Nyhetsbrev steigan.no 06.11.2022
Strømkunder tapte i ankesak om smartmålere – må betale 1,65 millioner kroner i saksomkostninger
Har du også lurt på hva dyrket kjøtt egentlig er?
En nærmere titt på Covid-dødeligheten
Scholz’ Kina-besøk får håret til å reise seg hos noen
Å blø fra underlivet i månedsvis er ikke «kraftig menstruasjonsblødning»
Også jeg «did it my way», Aftenposten!
Politisert forskning
Av Lars Birkelund - 6. november 2022
https://steigan.no/2022/11/politisert-forskning/
«Hver tredje østtysker støtter Putins syn på krigen. Stadig flere tyskere mener at Natos utvidelse i Øst-Europa tvang Russland til å gå til krig i Ukraina, viser ny undersøkelse» (NRK).
En stadig større del av den tyske befolkningen forstår altså hvorfor Russland invaderte Ukraina og at USA/NATO, med Tyskland, er medansvarlige. Det må vel være bra at tyskerne forstår det?
Det syns ikke NRK. Hvordan bortforklare dette, må NRK snarere ha tenkt, før de spurte ‘ekspertene’ Robin Allers, Eskil Grendahl Sivertsen, Jens Fauth og Julia Smirnova.
Sivertsen sto også bak den omstridte FFI-rapporten som nylig ble publisert, der den underliggende påstanden er at det kun er Russland og Kina som kan ha uheldig påvirkning på Norge. USA, som stadig presser og truer Norge inn i kriger, har altså ikke dårlig påvirkning på Norge mener Forsvarets ‘forsker’ Eskil Grendahl Sivertsen, som også tidligere har synset mer enn han har forsket. Som da han pekte ut «Folkeopprøret mot klimahysteriet» som «gavepakke til russisk påvirkning» (Aftenposten 25. februar 2020). Og det var altså akkurat han NRK spurte da de skulle ha en uttalelse om den nevnte utviklingen i den tyske opinionen.
De andre ‘ekspertene’ som NRK spurte var alle enige med Sivertsen. De så kun EN forklaring på endringen i tysk opinion: russisk propaganda. Faktum er imidlertid at det er NATO-propaganda som råder i de fleste NATO-land, med stor margin til den russiske. I alle fall er det slik i Norge. Og jeg tror ikke det er særlig annerledes i Tyskland. Hva kan da være årsaken til at den tyske opinionen later til å ligge ‘foran’ den norske?
Den norske befolkningen har så langt vært lite rammet av virkningene av krigen. Tyskerne, derimot, ser sine arbeidsplasser forsvinne sammen med tilgangen til billig russisk gass og ser derfor en kald og fattig vinter i møte. Derfor spør de seg sjøl og andre: Hva skjer, hvorfor skjer det osv. Og derfor har det da også vært store demonstrasjoner mot den tyske regjeringens politikk og mot NATO, med opprop for fredsforhandlinger, slutt på sanksjoner osv. I motsetning til i Norge.
Det at mange tyskere, nordmenn og andre forstår årsakene til Russlands invasjon betyr naturligvis ikke at de støtter invasjonen, like lite som jeg gjør det. Men det er ikke alle som nøyer seg med å konstatere at ting skjer. De ønsker også å vite hvorfor ting skjer. Og det er det ikke alle som liker.
Politisert forskning er noe man forbinder med fascisme eller autoritære stater. FFIs forskningsrapport om fremmede makters mulige påvirkning på norske valg er politisert forskning av to grunner. 1. Den bygger på at det kun er Russland og Kina som kan ha uheldig påvirkning på Norge. 2. Den peker på bestemte folkebevegelser, som forskerne åpenbart misliker, som utsatt for uheldig påvirkning fra utpekte fremmede makter, mens den utelukker muligheten for at storting, regjering, norske medier og Forsvaret selv kan bli utsatt for uheldig påvirkning fra andre fremmede makter.
Og det er altså slik ‘forskning’ og slike ‘eksperter’ norske medier og politikere benytter seg av.
PS:
FFI skriver om Eskil Grendahl Sivertsen blant annet:
Eskil Grendahl Sivertsen er spesialrådgiver tilknyttet C-SPI-prosjektet (Cyber-Social Propaganda & Influence) som han var med på å etablere i 2019. Her har han spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner som en del av sammensatte trusler, inkludert aktører, metoder, risikoer og motstandsdyktighet.
Fra krisestaben i Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet har han erfaring med tverrsektoriell krisehåndtering og samvirkeøvelser. Eskil har flere roller i forsvarssektoren, blant annet i Heimevernet og som veileder i InfoOps og PSYOPS ved Forsvarets Høgskole. Han er en hyppig brukt foredragsholder, gjesteforeleser og kommentator i mediene.
Strømkunder tapte i ankesak om smartmålere – må betale 1,65 millioner kroner i saksomkostninger
Av Eirik Værnes - 6. november 2022
https://steigan.no/2022/11/stromkunder-tapte-i-ankesak-om-smartmalere-ma-betale-165-millioner-kroner-i-saksomkostninger/
De ti kundene som gikk til sak mot nettselskapet Elvia tapte igjen i lagmannsretten. Saksøkerne må nå vurdere om de skal anke saken til Høyesterett.
Av Eirik Værnes.
Kunder som fikk helseplager etter at automatiske smartmålere ble installert i hjemmene deres begynte i 2018 arbeidet med å gå til sak mot nettselskapet Elvia. Elvia mente de var pålagt av myndighetene å installere de nye målerne og krevde tilgang til hjemmene deres. Staten forbød leger å skrive ut erklæringer om at pasientene deres ble dårlige av strålingen. Det skulle være umulig å bli syk av strålingen fordi de var langt under norske grenseverdier.
Forskere både i Norge og resten av verden er uenige i om strålingen fra smartmålere kan ha en negativ effekt eller ikke. Flere eksperter gir saksøkerne medhold. Blant dem Dr. Magda Havas, professor ved Trent University i Canada, Dr. Beatrice Golomb, medisinsk professor ved Universitetet i California, og forsker David O. Carpenter, som var Director of the Wadsworth Laboratories of the New York State Department of Health, og har bakgrunn fra US Department of Defense. Fra Norge har Einar Flydal, som er utdannet statsviter og telekomstrateg og tidligere har jobbet i Telenor og ved NTNU, og Dr. Else Nordhagen, seniorforsker ved Telenor og gründer i mobilbransjen, talt strømkundenes sak fra vitneboksen.
Grenseverdiene skal fastsettes utfra om strålingen er skadelig for mennesker eller ikke. Men det er kun de synlige skadene, skapt av ioniserende stråling, som tas med i beregningen. Den ikke-ioniserende strålingen er ikke ødeleggende for mennesker, mener myndighetene. Men forskningen fremlagt av ekspertvitnene på saksøkernes side sier noe annet.
Dr. Magda Havas mener smartmålere produserer mikrobølgestråling som kan føre til kreft, dårlig sædkvalitet og el-overfølsomhet. Smartmålerne avgir både stråling og «skitten strøm». Begrensning av skitten strøm på en skole viste at det førte til mindre allergier og mindre utmattelse blant lærerne, og mange færre astmatiske tilfeller og slutt på migrene hos elevene.
Rettssakene
Kundene som nektet å få smartmålere installert meldte om plager som hodepine, søvnløshet, muskelsmerter og hudproblemer, blant annet. Da kundene ikke ville installere målerne reagerte nettselskapet, som var deres strømleverandør, med å kutte strømmen deres.
Den første rettssaken gikk i Halden tingrett i mai 2021. Strømkundene tapte denne. I dommen lente retten seg på myndighetenes eksperter. Når «autorative organisasjoner med ansvar for folkehelsen» hadde beskrevet at det ikke var noen helseproblemer knyttet til smartmålerne, så måtte man stole på at dette var riktig.
Ankesaken gikk i Borgarting lagmannsrett, 5. til 9. september i år. Med 12 vitner ble det en omfattende rettssak. Retten hadde ikke funnet det nødvendig å sette inn sakkyndige dommere.
Et av de viktigste spørsmålene for saksøkerne er om strålingen fra målerne fører til helseplager. Deres ekspertvitner har lagt frem materiale som tyder på det. Men lagmannsretten deler ikke deres syn på saken.
«Åpenbart grunnløse» påstander
Et av saksøkernes viktigste poenger har vært at deres påstander ikke har vært åpenbart grunnløse.
I forbrukerkjøpsloven §48 a. står det at:
«Nettselskapet kan avbryte (stenge) overføringen av elektrisk energi dersom det foreligger vesentlig kontraktsbrudd fra forbrukerens side i en avtale som nevnt i § 2 første ledd bokstav d. Stenging kan likevel ikke skje hvis
• a. det er fare for liv, helse eller betydelig tingskade, eller
• b. forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som ikke er åpenbart grunnløse.»
Det er et krav at kundens innsigelser mot stengingen er åpenbart grunnløse, hvis nettselskapet skal kunne kutte strømmen deres.
Kontraktsbrudd
3. november falt dommen i ankesaken, og saksøkerne tapte igjen.
Lagmannsretten mener det er et kontraktsbrudd å nekte Elvia å bytte ut målerne. Retten mener også at å nekte målerbytte kan ha negative samfunnsmessige konsekvenser. Kundene har ikke klart å dokumentere at installasjonen vil medføre vesentlige helseulemper, selv om engstelsen for smartmålerne er reell, mener lagmannsretten.
I dommen står det:
«Lagmannsretten har etter dette kommet til at manglende medvirkning til målebytte, utgjør et vesentlig kontraktsbrudd som i utgangspunktet gir stengingsrett, jf. forbrukerkjøpsloven § 48 a første ledd første punktum.»
Om spørsmålet om påstandene fra nettkundene er «åpenbart grunnløse», skriver lagmannsretten i dommen:
«Etter lagmannsrettens syn vil innsigelser også være «åpenbart grunnløse» dersom de ikke ledsages av nødvendig dokumentasjon. Det fremgår uttrykkelig av avregningsforskriften § 4-1 annet ledd at bare helseulemper som er dokumenterbare, gir grunnlag for unntak fra installasjonsplikten.»
Lagmannsretten anser ikke helseulempene som følge av målerne som godt nok dokumentert av saksøkerne, og deres innsigelser må inntil videre anses som «åpenbart grunnløse».
Saksomkostninger
Saksøkerne har tapt i retten for andre gang og er dømt til å betale saksomkostninger på 1,65 millioner kroner. De vil nå måtte ta stilling til om de vil fortsette kampen i Høyesterett.
Einar Flydal, som er utdannet statsviter og telekomstrateg, og med bakgrunn fra Telenor og NTNU, og som var sakkyndig vitne og den største pådriveren og organisatoren for rettssaken, skriver dette om dommen på sin blogg:
«Domspremissene er skuffende, først og fremst fordi retten unngår å gjøre egne vurderinger av helsespørsmålet og forskningen, men lar tillit til myndighetene være avgjørende. Dermed blir det ingen reell overprøving av det saklige grunnlaget for strålevernets reguleringer. Dommen er vesentlig grundigere på jussen enn tingrettens dom, men altså ikke på det det avgjørende faktiske spørsmålet.»
Også advokat Hugo Matre mener retten baserer seg på myndighetenes syn, og unngår å gjøre egne vurderinger av materialet som har blitt lagt frem.
Les Einar Flydals omtale av saken.
En høy pris å betale
For utenforstående er det mange nye begreper og mye forskning å sette seg inn i. Dommerne har heller ikke gjort vurderinger av materialet som er fremlagt som bevis i saken, virker det som. De baserer seg på en gjennomgang av av en rapport av FHI, og skriver:
«For lagmannsretten er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på disse spørsmålene.
Bevisførselen under ankeforhandlingen gir ikke grunnlag for å hevde at stråling under
grenseverdiene, er helseskadelig. Selv om det finnes forskere og andre fagpersoner som har
inntatt et annet syn, ser dette ikke ut til å være representativt for det som er det rådende syn
på dette området. Lagmannsretten viser her til den brede gjennomgåelsen som er foretatt i
rapporten fra Folkehelseinstituttet. Rett nok er rapporten fra 2012, men vitneførselen for
lagmannsretten gir ikke grunnlag for å hevde at funnene der ikke lenger er dekkende.»
Men det er lett å se at saken har flere problematiske sider. Ingen bestrider kundenes helseplager. Hvor kommer de fra? Er de kun psykiske? Forskningsmiljøene som vurderer grenseverdier har koblinger til industrier som tjener på å opprettholde høye grenseverdier. Allerede i 2008 tok NRK tak i dette problemet og belyste de uheldige forbindelsene i programmet Brennpunkt. Skal selskaper ha tilgang til menneskers private boliger for å installere utstyr som kundene deres mener er helseskadelige, også når det finnes annet utstyr som kan benyttes i stedet?
Når prisen for å gå imot myndighetene og de store selskapene for å kjempe for sin egen helse, blir på 1,65 millioner kroner – en svimlende sum for de fleste vanlige borgere – virker det ganske avskrekkende. Mennesker som opplever plager som følge av smartmålere beskriver smerter som konstant hodepine, kognitiv svikt, utmattelse, øresus, hjerteproblemer og hudplager. Med stråling overalt blir det for dem ingen steder å flykte. Helsedirektoratet har gjort det ulovlig for leger å skrive ut attester som gir dem støtte i at plagene kommer fra strålingen. Det er kun attester som sier at plagene er psykiske, basert på angst og uro, som er lovlige. Da blir de el-overfølsomme redusert til personer med psykiske lidelser, selv om deres fysiske plager ikke bestrides, hverken av retten eller nettselskapene.
Kanskje det er denne typen metoder som kan presse et menneske inn i en desperat kamp mot en overmakt. De betaler en høy pris for rettferdighet.
https://lovdata.no/lov/2002-06-21-34/§48a
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2008/OAUA11001508
Les også: Skadelig stråling – kunder til retten mot nettselskapet Elvia igjen
Ti kunder fortsetter kampen mot smartmålere
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Har du også lurt på hva dyrket kjøtt egentlig er?
Av Romy Rohmann - 6. november 2022
https://steigan.no/2022/11/har-du-ogsa-lurt-pa-hva-dyrket-kjott-egentlig-er/
Bioteknologirådet har gitt ut en informativ podkast, med noen overraskelser som kan gi deg noen svar. Seniorforsker Sissel Beate Rønning fra matforskningsinstituttet Nofima og seniorrådgiver Håvard Øritsland Eggestøl fra Bioteknologirådet er her i en samtale med Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet. Mette Risa er også er programleder.
Av Romy Rohmann.
Tanken på dyrket kjøtt er ikke ny. I 1931 skrev Winston Churchill i en artikkel som het, 50 år frem i tid; vi skal unnslippe absurditeten ved å ale opp en hel kylling for så å bare spise brystet eller vingen ved å dyrke disse i et egnet medium, forteller Håvard Ørsitsland Eggestøl.
Vi snakker her om dyrket kjøtt eller kunstig kjøtt, labbkjøtt eller cellebasert kjøtt.
Man tager: et stykke vev, knuser forsiktig så cellene overlever og tilsetter et næringsrikt medium. Et næringsrikt medium er en næringsrik væske som består av veksthormoner og næring. Dette finner man i føtalt kalveserum, som er et blodprodukt som utvinnes fra kalvefostre. Dette serumet utvinner man av blodet til kalvefostre når man slakter drektige kviger.
Man har foreløpig ikke funnet noe som kan erstatte dette føtale kalveserumet like godt.
En av argumentene for å dyrke kjøtt er dyrevelferd, sies det også i podkasten.
Det drøftes noe hvem som skal drive med denne produksjonen og det formidles at det er ønskelig at produksjonen skal drives av bønder og andre produsenter i framtida.
Det nevnes at det går an å dyrke seg selv, de veit vi, men å spise seg selv er kanskje å dra det litt langt.
Her kan du høre hele podkasten.
I en kronikk i Nationen 4. juni 2019, skriver direktør i Bioteknologirådet Ole Johan Borge, seniorforsker i Ruralis Rob Burton og forsker i Nofima Sissel Rønning om dyrket kjøtt.
De skriver:
«Den hotteste teknologien i Silicon Valley», skrev Fortune Magazine for noen år siden om kjøttboller laget i laboratorier. De som er tilhengere mener at kjøtt dyrket fram på fabrikker vil gi en tilnærmet dyrefri produksjon, en helt annen kontroll på mattryggheten, være et viktig bidrag for å øke matproduksjonen i verden og redusere klimaavtrykket av produksjonen.
I Nederland i 2013 ble den første dyrkede burgeren laget og den kostet omtrent to millioner kroner. Siden den gang har teknologien utviklet seg videre, og enkelte bedrifter tror at de i 2021 kan lage burgere for under 100 kr stykket.
I dag finnes det omtrent 26 oppstartsselskaper som ønsker å lage ulike dyrkede produkter, inkludert biff, kylling, svinekjøtt, tunfisk, laks og reker. Globale matvaregiganter investerer i oppstartsselskapene. Det samme gjør milliardærer som Bill Gates, Richard Branson og Sergey Brin.
Kronikkforfatterne peker på ulike grupper som vil omfavne denne teknologien, mener at det for eksempel ikke er like enkelt å beregne klimaavtrykket på en slik produksjon.
Er færre slaktedyr gunstig? Vi kan lage 10.000 kilo kjøtt fra 1 gram muskelprøve fra ku, ifølge optimistiske estimater. Da vil vi dramatisk kunne redusere antall dyr til kjøttproduksjon – et argument som mange omfavner, særlig dyrevernere og veganere. Mindre bruk av energi og vann, mindre utslipp av klimagasser og mindre bruk av landarealer blir også trukket frem i debatten om dyrket kjøtt. Klimaregnskapet er imidlertid ikke så enkelt, for produksjon av kjøtt i bioreaktorer krever også energi og andre innsatsfaktorer. Overgang til bruk av fornybar energi vil være sentralt.
Færre husdyr i Norge vil gi mindre beiting og som vi har skrevet om før her på Steigan.no
Beitedyra tar også godt vare på kulturlandskapet, gjengroing er et stort problem som får store konsekvenser for artsmangfoldet, Når kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av bla blomstene.
https://steigan.no/2022/08/vi-trenger-fortsatt-seterdrift-i-norge/
Beitebruken er også noe kronikkforfatterne tar opp:
Kutt i husdyrhold i Norge vil gi færre dyr på beite. Nesten 35 prosent av de truede artene lever i kulturlandskapet, og gjengroing av beiteområder gir tap av artsmangfold. En stor del av dyrkbar jord egner seg best til å dyrke dyrefôr, i tillegg til at større landområder passer best til beite og ikke kornproduksjon. Hold av husdyr gjør at vi selv kan produsere en del av den maten vi trenger i Norge, som kjøtt, melk og egg.
Nofima er en av de som forsker på kunstig kjøtt, de skriver på sin hjemmeside: Nofima er et ledende matforskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Vi forsker innen hele matsystemet.
De kom med en pressemelding 11. august 2022 her skriver de bla:
Nofima-forskere jobber videre med cellebasert landbruk i det strategiske forskningsprogrammet Precision, og i sommer fikk Nofima innvilget et nytt forskningsprosjekt med navnet ARRIVAL.
Forenklet finnes det to typer cellebasert landbruk; lab-dyrket kjøtt og presisjonsfermentering. I ARRIVAL vil vi bruke begge til å produsere melk, egg og kjøttproteiner. Vi skal forske videre på hvordan man kan oppskalere cellebasert kjøttproduksjon, og hvilke materialer som egner seg som et slags reisverk for muskelcellene. Vi har allerede gjort noen «reisverk-forsøk», og kan vise til lovende resultater ved å bruke eggeskallhinner, forteller Sissel Beate Rønning. Hun har bred erfaring fra cellebasert kjøttproduksjon og blir leder også for dette prosjektet.
Innen presisjonsfermentering skal forskerne lage spiselige proteiner for eksempel eggehvite og melkeproteiner ved hjelp gjær eller andre mikroorganismer. Presisjonsfermentering har i årevis blitt brukt innen farmasi, men volumene blir mye større når det er dreier seg om mat. Derfor må råvarene både være rimelige, de må prismessig kunne konkurrere med andre tradisjonelle proteinkilder, som f.eks. soya, og de skal være bærekraftige. For å finne nye proteinkilder ønsker forskerne å teste ut restråstoff, blant annet stivelse fra bønner og havre, samt eggehviter som innsatsfaktorer i prosessen.
Cellebasert landbruk er en revolusjon innen matproduksjon som kan endre landbruksproduksjon og eierskap, arealbruk, politikkutforming, matvaner og etiske spørsmål. I ARRIVAL-prosjektet skal vi ta forskningen på cellebasert landbruk flere steg videre. Vi ønsker å implementere nye proteinkilder inn i allerede eksisterende matprodukter samt å forberede samfunnet, forbrukerne og næringsmiddelindustrien på de mulige konsekvensene av dette radikale skiftet i måten å lage mat på, forklarer Sissel.
Avslutningsvis skriver Nofima:
Etikk, moral og samfunnspåvirkning
Det er flere etiske dilemma knyttet til lab-dyrket mat. I det nye ARRIVAL-prosjektet vil Nofima samarbeide med andre ledende norske forskningsmiljøer for å belyse både dilemmaene, moralen knyttet til dilemmaene og hvordan ulike valg påvirker samfunnet.
Dilemmaene dreier seg ikke bare om å omforme naturen, og konsekvensene av dette. Det handler også om hvordan ny teknologi kan ha kraft til å påvirke matkultur, tradisjonell matproduksjon og kunnskapen knyttet til denne produksjonen. Det handler om arbeidsplasser, distrikts- og næringsutvikling. Det handler om hvem som skal stå skal eie kunnskapen, for produksjonen og tjene pengene. Det handler om hvorvidt lab-dyrket mat er mer bærekraftig enn mat fra for eksempel regenerativt landbruk.
Dilemmaene dreier seg ikke bare om å omforme naturen, og konsekvensene av dette. Det handler også om hvordan ny teknologi kan ha kraft til å påvirke matkultur, tradisjonell matproduksjon og kunnskapen knyttet til denne produksjonen. Det handler om arbeidsplasser, distrikts- og næringsutvikling. Det handler om hvem som skal stå skal eie kunnskapen, for produksjonen og tjene pengene. Det handler om hvorvidt lab-dyrket mat er mer bærekraftig enn mat fra for eksempel regenerativt landbruk.
Hele pressemeldinga kan leses her.
Les også: Kunstig kjøtt. Den merkelige saka om Dr. Jekyll og Mister Gates.
En nærmere titt på Covid-dødeligheten
Av Ian Miller - 6. november 2022
https://steigan.no/2022/11/en-naermere-titt-pa-covid-dodeligheten/
En av de mest konsekvente innsatsene som ble gjort av «eksperter» i de tidlige stadiene av pandemien var å forsøke å innprente hos publikum at COVID var en ekstremt dødelig sykdom.
Av Ian Miller, Brownstone Istitute.
Selv om det er klart at for svært gamle og alvorlig immunkompromitterte, gir COVID betydelige og alvorlige helseproblemer, gjorde «ekspertene» sitt beste for å overbevise folk i alle aldersgrupper om at de var i fare.
Opprinnelig ga Verdens helseorganisasjon, i sin uendelige inkompetanse, et betydelig bidrag til denne oppfatningen ved å hevde at dødeligheten fra COVID var sjokkerende høy.
I mars 2020, med utrolig lite data, kom WHO med den alarmerende påstanden om at 3,4 % av personene som fikk COVID hadde dødd.
CNBC rapporterte at en tidlig pressekonferanse av WHOs generaldirektør Tedros Ghebreyesus sammenlignet den forventede dødeligheten av COVID-19 med influensa:
«Globalt har omtrent 3,4 % av rapporterte COVID-19-tilfeller døde,» sa WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus under en pressebriefing ved byråets hovedkvarter i Genève. Til sammenligning dreper sesonginfluensa generelt langt færre enn 1% av de smittede, sa han.
Dette sto i motsetning til tidligere estimater, som også var over 2 %:
«Tidlig i utbruddet hadde forskere konkludert med at dødsraten var rundt 2,3 %.»
Mens «eksperter» kan bli tilgitt for å være usikre på dødsraten for en splitter ny sykdom med svært lite tilgjengelige data, har den fryktinngytende og verdensendrende politikken som ble vedtatt basert på disse estimatene forårsaket uoverskuelig skade.
Det er nå allment kjent og akseptert at disse estimatene var vilt feilaktige, flere størrelsesordener unna virkeligheten.
Men en ny artikkel fra en av verdens ledende eksperter bekrefter at de var enda lenger unna enn vi tidligere var klar over.
John Ioannidis er en av verdens ledende folkehelseeksperter, ansatt ved Stanford University som professor i medisin ved Stanford Prevention Research, of Epidemiology and Population Health, samt «i statistikk og biomedisinsk datavitenskap.»
Man skulle tro at de upåklagelige kvalifikasjonene og en merittliste som en av de mest publiserte og siterte forskerne i den moderne verden ville skåne ham for kritikk, men det er dessverre ikke lenger slik The Science™ fungerer.
Ioannidis vakte først harme hos The Keepers of The Science™ tidlig i utbruddet, da han advarte om at samfunnet kanskje tok enorme avgjørelser basert på begrensede data som var av dårlig kvalitet.
Han deltok også i den kjente seroprevalensstudien utført i Santa Clara County, ledet av Dr. Jay Bhattacharya.
Denne undersøkelsen, som så på antistoffprevalensen i San Jose-området, kom til den konklusjon at COVID allerede var betydelig mer utbredt i mars og april 2020 enn folk flest var klar over.
Dette hadde vidtrekkende implikasjoner, men den viktigste avsløringen var at estimatene for COVIDs dødelighet brukt av «forskere» og WHO nesten helt sikkert var altfor høye.
Disse estimatene ble skapt under antagelsen om at COVID-tilfeller i overveldende grad var påviselige; at tilfeller ble fanget opp ved testing og dermed sporing av dødsfall kunne oppnås med en «tilfelledødsrate,» i stedet for «infeksjonsdødsrate.»
Det var feilen Tedros og WHO gjorde for to og et halvt år siden.
Selvfølgelig, fordi de ga betydelige bevis og data på at COVID var mindre dødelig enn først fryktet, ble Ioannidis (og Bhattacharya) angrepet fra «ekspertmiljøet».
I det som nå har blitt en kjent fornærmelse, ble de bak studien utskjelt som COVID-fornektelse og forfatterne angrepet for å være farlige konspirasjonsteoretikere som ville få mennesker drept ved å ikke ta viruset seriøst nok.
Men Ioannidis forble ufortrødent på sin posisjon, og med flere forfattere ga han nylig ut en ny studie av infeksjonsdødeligheten av COVID. Det er viktig at artikkelen ser på perioden før vaksinering og dekker aldersgruppene som ikke er eldre; de som ble mest berørt av COVID-restriksjoner og endeløse mandater.
Tallene
Studien begynner med en konstatering av fakta som nesten fullstendig ble ignorert av «eksperter» under «lockdown» gjennom hele pandemien, men spesielt når restriksjoner, lockdowns og mandater var på topp tidlig i perioden.
Infeksjonsdødeligheten (IFR) av COVID-19 blant ikke-eldre mennesker i fravær av vaksinasjon eller tidligere infeksjon er viktig å estimere nøyaktig, siden 94 % av verdens befolkning er yngre enn 70 år og 86 % er yngre enn 60 år .
(Utheving lagt til.)
94 % av verdens befolkning er yngre enn 70 år.
6 % av er eldre enn 70 år.
86 % er yngre enn 60 år.
Dette er relevant fordi restriksjoner i overveldende grad påvirket 86–94 % av personer som er yngre enn 60 eller 70 år.
Ioannidis og hans medforfattere gjennomgikk 40 nasjonale seroprevalensstudier som dekket 38 land for å bestemme deres estimater av infeksjonsdødelighet for det overveldende flertallet av mennesker.
Det er viktig at disse seroprevalensstudiene ble utført før vaksinene ble utgitt, noe som betyr at IFR-verdiene ble beregnet før hvilken innvirkning vaksiner hadde på yngre aldersgrupper.
Så hva fant de?
Median infeksjonsdødelighet for de i alderen 0-59 år var 0,035 %.
Dette representerer 86 % av den globale befolkningen, og overlevelsesraten for de som ble infisert med COVID før vaksinering var 99,965 %.
For de i alderen 0-69, som omfatter 94 % av den globale befolkningen, var dødsraten 0,095 %, noe som betyr at overlevelsesraten for nesten 7,3 milliarder mennesker var 99,905 %.
Disse overlevelsesratene er åpenbart svimlende høye, noe som allerede skaper frustrasjon over at restriksjoner ble pålagt alle aldersgrupper, når fokusert beskyttelse for de over 70 eller med betydelig forhøyet risiko ville ha vært en handling som hadde vært mye mer å foretrekke.
Men det blir verre.
Forskerne delte opp demografien i mindre kohorter, og viste økningen i risiko blant eldre befolkninger, og omvendt, hvor uendelig liten risikoen var blant yngre aldersgrupper.
Alder 60–69, dødelighet 0,501 %, overlevelsesrate 99,499 %
Alder 50–59, dødelighet 0,129 %, overlevelsesrate 99,871 %
Alder 40-49, dødsrate 0,035 % overlevelsesrate 99,965 %
Alder 30-39, dødelighet 0,011 %, overlevelsesrate 99,989 %
Alder 20-29, dødelighet 0,003 %, overlevelsesrate 99,997 %
Alder 0-19, dødelighet 0,0003 %, overlevelsesrate 99,9997 %
De la til at «Inkludering av data fra ytterligere 9 land med beregnet aldersfordeling av COVID-19-dødsfall ga median IFR på 0,025-0,032 % for 0-59 år og 0,063-0,082% for 0-69 år.»
Disse tallene er forbløffende og betryggende lave, over hele linja.
Men de er nesten ikke-eksisterende for barn.
Likevel så sent som høsten 2021 var Fauci fortsatt fryktinngytende da han uttalte seg om risikoen for COVID for barn for å øke vaksinasjonsopptaket, og sa i et intervju at det ikke var en «godartet situasjon:»
«Vi ønsker absolutt å få så mange barn vaksinert i denne aldersgruppen som mulig, for som du har hørt og rapportert, er dette ikke, vet dere, noen godartet situasjon.»
Det er nesten umulig for noen sykdom å ha mindre risiko, eller være mer «godartet» enn en 0,0003% risiko for død.
Selv i oktober 2021, under det samme intervjuet med NPR , sa Fauci at masker bør fortsatt brukes på barn som et «ekstra tiltak» for å beskytte dem, selv etter vaksinasjon:
Og når du har den typen viral dynamikk, selv når du har barn vaksinert, vil du absolutt – når du er i en innendørs setting, sørge for at du tar det ekstra tiltaket for å beskytte dem. Så jeg kan ikke gi deg et eksakt tall på hva det vil være i virusdynamikken i samfunnet, men forhåpentligvis kommer vi dit innen rimelig tid. Du vet, masker må brukes ofte nå – som vi sier, de er ikke evige. Og forhåpentligvis kommer vi til et punkt hvor vi kan fjerne maskene på skoler og andre steder. Men jeg tror ikke at den tiden er akkurat nå.
Ingenting fremhever bedre inkompetansen og feilinformasjonen fra Dr. Fauci enn å ignorere at barn før vaksinering hadde en forsvinnende liten risiko på grunn av COVID, at vaksinasjon av barn var helt irrelevant siden de ikke forhindrer infeksjon eller overføring, og at maskebruken er fullstendig ineffektiv til å beskytte noen som helst. Spesielt for dem som ikke trengte beskyttelse i utgangspunktet.
CDC, «ekspert»-samfunnet, Verdens helseorganisasjon, mediefigurer – alle spredte uendelig frykt for at viruset var en massemorder, mens de blander dødelighetsrater for oppdagede tilfeller med infeksjonsdødsrater.
Men nå har vi et annet bevis som tyder på at de første WHO-estimatene var 99 % redusert for 94 % av verdens befolkning.
Bare for å gi et perspektiv; her er forskjellen visuelt fremstilt mellom det WHO hevdet og det Ioannidis fant:
Selv om nedstengningene, maskemandatene, kapasitetsgrensene og lukkede lekeplasser hadde fungert, var farene ved viruset så små at følgeskadene øyeblikkelig og umiddelbart oppveide enhver potensiell fordel.
Økonomisk ødeleggelse, økte selvmordsforsøk på grunn av tilsynelatende isolasjon på ubestemt tid, grufulle nivåer av læringstap, økende fedme blant barn, fallende testresultater, økt fattigdom og sult, forsyningskjedeproblemer, voldsom inflasjon; alt er et direkte resultat av politikk påtvunget av livredde, inkompetente «eksperter».
Anslagene deres var håpløst, katastrofalt feil, men de beholdt sin uimotsagte følelse av autoritet i flere år, og mottar fortsatt priser, ros, økt finansiering og en følelse av ufeilbarlighet blant politikere og beslutningstakere.
Hvis fornuft og intellektuell ærlighet fortsatt hadde eksisterteville disse anslagene vært forsidenyheter for alle store medier i verden.
I stedet, fordi media og deres allierte i teknologi-, bedrifts- og politiske klasser fremmet og oppmuntret til nedstengninger og restriksjoner mens de sensurerte dissens, blir det ignorert.
Ingenting kan være mer perfekt COVID enn det.
Republisert fra forfatterens Substack
https://brownstone.org/articles/how-dangerous-was-covid-anyway/
Ian Miller er forfatter av «Unmasked: The Global Failure of COVID Mask Mandates.» Arbeidet hans har blitt omtalt i nasjonale TV-sendinger, nasjonale og internasjonale nyhetspublikasjoner og referert til i flere bestselgende bøker som dekker pandemien. Han skriver et Substack-nyhetsbrev, også med tittelen «Unmasked.»
Steigan.no 16. oktober 2020:
WHO-publisert forskning: For folk under 70 er dødeligheten av covid-19 lavere enn for influensa
Scholz’ Kina-besøk får håret til å reise seg hos noen
Av Bhadrakumar - 6. november 2022
https://steigan.no/2022/11/scholz-kina-besok-far-haret-til-a-reise-seg-hos-noen/
Tysk diplomati presenterte et gripende syn i form av et av «kontrapunkt» med utenriksminister Annalena Baerbock som vert for sine G7-partnere i Münster 3.-4. november, akkurat da kansler Olaf Sholz reiste fra Berlin på et endagsbesøk i Beijing.
Av M. K. Bhadrakumar.
Fotosesjonen viste USAs utenriksminister Antony Blinken som flankerer Baerbock ved hovedbordet med understatssekretær Victoria Nuland – best kjent som seremonimesteren ved «Maidan»-kuppet i 2014 i Kiev i 2014 – som kikket bakfra.
Tyskland er i ferd med å ta igjen fotojournalistikken. Seriøst, bildet kunne ikke ha fanget noe mer meningsfullt for verdenspublikummet for å vise den splittede karakteren til tysk diplomati når den nåværende koalisjonsregjeringen trekker i forskjellige retninger.
I hovedsak har Baerbock framhevet sin misnøye med Scholz’ besøk i Kina ved å samle likesinnede G7-kolleger rundt seg. Selv etter koalisjonspolitikkens normer er dette en overdreven gest. Når et lands øverste leder er på besøk i utlandet, undergraver en demonstrasjon av dissonans diplomatiet.
På samme måte valgte Baerbocks G7-kolleger å ikke vente på at Scholz skulle komme hjem. Tilsynelatende har de et lukket sinn, og nyhetene om Scholz’ diskusjoner i Beijing vil ikke endre på det.
Som første sak på mandag bør Scholz be om Baerbecks avgang. Enda bedre, sistnevnte bør sende inn sin oppsigelse. Men ingen av delene kommer til å skje.
I forkant av Scholz’ Kina-besøk, møtte han rasende kritikk for å påta seg et slikt oppdrag til Beijing med en forretningsdelegasjon av mektige tyske administrerende direktører. Det er klart at Biden-administrasjonen la opp til at Baerbock og de innflytelsesrike «atlantiske» kretsene som er innebygd i Tysklands politiske økonomi skulle føre an i angrepet på Scholz.
Har Scholz gapt over mer enn han kunne tygge? Svaret avhenger av et motspørsmål: Ser Scholz en arv i den store tradisjonen til hans forgjengere i det sosialdemokratiske partiet, Willy Brandt (1969-1974), Helmut Schmidt (1974-1982)?
Disse to gigantiske skikkelsene i tysk politikk tok banebrytende initiativer overfor henholdsvis det tidligere Sovjetunionen og Kina under avgjørende øyeblikk i moderne historie, og trosset atlantisismens lenker som begrenset Tysklands strategiske autonomi og gjorde det landet til en adjutant i det USA-ledede alliansesystemet.
Hovedforskjellen er at Brandt (som navigerte Ostpolitik og ignorerte de rasende amerikanske protestene over den første gassrørledningen som forbandt sovjetiske gassfelt med Tyskland) og Schmidt (som grep øyeblikket til å hente fortjeneste fra normaliseringen mellom USA og Kina) – og kansler Gerhard Schroeder også (1998-2005), som utvidet og fordypet av forretningsforbindelsene med Russland og innledet et enestående samarbeidsforhold med Kreml-ledelsen, til stor irritasjon i Washington – var selvsikre ledere. I motsetning til dagens tyske ledere.
Sagt på en annen måte, alt avhenger av Tysklands kollektive vilje til å bryte NATOs glasstak, som Lord Ismay, Alliansens første generalsekretær, kortfattet hadde formulert da han sa at den var ment å «å holde Sovjetunionen ute, amerikanerne inne og tyskerne nede.» For tiden påvirker samspillet mellom tre faktorer tysk politikk.
Først Indo-Stillehavsstrategien: Det er viktig å skjønne at proxy-krigen i Ukraina er en generalprøve for den uunngåelige konfrontasjonen mellom USA og Kina om Taiwan-spørsmålet. I begge tilfeller handler det om den strategiske globale balansen, og innsatsen er ekstremt høy i konflikten mellom USAs globale hegemoni og den multipolare verdensordenen.
Tyskland har en sentral rolle i denne skjellsettende kampen, ikke bare i kraft av å utgjøre den svært flyktige arenaen midt i Europa som også bærer på rester av historien, men også som det økonomiske kraftsenteret på kontinentet på terskelen til å bli en supermakt.
Angsten i Washington er åpenbart at Scholz’ Kina-besøk kan svekke USAs geopolitiske plan for å gjenta den imponerende bragden med vestlig enhet om Ukraina hvis spenningene koker over i Asia-Stillehavet og Kina blir tvunget til å handle.
Selvfølgelig er ingen fullstendig analogi ettersom Kina sannsynligvis ikke vil gå inn for en 9 måneder lang, gradvis militær spesialoperasjon slik Russland har gjort for å «male» det taiwanske militæret i stykker. Det blir verdenskrig fra dag én.
Analogien er imidlertid fullstendig når det kommer til sanksjonene fra helvete som Biden-administrasjonen vil pålegge Kina, og deretter inndragningen av Kinas «frosne eiendeler» (som i det minste overstiger en billion dollar), i tillegg til å lamme Kinas forsyningskjeder.
Det er nok å si at «å gjøre et Ukraina» på Kina er nøkkelen til å opprettholdele USAs globale hegemoni, ettersom Kinas finansielle eiendeler blir stjålet for å fylle opp Amerikas skrantende økonomi og underbygge dollarens status som verdensvaluta og for at ny-merkantalismen og kontrollen over kapitalbevegelser osv. skal forbli intakt.
For det andre, det har vært en stor diplomatisk seier for Biden-administrasjonen i transatlantisk politikk så langt der den lyktes i å konsolidere sin dominans over Europa ved å erobre den sentrale arenaen i Russland-spørsmålet. De europeiske landenes manikeiske frykt for en historisk gjenoppblomstring av russisk makt ble vekket til live.
Få forventet en russisk gjenoppblomstring så kort tid etter president Vladimir Putins berømte tale på sikkerhetskonferansen i München i februar 2007.
Den vestlige fortellingen på den tiden var at Russland rett og slett manglet kapasitet til å gjenoppstå som en global makt, ettersom en modernisering av det russiske militæret var umulig. Hele kansler Angela Merkels diplomati mot Russland (2005-2021) var uten tvil knyttet til den enkle fortellingen.
Da Putin så uventet kunngjorde på et møte i Forsvarsdepartementets ledelse i Moskva den 24. desember 2019 at Russland har blitt verdensledende innen hypersoniske våpen og at «ikke et eneste land besitter hypersoniske våpen, enn si hypersoniske våpen med kontinental rekkevidde» hørte Vesten det med utilslørt skrekk.
Biden-teamet innkasserte gevinst på den dype uroen i de europeiske hovedstedene for å samle dem og tromme opp «vestlig enhet» om Ukraina. Men det dukker nå opp hårfin sprekk i enheten i form av Scholz’ besøk i Berlin. Blinken stormet inn på banen for å presse Scholz tilbake i folden.
For det tredje, etter det ovennevnte, har en grunnleggende motsetning dukket opp nå da Vestens «sanksjoner fra helvete» mot Russland har slått tilbake mot europeerne, og presset dem inn i resesjon. Tyskland har blitt hardt rammet, og stirrer nå på spøkelset i form av sammenbruddet av hele sektorer av sin industri, påfølgende arbeidsledighet og sosial og politisk uro.
Det tyske industrielle miraklet var basert på tilgangen til billig, ubegrenset, sikker forsyning av energi fra Russland, og forstyrrelsen skaper kaos. På toppen av det utelukker sabotasjen av Nord Stream-rørledninger en gjenoppliving av energiforbindelsen mellom Tyskland og Russland (som den tyske opinionen ønsker.)
For det kan ikke være tvil om at med alle data tilgjengelig fra havbunnen i Østersjøen, må Schulz være godt klar over de geopolitiske konsekvensene av det USA har gjort mot Tyskland. Men han er ikke i stand til å skape bråk og valgte i stedet å ta å svelge bitterheten, spesielt ettersom Tyskland er i en ydmykende posisjon av å måtte kjøpe fryktelig dyr LNG fra amerikanske selskaper for å erstatte russisk gass.
Det eneste alternativet som er igjen for Tyskland er å strekke seg ut til Kina i et desperat forsøk på å gjenopplive økonomien. Forresten var Scholz’ oppdrag primært rettet mot flytting av produksjonsenheter for BASF, det tyske multinasjonale kjemiske selskapet og den største kjemikalieprodusenten i verden, til Kina.
Det er imidlertid høyst usannsynlig at Washington vil gi Scholz frie hender. Tilfeldigvis for Washington er Scholz’ koalisjonspartnere – De Grønne og FDU – unyanserte atlantikere og er villige til å spille det amerikanske spillet også.
Brandt eller Schroeder ville ha kjempet tilbake, men Scholz er ikke en gatekjemper, selv om han fornemmer USAs store design for å transformere Tyskland til et vedheng av den amerikanske økonomien og integrere den i en samlet forsyningskjede. Enkelt sagt forventer Washington at Tyskland skal være et uunnværlig tannhjul i det kollektive Vesten.
I mellomtiden holder Washington en sterk hånd, ettersom Tysklands industrisektor også er et delt hus med mange selskaper som er godt posisjonert til å dra nytte av det økonomiske modellskiftet som Washington fremmer, og viser motvilje mot å støtte Scholz – enda han sjøl er en korporativ kansler.
USA er flinke til å utnytte slike situasjoner. Etter sigende godtok ikke noen av Tysklands høyteknologiske selskaper Scholz’ invitasjon til å følge ham til Beijing, inkludert administrerende direktører for Mercedes-Benz, Bosch, Continental, Infineon, SAP og Thyssen Krupp.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Å blø fra underlivet i månedsvis er ikke «kraftig menstruasjonsblødning»
Av Kari Angelique Jaquesson - 6. november 2022
https://steigan.no/2022/11/a-blo-fra-underlivet-i-manedsvis-er-ikke-kraftig-menstruasjonsblodning/
«Europeiske legemiddelmyndigheter (EMA) har konkludert at kraftige menstruasjonsblødninger etter koronavaksinering skal omtales som en bivirkning i produktinformasjonen til mRNA-vaksinene Comirnaty og Spikevax.» skriver Legemiddelverket i oktober i år. Tusenvis av norske kvinner er rammet.
-Til nå har vi behandlet nærmere 13000 meldinger. Over 5000 av disse gjelder kraftige menstruasjonsblødninger.
Overlege Ingrid Aas.
Men da kvinner begynte å rapportere om kraftige blødninger fra underlivet ble dette avvist som anekdoter av helsemyndighetene. 26.juni 2021, uttaler Steinar Madsen, fagmedisinsk direktør i Legemiddelverket:
– Det er ingenting som tilser at dette har sammenheng med vaksinen, men vi følger med.
– Menstruasjonsforstyrrelser er svært vanlig, og det kan være mange årsaker til at det oppstår. Det er viktig at kvinner oppsøker lege ved vedvarende eller bekymringsfulle symptomer slik at eventuelle andre årsaker til endret menstruasjonsmønster oppdages.
– Det er ikke holdepunkter for at noen av koronavaksinene påvirker kvinners fruktbarhet.
Det er vanskelig å feste noen lit til Madsens uttalelse. Han var også sikker på at «vaksinene»ikke forårsaket blødningene, men så måtte det innrømmes likevel.
Allerede i desember 2021 innrømmet Folkehelsesinstituttet at «Koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjonen«, likevel har helsemyndighetene fortsatt å anbefale stikkene også til unge kvinner.
Nesten 4 av 10 kvinner i alderen 18–30 år oppga at de hadde opplevd menstruasjonsforstyrrelser ved siste menstruasjon før vaksinasjon.
Flere rapporterte mer kraftig menstruasjonsblødning enn vanlig etter første og andre vaksinedose:
– 7,6 prosent oppga at de hadde kraftige blødninger før vaksinasjon
– 13,6 prosent oppga at de hadde kraftigere blødninger etter første dose
–8,2 prosent oppga at de hadde kraftige blødninger før andre dose
– 15,3 prosent oppga at de hadde kraftigere blødninger etter andre dose
Blant kvinner som opplevde menstruasjonsforstyrrelser etter første dose, opplevde nær to av tre menstruasjonsforstyrrelser også etter andre dose.
Etter andre vaksinedose økte forekomsten av flere typer menstruasjonsforstyrrelser.
Varigheten av menstruasjonsforstyrrelser etter dose 2 har vi foreløpig ikke informasjon om, men vi fortsetter å følge med på dette.
Menstruasjonsforstyrrelsene etter første dose omtales som forbigående, i gjennomsnitt tilbake til utgangsnivået to-tre måneder etter første stikk. Med andre ord hadde en god del kvinner fremdeles kraftige blødninger også etter dette, og fikk likevel stikk nummer to.
Men hva menes med «kraftige menstruasjonsblødninger»?
Influenser Anniken Jørgensen delte sine erfaringer i et instagram-innlegg i januar. Da hadde hun blødd i syv måneder. Nå er det november og hun blør fremdeles.
Jeg har bestemt meg for å ta en pause fra sosiale medier, men dette er jobben min, og jeg har allerede mange kontrakter, så jeg vet ikke hvor lenge. Men jeg kan ikke ta et bilde av meg selv lenger uten å bli lei meg. Det er forferdelig. Du har sikkert sett historiene mine om blødningene mine, hvis ikke – jeg har blødd i 7 måneder nå. Jeg har prøvd alt jeg kan. Blodprøver, gynekologer flere ganger, 4 forskjellige medisiner og nå prevensjon som siste alternativ jeg hadde. Jeg har hatt bakteriell vaginose for 6. gang (fikk nettopp nyheten i dag at jeg har det igjen på grunn av all bruk av tamponger osv.) og nå gråter jeg konstant, krangler og føler meg død på grunn av p-pillene. Nummen, er kanskje ordet. Dette er grunnen til at jeg ikke bruker dem, fordi jeg blir så påvirket. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, og jeg presser meg hele tiden ned. Oppblåst, eksem og jeg føler meg i det minste ikke sexy. Jeg klarer nesten ikke å se på meg selv. Kjæresten min har ikke kjent meg uten å blø. Så du kan forestille deg. Jeg trenger en pause før jeg ødelegger meg selv fullstendig med vonde tanker om meg selv. Og jeg kan ikke ta p-piller som et siste alternativ (som skulle stoppe blødningen) – og det føles som et stort slag i ansiktet. For da må jeg tilbake til start. Jeg har grått så mye de siste månedene, og skuffelsen hver gang jeg tror noe vil fungere og deretter gå på toalettet har vært hard. Å gå på toalettet og se blod hver dag de siste 9 månedene føles bare .. hva kan jeg si lenger. I dag måtte vi snu bilen og komme tilbake til hotellet fordi jeg hadde så vondt inni meg. Jeg trenger en pause. Og det høres sikkert rart ut, men jeg har delt bilder og tanker siden jeg var 15 år gammel, og det er så vanskelig. Så jævla vanskelig å være et vakkert sted og ikke dele det med deg. Men du har sikkert også følt at det ikke kommer fra hjertet. Det er på tide at jeg bare ser det selv en stund, og jeg skal love en stor fotodump når jeg er ferdig .. <3 Snakkes snart.
Hva er en normal menstruasjonssyklus?
Menstruasjonssyklusen er en hormonell prosess hos kvinner som fører til eggløsning. Blir man ikke befruktet under eggløsning, vil syklusen fortsette og medføre menstruasjon. Eggløsningsprosessen er styrt av feed-back-mekanismer mellom eggstokkene, hypofysen og hypothalamus. Også andre hormoner enn de som er nevnt her, deltar i denne intrikate prosessen.
Vanligvis finner menstruasjonen sted hver fjerde uke og varer som regel i 4–5 dager. Gjennom en syklus bygges livmorslimhinnen opp for å kunne ta imot et befruktet egg. Den gjennomsnittlige mengden menstruasjonsblod er 30ml, og over 60 ml regnes som unormal.
Å blø fra underlivet i nær halvannet år er ikke bare «kraftige menstruasjonsblødninger.
«Det er ikke snakk om små blødninger det her. Det er full menstruasjon i aller høyeste grad. Noen ganger bytter jeg sikkert sju til åtte tamponger på en dag. Jeg blør bort.» forteller Jørgensen.
Det var i februar. Forrige uke forteller hun at hun fremdeles blør, og at det ikke er noen hjelp å få.
Syv-åtte tamponger per dag er mye – det vet alle kvinner. Selv en normal kraftig menstruasjon har begrenset varighet,
«Eggstokkene mine sover, og jeg har ingen progesteron i kroppen. Jeg har rett og slett ingen eggløsning, syklus eller liknende. Jeg har bare «mensen», og kroppen klarer ikke å komme seg tilbake i syklus.»
«Jeg er bare helt ekstremt sliten og redd. Jeg er så klart livredd for at jeg aldri skal stoppe å blø. Da går hele livmora, og det mener jeg.»
Legen hennes kalte det å «være i ubalanse».
FHI: Dette er forventet
Prosjektleder og lege i FHI Lill Trogstad sa til Dagbladet i fjor at det var forventet at noen ville oppleve menstruasjonsforstyrrelser og uventede underlivsblødninger i tidsmessig relasjon til vaksinering, når mange kvinner har blitt vaksinert.
Hvorfor forventet de det? De har ikke tilbudt noen forklaring på mekanismen i dette. Nøyaktig hva er det som skjer i hjernen og de reproduktive organene? Hvor i underlivet kommer blødningen fra helt nøyaktig?
Og hvorfor slår de seg til ro med å bare observere symptomene? Tusenvis av unge kvinner lider, mister blod med alle de negative konsekvensene det i seg selv forårsaker, det er umulig å ha et normalt seksualliv, det finnes ingen klinisk forklaring på hva som skjer i kroppen som forårsaker blødningene, ingen behandling. Den psykiske belastningen, engstelsen, bekymringen det å blø kraftig fra underlivet hver dag i månedsvis, den kan nok alle kvinner fatte.
Men myndighetene og byråkratene ser ikke ut til å ta dette særlig tungt. Så langt har ikke en eneste politisk representant banket i bordet og krevd en grundigere etterforskning eller uttrykt noen bekymring.
På FHI sine nettsider står det fremdeles at «Ungdom 16 – 17 år bør grunnvaksineres med 2 doser Comirnaty»
Kvinner uten risiko for sykdom eller død lot seg stikke for å «beskytte andre»
I samme artikkel sier Are Stuwitz Berg i FHI: «Foreløpig er tilbudet om en tredje dose primært for å beskytte andre. Da må vi være enda sikrere på at det er trygt, slik at du ikke må ta en dose som hjelper for andre, mens du selv må ta de negative konsekvensene av å bli vaksinert.» Men «vaksinene» ble aldri testet for smitteoverføring. Stuwitz Berg hadde ikke belegg for påstanden om å «beskytte andre». Det samme FHI sier at de er sikre på at vaksinen ikke påvirker kvinners mulighet til å bli gravid. Hvorfor skal vi tro dem?
11. nov 2021 skriver TV2 om en 52 år gammel kvinne, som i tillegg til blødninger utenom menstruasjonssyklusen fikk melk i det ene brystet.
Åtte unge kvinner ble intervjuet av VG:
Jeg fikk andre dose i begynnelsen av september, og så begynte jeg å blø i slutten av oktober. Det stoppet aldri, og det var veldig mye mer enn vanligvis, og mye sterkere mensensmerter. Det var veldig vondt, sier frisørstudent Tonje Nedrebø Sele.
Hun forteller at hun opplevde å føle seg tappet for blod, og at allmenntilstanden hennes og ble dårligere.
– Jeg gikk til fastlegen, og ble henvist videre til gynekolog. Jeg fikk Cyklokapron, som stoppet blødningene, men to uker etter begynte jeg å blø igjen.
– Etter at jeg fikk andre dose med coronavaksinen fikk jeg mensen tilbake. Jeg har p-stav, så jeg har ikke hatt mensen på to år. Plutselig, etter vaksinen, var det ganske store blødninger i 14 uker,
– Jeg synes det er skikkelig kjipt, gått utover ganske mye. Til tider har jeg ikke orket noen ting og humøret har vært opp og ned. Jenter bruker så mye penger på bind og tamponger fra før, men nå blir det jo mye dyrere fordi vi blør mer.– Jeg hadde ikke hatt mensen på to år på grunn av p-stav, men etter vaksinen kom mensen tilbake, med sterkere smerter enn noen gang, sier Katrine Valø (21).
Hun forteller at mensen fortsatt ikke er borte.
– Nå må jeg gå med noe hele tiden, og det er slitsomt. Dette er viktig å snakke om, for det er noe som skjer med mange.
– Tidligere har smertene kommet kanskje et par ganger i måneden, sammen med uregelmessige blødninger. Men etter den første vaksinen så ble det så ille at jeg var sykmeldt i flere uker. Fra at smertene og menstruasjonen kom innimellom, så hadde jeg mensen hver dag i seks uker.
– Jeg satte inn p-stav for ett år siden, og da hadde jeg mensen i to dager. Men etter vaksinen har jeg det fire uker om gangen. Og det er hver gang. Det er fryktelig slitsomt, og jeg er veldig glad jeg ikke har noe partner akkurat nå.
En av kvinnene som ble intervjuet mistet menstruasjonen:
– Jeg er redd for at jeg aldri får mensen igjen og at jeg ikke kan få barn. Eller at det skaper komplikasjoner for at det skal skje. Når mensen forsvinner, og det går måned etter måned, og ingenting skjer, sier Karen Thorsen (27).
– Skal jeg være helt ærlig, så er det veldig frustrerende, jeg går jo rundt og venter og det skjer ingenting. Sånn sett er jeg ganske heldig at jeg ikke fossblør, som andre opplever, eller har ekstreme smerter. Men det å miste mensen er også veldig alvorlig. Jeg ser på det som et tegn på at det er noe galt.
«Jeg tok vaksinen fordi jeg syns det var viktig å bli med på dugnaden, men når jeg må ofre min egen kropp for å beskytte meg og ende opp med en annen alvorlig bivirkning – så er det ikke innafor.»
«Jeg har tatt to doser, men er usikker på om jeg skal ta den tredje. Jeg blør jo mye mer og. Samtidig har jeg jo ikke tatt vaksinen for min del, jeg har tatt den for Norge sin del.»
4. september 2021 Erna Solberg til NRK:
«Av respekt for dem som ikke kan vaksinere seg av ulike grunner, så mener jeg det er din borgerplikt å vaksinere deg.»
Hun ble ikke spurt «hvorfor»?
For å skrive denne artikkelen har jeg gått igjennom mange artikler og ledere fra ultimo 2020 til primo 2021. Det har vært sjokkerende å se igjen alle de ondskapsfulle ytringene mot mennesker som ikke ønsket å la seg injisere og som mente det var en moralsk plikt og ønsket tvang og represalier. En gjenganger hos de unge kvinnene som har fortalt om vedvarende blødninger er at de lot seg stikke fordi de trodde de skulle beskytte andre. Kvinner i fertil alder, altså 13-40+ hadde nær null risiko for alvorlig sykdom eller død på grunn av «Corona». De har blitt lurt til å bli injisert med et eksperimentelt produkt hvis produsent er avkledd som juksemaker i alle ledd. Men det er våre myndigheter, våre redaktører, våre artister som har stått i bresjen for å lokke og true kvinnene til å få stoffet injisert i seg.
Og når det først er gjort er det gjort, det er ikke mulig å angre eller u-gjøre det.
Kvinnene som blør får ingen behandling som virker, for ingen vet hva de vedvarende og kraftige blødningene skyldes. De får ingen forklaring eller noen tidshorisont å forholde seg til. De er rett og slett overlatt til seg selv.
Norge i en særklasse
Av Jon Nordmo - 6. november 2022
https://steigan.no/2022/11/norge-i-en-saerklasse/
Det er surrealistisk å være vitne til begivenhetene som utspiller seg i forbindelse med krigen mellom Russland og NATO / Ukraina. Den massive ensrettingen av «informasjonen» om årsakene til krigen, om hvordan den blir ført av de ulike partene og om mulighetene for fredelige løsninger, er etter min mening / hukommelse uten sidestykke i norsk medias historie.
Av Jon Nordmo.
Jo da, vi har opplevd en massiv ensretting tidligere. Demoniseringen av Sadam Husseins Irak, Muhammar Ghaddafis Libya, Talibans Afganistan, Slobodan Milosovics Jugoslavia, for å nevne noen eksempler. Men det var en forskjell. Selv om stort sett all media overgikk hverandre i demoniseringen av de nevnte regjeringene, så var det likevel pusterom. Det fantes noen skribenter i ulke aviser som fikk spalteplass til å forfekte andre synspunkter. Klassekampen representerte blant andre at det våre allierte og dermed det vår regjering presenterte som sannheter, ikke nødvendigvis var det. Det fantes også politikere som gikk «imot strømmen». Som stilte spørsmålstegn ved hvorvidt det var moralsk og juridisk korrekt å bombe andre land uten Sikkerhetsrådets godkjennelse. Som mente at fredelige utveier for å løse konflikten ikke var uttømt og burde forsøkes før man tydde til ødeleggelse av land.
Disse avvikende synspunktene ble «akseptert» som det de var. Andre synspunkter. Basert på annen kunnskap, annet ståsted osv.
Slik er det ikke når det gjelder dagens krig i Ukraina.
To ting har endret seg:
Ensrettingen har blitt total. Alternativ viten, alternative innfallsvinkler, alternative måter å forstå konflikten på og alternative løsningsmodeller har stort sett ingen mulighet til å nå ut til publikum, annet enn gjennom noen alternative nettsteder som Steigan.no o.l.
De få som forsøker å bringe inn noen nyanser som kan kaste lys på andre innfallsvinkler til konflikten og dens mulige løsning, blir nøytralisert. Ikke ved saklig diskusjon. Ikke ved imøtegåelse av argumenter. Men ved mistenkeliggjøring og sverting. Det har kommet så langt at NRK så seg nødt til å legge seg flat etter å ha brukt professor Glenn Diesen, en av Norges fremste eksperter på russiske forhold, i et intervju.
Hvorfor? Jo, han hadde jobbet ved universitetet i Moskva og hadde skrevet artikler som hadde blitt publisert på Steigan. no. Akkurat som om det burde bety at det han sier ikke skal tas alvorlig. (Han forsøkte i intervjuet å nyansere bildet om krigen. Kanskje NRK ikke hadde lagt seg flat, hvis han ikke hadde gjort det, men bidratt til demoniseringen? Da var han kanskje «ren» nok?)
Resultatet av denne ensrettingen og mistenkeliggjøring av alle initiativ til å nyansere bildet, har vært særdeles vellykket.
I Norge.
Men ikke i de fleste andre europeiske land og ikke i USA. Der er bildet et annet.
I EUs dokument fra 15 juni 2022 med tittelen: «The Coming Split over the War in Ukraine» kan vi lese når det gjelder hvem som har skylden for krigen:
At bare litt over halvparten (56%) av italienerne mener Russland, mens over en fjerdedel (27%) mener NATO / Ukraina.
At to tredjedeler av tyskerne mener Russland, mens en femtedel (20%) mener NATO / Ukraina.
At 62% av franskmennene mener Russland og 18% mener NATO / Ukraina.
Når det gjelder hindring for en fredelig løsning er tallene også særdeles interessante:
At 39% av italienerne mener Russland er største hindring, mens 35% mener NATO / Ukraina. Faktisk nesten jevnt!
At 53% av franskmennene mener Russland, mens 23% mener NATO / Ukraina.
At 63% av tyskerne mener Russland, mens 19% mener NATO / Ukraina.
Analysen er som sagt fra 15 juni. Siden den gang har tallene forverret seg betraktelig – sett fra krigs entusiastenes ståsted.
I USA har 66 representanter til Kongressen (alle var republikanere) stemt imot den siste bevilgning til krigen. (12 milliarder dollar) Demokratenes tidligere president kandidat Tulsi Gabbard, holder den ene talen etter den andre hvor hun går i rette med «The Warmongers». (Krigshisserne)
Sentrale politikere i stort sett alle europeiske land står frem og taler for en slutt på bevæpningen av Ukraina og for en søken etter en fredelig løsning.
I mange Eu land er det store demonstrasjoner hvor folk krever en slutt på krigen. I Tsjekkias hovedstad Praha var det over 70 000 samlet til en slik demonstrasjon!
Alt dette på tross av at russiske medier er forbudt i alle disse landene. Dvs at folk der har minimale muligheter for å lese og høre om russernes syn på saken.
Men altså i Norge?
Musestille. Fra media. Fra samtlige politiske partier. Fra et enstemmig kommentariat. Fra folket.
Ja Norge er i en særstilling.
Det var vi også under de drakoniske tiltakene under «Korona krisen».
Også da: Musestille. Fra media. Fra samtlige politiske partier. Fra et enstemmig kommentariat. Fra folket.
I motsetning til stort sett overalt ellers i verden. Hvor tiltakene, selv om de endte med å bli gjennomført, ble møtt med debatt, demonstrasjoner og faktisk også ordrenekt (flere delstater i USA nektet for eks. å stenge sine skoler!)
Jeg har spekulert mye over hvorfor det er slik. Hvorfor vi i Norge er blitt så konforme. Hvorfor ensrettingen er så vellykket her. Hvorfor vi ikke også her i landet har politikere som fremmer synspunktet om at det er på høy tid å anstrenge seg for å komme frem til en fredelig løsning på krigen i Ukraina. Våger de ikke? Eller mener de virkelig, etter å ha satt seg inn i saken, at fortsatt krig er den aller beste løsningen?
Pr dags dato har jeg ikke svaret. Kanskje noen andre har noen teorier?
Også jeg «did it my way», Aftenposten!
Av Terje Sørensen - 6. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ogsa-jeg-did-it-my-way-aftenposten/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Aftenposten hadde 3.11.2022, nærmest en hedersbevisning til den tidligere, svenske statsepidemiologen Anders Tegnell som nesten på egenhånd ledet Sverige gjennom covid19-saken. Det fikk han den gang mye pepper for, og mange mente for eksempel at han spilte sjakk med folks liv og mye annet sludder. Aftenpostens artikkeloverskrift i går var «Tegnells revansj», https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/zEArEw/tegnells-revansj [bak betalingsmur] og hadde en illustrasjon der Tegnell synger «I covid Myy Way» i ren Frank Sinatra-croonerstyle.
Velkommen etter, Aftenposten! Jeg applauderer Tegnell og synger Frankie Boy sin megahit sammen med dem. Under hele pandemien støttet jeg i ulike fora Tegnells behandling av covid19. Kanskje mer enn mange nordmenn opplevde jeg hans håndtering fordi jeg bodde i Sverige (der jeg fortsatt bor), men holdt meg oppdatert om og til tider var innom Norge og kunne sammenligne med det som skjedde der. I min scrapbook «Terje på facebook CORONA SPECIAL, https://www.terje-sorensen.no/terjep%C3%A5facebook.slideshow.pdf, har jeg dokumentert en del av det jeg ga uttrykk for på min FB-vegg. Jeg hitsetter noen utdrag med overskrifter og korte tekstutsnitt:
Side 15; «kanskje var dette vendepunktet for Sverige»
«Sverige og Tegnell ser ut til å forstå at et land uten enormt med «penger på bok», men som strengt og nitid må balansere statsøkonomiens kredit- og debetside samt avveie statsborgernes sosiale mistrivsel opp mot deres velvære, ikke kan stenges nærmest helt ned, men må finne en gyllen middelvei mellom å ofre NOE mot å vinne MER tilbake.
Side 23; «svenska synden» eller nedstengt «fransk åpning»?
Sveriges håndtering av den såkalte «koronakrisen» – uansett om krisen er reell eller medieskapt – kritiseres. Især får landets statsepidemiolog, Anders Tegnell, og Folkhälsomyndigheten så hatten passer (Er det ikke det man sier?). Han og Folkhälsomyndigheten er blitt beskyldt for å spille sjakk med folks liv og mye annet sludder. Han og Folkhälsomyndigheten er svært seriøse og bygger etter min mening på en gjennomtenkt og vitenskapelig basert oppfatning der man òg tar samfunnsøkonomiske hensyn.
Side 26; «kanskje det endelig demrer for FHI, og kanskje sprekker medienes «coronajippoballong»?
Omsider ser det ut til at FHI begynner å begripe det jeg har mast om i lang tid, og som blant annet svenske myndigheter og Anders Tegnell hele tiden har praktisert; nemlig å balansere effektive tiltak og kostnadene for slike. De som ikke greier å begripe, og som gjentar og gjentar at ingen kostnad er for høy når det gjelder å verne liv, bør snart forstå at det går rett og slett økonomisk ikke an for et land.
Side 372; «Jeg håper Tegnell forblir like rakrygget i sin nye jobb – og kanskje ser vi et flukthåp for norske corona/covid-19-topper?»
Den svenske statsepidemiologen, Anders Tegnell, skal inn i en toppjobb i Verdens Helseorganisasjon (WHO), en etter min mening langt på vei korrupt organisasjon, dominert av Big Pharma, Big Tech, Big Money, Big Oil, Bill Gates & Co og ‘you-name-it’, og jeg håper Tegnell fortsetter som den rakryggede personen han har vært under corona/covid-19 (cc19)- perioden. Jo da, han har gjort feil, men i motsetning til mange andre myndighetspersoner nasjonalt og internasjonalt har han innrømmet dét. Og han har etter min mening vært med på å finne en gunstig og fornuftig balanse mellom restriktive og økonomisk/sosialt bærbare vernetiltak for Sverige – ikke fullkomne, men vel så bra som, kanskje bedre enn, mange andre land har greid.
Yes, Anders, you, Frankie Boy and I, we did it our way!
+++000+++
Terje Sørensen
Pensjonert advokat