Nyhetsbrev steigan.no 06.07.2022
Opprør mot levekostnadene i Ghana
Canada: Regjeringa krever boostere hver niende måned
Legemiddelindustrien finansierer kontrollorganer som skal regulere den
Syrere konfronterer USAs okkupasjonshær og SDF i Hasakah
Damaskus og Moskva gir kurderne militær støtte mot angrep fra Erdogan
Nederland: Regjeringen bruker pansrede personellkjøretøy mot demonstrerende bønder!
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Opprør mot levekostnadene i Ghana
Av red. PSt - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/oppror-mot-levekostnadene-i-ghana/
Politiet i Ghana skjøt tåregass og arresterte mer enn to dusin demonstranter i hovedstaden Accra tirsdag etter at en demonstrasjon over skyhøye levekostnader ble voldelig. Dette skriver News24.
Den vestafrikanske nasjonen, som også ble rammet av stagnasjon på grunn av lockdown, har sett inflasjonen øke til mer enn 27 prosent denne måneden – det høyeste nivået på nesten to tiår.
President Nana Akufo-Addo er under økende press for å ta tak i de høyere kostnadene for mat og drivstoff. Kledd i rødt og svart samlet hundrevis av demonstranter seg i Accra, og sang sanger og holdt plakater der det sto «We’re suffering Akufo-Addo» og «The high cost of live will kill us». «Vi har ikke råd til tre måltider om dagen.
Transportpriser og matpriser er for høye,» sa demonstranten Baba Musah, som jobber med å reparere mobiltelefoner, til AFP. «Vi lider.»
Protesten startet fredelig ved Kwame Nkrumah Circle, men førte til sammenstøt da demonstranter kastet gjenstander mot politiet. Sikkerhetsoffiserer tok igjen ved å skyte tåregass, ifølge AFP-journalister på stedet.
Politiet sa i en uttalelse at 12 politifolk ble skadet, politikjøretøyer ble skadet, og at de ikke hadde «noe annet valg enn å bruke tåregass og vannkanoner for å dempe opptøyene og gjenopprette orden». De bekreftet senere at 29 demonstranter var blitt arrestert «for deres deltakelse i voldelige angrep på politiet».
Protesten ble organisert av pressgruppa Arise Ghana.
Det blir flere opprør
Til nå har vi sett opprør mot de økte levekostnadene og myndighetenes økonomiske politikk i Sri Lanka, Nederland, og nå altså Ghana. Dette er tre svært forskjellige samfunn og opprørene har hver sine særtrekk, men de har det felles at de er utløst av den aktuelle krisa i verdenskapitalismen og av arrogante myndigheters undertrykking av befolkninga.
Dette peker i retning av at det kommer til å bli mange flere opprør etter hvert som levevilkårene for folk bare blir verre.
Canada: Regjeringa krever boostere hver niende måned
Av red. PSt - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/canada-regjeringa-krever-boostere-hver-niende-maned/
Kanadiere vil bli pålagt å ta COVID-sprøyte hver niende måned i overskuelig fremtid, sier helseminister Jean-Yves Duclos. Han sa til journalister at tidligere definisjoner av «fullvaksinert» ikke lenger gir mening. Dette skriver Western Standard.
«Ni måneder er veldig klart og vil hjelpe folk å forstå hvorfor «up-to-date» er den riktige måten å tenke på vaksinasjon nå, sa Duclos. «‘Fullvaksinert’ gir ingen mening nå. Det handler om ‘up-to-date’. Så er jeg oppdatert i vaksinasjonen min? Har jeg fått vaksinasjon de siste ni månedene?»
Ifølge Blacklock’s Reporter, ble Duclos spurt av en journalist om han la opp til at vaksinepåbudene skulle komme tilbake til høsten, svarte han: «Vi må fortsette å kjempe mot COVID.»
– Utelukker du tilbakevending til påbud? spurte en reporter. «Vi ønsker å være forberedt på neste høst, og det krever en oppdatert vaksinasjon som er basert på de ni månedene,» svarte Duclos.
«Vi vil aldri bli fullstendig vaksinert mot COVID-19,» sa Duclos. «I likhet med viruset, utvikler immuniteten vår seg.»
«To doser er ikke lenger nok,» sa Duclos. «Vi må holde vaksinasjonen vår oppdatert.»
«‘Up-to-date’ betyr at du har fått den siste dosen din i løpet av de siste ni månedene,» sa Duclos. «Hvis du allerede har mottatt en første booster, er det flott. Vennligsm du er kvalifisert for en andre eller tredje booster for å holde deg oppdatert.»
For tiden er 86 % av kanadiere over fem år fullstendig vaksinert med to COVID-skudd, ifølge en nasjonal rådgivende komité for immunisering. Komiteen sa i en rapport fra 29. juni at den ville «fortsette å overvåke bevisene» om hvorvidt tredje og fjerde boosterskudd vil bli anbefalt for allmennheten.
Komiteen har godkjent et fjerde boosterskudd for sykehjemsbeboere, fanger, innbyggere i First Nations-samfunn, allmennheten over 65 og immunkompromitterte personer over 12 år.
Myndighetene i Canada tar ingen hensyn til at vaksinene beviselig fører til flere alvorlige skader og dødsfall enn noen tidligere vaksiner i verden. De tar ikke hensyn til at dette ikke er vaksiner, men eksperimentell genterapi. Og de tar ikke hensyn til at naturlig immunitet er fullstendig overlegen i forhold til den svake og kortvarige beskyttelsen «vaksinene» måtte gi.
Les: Spørreundersøkelse i USA: – Millioner av vaksineskadde i USA
Canada et av verdens hardeste koronadiktaturer
Canada, som vi har vært vant til å se på som et liberalt, demokratisk og ganske avslappet samfunn, har gjennom koronaperioden stått fram som et knallhardt koronadiktatur.
I dette klippet fra 2017 framhever Klaus Schwab spesielt Justin Trudeau og «mer enn halvparten av hans regjering» som ei regjering WEF har «penetrert»:
I 2021 slo myndighetene i Canada til og med ned på «ulovlig bruk av skøytebaner og akebakker».
Dette diktaturet utløste lastebilsjåførenes Freedom Convoy, som ble et fyrtårn for demokratibevegelsen over hele verden. Denne kampen ble dekket bedre av steigan.no enn av alle store nyhetsmedier i Norge. Les her: Freedom Convoy
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Legemiddelindustrien finansierer kontrollorganer som skal regulere den
Av skribent - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/legemiddelindustrien-finansierer-kontrollorganer-som-skal-regulere-den/
Vi forventer at de som godkjenner og regulerer legemidler gir objektive vurderinger. Men har de tilstrekkelig uavhengighet fra selskapene de er ment å regulere?
Av Maryanne Demasi, publisert på BMJ 29. juni 2022 – British Medical Journal – her et utdrag av artikkelen oversatt og publisert av hemali.
Iløpet av de siste tiårene har budsjettene hos de organer som regulerer legemidler økt betydelig ved at stadig mer penger kommer fra bransjen de er ment å regulere.
I 1992 vedtok den amerikanske kongressen Prescription Drug User Fee Act (PDUFA). Etter dette kunne industrien finansiere US Food and Drug Administration (FDA) direkte gjennom «egenandeler». Hensikten var å «avhjelpe kostnadene for rask behandling av søknader for nye legemidler.»
Ny lov endret FDA
Den nye loven endret FDA fra å være skattefinansiert til å i mye større grad være finansiert av legemiddelindustrien. Totale, netto PDUFA-penger har økt 30 ganger – fra rundt $ 29 millioner i 1993 til $ 884 millioner i 2016.1 I Europa finansierte industrien 20 prosent av den nye EU-regulatoren, Det europeiske legemiddelkontoret (EMA), i 1995. I 2010 hadde det steget til 75 prosent, i dag er tallet 89 prosent.
Industriens innflytelse ble evaluert i 2005
I 2005 i Storbritannia evaluerte Underhusets helsekomité legemiddelindustriens innflytelse på helsepolitikken. Vurderingen inkludert Medicines and Healthcare Products Regulatory Agency (MHRA). Komiteen var bekymret for at industrifinansiering kunne føre til at byrået «mister av syne behovet for å beskytte og fremme folkehelsen fremfor alt annet når de ønsker inntekter fra selskapene».
Manglende transparens
Nesten to tiår senere har lite endret seg. Industriens finansiering av regulatoriske myndigheter har blitt en internasjonale norm. BMJ stilte seks ledende regulerende myndigheter i Australia, Canada, Europa, Japan, Storbritannia og USA en rekke spørsmål om deres finansiering. Samt om transparens om deres data og beslutningsprosesser, og hvor raskt nye legemidler blir godkjent. BMJ fant ut at industripenger gjennomsyrer alle ledende regulatorer. Dermed er det grunn til å stille spørsmål til deres uavhengighet, spesielt i kjølvannet av en rekke skandaler i kjølevannet av nye legemidler.
Hva med Statens legemiddelverk? Hvor uavhengige er organet?
Referanser
Darrow JJ, Avorn J, Kesselheim AS Speed, safety, and industry funding—from PDUFA I to PDUFA VI. N Engl J Med2017;377:2278- 86. doi:10.1056/NEJMhle1710706 pmid:29211663 Cross PubMed Google Scholar
Davis C, Abraham J Unhealthy pharmaceutical regulation: innovation, politics and promissory science.Palgrave Macmillan, 2013doi:10.1057/9781137349477 CrossRef Google Scholar
House of Commons Health Committee. The influence of the pharmaceutical industry. 2005.
https://publications.parliament.uk/pa/cm200405/cmselect/cmhealth/42/42.pdf.
McCarthy J. Australia’s health watchdog accused of “too close” relationship with industry. Sydney Morning Herald. 5 November 2017. www.smh.com.au/healthcare/australias-health-watchdog-accused-of-too-close-relationship-with-industry-20171105-gzf5vb.html.
Denne artikkelen ble oversatt og publisert av hemali.
NATO truer kinesiske verdier
Av Terje Alnes - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/nato-truer-kinesiske-verdier/
Av Terje Alnes.
Mens Kina ønsker fredelig sameksistens og kan vise til enestående resultater for menneskelig utvikling, representerer NATO aggresjon og krig til forsvar for et økonomisk system som har spilt fallitt. Verden trenger derfor mer av Kinas verdier og minst mulig av NATOs.
NATOs toppmøte i Madrid sikret enighet om et nytt strategisk konsept. Det skal legge grunnlag for at NATO i 2030 forblir sterkt militært, blir enda sterkere politisk og tar en mer global tilnærming. For de 30 vestlige NATO-landene er hele kloden en interessesfære. Alle regionale makter som står i veien for NATOs herredømme kan regne med å bli møtt med aggresjon.
For første gang er Kina utpekt som en strategisk utfordring:
«Folkerepublikken Kinas (PRC) uttalte ambisjoner og tvangspolitikk («coercive policies») utfordrer våre interesser, sikkerhet og verdier … Den streber etter å undergrave den regelbaserte internasjonale orden, inkludert i rom-, cyber- og maritime domener. Det stadig dypere strategiske partnerskapet mellom Folkerepublikken Kina og Den russiske føderasjonen og deres gjensidig forsterkende forsøk på å undergrave den regelbaserte internasjonale ordenen strider mot våre verdier og interesser. … Vi vil øke vår felles bevissthet, styrke vår motstandskraft og beredskap, og beskytte mot Kinas tvangstaktikk og innsats for å splitte Alliansen. Vi vil stå opp for våre felles verdier og den regelbaserte internasjonale orden, inkludert navigasjonsfrihet.»
– fra «NATO 2022 Strategic Concept»
Slik ser verden ut i bakvendtland, i dette tilfellet Madrid, der NATOs ministre møttes for å motta direktiver fra alliansens sjefer i Washington. I motsetning til hva NATO vil ha oss til å tro truer ikke Kina et eneste NATO-land. Realitetene er stikk motsatt, det er NATO som reagerer med trusler og krigsforberedelser for å kontre den økonomiske utfordringen Kina representerer for USAs globale herredømme.
Våre felles verdier og regelbaserte internasjonale orden
Å opprettholde «en regelbasert internasjonal orden» (U.S. style), krever en voldsom innsats. Tall fra i fjor viste at USA og NATO-allierte har sluppet minst 326.000 eksplosiver over land i Midtøsten og Afrika siden 2001. Det tilsvarer 46 bomber hver eneste dag de siste tjue årene. De fleste kriger NATO-landene har engasjert seg i har vært startet og opprettholdt på løgner. USA fører krig mot terror på vegne av oss alle i ikke mindre enn 85 land. Det voldelige hykleriet er noe alle andre stater enn de 30+ landene i Verden som deler de samme «NATO-verdiene» som oss, har gjennomskuet. De vet at NATO representerer aggresjon, krig og lidelse.
Under påskudd av å verne vårt dyrebare samfunnssystem har vi drept 929.000 mennesker, dette ifølge tall fra «Costs of War»-prosjektet ved amerikanske Brown University. 387.000 av de drepte er sivilister. At det mangedoble har dødd indirekte som konsekvenser av disse krigene, på grunn av underernæring, ødelagt infrastruktur og miljøforringelser, må inkluderes i regnskapet. Men den prisen er våre ledere villige til å betale for å sikre våre interesser, verdier og regelbaserte internasjonale orden.
At 38 millioner mennesker har måttet flykte fra sine hjem som følge av disse militære spesialoperasjonene er beklagelig, men NATO lever godt med det (bare de ikke flykter inn over våre egne grenser). Tross alt er det våre dyrebare «vestlige verdier» som står på spill.
Til sammenlikning har ikke Kina sluppet en eneste bombe over noe land i samme tidsrom.
Skal vi ta NATO på alvor viser dette bare hvor utspekulert manipulerende kineserne opptrer i internasjonale relasjoner, men sin stadige insistering på handel, infrastrukturutbygging og «fredelige sameksistens». Som vi ser lar ikke NATO seg lure. Vestens våpenfabrikker har derfor ordrebøkene fulle for å møte etterspørselen fra kommende NATO-kriger.
Kinesisk sosialisme vs. vestlig kapitalisme
Etter 2. verdenskrig var USA verdens suverent rikeste og mektigste stat og sto alene for over 50 % av verdens BNP. Til sammenlikning var Kina et av verdens fattigste land da Folkerepublikken ble proklamert i 1949, preget av utbredt underernæring, analfabetisme, utenlandsk dominans og teknologisk tilbakeliggenhet.
I løpet av de siste 40 årene har antallet mennesker i Kina med inntekter under den internasjonale fattigdomsgrensen falt med nærmere 800 millioner. Med dette har Kina alene bidratt med nær tre fjerdedeler av den globale reduksjonen i antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom, ifølge Verdensbanken.
På tampen av 2020 kunngjorde den kinesiske regjeringen at målet om å eliminere ekstrem fattigdom innen 2021 var nådd. Så sent som i 2014 levde 100 millioner kinesere under fattigdomsgrensen, syv år senere var tallet 0.
Kina er derfor soleklare verdensmestre i fattigdomsbekjempelse. Å utrydde ekstrem fattigdom i et utviklingsland med 1,4 milliarder mennesker er uten tvil «historiens største prestasjon mot fattigdom», for å sitere FNs generalsekretær Antonio Guterres.
Gjennomsnittlig levealder i Kina i 1975 var 62 år. I USA var den 71. I 2021 var forventet levealder i både Kina og USA 77 år. Spedbarnsdødeligheten i Kina falt fra 37,6 dødsfall per 1.000 levendefødte på slutten av 1970-tallet, til 5,4 pr. 1.000 i 2020. Dette er lavere enn i USA, hvor den var på 5,69 pr. 1.000 levendefødte.
I de kapitalistiske landene, der nyliberal økonomisk teori har dominert de siste førti årene, ser vi en alarmerende økning i fattigdom og ulikhet. Mens Kina erklærte krig mot fattigdom og ga hundrevis av millioner muligheten til å leve gode liv, erklærte USA og NATO krig mot Afghanistan, Irak, Libya og Syria og ødela livene til millioner av uskyldige sivile. Typisk nok vil du lete forgjeves etter ord som «sult», «fattigdom» eller «arbeidsledighet» i «NATO 2022 Strategic Concept». NATO anerkjenner ikke noen konkurrerende prioriteringer til militaristiske løsninger.
«Bare det sosialistiske systemet kan utrydde fattigdom», sa Deng Xiaoping i 1987. Historien har nå vist at han hadde rett.
NATO er USA-kapitalismens militære gren
Økonomen Jeffery D. Sachs jobbet i mange år på innsiden av det amerikanske regjeringsapparatet, der han bl.a. var en av arkitektene for den nyliberale sjokkterapien som rammet Russland med katastrofale konsekvenser på 1990-tallet. I dag er Sachs en knallhard og talefør kritiker av USAs utenrikspolitikk, der de neokonservative legger føringene.
I sin siste artikkel skriver han bl.a. følgende:
«Hovedbudskapet til neocons er at USA må dominere med militær makt i alle regioner i verden, og må konfrontere framvoksende regionale makter som en dag kan utfordre USAs globale eller regionale dominans, viktigst Russland og Kina. For dette formålet bør amerikanske militære styrker være forhåndsplassert i hundrevis av militærbaser rundt om i verden, og USA bør være forberedt på å lede kriger etter eget forgodtbefinnende og eget behov.»
Det er resultatet av denne politikken vi er vitne til i Ukraina, og det er denne tenkningen som gjør at den USA-styrte NATO-alliansen skal bruke mye ressurser på å motarbeide Kina, i verste fall med militære midler. Den nyere historien forteller oss med all mulig tydelighet at Verden trenger mer av Kinas verdier og minst mulig av NATOs «regelbaserte internasjonale orden.»
Kilder:
“NATO 2022 Strategic Concept”, nato.int 29.06.22, «Trump & Biden’s Secret Bombing Wars», commondreams.org 04.03.21, “Costs of War”, Watson Institute, Brown University, “China’s long war on powerty”, socialistchina.org 19.06.22, “Lifting 800 Million People Out of Poverty – New Report Looks at Lessons from China’s Experience”, worldbank.org 01.04.22, “Helping 800 Million People Escape Poverty Was Greatest Such Effort in History, Says Secretary-General, on Seventieth Anniversary of China’s Founding”, un.org 26.09.19, “Ukraine Is the Latest Neocon Disaster”, jeffsachs.org 27.06.22
Les: Ukraina er den siste neocon-katastrofen
Denne artikkelen ble først publisert på Spartakus.
Syrere konfronterer USAs okkupasjonshær og SDF i Hasakah
Av red. PSt - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/syrere-konfronterer-usas-okkupasjonshaer-og-sdf-i-hasakah/
Syrere i en landsby i den nordøstlige provinsen Hasakah, med hjelp fra den syriske arabiske hærens enhet utplassert i området, konfronterte en amerikansk hærkolonne med pansrede kjøretøyer og tvang dem til å slå retrett, og landsbyboere lenger mot nordøst i Hasakah-provinsen støtte sammen den USA-sponsede kurdiske SDF som raidet landsbyene deres. Dette skriver den offisielle syriske nyhetskanalen SyriaNews.
Følgende rapport fra den syriske nyhetskanalen Ikhbariya (forbudt å sende i den frie verden) beskriver de ovennevnte konfrontasjonene:
Lokale kilder rapporterte at en konvoi av amerikanske okkupanter, bestående av fem kjøretøy, forsøkte å krysse fra landsbyen Al-Mujaibara mot en av sine baser på landsbygda i Hasakah, konfronterte lokalbefolkninga dem med støtte fra den syriske arabiske hæren. Konvoien ble stanset og utvist fra området.
I Rmelan-området på landsbygda i Qamishli fant det sted folkelige demonstrasjoner for å fordømme krenkelsene fra den kurdiske SDF-militsen, der demonstrantene holdt plakater som fordømte deres undertrykkende praksis og restriksjoner på innbyggerne.
Lokale kilder sa at protestene fant sted i landsbyene Yusufiya og Al-Junaidiah, som tilhører Rmelan-området på den nordøstlige landsbygda i Qamishli, mot den SDF-støttede militsen, som støttes av den amerikanske okkupasjonsstyrken, og krever at deres soldater utvises fra området og krever en slutt på dets praksis, konfiskering av folkets levebrød og eiendom, tjuveri og smugling av olje, og en slutt på kidnapping av unge menn for å tvinge dem til å kjempe i sine rekker.
Kildene uttalte at demonstrantene blokkerte hovedveiene med brennende dekk og steiner og sang slagord som fordømte SDF-militsen, som brakte forsterkninger til området for å undertrykke og spre demonstrantene.
Det amerikanske regimet opprettholder en ulovlig tilstedeværelse i Syria, utfører ulovlige og terroristiske operasjoner mot folket, stjeler syrisk olje og hvete, og støtter terrorgrupper i deres krigsforbrytelser mot det syriske folket, skriver SyriaNews.
Kurderne er en minoritet i Nordøst-Syria
I Nordøst-Syria som helhet, altså det området som er okkupert av USA med støtte fra SDF, er den arabiske befolkninga i flertall. Det er bare i noen små områder rundt Hasaka at kurderne er i flertall, og også der er det en betydelig arabisk befolkning.
Uruguay: Domstol krever at Pfizer beviser effektiviteten og sikkerheten til vaksinasjonen innen i dag
Av red. PSt - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/uruguay-domstol-krever-at-pfizer-beviser-effektiviteten-og-sikkerheten-til-vaksinasjonen-innen-i-dag/
En administrativ domstol i Montevideo (hovedstaden i Uruguay) har bedt om omfattende informasjon om Pfizers “Cominaty” Covid-vaksine. Retten krevde at informasjonen må utleveres innen 48 timer, det vil si 6. juli 2022 klokka 14 sentraleuropeisk tid.
Dommer Alejandro Recarey beordret denne dokumentasjonen fra regjeringa, helsedepartementet, utenriksdepartemet for helse og Pfizer.
Pålegget ble utløst av en klage på barnevaksinasjoner. 6. juli klokka 09.00 lokal tid blir representanter for disse institusjonene innkalt og skal presentere dataene. Da er klokka 14.00 i Sentral-Europa.
Det tilsvarende dekretet krever følgende dokumenter, som ” Report24 ” oversatte og rapporterte:
Sende inn en bekreftet kopi av alle kjøpskontrakter for anticovid-vaksiner som dere har signert, besitter eller rett og slett er innenfor rekkevidde av nasjonale myndigheter.
Oppgi om nevnte avtaler har inneholdt klausuler om sivil skadeserstatning og/eller straffefrihet for leverandører, angående forekomsten av eventuelle uønskede effekter av stoffene anskaffet innenfor rammen av pandemien.
Gi omfattende detaljer om den biokjemiske sammensetningen av «de såkalte vaksinene mot SarsCov-2». Spesielt den som er rettet mot befolkningen av mindreårige.
Spesifisere om vaksinene inneholder stoffet som kalles «messenger RNA».
Framlegge detaljer om individuelle eller kollektive biologiske implikasjoner. Rapporter også om mulig tilstedeværelse av grafenoksid i vaksiner tilgjengelig for befolkningen.
Få vite om staten er klar over at vaksinene inneholder eller kan inneholde nanoteknologiske elementer.
Presentere fullstendig og oppdatert informasjon om hva som er vitenskapelig kjent -og hva som ikke er kjent- om effektiviteten av vaksiner og deres mulige påfølgende effekter på kort, mellomlang og lang sikt.
Vitenskapelig påvise om tilstanden av å ikke la seg vaksinere innebærer noen helsefare for befolkningen som helhet.
Avklare årsakene til at det foreligger informert samtykke i forhold til vaksinasjonskampanjen.
Detaljert identiteten til de profesjonelle teknikerne som har ledet og ledet inokulasjonskampanjen mot covid-19 i Uruguay.
Et liknende tilfelle er kjent fra India. Indiske myndigheter ba om ytterligere dokumentasjon fra Pfizer for å vise sikkerheten til mRNA-vaksinen. Dette avsluttet Corminatay-kampanjen i India i februar 2021. To måneder senere ble ivermectin igjen anbefalt for å behandle Covid.
Retten forbereder seg også på saken som myndighetene og Pfizer ikke kunne svare på. Det står blant annet: «Skulle dere få vansker med å formulere de aktuelle svarene, ber vi dere om å redegjøre for innen samme periode hva disse vanskene kan bestå av. Med mange detaljer. Dette er nødvendig for den rettslige vurderingen av det samme.”
Den detaljerte rapporten fra “Telenoche” ligger her: Justicia intima al gobierno y a Pfizer por información sobre vacunas anticovid
Hvem er dommeren?
Alejandro Recarey er en dommer kjent for å være «ekstremt rasjonell og direkte,» skriver den spanske avisa El PaÏs. I høringene som han ledet under pandemien, foretrakk han å ikke inkludere videosamtaler slik at partene alltid måtte delta i retten og han krevde alltid at de sto ansikt til ansikt. I tillegg dømte Recarey den tidligere helseministeren Jorge Basso i 2019 for å ha unnlatt å etterkomme en dom han avsa der han ba om forklaringer om kjøp av noen medisiner.
Eksepsjonell sak
Santiago Pereira, professor i prosessrett, snakket med Telenoche om dette kravet fra domstolen til staten og Pfizer om å gi informasjon om vaksiner.
«Amparo-prosessen er et ekstremt eksepsjonelt og presserende tiltak som er planlagt for de sakene der forsvaret av grunnleggende rettigheter står på spill, og som krever at det er åpenbar illegitimitet i den primære analysen som dommeren har gjort,» forklarte Pereira.
På den annen side antydet professor at «det er påfallende» at dommeren ikke har fastslått konfidensialiteten til opplysningene til tross for at de er konfidensielle.
Han presiserte imidlertid at dommeren antydet i sin dom at han ba om denne informasjonen «for å analysere de motstridende rettighetene, tenker dommeren her på denne rettighetskonflikten som kan finne sted.»
Pereira sa også at det ikke bare er den uruguayanske staten og Pfizer som er berørt, men at det også finnes internasjonale reguleringer som kan spille inn og alt dette vil avhenge av hva staten svarer. Saka vil også «belyse i hvilken grad taushetsplikten strekker seg og hvor langt Rettsvesenet kan gå inn og be om denne typen informasjon,» understreket han.
Det mest oppsiktsvekkende at ingen har gjort det før
Domstolens krav i Montevideo er oppsiktsvekkende. Men det aller mest oppsiktsvekkende er at ingen domstol har gjort det før. Her står helsa til milliarder av mennesker på spill, og så har produsenten ikke blitt avkrevd forpliktende svar på så grunnleggende spørsmål. Det er en skandale i skandalen.
Damaskus og Moskva gir kurderne militær støtte mot angrep fra Erdogan
Av Eva Thomassen - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/damaskus-og-moskva-gir-kurderne-militaer-stotte-mot-angrep-fra-erdogan/
President Erdogan har tillatt svensk og finsk medlemskap i NATO mot at Sverige og Finland støtter Erdogans syn på terror. Generalsekretær Stoltenberg sørget for at Erdogans vilkår ble oppfylt og kurderne ble ofret. Stoltenberg verdensbilde er at det er «de andre» som begår terror, ikke terroristene. At det er ofrene som er gjerningsmennene.
I artikkelen fra 4. juli NATO kastet som ventet kurderne under bussen – hva kan de lære av dette? redegjorde vi for de fatale konsekvensene det har fått for kurderne at de har stolt på amerikanerne i Syria. Trodd på deres lovnader om en egen stat – et Kurdistan. Det burde de ikke ha gjort. Vi avslutter artikkelen med at de eneste som kan gi kurderne støtte mot terroristen Erdogan er den syriske hæren og Russland. Og, det får kurderne nå fra nettopp Damaskus og Moskva.
Den kurdiske nyhetskanalen Kurdistan24 skriver:
Syrian government brings reinforcements to frontlines in Manbij: SOHR
Nå melder den London-baserte kanalen SOHR at store militære forsterkninger er på veg mot de kurdiske områdene for å beskytte kurderne mot en varslet militær invasjon av Tyrkia.
Enorme syriske regjeringsforsterkninger ankom frontlinjene i Manbij i østlige Aleppo og i Ain Issa, nord for Raqqa, rapporterte den britiske-baserte Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) krigsmonitor mandag.
«Forsterkningene omfatter dusinvis av tunge våpen og stridsvogner, der en militærkonvoi bestående av over 50 militære kjøretøyer ble oppdaget på vei fra Aleppo mot Al-Raqqa og krysset Qarkozak-broen,» skriverSOHR.
«I tillegg ankom en enorm konvoi frontlinjene til landsbyen Al-Arima på landsbygda i Manbij, og besto av dusinvis av maskiner, og stasjonert nær frontlinjene med tyrkiskstøttede fraksjoner.»
Den syriske kurdiske journalisten Mahmoud Sheikh Ibrahim tvitret mandag at lokalbefolkningen i nærheten av Ain Issa og Kobani bekreftet ankomsten av syriske militærstyrker med tunge våpen.
«Konvoien ble ledet av et SDF-kjøretøy (Syrian Democratic Forces) og fulgt av mange syriske væpnede artilleri- og militærkjøretøyer.»
Al Arabiya siterte Farhad Shami, lederen for Syrian Democratic Forces (SDF) mediesenter, som sa at 550 syriske soldater ankom SDF-områder nær Ain Issa, al-Bab, Manbij og Kobani etter en militæravtale med Damaskus.
Nestleder for eksekutivrådet for den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (AANES) Badran Chiya Kurd fortalte tidligere denne uken til Rojava FM at det har vært en forståelse «mellom den syriske regjeringen og den autonome administrasjonen i Nord- og Øst-Syria (AANES) ) for å beskytte de syriske grensene til Tyrkia og at det er bredere diskusjoner for å utvide forståelsen for å avskrekke ethvert mulig tyrkisk angrep.»
Også i oktober 2019 gikk syriske regjeringsstyrker inn i Tal Tamr og andre byer under en Moskva-støttet avtale med de syriske demokratiske styrkene (SDF) etter en tyrkisk offensiv i området.
«Siden 2019 har det vært en forståelse for å beskytte grensen, og nå med russisk mekling er det diskusjoner for å utvide en slik forståelse som kan tjene regionen og folket og bevare stabiliteten her,» sa Chiya Kurd.
Ankomsten av syriske regjeringsstyrker kommer midt i rapporter om at to sivile angivelig ble drept og to ble skadet i landsbyen Hoshan, nordvest for Ain Issa.
«Rapporter sier at rundt 500 syriske soldater har ankommet det nordøstlige Syria, og SDF sier at de er der for å fraråde et tyrkisk angrep. Men som vanlig er det uklart nøyaktig hva som skjer, hva slags avtaler som kan være på spill, og å i hvilken grad dette er en reell samarbeidsinnsats eller bare to rivaliserende aktører som signaliserer samarbeid av midlertidige, taktiske årsaker,» sa Aron Lund, en stipendiat ved Century International, til Kurdistan 24.
«Til syvende og sist er det både SDF og den syriske regjeringen ønsker å få Russland til å forplikte seg til å blokkere en ny tyrkisk-ledet invasjon. Selv om de foretrekker å fokusere utelukkende på SDF, kan Tyrkia slå gjennom forsvaret til den syriske hæren hvis det stiller nok styrker. Men det kommer ikke til å angripe russiske soldater.»
Lund understreket at Russlands holdning til en ny tyrkisk operasjon er den viktigste delen av denne ligningen.
«Etter noen innledende rystelser har russiske diplomater kommet ut i opposisjon til en tyrkisk inntrenging, eller i det minste er det deres offentlige posisjon nå,» la han til.
Les mer: Analytikere: Tyrkisk operasjon komplisert av russiske innvendinger og interesser
«Fortsatt er det ikke klart hvor langt russerne er villige til å gå for å holde tyrkerne utenfor hvis Ankara bestemmer seg for å øke presset. Russland er i dype problemer etter sin katastrofale invasjon av Ukraina, og det må opprettholde gode forbindelser med Tyrkia. Du har for øyeblikket mange Ankara-Moskva-spørsmål på en gang, angående Ukraina og Svartehavet, men også Syria.»
Dessuten sa han at en annen sak er FNs grenseoverskridende bistand til Nordvest-Syria, som Russland kan nedlegge veto mot for å forhindre fortsatt bistand etter 10. juli, når en nøkkelresolusjon utløper. «Tyrkia vil ikke at det skal skje,» sa han.
«Så begge sider har makt over hverandre på forskjellige måter, selv om Tyrkias klart har forbedret sin posisjon overfor russerne siden Ukraina-krigen begynte.»
Nederland: Regjeringen bruker pansrede personellkjøretøy mot demonstrerende bønder!
Av skribent - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/nederland-regjeringen-bruker-pansrede-personellkjoretoy-mot-demonstrerende-bonder/
30.000 bønder deltar i protestmarsjene. Nederland hadde aldri opplevd et bondeopprør av slike proporsjoner. Nå er militæret i aksjon. For bøndene handler det om levebrødet: mange gårder skal stenges av økologiske årsaker. Dette er også en konsekvens av EU-kravene og EUs grønne avtale.
Av Politikeren.
Mange nederlandske borgere støtter bøndenes protester. Regjeringen virker hjelpeløs. De har nå sendt inn stridsvogner til protestmarsjene. Men bøndenes sinne kjenner ingen grenser. Den er først og fremst rettet mot miljøminister Christiane van der Wal, men til syvende og sist mot hele den nederlandske regjeringen. Dette har vedtatt nye og EU-kompatible gjødselforskrifter, som utgjør intet mindre enn ekspropriering av utallige bønder.
https://rumble.com/v1b6m37-nederland-1.html
Et «Nasjonalt bygdeprogram» spesifiserer hvor mye nitrogenutslippene må reduseres innen 2030 per område. Bøndene må derfor slakte av dyrene sine og stenge stallen – der det er ønsket av EU-kommissær Frans Timmermans. EU-politikeren ønsker nemlig at ti prosent av arealene settes av i hele Europa – alt i nitrogenreduksjonens tjeneste.
Tusenvis av traktorer sperret veier
Det vil ikke bøndene tåle. De har allerede varslet at de vil «stenge ned hele landet» – og det gjorde de. Tusenvis av traktorer blokkerte veier og supermarkedutganger. Fiskere viste solidaritet og blokkerte havner. Mer enn 40 leirsentre skal ha blitt sperret av. Mat i noen supermarkeder er nå i ferd med å bli mangelvare.
https://rumble.com/embed/v18kg7d/?pub=11nyyp#?secret=mjqECPhAbM#?secret=cljkxdZnoQ
https://rumble.com/embed/v18khm7/?pub=11nyyp#?secret=egdwk8LOga#?secret=yujiaNAuxx
Alle nederlandske medier kritiserer den påståtte miljøforurensningen med nitrogen og CO2. De får ekspropriasjonene til å virke berettigede. I motsetning til den australske TV-kanalen Sky Nyheter. Det er sykt at regjeringen går og legger ned hele gårder, sier TV-programlederen der.
https://rumble.com/embed/v18khiv/?pub=11nyyp#?secret=M4MQvvmj3i#?secret=W728CJ4Gyr
Bønder bør gi opp gårdene sine frivillig
Kravene til den nederlandske staten er vidtrekkende: Bønder bør gi opp gårdene sine frivillig og få kompensasjon for dette, forutsatt at de garanterer aldri å begynne å drive jordbruk igjen. Dersom bonden ikke er enig, overtar staten gården etter ham.
«Nitrogenmolekylet har blitt hypet opp som en nasjonal trussel», skriver Holger Douglas i nettmagasinet «Tichys Insight» . «Tvilsomme ‘nitrogen’-teorier blir brukt som innflytelse for å utslette landbruket. Riktige målinger brukes ikke engang, kun beregningsmodeller. Disse vindfulle modellberegningene tjener som en begrunnelse for behovet for å desimere landbruket.»
Kanskje nitrogenet bare er en unnskyldning?
Muligens handler det ikke om å redusere det antatt skadelige nitrogenet, sier Douglas: «Bøndene mistenker at det skal gjøres tilgjengelig eller ryddes mer land som det kan bygges flere hus på, noe som vil gi staten mer penger på kort sikt.»
Dette er bemerkelsesverdig på flere måter. I løpet av tiårene har mange nederlandske bønder gjort dette landet til den dyrkede jorda det er i dag. Nå skal de utvises herfra. Til syvende og sist påvirker alt dette ikke bare Nederland, men hele EU. EU-kommissær Frans Timmermans’ planer om å legge ned all land over hele Europa blir iverksatt i en tid da en global matkrise truer.
https://rumble.com/embed/v18kg9v/?pub=11nyyp#?secret=uK8ShgoCGJ#?secret=QJakX1e1oS
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Av Lars Birkelund - 6. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/krigsdagbok-del-12-17-til-21-april-2022/
Dette er tolvte del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
17. april.
Tvangstanker: når norske politikere og store deler av det norske folk tar for gitt at man må reagere med sanksjoner, våpenleveranser mm mot Russlands invasjon av Ukraina, når de aldri reagerer slik på andre kriger.
Seinere samme dag:
«Russernes krigføring forsterker behovet for mer avanserte og langtrekkende våpen for Ukraina, sier norsk ekspert» (Nettavisen). Typisk norsk ‘ekspert’, som kun ser en løsning: flere og tyngre våpen. Forhandlinger og kompromisser ikke.
18. april:
De som er mest opptatt av Putins psyke, om hr ond, hjernevaska, narsissist eller lignende mens det foregår en krig som kan spre seg til hele verden, er i virkeligheten kun opptatt av de mest overfladiske aspektene ved krigen. De lar hatet og angsten styre seg og vil aldri nærme seg en noenlunde objektiv analyse av hva som foregår. Ja, krigen er på sett og vis en verdenskrig allerede, gjennom USAs krav til at alle verdens land skal stille opp mot Russland, mens noen altså er opptatt av om Putin er ond eller ikke.
Dette er ikke en eventyrfortelling med helter på den ene siden og skurker på den andre. Dette er virkeligheten, med skurker både i øst og vest.
Seinere samme dag:
Når Dagsrevyen sier at livet i Moskva nå går omtrent som normalt er det sant. Når russiske medier sier det, eller Steigan.no, er det russisk propaganda.
19. april.
«Per-Gunnar Skotåm går av frå landsstyret i Raudt etter massiv intern kritikk» an er aksjonær og styreleder i Steigan.no) – Klassekampen.
Skotåm har naturligvis rett når han sier at «noko av kritikken som kjem mot Steigan.no, handlar om at dei store mediehusa er uroa for konkurransen dei får». For Steigans vekst truer etablissementets monopol på å bestemme hva skal være på medienes dagsorden og hvordan sakene skal vinkles, ikke minst når det gjelder krigen i Ukraina. Og utenrikspolitikken og medienes dekning av den er det som kjent USA/NATO/EU som bestemmer. Eller for å sette det på spissen: det militær-industrielle kompleks. NATO-medienes skremselspropaganda mot Steigan toppet seg foreløpig i dag, da NRKs ‘Politisk Kvarter’ kun inviterte Steigan-mobbere som Ronny Kjelsberg til å si noe om mediet.
Seinere samme dag:
«Storbritannia sender tunge våpen til Ukraina. Storbritannia vil sende pansrede rakettkastere til Ukraina i løpet av få dager (…) De 13 tonn tunge rakettkasterne Stormer er produsert av selskapet BAE Systems og benytter Starstreak-missiler, som kan brukes til skyte ned lavtflygende fly. Det trengs kun tre personer for å betjene kjøretøyet» (NRK).
Det blir altså mer og mer åpenbart at USA, Storbritannia og eventuelt andre NATO-land ser en mulighet for å føre krig mot Russland med hjelp av Ukraina, som de egentlig har gjort i flere år allerede. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen skal ifølge dagens Klassekampen ha sagt at Vesten nå har «en mulighet til å påføre Russland et langsiktig strategisk nederlag».
Seinere samme dag:
Om Rødt, Steigan og ‘konspirasjonstenkning’ (refusert av Klassekampen):
Konspirasjoner, dvs sammensvergelser, har foregått så lenge det har vært mennesker påda, og de foregår i dag på alle tenkelige nivåer i alle verdens land. Jo mer som står på spill jo mer djevelsk utspekulerte kan konspirasjonene være. Ta konspirasjonene mot Irak, Libya og Syria, som er blant de aller mest grusomme de siste 20 åra.
Et kommunistisk eller i alle fall anti-kapitalistisk og påstått anti-imperialistisk parti som Rødt bør mer enn de fleste andre være klar over at konspirasjoner foregår. Men hva var det jeg hørte på NRKs Politisk Kvarter 19. april om ikke at profilerte partimedlemmer som Benedikte Pryneid Hansen og Ronny Kjelsberg kritiserte Steigan.no for å drive med ‘konspirasjonstenkning’. Jeg undres derfor på om de egentlig skjønner hva de sier? For det de sier er dermed at man ALDRI skal mistenke noen, heller ikke Rødts politiske motstandere på Stortinget, for at de noen gang har andre hensikter enn det de sier at de har og at det ALDRI forekommer at noen legger hemmelige planer i lukkede rom.
I og med at Hansen og Kjelsberg kritiserer Steigan.no på denne måten viser de også at de har misforstått hva som er medienes viktigste oppgave, nemlig å avsløre konspirasjoner og andre former for maktmisbruk. Dermed ikke sagt at Steigans teorier alltid treffer blinken. Men igjen: skjønner egentlig Hansen og Kjelsberg hva de sier, eller mangler de både sjølinnsikt og elementær forståelse for ordene og begrepene de bruker? Personlig er jeg overbevist om at også de tenker konspiratorisk, blant annet i forhold til hvilke planer deres politiske konkurrenter har. Og dermed ser det ut som om de mangler både det ene og det andre.
20. april.
Andreas Slettholm (Aftenposten) bruker Norges Fredsråd og Hedda Bryn Langemyr som sannhetsvitne mot Steigan. Dette ‘fredsrådet’ bedrev for noen år siden, da Langemyhr var leder, krigspropaganda mot Syria, samt at de i 2015 leflet med representanter for den ukrainske regjeringen som da et års tid hadde ført krig mot befolkningen i øst.
Seinere samme dag:
Det virker som om halve Norge poserer med ukrainske farver for tiden. Hvor mange poserte med Libyas flagg da Norge bomba Libya og hvor mange har posert med syrisk flagg i de 11 åra Norge har ført krig mot Syria? Knapt andre enn avvikere. Resten lar seg diktere av øvrigheta og dens medier.
21. april.
Hvem lurer hvem? (refusert av Klassekampen).
«Kritikken mot Steigan.no går blant annet ut på at de lurer leserne fordi de lar være å fortelle at enkelte medier og kilder som de bruker er prorussiske, blant annet som framført av Ronny Kjelsberg 21. april. Men da krever de mer av Steigan enn av andre. For de krever aldri at etablerte medier som NRK, TV 2, Aftenposten og VG skal oppgi at de sjøl er antirussiske og at de fleste av deres kilder, som BBC, CNN og New York Times, også er antirussiske.
Det at norske/vestlige medier er ensporet synes det som om Kjelsberg og jeg er enige om. Jeg vil tilføye at de er det på en måte som er på linje med Norges utenrikspolitikk (som følger USA/NATO/EU), slik flere undersøkelser også har konkludert med. Det gjelder framfor alt forholdet til Russland og særlig etter Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina 24. februar.
Men sjøl om Russlands invasjon bør fordømmes, så har også den saken flere sider, sider som glimrer ved sitt fravær i alle de store norske mediene. Til å begynne med sørget Cecilie Hellestveit for kritikk av det at Norge sendte våpen til Ukraina. Men det finnes ikke lenger problematisering av dette til tross for at Norge sender stadig flere og tyngre våpen til Ukraina, noe som er brudd med norsk sedvane. Måten mediene rapporterer på legger tvert imot til rette for at regjeringen kan sende enda flere våpen.
Kjelsberg sier at løsningen på ensporetheten ikke kan være at Steigan er ‘fem ganger så ensporet i motsatt retning’. Men i virkeligheten kan det argumenteres for at man bør være ti ganger mer ensporet, når man tar den massive innflytelsen fra nesten helt unisont samlede norske og vestlige medier».
Seinere samme dag:
Gyrid Gunnes, teolog og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høyskole kritiserer i dagens Klassekampen Den russisk-ortodokse kirke for at den «bidrar til å legitimere invasjonen av Ukraina». Men da krever Gunnes mer av Russlands kirke enn av den norske kirken, som støtta Norges bombing og ødeleggelse av Libya.
Seinere samme dag:
Kjell Dragnes insisterer igjen på feiltolkning av hva Mikhail Gorbatsjov har sagt om NATO-utvidelsene. Og NATOs Aftenposten lar ham holde på med forvrengingene, som kun tjener EN hensikt: å rettferdiggjøre de 14 NATO-utvidelsene etter den første kalde krigen samt å legge til rette for flere utvidelser, i strid med løfter fra 1990 og 1991. Det er altså propaganda Dragnes/Aftenposten holder på, om noen skulle være i tvil.
Seinere samme dag:
Det norske utdanningssystemet er nok bra på mange måter, men svikter når det gjelder å undervise i geopolitikk, eller i verdens harde realiteter. For slik undervisning er i Norge erstattet med en indoktrinering som går ut på at vi fra barnsben av lulles inn i troen på at ‘vi’ er snille og ‘de’ er slemme. Hvem ‘de’ er varierer over tid, men Russland er erkefienden, som vi har blitt indoktrinert til å hate og frykte i 75 år. «I’ve learned to hate russians all of my life», som Bob Dylan sang allerede I 1963.
Thomas Röper fra tyske Anti-Spiegel byr her på et kort sammendrag av hva som mangler i både norsk og tysk utdanning, oversatt av Rune G for Derimot (langt utdrag):
«Jeg må stadig vekk konstatere at de fleste mennesker ikke skjønner så mye av geopolitikk. Derfor vil jeg her poengtere noen grunnleggende ting som vil kunne bidra til forståelsen.
De fleste mennesker er sterkt følelsesmessig påvirket av hendelsene i Ukraina. Det kan være på grunn av sjokkerende bilder, det kan være fordi det er krig i Europa, eller fordi de frykter en ny verdenskrig, eller en kombinasjon av disse og andre faktorer.
Disse emosjonelle reaksjonene er tilsiktet, for når man er sterkt følelsesmessig påvirket, altså rasende, redd, oppbrakt og så videre, er man ute av stand til å tenke rasjonelt. Og den som ikke tenker rasjonelt, men emosjonelt, kan lett styres gjennom sine følelser. Det er et middel som har vist seg å fungere når man vil styre massene. Men om vi vil forstå geopolitikk, må vi analysere helt tørt og ‘følelsesløst’. Geopolitikk er som et sjakkparti, og vi vet alle at ingen ennå har vunnet et sjakkparti ved hjelp av følelser, men at det alltid er den som analyserer best og mest kaldblodig, som vinner. Det gjelder også for tilskuerne til sjakkpartiet, som bare da vil kunne forstå spillet og spillernes strategier om de betrakter spillet på en like kald og saklig måte som spillerne.
I geopolitikken er disse observatørene av spillet analytikerne, og jeg regner meg selv blant dem. Man må se på de politiske hendelsene som et sjakkparti. Hvis man i sjakk ved et såkalt ‘bondeoffer’ har medfølelse med bonden som blir slått og fjernet fra brettet, da har man ikke forstått spillet. Bonden er bare en brikke, og den ble ofret for å oppnå en fordel, for eksempel i bytte mot en løper.
I geopolitikken er land og befolkninger brikker i spillet. Om man vil forstå geopolitikk, må man tenke som en geostrateg. Og for en geostrateg er det fullstendig likegyldig om et land ødelegges, og hundretusener av mennesker blir drept i denne prosessen. For geostrategen er det eneste som teller, at hans side dermed har fått en fordel, og at motstanderen har blitt svekket. Det ødelagte landet og de hundretusener av uskyldige døde er bondeofferet. Og geostrategen har akkurat like liten medfølelse med dem som sjakkspilleren har med bonden av tre, som han gav bort i bytte mot en løper (min uthevelse).
Det er kynisk, men det er dette som er realiteten i geopolitikken. Jeg er glad for at jeg ‘bare’ er analytiker. Jeg følger med på det som skjer og klarer – når jeg arbeider med mine analyser – å koble ut følelsene. Jeg ville ikke kunne være en geostrateg som ‘om nødvendig’ tar slike avgjørelser som medfører døden for hundretusener av mennesker.
For å forstå geopolitikk må vi være klar over at den fungerer på en slik måte som jeg her har beskrevet, og at beslutningstakerne ser på verden som et sjakkbrett, hvor landene og deres befolkninger er brikkene. De mektige statene – framfor alt USA, Russland og Kina – er spillerne, og alle andre stater er brikker i spillet. Slik må vi prøve å forestille oss det, selv om dette er en noe forenklet framstilling. Og de ulike landene er ikke like viktige og mektige, noen er bare bønder, andre er løpere, springere og tårn. Men de er avhengig av spillernes avgjørelser, og de er stadig bare brikker i spillet.
Når vi først har forstått at geopolitikk ikke har mye med menneskelighet å gjøre, gir svaret på spørsmålet om det finnes vennskap mellom stater seg selv. Svaret er nei, det finnes ikke noen vennskap i geopolitikken, selv om politikerne liker å fortelle oss at for eksempel USA eller Frankrike er Tysklands venner.
I geopolitikken handler det om konkrete interesser. At for eksempel Russland og Kina i dag har et ‘nært vennskap’, skyldes at de har de samme interesser på veldig mange områder. De har begge interesse av at det er stabilitet i Asia da ingen stat setter pris på uroligheter i nærheten av sine grenser. For Russland er Kinas teknologi og industrielle makt av interesse, mens Kina trenger Russlands råstoffer og også dets støtte på de teknologiområdene hvor Russland er ledende.
Dessuten blir de to statene regelrett tvunget til å samarbeide av USA da USA har erklært begge statene som sine motstandere, som USA har bekjempet med sanksjoner og andre midler i årevis. USA ønsker å bevare sin status som den største verdensmakten, altså å beholde verdensherredømmet. Det kalles en unipolar verden, der det bare finnes én maktpol.
Russland og Kina har dermed begge interesse av å bryte denne maktpolen som har erklært dem som sine fiender og som bekjemper dem. De tilstreber en verdensorden der det ikke finnes noen dominerende makt som kan og vil påtvinge alle andre sine regler. De ønsker seg en multipolar verden, der det finnes flere likeverdige maktpoler som diskuterer sine interesser på likefot, og prøver å finne løsninger uten at den ene dominerer den andre.
Når stater slår seg sammen, er det ikke vennskap som ligger bak, men det faktum at de har felles interesser. Det er – i grove trekk – den aktuelle konstellasjonen på det geopolitiske sjakkbrettet».
Seinere samme dag:
Steigan.no, det mediet i Norge som har vært suverent best på å dekke Assange, Syria og en rekke andre saker, og det eneste mediet i Norge som konsekvent og daglig, direkte og indirekte, kritiserer det at Norge/Vesten pøser våpen inn i Ukraina-krigen skal sjølsagt ‘drepes’, mens de som propaganderer for enda mer våpen inn i krigen skal få leve og blomstre. Slik er USA/NATOs Norge.
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
@Krigsdagbok