Nyhetsbrev steigan.no 06.04.2024
Ukraina har stor risiko for at frontlinjene kollapser
Ingen vil bære kostnadene for opprydninga etter flommen «Hans» og nå kommer snart vårflommen
Pfizergate – Ursula von der Leyen etterforskes for innblanding, korrupsjon og interessekonflikt
Kondolerer på etterskudd! 75 år – Har NATO overlevd seg selv?
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 2 – PATH
Hva skal man med fiender når man har venner som NATO?
Israelsk propagandist bak narrativ om «massevoldtekt» utført av Hamas – avslørt som grov svindler
Ukraina har stor risiko for at frontlinjene kollapser
Av red. PSt - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/ukraina-har-stor-risiko-for-at-frontlinjene-kollapser/
Ifølge høytstående ukrainske offiserer er det militære bildet dystert og russiske generaler kan oppnå suksess uansett hvor de bestemmer seg for å fokusere sin kommende offensiv.
Dette skriver nettavisa Politico som står Demokratene nær i USA.
Jamie Dettmer er meningsredaktør i POLITICO Europe og skriver:
Den egensindige gründeren Elon Musks siste uttalelser om krigen i Ukraina satte tingene på spissen da han advarte om at selv om Moskva «ikke har noen sjanse» til å erobre hele Ukraina, «jo lenger krigen varer, jo mer territorium vil Russland få helt til de treffer Dnipro, som er vanskelig å overvinne».
«Men hvis krigen varer lenge nok, vil Odessa også falle», advarte han.
Milliardærentreprenørens prognose er faktisk ikke så forskjellig fra de alvorlige advarslene Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy kom med de siste dagene. Ifølge Zelensky, med mindre den fastlåste pakken på flere milliarder dollar blir godkjent snart, vil styrkene hans måtte «gå tilbake, trekke seg tilbake, steg for steg, i små skritt». Han advarte også om at noen større byer kan stå i fare for å falle.
Åpenbart er Zelenskys advarsler en del av en bred diplomatisk innsats for å frigjøre den militære hjelpen hans styrker så desperat trenger og har manglet i flere måneder – alt fra 155-millimeters artillerigranater til Patriot-luftforsvarssystemer og droner. Men den triste sannheten er at selv om pakken godkjennes av den amerikanske kongressen, er det kanskje ikke nok med et massivt tilskudd til å forhindre en stort tilbakeslag på slagmarka.
Og et slikt tilbakeslag, spesielt midt i valgkampene i Amerika og Europa, kan meget vel gjenopplive vestlig press for forhandlinger som åpenbart vil favorisere Russland, og la Kreml stå fritt til å gjenopplive konflikten på et fremtidig tidspunkt etter eget valg.
I hovedsak avhenger nå alt av hvor Russland vil bestemme seg for å målrette sin styrke i en offensiv som forventes å starte i sommer. I en pre-offensiv bombing – som strekker seg fra Kharkiv og Sumy i nord til Odessa i sør – har Russlands missil- og droneangrep økt kraftig de siste ukene, rettet mot infrastruktur og noe som gjør det vanskelig å gjette hvor det vil ta sitt store fremstøt.
Og ifølge høytstående ukrainske militæroffiserer som tjenestegjorde under general Valery Zaluzhny – øverstkommanderende for Ukrainas væpnede styrker til han ble erstattet i februar – er det militære bildet dystert.
Les også denne kommentaren i The Times:
It’s time we talked about the fall of Kyiv
Artikkelen er sterkt proukrainsk, men den er holdt i samme dystre tonefall som artikkelen i Politiko. Forfatteren ser det som en reell far for at Kiev faller. Han kaller det et «marerittscenario».
Zelensky sjøl er jo heller ikke så oppløftet som vanlig:
Zelensky: ‘We are trying to find some way not to retreat’
Eller The Economist:
Russia is gearing up for a big new push along a long front line
Kort sagt: Alle unntatt norske medier og krigskåte politikere innser nå det som har vært klart lenge: NATO taper denne krigen mot Russland med ukrainerne som slaktoffer. Nå handler det bare om hvor mange titusener eller hundretusener som må dø før NATO blir nødt til å innse det uunngåelige.
Vi har advart mot og vært i mot denne krigen siden 2014, men det har vært umulig å få de store mediene og de toneangivende politiske partiene til å innse at i denne krigen ville ukrainerne bare bli bønder på sjakkbrettet i det store geopolitiske spillet som handler om Vestens fall som hegemonisk kraft i verden.
Trailerdemokrati
Av Steppeulven - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/trailerdemokrati/
Klassekampen, 21. desember 1985.
For et halvt år tilbake, nærmere bestemt mandag 13. mai var jeg ferdig lossa i Valencia klokka halv fire. Jeg hadde mer eller mindre gitt opp muligheten til å komme hjem til 17. mai, siden det var dårlig med lass i Spania, og siden 16. mai var Kristi himmelsprett, altså helligdag og kjøreforbud for lastebiler i Tyskland. Men fra Norge fikk jeg beskjed om å gå til Frankrike, og starte lastinga onsdag morgen langs grensa mot Syd-Tyskland, og så videre inn i Tyskland.
Klokka fire onsdag ettermiddag var jeg ferdig lasta noen mil sør for Stuttgart. Med et par og førti tonn totalt er det fullt mulig å nå grensa før morgenen hvis man står på, og det hadde jeg tenkt.
Enorm trafikk, veiarbeid og dritt lange køer på seks og sju kilometer flere steder i syd gjør at timene går, og jeg var ikke på høyde med Hamburg før i fire-tida på morgenen. Men det går nå i alle fall. Jeg går fri autobahn polisen, og tollerne på Padborg sier som regel ikke noe hvis man kommer før sju, og lager de bråk, holder det som regel å si at man passerte Hamburg før midnatt, og sov noen timer på Holmoor eller Hüttener Berge.
Det skjer noe rart med kroppen når man sitter slik og kjører heile natta gjennom. Eneste selskapet er radioen og kassettspilleren, og så walkien da, om det skulle dukke opp noen kjentfolk. Men stort sett er en overlatt til sitt eget selskap, og det kan jo være så som så. Når man sitter i en slik tilstand mellom våken og søvn, virkelighet og drøm, er det liksom tanker og ideer velter opp og fram fra mørke kanaler. Jeg husker spesielt godt hva jeg tenkte denne natta, for det gjorde meg i så godt humør at jeg kjørte på straken til Hirtshals.
Denne natta tenkte jeg hvor flott det ville være om direktørene kunne gå og feie dritten. Slik som det var i Kina under kulturrevolusjonen. At man man noen uker i året, eller noen dager i måneden skulle skifte jobb. I en artikkel i «Kina i dag» (en krone i abonnement) gikk sykehusdirektøren og vaska golv, og uttalte seg rosende om hvor fornuftig det var å møte sine egne forordninger nedenifra.
Hvordan ville det for eksempel være hvis tollerne måtte ha en måned i året som trailersjåfører? Og hva ville vel da være mer naturlig enn at vi overtok jobbene deres i den måneden? Jeg så faktisk for meg tollbua på Venlo, mellom Tyskland og Nederland, hele gangen er full av oppstressede tollere som avtjener trailermåneden sin, med oljeflekker på kinna, røde øyner av for lite søvn, som står og tripper nervøst med tollpapirer, statistikk-kort, tillatelser og laufsedler i nevene. De står og ser med bedende øyne på oss trailersjåfører som sitter innafor glassveggene med beina på bordet og sludrer i vei om et eller annet mens vi røyker filtersigaretter og drikker filterkaffe.
Til slutt sprekker det for en av dem som allerede ligger 4 timer etter skjema fordi han fikk dobbelpunktering på hengeren og bare hadde et reservehjul. Det er unødvendig å fortelle at det regna.
-«Går det an å bli ekspedert her», piper han. Vi ser advarende på ham, ovenfra og ned, og svarer kort:
-«Vi har kaffepause».
Samtidig lar vi blikket gli arrogant over de andre tollerne som er ute på trailermåneden sin, og blikket gir dem en advarsel: «Den neste som åpner kjeften får dieselkontroll, tosken som jekka seg opp her nå kjører vi full hyttesjekk og lastekontroll på. Det tar et par timer. Var det noen andre som ønska noe»?
Det er farlig å gro fast kamerater. Det er farlig å tro at man aldri møter seg sjøl i døra. Det er farlig å bare se verden fra sin egen lille brønn, med mindre – selvfølgelig – man er arbeider og skal arve jorda.
Les mer av Steppeulven.
Norsk økonomi på ville veier?
Av Pål Steigan - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/norsk-okonomi-pa-ville-veier/
Det virker som om politikerkasten i Norge er betalt for å ødelegge norsk økonomi, levestandard og natur fortest mulig og mest mulig. Under falske merkelapper som «det grønne skiftet» øses det ut titalls av milliarder til monsteraktige havvindprosjekter som aldri kommer til å bli bedriftsøkonomisk eller samfunnsøknomisk lønnsomme. Dette er «utgifter til utgifts erhvervelse». En totalt unødvendig elektrifisering av sokkelen som bare er et kosmetisk tiltak for å oppnå grønne poenger koster det norske samfunnet milliarder og vil øke kraftunderskuddet på fastlandet og dermed drive strømprisene ytterligere til værs.
Norge pøser også ut titalls av milliarder for å holde krigen i Ukraina i gang lengst mulig, med det eneste resultatet at enda flere ukrainere blir drept og at den framtidige fredsavtalen vil bli enda dårligere for de gjenlevende. Mesteparten av milliardene går til våpenindustrien og til hvitvasking i Ukraina til glede for oligarker og finansgiganter.
Norges Bank gjør sitt ytterste for å redusere krona til shitcoin og Oljefondet støtter finansgigantene på Wall Street med endeløse milliarder mens norsk infrastruktur og produksjonsliv forfaller.
Sjefredaktør Pål Steigan tar for seg noen av hovedpunktene i politikerkastens svik mot Norge og det norske folket i denne videoen:
Ingen vil bære kostnadene for opprydninga etter flommen «Hans» og nå kommer snart vårflommen
Av Romy Rohmann - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/ingen-vil-baere-kostnadene-for-opprydninga-etter-flommen-hans-og-na-kommer-snart-varflommen/
I 2023 mottok Landbruksdirektoratet 2437 søknader om naturskadeerstatning, 1991 av disse omhandler skader i etterkant av «Hans». Landbruksdirektoratet har mottatt omtrent fem ganger så mange søknader som tidligere år, og sjøl om regjeringa har kommet med en midlertidig forskrift om tilskudd til opprydding er det flere som mener at den er såpass dårlig at det ikke er noen vits å påta seg arbeidet.
Tilskuddene er så dårlige, saksbehandlinga tar altfor lang tid og bøndene vil ikke drive dugnadsarbeid. Hvor mye landbruksjord som går tapt på grunn av dette, og hva dette vil si for sjølforsyninga på toppen av den dårlige landbrukspolitikken som føres er det vanskelig å forutsi nå, men tallene vil nok komme etter hvert.
(bilde fra oppslag i Nationen oktober 2023, https://www.nationen.no/hallingdals-storste-jorde-kan-vare-tapt-for-alltid/f/5-148-425049)
Kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Landbruksdirektoratet sier til avisa Nationen:
Av Hans-sakene er per dags dato cirka 350 søknader behandlet, og i overkant av 200 er under behandling.
Landbruksdirektoratet er ikke satt opp for å håndtere en ekstraordinær hendelse med så store og mange skader som Hans medførte. Vi er fast bemannet med 4,5 årsverk. Det har vist seg meget krevende å rekruttere midlertidig ansatte, men vi har nå økt kapasiteten med 2 årsverk og enda ett årsverk kommer til i løpet av mai. Vi vurderer fortløpende mulighetene for å øke kapasiteten ytterligere. I tillegg har vi selvsagt utstrakt bruk av overtid.
Vi regner med at vi vil behandle saker fra 2023 i hele 2024. Dette beklager vi sterkt og vi vurderer kontinuerlig mulighetene for å øke kapasiteten i saksbehandlingen.
https://www.nationen.no/kun-350-av-1991-flomskader-ferdigbehandlet-det-er-skandalost/s/5-148-524251
Det kom en midlertidig forskrift om tilskudd for opprydding av avfall etter flomhendelsene i Sør-Norge i august 2023, og søknadsfristen for dette tilskuddet gikk ut rett før påske, men mange er kritiske til denne forskriften om mener at det er statens ansvar å dekke denne typen naturskader.
Det er slik at egenarbeid ikke dekkes og tilskuddet kan dekke opp til 85 prosent av dokumenterte kostnader.
Forskriften kan leses her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2024-03-22-535
Både Norges Bondelag (NB) og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) er kritiske til enkelte sider av forslaget. De mener ansvaret for oppryddingen er et samfunnsansvar og ikke skal påføre tilfeldig rammede grunneiere ekstra kostnader. De mener at arbeidet skal dekkes fullt ut av staten.
«Det kan ikke være slik at våre medlemmer skal drive dugnad ved å dekke utgifter som åpenbart kommer hele samfunnet til gode», skriver fungerende generalsekretær hos NBS, Anders Bakke Klemoen, som også mener det bør etableres en permanent støtteordning for skader etter ekstremvær.
https://www.nationen.no/bonder-vil-ikke-drive-flom-dugnad-for-a-rydde-etter-hans/s/5-148-524795
Ordfører Ola Tore Dokken (Sp) i Nordre Land blir intervjuet i Nationen i februar, de skriver:
Nordre Land kommune i Innlandet ble hardt rammet under ekstremværet Hans i fjor. Sp-ordfører i kommunen, Ola Tore Dokken, frykter for vårens flom som rykker stadig nærmere. Han etterlyser nå en tydeligere vilje fra egen regjering til å gjøre noe for å forhindre kommende flommer.
I kommunens beste jordbruksområde, Nordsinni, står store landbruksarealer i fare for å legges under vann når snøsmeltinga starter i mai. Så mye som 8000 dekar landbruksareal er utsatt for oversvømmelse, fortsetter Dokken.
Hvis vi mener noe om matberedskap og det å ta vare på dyrket mark, da hjelper det ikke å heise flagget for 70 mål på Vestby (Regjeringa stoppet Ikea-planer på matjord i Vestby, journ.anm.) når tusenvis mål med landbruksareal blir tatt ut av produksjon fordi vi ikke har satt i gang flomforebyggende tiltak.
Ordføreren er svært bekymret for vårflommen som kommer, det er rundt 70.000 kubikk med masse som fortsatt ligger i nedre del i Dokkaelva og gjør den sårbar for oversvømmelse.
Det er fortsatt uklart hvem som skal istandsette og ta regninga for det flomvernet som blei ødelagt i fjor av flommen og nå står kommunen der og bare venter på snøsmelting og vårflom. Hva dette vil betyr for året som kommer og årets avling er det vanskelig å si men vi får se.
Pfizergate – Ursula von der Leyen etterforskes for innblanding, korrupsjon og interessekonflikt
Av red. PSt - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/pfizergate-ursula-von-der-leyen-etterforskes-for-innblanding-korrupsjon-og-interessekonflikt/
Pfizergate: EUs påtalemyndighet etterforsker von der Leyen og tekstmeldingene med Bourla, anklagen: «Innblanding, korrupsjon og interessekonflikt», skriver Il Giornale d’Italia.
Ursula von der Leyens kandidatur for en ny periode som president for EU-kommisjonen er absolutt i fare.
Nyheten om at etterforskere fra den EUs offentlige påtalemyndighet (EEPPO) etterforsker påståtte straffbare handlinger i forhandlingene om kjøp av anti-Covid-vaksiner mellom presidenten i EU-kommisjonen og administrerende direktør i Pfizer Albert Bourla, tvinger alle til å ta stilling. Etterforskningen, foreløpig uten mistenkte, tar sikte på å fastslå om det i forhandlingen var «innblanding i offentlige funksjoner, ødeleggelse av tekstmeldinger, korrupsjon og interessekonflikt». Nå må vi forstå hvor mye alt dette vil veie for bildet og om sentrumhøyregruppa EPP vil bestemme seg for å stille seg på den nåværende presidentens side eller velge en ny kandidat for å unngå påfølgende forlegenhet.
Pfizergate-etterforskningen
Il Giornale skriver videre:
I sentrum av etterforskningen som har blitt kjent som Pfizergate er en angivelig utveksling av meldinger mellom von der Leyen og Bourla som opprinnelig ble avslørt av New York Times. Til dags dato har EU-kommisjonen nektet å avsløre hva som var inneholdet i meldingene som brakte 1,8 milliarder vaksinedoser til EU, som en del av en avtale med en estimert verdi på mer enn 20 milliarder euro. Alt endres med starten av etterforskningen, som gjør det mulig for den europeiske påtalemyndigheten å beslaglegge telefonene til interesserte parter i alle land i unionen. Det som vekker tvil er størrelsen på avtalen som i utgangspunktet ble sett på som en triumf for von der Leyen. Ved utgangen av 2023 var verdien av de resterende Pfizer-vaksinedosene minst 4 milliarder euro. Avtalen med Pfizer har siden blitt omformet. Men det er fortsatt tvil om at den europeiske påtalemyndigheten prøver å løse en sak hvis dokumenter ennå ikke er offentliggjort.
Dette er en stor sak i mange italienske aviser:
IlSol24Ore: Pfizergate, la Procura europea indaga su Ursula von der Leyen per gli sms spariti
Informazione.it: Pfizergate, procura Ue indaga su von der Leyen e gli sms con Bourla, l’accusa: “Interferenze, corruzione e conflitto interessi»
Vi omtalte saka blant annet i februar 2023:
New York Times saksøker EU for å få frigitt von der Leyens Pfizer-tekster
Meldingene kan kaste lys over avtaler om å kjøpe covid-19-vaksiner verdt milliarder av euro.
Det er avisa Politico som skriver dette.
New York Times tar EU-kommisjonen for retten på grunn av at kommisjonen ikke har frigitt tekstmeldinger mellom president Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla.
Avisa vil møte EUs advokater i unionens høyeste domstol, og hevde at kommisjonen står overfor en juridisk forpliktelse til å frigi meldingene, som kan inneholde informasjon om EUs avtaler om å kjøpe covid-19-doser verdt milliarder av euro.
Saka ble anlagt 25. januar og offentliggjort i EU-domstolens offentlige register mandag, men ingen detaljert informasjon er ennå tilgjengelig på nett. To personer kjent med saken bekreftet detaljene i saka overfor POLITICO.
New York Times nektet å kommentere saken. En uttalelse fra publikasjonen sa:
«The Times sender inn mange forespørsler om informasjonsfrihet og opprettholder en aktiv dokumentasjon. Vi kan ikke kommentere emnet for denne rettssaka på nåværende tidspunkt.»
EU-kommisjonen svarte ikke umiddelbart på en forespørsel om kommentar.
Ursula von der Leyen: Gigantavtale med Pfizer, men nekter å utlevere sms-ene sine
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen har møtt en flodbølge av kritikk. Hun inngikk en avtale med vaksinegiganten Pfizer til en verdi av 35 milliarder euro, men de sms-ene hun utvekslet med Pfizer-boss Albert Bourla forut for avtalen holder hun hemmelig.
Det handler om en avtale verdt milliarder som skulle framskynde slutten på pandemien: I fjor vår gikk EU-kommisjonen med på å kjøpe 1,8 milliarder koronavaksinedoser av Pfizer. Det gjør legemiddelgiganten til Kommisjonens hovedleverandør. Gjennombruddet i forhandlingene skal ha kommet fra den direkte linja mellom kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla. De to diskuterte kjøpet i detalj i samtaler og meldinger, rapporterte New York Times den gang.
Men den dag i dag vet publikum lite om virksomheten som nå gjør boostervaksinasjoner mulig over hele Europa. Som med kontrakter med andre produsenter, avslørte kommisjonen en foreløpig avtale og en kjøpsavtale med Pfizer, men sladdet klausulene om leveringspris og ansvar. EU-kommisjonen opptrer også på en ugjennomsiktig måte når avtalen kommer i stand. Den nekter å se på meldingene mellom Von der Leyen og Bourla.
EU-kommisjonen «kan ikke finne» von der Leyens meldinger til Pfizers toppsjef
Den europeiske ombudsmannen har krevd utlevering av de meldingene som ble sendt mellom EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og Pfizers toppsjef Albert Bourla.
Men kommisjonen sier at den «ikke kan finne» disse tekstene – og at det ikke gjør noe. «På grunn av deres kortvarige og flyktige natur» inneholder tekstmeldinger «generelt ikke viktig informasjon knyttet til politikk, aktiviteter og avgjørelser fra kommisjonen.» Dette sier kommisjonens visepresident Věra Jourová Berlaymont i et svar til ombudsman Emily O’Reilly.
Det var Politico som skrev dette.
Hvorfor reiser ikke en av de store mediebedriftene i Norge sak mot regjeringa for å få utlevert fakta om Norges vaksineavtaler?
Les også: Pfizer og Ursula von der Leyen: de manglende tekstmeldingene
Og de største aksjonærene i Pfizer er:
Same old, same old: De vanlige mistenkte – og Oljefondet.
Norges bank kan støtte den korrupte, forbryterske og kyniske farmasøytiske giganten Pfizer, men ikke den norske krona og norske innbyggere.
Kondolerer på etterskudd! 75 år – Har NATO overlevd seg selv?
Av skribent - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/kondolerer-pa-etterskudd-75-ar-har-nato-overlevd-seg-selv/
Over tre tiår etter slutten på den kalde krigen, oppmuntrer alliansen til pervers og farlig atferd i sine medlemsland.
The American Conservative – 3. april 2024
For syttifem år siden, den 4. april 1949, møttes utenriksministrene fra 12 europeiske og nordamerikanske land i Washington og undertegnet Den nordatlantiske traktat som etablerte NATO.
Med krig som raser i Øst-Europa og oppfordringer fra en rekke NATO-allierte om å eskalere den krigen, må upopulære, men kritiske spørsmål tas opp med hensyn til alliansens historie, dens fortsettelse og utvidelse, så vel som dens konsekvenser for USAs nasjonale sikkerhet. Flere artikler fra noen av de sterkt troende, med hensyn til NATOs suksesser og uunnværlighet viser seg faktisk å være, selv ved overfladisk undersøkelse, høyst tvilsomme – om ikke helt feilaktige.
Mens kritikk av alliansen effektivt sett er verboten i dagens Washington, advarte noen fremtredende amerikanske utenrikspolitiske tenkere, som Walter Lippmann, da den ble grunnlagt, at «en stormakt som USA oppnår ingen fordeler, og den mister prestisje ved å tilby, faktisk, å selge sine allianser til alle og enhver. En allianse bør være hard diplomatisk valuta, verdifull og vanskelig å få tak i».
Det kan argumenteres for at ved slutten av sitt første tiår var NATO allerede foreldet. Den store ungarsk-amerikanske historikeren John Lukacs har hevdet at på midten av 1950-tallet, slo sovjeterne (etter Stalin, etter Beria) en retrett fra sentrum av Europa. I 1954-55 ble de enige om, med Lukacs ord, en «gjensidig tilbaketrekning» i Østerrike, og banet veien for landets nøytralitet i den kalde krigen. Innen et år oppga sovjeterne sin marinebase i Finland (som heretter også skulle forfølge nøytral status – det vil si inntil i fjor) og reparerte båndene med Titos Jugoslavia. Ifølge Lukacs beretning var 1956 «vendepunktet i den kalde krigen. Kanskje til og med slutten på den, hvis ‘kald krig’ betyr direkte utsikter til en faktisk krig mellom amerikanske og russiske væpnede styrker i Europa».
I fravær av de konkurrerende alliansesystemene kunne Den kalde krigen ha kommet til en slutt flere tiår tidligere. Tyrkias innlemmelse i alliansen i 1952 og den påfølgende beslutningen om å utplassere Jupiter-missiler der, bestykket med atomvåpen, gjorde lite for å fremme fred og stabilitet mellom øst og vest. Faktisk bidro det til å sette scenen for Cubakrisen i oktober 1962.
Ikke desto mindre ble beslutningen om å fortsette, og faktisk utvide alliansen, tatt innen bare 24 måneder etter oppløsningen av Sovjetunionen. For Clinton kom drivkraften til å ekspandere NATO fra innenrikspolitikk, snarere enn kravene til USAs nasjonale sikkerhet.
Som ambassadør Jack Matlock nylig har bemerket,
Den virkelige grunnen til at Clinton gikk for den [NATO-utvidelsen] var innenrikspolitikk. Jeg vitnet i Kongressen mot NATO-utvidelse og sa at det ville være en stor «feil». Da jeg kom ut av dette vitneutsagnet, sa et par personer som observerte: «Jack, hvorfor kjemper du mot dette?» Og jeg sa: «Fordi jeg synes det er en dårlig idé». De sa: «Se nå her, Clinton ønsker å bli gjenvalgt. Han trenger Pennsylvania, Michigan, Illinois».
Som mange på den tiden visste, var prosjektet risikofylt. Men i Washington DC for tretti år siden kunne man ha en faktisk debatt om fordelene ved en eller annen utenrikspolitikk, uten å bli stemplet som «lettlurt» av utenlandsk propaganda eller en russisk «apologet». I disse årene gjorde dusinvis av medlemmer av Washington-etablissementet, ikke minst senatorene Daniel Patrick Moynihan og John Warner, kjent sine innvendinger mot det ekspansjonistiske prosjektet.
En gruppe som protesterte ble ledet av president Dwight Eisenhowers barnebarn. I 1997 publiserte Susan Eisenhower et åpent brev i et forsøk på å overtale Clinton til å revurdere sin valgte kurs. Brevets 50 underskrivere kalte NATO-utvidelsen en «politisk feil av historiske proporsjoner», deriblant de mangeårige haukene Paul Nitze og Richard Pipes, de fremtredende demokratiske senatorene Bill Bradley og Sam Nunn, og intellektuelle som David Calleo og Owen Harries, og underskriverne advarte om at:
I Russland vil NATO-utvidelse, som hele det politiske spekteret fortsetter å være imot, styrke den ikke-demokratiske opposisjonen, undergrave de som favoriserer reform og samarbeid med Vesten, få russerne til å stille spørsmål ved hele løsningen etter Den kalde krigen.
Omtrent samtidig bemerket en artikkel fra World Policy Institutes Sherle Schwenninger:
NATOs utvidelse truer med å skape spenninger og konflikter i hjertet av Sentral- og Øst-Europa som ellers ikke ville eksistere … Clinton-administrasjonen rettferdiggjør NATO-utvidelsen delvis som et forsøk på å unngå et nytt sikkerhetsvakuum i Sentral-Europa, men selv når den fjerner noen land fra konkurranse mellom øst og vest, øker den bare den potensielle intensiteten i rivaliseringen over andre, som de baltiske landene og Ukraina.
Som de av oss som var heldige nok til å kjenne og jobbe med ham visste, hadde Sherle en spesiell evne til å forutse, og hans advarsler var da intet unntak.
I dag vil NATOs forsvarere uten tvil spørre: Etter den russiske invasjonen av Ukraina trengs vel NATO mer enn noen gang, for å holde Europa trygt fra den russiske bjørnen?
Egentlig ikke.
For det første, som den anerkjente statsviteren John Mearsheimer og andre utrettelig har påpekt, er det lite bevis for at Putin vil ha hele Ukraina, langt mindre mer eiendom i Øst-Europa. Tror vi virkelig at Russland ønsker å ta på seg byrden med å støtte tre fjerdedels million polske pensjonister? Eller kaste bort mer blod og økonomiske midler i det som helt sikkert ville bli hard geriljamotstand i Galicia? Faktum er at Russland mangler både midler og vilje til å etablere politisk, økonomisk og territorielt hegemoni på kontinentet. Argumenter for det motsatte er, for å være høflig, basert på en misforståelse av russiske nasjonale sikkerhetsmål. Den franske politiske filosofen Emmanuel Todd (mindre høflig) mener at ideen om at Russland har Europa i sikte, er «fantasi og propaganda».
«Sannheten er at Russland», som Todd skriver i sin nye bok La Dafaite de la Occident (Vestens nederlag), «med en krympende befolkning og et territorium på 17 millioner kvadratkilometer, langt fra å ville erobre nye territorier, fremfor alt lurer på hvordan hun vil fortsette å okkupere de hun allerede besitter».
Så la oss kalle NATO for hva den er: en unødvendig allianse som utgjør en fare for USAs egentlige, nasjonale sikkerhetsinteresser. NATO oppmuntrer til gratiskjøring fra våre partnere. Den oppmuntrer til hensynsløshet fra strategisk ubetydelige, men vilt krigerske klientstater. Den oppmuntrer til utrolig selvødeleggende oppførsel fra de nasjonene som ønsker å bli med i organisasjonen. Den oppmuntrer og bidrar til å gjøre det mulig for USA å blande seg inn i Midtøsten og Nord-Afrika, hvor vi praktisk talt ikke har noen grunn til å være.
Showet har vært på veien altfor lenge. 75 år med NATO er definitivt nok – og åtte tiår etter slutten av andre verdenskrig er tiden overmoden for at Europa står på egne ben.
Artikkelen er hentet fra The American Conservative:
At 75, Has NATO Outlived Its Use?
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Om forfatteren
James W. Carden er en medvirkende redaktør til The American Conservative og en tidligere rådgiver for det amerikanske utenriksdepartementet.
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 2 – PATH
Av Foreningen lov og helse - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/hva-er-uavhengighet-innen-vitenskap-del-2-path/
I del 1 omtalte jeg et seminar arrangert av Det Norske Videnskaps-Akadami (DNVA) hvor problemstillingen om hva som er uavhengighet innen vitenskap utkrystalliserte seg. Jeg skal i de neste delene skrive litt om tre viktige organisasjoner relatert til denne saken. Jeg skal starte med PATH.
Av Terje, Foreningen lov og helse, 5. april 2024
Path.org
På Wikipedia beskrives Path slik:
PATH (formerly known as the Program for Appropriate Technology in Health) is an international, nonprofit global health organization.[2] PATH is based in Seattle with 1,600 employees in more than 70 countries around the world.
PATH beskrives altså som nok en såkalt “global helseorganisasjon”, og det handler naturligvis om teknologi (“helse” er jo, spesielt etter 2020, ingenting annet enn teknologi og kjemi (“Big Pharma”), omtrent ingenting annet). PATH kan heller ikke akkurat kalles noen miniorganisasjon med sine 1600 ansatte fordelt over 70 land! Som en digresjon sier for øvrig Wikipedia videre dette om en litt “rar” historie fra India:
In 2012, the NGO was warned by the Indian government after one of its studies involving an HPV vaccine resulted in the alleged death of seven girls belonging to an indigenous community (tribe) in India.[43].
All 7 deaths were later attributed to other causes, including a snake bite, drowning, suicide by pesticide ingestion, and complications from malaria.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke har all verdens tillitt til vaksinebransjen generelt sett, ei heller til slike organisasjoner som PATH, og det blir ikke bedre av det jeg leser her. Syv jenter døde altså i India, og PATH fikk advarsel fra indiske myndigheter. Heldigvis kan Wikipedia berolige oss med at vaksinene fra PATH ikke hadde noe med dette å gjøre. Dødsfallene blant disse jentene viste seg derimot å være selvmord (!), slangebitt, drukning og komplikasjoner fra malariasykdom. Man blir jo fristet til å dykke mer ned i denne historien, men jeg skal ikke gjøre det her.
På sin hjemmeside beskriver PATH seg selv slik:
Overskriften er i seg selv interessant, og røper egentlig veldig mye. Formuleringen om at de “gjør god helse mer tilgjengelig”, sier alt om paradigmet vi lever nærmest 100 % under i dag. Som om god helse er et eksternt produkt som noen må gi meg. Omtrent slik: her sitter altså jeg, god helse er et annet sted der ute, og noen må levere (produktet) god helse bort hit hvor jeg befinner meg. I helseparadigmet som gjelder i dag eksternaliseres altså helse vekk fra personen det gjelder, og i hendene på Big Pharmas kjemi, helsemyndigheter og til falske begreper som “digital helse” osv.
Nå over til hvordan PATH blir finansiert, her fra deres egen side for året 2022:
Denne oversikten sier oss ikke veldig mye i første omgang, selv om man kan bli nysgjerrig på hvem disse stiftelsene er siden de er den gruppen som gir klart mest penger til PATH, nemlig rundt 47 % av totalen. Nummer to på finansieringslisten er USA myndigheter med 32 %.
Hvis vi for eks. kikker på årsrapporten for 2022 finner vi ut noe mer:
Her var det mange navn i liten skrift, men jeg kan trekke ut noen:
Bill & Melinda Gates Foundation (Gates er som nå nesten alle vet en gigantisk profitør på vaksiner).
Fidelity Charitable Gifts Fund. (Fidelity er et av de store finansselskapene som har eierandeler i legemiddelgigantene).
Open Society Foundation.
Rockefeller Foundation (Rockefeller-dynastiet er kanskje den enkeltaktøren som i over hundre år har tatt mest kontroll over både helsesystemene samt “Big Pharma” og “skolemedisinen”. Med andre ord – en gigantprofitør innen medisin).
Vanguard Charitable Endowment (Vanguard er trolig en av verdens mektigste kjente finansinstitusjon og som sitter blant de 3 største eierne i nesten alle store selskaper i verden).
Wellcome Trust (de skal vi komme tilbake til)
Gavi, The Vaccine Alliance (en gigantisk vaksineinteressent – jobber for å vaksinering av hele verdens befolkning og får enorme pengesummer fra blant annet Verdensbanken, Bill & Melinda Gates Foundation og vaksineprodusenter og mange flere)
Norwegian Agency for Development Cooperation (NORAD).
CEPI (disse kommer jeg tilbake til, men kort fortalt er dette en vaksineprofitør).
Jeg har ikke tatt meg tid til å gjennomgå alle de andre litt mindre kjente stiftelsene, men jeg blir ikke overrasket hvis man da vil finne ut at også flere av dem har store interesser innen legemidler og vaksiner.
La oss se på siste fanen i oversikten, som er de private korporasjonene:
Jeg lister herved opp legemiddelselskaper og vaksineprodusenter, noen av dem de mektigste og største i verden:
AstraZeneca (et multinasjonalt britisk-svensk legemiddelselskap og bioteknologiselskap. Produserte som de fleste nå vet vaksinen mot Covid-19 som ble stoppet i mange land da folk ble skadet og døde av den).
Gilead Sciences INC (stort amerikansk legemiddelselskap, med blant annet fokus på antivirale medisiner, også for Covid-19).
GlaxoSmithCline (et multinasjonalt bioteknologi legemiddel- og vaksinegigant fra UK).
Johnson & Johnson Foundation (et av organisasjonene eller såkalt stiftelse til legemiddel-, teknologi- og vaksinegiganten Johnson & Johnson, som også ga oss en Covid19-vaksine).
Merck (gigantisk legemiddel- og vaksineprodusent med røtter tilbake til 1600-tallet).
Novartis International AG (et av de største legemiddelselskapene i verden).
Novo Nordisk AS (stort internasjonalt/nordisk legemiddelselskap)
Roche India Healthcare Institute (en av de mange organisasjonene tilknyttet et av verdens mektigste legemiddelgiganter, Roche).
La oss plukke ut noen forretnings-, bank- og finansgiganter:
Vanguard.
Amazon.
Bank of America Charitable Gift Fund.
Bank of America Merrill Lynch.
Google LLC.
Huntington National Bank.
Merrill Lynch.
Morgan Stanley.
Northern Trust Corp.
Jeg kunne plukket ut mange flere fra listen. For å gjøre poenget kort – hvis man for eks ser på Yahoo Finance på legemiddelselskapet Gilead Sciences INC som er nevnt lenger opp, finner du navn som Vanguard, Morgan Stanley og Fidelity blant de største aksjeholderne. Du kan gjøre samme søk på alle disse. De eier hverandre, og de store bank- og finansinstitusjonene som du ser på listen over navn lenger opp som donorer til PATH, kontrollerer også de store legemiddelselskapene.
Oppsummering
Det er litt vrient å vite nøyaktig hvor mye penger hver enkelt har gitt til PATH. Men konklusjonen er likevel nærmeste 100 % sikker og egentlig svært enkel – PATH er en organisasjon som får store pengesummer, ikke bare fra noen få legemiddel- og vaksineprodusenter, men et gigantisk kompleks av forskjellige medisin- og vaksineprodusenter. I tillegg får PATH finansering fra den øverste korporasjonelite og et stort kompleks av bank- og finansinstitusjoner som igjen kontrollerer eller har forretningsinteresser i disse førstnevnte legemiddelselskaper.
PATH er altså svært langt unna å være en uavhengig institusjon, tvert i mot er de finansiert av vaksineinteressentene og vaksineprofitørene.
Hvorfor PATH har noe med denne saken å gjøre kommer jeg tilbake til i siste del.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Les første del her:
Hva skal man med fiender når man har venner som NATO?
Av Lars Birkelund - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/hva-skal-man-med-fiender-nar-man-har-venner-som-nato/
«Jeg tror Russlands angrep på Ukraina vil vise seg å være det dummeste de har gjort siden de gikk inn i Afghanistan jula 1979, og at det kan bli enda mer skadelig for landet. Jeg kan ikke skjønne hvordan Russland kan komme godt ut av dette».
Dette skrev jeg 25. februar 2022, rimelig ‘sjokkskadet’, dagen etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er fortsatt umulig å si hvordan krigen vil ende. Men i dag tenker jeg: hvordan skal NATO klare å slå Russland når de ikke klarte å slå Taliban?
Jens Stoltenberg sa følgende 29. juni 2017:
«NATO sender flere soldater til Afghanistan. Økt militært press kan lokke Taliban tilbake til forhandlingsbordet (…) Du vil sannsynligvis ikke finne reell vilje til å finne en politisk løsning før Taliban skjønner at de ikke kan vinne på slagmarken».
Hvordan kunne Jens tro dette etter nesten 16 år med USA/NATO i Afghanistan og etter at Taliban i flere år hadde overtatt gradvis mer av kontrollen over landet?
Taliban fortsatte å ta over stadig mer av landet. 3. august 2021 sa Stoltenberg at NATO hadde levert våpen for ytterligere 70 millioner dollar til den afghanske hæren. Han må derfor fortsatt ha trodd at hans marionettregjering og hær i Afghanistan ville klare seg. 12 dager seinere overtok Taliban hovedstaden Kabul, regjeringskontorene, hæren og våpnene USA/NATO hadde gitt dem gjennom 20 år. https://www.nato.int/cps/en/natohq/news_186009.htm
Nå vet alle hvor urealistisk NATOs Afghanistan-prosjekt var, da den NATO-støttede regjeringen og hæren i landet klappet sammen i løpet av et par uker etter at USA trakk seg ut av landet. Det forteller oss hvor upopulær regjeringen var og at det kun var NATOs støtte som holdt den oppe.
Det samme gjelder Ukraina. Også der har USA/NATO et marionettregime som er helt avhengig av ‘våre’ våpen for å fortsette kampen. Også disse marionettene taper terreng og ikke minst soldater. Men Ukraina kommer til å vinne, vil Stoltenberg og andre stoltenbergister ha oss til å tro, nå med noe som synes å være et desperat trekk for å sikre våpen til Ukraina også hvis Trump skulle bli president på ny.
Nato-forslaget som ligg på bordet vil verne Ukraina mot «politisk endring». Financial Times og Politico kallar milliardbeløpet for «Trump-sikring».
Trumps politikk som president var de facto også Russland-fiendtlig, som da han innførte sanksjoner for å stanse Nord Stream, samt økte støtten til Kievs krigføring. Så man bør ikke ta noe for gitt når det gjelder hva han vil gjøre hvis han skulle bli president på ny. Men våpenstøtten til Ukraina vil likevel ikke være nok til å slå Russland.
Uansett: USA/NATO/Norges ‘hjelp’ til Ukraina ødelegger stadig mer av landet og dreper stadig flere ukrainere. Hvis Ukrainas ‘venner’ i NATO hadde inngått noen små kompromisser med Russland hadde krigen sannsynligvis vært unngått og Ukraina kunne ha beholdt Donbass. Nå øker faren for at Russland også tar over hele kysten til Ukraina. Hva skal man med fiender når man har venner som NATO?
Vellykket propaganda har lurt mange, særlig politikerne, til å tro at NATO kun er en forsvarsallianse. Sannheten er at NATO ble dannet av kolonimakter og i dag først og fremst er kolonimakters redskap for å dominere verden. Nå som NATO også har utpekt Kina som fiende vet vi det mer enn noen gang (NATO-landet Storbritannia koloniserte tidligere Kina).
Vi viderebringer gjerne Pepe Escobars kommentar til det siste utspillet fra Jens Stoltenberg.
Red.
Israelsk propagandist bak narrativ om «massevoldtekt» utført av Hamas – avslørt som grov svindler
Av skribent - 6. april 2024
https://steigan.no/2024/04/israelsk-propagandist-bak-narrativ-om-massevoldtekt-utfort-av-hamas-avslort-som-grov-svindler/
The grayzONE – 25. mars 2024
Cochav Elkayam-Levy, den israelske advokaten i sentrum av kampanjen som anklaget Hamas for systematisk seksuell vold den 7. oktober, står nå anklaget av israelske medier for å svindle givere og spre feilinformasjon. Påstandene dukket opp bare dager etter at Elkayam-Levy mottok den prestisjetunge Israel-prisen.
Som grunnlegger av den såkalte Sivile kommisjonen for 7. oktober-forbrytelser av Hamas mot kvinner og barn, har Israel-advokaten Cochav Elkayam Levy vært en hyppig brukt kilde for vestlige medieorganisasjoner som fremmer narrativet om at palestinske militante utførte seksuelle overgrep på et massivt og systematisk vis, da de angrep Israel.
Elkayam-Levy har spilt hovedrollen i en faktabestridt CNN-spesial om dette emnet fortalt av den glødende pro-israelske verten Jake Tapper, som identifiserte henne som «en jussekspert på menneskerettigheter, som organiserte en sivil komité for å dokumentere bevis». Haaretz presenterte Elkayam-Levy som gjenstand for et panegyrisk stykke som misvisende hevdet at hennes arbeid «presenterer et skremmende bilde som ikke gir rom for tvil: Den 7. oktober utførte Hamas-terrorister systematisk voldtekt og seksuelt misbruk».
6. desember 2023 var medlemmer av Det hvite hus sitt nasjonale sikkerhetsråd og assistent for presidenten og direktør for det kjønnspolitiske rådet Jennifer Klein, vert for Elkayam-Levy i Washington, for å høre «om hennes arbeid for å samle vitnesbyrd og dokumentere bevis for hendelsene den 7. oktober og utvikle en omfattende redegjørelse for kjønnsbasert vold begått av Hamas».
Nå har advokatens PR-ekstravaganse gitt henne Israelprisen, den mest prestisjefylte ære en israelsk statsborger kan motta fra sin regjering. «Vi må stå fast mot den sterke fornektelsen og den økende bølgen av antisemittisme,» erklærte hun i en uttalelse fra 21. mars, da hun tok imot prisen.
Men tre dager senere publiserte Israels største avis, YNet, en knusende avsløring som anklager Elkayam-Levy for å svindle store givere, inkludert et medlem av Biden-administrasjonen, spre falske historier om Hamas grusomheter, og ikke levere på sitt løfte om en stor rapport om seksuell vold den 7. oktober.
«Folk har tatt avstand fra henne fordi forskningen hennes er unøyaktig», sier en israelsk regjeringsrepresentant til YNet. «Hele historien er jo at de vil anklage oss for å spre falske nyheter, og metodikken hennes var verken god eller nøyaktig».
Regjeringstjenestemenn var spesielt opprørt over at Elkayam-Levy spredte diskrediterte påstander om at en Hamas-militant kuttet et foster ut fra en gravid kvinne før han voldtok kvinnen. En løgn først spredt av den bekreftete svindleren Yossi Landau, fra den skandalebefengte ZAKA-organisasjonen. «Historien om den gravide kvinnen som fikk magen kuttet åpen – en historie som ble bevist å være usann, og hun spredte den i internasjonal presse», klaget tjenestemannen til YNet. «Det er ingen spøk. Litt etter litt begynte fagfolk å distansere seg fra henne fordi hun er upålitelig».
Elkayam-Levy fremmedgjorde den israelske regjeringen ytterligere ved å spinne sin «sivile kommisjon» ut av en en-kvinnesoperasjon hun selv drev, kalt Deborah-instituttet, og skapte følelsen av at hun representerte Tel Aviv i en offisiell kapasitet. «I begynnelsen var hun veldig aktiv, noe som var veldig hyggelig,» sa en kilde til YNet. «Så begynte den å kalle seg en sivil kommisjon. Folk ble forvirret, medlemmer av Kongressen vendte seg til folk som jobber med Israel og spurte, hva er det? – «Har Israel laget en kommisjon?» Det er et forvirrende navn. Og på spørsmålet om det er noe slikt i det hele tatt? Finnes det en slik organisasjon? Svaret er – nei. Det er organisasjonen. Hun er den sivile kommisjonen».
Gjennom sitt Deborah-institutt har Elkayam-Levy samlet inn millioner av dollar. Men hvis man skal tro regjeringskildene som snakket med YNet, lurte hun velstående amerikanske jødiske donorer som Rahm Emanuel, for tiden Biden-administrasjonens ambassadør til Japan, og kanaliserte pengene inn på sin personlige bankkonto.
Ifølge YNet appellerte Elkayam-Levy om $ 8 millioner for å lansere sin «sivile kommisjon», og ba om $ 1,5 millioner til «ledelse og administrasjon». «Rahm Emanuel, den amerikanske ambassadøren til Japan, donerte penger til henne, hun tok donasjoner fra mange mennesker, og begynte å be om penger for forelesninger», klaget den israelske tjenestemannen.
Etter mer enn fem måneder med etterforskning har imidlertid den PR-sultne advokaten ikke produsert noe av substans for å rettferdiggjøre hennes massive innsamlingsaksjon. Faktisk har «grusomhetsrapporten» Elkayam-Levy hadde lovet tilhengerne, som skulle ha gitt klare bevis for systematisk seksuell vold fra Hamas den 7. oktober, ennå ikke kommet.
I mellomtiden forsøkte hun angivelig å hindre et besøk til Israel fra FNs spesialrepresentant for seksuell vold i konflikter Pramila Patten, hvis rapport til slutt ble falbydd av Israel som «bevis» på seksualforbrytelser av Hamas, til tross for Pattens egen innrømmelse at den ikke inneholdt bevis og manglet noe som helst etterforskningsmandat fra FN.
Jeg ble først oppmerksom på Elkayam-Levys forkjærlighet for manipulering av fakta under en presentasjon hun holdt for Harvard Universitys Maimonides Society, 11. november 2023. Der presenterte hun bilder av kvinnelige kurdiske krigere drept i kamp, som jødiske israelske kvinner som hadde blitt drept og voldtatt av Hamas-militante på Nova Electronic Music Festival den 7. oktober.
Etter at jeg avslørte hennes åpenbare løgn, nektet Elkayam-Levy å korrigere sin påstand, tok til Twitter / X i stedet, for å takke meg for å fremme hennes arbeid.
Elkayam-Levys fall fra nåde kommer samtidig som New York Times publiserer en rapport som sår ytterligere tvil om avisens allerede diskrediterte artikkel fra 28. desember 2023, med påstanden om «systematisk seksuell vold» fra Hamas 7. oktober. Ifølge Times-rapporten fra 25. mars, har et israelsk ambulansepersonell som identifiserer seg som «G» (ekte navn: Guy Melamed) løyet til avisen da han hevdet å ha funnet likene av tenåringsjenter i Kibbutz Beeri, i en avkledd tilstand som tydelig indikerte voldtekt. «Opptak tatt av en israelsk soldat som var i Beeri den 7. oktober … viser likene av tre kvinnelige ofre fullt påkledd og uten tilsynelatende tegn på seksuell vold,» uttalte Times.
Denne artikkelen er hentet fra The Grayzone:
Israeli propagandist behind Hamas ‘mass rape’ narrative exposed as grifter, fraud
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
The Grayzone er et nettbasert nyhetsnettsted dedikert til original undersøkende journalistikk, nyheter og analyser, redigert av den prisbelønte journalisten Max Blumenthal.