Nyhetsbrev steigan.no 06.05.2022
EU oppfordrer til embargo mot russisk olje
India og Tyskland utveksler tanker om Ukraina
Den lille mann og kvinne vs. myndighetene og trådløsindustrien
Hans Petter Graver: Var corona-restriksjonene unødvendige?
Anmodning til 5G-industriforum: Tenk dere om!
Om å «knekke Russlands rygg» – USAs krigsmål kommer til syne i Ukraina
EU oppfordrer til embargo mot russisk olje
Av red. PSt - 6. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/eu-oppfordrer-til-embargo-mot-russisk-olje/
Europaparlamentet i Strasbourg oppfordret onsdag EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen til en EU-embargo på russisk olje, for å skade Russlands finanssystem. Dette skriver WSWS. Det følgende er et sammendrag av to av deres artikler om krigen i Ukraina.
Mens Washington og USAs europeiske NATO-allierte pøser våpen for titalls milliarder dollar inn i Ukraina, og risikerer en total krig med Russland, fører EU økonomisk krig mot Russland og arbeiderklassen. En embargo vil ruinere både Europa og skade arbeiderklassen i Russland: EU importerte i fjor energiprodukter for $ 147,8 milliarder fra Russland, derav råolje og raffinert oljeprodukter for $ 104,4 milliarder. Sjøl om EU lykkes med å ordne seg alternative leveranser av olje vil en slik embargo føre til en stigning i energiprisene og et massivt tap av arbeidsplasser, og store økonomiske vanskeligheter på tvers av hele Europa.
Erklæringa fra EU førte til en umiddelbar økning av prisen på råolje.
Von der Leyen kunngjorde flere straffetiltak. Nye EU-sanksjoner retter seg mot «høytstående militæroffiserer og andre individer», inkludert patriark Kirill, lederen av den russisk-ortodokse kirke. EU vil bannnlyse russiske kringkastere fra unionens radiobølger og fjerne tre russiske banker, deriblant Sberbank, Russlands største bank, fra SWIFT-systemet for internasjonale transaksjoner i dollar.
Von der Leyen sa at EUs målsetting er «fullstendig isolasjon av den russiske finanssektoren fra det globale systemet».
Om oljeembargoen sa hun: «Det blir ikke lett. Noen medlemsland er sterkt avhengige av russisk olje. Men vi må rett og slett jobbe med saken. … Vi vil sørge for at vi faser ut russisk olje på en ryddig måte, på en måte som lar oss og våre partnere sikre alternative forsyningsruter og minimerer påvirkningen på de globale markedene. Dette er grunnen til at vi vil fase ut russisk forsyning av råolje innen seks måneder, og raffinerte oljeprodukter innen utgangen av året.»
Hun oppfordret til slutt om en «ambisiøs gjenopprettingspakke» for økonomisk gjenoppbygging, for å «bane vei for Ukrainas framtid innen EU». Hun avsluttet med utropet: «Slava Ukraini», kampropet til den nazi-kollaborerende Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) under andre verdenskrig, og til høyreekstreme ukrainske nasjonalistmilitser i krig mot Russland i dag.
EUs oljeembargo er økonomisk suicidal, og de offisielle EU-representantene er fullstendig klar over at de med dette setter i gang en konfrontasjon med arbeiderklassen.
Pelosi lover krig «til seier er vunnet»
Nancy Pelosi, speaker i Representantenenes hus og nummer to i rekka som presidentens etterfølger, reiste sist helg i all hemmelighet til krigssonen i Kiev, Ukraina hvor hun lovet USAs forpliktelse til å sikre «seier» mot Russland.
Pelosis løfte, som kom bare ei uke etter tilsvarende forsikringer fra forsvarsminister Lloyd Austin og utenriksminister Antony Blinken, utgjør en ubegrenset forpliktelse av finansmidler og blod for forfølgelsen av vidtrekkende, åpen-ende krigsmål som truer med å trekke USA inn i det Biden kalte «verdenskrig».
Hva betyr «seier» i Ukraina? I løpet av bare ei uke har Biden, Austin og ledende medlemmer av presidentens politiske parti alle avgitt motstridende og uforsonlige svar på hva USA prøver å oppnå i Øst-Europa.
På den ene siden hevdet Biden at det «ikke er sant» at USA er engasjert i en stedfortrederkrig med Russland. På den andre siden sa Austin på en pressekonferanse i Polen i forrige uke at USA prøver å «svekke» Russland. New York Times har reist utsiktene til å få «brakt Russland i kne», mens Ben Hodges, tidligere øverstkommanderende for US Army i Europa, oppfordret til å «knekke ryggen» på Russland.
Hvilke av disse målene er det Pelosi forplikter USA til?
Kommentar:
Det er mer enn pinlig når hjemlige sosialister fortsatt forsøker å innbille folk at denne krigen er en «frigjøringskrig» fra Ukrainas side og likestiller den med frigjøringskamp mot imperialismen. USA og EU gjør ingen hemmelighet av at for dem er dette en krig for å svekke og skade Russland. Våre hjemlige sosialister er dessverre kommet i skade for å alliere seg med USA, NATO og EU i krigen for å «bringe Russland i kne».
India og Tyskland utveksler tanker om Ukraina
Av Bhadrakumar - 6. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/india-og-tyskland-utveksler-tanker-om-ukraina/
Av M. K. Bhadrakumar.
Statsminister Narendra Modis korte besøk i Tyskland knyttet til møtet i den indisk-tyske mellomstatlige kommisjonen i Berlin mandag, kom uunngåelig til å fokusere på Ukraina-krisen. Vestlige medier ville elsket å grille Modi for Indias motvilje mot å kritisere Russlands spesielle militæroperasjon i Ukraina. Men det tyske vertskapet hoppet omsorgsfullt over den vanlige runden med spørsmål og svar i møte med pressa etter den felles opptredenen til Modi og kansler Olaf Scholz.
Indias tilbakeholdenhet er like innlysende som Tysklands iver etter å vise frem sin fordømmelse av Russland. Modi og Scholz seiler i forskjellige båter. Modi trekker til seg skyts for å være en «sterk mann» som ser på Ukraina-krisa gjennom Indias briller, samtidig som han inntar en prinsipiell holdning, mens Scholz bærer byrden av tom moralisering.
Scholz må hele tiden bevise at han virkelig er en lojal alliert av president Biden og på ingen måte er en «pasifist». (For å få et grep om Scholz’ knipe, les Spiegels forrykende intervju med ham her – avvekslende plagsom, irriterende, hånende, fornærmende og irriterende.)
Modi har råd til å være nonchalant fordi han er klar over hvor de indiske interessene ligger – landets strategiske autonomi i et svært uforutsigbart internasjonalt miljø. Men Scholz er nervøs som en mus fordi tyske interesser er fanget opp i kryssilden mellom europeisk politikk og NATOs utrettelige kamp for å få Russland ned på kne.
Modi er godt forankret i sin maktposisjon mens Scholz leder en usikker koalisjon av ulike partnere. Modi kunne være vitne til at Scholz og hans utenriksminister Annalena Baerbock snakket med to forskjellige stemmer om Russland. Baerbock insisterte på at russiske styrker skulle forlate ukrainsk jord før vestlige sanksjoner kan oppheves, men Scholz tonet dette ned og sa at opphevelsen av vestlige sanksjoner er knyttet til at Russland og Ukraina har oppnådd en avtale.
Tyskland er et hus i splittelse med seg sjøl når det gjelder båndene til Russland. På den andre sida, bortsett støyende amerikanske lobbyister som opererer i India, anerkjenner den indiske offentligheten for øvrig betydningen av Indias vennskaplige forhold til Russland.
India skaffer seg manøvreringsrom, ettersom Russland er overbærende overfor Delhis holdning, som i hovedsak verken er å støtte eller motsette seg Moskvas intervensjon – noe som professor Godbole i EM Forster-romanen A Passage to India, en brahmanhindu som er veldig åndelig og motvillig til å bli involvert i menneskelige anliggender.
Scholz, som er ny innen internasjonalt diplomati, kunne ha lært en ting eller to fra Storbritannias statsminister Boris Johnsons nylige besøk i India. Johnson plasserte Ukraina på bakrommet og fokuserte på agendaen til «Global Britain» for å legge til rette for landets post-Brexit-vei inn i Indias enorme marked.
Når det er sagt, har Scholz gjort det bemerkelsesverdig godt med å få USA fra nakken når det gjelder sanksjoner mot gassforsyninger fra Russland. Tysklands avhengighet av russiske forsyninger av olje og gass (og kull) har vært stor og amerikanerne aksepterer det som en realitet. Poenget er at Tyskland og Russland har hatt et tett forhold, og Ukraina-krisa er et nyttig redskap for Washington for å prøve å omdefinere rammene for tysk-russiske forhold i framtida.
I Indias tilfelle, hvis Washington våget å mobbe Modi-regjeringa, var det i stor grad fordi i tiden etter den kalde krigen svant Indias forhold til Russland inn i en slik grad at amerikanerne overbeviste seg sjøl om at det var en bevisst retning i indisk politikk diktert av tvangen til det som kalles «Washington Consensus». Dette har vært et fyrtårn for Indias tidligere ledelse. Ikke overraskende feilbedømte Biden-administrasjonen og trodde at Modi også ville være lett match.
Men den grunnleggende mellom den tyske og den indiske situasjonen er at mens tysk industri er en interessent i forholdet til Russland, omgår Indias dominerende korporasjoner, av grunner som kjenner best sjøl, den russiske grasmatta i respekt for USAs ønsker. Dermed har Washington mektige indiske lobbyister, og derfor blir Modi-regjeringens dristighet når det gjelder å føre en uavhengig politikk overfor Russland prisverdig.
Sjansen er stor for at Tyskland kan ta opp trådene i forholdet til Russland når Ukraina-konflikten tar slutt. I føljetongen om «det tyske spørsmålet» i europeisk historie hadde Russland for det meste rollen som en balansekunstner. Men det er ei djup økonomisk og politisk krise som venter på å bryte ut i Tyskland, og hvordan den forløper er helt avgjørende.
Den økende inflasjonen og det dramatiske fallet i levestandarden forringer stemninga i Tyskland, ettersom de møter konsekvensene av Ukraina-krigen. Så langt har anslagsvis 5 millioner ukrainske flyktninger tatt seg inn i Europa. Dette tallet forventes å bli fordoblet i nær framtid.
I mellomtida vil den truende matkrisa også drive titalls millioner mennesker i Afrika eller Midt-Østen til randen av sult som igjen gir næring til en storskala migrasjon til Europa. Slik migrasjon vil uunngåelig bringe noen av de verste elementene i det ukrainske samfunnet inn i Tyskland, noe som betyr at organisert kriminalitet, menneskehandel, distribusjon av ulovlig narkotika og transnasjonal kriminalitet osv. vil øke. Vær ikke i tvil om at den ukrainske mafiaen vil innføre en ny ond kriminalitetskultur når den begynner å dominere de europeiske gatene.
Alt i alt ble det funnet en fin balanse under Modis besøk. Felleserklæringa innrømmet vertslandets privilegium til å gjenta sin «sterke fordømmelse av den ulovlige og uprovoserte aggresjonen mot Ukraina fra russiske styrker.» Men det kom som en enkeltstående karakteristikk fra den ene parten, noe som bidrar til å signalisere Indias distansering fra den. Tyskland sluttet seg til Indias oppfordring om en «umiddelbar stans av fiendtlighetene», selv om Berlin nettopp kunngjorde en større overføring av offensive våpen til Ukraina som en del av den USA-ledede «koalisjonen av de villige» og implisitt samtykker i Biden-administrasjonens aggressive agenda om «svekkelse» av Russland» militært.
Betydningsfullt nok ble den dystre stemninga i Tyskland reflektert i den felles uttalelsen. De indo-tyske økonomiske forbindelsene er langt under hva de kunne ha vært og vil forbli det. CNN kom med en dyster rapport i helga om at ikke bare er tysk økonomi på vei inn i en resesjon, men at den kan bli påført «strukturell skade», noe som vil gjøre gjenopprettinga til en langvarig prosess.
Bak den tyske retorikken i dag står det tydeligvis fast at Berlins etterretningsapparat spilte en tvilsom rolle i Ukraina ved å navigere de nynazistiske styrkene og deres kamp for å tilrane seg makta i Kiev gjennom kuppet i februar 2014. Denne kontroversielle fortida er nå ytterligere komplisert ved at Berlin fyrte opp konflikten gjennom å sende stridsvogner inn i Ukraina, som tross alt var Nazi-Tysklands invasjonsrute.
Når det gjelder Ukraina, er ikke Tyskland noe godt selskap for India. Vi i India har en transparent historie, og med stor ærlighet og integritet kunne Modi advare, mens Scholz lyttet, om at «det vil ikke være noen vinnende part i denne krigen, alle vil lide».
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M.K. Bhadrakumar.
Den lille mann og kvinne vs. myndighetene og trådløsindustrien
Av leserinnlegg - 6. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/den-lille-mann-og-kvinne-vs-myndighetene-og-tradlosindustrien/
De spedalske fikk i det minste sin egen øy. Mennesker som opplever helseplager fra den allestedsnærværende trådløse teknologien, blir ikke hørt eller hensyntatt i Norge i dag.
Les om et initiativ som handler om å kreve en human behandling av denne pasientgruppen.
Av Therese Lucile Engh, lokallagsleder for Follo i Folkets Strålevern
Det er ikke den enkleste kampen å stå i å prøve å få våre myndigheter til å anerkjenne at vi er en del mennesker som får helseplager av mikrobølgestrålingen fra alt det trådløse. Det saliggjørende trådløse – som skal bringe utviklingen rett til himmels og muliggjøre visjonen om et «smartsamfunn» og et «grønt skifte» basert på, bokstavelig talt, strålende teknologi.
Men denne kampen står jeg og andre i. Vi som er blitt el-overfølsomme vil ikke avfinne oss med at vi har mistet bevegelsesfriheten vår, at vi ikke lenger kan delta i samfunnet og at det ikke tilrettelegges det minste for oss. Det handler om grunnleggende menneskerettigheter som ikke blir ivaretatt. Derfor skriver vi blant annet leserinnlegg og brev til myndighetene.
Den 7. april sendte vi inn et brev med 131 underskrifter fra el-overfølsomme (samt noen pårørende og støttespillere) til myndighetenes samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse.Initiativet kom fra meg og to andre el-overfølsomme.
I samarbeidsforumet legges det føringer for hvordan el-overfølsomme skal bli behandlet i samfunnet. Så langt har forumet ikke invitert med representanter for pasientgruppen til ett eneste av de ti møtene de har hatt siden oppstart i 2019, til tross for at brukermedvirkning er et vedtatt prinsipp i helsevesenet.
Og det ser ut som de vil komme til å anbefale å nekte el-overfølsomme selv helt enkle strålereduserende tiltak i møte med helsevesenet og samfunnet ellers. Dette er stikk i strid med hva vi el-overfølsomme selv opplever å bli friske av, og anbefalingene vil ha alvorlige konsekvenser for pasientgruppen – blant annet for vår tilgang til alminnelige helsetjenester.
I brevet, som du kan lese nederst, protesterer vi kraftig på hvordan mennesker som blir syke av stråling blir behandlet i Norge i dag, og ber myndighetene om:
reell brukermedvirkningDette innebærer at pasientgruppens erfaringer og kunnskap skal hensyntas, samt at representanter for de el-overfølsomme får delta i samarbeidsforumet der beslutninger blir tatt.
en mer human og pragmatisk linje i behandlingen av el-overfølsomme, i stedet for en linje preget av tvang og overformynderi.
Vi understreker også at det ikke finnes vitenskapelig dekning for å hevde at kognitiv terapi eller eksponeringsterapi skulle virke som en «kur» mot el-overfølsomhet. For å sette det på spissen mener myndighetene – på et ikke-eksisterende vitenskapelig grunnlag – at el-overfølsomme kan bli friske av å stå foran en mobilmast lenger og lenger for hver dag, slik at vi på den måten skal slutte å være så «redde» for masten.
Psykologiseringen av og behandlingen av el-overfølsomme har klare paralleller til situasjonen med ME-pasientene. Dette er en pasientgruppe som også er blitt mistrodd og nærmest er blitt ansett som inhabile med hensyn til sin egen situasjon, og som i liten grad er blitt trukket inn og tatt på alvor i utformingen av behandlingstilbudet.
Det er ellers verdt å gjøre oppmerksom på at det finnes mye publisert og solid forskning som viser at den allestedsnærværende strålingen er en helserisiko for alle, særskilt barn og fostre. Det er fare for at mange som i dag er friske kan risikere å utvikle el-overfølsomhet på grunn av den økte eksponeringen i samfunnet fra stadig flere og mer komplekst sammensatte strålekilder.
——————————————————————————————————
PS – Brevet vi sendte til myndighetene den 7. april er svar på et brev som Tone-Mette Sjømoen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sendte oss på vegne av samarbeidsforumet – som igjen var svar på det første brevet vi sendte inn til forumet 4. oktober i fjor, som du kan lese her, og lese omtale av i et innlegg her.
Svaret vi fikk fra direktoratet var kort og avfeiende; det kom oss overhodet ikke i møte eller svarte på våre spørsmål. Derfor har vi altså skrevet et nytt brev.
——————————————————————————————————-
Brevet til myndighetenes samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse, som gjerne kan plasseres her under innlegget (hvis det ikke lages en lenke i selve innlegget):
131 el-overfølsomme og deres pårørende etterlyser gode løsninger på utfordringene skissert i tidligere brev
Vi viser til mailen fra DSA på vegne av Nasjonalt samarbeidsforum for elektromagnetiske felt og helse, datert 16. november 2021, som svar på våre brev til Samarbeidsforumet av 4. oktober 21 og 5. november 21.
Vi setter pris på at dere svarer oss, men vi kan ikke se at mailen deres i særlig grad adresserer de argumentene vi har lagt frem i våre brev til Samarbeidsforumet eller besvarer spørsmålene våre.
Vi kan heller ikke se noe svar på om Samarbeidsforumet har tenkt å møte kravet om brukermedvirkning. Som tidligere nevnt, burde representanter for pasientgruppen vært invitert til møter i forumet helt fra starten. Viktige diskusjoner i forumet har resultert i beslutninger som vil påvirke livene til mennesker i pasientgruppen i betydelig grad, og dette har skjedd helt uten at representanter for pasientgruppen har fått være til stede. Det er etter vårt syn ikke reell brukermedvirkning.
Mange el-overfølsomme har konkrete erfaringer å dele fra sine møter med helsevesenet – og kan si noe om hva slags behandling og tiltak som har vært til hjelp eller som derimot bare har ført til ytterligere belastning. Disse erfaringene kunne vært til stor nytte i det utredningsarbeidet forumet har gjort/gjør. En rent teoretisk og prinsipiell tilnærming – besluttet over hodet på pasientgruppen – mister denne dimensjonen og oppleves som en nedvurdering av pasientenes erfaringer og kunnskaper.
Konsekvenser av Samarbeidsforumets føringer og forumets ansvar for disse
Vi vil også minne om at Samarbeidsforumet har et ufravikelig ansvar for de faktiske konsekvenser forumets anbefalinger vil medføre for pasientene. Vi håper at forumets medlemmer vedkjenner seg dette store ansvaret.
En altfor dogmatisk og ufleksibel «prinsipiell linje» som kategorisk nekter el-overfølsomme enkle strålereduserende tiltak i møte med helsevesenet og samfunnet for øvrig, vil kunne forårsake at el-overfølsomme ikke vil oppsøke helt nødvendig helsehjelp i tide, med de tragiske og fatale følger det vil kunne medføre. I tillegg vil en slik hard linje kunne drive enkelte inn i den absolutte fortvilelse, med de svært alvorlige og uønskede konsekvenser det kan innebære.
Vi håper det står klart for forumets medlemmer at disse konsekvensene faktisk gjelder uavhengig av hva som måtte være årsaken til den enkelte pasients symptomer, og at de i så fall vil være direkte forårsaket av Samarbeidsforumets vedtak, dersom forumet står fast ved disse føringene om å nekte enkle strålereduserende tiltak.
Som vi tidligere har nevnt, finnes det ikke vitenskapelig dekning for å hevde at kognitiv terapi eller eksponeringsterapi skulle virke som en «kur» mot el-overfølsomhet. Når det gjelder en del andre typer lidelser (for eksempel fobier eller tvangslidelser) der det derimot er vist i en rekke studier at pasientene kan få en betydelig bedring gjennom eksponeringsterapi, så blir disse pasientene ikke utsatt for eksponeringsterapi mot sin vilje. Det ville neppe blitt regnet som etisk, og i alle fall ikke som god pasientbehandling. Dersom Samarbeidsforumet råder helsevesenet (herunder fastlegen, tannlegen, sykehuset, hjemmesykepleien etc.) til å nekte å tilby el-overfølsomme helt enkle strålereduserende tiltak som å skru av mobiltelefoner eller liknende, kan dette sammenliknes med en form for tvangseksponering uten pasientens samtykke.
Vi håper derfor at de som har deltatt på forumets møter vil velge å ikke stille seg bak det rigide prinsipprytteri og den uakseptable ansvarsfraskrivelsen for de alvorlige konsekvensene en slik hard linje vil få for de sykeste pasientene, som vi opplever blir signalisert i brevet fra DSA på vegne av Samarbeidsforumet. Vi ber dere i stedet velge humane og pragmatiske løsninger overfor en pasientgruppe der mange er svært syke og lidende mennesker.
Selv om noen av forumets medlemmer mener at el-overfølsommes symptomer ikke skyldes stråling, er dette noe de ikke kan vite med sikkerhet, og det er også noe mange internasjonale fagfolk med medisinsk kompetanse og/eller erfaring med stråleforskning ikke er enige med dem i. Vi foreslår derfor en viss ydmykhet og faglig nysgjerrighet i møte med de pasientene som opplever at deres – ofte invalidiserende – symptomer er knyttet til EMF.
El-overfølsomme har vunnet frem i rettssystemet i europeiske land
Vi minner også om at både mennesker med store helseplager som de erfarer at skyldes menneskeskapte EMF (for eksempel fra smartmålere, mobiltelefoni og WiFi), samt noen hjernekreftrammede som mener at deres kreftsykdom ble forårsaket av mye bruk av mobiltelefon over tid, har lagt frem nok evidens for domstoler til at de har vunnet saker i rettssystemet i en del andre europeiske land, som Frankrike, Spania og Italia. (Hvis dere ønsker flere referanser, er det bare å ta kontakt, det begynner å bli mange slike saker som er vunnet.)
Flere land det er naturlig å sammenligne seg med har dessuten valgt å fraråde – og i noen tilfeller faktisk forby og/eller begrense ved lov – bruk av trådløs teknologi i barnehager og småskoler, nettopp fordi de har kommet til at strålingen utgjør en potensiell helserisiko og benytter føre var-prinsippet. (Se lenker til referanser og beskrivelser av andre lands føre-var-politikk i denne artikkelen.)
Angående norsk kunnskapsoppdatering i 2022
I brevet DSA skrev på vegne av Samarbeidsforumet, vises det til en kommende norsk kunnskapsoppdatering i 2022. Om dette har vi følgende kommentarer:
I utgangspunktet synes vi det er en god idé – og på tide – med en kunnskapsoppdatering og en gjennomgang av all den nyere forskningen som nå finnes, imidlertid med noen viktige forutsetninger:
at kunnskapsoppdateringen enten blir foretatt av en ekspertgruppe med medlemmer som er reelt nøytrale og som i alle fall ikke har bestemt seg for resultatet på forhånd (for eksempel ikke folk som har satt sin faglige prestisje i å hevde at stråling under grenseverdiene er harmløs eller som har nær tilknytning til ICNIRP-nettverket eller til telekom-/forsvarsindustri), eller at gjennomgangen utføres av en gruppe der begge sider av den faglige kontroversen er jevnt representert.
at kunnskapsoppdateringen ikke nøyer seg med å ta med kun, eller overveiende, rapporter og studier fra organisasjoner og faglige nettverk med nære bånd til telekom- og forsvarsindustri, eller til den private ICNIRP-stiftelsen, som ifølge blant annet NRK Brennpunkt (og andre gravende journalistiske nettverk) har en historie med problematiske bindinger til bransjen den skal regulere, men som den norske strålevernforvaltningen dessverre likevel har knyttet seg tett til gjennom klausuler i strålevernforskriften.
Vi ber også Samarbeidsforumet merke seg eksemplene på ekspertrapporter nedenfor, der konklusjonene tydelig viser at det ikke eksisterer noen konsensus blant internasjonale eksperter med faglig tyngde om at forskningen viser at stråling fra trådløs teknologi ikke kan gi helseskader og helseplager under grenseverdiene, i motsetning til hva DSA har hevdet gjentatte ganger. Disse – og andre liknende rapporter – bør selvsagt også inkluderes i kunnskapsoppdateringen:
Flere statlig oppnevnte ekspertgrupper, som sveitsiske BERENIS og franske ANSES, har de siste årene konkludert med mulig helserisiko og at visse grupper (som f.eks. barn) kan være ekstra sårbare for skadevirkninger fra strålingen fra dagens trådløse teknologi.
Også fjorårets to rapporter fra EU-parlamentets ekspertpanel, «Panel for Future Science and Technologies» (STOA), Health impact of 5G (Belpoggi, 2021) og Environmental impacts of 5G (Thielens, 2021) bør være en selvfølgelig del av gjennomgangen. Tross ulike utgangspunkt og vinklinger, understreker begge rapportene at det er et stort behov for mer forskning. Rapporten om helsevirkningerkonkluderer videre med at det i dag finnes vitenskapelig grunnlag for å hevde at frekvensene innenfor området 450 til 6 000 MHz, som er relevante for 5G, og som i tillegg innbefatter frekvenser som benyttes til f.eks. 4G, 3G, 2G m.m., sannsynligvis er kreftfremkallende for mennesker; at det er et klart vitenskapelig belegg for at de gir nedsatt fruktbarhet hos menn og muligens også kvinner; samt at det er en risiko for at de kan gi utviklingsskader hos fostre og spedbarn.
Vi setter selvsagt pris på at det åpnes for innspill om relevant forskning i forbindelse med kunnskapsoppdateringen, men understreker at disse må gjennomgås i starten av prosessen og før konklusjonene blir trukket.
Det samme gjelder fagseminaret «hvor alle som ønsker det kan delta og komme med innspill», som er omtalt i et av referatene til Samarbeidsforumet, datert 28. oktober 2021. Fagseminaret må holdes i starten av gjennomgangen og ikke som et «tomt alibi» til slutt, for etterpå å kunne hevde at man har sluppet til alle sider.
Dersom kunnskapsoppdateringen ikke er balansert og ikke også tar med relevant forskning og ekspertrapporter som motsier DSAs og ICNIRPs linje, er dette kun en uetterrettelig måte å forsøke å parkere debatten om skadevirkninger på.
Oppsummering av våre hovedpunkter
Vi ber om at Samarbeidsforumet svarer på vårt spørsmål om brukermedvirkning og vårt krav om å bli respektert og tatt på alvor ved at representanter for pasientgruppen blir invitert med på møter i forumet. (Dette foreslår vi at blir avtalt enten gjennom oss eller gjennom Folkets Strålevern.)
Vi ber om at pasientgruppens erfaringer med egen lidelse må bli hørt og hensyntatt, og at medlemmene i forumet vil velge å støtte en human og pragmatisk linje der pasientgruppen behandles med verdighet istedenfor tvang og overformynderi, og der man i det minste anbefaler enkle strålereduserende tiltak for el-overfølsomme i møte med helsevesen og samfunn. Dette er tiltak som ikke koster noe, men som vil kunne bety mye for den enkeltes mulighet til å søke helsehjelp og til å fungere i sitt dagligliv.
Vi ber også om at den nye kunnskapsoppdateringen blir en reell gjennomgang av forskningen (også den ICNIRP-uavhengige forskningen), gjennomført av en ICNIRP-uavhengig og nøytral/balansert ekspertgruppe, samt at seminaret med åpning for innspill utenfra om relevant forskning holdes i starten av gjennomgangen og ikke etter at konklusjonene er bestemt.
Med vennlig hilsen,
Ingrid Wreden Kåss (mastergrad i filosofi og bachelor i bibliotek- og informasjonsvitenskap)
Therese Lucile Engh (lokallagsleder for Follo, Folkets Strålevern)
[+ 129 underskrifter til som vi velger å ikke ramse opp her for lesere av steigan.no, da vi ikke har
spurt underskriverne om tillatelse til det]
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Hans Petter Graver: Var corona-restriksjonene unødvendige?
Av red. PSt - 6. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/hans-petter-graver-var-corona-restriksjonene-unodvendige/
En rekke faktorer er mer plausible hypoteser enn myndighetenes restriksjoner, for å forklare at Norge kom godt ut av pandemien. Dette skriver professor Hans Petter Graver i en kronikk i VG.
Graver skriver blant annet:
Ifølge coronakommisjonen har myndighetenes pandemihåndtering fungert godt. Samtidig har kommisjonen en rekke kritiske betraktninger om smitteverntiltakene, som krav om isolasjon og karantene, innreiserestriksjoner og nedstengning av virksomheter og samfunnsfunksjoner.
Verken den smittevernfaglige begrunnelsen eller forholdet til menneskerettighetene ble godt nok utredet, noe som førte til at beslutningene ble lite treffsikre, hadde utilsiktede konsekvenser eller ble vanskelige å gjennomføre.
Samlet sett var regjeringens grunnlag for å beslutte smitteverntiltak i mange tilfeller mangelfullt.
Ikke dokumentert at smitteverntiltakene hadde noen effekt
Myndighetene viser til de laven smittetallene og dødstallen i Norge og hevder at dette viser at smitteverntiltakene var nødvendige. Men professor Graver spør:
Er det en rimelig hypotese? Mange vil kanskje sammenligne med andre land og vise til den lave dødeligheten i Norge. Men mange land har hatt mye strengere tiltak enn Norge, og likevel hatt mye høyere dødelighet.
Han viser at det er en lang rekke andre faktorer som like gjerne kan forklare de norske tallene.
Strukturelle, økonomiske og kulturelle forhold ved det norske samfunnet var en styrke i møtet med pandemien og kan bidra til å forklare hvorfor vi som land har klart oss godt. Ingen av disse faktorene er noe som myndighetene alene kan ta æren for, og de er i alle fall ikke resultat av smittevernrestriksjoner.
Professor Graver spør: Var restriksjonene nødvendige for de gode resultatene?
Og hans kommentar er:
Foreløpig er det lite forskning på effektene av myndighetenes reguleringer. Dette gjør at en antagelse om at smitteverntiltakene var nødvendige fremstår som en ren hypotese.
Mangelfulle prosesser, usikkerhet og manglende faglig grunnlag
Myndighetenes restriksjoner var ifølge koronakommisjonen resultat av mangelfulle prosesser og basert på usikkert, og på manglende faglig grunnlag. Restriksjonene har ført til mange skader på samfunnet og på mange mennesker.
«Det som imidlertid er sant,» skriver Graver, «er at restriksjonene har hatt en lang rekke negative virkninger. De har påført mange ensomhet og lidelser og store omkostninger. Smitteverntiltakene har rammet barn og unge hardt. Pandemien har forsterket sosiale og økonomiske ulikheter i befolkningen. Mange har vært henvist til ensomhet og isolasjon. Innreiserestriksjonene har gjort hverdagen vanskeligere for arbeidstagere som er avhengig av å krysse grensen.»
Innskrenkning i demokrati og rettssikkerhet
Hans Petter Graver var blant de første som pekte på at gjennom sine tiltak fra og med 12. mars 2022 satte myndighetene rettsstaten til side og innførte Smittevernstaten.
Les: Graver: – Det tok mindre enn ett år: Rettsstaten er underordnet smittevernstaten
Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
I kronikken i VG skriver han:
Myndighetene har hele tiden hevdet at det å vedta restriksjoner har vært så viktig at det har begrunnet innskrenkninger både i demokrati og rettssikkerhet.
Det er stor grunn til ettertanke hvis det viser seg at restriksjonene har bidratt lite til å begrense pandemiens herjinger.
Les også advokat Jørgen Heier: Regjeringens forslag vil sementere smittevernstatens makt på permanent basis
Advokat Brynjar Østgård: Smittevernstaten truer rettsstaten
Anmodning til 5G-industriforum: Tenk dere om!
Av Einar Flydal - 6. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/anmodning-til-5g-industriforum-tenk-dere-om%ef%bf%bc/
Av Einar Flydal og Else Nordhagen.
«I dag den 6. mai holdes det «første møte i 5G-industriforum, som skal få fart på bruken av 5G-teknologien i industri, næringsliv og offentlig sektor», står det i en pressemelding fra NKOM, Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet. Målet er prisverdig nok: å hente ut store rasjonaliseringsgevinster for samfunnet, næringslivet og den enkelte, og å bidra til økt bærekraft og det grønne skiftet, og sørge for at Norge får utnyttet sin posisjon innen IKT.
Men antakelsen at 5G kan bygges ut uten store helse- og miljøkostnader er feil: Det er etablert kunnskap – i norske, tyske, nord- og syd-amerikanske, russiske, indiske, kinesiske, og andre lands forskningsmiljøer og ved WHOs kreftforskningsinstitutt IARC – at eksponering for slik stråling – selv når den er langt svakere enn dagens eksponeringsgrenser – utgjør en miljøbelastning som bidrar til å skape og forsterke et bredt spekter av helseplager og sykdommer i befolkningen så vel som i livsmiljøet forøvrig. Også mekanismer for hvordan skadene skjer er rimelig godt påvist. Det er faktisk bare meget snevre fagmiljøer knyttet til bransjeinteresser og politikk som hevder et annet syn.
Det foreligger intet uavhengig kunnskapsbasert grunnlag for å anta at 5G kan innføres uten betydelige helse- og miljøskader. Det store flertall av forskningsstudier viser dette. Forskere har visst dette i mer enn 50 år og advarer mot konsekvensene av ytterligere eksponeringsøkninger. Skadene rapporteres allerede på villdyr og som helseplager hos mennesker. I USA har høyesterett dømt reguleringsmyndigheten FCC til å forklare hvorfor den ikke tar hensyn til forskningens påvisning av skadevirkninger. Store forsikringsselskap vil ikke reassurere mot disse skadene.
5G-nettverk og flere små antenner vil forsterke eksponeringen for pulsede, polariserte radiobølger. Det vil øke konsekvensene vi alt kjenner fra 2G, 3G og 4G som mikrobølgesyke og el-overfølsomhet, biedød og syke trær, men som ikke når ut i media. Forskere advarer mot vekst i alvorlige lidelser som kreft, Alzheimer’s, grå stær og diabetes. Vi ser at villdyr trekker unna, og at insekter ødelegges av de korte bølgelengdene. 5G vil også bidra til vesentlig økning av energiforbruket til kommunikasjon, skyhøyt over kablede løsninger.
At denne kunnskapen ikke hensyntas, men benektes, er tragisk. Det skyldes forhold i bransjen som både er kritisert i forskningsartikler og i en rekke opprop fra forskere kloden rundt.
Aktører i norsk næringsliv og forvaltning påtar seg et stort ansvar både for egen familie, for samfunnet og naturmiljøet ved å trosse disse advarslene. Vi anmoder 5G-industriforumet om å ta en pust i bakken og stille seg lyttende til uavhengige og balanserte belysninger av helse- og miljøargumentene som rettes mot 5G-teknologiene før man går videre.
Vi har nå en gang bare denne kloden.
Oslo, den 5. mai 2022
Einar Flydal
cand.polit. & Master of Telecom Strategy
fhv. forsker og strategirådgiver Telenor ASA
og univ. lektor NTNU
Else Nordhagen,
PhD IKT
fhv. forsker og utvikler i Telenor ASA
og seriegründer
Redaktører og medforfattere av boka 5G – og vår trådløse virkelighet, 2019. Skribenter, oversettere og tilretteleggere av forskningslitteratur om helse- og miljøvirkninger fra elektromagnetiske felt.»
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 06.05.2022
—————–
Kontaktpersonene til 5G-industriforum er
Pål Wien Espen, pwe@nkom.no, tlf.: 900 43 140, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og
Eirik Andreassen, eirik.andreassen@digitalnorway.com, tlf.: 402 00 598, DigitalNorway
Med i forumet er Avinor AS, Bane NOR, Cognite, Equinor, Ericsson AS, Herøya Industripark AS, Ice, IKT Norge, Innovasjon Norge, Kongsberggruppen, KS, Lyse, Nokia Norge, NRK, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Kommune, Schibsted, SINTEF, Statens vegvesen, Statnett, Telenor Norge AS, Telia Norge AS, Yara, Kommunal- og distriktsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, DigitalNorway og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
Se presentasjonen på https://www.nkom.no/aktuelt/nytt-industriforum-skal-sparke-i-gang-5g-bruken-i-norge
Kaos om havvind
Av Odd Handegård - 6. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/kaos-om-havvind/
Av Odd Handegård.
Den politiske debatten i norske media er langt på vei blitt 100 % forutsigbar de siste årene. Uansett saksområde, viktig eller uviktig, inngår ett argument som begrunnelse i de fleste forslag (i tillegg til eventuelle relevante argumenter): Nesten alle politiske tiltak må gjennomføres pga den betydningen forslagene har for klimaet og for klimautviklingen. Det er nesten ufattelig: Jo mindre relevant et forslag er for klimaet, desto viktigere framstilles det – for klimaet. I formiddag hadde NRK er program om klimaproblemene i det norske helsevesenet! Forslag med spesielt problematiske (økonomiske) konsekvenser for de fleste av oss, oppfattes som viktigere enn både grunnloven og forsvaret. Men også mye rent småtteri oppfattes nesten alltid som klimarelevant – media er blitt ei irrelevant klimasmørje man blir kvalm av å lese.
Akkurat i disse dager er havvind kommet på dagsorden. Den nye energimeldingen er til debatt i Stortingets energikomité: Skal kablene fra havvindturbinene gå til Norge, til Norge og EU eller bare til EU? Særlig Høyre og SV er på offensiven mot Ap og Sp – regjeringspartiene er enige om at kablene i første omgang bare skal gå til Norge (mens Ap egentlig mener kablene seinere også bør gå til Europa). Høyres Nikolai Astrup jobber intenst for å få til et flertall i Stortinget slik at regjeringen kan bli stemt ned. MDG er på full fart inn i alliansen med Høyre og SV. Resultatet avhenger av om hele Frp støtter kabler både til Norge og EU, og av hva den enslige representanten fra protestlista i Finnmark, «Pasientfokus» mener.
Det er umulig bare med 3.400 tegn å beskrive det politiske kaoset i denne saken. SV tror at en allianse med Høyre vil kunne gi mer havvind og at den flytende vindkrafta kan bli framskyndet med flere år. Rasmus Hansson, MDG, er enig med Lars Haltbrekken og Astrup. SV ønsker å sløse bort det meste av havvinden på elektrifisering av sokkelen – merkelig at SV fortsatt har over 6 % på meningsmålingene. Høyre ønsker i tillegg noe partiet kaller «asymetriske kabler». Det betyr at kabelkapasiteten til Norge bør være litt større enn kapasiteten til Europa.
Hva resultatet blir, er ikke godt å si. Jeg har tidligere gitt uttrykk for min vurdering: Norsk havvind vil få liten betydning for norsk sysselsetning. Turbinene vil bli bygd i utlandet. Dersom turbinene ikke blir flytende, kan understellet bli bygd i Norge. Tallet på nye (norske) arbeidsplasser blir vesentlig mindre enn SV fantaserer om. Nye arbeidsplasser på Vestlandet trengs i liten grad, ettersom norsk oljesektor skal opprettholdes. Klimaeffekten av norsk havvind blir minimal og ekstremt kostbar. Norge trenger ikke energien dersom vi utnytter andre muligheter regjeringen i dag saboterer (energieffektivisering etc.). Skulle man bygge ut havvind, burde all kraft eksporteres direkte til EU – hvis eksporten oppfattes som lønnsom av utbygger. Det meste av havvinden bør egentlig bygges ut av de land som trenger krafta.
Det finnes ingen troverdige anslag på hva utbyggingen av 15 gigawatt havvind vil koste i 2030. Det er interessant å lese Dagens Næringsliv om problemene for de norske selskaper som engasjerer seg i finansieringen av havvind i Nordsjøen. Det eneste som foreløpig er klart, er at utbygging av havvind vil få negative konsekvenser for de fleste av oss. Utbyggingen blir uhyggelig kostbar, og kostnadene planlegges dekket av Ola og Kari gjennom en økt strømpris, hvis krafta sendes til Norge
Om å «knekke Russlands rygg» – USAs krigsmål kommer til syne i Ukraina
Av skribent - 6. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/om-a-knekke-russlands-rygg-usas-krigsmal-kommer-til-syne-i-ukraina/
Av Andre Damon.
(Oversatt av Terje Valen. Originalens tittel: “Breaking the back” of Russia: US war aims emerge in Ukraine. (24. april 2022.) Dette er en analyse fra den trotskistiske 4. internasjonalen. Flere radikale miljøer i USA deler stort sett denne analysen av det som skjer i Ukraina, for eksempel også redaksjonen i Monthly Review.)
På søndag 24. april reiste USAs utenriksminister Antony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin til Kiev for å møte Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky i det høyest rangerte amerikanske offisielle besøket i Ukrainas hovedstad siden krigen brøt ut.
Deres reise kommer etterat president Joe Biden, i løpet av bare 10 dager, har kunngjort $ 1.6 milliarder i ekstra amerikanske våpen til Ukraina, inkludert fly, droner, artilleri og pansrede kjøretøyer.
Blinken og Austin dro til Kiev for å gi Zelensky sine marsjordre. USA bestemmer skuddene i krigen, med Zelenskys regjering som marionett. Ukrainas oligarker har blitt kjøpt av med milliarder av dollar for å forsyne det ukrainske folket som kanonfôr i en konflikt med Russland.
Generalløytnant John Kolasheski, generalmajor i V Corps, holder en operativ oversikt, mens han snakker med reportere, søndag 24. (AP Photo/Alex Brandon, Basseng)
Å kjempe en «varm krig på ukrainsk territorium» har vært et sentralt mål for amerikansk imperialistisk planlegging minst siden det ukrainske kuppet i 2014, og sannsynligvis så langt tilbake som «Oransjerevolusjonen» i 2004. Så viktig var de amerikanske militære forberedelsene til denne konflikten at de førte til det som da bare var den tredje riksretten mot en president i AMERIKANSK historie, over påstander om at daværende president Donald Trump hadde holdt tilbake våpen som skulle til Ukraina.
24. februar førte den mangeårige oppbyggingen av Ukraina som en AMERIKANSK/NATO-festning mot Russland til Washingtons ønskede utfall – Russlands invasjon av landet – i det amerikanske strateger håpet ville bli «Russlands Afghanistan», som ville «blø» landet «hvitt».
Nå, to måneder siden krigens utbrudd, sier amerikanske tjenestemenn offentlig hva de tidligere innrømmet bare i hemmelighet: USA er drivkraften i en krig som tar sikte på å lamme og undergrave Russland og styrte regjeringen, uansett kostnad i ukrainske liv.
I et intervju med CBS erklærte den tidligere amerikanske hærens Europakommandør Ben Hodges: «Du vet, vi er ikke bare observatører som heier på Ukraina her.» Hodges sa at USA burde erklære: «Vi vil vinne.»
Han fortsatte: «Det betyr at alle russiske styrker tilbake til der de var før 24. februar, en langsiktig forpliktelse til full restaurering av ukrainsk suverenitet – det vil si Krim og Donbas – og til slutt bryte ryggen til Russlands evne til å projisere makt utenfor Russland for å true Georgia, true Moldova, true våre baltiske allierte.»
Med andre ord må USAs mål ikke bare være å gjenerobre Krim – territoriet som Russland hevder som sitt eget – men å ødelegge kampkapasiteten til det russiske militæret.
På fredag brukte New York Times uttrykket «bring Russland på kne» i en lederartikkel, der de erklærte:
«Sanksjoner alene – i det minste eventuelle sanksjoner som europeiske land vil være villige til å vurdere nå – vil ikke bringe Russland på kne med det første.»
Den bevisste bruken av disse setningene – «bringe Russland på kne» og «brekke ryggen» til Russland – avslører som uredelig den offisielle fortellingen om krigen som presenteres for offentlig forbruk i media: Nemlig at det er et uprovosert angrep fra mektige Russland mot fattige og hjelpeløse Ukraina.
Den klare implikasjonen av disse uttalelsene er utvidelsen av krigen til russisk territorium, potensielt inkludert utplassering av amerikanske styrker enten i Ukraina, på russisk territorium eller begge deler.
I en nylig uttalelse om CBS» «Face the Nation» slo Senatets demokrat Chris Coons, referert til av Politico som Bidens «skyggeminister», effektivt ned på hans krav om en diskusjon om å sende amerikanske tropper til Ukraina.
Coons ble spurt: «I noen offentlige kommentarer denne uken sa du at landet må snakke om når det kan være villig til å sende tropper til Ukraina.» Til dette svarte Coons: «Putin vil bare stoppe når vi stopper ham.»
I et intervju søndag på NBCs «Meet the Press» ble USAs nasjonale visesikkerhetsrådgiver, Jon Finer spurt rett ut: «Er det amerikanske politiske målet akkurat nå at Ukraina skal beseire Russland? Kan du si det definitivt? Finere svarte effektivt ja og sa: «Russland er mer isolert i verden. Økonomien er svakere… Og målet vårt kommer til å være å fortsette den trenden.»
Dette er ikke bare en krig Washington ønsket. Det er en krig som USA provoserte. Milliarder av dollar i våpen sendt til Ukraina under de tre siste presidentene, Bidens erklæring om at han ikke anerkjenner Russlands «røde linjer», nektet å forhandle om Ukrainas potensielle medlemskap i NATO – alle ble beregnet til å provosere frem den nåværende krigen.
Siden krigens utbrudd har USA gjort alt for å forhindre en diplomatisk forlik. Sammen med å presse amerikanske tjenestemenn til å åpent erklære den amerikanske politikken til å være Russlands militære nederlag, ble talkshowene søndag dominert av fordømmelser av FNs innsats for å megle en diplomatisk oppgjør av krigen.
Amerikanske nyhetssendinger hånet FNs generalsekretær António Guterres for å finne en fredelig oppgjør av krigen ved å møte Russlands president Vladimir Putin. Kristen Welker i NBC stilte et ledende spørsmål: «Har FNs generalsekretær tillatelse til å tale på vegne av den ukrainske regjeringen?»
Igor Zhovkva, nestleder for kontoret til den ukrainske presidenten Zelensky, svarte med å fordømme Guterres» innsats. – Dette er ingen god idé å reise til Moskva. Vi forsto ikke hans intensjon om å reise til Moskva og snakke med president Putin.»
For å få offentlig støtte til krigen, gjennomfører amerikanske medier en oppfordringskampanje som anklager Russland for krigsforbrytelser, massakrer og folkemord. Denne propaganda-lyntoktet er rettet mot å skape hat mot russere, med stadig mer rasistiske overtoner.
De liberale og pseudo-venstre-apologene for amerikansk kapitalisme, inkludert desorienterte lag av akademikere, ute av stand til å se noe i historisk sammenheng, har blitt feid opp i det militaristiske hysteriet mot Russland.
En advarsel må gjøres: Målene som forfølges stadig mer åpent av USA i krigen innebærer uunngåelig utvidelse av konflikten. Det er ingenting igjen av fiksjonen om at USA og NATO ikke er i krig med Russland. I jakten på regimeendring, oppstykking av Russland og plyndringen av landets enorme ressurser risikerer amerikansk imperialisme atomkrig.