Nyhetsbrev steigan.no 06.07.2023
– Ukrainske kommunister står i fare for å bli henrettet uten lov og dom
Hvor ligger de mineralressursene Norge Mining vil utvinne?
Russland: ukrainske droneangrep mot Moskva «ikke mulig» uten amerikansk støtte
EU er nær konkurs – hvem har ansvaret, hvor er pengene?
Internasjonale jurister sier nei til WHOs nye statutter
Kapitalistene sirkler over Ukraina
Line og de fleste får nei til erstatning for vaksineskade
– Ukrainske kommunister står i fare for å bli henrettet uten lov og dom
Av red. PSt - 6. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/ukrainske-kommunister-star-i-fare-for-a-bli-henrettet-uten-lov-og-dom/
De ukrainske kommunistene Mikhail og Aleksander Kononovich sier i et dramatisk budskap som er blitt formidlet på Twitter at de har blitt advart av ukrainsk politi om at de snart vil bli henrettet.
De to brødrene oppfordrer alle venstreorienterte og antifascister i verden til å protestere mot lokale ukrainske ambassader for ytterligere å spre budskapet om deres ulovlige arrestasjoner.
Mikhail Kononovich, er leder for ungdomsfløyen til det nå forbudte kommunistpartiet i Ukraina (CPU), og hans bror, Aleksander Kononovich, ble arrestert av ukrainske myndigheter i Kiev i mars 2022. Mikhail er den kommunistiske ungdomsgruppens første sekretær, og Aleksander er en ledende aktivist i organisasjonen, begge er ukrainske statsborgere.
Vi omtalte brødrene i mars i fjor:
Ungkommunister i Ukraina risikerer dødsstraff
Kommunistpartiet i Ukraina er fobudt
Ukrainas kommunistparti (UKP) ble endelig forbudt 5. juli 2022. Den åttende administrative lagmannsretten i Lviv stadfestet dermed et krav fra Ukrainas justisdepartement, som allerede i 2015 krevde at festen skulle utestenges. UKP anket imidlertid dette, så saken trakk ut i årevis.
Domstolen uttalte 5. juli at «all aktivitet utført av UKP er herved forbudt, dette gjelder også for dets regionale, by-, distriktsorganisasjoner og primærsentre. Partiets eiendom, midler og andre eiendeler overføres til staten».
Oppfordringen om å forby UKP kom 9. april 2015, da et flertall i det ukrainske parlamentet vedtok et forbud mot kommunistisk og nazistisk propaganda – som forbyr bruk av kommunistiske og nazistiske symboler.
Parlamentet nesten uten opposisjon vedtok lovpakke 2558 , som kriminaliserer «offentlig fornektelse av den kriminelle karakteren til de sovjetiske og nazistiske totalitære regimene». Forbudet gjelder også kommunistiske og nazistiske symboler. Det er også forbudt å sitere Vladimir Lenin. Brudd på loven kan føre til inntil 10 års fengsel.
Lovpakken krever at alle ukrainere skal ære og vise respekt for «frihetskjemperne til den ukrainske opprørshæren (UPA)». Under andre verdenskrig utryddet UPA – sammen med styrker fra Nazi-Tyskland – tusenvis av sovjetisk-ukrainske partisaner, jøder og sivile polakker.
Tidligere har domstoler i Ukraina beordret fjerning eller ødeleggelse av sovjetiske krigsminnesmerker.
I desember 2015 fulgte Justisdepartementet opp med et spesifikt forbud mot UKP, men partiet kunne reise saken i en rekke domstoler.
Hvis budskapet fra Kononowich-brødrene er riktig risikerer de å bli henrettet uten lov og dom av et regime som Den norske staten og den norske venstresida støtter.
Hvor ligger de mineralressursene Norge Mining vil utvinne?
Av red. PSt - 6. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/hvor-ligger-de-mineralressursene-norge-mining-vil-utvinne/
Vi skrev i går at det britiskregistrerte Norge Mining hevder at de har funnet 70 milliarder tonn i fosfatforekomster i Norge.
Les: Gribbene samles om Norges mineralrikdommer
Leserne spør oss om hvor disse parsellene ligger. Og andre lesere vet allerede svaret. Det dreier seg om Egersund i Rogaland og de nærliggende kommunene.
Norge Mining gjør da heller ingen hemmelighet av det.
Norge Mining har kjøpt 61 lisenser: Bjerkreim, Eigersund, Lund, Sokndal og Bømlo-Lykling. Det er her vi fokuserer lete- og hentearbeidet vårt for tre mineraler og metaller med høy etterspørsel: vanadium, fosfater og titan.
Norge Mining er et britiskregistrert selskap med navnet Norge Mining Limited. Det er registrert i Company House i London.
Militært bruk
I USA brukes 73% av alt titan i fly- og romindustrien. Nå blir det også stadig viktigere for våpenindustrien. Det handler om legeringer av høy kvalitet. Titan har samme styrke som stål, men halvparten av vekta:
Titaniums eksepsjonelle lettvektsstyrke og overlegne antikorrosive egenskaper gjør det til en verdifull ressurs for alle grener av militæret. Den amerikanske marinen bruker titan for skipskomponenter som kommer i direkte kontakt med havet, inkludert propellaksler, undervannsmanipulatorer og rigging i overflateflåten. Den utgjør også en viktig komponent i undersjøiske kuleventiler, kjøle- og rørsystemer, varmevekslere og eksosstabelforinger.
US Air Force drar fordel av titans effektive styrke-til-vekt-forhold, og bruker det i landingsutstyr, flyskrog, braketter og vingeadgangspaneler. Titanium forer også pansrede personellkjøretøyer som brukes i Army and Marine Corps, og forskere tester for tiden muligheten for panserrustning og personlig verneutstyr.
Dette betyr at funnene i Rogaland vil havne midt i trådkorset for den internasjonale, les amerikanske militærindustrien.
Også vanadium er strategisk viktig for våpenindustrien.
Energy Fuels: Strengthening our Military Through Vanadium.
Vanadium er et metall som er både ekstremt sterkt og lett, noe som gjør det ideelt for militære bruksområder. Ved å lage stål med høyere styrke, gir vanadium større motstand mot eksplosjoner og seismiske støt, så det er egnet for kjøretøyer og høyhastighetsfly.
– Uten fosfat, ikke noe mat
Dagens Næringsliv 1. november 2016. Det handler om den kommende – og nært forestående – fosforkrisa. DN skriver videre:
Forskerne er sikre på at jordas lagre av fosfor vil gå tom en gang i løpet av 20-30 til 100 år. I første omgang vil produksjonen av kvalitetsfosfor nå en topp, noe som vil skape utfordringer i seg selv i form av økte kostnader og mer ressurskrevende utvinning.
– Vi står overfor en stor fosfor-utfordring, var innledningsordene på konferansen fra Mikael Höysti, Nordisk Ministerråds avdeling for kultur og ressurser, skriver Ingeniøren.
At fosfor er livsviktig er det ingen som bestrider. Både planter, dyr og mennesker er helt avhengige av fosfor for å kunne vokse. Som biolog Dag O. Hessen skrev i forordet til en bok om karbon ifjor; «uten fosfor intet DNA, ingen gener, intet liv». Fosfor er blant annet en helt avgjørende ingrediens i kunstgjødsel, som igjen er hele fundamentet for at det er mulig å brødfø over syv milliarder mennesker på jorda.
Problemet er at fosfor er en ikke fornybar ressurs med stadig økende etterspørsel som kun utvinnes av fosforstein, som igjen bare finnes i noen få land, hvorav flere ustabile regimer. Landene er Marokko (som har 75 prosent av verdens gjenværende fosforlager), Kina, Algerie, Syria, Sør-Afrika, Russland, Jordan, USA og Australia. Bortsett fra i Marokko begynner det allerede å bli tomt for fosfor som kan utvinnes i flere av disse landene.
Hvis mineralprøvene til Norge Mining holder det de lover, vil dette kartet bli fullstendig forandret. Om så er vil disse ressursene bli enormt etterspurt og kampen om dem vil bli intens.
Hvor er den samfunnsmessige kontrollen?
Det er opplagt at ressursen av dette formatet og av en slik betydning burde vært under samfunnsmessig kontroll og at det burde ha vært gjort store, demokratiske konsekvensutredninger av dette før man setter i gang utvinning. Men det later til at det hele er satt ut til et britisk selskap som ganske sikkert vil bli kjøpt opp av gigantene, og at USA og EU vil gjøre alt de kan for å sikre sin kontroll på bekostning av Norge og lokalbefolkninga.
Russland: ukrainske droneangrep mot Moskva «ikke mulig» uten amerikansk støtte
Av Dave DeCamp - 6. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/russland-ukrainske-droneangrep-mot-moskva-ikke-mulig-uten-amerikansk-stotte/
Det russiske militæret hevder at de har skutt ned flere droner som har angrepet Moskva.
Det russiske utenriksdepartementet sa tirsdag at ukrainske droneangrep mot Moskva og andre områder inne i Russland ikke ville vært mulig uten støtte fra USA og NATO.
Kommentarene kom etter at det russiske militæret sa at de skjøt ned fem droner som angrep Moskva tirsdag morgen. Det ble ikke meldt om skadde i angrepet.
«Disse angrepene ville ikke vært mulige uten hjelpen til Kiev-regimet fra USA og deres NATO-allierte», heter det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet. Departementet la til at USA og NATO «trener droneoperatører og sørger for den nødvendige etterretningen for å begå slike forbrytelser».
Det er ikke klart om USA og NATO muliggjør droneangrep inne i Russland, men det er tegn på at vestmaktene er involvert på en eller annen måte. Etter droneangrep mot russiske flybaser i desember 2022, siterte en Asia Times-rapport militære kilder i NATO-land, som sa at dronene brukte amerikanske satellitt-GPS-data for å nå sine mål.
Amerikansk militært utstyr har også blitt brukt i angrep på russisk territorium til tross for ukrainske forsikringer. Et grensekryssende angrep i Russlands Belgorod-region ble lansert den 22. mai med amerikanske pansrede kjøretøy og NATO-rifler. En av gruppene som var involvert i angrepet, bevæpnet med amerikanske våpen, er det russiske korpset av frivillige, det inkluderer medlemmer som er åpne nynazister og hvite nasjonalister.
New York Times rapporterte i forrige måned at Biden-administrasjonen ikke lenger er bekymret for at ukrainske angrep inne i Russland skal eskalere krigen. Administrasjonen har tidligere vært bekymret for at slike operasjoner kan føre til et russisk angrep på NATO. Men hvis Russland oppfatter at USA og NATO muliggjør disse angrepene, er risikoen for eskalering svært høy.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War:
Russia Says Ukrainian Drone Attacks on Moscow ‘Not Possible’ Without US Support
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
EU er nær konkurs – hvem har ansvaret, hvor er pengene?
Av red. PSt - 6. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/eu-er-naer-konkurs-hvem-har-ansvaret-hvor-er-pengene/
Den europeiske union har sporet av fullstendig. Nå krever EUs maktelite enda mer penger fra medlemslandene. Men hvor er alle de andre pengene blitt av?, undrer Ungarns statsminister Viktor Orbán i et viralt klipp på Twitter. Han krever svar.
EU skulle være et prosjekt for fred og velstand. Det er ikke tilfelle. Nå er det en union for krig og milliardregn over legemiddelindustrien, globalistenes «grønne omstilling», Ukraina og andre ting.
I et klipp på sosiale medier krever Ungarns statsminister Viktor Orbán å få vite hvor alle pengene er blitt av, og hvem som har ansvaret for at EU nå er på konkursens rand.
Ifølge Orbán har EU-kommisjonen lagt frem et budsjettendringsforslag som oppfordrer medlemslandene til å overlate enda flere hundre milliarder til Brussel.
– Dette reiser spørsmålet: hvordan havnet vi i denne situasjonen? Hvordan kunne EU havne på randen av konkurs?, sier han i klippet på Twitter.
– De vil at medlemslandene skal betale 50 milliarder euro slik at de kan gi dette til Ukraina, når de ikke engang kan redegjøre for pengene vi har sendt dit så langt. De vil ha mer penger fra medlemslandene for å kunne betale rentene på lånene som EU tok tidligere. Det er disse lånene Polen og Ungarn så langt ikke har sett en krone av.
– De vil ha enda mer penger fra oss til innvandring, men ikke for å beskytte grensene, men for å ta inn immigranter. Og de glemte selvfølgelig ikke sin egen lommebok. De ber om milliarder av euro for å heve lønningene til Brussel-byråkratene.
Ungarns posisjon er klar, påpeker Viktor Orbán på slutten av klippet.
– Først og fremst vil vi vite hva de enorme pengene vi har gitt så langt er brukt til. Da vil vi vite hvem som er ansvarlig for å bringe EU på randen av konkurs.
Hentet fra SwebbTV
Internasjonale jurister sier nei til WHOs nye statutter
Av red. PSt - 6. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/internasjonale-jurister-sier-nei-til-whos-nye-statutter/
Advokater fra minst ti land publiserte nylig ei pressemelding der de ga uttrykk for sin motstand mot det foreslåtte WHO CA+ og endringene i den internasjonale helseforskriften.
Vert for den internasjonale kongressen var Anwälte für Aufklärung eV (Advokater for opplysning) fra Tyskland og deltakerne var advokater fra blant annet Østerrike, Sveits, Liechtenstein, Frankrike, Spania, Italia, Tsjekkia, Nederland, Israel og Tyskland.
International Lawyers Versus the WHO
De erklærte:
Vi advokater avviser forslaget til en pandemitraktat fra Verdens helseorganisasjon WHO og endringene i helseforskriftene IHR. Spesielt oppfordrer vi Europas stater til ikke å delta i planene om å gi WHO vidtrekkende rettigheter i fremtiden til å erklære fremtidige pandemier samt å etablere reguleringer for å bekjempe slike pandemier, som medlemslandene må overholde obligatorisk og uten ekstra mulighet for nasjonal intervensjon eller revisjon.
Den såkalte pandemitraktaten skal settes til å omgå nasjonale så vel som europeiske
suverenitetsrettigheter i tilfelle en fremtidig pandemi.Dette tar advokatene som var samlet i Köln avstand fra. De er forpliktet til streng overholdelse av menneskerettigheter, grunnleggende rettigheter og friheter. Kjerneprinsippet her er:
menneskeverdet er ukrenkelig. FN-pakten, som Verdenserklæringen om menneskerettigheter stammer fra, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og om økonomiske og sosiale rettigheter, og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen krever alle uunnværlig gyldighet. Disse kan under ingen omstendigheter eller de facto bli ugyldiggjort av en WHO-pandemiavtale, ikke engang og spesielt ikke i tider med pandemier eller andre helsekriser.Vi advokater står for: beskyttelse av grunnleggende prinsipper for demokratisk rettsstat, for en styrke maktfordeling i betydningen prinsippet om «kontroller og balanser», for prinsippet om legalitet, for folks selvbestemmelsesrett, for prinsippet om at all makt skal utgå fra folket, for informasjonsfrihet og fremfor alt for et omfattende forbud mot sensur i alle stater.
Advokater for opplysning
På nettsidene til Rechtsanwälte für Grundrechte ligger mange av advokatenes dokumenter som underbygger deres standpunkter. Blant annet:
Wie die WHO mit Pandemievertrag und Internationalen Gesundheitsvorschriften Parlamente und Bürger entmachtet
Tunge og gode argumenter, men vi må si at de ikke er lette å finne. Om det skyldes sensur eller dårlig markedsføring fra advokatenes side, skal vi ikke ha sagt. Her har vi i det minste hjulpet leserne et stykke på vei.
Kapitalistene sirkler over Ukraina
Av Thomas Fazi - 6. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/kapitalistene-sirkler-over-ukraina/
Krigen skaper enorme profittmuligheter.
For to uker siden samlet tusenvis av representanter fra bedrifter og myndigheter fra hele verden seg i London for å «støtte Ukrainas gjenreisning». Men var samlingen av alle de vestlige bedriftselitene på Ukraina Recovery Conference helt altruistisk? Det er tross alt enorme profittmuligheter som skapes av krigen.
I fjor outsourcet den ukrainske regjeringen i hovedsak hele «gjenoppbyggingsprosessen» etter krigen til BlackRock, verdens største kapitalforvaltningsfirma. De signerte en avtale om å «gi rådgivende støtte for utforming av et investeringsrammeverk, med et mål om å skape muligheter for både offentlige og private investorer til å delta i den framtidige gjenoppbyggingen og utvinningen av den ukrainske økonomien». I februar ble også JP Morgan hentet om bord.
De to bankene vil drive Ukraine Development Fund, som har som mål å øke private investeringer i prosjekter som potensielt er verdt hundrevis av milliarder dollar på tvers av sektorer inkludert teknologi, naturressurser, landbruk og helse. BlackRock og JP Morgan donerer sine tjenester, men, som Financial Times bemerket, «arbeidet vil gi dem et tidlig innsyn i mulige investeringer i landet». Mulighetene er betydelige, spesielt i landbrukssektoren: Ukraina er hjemsted for en fjerdedel av verdens chernozem («svart jord»), en usedvanlig fruktbar jord, og før krigen var det verdens fremste produsent av solsikkemel, olje og frø, og en av de største eksportørene av mais og hvete.
Fra visse perspektiver er krigen helt klart bra for næringslivet: faktisk, jo større ødeleggelse, jo større er mulighetene for gjenoppbygging. På Davos i år sa Larry Fink, administrerende direktør i BlackRock, at han håpet initiativet ville gjøre landet til et «fyrtårn for kapitalisme». David Solomon, administrerende direktør i Goldman Sachs, snakket også muntert om Ukrainas fremtid etter krigen. «Det er ingen tvil,» sa han, «at når du bygger opp igjen, vil det være gode økonomiske insentiver for reell avkastning og reelle investeringer.»
Etter å ha sett muligheter midt i tragedien, har 500 globale virksomheter fra 42 land allerede signert Ukraine Business Compact «for å hjelpe til med å realisere dets enorme potensiale» – eller sikre sin del av den ukrainske kaka. «De fleste står på sidelinjen i øyeblikket, gitt sikkerhetstrusselen,» rapporterte FT . «Men det er allerede selskaper som er på nippet til å rykke inn – spesielt i de industriene de regner som lavthengende frukt innen konstruksjon og materialer, landbruksforedling og logistikk.»
Opp gjennom årene, gjennom en rekke lignende hendelser, har vestlige regjeringer og bedriftsledere ikke lagt skjul på sin entusiasme for å bruke post-Maidan-regimet – og nå krigen – til å radikalt endre Ukrainas politiske økonomi. Agendaen: å åpne opp landet og gjøre det trygt for vestlig kapital ved å transformere det til en spesiell økonomisk sone. Denne nyliberale sjokkterapien bør etter deres syn inkludere «styrking av markedsøkonomien», «desentralisering, privatisering, reform av statseide foretak, jordreform, statsadministrasjonsreform» og «euro-atlantisk integrasjon», samt utbredt «deregulering» og nedskjæring av «utdatert arbeidslovgivning som fører til komplisert ansettelses- og oppsigelsesprosess, regulering av overtid osv.». Kort sagt, Washington-konsensus på steroider.
Dette programmet har uten tvil vært i gang siden midten av nittitallet, da Vesten brukte IMF-lån og betingelser for å pålegge Ukraina, akkurat som de gjorde med Russland, en serie radikale frimarkedsorienterte reformer som forkrøplet økonomien. Som den indiske økonomen Prabhat Patnaik har påpekt, spilte IMF en nøkkelrolle i å utløse krisa i 2014: Ukrainas daværende president, Viktor Janukovitsj, nektet å godta IMFs krav om at han skulle kutte lønningene, kutte sosiale utgifter og avslutte gassubsidier for å integrere seg med EU, og henvendte seg i stedet til Russland for en alternativ økonomisk avtale. Dette var bakteppet for de vestligstøttede Euromaidan-protestene og til slutt regimeskiftet i 2014.
Etter 2014 ble Vestens økonomiske agenda trappet opp nok en gang. Vestlige multinasjonale selskaper hadde lenge hatt øynene åpne for Ukrainas enorme landbruksrikdom, men et moratorium fra 2001 mot salg av land til utlendinger hadde alltid representert et hinder for uhemmet privatisering. Da regjeringer etter Maidan igjen henvendte seg til IMF for finansiering, ble bistand betinget av en rekke landreformer som til slutt ville tillate utenlandske selskaper å skaffe seg store deler av landets jordbruksland. I TV-serien fra 2015, Servant of the People – der Zelenskyy spilte den fiktive presidenten Goloborodko — ble de betingelsene som som ble krevd av IMF for et nytt lån, avvist og den vestlige delegasjonen ble utvist. Men i virkeligheten gikk det ganske annerledes. I 2020 ga Zelenskyy etter for IMFs krav og opphevet til slutt moratoriet.
«Agribusiness interesser og oligarker vil være de primære vinnerne ved en slik reform,» sa Olena Borodina fra det ukrainske bygdeutviklingsnettverket. «Dette vil bare ytterligere marginalisere småbønder og risikerer å skille dem fra deres mest verdifulle ressurs.» Men Verdensbanken kunne knapt holde sin begeistring tilbake, og jublet: «Dette er, uten overdrivelse, en historisk begivenhet.» Selv om den nye loven ikke er satt til å tre i kraft før neste år, har amerikanske og vesteuropeiske agrobedrifter allerede kjøpt opp millioner av hektar av Ukrainas jordbruksland – med 10 private selskaper som angivelig kontrollerer det meste.
Etter hvert som krigen har rast, har Vestens krav om «strukturelle reformer» i Ukraina bare blitt intensivert. I midten av 2022 publiserte Center for Economic Policy Research (CEPR), en innflytelsesrik amerikansk tenketank, en rapport, Macroeconomic Policies for Wartime Ukraine , som hevdet at Ukrainas mål burde være «å forfølge omfattende radikal deregulering av økonomisk aktivitet». Enda mer urovekkende, ifølge Oakland Institute Economic Observatory, blir vestlig økonomisk bistand «brukt som en innflytelse av finansinstitusjonene for å drive gjenoppbygging etter krigen mot ytterligere privatiserings- og liberaliseringsreformer». Den europeiske union gjorde det for eksempel klart at unionens beslutning om å stanse rentebetalinger på Ukrainas lån bare ville bli aktivert dersom de «politiske forutsetninger» med hensyn til arbeidsreformer, for eksempel, og privatisering av statlige eiendeler ble overholdt.
Det kom derfor ikke som noen overraskelse da den ukrainske regjeringen i fjor vedtok krigstidslovgivning for å sterkt begrense fagforeningenes mulighet til å representere medlemmene sine. Den ga arbeidsgivere rett til ensidig å suspendere kollektive avtaler og fritok faktisk de aller fleste ansatte fra ukrainsk arbeidslov – et dramatisk tilbakeslag for arbeidere, men en velsignelse for global kapital. Vestlige regjeringer har i det stille samtykket til reformene og faktisk lekket dokumenter fra 2021 indikerer at Storbritannia, via sin utviklingshjelpsavdeling, UK Aid, og sin ambassade i Kiev, finansierte konsulenter for å hjelpe den ukrainske regjeringen med å selge arbeidsmarkedsreformer til folket.
Ettersom den ukrainske regjeringen har forenklet og framskyndet privatiseringen av statseide foretak, ser det ut til at Zelenskyy har gjort sitt ytterste for på samme måte å uttrykke landets «åpenhet» overfor vestlig kapital. I september i fjor åpnet han virtuelt New York Stock Exchange, og ringte symbolsk på klokken via videostrømming. Han brukte anledningen til å presentere «Advantage Ukraine», regjeringens nye investeringsinitiativ (som er avhengig av et annet britisk firma, WPP, for sin markedsføringsside). Zelenskyy sa at landet hans var «åpent for forretninger» – det vil si for utenlandske selskaper å komme og utnytte ressursene og billig arbeidskraft. «Jeg forpliktet min administrasjon til å skape et gunstig miljø for investeringer som ville gjøre Ukraina til den største vekstmuligheten i Europa siden slutten av andre verdenskrig,» skrev han i Wall Street Journal. Forutsigbart ønsket presidenten for NYSE Group (New York-børsen, o.a.), Lynn Martin, helhjertet velkommen til Ukrainas beslutning om å tilby «uhemmet tilgang til kapital».
I januar i år beskrev Zelenskyy amerikansk virksomhet, da han henvendte seg til deltakerne på møtet til National Association of State Chambers, som «lokomotivet som igjen vil presse frem global økonomisk vekst». Ingen ville klandre Zelenskyy for å velge den minste av to onder her: Vestlige banker fremfor russiske stridsvogner. Likevel gjenstår det dystre faktum at selv om nasjonen hans lykkes i å oppheve den russiske invasjonen, er fremtiden for Ukraina ikke nødvendigvis en av suverenitet og selvbestemmelse, men mest sannsynlig en underkastelse under vestlig kapital og økonomisk styring.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd:
The capitalists are circling over Ukraine
Line og de fleste får nei til erstatning for vaksineskade
Av Julia Schreiner Benito - 6. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/line-og-de-fleste-far-nei-til-erstatning-for-vaksineskade/
To av tre som har søkt erstatning etter bivirkninger av koronavaksinen får avslag, viser Norsk pasientskadeerstatning.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali
Jeg tok vaksinen for samfunnet, dette er takken, sa Line (36) til Hemali i fjor.
Hun kjenner ikke igjen kroppen sin etter at hun tok AstraZeneca-vaksinen. Siden mars i 2021 har hun vært avhengig av smertestillende.
Ett år etter at hun søkte erstatning, kom svaret: Avslag. Også Pasientskadenemda har nylig gitt avslag. I dag kan Line fortelle at formen hennes er uendret:
– Jeg doserer meg gjennom døgnet med Paracet, Ibux og Ipren. Jeg kan ikke ta sterkere smertestillende fordi jeg er avhengig av å kjøre bil i jobben. Når jeg har tidligvakt, har jeg vekkeklokken på om natten for å ta smertestillende slik at kroppen fungerer når jeg står opp.
Mars 2021 får Line Merethe Ølmheim Aaserud (36) vaksinen fra AstraZeneca. To dager senere blir vaksinen pauset i Norge, senere fjernes den fra vaksinasjonsprogrammet.
Fire dager etter vaksinasjon ligger Line på akuttmottaket med store smerter i kroppen, trykk i brystet og pusteproblemer.
– Prøvene er normale, men jeg har enorme smerter og kjenner ikke igjen kroppen min. Utallige undersøkelser gir ingen svar på hva som feiler meg.
På sin Instagram-profil deler Line mer om bivirkningene hun har fått.
Advokat Jørgen Heier om Lines sak: – Helsemyndighetene innrømmer at “vaksinene” gir økt risiko for blant annet hjerteproblemer og blodpropp. Da skulle sunn fornuft tilsi at det er myndighetenes oppgave å bevise at injeksjonene er «trygge og effektive». Ikke omvendt.
Tuberkulose etter vaksinering med mRNA
NRK skriver hva som skjedde med Lovern Gjellestad et par uker etter vaksinering: Hun fikk kraftige reaksjoner, og halsen hennes hovnet opp. Fra NRK:
“Etter nokre veker med fleire testar, viste det seg at ho hadde fått tuberkulose. Ein test som blei gjort fem år tidlegare, viste at ho hadde tuberkulose-bakteriar som ikkje var aktiverte.
Terje Gjellestad seier dei er sikre på at det var vaksinen som utløyste sjukdommen.
– Skal ein få aktivert ein passiv tuberkulose, må ein vere sjuk eller ha svekka immunforsvar. På denne tida gjekk ho på skulen, og var frisk og oppegåande fram til dette oppstod.”
Karl-Erik fikk ikke hjelp for sine vaksineskader, nå lager han en arbeidsgruppe for å hjelpe andre.
Hemali laget en liten film med nordmenn som forteller om ødelagte liv etter mRNA-vaksinering.
Avslag på erstatning
Lovern fikk ikke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) eller Pasientskadenemnda fordi “det ikke finnes forskning om dette som gjør at de kan gå god for at vaksinen er årsak til sykdommen”.
To av tre som har søkt om erstatning, har fått avslag, viser statistikk fra Norsk pasientskadeerstatning.
Den vanligste bivirkningen etter koronavaksine er menstruasjonsforstyrrelser, som utgjør omtrent halvparten av søknadene.
Studie viser immuntoleranse etter flere doser
Immuntoleranse:
– I januar 2021 advarte jeg om immuntoleransen etter implantasjon av kunstig mRNA (koronavaksine). Nå er dette blitt del av den offisielle kunnskapsbasen i USA og i Pubmed, sa lege Ludwig Aigner til Hemali.
Studien fant at de som er blitt mRNA-vaksinert to eller flere ganger, har unormale nivåer av en type immunoglobulin. Ifølge forskerne svekker det immunforsvaret og gir økt risiko for gjentatt koronainfeksjon og andre sykdommer. Artikkelen ble publisert 17. mai 2023 i det medisinske tidsskriftet Vaccines.
Unormalt høye nivåer av immunoglobulin av klasse IgG4 hos dem som er mRNA-vaksinert flere ganger, skaper en tåleevne for spike-proteinet som kan undertrykke naturlige antivirale reaksjoner, skriver forfatterne av studien i oppsummeringen.
Økt IgG4 kan også oppstå som følge av mRNA-vaksinering mot HIV eller malaria. Det gir også økt risiko for kreft og kan forårsake autoimmune sykdommer og myokarditt hos sårbare personer, viser studien.
Overdødelighet kom i samme tidsrom som vaksinering
Ifølge nylig offentlige tall fra SSB – Statistisk sentralbyrå – var overdødeligheten i 2022 på 10,53 prosent. SSB tilskriver overdødelighet på rundt 5 prosent “C19-komplikasjoner”, uten at vaksinene nevnes. Til tross for at overdødeligheten ikke startet med C19 i 2020, men noen måneder etter at vaksinene ble tatt i bruk. Overdødeligheten steg ettersom flere doser ble satt.
Ifølge SSB var overdødeligheten i 2022 på 10,53 prosent (8,4 dividert på 7,6), ikke på 5 prosent.
Tabellen nedenfor viser at forventet levealder økte for begge kjønn i “katastrofeåret” 2020. Da herjet C19 uten vaksiner. Først i 2021 faller tallet for kvinner, og i 2022 for menn. Det året ble forventet levealder for menn redusert med 0,82 prosent. Dette har ikke skjedd for noe kjønn fra ett år til det neste siden 1950, skjønt kvinner kom nær med et fall på 0,72 prosent fra 1962 til 1963.
Konklusjon: C19 uten vaksiner ga ikke statistiske utslag, utslagene kom først etter vaksinering.
Mer fra Hemali om vaksineskader
Kardiolog Aseem Malhotra: – Da faren min døde, begynte jeg å studere mRNA-vaksinene.
Mikrobiolog Jan Raa: – Kan det tenkes at koronavaksinene gir skadelige bivirkninger?
Er sunn skepsis vaksinemotstand?
Lege: – Feilbruk av ordet “vaksine” har store konsekvenser for folkehelse og politikk.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.