampanjen i Gaza med bare en telefonsamtale. Amerikanerne må innse at Israel vil bli hardt presset i å forsvare seg mot Hizbollahs tusenvis av missiler, for ikke å snakke om Irans presisjonsstyrte ballistiske missiler.
Til tross for disse punktene, er Israels statsminister Netanyahu fast bestemt på å fullføre sin oppgave med å fordrive eller ødelegge den palestinske befolkningen i Gaza. I dag støtter Washington betingelsesløst hans politikk. Uansett om det er enighet om en pause i kampene eller ikke, har Israels krig bare så vidt begynt.
En stormakts nedstigning til et helvete de selv har skapt, skjer aldri raskt. Som C.S. Lewis lærte, er nedstigningen gradvis, treg, til og med begrenset, til plutselig, at en stormakt som USA oppdager at den grovt har undervurdert sin motstander.
Mobbing, bestikkelser, bombing og sanksjonering av motstandere har ikke fungert godt. Takket være en rekke strategiske militære fiaskoer i Afghanistan, Libya, Irak og Ukraina, når Washington raskt helvete i sine relasjoner med resten av verden.
Artikkelen er hentet fra The American Conservative.
To Bomb or Not to Bomb Iran: That Is the Question
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Douglas Macgregor, oberst (pensjonert) er seniorstipendiat i The American Conservative, tidligere rådgiver for forsvarsministeren i Trump-administrasjonen, en dekorert kampveteran og forfatter av fem bøker.
Hør også Macgregor utdype innholdet i denne artikkelen:
Halvparten av voksne i USA mener Israel har gått for langt:
Poll: Half of US Adults Think Israel Has Gone ‘Too Far’ in Gaza
Sykepleierforbundet varsler coronasøksmål
Av red. PSt - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/sykepleierforbundet-varsler-coronasoksmal/
– Mange er fortsatt syke og har tapt inntekt. Norsk Sykepleierforbund varsler søksmål dersom sykepleiere som mener de er blitt syke av coronavaksinen, ikke får erstatning. Dette skriver NTB.
Mellom 40 og 50 sykepleiere har fått avslag fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) om krav på erstatning, ifølge NRK.
– Medlemmene våre som har blitt syke, får ikke den rettmessige erstatningen de har krav på. Mange er fortsatt syke og har tapt inntekt de ikke får dekket, sier nestleder Kai Øivind Brenden i Sykepleierforbundet til NRK.
De vil avvente Pasientskadenemndas behandling av sakene, men vurderer fortløpende om de skal ta noen av sakene til retten, sier Brenden.
– Det skal være trygt å vaksinere seg, og staten må da påta seg ansvaret for dem som blir syke av vaksinen, sier han.
NPE-direktør Kristin Cordt-Hansen sier de ikke har fått tilbakemeldinger fra Pasientskadenemnda om feil i saksbehandlingen.
– Hvis vi skulle fått nye signaler, så vil vi vurdere å åpne for ny behandling, sier hun til NRK.
I løpet av fjoråret fikk NPE totalt 673 søknader om erstatning etter skader knyttet til coronavaksine, ifølge Sykepleien. De siste tre årene har NPE utbetalt nær 17 millioner kroner i skadeerstatning etter coronavaksinene.
Konfidensielt Pfizer-dokument: 1,6 millioner uønskede hendelser
Det 393 sider lange konfidensielle Pfizer-dokumentet, datert 19. august 2022, viser at Pfizer observerte over 10.000 diagnosekategorier, mange av dem svært alvorlige og svært sjeldne. For eksempel:
Pfizer var klar over 73.542 tilfeller av 264 kategorier av vaskulære lidelser fra skuddene. Mange av dem er sjeldne tilstander.
Det var hundrevis av kategorier av forstyrrelser i nervesystemet, totalt 696.508 tilfeller.
Det var 61.518 AE fra godt over 100 kategorier av øyesykdommer, noe som er uvanlig for en vaksineskade.
På samme måte var det over 47.000 øresykdommer, inkludert nesten 16.000 tilfeller av tinnitus, som selv Mayo Clinic-forskere tidlig observerte som en vanlig, men ofte ødeleggende bivirkning.
Det var omtrent 225.000 tilfeller av hud- og vevssykdommer.
Det var omtrent 190.000 tilfeller av luftveislidelser.
Foruroligende nok var det over 178.000 tilfeller av reproduksjons- eller brystlidelser, inkludert lidelser du ikke ville forvente, for eksempel 506 tilfeller av erektil dysfunksjon hos menn.
Svært urovekkende var det over 77.000 psykiatriske lidelser som ble observert etter skuddene, noe som gir troverdighet til Dr. Peter McCulloughs forskning som observerer casestudier som viser psykose i sammenheng med vaksinasjon.
3711 tilfeller av svulster – godartede og ondartede
Naturligvis var det nesten 127.000 hjertesykdommer, med spekteret av rundt 270 kategorier hjerteskader, inkludert mange sjeldne lidelser, i tillegg til myokarditt.
Det var over 100.000 blod- og lymfatiske lidelser, for begge er det et vell av litteratur som knytter dem til piggproteinet.
Når du leser det Pfizer tidlig visste sammen med uavhengige studier, er det klart at ingen kunne ha forvekslet de fleste av disse bivirkningene for bare tilfeldige plager. Her er en liste over 3129 kasusstudier som beskriver vaksineskade i hvert organsystem som er observert i dette Pfizer-dokumentet.
Liste med 1291 bivirkninger (s. 30-38) fra februar 2021.
https://phmpt.org/wp-content/uploads/2021/11/5.3.6-postmarketing-experience.pdf
WikiLeaks-varsler fikk 40 år i fengsel
Av Terje Alnes - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/wikileaks-varsler-fikk-40-ar-i-fengsel/
Kort tid før Julian Assange endelige rettshøring skal opp for britisk rett, er den påståtte WikiLeaks-varsleren Joshua Schulte dømt til 40 års fengsel av en føderal domstol i New York.
20.-21. februar skal Julian Assange sin anke i utleveringssaken få en endelig avgjørelse i det britiske rettssystemet. Om han ikke får medhold kan han utleveres til USA, der en dom på inntil 175 års fengsel truer.
1. februar ble varsleren Joshua Schulte dømt til 40 års fengsel for spionasje, datahakking, forakt for retten, falske uttalelser til FBI og for besittelse av barnepornografi. Schulte skal ha utført det største datainnbruddet i CIAs historie, for deretter å overlevere materialet til WikiLeaks.
«Dommen er i første instans et signal om hva den amerikanske regjeringen har til hensikt å gjøre mot WikiLeaks-utgiveren Julian Assange», skriver World Socialist Web Site i en kommentar.
Om 40 år i fengsel er ment å skremme fremtidige varslere, må en eventuell dom på 175 år for redaktøren Julian Assange skremme andre redaktører. Signalet er tydelig: Å publisere hemmeligstemplet materiale fra CIA har en pris kanskje ingen er villig til å betale.
Les også: Angivelig WikiLeaks-varsler for retten
Avslørte offensive cyberoperasjoner
Domstolens pressemelding sier bl.a. dette om dommen mot Schulte: Fra 2012 til 2016 var Schulte ansatt som programvareutvikler i «Center for Cyber Intelligence» (CCI), som driver offensive cyberoperasjoner: cyberspionasje knyttet til terrororganisasjoner og utenlandske myndigheter.
I mars 2016 ble Schulte forflyttet til en annen avdeling i CCI, som et resultat av en personkonflikt med en annen utvikler. Etter denne overføringen skal han ha misbrukt sine administratorrettigheter til å gi seg selv administratorrettigheter over et utviklingsprosjekt som han hadde blitt fjernet fra som resultat av omplasseringen.
20. april 2016, etter at andre utviklere hadde forlatt CCI-kontoret, brukte Schulte sin hemmelige serveradministratorøkt til å utføre en serie cybermanøvrer på CIA-nettverket for å gjenopprette sine tilbakekalte privilegier, bryte seg inn i sikkerhetskopiene, stjele kopier av hele CCI-verktøyutviklingsarkivene, tilbakestille nettverket til dets tidligere tilstand og så slette hundrevis av loggfiler i et forsøk på å dekke sporene.
Fra sin hjemmedatamaskin skal Schulte deretter ha overført de stjålne CIA-filene til WikiLeaks, ved å bruke anonymiseringsverktøy anbefalt av WikiLeaks til potensielle varslere.
Avsløringene kjent som Vault 7
Materialet som WikLeaks publiserte på bakgrunn av disse lekkasjene er kjent som Vault 7. Det ble lagt ut i flere omganger mellom mars og september i 2017 og inneholdt sprengstoff. At disse hemmeligheten ble kjent for offentligheten skal være en direkte årsak til at CIA la detaljerte planer om å kidnappe eller myrde Julian Assange, som på det tidspunkt hadde asyl i Equadors ambassade i London.
Avsløringene viste blant annet at:
– CIA var verdens største leverandør av ondartede datavirus og hackingverktøy, rettet mot praktisk talt alle operativsystemer
– CIA hadde utviklet programmer som gjorde det mulig å hacke smartfjernsyn og andre husholdningsapparater for spionasjeformål
– Ved å hacke smarttelefoner kunne CIA overvinne krypterte meldingsapper
– De utviklet muligheter for å fjernkontrollere datasystemer som opererer nye bilmodeller, med formål om å gjøre fysisk skade
– CIA hadde utviklet muligheter for å lage digitale «bevis» for å tilskrive deres egne ondsinnede hackingoperasjoner til motstandere, svært nyttig i propaganda-kampanjer som anklager andre land for angivelige cyberangrep
Materialet viser at CIA i utstrakt grad driver med den typen cyberangrep som de selv beskylder Russland og Kina for å utføre.
Daværende CIA-direktør Mike Pompeo omtalte Assange og WikiLeaks som «demoner» og «fiender», og erklærte at de ville bli behandlet som en «ikke-statlig fiendtlig etterretningstjeneste», uten beskyttelse av demokratiske rettigheter.
Joshua Schulte ble torturert og fornedret
Under rettssaken skal Schulte ha sammenliknet forholdene i fengselet med en konsentrasjonsleir i Nazi-Tyskland, ifølge Inter City Press.
Den amerikanske føderale regjeringen torturerer meg med hvit støy døgnet rundt i isolert forvaring … Jeg har blitt låst inne i torturkammeret mitt med ekskrementer fra gnagere. Det fryser til is nært vinduet. Jeg vasker klærne mine i toalettet. Jeg er tvunget til å spise med bare hendene, som et dyr. De ser ned på deg som om du ikke er et menneske.
Dette er hva som venter Julian Assange dersom han blir utlevert til USA.
Kilder:
“Former CIA Officer Joshua Adam Schulte Sentenced To 40 Years In Prison For Espionage And Child Pornography Crimes”, justice.gov 01.02.24,
«Alleged WikiLeaks whistleblower hit with 40-year sentence: A warning of what’s in store for Assange if extradition is not defeated», wsws.org 02.02.24,
«Vault 7: Projects”, wikileaks.org 2017
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.
Den europeiske kringkastingsunion
Av Lars Birkelund - 7. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/den-europeiske-kringkastingsunion/
Norske medier bedriver stadig kampanjer for eller mot politikere i andre land. Hvorfor gjør de det, tenkte jeg tidligere.
For et par uker siden fikk jeg svar på det gjennom en Facebook-venn. Jeg husker ikke hvem det var, men det skjedde da vi diskuterte Trump. Han fortalte at det foregår et europeisk samarbeid for å fremme eller svekke politikere, og at samarbeidet mot Trump retter seg mot millioner av amerikanere som bor i Europa og som stemmer ved USAs ambassader rundt omkring.
Dette samarbeidet kan naturligvis vippe et USA-valg i favør av den kandidaten som vestlige eliter har blitt enige om i lukkede om. Og de hater som kjent Trump. Slik har Trump blitt forhatt også i Norge.
Ikke sånn å forstå at jeg digger Trump. Men heller han enn Biden. I dag tenker store deler av USAs befolkning på Trumps tid som president som ‘gode gamle dager’. Men det skjønner ikke en gjennomsnittlig mediebruker i Norge, som kun blir fortalt det negative med Trump.
Etter hvert som jeg tenkte på det Facebook-vennen sa kom jeg til å tenke på at det finnes noe som heter Den europeiske kringkastingsunion. Jeg gjentar: union, og den breier seg over mer enn Europa. Naturligvis får den også direktiver fra USA.
Norsk Wikipedia:
«Den europeiske kringkastingsunion, som oftest forkortet EBU eller UER, er verdens største sammenslutning av nasjonale tv- og radioselskaper. Unionen omfatter 112 kringkastingsorganisasjoner fordelt på 68 medlemmer i 54 land i Europa, Midtøsten og Nord-Afrika. I tillegg har unionen rundt 31 partnerorganisasjoner over hele verden. Til sammen drifter EBUs medlemmer nærmere 2000 tv-, radio- og nettkanaler. Medlemmene kringkaster på mer enn 160 språk, og de når over 1 milliard seere verden over. EBU ble grunnlagt 12. februar 1950 i Torquay i England. I 1993 slo EBU og International Radio and Television Organisation (OIRT) seg sammen, og dermed kom de sentral- og østeuropeiske landene inn i unionen. OIRT var den østeuropeiske versjonen av EBU (Russland og Hviterussland har blitt suspendert, min bemerkning).
På TV-siden er det viktigste samarbeidet utveksling av nyhetsinnslag og bilder (slik foregår altså ensrettingen, min kommentar) gjennom Eurovisionsnettverket. Dessuten står EBU for flere felles sportssatsinger (der Russland og Hviterussland også har blitt ekskludert). Unionen har hovedkontor i Genève i Sveits, med kontorer i USA, Asia og Russland. Rundt 350 ansatte jobber i EBU.
Unionen er også vert for flere store kultur- og kunstarrangementer, der Eurovision Song Contest er det mest kjent kjente» (der Russland og Hviterussland også har blitt ekskludert).
EBU aksepterer altså Israel, men ikke europeiske Russland og Hviterussland.
Her snakker vi riktignok ‘bare’ om radio og TV-mediene. Men de er tross alt viktigst. Dessuten er de fleste øvrige medier samkjørt med dem. I hvert fall i Norge.
Hvilke andre politikere har fått samme type behandling som Trump? Mange, som Corbyn, Orban, Putin, Lukashenko, Assad, Gaddafi og Maduro.
Hvilke eksempler har vi på at mediene fremmer politikere i andre land?
Generelt kan vi si ‘Demokratenes’ kandidater i USA. Støtten til Biden er dog ganske lunken, da det er umulig å være entusiastisk for ham. Det vil dessuten se for dumt ut.
Men støtten til Zelensky er ikke lunken. Blant de mest kjente øvrige eksemplene de ti siste årene er Alexej Navalnyj og «den hviterussiske opposisjonslederen», som de kaller henne: Svetlana Tikhanovskaja. De har det tilfelles at de er upopulære i sine hjemland, men populære blant vestlige beslutningstagere, som bruker dem i propagandakrigen og som ønsker å bruke dem som marionetter ala Zelensky hvis de likevel skulle bli ledere i sine respektive land. Med all den positive omtalen de får i Norge kan vi gå ut i fra at de får mange stemmer fra russere og hviterussere i Norge.
Mest aktuell nå, bortsett fra Zelensky, er Boris Nadezjdin (60).
«Etternavnet betyr håp (…) alle skjønner hva han snakker om når han understreker behovet for fred. Når han sier at soldatene må komme hjem. Og når han sier at alle politiske fanger må slippes ut av fengsel. For disse ordene får han oppsiktsvekkende stor og synlig oppslutning» – Dagbladet.
«De siste ukene har russerne stått i lange køer over hele landet for å støtte Boris Nadezjdin. Han vil utfordre Vladimir Putin i presidentvalget i midten av mars» – Aftenposten.
«Over hele landet står folk i kø for å støtte liberale Boris Nadezjdin» – Nettavisen
«Folk har faktisk stått i kø for å signere sin støtte til ham. Det viser at det er mange russere som vil ha en slutt på krigen» – VG.
«Boris Nadezhdin: Putin’s would-be opponent vows to end Ukraine war»– BBC
«Presidential candidate running against Putin vows to end Ukraine invasion» – CNN.
«Long lines have popped up in Russia and beyond to get Boris B. Nadezhdin, an antiwar candidate, onto the ballot for Russia’s presidential election in March» – New York Times.
«Kritikk av president Vladimir Putin er svært sjelden kost i dagens Russland. Og kritikk av russernes angrepskrig i Ukraina er forbudt ved lov. Derfor er det overraskende at Boris Nadezjdin har kommet så langt som det han faktisk har i sitt forsøk på å bli presidentkandidat i Russland» – NRK.
Det finnes ellers også mange russere i Russland som bruker vestlige medier. I denne artikkelen håper jeg derfor at jeg har gitt forklaringen på hvorfor Boris Nadezjdin «har kommet så langt» OG hvorfor norske/vestlige medier er så ensrettet. Mange medier kan gi et inntrykk av mangfold. Men man trenger knapt mer enn ett av de jeg har nevnt her.
Også Donald Trump vil ha slutt på krigen, samt mange nordmenn. Så hvorfor får ikke de god omtale? Fordi norske/vestlige medier og eliter antar at de vil kunne inngå fred på vilkår som er ugunstige for Ukraina. Men det de/vi sier er tvert imot at fred nå vil gi bedre vilkår for Ukraina enn fred om et år og at fred for for to år siden ville ha gitt laaaaaaangt bedre vilkår for Ukraina enn fred nå.