Nyhetsbrev steigan.no 07.01.2022
Dagens overskrifter:
De voldelige opptøyene i Kasakhstan fortsetter og landet er i alvorlig krise
Når tallsjusk blir vitenskap
Nå foreligger el-tallene for 2021
Fellesforbundet i LO: Skjenkestoppen må oppheves så snart som mulig
Australia innrømmer utbredte, alvorlige skader fra COVID vaksiner, tilbyr erstatning til ofre
Novak Djoković skulle konkurrere «uvaksinert» i Australian Open – ble stoppet på grensa
2021 – året demokratiene tok slutt
De voldelige opptøyene i Kasakhstan fortsetter og landet er i alvorlig krise
Av Pål Steigan - 7. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/de-voldelige-opptoyene-i-kasakhstan-fortsetter-og-landet-er-i-alvorlig-krise/
Det ble fortsatt meldt om skyting i Kasakhstans største by, Almaty, 7. januar 2022.
Skyting ble hørt igjen i byen tidlig på morgenen fredag, men barrikadene er demontert og det er ingen politifolk eller demonstranter i gatene, sa en Sputnik-korrespondent. Lokalavisen Vlast rapporterte om skudd og eksplosjoner i Almaty, Kasakhstans største by og tidligere hovedstad, som har opplevd flere dager med voldelige opptøyer. Skytinga ble rapportert i området ved Republikkplassen, et stort offentlig område i sentrum som har vært stedet for flere hendelser med opprørere og politi. Politiet skal ha brukt en høyttaler for å kreve folk forlate gatene, og alle innbyggerne mottok tekstmeldinger på telefonene sine som minnet dem om portforbudet, ifølge Mir-24.
Den kaskhstanske hæren har advart om at den vil rydde Republikkplassen.
Den russiske nyhetskanalen Sputnik har opprettet ei temaside om krisa i Kasakhstan, der man kan holde seg oppdagert om begivenhetene: Protests in Kazakhstan.
For å få bukt med de væpnede opptøyene har President Kassym-Jomart Tokajev bedt om hjelp fra Collective Security Treaty Organisation (CSTO), og de sender sikkerhetsstyrker, deriblant en russisk avdeling.
Politiet i Kasakhstan melder at minst 750 av deres folk er blitt skadet under protestene, 18 er drept, hvorav to av dem halshogd.
Steppebrann: Kasakhstans fargerevolusjon
I en foreløpig analyse av situasjonen i Kasakhstan trekker Pepe Escobar paralleller mellom Maidan i Ukraina og det som skjer i Kasakhstan. Men samtidig peker han på at situasjonen er kompleks og sammensatt.
For omverdenen er det vanskelig å forstå hvorfor en stor energieksporterende makt som Kasakhstan trenger å øke gassprisene for sin egen befolkning.
Årsaken er – hva ellers – uhemmet nyliberalisme og de velkjente frie markedsspekulasjonene. Siden 2019 er flytende gass omsatt elektronisk i Kasakhstan. Så å holde pristaket – en tiår lang skikk – ble snart umulig, ettersom produsentene stadig sto overfor å selge produktet sitt under kostpris mens forbruket skjøt i været.
Alle i Kasakhstan ventet en prisøkning, like mye som alle i Kasakhstan bruker flytende gass, spesielt i sine ombygde biler. Og alle i Kasakhstan har en bil, som jeg bedrøvelig ble fortalt, under mitt siste besøk i Almaty, sent i 2019, da jeg forgjeves prøvde å finne en taxi til sentrum.
Det er ganske talende at protestene startet i byen Zhanaozen, midt i olje/gass-knutepunktet i Mangystau. Og det er også talende at urosentralen umiddelbart forflyttet seg til bilavhengige Almaty, nasjonens virkelige forretningsknutepunkt, og ikke den isolerte, statlige infrastrukturtunge hovedstaden midt på steppene.
Det er internasjonale bakmenn, men også konflikter mellom klaner og reelt raseri blant folk
Det er helt opplagt at det er velorganiserte krefter som står bak de voldelige opptøyene, og at dette har med hybridkrig og stormaktsrivalisering å gjøre. USA og Ukraina ønsker å gi Russland nye problemer å stri med på sin sørlige flanke, som en del av den militære oppbygginga til krig.
Dette er ikke noen konspirasjonsteori, det er offisiell amerikansk politikk, uttrykt i en stridsplan som ble lagt fram i USAs militære «tenketank» RAND Corporation i rapporten Extending Russia – Competing from Advantageous Ground som ble publisert i 2019. Hele rapporten kan lastes ned her. RAND legger ikke akkurat fingrene i mellom.
Kapittel fire sier det i klartekst allerede i overskriftene. Se bare her:
Geopolitical Measures
1: Provide Lethal Aid to Ukraine
2: Increase Support to the Syrian Rebels
3: Promote Regime Change in Belarus
4: Exploit Tensions in the South Caucasus
5: Reduce Russian Influence in Central Asia
6: Challenge Russian Presence in Moldova
Dette ble altså skrevet i 2019 og som leserne vet lenge før både «opprøret» i Hviterussland og krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia. Så planene fantes allerede da.
Sluttkapittelet i RANDs rapport begynner slik:
Implikasjoner og anbefalinger for hæren
Til slutt bør oppgaven med å «strekke» Russland ikke først og fremst falle inn under den amerikanske hæren eller til og med de amerikanske væpnede styrkene. Faktisk faller de mest lovende måtene å strekke Russland på – med størst nytte, lavest risiko og størst sannsynlighet for suksess – sannsynligvis innen det økonomiske og informasjonsmessige området i det militære området.
I klartekst betyr det at sanksjonene, mediepropagandaen, politikernes uttalelser osv. er en del av denne hybridkrigen, og at RAND ser på disse metodene som de mest fordelaktige akkurat nå. Man behøver ikke ta våre ord for dette – les rapporten, alt står der, og mere til.
Og nå er vi altså kommet til punkt 5: Redusere Russlands innflytelse i Sentral-Asia.
CIA-fronten National Endowment for Democracy finansierer rundt 20 ‘svilsamfunns’-regimeskifteprogrammer i Kasakhstan med rundt 50.000 dollar per år hver. De involverte organisasjonene ser for tiden ut til å være mest stille, men er et sikkert tegn på at USA spiller en rolle bak kulissene. Den 16. desember 2021 ble detaljer om kommende demonstrasjoner kunngjort av den amerikanske ambassaden i Kasakhstan.
Hvilken rolle spiller konflikten mellom klanene og mellom «Biblioteket» og «Huset»?
Sjøl om det ligger regimeskiftekampanje i lufta, skriver Pepe Escobar helt riktig:
Dette spilte ikke ut som et klassisk regimeskiftescenario – i hvert fall i utgangspunktet. Konfigurasjonen var en flytende, amorf tilstand av kaos, ettersom de – skjøre – kasakhiske maktinstitusjonene rett og slett ikke var i stand til å forstå den bredere sosiale lidelsen. En kompetent politisk opposisjon er ikke-eksisterende: det er ingen politisk utveksling. Sivilsamfunnet har ingen kanaler for å uttrykke seg.
Så ja: det er et opprør på gang – for å sitere amerikansk rhythm’n blues. Og alle er tapere. Det som fortsatt ikke er helt klart er hvilke motstridende klaner som brenner for protestene – og hva som er agendaen deres i tilfelle de skulle ha et skudd mot makten. Tross alt kan ingen «spontane» protester dukke opp samtidig over hele denne enorme nasjonen nesten over natten.
Da steigan.no besøkte Kasakhstan møtte vi den såkalte «opposisjonen» i Kasakhstan, og det var lamme greier: Hans majestets lojale opposisjon. Vi valgte å møte Folkepartiet, som er det det tidligere Kommunistpartiet kaller seg nå, og ADAL, som er næringslivspartiet. Og begge var knapt nok majestetens opposisjon. På direkte oppfordring fra oss kunne de ikke komme på noen kritikk av presidenten eller regjeringa.
Det betyr at det heller ikke finnes kanaler der en legal opposisjon kan kommunisere med regjeringa. Det inviterer til eksplosjoner.
I Kasakhstan snakkes det om motsetninga mellom «biblioteket» og «huset», mellom Tokajev og Nasarbajev: Er det «biblioteket» eller «huset» som har bestemt det?
Nasarbajev overlot presidentmakta til Kassym-Jomart Tokajev i mars 2019, og det kan jo være første skritt på en demokratiseringsvei. Men gamle vaner er vonde å vende. Den opposisjonelle German Kim sier at kasakhstanerne snakker om to sentra, nemlig «huset» og «biblioteket». Tokajev sitter i presidentalasset, Ok orda, som kalles «Det hvite hus», og bestemmer så godt han kan.
Nasarbajev på sin side, har hovedkvarteret sitt i et bibliotek der han fortsette å sende ut direktiver i egenskap av Nasjonens leder, eller Elbasy på kasakhisk. Han spiller rollen som landsfader med rett og mulighet til å trekke i de tråder han måtte ønske. Og hans vedtak kommer altså «fra biblioteket». Og «huset» og «biblioteket» er ikke alltid enige.
Unge folk vi traff, sa at de håper at «huset» skal ta helt over. Men den gamle garden og de som prioriterer sikkerhet framfor «nye koster» vil helst at Nasarbajev fortsetter å styre.
Vi har også publisert hele samtalen med den opposisjonelle analytikeren German Kim:
A portrait of a Kazakh dissident
Det er en lang tekst, men den inneholder noen nøkler til de konfliktene vi ser i dag, blant annet konfliktene mellom klanene:
So now, answering your question, Pål, what do we have? We have several financial-industrial complexes or groups, conglomerates or chaebola, as they are called in Korea. They are the FPGs .. Финансово-промышленные группы: The Finance-Industrial Complex. We have five, six, seven of them, lead by oligarchs. We have several oligarchs. We have also this Forbes’ list .. the fifty richest .. they are flocking creatures. And so you have this game going on between FPGs and politicians who want to be supported by the FPGs. This is the root of corruption at the high level, not the everyday level, but at the topmost level. All the FPGs should in principle support the president (i.e. the law), but in fact they do not. Some FPGs are critical, not openly, but critically minded toward the policies of the country.
And today, people are (mistakenly) talking only about two great powers in the country. The first is: The «Library» and the First President’s clan, you know, the richest are his daughters, his son-in-law, his nephews and so on and on. Actually, the tribe is quite small. The tribe is small, but the clan is very powerful. And rich, very rich. They also control the important spheres, the key spheres, the police, the army, the mass media and so on: Stop the recording! (laughs) .. Too much for the foreigners! No, please continue, it’s a joke, the video also keeps recording (laughs). The other great power is perceived to be the elected president, Mr. Tokayev.
But in actual fact, there are no conflicts or discrepancies between the Library and the Palace, between the First president and the Elected president. The actual negotiation of power and capital, and therefore also the direction of the country in the future, takes place between the government, or state, and the FPGs, in a very intricate game .. a three-dimensional vector conglomerate game. We have, just as you correctly called it, Pål, a tricky political triangle for the negotiation of power. Still, the first president (Nursultan Nazarbayev) is retaining control. But the transition period has begun.
Når tallsjusk blir vitenskap
Av skribent - 7. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/nar-tallsjusk-blir-vitenskap/
Av Hovard Widding.
FHi har hårdnakket hevdet at uvaksinerte fyller sykehusene, men akkurat som forrige gang jeg arresterte FHI på rent sjusk med tall som ikke henger sammen, er ukerapport for uke 52 en ny runde av samme, der de ikke forventer at noen vil etterprøve tallene men godta konklusjoner på pent sagt sviktende tall materiale. For ukerapport 52, vis innhold og konklusjoner har vært «lekket til pressen» kan vi se følgende tabell.
Det er altså i sum 257 nye pasienter, alle med påvist Covid, og det betyr at alle 257 fordrer krevende smitteverntiltak, men det er IKKE det tallet FHI legger til grunn når de konkluderer med at uvaksinerte er overrepresenterte, og i en grad som gjør at flere bør vaksineres. De starter fra tallet 180 som har Covid som HOVED-årsak, og derav ble 77 Covidpasienter 29.96% eller 30% fjernet fra tall grunnlaget. Vaksinestatus for disse 77 forblir vi lykkelig uvitende om, og det synes påtagelig og plausibelt.
Ser vi nå videre på samme tabellen, opplyses det 85 uvaksinerte, og 71 fullvaksinerte, og DET er grunnlaget for FHIs konklusjon, men når man summerer de 2 tallene så blir 85+71 bare 156, mens tallet de skulle startet fra var 180, så her forsvant nye 24 pasienter vi ikke opplyses status for. Om disse 24 er «delvaksinerte» med 1 dose forblir vi uvitende om.
Faktum er at 257 pasienter er innlagt, og der alle fordrer smitteverntiltak som belaster helsevesenet stort, og det er videre ett faktum at 77+24, i sum 101 pasienter med påvist Covid IKKE deltar i grunnlaget for FHIs konklusjoner. 101 /257 = 39.3% av alle med påvist Covid mangler i grunnlaget FHI konkluderer fra.
Se for deg at dette var ett stortingsvalg, (konsekvensene er jo nær de samme), og at 39.3% av stemmene avgitt ikke skulle telle i valgresultatet.
Ville du ansett valgresultatet og kåringen av en valgvinner som legitim?
85 uvaksinerte som opplyses av en total på 257 er bare 33% av de innlagte, og er faktum at de resterende 67% er vaksinerte (noe rapporten ikke forteller), er det jo ikke de uvaksinerte som fyller sykehusene, og tallene er FØR vi tar inn over oss at det til dato er hele 4.526 ALVORLIG vaksineskadde på 53 uker. De vaksineskadde er derav i snitt 85 pasienter pr uke som hadde behov for legehjelp, eller like mange som de 85 uvaksinerte de hevder fyller sykehusene, men de vaksine skadde nevnes ikke i media.
Da bivirkningsrapportene kommer med ujevne mellom rom, og ikke opplyser i hvilken uke skadene inntraff, må vi derav leve med ett estimat på enten snittet med 85 pr uke, eller differansen mellom rapporten for 14 desember og rapporten pr 4 januar, der det på 3 uker ble tilført 325 alvorlig skadet (108 pr uke), samt 10 nye dødsfall
Legger vi til de 108 alvorlig skadede i snitt siste 3 uker, er det på ny ukjent hvor mange av de som ble innlagt, men sykehus eller legehjelp er åpenbart relevant for alvorlig skadde, så vi kan da summere 257 Covid pasienter og 108 vaksine skadde som blir 365 «Covid-relaterte» pasienter, og det eneste vi vet fra tallene hos FHI er at 85 var uvaksinerte, vi vet at 71 fullvaksinerte var innlagte, og 108 er vaksine skadde (sum 179 vaksinerte der) mens status forblir ukjent for 101.
FHis tall går ikke opp, og konklusjonene er basert på «ett valgresultat» ingen ved sine fulle fem kan godta, så her er tallsjusk man aldri har sett maken til blitt til «vitenskapelige konklusjoner» man «lekker til media», mens man samtidig holder lokket tett på trykkokeren som viser de reelle tall ett år etter vaksineringen starter, og de tallene viser at hele 91.4 % av alle dødsfall og alvorlige skader er for gruppen vaksinerte. Hele 79.3% av alvorlig vaksine skadde er i gruppen under 70 år, der man knapt har sett Covid dødsfall.
Les også: Dansk studie: De vaksinerte har etter kort tid høyere smitterisiko for omikron enn uvaksinerte
Den forrige vaksineskandalen, den gangen vår tids største hadde 10 vaksinedøde og ca. 800 alvorlig skadde. Denne gangen er tallene kommet opp i 243 døde og 4.526 alvorlig skadet for å oppnå opp til 60 dagers beskyttelse mot noe med lavere dødelighet for nordmenn enn influensa, men på tross av dette faktum skiver legemiddelverket i sin oppsummering av 4 januar-rapporten :
«Meldingene vi har mottatt så langt gir ikke grunnlag for å endre gjeldende overordnede anbefalinger for vaksinering.»
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Nå foreligger el-tallene for 2021
Av Odd Handegård - 7. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/na-foreligger-el-tallene-for-2021/
Foto: Shutterstock
Av Odd Handegård.
Ved årsskiftet er det nå mulig å summere el-tallene for 2021. Årsproduksjonen i Norge var faktisk ufattelig bra i fjor: 156.5 TWh, mot 153.3 TWh i 2020, altså litt høyere kraftproduksjon i «tørråret» 2021 enn i «normalåret» 2020 (ca. 3 TWh mer). Men også strømprisen overgikk alle rekorder i 2021 til tross for at vi produserte mer kraft enn i 2020 – da prisene var rekordlave. Det norske el-forbruket var i 2021 på ca. 139 TWh og 133 TWh i 2020. Dette viser at økt el-produksjon, f.eks. flere vindturbiner, ikke vil bidra til lavere pris på strømmen slik næringen hevder! Mer strøm blir stort sett sløst bort, og vil selvfølgelig ikke dekke det planlagte kraftunderskuddet i Norge.
Jeg har aldri hevdet at strømprisen kan forklares av enkeltfaktorer. Strømprisen er et resultat av den samlede energipolitikken som startet med liberaliseringen av strømmarkedet tidlig på 1990-tallet, og som fortsatte med små og store tiltak i Norge for å integrere norsk vannkraft under EU med sikte på å flerdoble den norske strømprisen. I tillegg har vi administrert fram en enorm sløsing av kraft på meningsløse norske prosjekter som elektrifisering av sokkelen der vi allerede bruker 7.5 TWh fra land og der det planlegges brukt ytterligere 10-15 TWh. Og en vanvittig CO2-avgift som ufattelig nok «smitter over» på den grønneste av alle energiformer, nemlig vår vannkraft.
Det vi skal merke oss er at det viktigste nye som har skjedd de siste årene, er to nye, enorme kraftkabler til Tyskland og England pluss en tredje og fjerde «energipakke» fra EU (Acer m.m.). Kraftpolitikken befinner seg hinsides alle norske interesser, unntatt interessene til kraftnæringens direktører og de hysterikere som tror at Norge skal kunne smugles inn i EU uten ny folkeavstemning. Galskapen har i alle fall lite eller ingenting med klimaspørsmålet å gjøre.
I tillegg til tallene ovenfor, er det interessant å se på fordelingen krafteksporten utover i 2021. Etter at kraftbransjen i første halvår hadde eksportert mye kraft, ble det i løpet av sommeren klart at det måtte komme betydelige mengder nedbør utover høsten om man skulle unngå kraftkatastrofe i 2022 – dessverre kom nedbøren som snø altfor tidlig. Men kraftbransjen fortsatte å eksportere, helt uten hensyn til norske strømkunder, altså til eierne av kraftressursene. Fra 01.08.2021 til nyttår ble det «nettoeksportert» 7.7 TWh, altså mer enn det el-volumet som ville ha løst alle problemer for husstandene.
Avslutningsvis er det grunn til å forundre seg over LO og over Aps lokale medlemmer og velgere. Jeg er ganske sikker på at opprøret er underveis. Det ulmer nå så ettertrykkelig at selv bladet Nordlys har latt en av redaktørene sine skrive noe som likner litt på det «kommunistiske manifest» mot Støres kraftregime. AP lokalt og LO rammes naturligvis like mye av Støres energipolitikk som husstandene og offentlig forvaltning. Og mange store og små bedrifter er lokalisert på mindre steder der mange arbeidsplasser nå er i fare.
Egentlig er vi vel alle omtrent som gammeldagse sosialdemokrater, men vi har to virtuose krefter å kjempe mot – den typen kapitalisme som det nesten er umulig å styre – og den typen ledere som har fått utvikle seg i Ap – og delvis i andre «sosialistiske» partier.
Her er innlegget i Nordlys:
Her er siste meningsmåling.
Fellesforbundet i LO: Skjenkestoppen må oppheves så snart som mulig
Av Pål Steigan - 7. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/fellesforbundet-i-lo-skjenkestoppen-ma-oppheves-sa-snart-som-mulig/
Statsminister Jonas Gahr Støre får klar beskjed av Fellesforbundets leder Jørn Eggum: – Vi er nødt til å åpne opp igjen restaurantene, sier han. Dette skriver Aftenposten.
Fellesforbundets er LOs største forbund i privat sektor og organiserer 8.000 ansatte i hotell- og resurantbransjen. Lønnsnivået i bransjen ligger under gjennomsnittet for industriarbeidere.
– Vi er nødt til å åpne opp igjen. Skjenkestoppen kan i hvert fall ikke vare lenger en frem til at regjeringen har sagt at de skal vurdere tiltakene. Dette er en bransje som hatt det ekstremt tøft i de to årene med pandemi. Mange ansatte har dessverre kjent på dette, sier Eggum.
Eggum sitter også i Aps sentralstyret og er en tung aktør i fagbevegelsen som regjeringen ikke ønsker å være på kollisjonskurs med. Han synes det er «litt uforståelig» at restaurantene kan holde åpent, men ikke får lov å servere alkohol selv om de ivaretar smittevernreglene.
Les: Små og mellomstore bedrifter varsler mulig massesøksmål mot regjeringa
SMB Norge-sjef Jørund Rytman er ikke fornøyd med finansministerens svar på hvorfor landets tappekraner er stengt. Han anbefaler nå foreningens styre om å gå videre med massesøksmål mot regjeringen. Dette skriver E24.
Før jul varslet interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter at de ville vurdere massesøksmål dersom myndighetene ikke kunne vise til et godt beslutningsgrunnlag for skjenkestoppen.
– Vi har fulgt med på hvordan saken har blitt drøftet gjennom media, og i dag tok vi opp problemstillingen i møte med finansministeren. Men vi fikk ingen ny konkret informasjon og ble egentlig bare henvist til helseministeren, sier Rytman.
Også NHO ber om revurdering av den nasjonale skjenkestoppen
– Vi etterlyser klarere begrunnelser for de tiltakene som settes inn og om de virker. Det er uheldig hvis virksomheter holdes under tiltak lenger enn nødvendig fordi kunnskapen om smitterisiko er usikker, sier direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom.
Onsdag ble det kjent at også NHO har begynt å vurdere søksmål etter skjenkestoppen.
– Vi er i gang med en juridisk vurdering og har hyret inn den beste kompetansen som finnes på dette området for å vurdere om det er grunnlag for søksmål mot staten, sa Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv til Dagens Næringsliv.
Hun mener at dagens skjenkestopp ikke er et forholdsmessig tiltak.
FHIs tulletall gir LO og NHO knallsterke argumenter
Statsminister Jonas Gahr Støre har gjort det klart at det var prognosene fra FHI som ga støtet til den nye nedstenginga av Norge, inkludert skjenkestoppen.
Dette går fram av en artikkel i VG.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bekrefter at hun i et møte har fått statusrapporter Oslo, Bergen og Trondheim, samt statsforvalteren i Agder og Troms/Finnmark.
Da Helsedirektoratet ga sine faglige råd til tiltakene som ble innført i forrige uke, advarte de om at en nedstengning var nødvendig om disse tiltakene ikke virker.
Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.
I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:
– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI.
I et intervju med NTB kommer direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, med en innrømmelse som er så skandaløs at den burde koste henne jobben.
I intervjuet heter det:
FHI slet med å trenge igjennom. Først da de dro fram storslegga og presenterte skremselstall i begynnelsen av desember, ble det fart i tredjedosevaksineringen.
Skrekkscenario
Så kom omikron. 1. desember ble de første tilfellene påvist i Norge.
– Vi ble, med god grunn, veldig usikre på hva dette ville innebære. Omikron spredte seg raskere enn de andre variantene, og vi visste heller ikke nok om hvor alvorlig den er, og hvordan vaksinene virker, sier Stoltenberg.
Det var da FHI valgte å vise fram sitt nye skrekkscenario, trass i at det var modellert på et svært tynt grunnlag.
– Det viste en veldig rask smitteøkning, med risiko for stor belastning på hele helsetjenesten. Da fikk vi et annet gjennomslag, sier Stoltenberg.
Samme dag besluttet Støre-regjeringen å innføre nye tiltak, deriblant nasjonal skjenkestopp.
Å si at man venter «en stor økning» uten et smitteverntiltak er ikke tilstrekkelig etter loven
I en kronikk i Aftenposten skriver sentrale eksperter på jus og medisin at regjeringas begrunnelse for de nye smitteverntiltakene ikke tilfredsstiller lovens krav.
Smittevernlovens krav
Smittevernloven i Norge krever at smitteverntiltak skal baseres på forholdsmessighetsvurderinger med gode medisinskfaglige begrunnelser. Proposisjon 91L av 10. april 2019 poengterer viktigheten av at en vurdering av forholdsmessigheten gjøres for alle smitteverntiltak, og at «nytten må veies opp mot den belastning tiltaket medfører».
Det er helt opplagt at Camilla Stoltenbergs skremmetall ikke tilfredsstiller lovens krav, og at tiltakene som er tatt på grunnlag av dem er ulovlige.
Raymond Johansen: Krever svar om hvor presset sykehusene egentlig er
– Jeg vil utfordre helsetoppene i Norge til å svare på følgende, sier byrådsleder Raymond Johansen i Oslo til VG:
– Er sykehuskapasiteten faktisk så presset at vi må holde flere titalls tusen i en bransje – restaurantene og utelivet – borte fra arbeidsplassene sine?
Han legger deretter til:
– Jeg har spurt, men både svarene til meg og det som helsetoppene, blant annet i Helsedirektoratet, kommer med av uttalelser i media, er vage og intetsigende, sier han og fortsetter:
– Er det riktig at kapasiteten er 1200 intensivplasser og 4500 sykehussenger, slik det ble opplyst før jul? Hvis så er tilfelle, er vi da i en så dramatisk situasjon at vi må stenge ned når det for tiden ligger rundt 300 coronapasienter rundt omkring i landet og under hundre på intensivavdelinger.
Innleggelsene er ikke over normalen – krisestemninga er fryktmobilisering
Hvis man sammenlikner tallene for innleggelser i Norge fra 2017 til i dag, så ser man at sesongen 2021–2022 slett ikke er ekstrem på noen måte, men tvert om befinner seg innenfor normalen. Det er slik det gjerne er på denne tida av året. Man ser også at trenden er for nedadgående:
Koronahåndteringen er blitt perspektivløs
I en kronikk i Aftenposten tar også forsker Julie Wilhelmsen et oppgjør med lockdownpolitikken.
Hun skriver blant annet:
Koronatrusselen må settes i perspektiv, og menigmann må få være med på å vurdere hva som er farlig, for seg selv og for oss som samfunn.
Dette handler ikke bare om folkets ve og vel, men også om myndighetenes legitimitet.
Da meldingen kom om ny nedstengning i desember, fikk jeg følelse av at det arbeidet jeg strever med hver dag, egentlig ikke er så viktig. Denne følelsen av ubetydelighet må være enda mer påtrengende for yrkesgrupper som ikke har kunnet gjøre jobben sin i det hele tatt.
Faren for å tape Norges egentlige gull
Wilhelmsen konkluderer:
Norske myndigheter må skjønne at det kan være en stor risiko forbundet med å videreføre nedstengningen.
Siden jeg forsker på politikk og samfunn, skal jeg slutte med en advarsel som ekspert. Den tilliten det norske folk har vist myndighetene gjennom å stille på dugnad de siste to årene, er heller ikke en gitt størrelse. Den kan forvitre.
Tillitssamfunnet er Norges egentlige gull. Vi kommer til å trenge det dersom vi skulle stå overfor en større trussel enn omikron i 2022.
Australia innrømmer utbredte, alvorlige skader fra COVID vaksiner, tilbyr erstatning til ofre
Av red. PSt - 7. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/australia-innrommer-utbredte-alvorlige-skader-fra-covid-vaksiner-tilbyr-erstatning-til-ofre/
Den australske TV-kanalen 7News rapporterte 31. desember 2021 at så mange som 79.000 mennesker har lidd av alvorlige bivirkninger fra covid-vaksiner, og at regjeringa er villig til å dele ut over 600.000 dollar i erstatning til noen ofre. Nyhetskanalen beskrev hvordan noen utviklet perikarditt og myokarditt kort tid etter å ha tatt sprøyta. Påstander under $20.000 vil trenge bevis fra pasientenes lege. Krav over $20.000 vil bli vurdert av et team av juridiske eksperter. Det høyeste tallet er kun forbeholdt de alvorligste tilfellene.
Et dokument fra regjeringa i Australia skisserer hvilke skader som kan dekkes, inkludert anafylaktisk reaksjon, trombose, myokarditt, perikarditt, Guillain Barre-syndrom og trombocytopeni.
CDC i USA har inkludert perikarditt og myokarditt som mulige bivirkninger av vaksinene. Perikarditt er betennelse i hjerteposen, perikardiet. Myokarditt er en betennelse i hjertemuskelen.
Novak Djoković skulle konkurrere «uvaksinert» i Australian Open – ble stoppet på grensa
Av Terje Måløy - 7. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/novak-djokovic-skulle-konkurrere-uvaksinert-i-australian-open-ble-stoppet-pa-grensa/
MELBOURNE, AUSTRALIA - JANUARY 27, 2019: 14 time Grand Slam Champion Novak Djokovic of Serbia in action during his final match against Rafael Nadal at 2019 Australian Open in Melbourne Park
Av Terje Måløy.
Det var meningen verdens beste tennisspiller, Novak Djoković, skulle forsvare tittelen sin i Australian Open i slutten av måneden etter å ha presentert et vaksineunntak til arrangøren. Turneringen begynner 17. januar i Melbourne. Etter å ha flydd til landet med medisinsk tillatelse fra myndighetene, trakasseres han nå på grensen for å plutselig ha ugyldig visa.
Alle spillere og ansatte i turneringen må være injisert eller ha dispensasjon fra «et uavhengig panel av eksperter» som angivelig «ikke visste navnet hans, alderen eller opprinnelseslandet hans» da de ga ham tillatelsen til å delta i Australian Open uten vaksinasjon.
Djoković, ni ganger vinner av Australian Open, har så langt ikke ønsket å kommentere sin vaksinasjons-status offentlig og har kritisert journalister som ofte snakker med ham om det. I et intervju med den serbiske avisen Blic sa Djoković at han generelt opplevde at media var «fiendtlig»:
«Jeg har ikke ord for å beskrive mediene. De sprer frykt og panikk blant folk. Jeg vil ikke være med på denne spliden.»
Spørsmålet om han ville vaksineres eller ikke var uansett upassende, sa tennisproffen. Alt for mange mennesker i dag tillater seg en slik frihet til å spørre om ting og fordømme en person. Uansett hva du svarer: «Ja, det gjorde jeg ikke, kanskje, jeg vet ikke, jeg tenker!», vil de misbruke det.
Søknader om australsk medisinsk fritak vurderes anonymt av to separate instanser. Ironisk nok er en inflammatorisk hjertesykdom eller annen akutt sykdom godkjent som gyldige årsaker.
Serbias president Aleksandar Vučić skrev på Instagram at han hadde snakket med Djoković og lovet å bruke alle diplomatiske veier tilgjengelig for Serbia til å hjelpe spilleren.
«Jeg fortalte vår Novak at hele Serbia er med ham,» skrev Vučić.
«Instansene våre gjør alt for å se at trakasseringen av verdens beste tennisspiller blir avsluttet umiddelbart.»
I en uttalelse bekreftet det australske grensepolitiet at Djoković ikke oppfylte innreisekravene og at visumet hans ble kansellert.
«Ikke-borgere som ikke har gyldig visum ved innreise eller som har fått visumet kansellert vil bli arrestert og deportert fra Australia,» heter det i uttalelsen. Djoković ble ført til et hotell kontrollert av immigrasjonsmyndighetene rundt klokka 10.00 i går. Selv om vedtaket skulle omgjøres, vil det distrahere fra forberedelsene til turneringen.
Serberen, som vant fjorårets Australian Open, er for øyeblikket på nivå med Roger Federer og Rafael Nadal med 20 grand slam-titler.
Nadal skal konkurrere i Melbourne, men Federer vil ikke komme fordi han fortsetter å slite med en gammel skade.
I mars 2020 fortalte den serbiske modellen Natalija Scekic at hun ble tilbudt 60.000 euro for å forføre den lykkelig gifte Novak Djoković, i et forsøk på å ødelegge omdømmet og livet hans.
«Det stemmer at en fyr kontaktet meg. Jeg kjenner ham fra City of London, og jeg betraktet ham som en seriøs fyr. Jeg er kjent med arbeidet deres, og de var bra. Da han spurte meg om å møtes, trodde jeg det var angående et forretningsanliggende. Men etter hvert som samtalen skred frem, så jeg at det ikke hadde noe med livet mitt å gjøre. Jeg trodde det var en spøk da han fortalte meg at jeg måtte forføre Novak og filme det, men at jeg ikke trengte bekymre meg for filmingen, fordi han allerede tok seg av det. Han fortalte meg at jeg kunne få rundt 60.000 euro for arbeidet og en reise hvor jeg ville. Jeg lo og forventet at han skulle si at det var en spøk, men mannen var veldig alvorlig. Jeg følte meg veldig fornærmet og ydmyket.»
Denne artikkelen av Terje Måløy ble først publisert på Midt i fleisen.
2021 – året demokratiene tok slutt
Av skribent - 7. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/2021-aret-demokratiene-tok-slutt%ef%bf%bc/
Av Éric Verhaeghe.
2021 vil trolig gå inn i historien som året da liberale demokratier på ubestemt tid gikk over til en autoritær modell, der friheten til å bevege seg fritt kan suspenderes, uforholdsmessig og ensidig, i folkehelsas navn. Den påberopes som et mantra, uten mulighet for rasjonell analyse. Den globaliserte kasten har erklært krig mot de gamle liberale verdiene, under påskudd som aldri overveies eller drøftes, der de hevder å «beskytte» eller «redde» oss.
I 2021 endte demokratiene, med mirakuløst samtykke fra de som i prinsippet er ansvarlige for deres forsvar. Vi har vært vitne frihetens fascinerende og forbløffende selvmord, orkestrert av nettopp de menneskene som den ga karriere og som skulle opprettholde den.
Siden 1940 har vi ikke vært vitne til et så brutal og vanvittig vendepunkt i Frankrike. Noen måneder med epidemi og dødsangst i de borgerlige nabolagene var nok til at ikke én eneste stemme talte til fordel for våre friheter uten umiddelbart å bli satt i gapestokken som en angivelig konspirasjonsteoretiker, like søkt som anklagen om kommunisme under McCarthy-æraen.
Ja, demokratiene tok slutt i 2021
Hvis lager en liste over de frihets-drepende tiltakene som ble vedtatt i 2021, risikerer vi å tilbringe mye tid og mange søvnløse netter.
Vi kan nevne to -typiske – blant mange andre.
Den første er Loven om indre sikkerhet (la loi de sécurité intérieure) som gjeninnførte sanntids ansikts-gjenkjenning med droner. Dette tiltaket ble eksplisitt ekskludert i Tyskland av koalisjonen, siden det er frihets-drepende. Merkelig nok var det ingen i den politiske klassen som protesterte mot dette skjendige vedtaket, som ikke fikk gjennomslag i sikkerhetsloven året før.
Det andre typiske tiltaket er selvsagt helsepasset som, i navnet til «det felles beste», «helse» og beskyttelsen av fellesskapet, rettferdiggjorde en juridisk lovlig gapestokk. Et uhørt tiltak fra en elite som hevder å være opplyst og styrt av fornuft.
Det som faktisk er mest slående, er at denne glidningen til autoritarisme enstemmig aksepteres av alle de vanlige kontrollmekanismene.
Vi visste at parlamentet og pressen i Frankrike var ubetydelige og ikke hadde noen reell nytte. Men Statsrådet? Men den byråkratiske strukturen? Rettsvesenet? Grunnlovsrådet?
Ikke en eneste av disse organene spilte sin rolle. Tvert imot, godtok alle å innføre et eliteprosjekt hvis hovedmål er å skape en permanent unntakstilstand der regjeringen har ekstraordinære fullmakter. For vårt beste, selvfølgelig. For vår helse.
En internasjonal agenda utspiller seg foran øynene våre
I argumentene som gjerne brukes av de som benekter bevisene for dette autoritære skiftet, finner vi regelmessig: «Hvis alle land vedtar de samme tiltakene samtidig, er det et tegn på at dette er den rette veien. Alle regjeringer i verden kan ikke ta feil samtidig. Så ha tiltro».
Her finner vi den saue-lignende logikken til den borgerlige konformismen, som utgjør en grunnleggende hevstang som gjør at «kuppet» som vi er vitne til fungerer.
Det spiller ingen rolle om du har rett eller feil, det viktigste er å ikke være alene om å mene det du mener. For mye originalitet ville være mistenkelig.
Den store styrken til the Great Reset, som vi kan observere metodisk innføres dag for dag i Vesten, er nettopp å ha overbevist oss (eller å ha overbevist noen av oss) om at denne vakre internasjonale enigheten ikke var en trussel, men en mulighet.
Husk TAFTA, den transatlantiske frihandelsavtalen Trump forlot da han kom til makten. På 2010-tallet fikk denne utdypingen av multilateralisme millioner av mennesker til å protestere, og vakte utbredt mistillit.
På 2020-tallet beroliger den samme multilateralismen, snarere enn skaper bekymringer. Trump er borte, og alle selvgode folk i vest gratulerer seg selv med å forene seg på tvers av landegrensene mot alt som ser ut som selvstyre i statsapparatene.
For å oppnå denne formidable regresjonen, var det nok å spre frykt. Vi kan gjerne gjenta så ofte vi vil at covid dreper svært få. Bare den lille sannsynligheten for å risikere døden er nok til å overvinne enhver form for rasjonalitet blant mennesker som hevder å være intelligente og ha legitimitet til å styre planeten.
Hvem er disse godtroende kalkunene?
Historien vil uten tvil fortelle slutten. Men mange av svarene finnes allerede i the Great Reset.
De intellektuelles store svik
Vi kan i det minste, i Frankrike, observere hvem som manøvrerer for å få til denne agendaen.
Det ironiske med historien er at svært symbolske skikkelser er kjernen i dette store autoritære skiftet.
Jeg tar eksemplet med Nicolas Revel, Jean Castex sin stabssjef, som også var direktør for Bertrand Delanoës kabinett, og direktør for Helseforsikringen. Denne venstresidens mann, denne «statens store tjener» (og ikke folkets …) er sønn av den berømte liberale essayisten Jean-François Revel.
Jeg husker da jeg var femten og leste essayet hans «Hvordan demokratier tar slutt». Jean-François Revel forklarte deretter hvordan den europeiske venstresida ikke lenger kunne støtte demokratiet og hvordan den av komfort foretrakk kommunistisk totalitarisme.
Ingen forestilte seg da at sønnen hans ville forsette dette programmet ved å overta logikken nær kinesisk kommunisme, med sosial kreditt som diskriminerer motstandere. Helsepasset er en direkte anvendelse av dette.
De som bærer det tunge ansvaret for det autoritære skiftet, for slutten på demokratiet kunngjort av Jean-François Revel i sin tid, er der. Dette er barna født med en liten sølvskje i munnen, bærerne av venstreorientert høyretenkning, de som sitter ved statens kontrollspaker, som de har et ord med i laget, det vil si et instrument som forsvarer deres egne interesser mot allmenn stemmerett, som har blitt folkefiende nummer én.
Det er nok å observere valgkampen i Frankrike for å forstå hvor mye det globaliserte borgerskapet er redd for allmenn stemmerett. Muligheten for at en Marine Le Pen eller en Eric Zemmour blir valgt vekker samme angst, samme redsel som valget av Trump eller seieren til «Leave» i folkeavstemningen om Brexit.
Å la «idiotene» stemme (og kasten inkluderer under denne kategorien konspirasjonsteoretikere, fascistene, de gamle hvite mennene som ikke angrer og andre uønskede) har blitt gjenstand for aversjon i de beste bydelene.
Bør vi være redde? Hva kan gjøres?
Jeg mottar mange meldinger fra folk som lurer på hva de skal gjøre for å forhindre at «diktaturet» innføres. Dette er det ordet som dukker opp mest i meldingene.
Jeg er ikke sikker på at noen har et enkelt svar på dette spørsmålet.
Men jeg vil gjerne dele min sikkerhet med dere: vi vil ikke stoppe diktaturet ved å sitte i stolen vår, selv om vi roper fra den hele dagen.
Jeg kan se at mange ønsker å forplikte seg, men å forbli i komfort-sonen, fortsette et normalt liv og ikke ta noen risiko. Engasjementet vil i bunn og grunn være en aktivitet blant mange andre, en slags fritidsyssel som ikke fører til ubehag eller uro.
Denne motstanden kalles moralsk støtte, men jeg er meget overbevist om at den ikke er til noen nytte for å skremme den globaliserte kasten som er fast bestemt på å «bløgge beistet». De kan sitte ved makten veldig lenge selv om de hates. De trenger ikke din kjærlighet.
Det er også under denne illusjonen mange franskmenn lever, i en verden der noen få demonstrasjoner lørdag ettermiddag vil være nok til å knekke regimet som Emmanuel Macron innfører for å gjennomføre the Great Reset i Frankrike.
Min overbevisning er at hvis vi nå vil påvirke virkeligheten, må glemme denne aktivismen tenkt som en liten hobby, og at vi må bruke militantere midler for å bekjempe den.
I sin Great Reset snakker Klaus Schwab mye om aktivister som effektive aktører i samtiden.
Jeg mener bestemt at vi må ta i bruk metodene for aktivisme (Extinction Rebellion, Greenpeace, Act-Up, etc.) for å forsvare våre grunnleggende interesser.
Foreningen «Rester libre!» har allerede begynt to shaming-aksjoner som har fungert veldig bra, og som ennå ikke er fullført. På tre uker har aktivister sendt over 5000 brev, og vi stopper ikke der.
Vi må fortsette på denne veien, og vi må åpne andre.
Éric Verhaeghe er en belgisk-fransk høyere funksjonær, essayist og forfatter. Han finnes her på Twitter: @Verhaeghe. Han publiserer her på Telegram.
Denne artikkelen er publisert på Le Courrier des Stratèges og er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Det samme nettstedet inneholder mange interessante artikler: Le Courrier des Stratèges.