Nyhetsbrev steigan.no 06.05.2024
Kanadisk senioroffiser stilles for krigsrett for negative bemerkninger om krigen i Ukraina
NYT: Covid-vaksinen har gitt hjerneskader
49 senatorer til Joe Biden: Dropp støtten til WHO-traktaten!
WHO: Foredrag med professor Morten Walløe Tvedt og Jørgen Heier
Ukrainas kreditorer vil ha penger tilbake
Israel: Vi vil angripe de palestinske myndighetene dersom ICC utsteder arrestordre
Støvler på bakken: Bidens plan for Ukraina
Den «grønne» galskapen når stadig nye høyder, men elefanten i rommet nevner fortsatt ingen
Rapport: Russiske tropper går inn i basen som huser amerikanske tropper i Niger
Kanadisk senioroffiser stilles for krigsrett for negative bemerkninger om krigen i Ukraina
Av John Helmer - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/kanadisk-senioroffiser-stilles-for-krigsrett-for-negative-bemerkninger-om-krigen-i-ukraina/
En senioroffiser i de kanadiske væpnede styrker (CAF), som er assisterende stabssjef ved NATO Allied Rapid Reaction Corps (ARRC), vil bli stilt for krigsrett, få «avskjed med skam» og tap av militærpensjon for å ha vært uenig med kanadiske, amerikanske og britiske militærplanleggere av ukrainske slagmarksoperasjoner mot Russland. Uenigheten hans var privat, da de ansvarlige ba om hans profesjonelle vurdering, og ikke likte det han fortalte dem.
Dette skriver analytikeren John Helmer på sin blogg. Saka er også omtalt i en rekke medier, blant annet her.
Vi viser videre til hva veterananalytikeren Helmer skriver:
Oberst Robert Kearney ble siktet av det kanadiske militærpolitiet 23. april. I siktelsen står det at han står overfor «fem (5) tilfeller av oppførsel som er skadelig for god orden og disiplin i henhold til paragraf 129 i National Defense Act».
Offentlig avsløring ble forsinket av Department of National Defense i Ottawa til mandag 29. april, da en pressemelding hevdet at Kearney hadde vært under etterforskning siden en annen offiser sendte inn en klage mot Kearney i november i fjor. Ifølge departementets uttalelse hadde militærpolitiet «mottatt en klage på en senior CAF-offiser som angivelig hadde kommet med nedsettende og illojale kommentarer om senior CAF- og NATO-medlemmer».
Paragraf 129 i loven refererer til «enhver handling, oppførsel, uorden eller omsorgssvikt», men den definerer ikke hva «god orden eller disiplin» betyr i Kiev- og Lvov-bunkerne der kanadiere forteller ukrainerne hva de skal gjøre. Kanadiske kilder mener loven sjelden har blitt brukt mot en offiser av obersts rang, og aldri i en krigsrett mot en offiser for å advare om at militære planer risikerte tap av kanadiske liv og ressurser.
Kanadiske militærkilder mener Kearney blir stilt for krigsrett nå fordi den kanadiske regjeringens politikk for å finansiere, bevæpne, trene, planlegge og dirigere ukrainske operasjoner mot Russland lider nederlag, og at den militære kollapsen øst for Kiev nå risikerer tap av mer territorium og livene til kanadiere som for tiden jobber i Ukraina og ved grenseoverskridende baser i Polen og Romania. Minst tusen kanadiere har blitt registrert av det russiske forsvarsdepartementet på slagmarken siden starten av den spesielle militære operasjonen, i mars i år hadde 422 blitt bekreftet drept i aksjon.
«Tidspunktet for de påståtte lovbruddene», sier en kanadisk veteran som tjenestegjorde med amerikanske og NATO-enheter i Afghanistan, «var da tyskerne overtok kommandoen over NATOs hurtigreaksjonsstyrke som har bygget opp mannskap og materiell, inkludert tunge stridsvogner og F-16 fly, i Romania for en plan om å angripe russiske styrker rundt Odessa. Kearneys krigsrett er en advarsel til hans medoffiserer om ikke å motsette seg eller forutsi ødeleggelse av de engasjerte NATO-styrkene».
«Kearney sa ting som tydelig fornærmet de øverste beslutningstakerne i Ottawa», sier kilden. «Å kritisere oppdraget innebar å kritisere [visestatsminister Chrystia] Freeland og UCC [ukrainske kanadiske kongressen]. Å kritisere hvordan oppdraget ble utført betydde også å kritisere amerikanerne og britene. Det er det som har trukket fram anklagen om illojalitet».
Les: CANADA IS LOSING ITS WAR AGAINST RUSSIA SO IT HAS THREATENED SENIOR ARMY OFFICERS WITH COURT MARTIAL FOR “DISLOYALTY”
Den ukrainske nazifalangen i Canada
Canada er tungt infiltrert av en naziinspirert ukrainsk diaspora. Chrystia Freelands egen ukrainske bestefar, Michael Chomiak var nazikollaboratør, kilde Ottawa Citizen. Han var redaktør for ei nazistisk propagandaavis med navnet Krakivski Visti. Avisa ble trykt på et trykkeri som var beslaglagt fra ei jødisk avis. Dette var Freeland fullt ut klar over.
Les også The Tablet: Canada’s Future Prime Minister Needs to Come Clean About Her Nazi Collaborationist Grandfather.
Hun er også avbildet med et rødsvart skjerf som brukes av Pravij sektor med påskriften Slava Ukraini, som var kampropet til UPA.
BBC: Canada Nazi row puts spotlight on Ukraine’s WWII past
NYT: Covid-vaksinen har gitt hjerneskader
Av red. PSt - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/nyt-covid-vaksinen-har-gitt-hjerneskader/
I artikkelen Thousands Believe Covid Vaccines Harmed Them. Is Anyone Listening? åpner New York Times opp for å skrive seriøst om vaksineskader, og i artikkelen innrømmes det at covid-vaksinen blant annet har gitt hjerneskader.
Artikkelen er fortsatt full av overdrevet ros av vaksinenes påståtte effektivitet, men bare det at det innrømmes i the newspaper of record at vaksinene faktisk kan gi alvorlige skader og at disse skadene er undervurdert og at de skadde ikke blir hørt, er likevel et betydelig skritt framover.
Christopher C. Cuomo som sjøl er vaksineskadd snakker om dette på sin kanal og tar opp tilfellet til sjukepleieren Shaun Barcavage som fortsatt lider av alvorlige vaksineskader.
Og vi har jo ikke glemt at daværende statsminister Erna Solberg sa at det var en borgerplikt for nordmenn å ta en eksperimentell vaksine som ikke hadde vært gjennom forsvarlig testing. Når skal hun og hennes medansvarlige stilles til ansvar?
Landsomfattende hatkampanje mot de uvaksinerte
La oss heller ikke glemme den hatkampanjen som «de redaktørstyrte mediene» satte i gang i 2021. Vi siterer Jon A. Lindstrøm, førsteamanuensis, Senter for praktisk kunnskap, Nord universitet i artikkelen FHI om vaksinering, smitte, sykehusinnleggelser og dødelighet.
«Tiltakene skyldes at noen få ikke vaksinerer seg», kunne Aftenpostens kommentator Joacim Lund nylig forsikre sine lesere. I samme ånd har Bergens Tidende, med streng formynderstemme, formant på lederplass: «Uvaksinerte bidrar tungt til den nye nedstengingen. De bør ta samfunnsansvar»; mao. må alle nå ta vaksinen på tørre møkka uansett hvor unge, friske og minimal sannsynlighet de i realiteten måtte ha for å bli innlagte på sykehus, og antagelig helst også uten å stile noen kritiske spørsmål. «Bare følg vitenskapen», liksom, slik alle andre gjør. Fra Danmark kan Aftenposten også spe på med litt tomtønneskramling fra forfatter Carsten Jensen. Her er det ikke plass til å kommentere alle hans stråmenn, tvilsomme empiriske påstander og ideologiske oppheng.
«Egoisme og uvitenhet kan være en farlig kombinasjon», skriver politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys. Dette er det lett å si seg enig i. Fjellheim er en ofte forfriskende stemme fra Nord-Norge, som kunne ha godt av å lese følgende artikkel til Hemali-journalist Julia Schreiner Benito. Kanskje vil han etter det fortsatt mene at absolutt alle som kan bør ta sine respektive stikk. Men han vil ikke med den intellektuelle redeligheten i behold kunne avfeie de uvaksinertes motiver som bare «en salig blanding mellom apati, utenforskap, tro på det overnaturlige og hang til alternativ tenking, konspirasjonsteorier og i noen tilfeller religiøse begrunnelser».
«Vi blir holdt som gisler av en minoritet», syter BI-professor Morten Kinander, som om de uvaksinerte noensinne har vært i posisjon til å tvinge den vaksinerte øvrigheta til noe som helst. Kinanders debattinnlegg fikk likevel et tonn med «likes» på Facebook, og støtte fra kjente Facebook-personligheter som Halvor Fosli og Kjetil Rolness. Sistnevnte har tidligere markert seg med kvass kritikk av R-talls-demagogien til assisterende helsedirektør Nakstad. Men det er likevel lett å forstå at mannen føler seg litt i ulage etter at hans stadig modnere kvinnelige fanskare for andre året på rad ble snytt for et sensuelt møte med Jens Pikenes & co før jul. Vi er alle bare mennesker. Bedre lykke til neste år.
Lengst går professor emeritus Johan Raeder, som i et temmelig drøyt innlegg i Dagens Næringsliv mener at de uvaksinerte bør ha «totalt forbud mot: å besøke eldre, delta i kulturliv, delta i sosiale sammenkomster, gå på byen, gå på restaurant, møte opp på kontoret, foreta reiser og så videre». Når Raeder retorisk spør om de uvaksinerte skal fritas fra «samfunnskontrakten», er det lett å få fornemmelsen av at denne kontrakten vil kunne bli stadig mindre attråverdig i fremtiden.
Les mer på steigan.no om vaksineskader.
49 senatorer til Joe Biden: Dropp støtten til WHO-traktaten!
Av red. PSt - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/49-senatorer-til-joe-biden-dropp-stotten-til-who-traktaten/
I en sensasjonell vending har alle republikanske senatorer (49), ledet av senator Ron Johnson, formelt oppfordret president Joe Biden til å trekke tilbake sin støtte til å utvide Verdens helseorganisasjons (WHO) pandemiautoritet.
Brevet, som ble sendt i forkant av den 77. verdenshelseforsamlingen som er planlagt fra 27. mai til 1. juni 2024 i Genève, Sveits, argumenterer for at WHOs feilhåndtering av COVID-19-krisa understreker behovet for store reformer i stedet for å gi organisasjonen mer makt.
Senatorene advarer om at en slik utvidelse av WHOs fullmakter kan true USAs suverenitet og konstitusjonelle rettigheter, og understreker at enhver internasjonal avtale som styrker WHOs autoritet bør behandles som en traktat, som krever to tredjedelers flertall i Senatet for godkjenning.
Dr. Meryll Nass skriver på Twitter/X:
Brevet begynner slik:
Kjære president:
Neste måned, under den syttisjuende verdenshelseforsamlingen (WHA), forventes administrasjonen din å forplikte USA til to internasjonale avtaler som vil styrke Verdens helseorganisasjons (WHO) myndighet til å erklære folkehelsekriser av internasjonal interesse og utvide WHOs myndighet over medlemsland under slike nødssituasjoner. Dette er uakseptabelt.
Og det fortsetter:
Artikkel 55 i IHR krever at teksten til enhver IHR-endring skal kommuniseres til medlemslandene minst fire måneder før WHA hvor de skal vurderes. Siden WHO fortsatt ikke har gitt den endelige endringsteksten til medlemslandene, hevder vi at IHR-endringer antakelig ikke kan vurderes ved neste måneds WHA. Noen av de over 300 forslagene til endringer som er gjort av medlemslandene, vil vesentlig øke WHOs helseberedskapsmyndigheter og utgjøre utålelige krenkelser av amerikansk suverenitet. Som sådan var det viktig at WHO overholder den fire måneder lange varselperioden for å gi medlemslandene tid til å sikre at ingen spor av slike forslag ble inkludert i en endelig endringspakke for behandling av WHA. Etter å ha unnlatt å gjøre det, er det ikke i orden å gjøre disse endringene.
WHOs siste offentlig tilgjengelige utkast til den nye pandemiavtalen er død ved ankomst. I stedet for å adressere WHOs veldokumenterte mangler, fokuserer traktaten på påbudte ressurs- og teknologioverføringer, makulering av immaterielle rettigheter, krenking av ytringsfriheten og overdrevne fullmakter til WHO. Å gå videre med en ny pandemisk beredskaps- og responsavtale ignorerer det faktum at vi fortsatt er usikre på opprinnelsen til COVID-19 fordi Beijing fortsetter å blokkere en legitim uavhengig etterforskning. Vi oppfordrer deg på det sterkeste til ikke å slutte deg til noen pandemi-relaterte traktater, pakter eller avtaler som vurderes ved den syttisjuende WHA. Skulle du ignorere dette rådet, uttaler vi på det sterkeste at vi anser enhver slik avtale som en traktat som krever samtykke fra to tredjedeler av senatet i henhold til artikkel II seksjon 2 i grunnloven.
Brevet avslutter med å kreve at presidenten trekker sin støtte til endringene i WHO-dokumentene og i stedet retter søkelyset mot å korrigere WHOs svakheter og feil. Dersom han ikke skulle følge dette rådet vil senatorene kreve behandling i Senatet.
Brevet er undertegnet av senatorene Ron Johnson og Rick Scott.
steigan.no er antakelig den mediekanalen i Norge som har brakt mest kritisk stoff om WHO-traktaten. Les her:
WHO-traktaten
Se:
WHO: Foredrag med professor Morten Walløe Tvedt og Jørgen Heier
Av red. PSt - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/who-foredrag-med-professor-morten-walloe-tvedt-og-jorgen-heier/
Lørdag 27/4-24 holdt professor i rettsvitenskap Morten Walløe Tvedt og advokat Jørgen Heier foredrag på Litteraturhuset omkring forhandlingene i Verdens Helseorganisasjon (WHO) relatert til pandemitraktaten og International Health Regulations (IHR).
Forhandlingene berører alle medlemslandene og dreier seg i hovedtrekk om en utvikling der WHO går fra å være et rådgivende til å bli et maktutøvende organ. Dersom medlemslandene stemmer i favør av forslaget vil WHO få overnasjonal makt til å pålegge medlemslandene tiltak i strid med menneskerettighetene og grunnloven.
I forkant av forhandlingene har nasjonale politikere i stadig større tempo endret norsk lovverk på en slik måte at dette nå er tilpasset endringene i WHO. Man har blant annet endret smittevernloven ved implementeringen av paragraf 4-3a på en slik måte at Stortinget ikke lengre involveres ved tiltak som tilsidesetter grunnloven og menneskerettighetene. Det foreligger også ytterligere endringer av smittevernloven, ulike krisefullmakter, samt forslag til grunnlovsendringer – elementer som utdypes i foredraget.
Foredraget er delt opp i to deler og kan ses her:
Ukrainas kreditorer vil ha penger tilbake
Av red. PSt - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/ukrainas-kreditorer-vil-ha-penger-tilbake/
BlackRock og andre vil ha 500 millioner dollar i renter hvert år, så nå kan de også få en del av den norske bistanden.
Wall Street Journal skriver at Ukrainas kreditorer med gigantfondet BlackRock i spissen har opprettet ei gruppe som samlet har stilt krav til regjeringa i Kiev om at Ukraina må begynne å betale renter på lånene landet har tatt opp.
Ukrainas kreditorer sa etter den russiske invasjonen i 2022 at Kiev kunne vente med å betale dem tilbake. Nå begynner tålmodigheten deres å ta slutt.
Ei gruppe utenlandske obligasjonseiere inkludert BlackRock og Pimco planlegger å presse Ukraina til å begynne å betale renter på gjelden sin igjen så snart som neste år, ifølge folk som er kjent med saka.
Gruppa, som har rundt en femtedel av Ukrainas 20 milliarder dollar i utestående euroobligasjoner, har nylig dannet en komité og hyret inn advokater hos Weil Gotshal & Manges og bankfolk fra PJT Partners til å forhandle på deres vegne.
Gruppa ønsker at Kiev, som nylig er lovet om lag 60 milliarder dollar i amerikansk bistand, inngår en avtale der de vil gjenoppta betalingene i bytte mot ettergivelse av en stor del av landets utestående gjeld. Noen obligasjonseiere i gruppen har diskutert planene med ledende tjenestemenn i Kiev.
Reuters, som siterer fire personer, har tidligere rapportert at et toårs moratorium på betalinger avtalt mellom innehavere av 20 milliarder dollar i utestående obligasjoner vil utløpe i august.
Arbeidet med å konsolidere kreditorer beveger seg på flere fronter, sa kildene. De la til at Finansdepartementet har henvendt seg til noen investorer for å opprette ei gruppe kreditorer. Denne gruppa kan omfatte fra åtte til tolv hovedkapitalforvaltere.
De minner om at Ukraina signerte endringer i Memorandum of Understanding om suspensjon av betalinger på offisiell gjeld med G7-landene og Paris-klubben. Dette framgår av meldingen fra finansdepartementet i Kiev.
«Dette vil strekke seg til slutten av mars 2027, som tilsvarer slutten av det nåværende IMF EFF-programmet, Memorandum of Understanding om betalingsstans på offentlig og offentlig garantert gjeld med en gruppe offisielle kreditorer Ukraina fra G7-landene og Paris-klubben, signert 14. september 2022, sier finansdepartementet.
Tidligere støttet Det internasjonale pengefondet moratoriet for betaling av Ukrainas utenlandsgjeld, som vil være gyldig til 2027.
Vil få vidtrekkende følger
Det at den mektigste gruppa av kreditorer krever renter på lånene til Ukraina vil få vidtrekkende følger. Det betyr naturligvis at også andre långivere vil komme på banen og melde om sine krav. Ingen ønsker å komme sist i den køen.
Når BlackRock & co antyder en vilje gjeldsreduksjon, bør man ikke tro at det kommer gratis. Det vanlige er at slike gripper tar seg betalt i naturalier, slik som jordbruksland, fabrikker og mineralressurser.
Det at kreditorene nå vil ha sitt «pound of flesh» betyr at en del av den utenlandske bistanden, slik som milliardflommen fra Norge vil gå direkte til BlackRock & co. Det er jo fint å vite for den «anti-imperialistiske» krigsfronten i Norge.
Gribbene samler seg over Ukraina
Thomas Fazi skrev i juli 2023 artikkelen Kapitalistene sirkler over Ukraina. Der skriver han:
I fjor outsourcet den ukrainske regjeringen i hovedsak hele «gjenoppbyggingsprosessen» etter krigen til BlackRock, verdens største kapitalforvaltningsfirma. De signerte en avtale om å «gi rådgivende støtte for utforming av et investeringsrammeverk, med et mål om å skape muligheter for både offentlige og private investorer til å delta i den framtidige gjenoppbyggingen og utviklingen av den ukrainske økonomien». I februar ble også JP Morgan hentet om bord.
De to bankene vil drive Ukraine Development Fund, som har som mål å øke private investeringer i prosjekter som potensielt er verdt hundrevis av milliarder dollar på tvers av sektorer inkludert teknologi, naturressurser, landbruk og helse. BlackRock og JP Morgan donerer sine tjenester, men, som Financial Times bemerket, «arbeidet vil gi dem et tidlig innsyn i mulige investeringer i landet». Mulighetene er betydelige, spesielt i landbrukssektoren: Ukraina er hjemsted for en fjerdedel av verdens chernozem («svart jord»), en usedvanlig fruktbar jord, og før krigen var det verdens fremste produsent av solsikkemel, olje og frø, og en av de største eksportørene av mais og hvete.
Fra visse perspektiver er krigen helt klart bra for næringslivet: faktisk, jo større ødeleggelse, jo større er mulighetene for gjenoppbygging. På Davos i år sa Larry Fink, administrerende direktør i BlackRock, at han håpet initiativet ville gjøre landet til et «fyrtårn for kapitalisme». David Solomon, administrerende direktør i Goldman Sachs, snakket også muntert om Ukrainas fremtid etter krigen. «Det er ingen tvil», sa han, «at når dere bygger opp igjen, vil det være gode økonomiske insentiver for reell avkastning og reelle investeringer».
Etter å ha sett muligheter midt i tragedien, har 500 globale virksomheter fra 42 land allerede signert Ukraine Business Compact «for å hjelpe til med å realisere dets enorme potensiale» – eller sikre sin del av den ukrainske kaka. «De fleste står på sidelinjen i øyeblikket, gitt sikkerhetstrusselen», rapporterte FT . «Men det er allerede selskaper som er på nippet til å rykke inn – spesielt i de industriene de regner som lavthengende frukt innen konstruksjon og materialer, landbruksforedling og logistikk».
Kravet fra kreditorene nå viser at festen er over for Zelensky & co i Kiev. Nå er det payback-time og finanskapitalen vil forsyne seg av byttet mens det fortsatt er noe å ta.
Israel: Vi vil angripe de palestinske myndighetene dersom ICC utsteder arrestordre
Av Dave DeCamp - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/israel-vi-vil-angripe-de-palestinske-myndighetene-dersom-icc-utsteder-arrestordre/
Israel truer med å iverksette tiltak som kan føre til PAs kollaps.
Anti-War, 2. mai, 2024.
Israel har fortalt USA at hvis Den internasjonale straffedomstolen (ICC) utsteder arrestordre på høytstående israelske tjenestemenn, vil det iverksette sterke tiltak mot de palestinske selvstyremyndighetene (PA) som kan føre til kollaps, rapporterte Axios onsdag.
Israel har hevdet at de har informasjon som tyder på at PA oppfordrer ICC til å utstede arrestordrene som forventes å være rettet mot Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Yoav Gallant og IDFs stabssjef Herzi Halevi.
En høytstående israelsk tjenestemann fortalte Axios at hvis arrestordrene blir utstedt, vil den israelske regjeringen trolig godkjenne tiltak som kan føre til kollaps i PA. Israel kan fryse overføringen av skatteinntekter som de samler inn for PA, noe som vil slå myndighetene konkurs.
USA motsetter seg eventuelle arrestordre fra ICC og har sagt at domstolen mangler jurisdiksjon. Russland har beskyldt USA for hykleri i saken, siden de støttet ICCs arrestordre mot Russlands president Vladimir Putin. Verken Israel eller Russland er parter i ICC.
I 2021 begynte ICC å etterforske det israelske militæret og militante palestinere i forbindelse med Gaza-krigen i 2014. Domstolen utvidet etterforskningen av Hamas-angrepet på Sør-Israel den 7. oktober og den folkemorderiske israelske kampanjen i Gaza som fulgte. Det er mulig domstolen utsteder arrestordre for både israelske og Hamas-ledere.
Netanyahu har erklært at arrestordre på israelske embetsrepresentanter for nedslaktingen av palestinere i Gaza ville være en «hittil usett antisemittisk hatkriminalitet». Han oppfordret USA og andre land til å jobbe mot domstolen.
Israel står også overfor en folkemordsak ved Den internasjonale domstolen (ICJ), som håndterer tvister mellom stater. USA har avvist ICJs avgjørelse om at det er «sannsynlig» at Israel begår folkemord i Gaza.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Israel Tells US It Will Target the Palestinian Authority If ICC Issues Warrants
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Se også:
Jeffrey Sachs kommenterer Gaza, ytringsfrihet på amerikanske universitet og Ukraina:
John Mearsheimer kommenterer folkemord og ytringsfrihet og akademia:
The Duran kommenterer ICC:
Støvler på bakken: Bidens plan for Ukraina
Av skribent - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/stovler-pa-bakken-bidens-plan-for-ukraina/
1. mai 2024
Til tross for milliarder av dollar i militærhjelp, vedlikehold av utstyr, trening, etterretning og planlegging fra USA og dets partnere i det politiske Vesten, går krigen i Ukraina svært dårlig.
Den øverstkommanderende for de væpnede styrker i Ukraina, Oleksandr Syrskyi, sier «situasjonen ved fronten har eskalert». Han sier at Russland har «konsentrert stor innsats i flere sektorer, og har skapt en betydelig fordel i styrker og midler. De angriper aktivt langs hele frontlinjen. I noen sektorer», innrømmer han, «oppnådde de taktiske framganger».
De russiske væpnede styrker presser metodisk vestover ettersom flere små landsbyer faller og flere strategiske er truet. De ukrainske væpnede styrkene har blitt tvunget til å falle tilbake til en ny forsvarslinje tre mil vest for den erobrede byen Avdiivka, men også den linjen har nå blitt overveldet av russiske styrker. Russland truer nå Chasiv Yar, en by som ligger på et strategisk høyt terreng og erobringa av den vil sette «det viktigste forsyningspunktet for ukrainske styrker langs store deler av østfronten» i Russlands skuddlinje. Det er rapporter om at en rekke toppbrigader fra de ukrainske væpnede styrker nekter å følge ordre og forlater stillingene sine eller nekter å kjempe.
I mellomtida har forsøkene på å svekke Russland politisk, økonomisk og militært mislykkes. Økonomien deres er fortsatt sterk, og IMF sa at Russlands BNP økte med 3 % i 2023. Politisk har Russland vendt seg fra Vesten og knyttet tettere bånd med India, Eurasia, Afrika, det globale sør og spesielt Kina. Og den 11. april fortalte general Cavoli, sjef for USAs europeiske kommando og øverste allierte øverstkommanderende for Europa, det amerikanske senatet at «Russland er på vei til å kommandere de største militære styrken på kontinentet og et forsvarsindustrielt kompleks som er i stand til å generere betydelige mengder ammunisjon og materiell til støtte for storskala kampoperasjoner. Uavhengig av utfallet av krigen i Ukraina, vil Russland være større, mer dødelig og sintere på Vesten enn da det invaderte». Til tross for forsøk på å svekke de russiske væpnede styrkene, sa Cavoli til Senatet at Russlands «hær faktisk nå er større – med 15 prosent – enn den var da den invaderte Ukraina».
USA og dets partnere i det politiske Vesten kommer til et punkt der de enten må innrømme nederlag og presse på for forhandlinger med Russland eller eskalere og gjøre noe annerledes. I stedet, 24. april, gjorde USA mer av det samme da president Joe Biden skrev under på ytterligere 61 milliarder dollar i bistand til Ukraina. Selv om den nye flommen av våpen kan bidra til å bremse den russiske fremrykningan og forlenge Ukrainas smerte, er det usannsynlig at det vil endre det uunngåelige langsiktige utfallet av krigen.
Frankrikes president Emmanuel Macron har foreslått å utplassere vestlige «tropper på bakken» i Ukraina for å motarbeide de russiske styrkene. Men Washington svarte med å si at Biden «har vært tydelig på at USA ikke vil sende tropper for å kjempe i Ukraina». Men til tross for Bidens langvarige insistering på at amerikanske tropper «ikke er og ikke vil være engasjert i en konflikt med Russland i Ukraina», har det siden blitt avslørt at det er amerikansk personell på bakken i Ukraina.
I en utskrift av en samtale mellom høytstående tyske luftvåpentjenestemenn som ble avlyttet 19. februar, sier en tjenestemann: «Det er kjent at det er mange mennesker der i sivile antrekk som snakker med amerikansk aksent». En fersk New York Times-rapport basert på intervjuer med mer enn to hundre nåværende og tidligere embetsmenn avslørte at det var «hærskare» av CIA-offiserer i Ukraina. Ifølge rapporten «hjelper de amerikanske støvlene på bakken ukrainerne» ved å gi «etterretning for målrettede missilangrep» og «etterretningsstøtte for dødelige operasjoner mot russiske styrker på ukrainsk jord».
Og det er ikke bare etterretningsoffiserer i Ukraina. Det er også amerikanske soldater på bakken. Ifølge forsvarsdepartementets dokumenter lekket i mars 2023, var det på det tidspunktet minst 97 NATO-spesialstyrker i Ukraina, inkludert 14 amerikanere. På det tidspunktet nektet National Security Council-talsperson John Kirby å bekrefte antallet, men bekreftet «en liten amerikansk militær tilstedeværelse» der.
Og nå, mens slagmarksituasjonen fortsetter å forverres i farlig grad for Ukraina, vurderer USA å sende mer militært personell til Ukraina. Pentagon-talsmann, general Pat Ryder, forklarte: «Under denne konflikten har Forsvarsdepartementet (DOD) gjennomgått og justert vår tilstedeværelse i landet, ettersom sikkerhetsforholdene har utviklet seg. For øyeblikket vurderer vi å sende flere ekstra rådgivere for å utvide Office of Defense Cooperation (ODC) ved ambassaden». To amerikanske tjenestemenn har sagt at antallet ekstra rådgivere vil være opptil seksti.
Det har vært mye spekulasjoner om hva deres rolle i Ukraina vil være. Ryder sa at de ville utføre «en rekke rådgivende og støttende oppdrag», men at de ville være «ikke-kamp».
Men «ikke-kamp»-påstanden blir stadig mer uklar, og det som kan ha betydning er mindre om Pentagon oppfatter rollen som ikke-kamp enn om Russland gjør det. USA har nettopp lovet milliarder av dollar med nye våpen. Ifølge amerikanske tjenestemenn som er kjent med planen, vil de nye amerikanske troppene være i Ukraina for å «støtte logistikk- og tilsynsinnsats for våpnene USA sender Ukraina» og for å «hjelpe det ukrainske militæret med vedlikehold av våpen».
Det er en risikabel rolle å spille. «En av oppgavene rådgiverne vil takle», rapporterer Politico, «er å hjelpe ukrainerne med å planlegge vedlikehold av komplekst utstyr donert av USA».
I mars 2023 sendte Biden-administrasjonen i hemmelighet «en rekke Army Tactical Missile Systems med en rekkevidde på nesten 300 kilometer» til Ukraina. Nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan kalte det et «betydelig antall». De ukrainske væpnede styrkene har allerede brukt langdistanserakettene to ganger: en gang mot en militærbase på Krim og en gang mot russiske styrker nær Azovhavet. Mer langtrekkende ATACMS vil bli inkludert i en ny militærhjelpspakke på 1 milliard dollar som ble kunngjort etter at Kongressen godkjente bistanden på 61 milliarder dollar, og bistandsloven godkjent av Representantenes hus oppfordrer Det hvite hus til å sende mer ATACMS til Ukraina «så snart som praktisk mulig».
Den avlyttede transkripsjonen av 19. februar mellom høytstående tyske luftvåpentjenestemenn antyder at langdistansemissiler bare kan opereres i Ukraina med høyt trent vestlig personell på stedet. En tjenestemann som diskuterer hvordan tyske Taurus-langdistanseraketter kan opereres i Ukraina, sier at tyskerne «vet hvordan engelskmennene gjør det… De har flere personer på stedet». Den 26. februar sa Tysklands kansler Olaf Scholz, for å forsvare sin beslutning om ikke å sende Tysklands langdistanse Taurus-missiler til Ukraina, at å sende dem ville kreve tilstedeværelse av tyskere i Ukraina for å matche deres britiske og franske kolleger. Han forklarte: «Det som blir gjort i retning av målkontroll og øvrig medfølgende kontroll fra britenes og franskmennenes side kan ikke gjøres av Tyskland».
Ettersom Vesten bestemmer seg for hva de skal gjøre i møte med en forverret ukrainsk slagmark, vil stadig farligere beslutninger måtte tas, inkludert om de skal sende langdistansemissiler og, mer provoserende, personellet for å hjelpe til med å betjene dem.
Denne artikkelen ble publisert her:
Troops on the Ground: Biden’s Plan for Ukraine
Om Ted Snider.
Ted Snider er fast spaltist innen amerikansk utenrikspolitikk og historie på Antiwar.com og The Libertarian Institute. Han er også en hyppig bidragsyter til Responsible Statecraft og The American Conservative samt andre kanaler. Han kan kontaktes på tedsnider@bell.net
Se også:
Den «grønne» galskapen når stadig nye høyder, men elefanten i rommet nevner fortsatt ingen
Av leserinnlegg - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/den-gronne-galskapen-nar-stadig-nye-hoyder-men-elefanten-i-rommet-nevner-fortsatt-ingen/
Av Siri Hermo.
11. april kunne en lese på NiT Midtre Gauldal sine sider at det skal være et frokostmøte i kommunen der vindkraft er på agendaen. I vannlandet Norge! Noen som evner å se ironien i dette?
Som om det ikke var nok, kunne en uka etter lese at det skal være et åpent møte om kjernekraft også, med den spennende tittelen «er du nysgjerrig på kjernekraft»?
Da venter jeg bare på neste stunt der solenergi presenteres som en «løsning», i et land der sola knapt skinner.
Det jeg er mest nysgjerrig på er om våre lokale folkevalgte, folk i maktposisjon, grunneiere og folk flest syns det er greit at Midtre Gauldal stiller sin urørte natur til fri disposisjon for EU?
«Det grønne skiftet er en magisk verden der pengene vokser på trær, vindmøllene roterer gjennom rosa skyer, og gresset er grønnere på den solcellebelyste siden», skriver Morten Wiese i Finansavisen.no i april i år.
Vi er der altså, vi legger oss ukritisk på rygg for EU, mens vi ødelegger natur, samfunn, energiforsyning, helsa og økonomien til folk i EUs «grønne» omstilling.
For å gjøre det helt klart: Det handler ikke om en er for eller imot ustabil sol-og vindindustri, oppgradert vannkraftverk eller kjernekraft.
Det handler om at våre folkevalgte har gitt bort råderetten på energiforsyninga vår til EU- via EØS-avtalen.
Det vi produserer, uansett kilde vil fyke ut av landet på grunn av våre forpliktelser.
Vårt handlingsrom og bestemmelsesrett er borte, og vi er prisgitt de krav som kommer fra EU. Og krav kommer på løpende bånd. Hørt om Energipakke 4? Når den blir ført inn i EØS-avtalen krever EU minst 70% av den totale kapasiteten i eksportkablene til disposisjon, til enhver tid. Høres det ut som at Norge har kraftunderskudd, eller ligner det mer på at Norge blir et forsyningsland der EU krever, og vi leverer?
I media fokuseres det på kablene, eksport, Acer, fastpris, maxpris og strømstøtte. Men ingen nevner elefanten i rommet -EØS-avtalen- Alt det ovenfornevnte styres av jussen, der vi via EØS-avtalens forpliktelser har overgitt kontrollen til en fremmed makt. Er fristet til å skrive at det den lille mann med bart ikke greide i 39-45, gir vi nå frivillig ifra oss. Da skrev jeg det, kanskje noen våkner.
Norge har altså ikke kraftunderskudd pr nå, men EU har. EUs «grønne» omstilling har rasert deres egen stabile energiforsyning. Men ta det med ro; Norge stiller opp som en reddende engel på rosa vindskyer.
Under Hannovermessen 22. april i år kom det frem at Norge er utnevnt som Tysklands partnerland. Der kunne Olaf Scholz informere om hvordan Norge skal levere ren kraft til det tyske fornybare industrieventyret.
Høy strømpris har vært et mål hele tiden. Kun slik kan ustabil sol- og vindindustri selges inn som en «løsning» på et kraftunderskudd Norge ikke har.
At utenlandsk kraftkrevende-industri nå får ta seg til rette i Norge skyldes EØS-avtalens frie etableringsrett. Dette vil presse strømprisen ytterligere opp, og fremskaffe et kraftunderskudd, i vannlandet Norge. Det er nok derfor EU ønsker et kjernekraft-«samarbeid» med Norge. Sett det i sammenheng med energipakke 4.
Så lenge vi ikke eier vår egen energiforsyning er ikke sol-og vindindustri, kjernekraft eller oppgraderte vannkraftverk noen løsning i Norge. Vi må ta tilbake kontrollen først. Det krever at EØS-avtalen sies opp.
Så spørs det hva det norske folk vil da; bestemme i eget land, ta tilbake kontrollen på energiforsyninga vår og få billig strøm, bevare naturen, samfunnet, økonomien og helsen , eller forbli et forsyningsland for EU?
Siri Hermo
Ihuga EØS-motstander.
Se også:
Rapport: Russiske tropper går inn i basen som huser amerikanske tropper i Niger
Av Dave DeCamp - 6. mai 2024
https://steigan.no/2024/05/rapport-russiske-tropper-gar-inn-i-basen-som-huser-amerikanske-tropper-i-niger/
USA sleper beina etter seg i forbindelse med Nigers krav om tilbaketrekning.
Anti-War, 18. april 2024.
Russiske tropper har gått inn i en militærbase i Niger som huser amerikansk militærpersonell, melder Reuters torsdag, som siterer en høytstående amerikansk forsvarstjenestemann.
Tjenestemannen sa at de russiske troppene var på flybase 101 i Nigers hovedstad Niamey, men brukte en egen hangar og blandet seg ikke med amerikanske tropper. «(Situasjonen) er ikke storartet, men på kort sikt håndterbar», sa tjenestemannen.
CNN meldte senere at russiske tropper har operert ut fra basen i minst flere uker.
Nyheten kommer etter at USA sa at de ville gå med på en forespørsel fra Nigers militærledede regjering om å forlate landet, men USA fortsetter å slepe beina etter seg i denne tilbaketrekningen. Niger sa at landet kuttet sitt militære forhold i mars, etter at amerikanske tjenestemenn belærte sine nigerske kolleger om deres voksende bånd med Russland.
I forrige måned fortalte en varsler til Kongressen at USAs motstand mot å trekke seg ut av Niger satte amerikanske tropper i fare. Varsleren, en senior luftvåpenleder, sa at amerikanske embetsrepresentanter undertrykte etterretning for å opprettholde en «fasade» av gode relasjoner mellom USA og Niger.
Nigers regjering tok makten etter et kupp i juli 2023 som avsatte tidligere president Mohamed Bazoum og har allerede utvist franske styrker.
Å tillate russiske tropper å gå inn på flybase 101 kan være en presstaktikk fra Nigers regjering for å få USA til å trekke seg ut. Viseutenriksminister Kurt Campbell sa 19. april at USA gikk med på å forlate landet, men uken etter hevdet viseformann i generalstaben, admiral Christopher Grady, at ingen endelig beslutning var tatt.
USA har en stor dronebase i Niger, kjent som Airbase 201, i byen Agadez som koster over 100 millioner dollar. Airbase 201 fungerer som et knutepunkt for amerikanske operasjoner i regionen, og USA ønsker ikke å gi den opp.
Rundt 1.100 amerikanske militærpersonell er i Niger, og varsleren sa at de ikke hadde vært i stand til å dra hjem da deres utplassering var planlagt avsluttet, siden Niger ikke tillater avløsningsstyrker inn i landet.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War.
Report: Russian Troops Enter Base Housing US Troops in Niger
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp