Nyhetsbrev steigan.no 06.03.2022
Dagens overskrifter:
Abby Martins fascinerende intervju med Oliver Stone
Russland slår tilbake mot «sanksjoner fra helvete»
Det var ikke overrapportering – Det var underrapportering!
Koronasertifikatet tar frihet fra enhver i Norge
Det blir ikke verdenskrig – i denne omgangen
Abby Martins fascinerende intervju med Oliver Stone
Av red. PSt - 6. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/abby-martins-fascinerende-intervju-med-oliver-stone/
Abby Martins intervju med filmskaperen Oliver Stone er fascinerende. Han diskuterer JFK-attentatet, media blackout på sin siste dokumentar JFK: Revisited, JFK the peacemaker, på 37:30 om hvordan dagens venstreside er på linje med CIA, på 40:00 Ukraina-Russland, djupstaten og etterretningsbyråene, og hvordan en uventet skjebnevri kan være en grunn til håp.
Oliver Stone’s Fascinating Interview With Abby Martin
Av Ginny Garner
Russland slår tilbake mot «sanksjoner fra helvete»
Av Bhadrakumar - 6. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/russland-slar-tilbake-mot-sanksjoner-fra-helvete/
M. K. Bhadrakumar
En uskyldig tweet fra Russlands faste representant til internasjonale organisasjoner i Wien Mikhail Ulyanov tidligere i dag på ettermiddagen sa at han møtte EU-koordinatoren under Wien-samtalene om Irans atomspørsmål Enrique Mora og «reiste en rekke spørsmål som må behandles behørig nå for å sikre sg sivilt atomsamarbeid med Iran.»
Et par timer senere twitret han igjen: «#ViennaTalks fortsetter. Jeg hadde i dag et nyttig møte med viseutenriksminister i Iran for økonomisk diplomati Mr. Mehdi Safari.»
Andre rapporter tyder på at Russland har fremmet et nytt krav i Wien om at dets handel, investeringer og militære samarbeid med Iran ikke ville bli hindret av amerikanske sanksjoner. Russland søker skriftlige garantier i denne forbindelse på høyeste nivå fra Biden-administrasjonen. Tilsynelatende fremmet Russland dette kravet for et par dager siden.
For noen timer siden på kvelden bekreftet utenriksminister Sergej Lavrov denne utviklinga. Lavrov avslørte dette på en pressekonferanse i Moskva, og forklarte at på bakgrunn av de siste vestlige sanksjonene, ønsker Russland å ha et «veldig klart svar» fra USA i sammenheng med bilaterale forhold mellom Moskva og Teheran og den iranske atomavtalen.
Med Lavrovs ord: «Vi trenger garantier for at disse sanksjonene på ingen måte vil påvirke handels-, økonomiske- og investeringsforbindelsene i den felles omfattende handlingsplanen for det iranske atomprogrammet. Vi har bedt de amerikanske motpartene, som hersker her, om å gi oss garantier i det minste på nivå med utenriksministeren [at] den nåværende prosessen som er lansert av USA på ingen måte vil påvirke vår rett til fri og full utviklet handel, økonomisk, investerings-, militært og teknisk samarbeid med Iran. [Uthevelse lagt til.]
Videre støttet Lavrov også åpent de gjenværende Irans krav, og sa at Teherans forventninger er «ganske rettferdige». Om Lavrov snakket i samråd med Teheran, vet vi ikke.
Utviklinga kommer ettersom den åttende forhandlingsrunden om gjenoppretting av Joint Comprehensive Plan of Action (JCPOA) og USAs tilbakevending til den multilaterale avtalen nærmer seg fullføring. Forhandlerne jobber med et utkast til sluttdokument. Iran og IAEA ble også i dag enige om et veikart med FNs atomvaktbikkje for å løse alle utestående spørsmål om landets atomprogram innen slutten av juni, som fjerner en stor snublestein.
Lavrov påpekte rolig at sanksjonene mot Russland skaper et «problem» fra Moskvas perspektiv. Han bemerket sarkastisk: «Det ville vært greit, men det skredet av aggressive sanksjoner som har brutt ut fra Vesten – og som jeg forstår ennå ikke har stoppet – krever mer forståelse av advokater, fremfor alt.»
Så, insisterte Lavrov: «Vi vil ha et svar – et veldig klart svar – vi trenger en garanti for at disse [USA] sanksjonene ikke på noen måte vil berøre regimet for handelsøkonomiske og investeringsforhold som er nedfelt i den felles omfattende planen handling.»
På Irans side hadde utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian fortalt EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell først i går:
«Jeg er klar til å fly til Wien når de vestlige sidene aksepterer våre gjenværende røde linjer… Vi er klare til å sluttføre en god og umiddelbar avtale. De fleste av Irans forespørsler har blitt vurdert.»
Men i dag er den som er mest engstelig for å få til avtalen i Wien, ingen ringere enn selveste president Joe Biden. Etter å ha avsporet energiforholdet mellom Russland og Europa, er Biden vitne til at prisene på gass skyter i været i Europa, og Washington har ingen løsninger på den alvorlige situasjonen som utvikler seg. Spotmarkedsprisen for gass har skutt opp til åtte ganger prisen Russland ville ha levert til Tyskland. (Russland har kunngjort at de på torsdag har stengt gassrørledningen Yamal-Europe, som er hovedruten som transporterer gass til det tyske markedet.)
I det hele tatt er situasjonen i energimarkedet i ferd med å bli svært komplisert, ettersom vestlige oljeselskaper som hadde investert i Russland er tvunget til å slutte på grunn av sanksjonene. Disse inkluderer store aktører som BP som har en eierandel på 20 prosent i den russiske giganten Rosneft, Shell med 27,5 prosent eierandel i Sakhalin-II LNG-anlegget og en 50 prosent eierandel i Salym Petroleum Development, ExxonMobil (Sakhalin-1) og så videre på.
Bortsett fra svekkelsen som disse selskapene vil lide på i løpet av titalls milliarder dollar, vil deres uttreden også belaste Russlands evne til å opprettholde så høye produksjonsnivåer og fortsette å oppfylle sine forpliktelser under OPEC+-avtalen. Nå kan det allerede stramme globale markedet for råolje – som så Brent-olje på topp 115 dollar per fat i tidlig handel på torsdag – ha dårlig råd til disse nedstrømsvirkningene fra sanksjonene igjen som skyldes sanksjonene mot Russland. Det er opplagt at råoljeprisen herfra bare vil gå oppover. Eksperter mener at når den når 125 dollar fatet, vil USA gå i resesjon.
Russland har så langt ikke kommet med noen direkte indikasjoner på at de vil begrense energieksporten, selv om retorikken er i ferd med å varmes opp. Visestatsminister Andrey Belousov advarte fredag om at vestlige selskaper, inkludert energiselskaper, som forlater Russland vil bli vurdert å presse sine russiske datterselskaper til «bevisst konkurs», som under russisk lov medfører straffeforfølgelse.
For å løse Europas problem med høye priser, svelget Biden nylig stolthet og nevnte å kjøpe billig iransk olje som et svar. Vestlige analytikere mener at Biden er i humør til å blidgjøre de «iranske haukene» i Wien. Det vil si at USA desperat trenger både en lukrativ energiavtale og iransk samarbeid i Wien. Israelske observatører er bekymret for at Biden-administrasjonen kan gå videre med å lette eller oppheve restriksjoner på iransk oljeeksport selv uten å signere Wien-avtalene!
En stor grunn bak denne panikken er at Biden-administrasjonen er dypt bekymret over den sterke veksten i drivstoffprisene i USA i det siste. Men på den annen side vil enhver synlig amerikansk tilfredsstillelse av Iran på dette kritiske stadiet være et tegn på svakhet, og sikkert, Biden vil komme opp for skarp kritikk i den innenlandske opinionen.
Lavrov har faktisk tatt med i all denne utviklingen mens han krevde at «minst» Antony Blinken skulle gi en skriftlig garanti. Moskva betaler tilbake for Blinkens frekkhet. Selvfølgelig vil det være et ødeleggende ansiktstap for Biden å kaste seg over offentlig. Selvfølgelig vil det mest forferdelige være at det ikke bare er presedens, men gjør en fullstendig hån mot USAs militarisering av dollaren!
Europeere må også lure på hva som skjer. De har passivt ofret egeninteresser i forhold til Russland på grunnlag av Bidens krav! Nord Stream 2 står forlatt!
Dette kommer til å bli en catch-22-situasjon. For, Russlands grønne signal er et imperativ for at JCPOA-avtalen skal godkjennes innenfor rammen av den felles kommisjonen til Iran og den internasjonale kvintetten (Russland, Storbritannia, Tyskland, Kina og Frankrike.) Dessuten vil Iran helt sikkert forvente en formell godkjenning for evt. avtale fra FNs sikkerhetsråd.
På den annen side, hvis forhandlingene i Wien blir forlenget, vil Irans anrikningsaktiviteter i akselerert tempo fortsette, og et poit of no return kan nås veldig snart, i løpet av høyst noen uker, noe som vil sette Biden-administrasjonen i en enda større skvis, ettersom spøkelset med et kjernefysisk Iran hjemsøker Vest-Asia og Europa.
For å være sikker, har tilbakeslaget til de amerikanske sanksjonene begynt. Dette er selvfølgelig bare begynnelsen. Stol på at Russland går lenger og lenger opp på eskaleringsstigen. Russland ville ikke ha noen tenkelig grunn til å samarbeide med USA fra nå av. (Se bloggen min Ukraina gir EU, USA hastverk med Iran-avtale, 1. mars 2022)
Men hvis forhistorien til russisk-amerikanske forhold er noe å gå etter, stol på at Biden begynner å komme med bønn ved å bruke bakkanaler til Moskva.
Faktisk, som svar på et spørsmål på en pressebriefing i Moskva i dag kveld om den nåværende tilstanden i forholdet mellom Russland og USA i lys av utviklinga i Ukraina og presset fra sanksjoner, bemerket Kreml-talsmann Dmitrij Peskov kryptisk at «Vi opprettholder visse kanaler av dialog med USA.» Han utdypet ikke.
Denne artikkelen er publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Tryggleik
Av Hans Olav Brendberg - 6. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/tryggleik/
Den noverande, internasjonale tryggleiksarkitekturen vart til i tida etter den kalde krigen. I den eksisterande ordninga er USA – «den uunnværlege nasjonen» – i praksis heva over krigsforbodet.
USA kan – når dei vil – gå til krig mot andre statar, og det er ikkje sannsynleg at andre statar vil kunne stå imot amerikanske åtak, med svært få unntak. USA har også eit omfattande apparat for å undergrava tryggleik og stabilitet, og til å føra krig gjennom stedfortredarar.
Når land greier stå imot slike direkte og indirekte åtak, som Syria, tyder det ikkje at problemet likevel er løyst. USA har også tatt seg rett til einsidig å innføra økonomiske sanksjonar, ei makt som eigentleg ligg til Tryggleiksrådet etter kapittel 7 i FN-pakta. Andre statar gjev likevel etter, avdi USA med si marknadsmakt og makt over finanssystemet de fakto kan kommandera andre vestlege statar til å hoppa når dei seier hopp». For Syria sin del tyder dette kvelande, økonomiske sanksjonar etter at landet i ti år er øydelagt av intervensjonskrig.
Dette inneber sjølvsagt ei enorm sentralisering av makt, ei sentralisering som er langt meir omfattande enn det ser ut på papiret. Glennon peikar i si bok om «dobbeltregimet» i USA på at dei grunnlovsfesta institusjonane i USA – Rettsvesen, Kongress og liknande – fungerer som ein legitimerande fasade for dei institusjonane der det ligg verkeleg makt. Omlag som monarkiet og overhuset i Storbritannia på 1800-talet tente som fasade og «pomp og prakt» som avleidde merksemda frå dei verkelege maktnettverka. Slik sett har den amerikanske repbublikken vorte vertskap for det amerikanske imperiet – og det amerikanske imperiet er ikkje på noko meiningsfyllt måte under demokratisk kontroll.
Ei slik »makt utan grenser» har nokre følgjer som blir for lite problematisert. Det fører til ei systematisk nedvurdering av røyndomen. Under Irak-krigen gav Karl Rove den klassiske formuleringa av fenomenet:
«The aide said that guys like me [Suskind] were «in what we call the reality-based community,» which he defined as people who «believe that solutions emerge from your judicious study of discernible reality.» I nodded and murmured something about enlightenment principles and empiricism. He cut me off. «That’s not the way the world really works anymore,» he continued. «We’re an empire now, and when we act, we create our own reality. And while you’re studying that reality — judiciously, as you will — we’ll act again, creating other new realities, which you can study too, and that’s how things will sort out. We’re history’s actors … and you, all of you, will be left to just study what we do.»
Den som ser seg rundt, vil ikkje ha vanskar med å finna døme på at «imperiet skapar sine eigne realitetar». Og vi som lever i det «realitetsbaserte samfunnet» har ingen middel til å hevda oss, avdi ein viktig del av «imperiets realitetar» er sterke mekanismar for å utdefinera det som ikkje passar i den skapte realiteten. Alt anna er lokalt, gamaldags, forargeleg, latterleg eller på annan måte utanfor det som er vits i å diskutera.
Ein har to alternativ: Det eine er å «Support the current thing». Det andre er ei form for resignasjon der ein held fast ved det som gjev meining. Gjer dei tinga som ein synest er verdt å gjera. Men elles forheld seg til verda om lag som kristne gjorde i eldre tid: Innser at ein er ein framand i ei framand verd. At dei orda som flyg rundt – «demokrati», «fridom» og alt det andre ikkje gjev meining. At den «imperieskapte røyndomen» ikkje har noko med den realitetsbaserte verda å gjera, og at «the current thing» ikkje har noko med deg å gjera.
Med ei slik innstilling blir det enklare å lokalisera kvar tryggleik er å finna. Den tryggleiken vi kan finna, finn vi i dei lokale realitetane – ressursar, kunnskap, organisasjonsevne og gjennomføringsevne der vi er. Her kan ord og handling følgja kvarandre, her kan vi praktisera moralske målestokkar symmetrisk. Etter kvart kanskje til og med i ei revitalisering av ein nasjonalstat som langt på veg er redusert til ein «legitimerande fasade», for å halda seg til Glennons terminologi.
Det var ikke overrapportering – Det var underrapportering!
Av skribent - 6. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/det-var-ikke-overrapportering-det-var-underrapportering/
Av Kjetil Tveit, Binders-initiativet.
Disse offisielle tallene fra juli 2021 viste at vi allerede da hadde en kolossal vaksinekatastrofe som var langt langt verre enn Pandemrix-skandalen som ble hasteavviklet for litt mer enn ti år siden (1).
Mange kimset i fjor sommer, og sa at katastrofetallene i høyre søyle skyldtes overrapportering av bivirkninger.
Forsikringsselskapet BKK ProVita lever av å kalkulere helsedata korrekt. Det er en del av deres eksistensgrunnlag å treffe blink her.
De har analysert milioner av forsikrede kunder, og funnet grov underrapportering av bivirkninger, og sier at tallene er langt unna de offisielle (2).
Sitat fra BKK:
«Analysen vår viser at vi har å gjøre med en klar underrapportering. Ifølge realistiske beregninger har våre forsikringstagere gjort 400 000 legebesøk på grunn av vaksinasjonskomplikasjoner.»
«La oss anta at disse tallene ekstrapoleres til hele året og til hele befolkningen i Tyskland. I så fall har 2,5 til tre millioner tyskere eller fire-fem prosent av de vaksinerte, mottatt legehjelp på grunn av bivirkninger av koronavaksinen, sier Schöfbeck.»
De forklarer underrapporteringen slik:
«Legene får ikke betalt for å rapportere bivirkninger av vaksine og prosessen er svært tidkrevende. Det er rett og slett umulig å rapportere alt. Men én ting er klart: Folk følte seg så dårlig at de gikk til legen.»
Vi har tidligere sett at overdødeligheten har skutt i været internasjonalt etter vaksineringen (3). I går kunne vi lese i Steigan om den store overdødelighet i Tyskland siste halvår, og at massemediene ikke skriver om det (4).
Samtidig vet vi at mange av våre barn har blitt grovt presset til å ta vaksinen selv om FHI sier at det ikke var på grunn av et medisinsk behov, og at det heller ikke hadde effekt mot smittespredning.
Nå forstår vi kanskje bedre hvorfor myndighetene har satt seg fullstendig på bakbeina og nektet å utføre kost/nytte-analyser av vaksineprogrammet.
Hvis du som helsepolitiker slår ihjel mange av dine egne, uten at det er et ærlig forsøk på å dekke et medisinsk behov, så vil du ikke ha det svart på hvitt.
En ting er hvis man går til krig mot en ytre fiende, eller et annet land. Det er ille. Men å bedrive biologisk krigføring mot egen befolkning er verre.
Det rokker ved eksistensielle grunnpilarer, folk flest nekter å ta det inn over seg, og kommer i en tilstand av kognitiv dissonans.
Som om det ikke var nok med medisinske eksperiment uten informert samtykke – med press/trusler – samt påførelse av lidelse og død, forsøker man nå i følge advokat Jørgen Heier – i en høring – med ekstremt kort svarfrist – å tilsnike fortsatt bruk av vaksinepass til noe mer permanent (5). Svarfristen er 4 mars.
Det digitale passet er et verktøy som gjør det enkelt å sørge for at dissidenter mot den nye verdensorden med de eskalerende medisinske overgrepene vi nå ser, ikke skal kunne brødfø seg selv, eller å få dekket andre menneskelige behov.
Det er et verktøy som kan sørge for at politiske meningsmotstandere ikke lenger har et liv.
Hvis globalistene ikke får lov til å eksperimentere på, eller å skade befolkningen med korrupt medisin, skal man altså kunne frata livet til dem som eventuelt ikke stoler blindt på dem, eller som fra før har blitt skadet, og ikke tør å ta neste sprøyte (for eks nr 6 eller 7).
Hvis det digitale tvangspasset blir permanent, er det enkelt å forby det å være motstander av medisinsk ondskap og overgrep.
Skriv tilsvar, protester høylytt, og ansvarliggjør sittende politikere og helsetopper. Hver enkelt av dem har et personlig ansvar. De av dem som ikke sier stopp, er med på det.
Det er nesten som om atomtrusselen blekner litt i forhold. Vi vet tross alt ikke om vi får en atomkrig.
Biologisk krigføring mot sine egne, samt snikinnføring av diktatur, er noe vi vet skjer, og det er kanskje minst like ekkelt.
Lenkene til fotnotene ligger her:
(1)
(2)
https://www.document.no/2022/03/01/bivirkninger-av-koronavaksinene-grovt-underrapportert/embed/#?secret=rRNoWCcSYg#?secret=XfRp4feSOl (3)
https://hemali.no/siste/noen-ubehagelige-sporsmal-om-overdodelighet/embed/#?secret=rQGbCnwMep (4)
https://steigan.no/2022/03/stor-overdodelighet-i-tyskland-siste-halvar-2021/embed/#?secret=KayhQwOOx6#?secret=K78L8OObzB (5)
Koronasertifikatet tar frihet fra enhver i Norge
Av skribent - 6. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/koronasertifikatet-tar-frihet-fra-enhver-i-norge/
Rettslige problemer med videreføring av et digitalt koronasertifikat
Dette høringssvaret er skrevet av Morten Walløe Tvedt, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høyskolen i Molde. Han har for øvrig også nylig gitt ut en bok om forvaltningsrett.
4. mars 2022
Av Morten Walløe Tvedt. Innlegget er sendt inn til regjeringen.no.
Anbefalinger:
Dette høringsinnspillets viktigste anbefaling er at Norge kan vise Europa og Verden at et virus kan bekjempes uten at det går på bekostning av grunnleggende demokratiske verdier. Norge bør derfor si nei til bruk av koronasertifikat innenlands.
Høringsinnspillets andre hovedkonklusjon er at koronasertifikatordningen må utredes langt mer grundig enn tilfellet er i høringsnotatet av 11. februar 2022. Dette korte forarbeidet gir ikke et riktig bilde av de rettslige problemene som koronasertifikatet reiser.
Den tredje hovedanbefaling er at hvis koronasertifikatordningen skal videreføres, så må koronasertifikat reguleres mye mer detaljert enn i forslaget, i en selvstendig lov gitt av Stortinget ikke som to hjemler til forskrift.
1. Alle i Norge mister frihet
Koronasertifikat fremstilles ofte som et lite inngrep for de som ikke er «fullvaksinerte». Problemet er imidlertid at den som er regnet som «vaksinert» i dag kan regnes som «uvaksinert» i morgen. Koronasertifikatet tar frihet fra alle i Norge. Koronasertifikatordningen vil altså påvirke livene til alle uansett hvor mange doser vaksine en har tatt frem til nå. Systemet med koronasertifikat er uforutsigbart. Den som regnes som å tilfredsstille kravene til grønt sertifikat en dag kan få sin status endret på kort varsel, med mindre nye krav oppfylles.
Et koronasertifikat har i dag gyldighet i maksimalt 90 dager. Det etablerer en usikkerhet om kriteriene for gyldig koronasertifikat endres før du rekker å skrive ut koronasertifikatet ditt.
Usikkerhetene er reelle: gyldig pass etter gjennomgått sykdom ble i Norge redusert fra 360 dager til 180 med virkning også for de som hadde gjennomgått sykdom (september 2021). Lovforslaget i høringsnotatet stiller ingen krav til rutiner som må følges hvis myndighetene ønsker å endre gyldigheten av sertifikatet. Lovforslaget stiller heller ikke opp noen innholdsmessige krav til hvilke endringer i medisinsk kunnskap som må til for å endre gyldigheten av sertifikatet. Lovforslaget innfører en rettslig usikkerhet som hver av oss vil være omfattet av. Når lovforslaget verken stiller krav til prosedyre, begrunnelse eller til innhold i vurderingen som kan begrunne en endring av hva som skal til for å få et gyldig sertifikat, så avskjæres alle muligheten til å forstå hva som har motivert endringen.
Slik lovforslaget er utformet blir også praktisk sett umulig for domstolene å vurdere om forvaltningen (Helsedirektoratet) har gått utover det som loven gir hjemmel til eller ikke.
En videreføring av digitalt koronasertifikat i Norge tar en ubestemt mengde frihet fra hver av oss.
Anbefaling: Ikke innføre hjemmel til å bruke koronasertifikatet innenlands, siden det bryter med Grunnlovens likhetsprinsipper og rokker ved friheten til hver av oss i Norge.
Forslag til forbedring:
a) Innføre lovfestede prosedyrer, krav til begrunnelse og innhold i loven.
b) Lovfeste at negativt testresultat eller gjennomgått sykdom eller prøve som viser immunitet fremgår av sertifikatet som likestilte alternativer til vaksinasjon.
2. Koronasertifikatet gir EU-kommisjonen makt over alles liv
Da Stortinget vedtok kapittel 4A i smittevernloven i juni 2021 overlot de folkevalgte i Norge enhver vurdering av hvordan koronasertifikatene skal se ut til EU. Myndigheten (kompetansen) til å endre varigheten av koronasertifikatet er etter EU/FOR 2021/953 overført til EU-kommisjonen. EU-kommisjonen bestemmer kriteriene for gyldig koronasertifikat. Det omfatter at Kommisjonen bestemmer hvor mange doser du må ha for å beholde gyldig koronasertifikat. EU kan endre serkatordningen slik at gjennomgått sykdom eller negativt testresultat ikke lenger skal kvalifisere til gyldig sertifikat. Hvis norske myndigheter mener at gjennomgått sykdom eller negativt testresultat skal gjelde, mens EU-kommisjonen sier at det kun er et bestemt antall vaksinedoser som kvalifiserer til koronasertifikat, så er Norge gjennom EØS-avtalen forpliktet til å godta det kommisjonen bestemmer. Norge må akseptere at dette gjelder når nordmenn reiser til EU, men vi er ikke forpliktet til å la EU-kommisjonen bestemme hva som skal gjelde innad i Norge.
EU-kommisjonen har fått kompetanse til direkte å gripe inn i friheten til norske borgere i interne forhold i Norge. Folkeavstemningene angående norsk EU medlemskap (1972 og 1994) har avvist at Norge ønsker slik direkte effekt av supranasjonale eller overnasjonale regler med direkte effekt i intern rett. I høringsnotatet avsnitt 3.4 behandles reglene angående koronasertifikat i EU. Denne gjennomgangen er overfladisk. Den viser ikke hvem som har kompetanse til å gjøre hvilke endringer i sertifikatordningen.
Dersom Stortinget innfører koronasertifikatet innad i Norge, må alle vaksinerte være klar til å ta så mange boosterdoser som EU-kommisjonen til enhver tid bestemmer for å beholde adgangen til å gå på restaurant eller delta på andre offentlige arenaer i Norge. Koronasertifikatet gir ikke rettigheter, men etablerer en plikt for oss alle til å følge EUs stadige nye krav.
Den reelle ordningen er at FOR/2021/953 overlater mye makt til EU-kommisjonen. Denne makten har Kommisjonen allerede brukt to ganger med endringer i forordningen. Disse to endringene krever ikke demokratisk behandling i EU Parlamentet, siden forordningen delegerer myndighet til EU-kommisjonen.
Å bruke koronasertifikatet innad i Norge innebærer således en overføring av direkte beslutningskompetanse over hver av oss i Norge til EU-kommisjonen. Høringsnotatet i mai/juni 2021 diskuterte ikke om smittevernloven § 4A-1 og implementeringen av FOR 2021/953 i EØS-avtalen egentlig krevde at Stortinget tok stilling til det etter Grunnloven § 26 annet ledd før beslutningen ble fattet i EØS-komitéen. Avsnitt 3.4 i høringsnotatet av 2022 tar ikke opp spørsmålet om overføring av direkte kompetanse til EU-kommisjonen over alle i Norge.
Avsnitt 3.4 i høringsnotatet fremstår som om at Regjeringen forsøker å tildekke de reelle rettslige konsekvensene av at koronasertifikat er regulert av EU. Kompetansen til å endre på systemet er lagt til EU-kommisjonen. Høringsnotatet inneholder ingen drøftelse av hvor mye suverenitet Norge som stat har avgitt ved at koronasertifikat skal utformes og videreutvikles av EU alene uten norsk påvirkning.
Anbefaling: Avvise intern norsk bruk av EUs (EU-kommisjonens) koronasertifikat.
3. Lovforslaget oppfyller ikke kravene som Legalitetsprinsippet stiller
I forarbeidet til loven er det skrevet tre setninger om betydningen av legalitetsprinsippet. Dette er oppsiktsvekkende tynt. Inngrepene som hjemles i sertifikatordningen er noen av de mest inngripende i enhver sin rettsstilling, siden sertifikatet kan være et virkemiddel til å forhindre en ubestemt gruppe mennesker fra å delta i samfunnet. Hvorfor skal detaljene i ett at Norges mest inngripende tiltak settes i forskrift og ikke i lov? Å bli stengt ute fra samfunnets aktiviteter er en forskjellsbehandling som bryter med Grunnlovens likhetsprinsipper. Usikkerhetsmomentene som beskrevet i avsnitt 1 over gjør inngrepet enn mer inngripende. Dette innebærer at systemet rundt koronasertifikat trenger klar og tydelig hjemmel i lov, og ikke kan overlatelses til «Departementet».
I forarbeidene til det kapittel 4A som ble vedtatt i 2021 virket det som om at Regjeringen var av den oppfatning at koronasertifikat ikke krevde hjemmel i lov. I lovforslaget som presenteres i høringsnotatet av 2022 tas forholdet til legalitetsprinsippet opp helt kort uten at det forklares eller diskuteres.
Grunnloven § 113 lyder: «Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.» Legalitetsprinsippet er grunnlovfestet. Legalitetsprinsippet handler om at alt Regjeringen gjør må godkjennes på forhånd av Stortinget. Legalitetsprinsippet handler ikke bare om at inngrep må ha grunnlag i lov, men for inngripende hjemler krever Høyesterett at flere detaljer fastsettes i loven og ikke overlates til forskriften.
Problemet med lovforslaget er at det er for generelt og lite konkret utformet til å tilfredsstille kravene som legalitetsprinsippet stiller.
Koronasertifikat er tiltenkt å etablere rettigheter for noen som følge av sensitiv informasjon. Dette er et sterkt inngrep overfor alle i Norge. Koronasertifikatet kan bli et krav for å gå på jobb og dermed kunne få en inntekt å leve av. Da må reglene om Koronasertifikat gis i lov gitt av Stortinget. Å gi noen rett til å beholde sine menneskerettigheter er i kjernen av vår «rettssfære». Skal Regjeringen eller EU regulere rettighetene og pliktene til individene, må reglene godkjennes av de nasjonale parlamentene i lovs form. Da er det ikke tilstrekkelig at Stortinget gir vide fullmakter til «departementet» til å lage forskrifter.
Anbefalingen er at hvis det skal innføres et koronasertifikat bør Stortinget involveres i etableringen av detaljene i en lov om Koronasertifikat.
I det opprinnelige lovforslaget som ble vedtatt i 2021, la regjeringen opp til å diskutere om Koronasertifikat egentlig er frivillig. Som Regjeringen skrev da: «vil også være frivillig å motta og benytte» sertifikatet. Samtykke som rettslig grunnlag for å regulere individenes frihet gjelder bare så langt samtykket er helt fritt. Hvis det er et element av press i samtykkesituasjonen, så kan ikke samtykke utgjøre noe rettslig grunnlag i forholdet mellom individ og staten. Situasjonen med Koronasertifikat er kun teoretisk frivillig. Når en begrenser våre menneskerettigheter og så sier: du får dem tilbake hvis du gjør et eller annet, så er det definisjonen i juridisk tenkning på at samtykket der ikke er fritt. Da er ikke samtykke tilstrekkelig.
Omfanget og viktigheten av Koronasertifikatet som rettslig innretning er et sterkt argument for at Stortinget må sette klare og spesifikke rammer for Regjeringen. Konklusjonen er derfor at Koronasertifikatet og reglene som styrer det må fastsettes direkte i lov og ikke i en forskrift med hjemmel i lov.
En særlig og mer detaljert lov vil ramme inn håndteringen av sensitive opplysninger. Når flere aspekter knyttet til koronasertifikat er lovfestet, som for eksempel hvilke typer informasjon det skal inneholde og hvor i samfunnet det kan kreves fremvist, vil det sikre en offentlig debatt om senere endringer i sertifikatordningen. En mer detaljert ‘Koronasertifikatlov’ vil sikre demokratisk legitimitet og grundighet i prosessen for hver senere endring. Erfaringene fra midten av mars 2020 til i dag er at Stortinget har klart å gjennomføre lovendringer på en rask og smidig måte, selv i en pandemi. Begrunnelsen i høringsnotatet for å ikke regulerer dette i en lov er dermed borte. For å sikre at beslutninger om endringer er forsvarlige, bør reglene vedrørende koronasertifikatet kun kunne endres med den tregheten som stortingsbehandling innebærer. Stortingsbehandling er også nødvendig for å unngå at slike store omfattende beslutninger tas av få personer med mye makt.
Anbefaling: Stortinget bør be Regjeringen komme tilbake med et helhetlig lovforslag angående alle aspekter som regulerer koronasertifikatordningen.
Anbefaling: Regjeringen må svare på hvorfor detaljene i ett at Norges mest inngripende tiltak skal settes i forskrift og ikke i lov?
4. Brudd på likebehandling mellom vaksinert, gjennomgått sykdom og negativ test
I Høringsnotatet av 2022 åpner regjeringen opp for å kunne kreve koronasertifikat uten at de tre typene av informasjon gir samme rettsvirkninger: «Et krav om at koronasertifikat bare kan brukes dersom det også inkluderer negativ test følger verken av ordlyden i smittevernloven §§ 4A-1 eller 4A-2 eller av omtalen i Prop. 203 LS (2020–2021).» Dette kan varsle om at prinsippet om sidestilling av negativ test med vaksiner er på vei til å fases ut av koronasertifikatet. Dette innebærer en endring i lovforslaget i 2022 sammenlignet med det opprinnelige lovvedtaket: I 2021 var det en selvfølge for Regjeringen Solberg at vaksine, gjennomgått sykdom og negativ test skulle kvalifisere på like fote til gyldig sertifikat. I forslaget fra Regjeringen Støre åpnes det for at vaksinerte, de med gjennomgått sykdom og de med negativ test skal kunne være omfattet av ulike tiltak i fremtiden.
Dette er en omfattende endring i et forslag som kalles «forlengelse» av eksisterende regler.
Forslag: Ordlyden i bestemmelsene i kapittel 4A må klargjøre at for Norges del skal vaksinestatus likestilles med gjennomgått sykdom og negativ test.
5. Eventuelle nye hjemler for å bruke koronasertifikatet må alltid vurderes opp mot smittevernloven § 1-5
Etter forslaget skal smittevernloven og andre lover kunne være hjemmel for å avkreve koronasertifikat. Hvis tiltaket er hjemlet i smittevernloven inntrer den treleddede vurderingen etter smittevernloven § 1-5 for kravet om å vise frem koronasertifikat. Smitteverntiltaket må være basert på en klar smittevernfaglig begrunnelse. Tiltaket må være «nødvendig», det vil si at det er vurdert opp mot andre alternative tiltak. Endelig må hvert tiltak vurderes i et større samfunnsmessig perspektiv om det er forholdsmessig.
Smittevernloven § 1-5 har ikke rekkevidde til andre lover. Det innebærer at andre lover kan tenkes å hjemle bruk av koronasertifikat uten at det foretas disse tre vurderingene etter sml. § 1-5. Dette åpner en mulighet for å bruke koronasertifikat som dokumentasjon uten at det er tvingende nødvendig for å bekjempe smitte. Det vil si at koronasertifikatordningen lettere kan komme til å bli brukt til andre formål.
Dette skaper en usikkerhet. I et tilfelle der en annen lov enn smittevernloven benyttes som hjemmel for å kreve fremlagt koronasertifikatet, innebærer det at den lovhjemmelen ikke trenger å møte kravene i smittevernloven § 1-5?
Forslag: Hvis forskriftskompetansen skal vedtas, må kapittel 4A stille vilkår om at enhver bruk av koronasertifikatskal vurderes opp mot smittevernloven § 1-5.
6. Hvorfor skal Helsedirektoratet bestemme detaljene om koronasertifikatordningen?
I forvaltningsretten oppstår det et særlig og litt teknisk spørsmål om hvilket organ eller populært sagt hvem som skal inneha kompetansen eller myndigheten til å treffe avgjørelser. Hjemlene i smittevernloven gir kompetanse til «departementet». Det betyr etter den alminnelige forvaltningsretten at kompetansen kan delegeres videre til andre organer. I dette tilfellet er delegasjon, overføring av myndighet, til Helsedirektoratet særlig aktuelt. Delegasjon er at en flytter eller gir makt eller kompetanse til noen andre. I dette tilfellet flytter Stortinget kompetanse vekk for stortingssalen. Dette reiser flere rettslige problemer.
Hvis Stortinget først skal videreføre reglene om bruk av koronasertifikatordningen, så bør forskrifter om det fastsettes av Regjeringen som kollegium og ikke av direktøren i Helsedirektoratet.
Dette krever kun en liten endring i ordlyden. Ordet «departementet» endres til «Kongen i statsråd». Hvis formuleringen «Kongen i statsråd» velges i smittevernloven kapittel 4A innebærer det at en forskrift om koronasertifikat må vedtas av det samlede regjeringskollegiet med Kongen tilstede. Dette ansvarliggjør hver minister for en slik forskrift. Det sikrer også at alle partier som inngår i en koalisjonsregjering har deltatt i saksforberedelsen. Å løfte denne typen av inngripende forskrifter frem til Kongen i statsråd sikrer en bredere politisk deltagelse i vedtagelsen. Å legge denne kompetansen til «Kongen i statsråd» samsvarer mer med Grunnloven § 28 som krever at saker av særlig viktighet behandles av Kongen i statsråd. Koronakommisjonen konkluderte med at beslutningen om å stenge ned den 12. mars 2020 skulle ha vært fattet av Kongen i statsråd. For å fjerne enhver tvil, bør lovteksten i kapittel 4A spesifisere dette. Hver av statsrådene blir dermed også politisk og rettslig ansvarlig for eventuelle feil som ligger i forskriften.
Anbefaling: Stortinget bør legge forskriftskompetansen til «Kongen i statsråd».
7. Fremtidig bruk av koronasertifikat bør reguleres av Stortinget
Spørsmålet om i hvilke situasjoner Koronasertifikatet skal kunne brukes er mer åpent i forskriftshjemlene siden de er tause på dette punktet. Loven må derfor også fastsette hvilke situasjoner koronasertifikatet kan kreves fremvist. Loven må etablere en prosedyre for å godkjenne bruksmåter eller anvendelsessituasjoner. Det må lovfestes hvem som skal kunne be om at koronasertifikatet fremvises.
I Italia kreves «grønt vaksinepass» for å kunne få utbetalt trygdeytelser. For at Norge ikke skal komme i denne situasjonen må loven klart forby alle typer av bruk som ikke er eksplisitt godkjent av Stortinget.
En prinsipiell problemstilling er om private aktører selv skal kunne sette som vilkår i en avtale om at kun personer med status «beskyttet/grønn» skal kunne benytte de tjenester som tilbys. Skal det være fritt frem for et hotell å bare ta imot gjester som kan dokumentere at de er vaksinert? Skal det være lov å stenge ute personer som ikke har status som «grønn» fra å ta offentlig kommunikasjon som buss eller fly? Dette er spørsmål som har stor betydning for det enkelte individ og som må reguleres av Stortinget direkte i loven, en forskriftshjemmel er ikke tilstrekkelig veid opp mot alvorligheten dette innebærer for hver person.
Slik forslaget ligger i høringsnotatet fra 2022 er det f.eks. ingen begrensninger om at ikke forsikringsselskaper ikke setter koronasertifikatet med status «beskyttet» som krav til å ha eller oppnå forsikringsdekning. Hvis det skal være mulig å forhindre slik bruk, må det reguleres i lov.
Siden et koronasertifikat kan brukes på så godt som alle arenaer og samfunnsområder, bør Stortinget ta stilling til i hvilke situasjoner det skal kunne brukes i lovs form. Potensialet er enormt. Det er nesten ikke mulig å tenke seg til en situasjon hvor koronasertifikatet ikke skal kunne avkreves. Karakteren av frivillighet vil synke med hvor mange samfunnsområder det skal kunne kreves vist frem.
Statsminister Solberg sa under pressekonferansen den 5. mai 2021 at det kunne komme på tale at visse typer av arbeidsplasser trolig vil kunne kreve koronasertifikat for at den ansatte skal kunne komme på jobb. Høringsnotatet 2022 utvikler dette videre:
«Det vil også bli nødvendig å vurdere hva som kan bli rettsvirkningene av å bli nektet adgang til arbeidsplassen på grunn av manglende koronasertifikat. Til det siste må det for eksempel tas stilling til om arbeidsgiver vil ha lønnsplikt for en uvaksinert arbeidstaker som nektes adgang til arbeidsplassen (og som ikke f.eks. kan arbeide hjemmefra) eller om arbeidstakeren vil måtte ha fri uten lønn. Eventuelt må det vurderes om manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed.» (Avsnitt 7.2 side 37)
Høringsnotatet diskuterer ikke dette mer i detalj. Det viser at regjeringen åpner for at folk skal kunne miste jobben hvis de ikke oppfyller EU-kommisjonens krav til «grønt koronasertifikat». Lovforslaget gir altså en altfor vid hjemmel til spørsmål som skal fastsettes i forskrifter uten involvering av Stortinget. Det er ikke tilstrekkelig, slik regjeringen legger opp til i forslaget, at dette skal avgjøres senere.
Loven må inneholde et klart forbud mot at arbeidsgivere skal kunne kreve «grønt» koronasertifikat fra ansatte. Lovgiverteknisk bør det stilles opp et generelt lovforbud mot å benytte koronasertifikatet i arbeidslivs- eller studiesammenheng. Loven må inneholde et klart forbud om at forsikringsselskaper ikke skal kunne kreve koronasertifikat for å gi forsikring. Hvis det blir behov for å gjøre unntak fra dette, vil regjeringen måtte legge frem et forslag om et slikt unntak for Stortinget. Dette vil gi en demokratisk forankring av slik unntaksvis bruk av koronasertifikatet i arbeidslivs- eller studiesammenheng.
Forslag: Lovforslaget bør stille opp et forbud mot bruk av koronasertifikatet i loven.
8. Koronasertifikatet presenteres som midlertidig og at det haster – men har preg av å skulle brukes i lang tid – «evig midlertidig»
Regjeringen foreslår at en såkalt midlertidig bruk av koronasertifikat utvides og forlenges. Her er historien viktig. Da smittevernloven kapittel 4A ble vedtatt i 2021, mente Regjeringen Solberg at det ikke krevdes lovhjemler for å innføre koronasertifikat. Høringsfristen var på én uke (fra 5. til 12. mai 2021). Reglene som nå er foreslått forlenget ble altså til i en ekstraordinær lovgivningsprosess med en av norgeshistoriens korteste høringsfrister. Regjeringen bør sette ned et bredt sammensatt utvalg som kan utrede koronasertifikatordningen skikkelig, slik norsk statsrett har som hovedregel.
Hva er regjeringens begrunnelse for å ikke ha lagt frem forslaget til høring tidligere? Reglene som nå skal forlenges ble til med en ekstremt kort høringsfrist, og reglene om forlengelse i 2022 er også lagt frem med en kortere høringsfrist enn vanlig. Denne ordningen som skal videreføres og endres kunne ha oppfylt det alminnelig kravet til høringsfrist dersom det hadde blitt fremmet i november 2021. Det var på dette tidspunktet allerede klart at EUs regelverk var i endring og at det ville bli behov for å utvide varigheten av koronasertifikatsordningen utover juli 2022. Det er ingen synlige grunn til at høringsfristen nå skal settes kortere enn 3 måneder.
En kort frist kunne ha vært rettferdiggjort hvis forslaget kun var en minimal endring i en videreføring, men lovforslaget innebærer store innholdsmessige endringer og er ikke noen ren videreføring. Høringsnotatet legger opp til at dette lovvedtaket er en mindre endring. Det er det ikke. Den rettslige situasjonen i Europa er også endret siden loven ble foreslått i mai 2021 – EUs koranasertifikatordning er vedtatt og tatt i bruk. Lovforslaget drøfter ikke erfaringene fra bruk av koronasertifikat i andre Europeiske land.
Hastverket med å forlenge midlertidige regler må ses i lys av Folkehelseinstituttets anbefalinger. Folkehelseinstituttet er svært tydelig i sin kommunikasjon av sitt syn på den smittevernfaglige begrunnelsen: «FHI har liten tiltro til at preventiv bruk av koronasertifikat kan forebygge smittespredning i vesentlig grad, men vurderer samtidig at effekten av koronasertifikat ikke er godt evaluert opp mot andre smitteverntiltak.» oppdrag 554 del 1. FHI følger dette opp i oppdrag 590: «FHI anbefaler derfor ikke bruk av koronasertifikat innenlands.» Det hindrer ikke smitte at vaksinerte med det riktig antall vaksinerte og boosterdoser kommer inn på steder mens de som ikke er vaksinerte stenges ute. Dette ble tydelig etter julebordet på D/S Louise der så godt som alle var vaksinerte samtidig som alle ble smittet. Hvis Folkehelseinstituttet ikke ser at koronasertifikatet er egnet til å hindre smitte reduserer behovet for å ha dette kontrollinstrumentet i lovgivningen. Det er dermed ikke noe hastverket i å vedta en forlengelse av koronasertifikatsordningen.
I høringsnotatet er det konstruert en begrunnelse for hvorfor koronasertifikat ikke i seg selv er et smittevernstiltak, men likevel må hastevedtas. Hvis koronasertifikatet ikke hindrer smitte eller er et smitteverntiltak svinner begrunnelsen for å opprettholde det som et «midlertidig» tiltak hen. Denne konstruksjonen av at det haster med å videreføre regler som ikke skal hindre smitte, er selvmotsigende. Hvis regjeringen tenker at koronasertifikatet skal være en varig rettslig mekanisme, er det ingen grunn til å presentere dette som midlertidige regler.
Et koronasertifikat er for viktig for enhver i samfunnet til at det kan reguleres av midlertidige lover som er dårlig utredet. Derfor bør denne forlengelsen av koronasertifikatordningen stanses nå og sendes tilbake til grundigere utredning med en alminnelig høringsfrist.
Høringsnotatet er uvanlig ensidig i at det kun trekker opp positive sider ved koronasertifikatet. Dette er uvanlig i NOU-utredninger eller i høringsnotat. Norsk lovgivningsprosess er vanligvis bygget på et sterkt prinsipp om at alle sider av en sak skal løftes frem og forklares. Effekten av det er en åpen og demokratisk diskusjon forut for vedtagelsen av en ny lov. Drøftelsene i avsnittene i del 3 som angår menneskerettighetene er veldig kort og ubalansert. Dette er ikke en alminnelig måte å diskutere grensene for lovgivningsmyndigheten på.
Siden koronasertifikatordningen er tenkt å gi og frata rettigheter og plikter til individer, må det etableres et system for retting, klage og overprøving. Siden et koronasertifikat er et sentralt inngrep overfor enhver må Stortinget ta stilling til et slikt system for saksbehandling.
Regjeringen må generelt sett tilbake til alminnelig høringsfrister. En akutt krisesituasjon som kunne ha begrunnet kortere høringsfrister er etter Regjeringens egne uttalelser ikke lengre tilstede. Da er det ingen begrunnelse fra å fravike hovedprinsippet om 3 måneders høringsfrist.
Hvis Regjeringen går videre med lovforslaget bør Stortinget avvise lovforslaget slik det er lagt frem nå.
Anbefaling: Det settes ned et NOU-utvalg som skal vurdere alle sider av bruk av koronasertifikat i Norge, herunder vurdere hvordan dette kan nedfelles i en koronasertifikatlov.
Anbefaling: Forlengelsen av koronasertifikatordningen stanses nå og sendes tilbake til grundigere utredning med en alminnelig høringsfrist.
Det blir ikke verdenskrig – i denne omgangen
Av Pål Steigan - 6. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/det-blir-ikke-verdenskrig-i-denne-omgangen/
Den militære ledelsen i USA har innsett at Ukraina har tapt krigen, og har ikke tenkt å gå til krig mot Russland av den grunn. Alt tyder på at Russland oppnår sine mål med krigen. Men om den direkte faren for militær verdenskrig er over for denne gangen, fortsetter den økonomiske verdenskrigen, og den vil ikke minst ramme folk i Vesten, og som alltid: arbeiderklassen og de fattige.
Av Pål Steigan.
Siden i fjor høst har vi advart våre lesere om at faren for en storkrig mellom USA og Russland har vært overhengende. Krigspartiet i USA hadde som plan å lure Russland inn i ei hengemyr av en krig i Ukraina, en krig som lett kunne ha eskalert til direkte militære trefninger mellom USA og Russland.
Slik ble det ikke. Krigen ble ikke slik krigspartiet hadde tenkt, og den går slett ikke slik de håper.
Før jeg går videre, må jeg komme med en advarsel.
Vi driver ikke heiagjeng, men uavhengig journalistikk og analyse
Vi er imot denne krigen, og vi har advart mot den i årevis. Vi støtter ingen stormakt i hele verden og ingen politiske ledere, ei heller Russland og Vladimir Putin. Det vi gjør er å drive økonomisk, politisk, og i den grad vi har kompetanse til det, også militær analyse.
I Norge er dette dessverre sjelden vare. Her har offentlig debatt, i den grad den kan kalles det, blitt vulgarisert og infantilisert så til de grader at det handler om å «ta på seg trøya», sette ukrainske flagg på Facebook-profilen sin og «bue ut det andre laget».
Når jeg for eksempel skriver:
«Moder Russland kan ikke la dette fortsette,» skrev jeg en gang på 1990-tallet. «Hun vil finne en en ny tsar, som kan bringe landet på fote og redde det fra undergangen.» Og hun fant ham i Vladimir Putin.
så blir dette utlagt som støtte til Vladimir Putin. Det viser at de som gjør det helt har manglet evnen til å forstå en intellektuell argumentasjon. Dette er naturligvis ikke å heie på noen som helst. Dette er konstatering av Russlands interesser som stormakt og Putins rolle i dem.
Jeg kan dessverre ikke gjøre noe med at det intellektuelle nivået i Norge er falt så djupt. Det får skoleverket og journalistutdanninga ta seg av.
Jeg, og vi her i steigan.no driver ikke i heiagjeng-bransjen. Vi driver analyse. Vi følger pengene og ser hvem som har den virkelige makta og vi prøver å lære av teoretikere som Sun Tzu i Krigskunsten og Carl von Clausewitz i Om krigen, og gjerne Herodot i Historien og andre som har utviklet teoretiske verktøyer for å drive denne typen arbeid. Og vi prøver å drive kildebasert folkeopplysning.
Nok om det!
Hva var målet med krigen?
Carl von Clausewitz sier at «Krig er fortsettelsen av politikken med andre midler.»
Det er en veldig treffende bemerkning når det gjelder denne krigen.
I åtte år prøvde Russland å få Vesten til å presse de ukrainske nasjonalistene til å avslutte borgerkrigen mot utbryterrepublikkene i Donbass. Det var Angela Merkel og François Hollande som hadde lagt mye prestisje i å få til en avtale, og den fikk de, sammen med Vladimir Putin og Petro Porosjenko. Den ble inngått i Minsk i Hviterussland.
Les: Minsk-avtalen: frossen konflikt eller pause før ny krig?
Her er hovedpunktene i Minsk 2- avtalen:
Umiddelbar og full gjensidig våpenhvile fra 15. februar
Tilbaketrekning av alle tunge våpen på begge sider
Effektiv overvåking av våpenhvilen og av tilbaketrekning av tunge våpen
Begynne en dialog om å holde lokalvalg
Amnesti og forbud mot å rettsforfølge personer som har vært aktive i konflikten
Frigi og utveksle alle gisler og fanger
Uhindret leveranse av humanitær hjelp
Gjenopprettelse av fulle sosiale og økonomiske bånd, inklusive sosiale overføringer, pensjoner og banksystem
Full ukrainsk statlig kontroll over grensa gjennom hele konfliktområdet – etter lokalvalgene
Tilbaketrekning av alle utenlandske væpnede grupper, våpen og leiesoldater
Grunnlovsreform i Ukraina
USA og Storbritannia hadde ingen respekt for Minsk-avtalen, og det gjorde de klart for regjeringa i Kiev. Det oppmuntret den ukrainske regjeringa til å fortsette borgerkrigen og skyte Minsk-avtalen i stykker.
Putin er ikke gal, og krigen føres ikke for å ødelegge Ukraina
Da Russland gikk til sin folkerettsstridige krig mot Ukraina hadde den russiske ledelsen følgende mål med krigen, slik det er oppsummert av analytikeren som kaller seg The saker:
Ukraina må anerkjenne Krim og Sevastopol som russisk territorium
Ukraina må offisielt gi avkall på å bli med i NATO
Ukraina må forhandle frem et oppgjør med LDNR-republikkene
Ukraina må demilitariseres og erklæres nøytralt. Dette er helt klart et ultimatum, men denne gangen til myndighetene i Kiev.»
Så langt vi har kunnet finne fram til fakta om krigen så langt gjennom all propagandatåka og gjennom all sensuren, så ser det ut som om krigen føres for å gjennomføre disse målene.
En krig for å avmilitarisere og fjerne nazistene
Sun Tzu sier «Kjenn din fiende, kjenn deg sjøl, så skal du kjempe hundre slag uten å lide nederlag.» De som måtte se på Vladimir Putin som sin fiende må merke seg dette. Det er veldig lite klot å se på ham som «irrasjonell» eller «gal».
Dette er, når man nå en gang skal analysere en krig, en rasjonell krig som føres for å oppnå de oppsatte politiske målene, og den later til å oppnå sine mål. Hvis det finnes militærakademier om hundre år, vil de fortsatt ha denne krigen på pensum.
Og sjøl om Putin er øverstkommanderende og den som tar de strategiske avgjørelsene, så føres denne krigen av forsvarsminister Sergej Shoigu og generalstabssjef Valerij Gerasimov. Og de fører ikke en kriga à la Stalins «overveldende ildkraft» eller USAs «shock and awe», slik USA gjorde langs «blodveien» i Irak.
Det er USA som helt misvisende har kalt sin krigføring «kirurgisk», mens det de har holdt på med ikke har liknet noen operasjonssal, men et dystopisk slakteri.
Men det Russland til nå har gjort i Ukraina ser ut til å kunne kalle «kirurgisk». Man har ikke brukt sine tyngre våpen, ma har ikke angrepet store befolkningssentra, man har prøvd å unngå skader på infrastruktur. NB: Det var en bløff at Russland hadde bombet et atomkraftverk. Det var en provokasjon. Hvorfor skulle Russland ønske en kjernefysisk katastrofe nær sine egne grenser?
Til nå har Russland tilsynelatende oppnådd å nøytralisere de viktigste ukrainske kommandosentralene. Ukrainas flyvåpen og marine finnes ikke mer, ikke nødvendigvis fordi de er totalt ødelagt, men fordi de er satt ut av spill. Størsteparten av Ukrainas hær er omringet og det er lagt opp til å skille ut de nazistiske brigadene for å utslette dem. Vanlige vernepliktige og reservister ser ut til å bli avvæpnet og sendt hjem. (Vi kan ta feil, men det er slik det ser ut.) Det er ikke dem Russland er ute etter.
Artikler som dette er helt urealistiske: Why Vladimir Putin has already lost this war. Det blir ikke en langvarig krig. Det blir ikke noe nytt Afghanistan. Og nøkterne militære ledere i USA har nok innsett dette.
Strategien med å skape «gryter»
Den russiske militære ledelsen har reindyrket en strategi som går ut på å bure motstanderen inne i såkalte «gryter» der de ikke har mulighet til å komme seg ut og får valget mellom kapitulasjon og utslettelse.
Det handler om knipetangsmanøvre både på lokalt nivå, slik man har gjort rundt Mariupol der nazistene har kontroll over sjølve byen, men det gjelder også for første gang på operasjonsnivå. Hele Donbass er nå omringet, og det er skapt ei «gryte» der store deler av den ukrainske hæren er omringet. Se kartet som er publisert av The saker. Det ser også ut til å bli skapt liknende «gryter» rundt Odessa og rundt Kiev.
Med dette er krigen egentlig over, slik oberst Douglas MacGregor sa i et intervju med Fox News.
Det er ingenting Ukraina kan gjøre for å unngå nederlag. Zelenskijs vestlige rådgivere burde be ham om å forhandle fram en fred Russland kan leve med i stedet for å ofre flere uskyldige ukrainske liv for en tapt sak.
Galskap å kreve «flyforbudsone»
I stedet har Vladimir Zelenskij og dessuten en del norske krigsentusiaster krevd at USA innføre en såkalt «flyforbudssone» over Ukraina. Enten skjønner de ikke hva de sier, eller så har de mistet vettet.
Det Pentagon-dominerte magasinet War on The Rocks forklarer hvor farlig en slik tenkning er: The Dangerous Allure of the No-Fly Zone.
En pressekonferanse med Storbritannias statsminister Boris Johnson trollbandt verden da Daria Kaleniuk, en ukrainsk aktivist, bønnfalt ham og andre vestlige ledere om å opprette en flyforbudssone over Ukraina for å beskytte folket mot russiske fly. Tragedien i den nåværende situasjonen, oppriktigheten og tristheten til aktivisten, og statsministerens delikat formulerte, men praktiske svar – der han fortalte henne at det ikke ville bli noen flyforbudssone på grunn av risikoen for en NATO-russisk krig – fikk opptak fra pressekonferansen til å gå viralt.
Internett har siden summet med spørsmålet: Hvorfor har ikke koalisjonen etablert en flyforbudssone?
I motsetning til hva så mange i kommentarene ser ut til å tro, er ikke en flyforbudssone et militært halvveistiltak. Det er en kampoperasjon designet for å frata fienden makta i luftrommet, og den involverer direkte og vedvarende kamp. Faktum er at en generell europeisk krig ikke har startet, og vi må gjøre alt vi kan for å sikre at den ikke gjør det. Det betyr at en flyforbudssone ikke bør være på bordet.
Å innføre en «flyforbudssone» over Ukraina ville bety luftkamper mellom US Air Force og den russiske Rom- og flyvåpen-styrken. I en slik kamp vil partene bli nødt til å prøve å utslette hverandres flybaser, og som Vladimir Putin har advart om: også motpartens kommandosentraler.
Forslaget om «flyforbudssone» er et forslag om verdenskrig, intet mindre.
Det er i Norges og Europas interesse at denne krigen avsluttes så fort som mulig, og at det blir inngått en fred som Russland og både ukrainsktalende og russisktalende i Ukraina kan leve med. Denne muligheten finnes nå. Hvor lenge den vil finnes, er ikke godt å vite.
Krigspartiet i USA ønsker å væpne gerlijastyrker i Ukraina, noe som nesten hundre prosent sikkert vil bety folk som Azov, Aidar og andre nazigrupper, gi dem våpen og oppmuntre til en langvarig krig. Det er ikke noen konstruktiv vei, verken for Ukraina eller Europa. Men man skal ikke undervurdere USAs entusiasme for å føre krig mot Russland til siste ukrainer.
Den økonomiske verdenskrigen fortsetter med full styrke, og den vil i første rekke ramme oss
Russland har, i samarbeid med Kina, forberedt seg på en total boikott og ødeleggende sanksjoner. Sanksjonene vil ramme russisk økonomi. Men landet vil takle det, ikke minst fordi de har Kina, India og store deler av Asia som bakland.
Visa og Mastercard avslutter sin virksomhet i Russland. Det betyr at russiske kredittkort og ikke minst Kinas UnionPay, som er verdens største kredittnettverk, vil ta over.
Dessuten ser det ut til at Russland nå vil innføre gullstandard og altså knytte rubelen til gull, noe som vil gjøre den til den eneste valutaen i verden med en slik fysisk forankring.
Verre er det for mange fattige land og for europeiske land som ikke har nok energi og heller ikke nok hvete, mais eller kunstgjødsel. Hungersnød er en overhengende fare i mange land.
Prisen på hvete går rett til værs:
Det samme gjør prisen på olje (Brent Crude):
Dette er prisnivåer de færreste land i verden kan leve med. Russland kan fint leve med dem.
Det internasjonale pengefondet advarer om at de allerede «alvorlige» globale økonomiske konsekvensene av konflikten ville være «desto mer ødeleggende» dersom den skulle eskalere.
«De økonomiske konsekvensene» av konflikten «er allerede svært alvorlige», sa IMF i en uttalelse.
«Prissjokk vil ha en innvirkning over hele verden, spesielt på fattige husholdninger der mat og drivstoff utgjør en høyere andel av utgiftene,» sa IMF og la til: «Skulle konflikten eskalere, vil den økonomiske skaden bli desto mer ødeleggende.»
IMF kommenterte også de sanksjonene som Vesten har lagt på Russland.
«Sanksjonene mot Russland vil også ha en betydelig innvirkning på den globale økonomien og finansmarkedene, med betydelige ringvirkninger til andre land,» sa IMF.
Les: John J. Mearsheimer: – Ukraina burde bli en nøytral stat
Hvordan Ukrainas jødiske president Zelensky inngikk fred med nynazistiske paramilitære på frontlinjene i krig med Russland
Av Max Blumenthal - 6. mars 2022
https://steigan.no/2022/03/hvordan-ukrainas-jodiske-president-zelensky-inngikk-fred-med-nynazistiske-paramilitaere-pa-frontlinjene-i-krig-med-russland/
Av Alexander Rubinstein og Max Blumenthal/The Grayzone
Mens vestlige medier benytter Volodymyr Zelenskys jødiske arv for å tilbakevise anklager om nazistisk innflytelse i Ukraina, har presidenten gitt etter for nynazistiske styrker og er nå avhengig av dem som frontlinjekjempere.
Tilbake i oktober 2019, mens krigen i Øst-Ukraina trakk ut, reiste den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky til Zolote, en by som ligger midt i «gråsonen» i Donbas, hvor over 14 000 har blitt drept, hovedsakelig på pro-russisk side. Der møtte presidenten de hardbarkede veteranene fra ekstreme høyre-paramilitære enheter som holdt oppe kampen mot separatister bare noen mil unna.
Valgt på en plattform for deeskalering av fiendtlighetene med Russland, var Zelensky fast bestemt på å håndheve den såkalte Steinmeier-formelen unnfanget av den daværende tyske utenriksministeren Walter Steinmeier som kalte til valg i de russisktalende regionene Donetsk og Lugansk.
Med appeller om løsrivelse fra frontlinjene bestemt avvist, falt Zelensky sammen på kamera. «Jeg er presidenten i dette landet. Jeg er 41 år gammel. Jeg er ikke en taper. Jeg kom til deg og ba dere: fjern våpnene,» bønnfalt Zelensky krigerne.