Nyhetsbrev steigan.no 06.01.2022
Dagens overskrifter:
De voldelige opptøyene i Kasakhstan og det store spillet om Sentral-Asia
Tony Blair ble utnevnt til ridder – mot kraftige protester
Dansk studie: De vaksinerte har etter kort tid høyere smitterisiko for omikron enn uvaksinerte
Kasakhstan – der veiene møtes
Kasakhstan under massivt terrorangrep
Nå vil de gå løs på verna vassdrag igjen
Kan koronasykdom behandles effektivt tidlig i forløpet?
De voldelige opptøyene i Kasakhstan og det store spillet om Sentral-Asia
Av Pål Steigan - 6. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/de-voldelige-opptoyene-i-kasakhstan-og-det-store-spillet-om-sentral-asia/
Regjeringa i Kasakhstan vedtok å fjerne energisubsidiene. Det førte til en dobling av prisene på drivstoff, men mens nordmenn reagerer på en femdobling av strømprisen gjennom å lage grupper på Facebook, ble prisøkninga i Kasakhstan den umiddelbare utløsende faktoren for voldelige opptøyer som allerede har krevd mange menneskeliv.
Rapportene fra Kasakhstan, og særlig fra Almaty, tyder på at opprøret var velorganisert og at det må ha vært forberedt i god tid. Det er blitt kalt et forsøk på «fargerevolusjon», men det har ikke fulgt den vanlige dreieboka for en slik bevegelse. En «fargerevolusjon» tar også utgangspunkt i misnøye, men bygges alltid opp gjennom fredelige protester til å begynne med. Den første delen av en «fargerevolusjon», som gjerne er organisert av NGOer som får støtte av CIA og andre vestlige etterretningsorganisasjoner, samt av stiftelser som Open Society Foundation, bruker den første perioden på å bygge sin merkevare, Roserevolusjonen, Oransjerevolusjonen, og så videre, og til å vinne internasjonal mediesympati. Deretter pleier de å gjennomføre provokasjoner som har til hensikt å utløse en voldelig overreaksjon fra myndighetene, for så å kunne erklære statsministeren eller presidenten for «månedens Hitler» og kreve internasjonal intervensjon.
Men i Kasakhstan hoppet man over hele forspillet og gikk rett på volden og provokasjonene.
Masseprotester som brøt ut tidligere i år i Mangistau-regionen på grensa til Turkmenistan og Usbekistan ble gjenopptatt med fornyet kraft i Kasakhstan onsdag. Den umiddelbare årsaken var en 100% økning i prisene på drivstoff – fra 60 til 120 tenge per liter. Uroen spredte seg til andre naboregioner. Dessuten krevde demonstrantene at republikkens første president, Nursultan Nazarbajev, som offisielt er tildelt statusen Elbasy – nasjonens leder – skulle trekke seg fra sin posisjon.
Midt på dagen onsdag brøt demonstranter seg inn i rådhuset i Almaty, eplenes by, den sørlige hovedstaden, der biler brant hele natta og Rosgvardiya brukte tåregass. Rådhuset ble satt i brann. Seinere kom det meldinger om brannstiftelse også mot den lokale påtalemyndighetens kontorbygning og stormingen av presidentboligen. Hundrevis av mennesker søkte til byens sykehus for medisinsk hjelp. TASS meldte, med informasjon fra lokale helsemyndigheter, at det var mer enn hundre politimenn blant ofrene.
Presidenten avsatte regjeringa
President Kassym-Jomart Tokajev har erklært unntakstilstand og portforbud i Nur-Sultan, Almaty, og Mangistau fram til 19. januar, og han har avsatt regjeringa. Prisøkninga på drivstoff er også annullert.
Tokajev, som har vært svært opptatt av å normalisere politikken i landet fra Nazarbajevs totalitære ledelse, sa at han ønsker dialog, men at han samtidig vil slå ned på det han kalte kriminelle elementer som er vel forberedt og finansiert utenfra.
Russland har lovet Kasakhstan ikke-militær støtte skriver Interfax. I Kreml tror man at myndighetene i Kasakhstan vil klare å håndtere disse problemene sjøl.
En forsøksvis analyse
Alexander Mercouris gjør i denne videoen en forsøk på å analysere begivenhetene i Kasakhstan, så langt han kjenner dem per i dag:
Mulig intern strid, men opplagt utenlandsk støtte
Kasakhstan spiller en nøkkelrolle i Sentral-Asia, både som regionens største og rikeste land, men også som bindeleddet mellom Russland og Kina i øst-vest-aksen, og kanskje mellom Russland og Afghanistan oh Iran i nord-sør aksen. Da USA tapte i Afghanistan var det nokså opplagt at USA ikke har tenkt å gi seg med dette, men sannsynligvis går over til ulike former for hybridkrig.
I Hviterussland snakker mediene om at etterretningsorganisasjoner i Polen, Baltikum og Ukraina står bak. Det er foreløpig ikke dokumentert, og det kan være svært farget av Hviterusslands egen situasjon. At Ukraina skulle ønske å destabilisere Russlands sørflanke, er derimot ganske opplagt.
Tony Blair ble utnevnt til ridder – mot kraftige protester
Av red. PSt - 6. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/tony-blair-ble-utnevnt-til-ridder-mot-kraftige-protester/
Skulle ha vært stilt for krigsforbryterdomstol. Overveldende flertall mot utnevnelsen.
Den britiske dronningen har slått tidligere statsminister Tony Blair til ridder av Hosebåndsordenen. Ordenen har mottoet Honi soit qui mal y pense, Skam over dem som tenker stygt om det. Medlemskapet i ordenen skal ikke overskride 25 medlemmer, så det er en «utsøkt» klubb Blair er havnet i. Men britene tenker veldig stygt om utnevnelsen, viser det seg.
En meningsmåling viser at bare 14% av britene støtter utnevnelsen, og ynkelige 3% er sterkt for den. Da Blair ble adlet var det 63% som var motstandere av det.
Ville brenne notatene
Tony Blairs forsvarsminister ble fortalt «at det var trygt» å brenne notater som sa at Irak-krigen kunne være lovstridig.
Denne påstanden kommer etter at mer enn 757.000 personer allerede har skrevet under på en underskriftskampanje for å frata tidligere Storbritannias tidligere statsminister hans nylig utnevnelse til ridder.
Kampanjen tar sikte på å nå en million underskrifter. Du kan være med her.
Anti-krigsdemonstranter anklager Blair for krigsforbrytelser da han sendte britiske tropper til Irak og Afghanistan i sin regjeringsperiode.
Aktivist Lindsey German som sto bak Stop the War Coalition sier at Blairs ridderskap var «et slag i ansiktet» mot folket i Irak og Afghanistan, og for alle de som protesterte mot USAs krig i Irak.
Underskriftskampanjen peker spesielt på at den tidligere statsministeren var «personlig ansvarlig for å være med på å ta livet av talløse uskyldige sivile liv, og av britiske tjenestemenn i forskjellige konflikter. For dette alene burde han vært anklaget for krigsforbrytelser».
Tidligere britiske forsvarsminister Geoff Hoon har påstått at i Tony Blairs regjeringstid beordret Downing Street ham til å brenne et hemmelig notat som sa at invasjonen av Irak kunne være ulovlig.
Påstanden, som kom fram først i 2016,, blir avvist av Blair som «tull» på den tiden, men som kom fram da Hoon nylig publiserte sine memoarer «See How They Run». Dette skriver Daily Mail.
I boken påstår Hoon at notatet ble levert av Blairs stabssjef Jonathan Powell i 2003, og at Hoons privatsekretær ble fortalt at «det var helt trygt» å ødelegge dette hemmelige lovlige rådet etter å ha lest det. Notatet var skrevet av riksadvokaten Lord Goldsmith,
Men Hoon gikk mot instruksen og bestemte seg for å låse det inn i en safe i Forsvarsdepartementet.
i memoarene sine påstår han at dette notatet «antakelig fortsatt ligger der».
Irakkrigen og «the dodgy dossier»
Britiske Secret Service produserte det som er kalt «the dodgy dossier» med fullt av usanne påstander om Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen. Dette ga Tony Blair en mulighet til å spinne løgner som la opp til krigen og ga påskudd for den krigen som faktisk kom, en krig som ikke bare ble katastrofal for Irak, men som også er blitt et nederlag for USA. Tony Blairs spinndoktor Alastair Campbell var sentral i denne kampanjen, som jo lyktes, i den forstand at den utløste en ødeleggende krig basert på løgn.
How Tony Blair and Jack Straw shaped the ‘dodgy dossier’ on the Iraq War
Tony Blair var også pådriver for krigen mot Serbia. John Pilger pekte på at Tony Blair minnet om Holocaust og forlangte aksjon mot «denne nye Hitler». Dette var rettferdiggjøringen av NATOs bombing, anført av Bill Clinton og Blair, som drepte hundrevis av sivile i på sykehus, i skoler, parker og TV-studioer og raserte Serbias økonomiske infrastruktur.
Med en slik CV er det logisk at Blair får Hosebåndsordenen.
Les også: Rapport: Storbritanniens krig i Irak – Ställ Blair och Bush inför domstol!
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Dansk studie: De vaksinerte har etter kort tid høyere smitterisiko for omikron enn uvaksinerte
Av red. PSt - 6. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/dansk-studie-de-vaksinerte-har-etter-kort-tid-hoyere-smitterisiko-for-omikron-enn-uvaksinerte/
Koronasertifikat kan bli innført fra neste uke, men argumentene for det blir dårligere for hver dag.
Dersom det viser seg at vaksinen minsker risikoen for å bli smittebærer også med omikronvarianten, kan det bli aktuelt å gjeninnføre koronasertifikat.
Det får NRK bekreftet av statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.
– Vi har bedt fagetatene vurdere differensierte smitteverntiltak som en del av grunnlaget inn mot vurderingene vi skal gjøre 14. januar. En eventuell slik endring i covid-19-forskriften bør om mulig ut på høring, siden det er snakk om da å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte, sier Bekeng.
Da nye koronarestriksjoner ble innført i desember, anbefalte helsemyndighetene ikke at man innførte koronasertifikat fordi det var uklart i hvilken grad vaksinen beskyttet mot smitte fra omikronvarianten. Dersom det viser seg at fullvaksinerte i mindre grad blir smittebærere enn uvaksinerte også når det gjelder omikron, kan dette forandre seg.
Pandemien er over for de fleste, tror vaksineforsker
– For de godt vaksinerte vil smitte være forbundet med veldig liten risiko. Samtidig, hvis vi får mye smitte i samfunnet og en overbelastning på helsevesenet av personer i risikogrupper, så rammer det oss andre også. Men i hovedsak så trenger fullvaksinerte ikke å være så bekymret for smitte.
Det sier immunolog og vaksineforsker ved Universitetet i Oslo, Gunnveig Grødeland. Hun mener dette taler for å lette litt på tiltakene nå.
Men det vil ikke statsminister Jonas Gahr Støre høre noe om. Han er nemlig ekspert på virus – eller han har et manus å lese fra, for han sier:
– Vet du hva, akkurat det utsagnet er jeg uenig i. Vi har en smitte som sannsynligvis kan komme til å øke kraftig, sier Jonas Gahr Støre (Ap).
Fagdirektør i FHI, Frode Forland, bekrefter overfor NRK at de nå med stor grad av sannsynlighet kan slå fast at omikron er mindre alvorlig. Det viser studier fra Storbritannia og tall fra Sør-Afrika og Danmark.
Det er FHI som skal gi regjeringa råd om situasjonen, men Støre synes tydeligvis det er viktigere å drive på med den planen for å innføre koronapass som ble lagt for lang tid siden.
Han er riktignok ikke så ekstrem som sin venn Emmanuel Macron, som har gått ut og sagt at han ønsker å plage de uvaksinerte til det ytterste. Men han gjør ingen hemmelighet av at det er koronapass, og dermed segregering av samfunnet, han ønsker seg.
Dansk studie slår beina under argumentene
En dansk studie viser imidlertid at vaksinebeskyttelsen mot omikron faller som en stein, og de vaksinerte – ikke de uvaksinerte – etter kort tid primært smittes (se grafer nedenfor).
«Likner på vanlig forkjølelse»
Allerede da man oppdaget den såkalte omikronvarianten i Sør-Afrika at den ikke var spesielt alvorlig. Dr Angelique Coetzee, legen som varslet verden om omikron-varianten skrev at:
Det er ingen kjente tilfeller her i Sør-Afrika som har vært innlagt på sykehus med omikron-varianten, og det antas heller ikke at noen her har blitt alvorlig syk av den.
I en kronikk publisert i Daily Mail tok hun bladet fra munnen. Coetzee er positiv til vaksiner, men reagerer altså på alarmismen rundt denne varianten. Hun sier at hun ikke har sett noe som rettferdiggjør de ekstreme reaksjonene på den.
Dr. Coetzee skrev:
«Som leder av South African Medical Association og fastlege i 33 år har jeg sett mye i løpet av min medisinske karriere.
Men ingenting har forberedt meg på den ekstraordinære globale reaksjonen som møtte min kunngjøring denne uken om at jeg hadde tatt imot en ung mann i praksisen min som hadde et tilfelle av Covid som viste seg å være omikron-varianten.
Denne versjonen av viruset hadde sirkulert i det sørlige Afrika i noen tid, etter å ha blitt identifisert tidligere i Botswana.
Men gitt min publikumsorienterte rolle, og ved å kunngjøre variantens tilstedeværelse i min egen pasient, brakte jeg det uforvarende til global oppmerksomhet.
Jeg har rett og slett blitt sjokkert over responsen – og spesielt fra Storbritannia.»
Men mot all tilgjengelig vitenskap og mot prinsippene i Smittevernloven ønsker altså regjeringa og Arbeiderpartiet å innføre passlover i Norge for første gang siden okkupasjonen – fordi vi har et virus som gir omtrent samme virkninger som forkjølelse!
Les: Legen som fant omikron: Dere overreagerer
CDC: Vi overvurderte spredninga av omikron med 200%
Åtte toppsjefer og hovedaksjonærene i Pfizer og Moderna 10 milliarder dollar rikere etter hypen av omikron
Kasakhstan – der veiene møtes
Av Pål Steigan - 6. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/kasakhstan-der-veiene-motes/
Av Pål Steigan.
5. januar 2021 var flere byer i Kasakhstan rammet av voldelige opptøyer. Folk som har vært væpnet med køller og metallstenger har tatt seg inn i regjeringsbygninger og satt fyr på dem. Opptøyene ble utløst av en dobling av energiprisene, men alt tyder på at de var vel forberedt og godt organisert på forhånd. Vi bringer her noen artikler om landet der veiene møtes for å gi leserne en bakgrunn som de sjelden finner i norsk presse.
Andre uke i januar 2021 besøkte fotograf og tolk Knut Erik Aagaard og sjefredaktør Pål Steigan Kasakhstan på vegne av steigan.no. Vi var invitert av det kasakhstanske utenriksdepartementet i forbindelse med parlamentsvalget og deres UD organiserte også våre besøk i landets største by Almaty og hovedstaden Nur-Sultan. Av en eller annen grunn var vi de eneste mediefolkene fra Norden. Det var heller ingen store medieorganisasjoner fra andre vestlige land til stede. Det er oppsiktsvekkende, siden vi snakker om et land av svær stor strategisk betydning, et land på størrelse med Vest-Europa og en av verdens ti største oljeprodusenter. Jeg tror det var dumt av våre konkurrenter, men vi fikk i det minste en unik mulighet til å undersøke dette store og interessante landet. Her er samlinga av våre artikler.
Fakta om Kasakhstan
Offisielt navn: Qazaqstan Respublikasï
Norsk navn: Republikken Kasakhstan
Statsform: Republikk i Asia
Hovedstad: Nursultan
Innbyggertall: 17 289 224
Landareal: 2 699 700 km²
totalareal: 2 724 902 km²
Innbyggere per km²: 6,40
Offisielt/offisielle språk: Kasakhisk, russisk
Religion: Islam, ortodoks kristendom
Nasjonaldag: 25. oktober
Statsoverhode: Kassym-Jomart Tokajev
Statsminister: Askar Mamin
Mynt: Tenge à 100 tyin
Symbol: ₸
Valutakode: KZT
Steppelandet
I østerled dit veiene møtes. Et forsøk på å forstå Kasakhstan.
Av Pål Steigan.
Jeg har fått en offisiell invitasjon til Kasakhstan og er akkreditert som journalist i forbindelse med at det skal holdes parlamentsvalg 10. januar 2021. Kasakhstan har også invitert 11 internasjonale organisasjoner til å overvære valget, inkludert OSCE og Samveldet av uavhengige stater. De er valgobservatører. Det er ikke jeg. Jeg reiser som journalist, vel vitende om at jeg vet svært lite om landet jeg reiser til og at ei uke er svært kort tid for å lære noe særlig om et land på 2,7 millioner kvadratkilometer og med omlag 19 millioner innbyggere. For meg blir det ei reise inn i det ukjente, og jeg inviterer med deg som leser til å være med på mitt forsøk på å gå fra noe nær uvitenhet til en smule innsikt. Jeg kommer nemlig til å skrive daglige rapporter og dele mine opplevelser og tanker med deg.
Les mer her.
I østerled dag 1
Forspill. Fra et Europa på sotteseng til landet der eplene kommer fra.
Av Pål Steigan.
Frankfurt flyplass er ikke noe sted man til vanlig ønsker å være. Under maskeregimet er det en dystopisk affære. Nesten alt er stengt, og budskapet om å holde avstand og bruke masker er det eneste budskapet man får. Det ser ut som kulissene til en katastrofefilm der de få overlevende subber omkring i en forpost til Inferno. Men her er det ingen guddommelig tragedie, men heller en prosaisk tragedie. Europa synker ned i dystopien gjennom sjølskading.
Les mer her.
Soloppgang over Nur-Sultan eller pilgrimsferd til Medeo-banen
I østerled dag 2
Av Pål Steigan.
Alle kjenner følelsen. Du kommer til et sted der du aldri har vært før og du skjønner ikke en gang språket. Lukter og synsinntrykk er annerledes. Du ser folk og trafikk og bygninger, men vet egentlig veldig lite om hva du ser. Derfra til å ha noen begreper om hva du opplever er det et stykke å gå. Slik er det med vårt møte med Kasakhstan og hovedstaden Nur-Sultan, tidligere Astana. Det vil si, min kollega og fotograf Knut Erik Aagaard skjønner i hvert fall språket.
Les mer her.
Er det «biblioteket» eller «huset» som har bestemt det?
I østerled dag 3.
Av Pål Steigan.
Mens Nur-Sultan er som et Brasilia på frosne stepper er Almaty mye mer av en europeisk by. Man ser kvartaler som kunne har vært i Berlin, Roma eller Paris. Det er et urbant landskap som det er mye lettere å forholde seg til enn lange rekker av monumentalbygninger uten noe som kan likne et gatemiljø.
Les mer her.
Hans majestets lojale opposisjon
I østerled dag 4.
Av Pål Steigan.
I går begynte det som er det egentlige grunnen til at vi og andre utenlandske journalister er invitert til Kasakhstan, nemlig valgkampinspurten. I et velregissert opplegg hadde vi muligheten til å møte alle opposisjonspartiene og regjeringas tenketank for strategi. Skjønt, opposisjon er vel et for sterkt ord å bruke på de politikerne vi valgte å treffe.
Les mer her.
Hva er «multivektorpolitikken»?
I østerled dag 4.
Av Pål Steigan.
Utenriksdepartementet i Kasakhstan organiserte en pressekonferanse med tenketanken for strategiske spørsmål. Et stort panel eksperter satt klare bak maskene sine til å svare på spørsmål fra de inviterte journalistene som det nå finnes noen titall av i Nur-Sultan. Deres utsendte medarbeidere valgte like godt å åpne ballet og avslutte det, samt å stille en rekke spørsmål underveis.
Les mer her.
Tradisjonskultur på steppene
I østerled dag 4 om ettermiddagen.
Som et ledd i våre forsøk på å skaffe oss noen kunnskaper om Kasakhstan har vi bedt om å få se et museum som kan gi oss et inntrykk av landets kultur. Valget falt på et senter for tradisjonskultur som også er et opplæringssenter, eller kanskje først og fremst det. Foto: Knut Erik Aagard.
Se flere bilder her.
Valgdag i Kasakhstan
I østerled dag 5.
Av Pål Steigan.
10. januar 2021 er det valgdag i Kasakhstan og dagen før var jeg på en pressekonferanse med den sentrale valgkommisjonen. Vi var også på Nasjonalmuseet, besøkte en tidligere fangeleir og hadde diverse uoffisielle samtaler.
Les mer her.
Kasakhstan: velorganisert valg og uro i noen byer
I østerled dag 6.
Av Pål Steigan.
10. januar var det endelig tid for parlamentsvalget i Kasakhstan. Vi besøkte valglokaler, så på da president Tokajev avga sin stemme, deltok på utspørring av utenlandske observatører og intervjuet en framtredende analytiker. Da exitpoll ble lagt fram kom det meldinger om at det hadde vært uro i minst tre byer.
Les mer her.
Reisen til kontinentets indre
I østerled dag 7. Sju dagers forsøk på å forstå Kasakhstan.
Av Pål Steigan.
I sju dager har fotograf og russisktolk Knut Erik Aagaard og jeg forsøkt å gå systematisk til verks for å forstå mer om Kasakhstan, et land ingen av oss vidte særlig mye om på forhånd. Jeg lovte leserne å rapportere daglig, som en slags road movie, og det løftet har jeg holdt, sjøl om det var nær tidsfristen et par ganger. Leserne har fått dele vår oppdagelsesprosess nesten i sann tid. For en analytiker er det nærmest et kamikaze-opplegg, men det har vært moro å prøve å leve opp til det. Sjøl begynner vi å få et mer tredimensjonalt bilde av landet nå. Her er en samling av artiklene og noen etterord. Om ikke så lenge vil jeg prøve å sette resultatet av disse studiene inn i en analyse og komme tilbake med noen tanker om Kasakhstans rolle i det geopolitiske spillet.
Det som gjenstår å presentere for leserne er et forsøk på analyse av Kasakhstans geopolitiske rolle i dagens verden og en første skisse av klasseforhold og økonomiske forhold. Det skal også bli plass til en politisk vurdering av landet, vel vitende om at det er svært begrenset hvilke konklusjoner man kan trekke om et land på størrelse med Vest-Europa etter bare å ha besøkt de to største byene i tilsammen ei uke.
Kasakhstan under massivt terrorangrep
Av Bjørn Nistad - 6. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/kasakhstan-under-massivt-terrorangrep/
Av Bjørn Nistad.
Under et møte i Kasakhstans sikkerhetsråd 5. januar erklærte president Qasym-Zjomart Toqajev at landet befant seg under et omfattende terrorangrep gjennomført av terroristiske bander som hadde fått opplæring i utlandet. Presidenten sa også at han hadde bedt om støtte fra Den kollektive sikkerhetspakt – alliansen mellom Russland og de asiatiske tidligere sovjetrepublikkene – for å slå ned terrorangrepet, som han betegnet som et angrep på Kasakhstan som stat.
”Terroristiske bander er, som jeg tidligere har sagt, i ferd med å tilrive seg viktige infrastrukturobjekter. Blant annet er flyplassen i Almaty og fem fly, heriblant utenlandske, blitt tatt over. Almaty er utsatt for angrep, ødeleggelse, banditisme. Innbyggerne i Almaty har blitt ofre for angrepet til terrorister, banditter.”
Se utdrag fra Toqajevs tale til sikkerhetsrådet her.
Situasjonen i Kasakhstan er uklar, men at landet er utsatt for et omfattende terrorangrep kan det ikke være tvil om.
Omtrent halvparten av Kasakhstan skal være rammet av terror og opptøyer. Verst skal forholdene være i Almaty der flyplassen ble besatt av væpnede terrorister, der presidentpalasset ble stormet, og der et stort antall butikker har blitt plyndret. Men også andre byer er rammet, og det kommer meldinger om besettelse av offentlige bygninger, angrep på politistasjoner og plyndring.
Spesielt urovekkende er det at ekstremistene som herjer i Kasakhstan, ser ut til å ha lyktes i å tiltvinge seg våpen, blant annet ved å angripe politistasjoner.
Åtte soldater og politifolk oppgis til nå å ha blitt drept, mens 317 skal være såret.
Regjeringen har trådt tilbake og har blitt erstattet av en midlertidig regjering.
I store deler deler av Kasakhstan er det innført unntakstilstand. Internett og telefonsystemet virker dårlig.
Se tv-bilder fra terroren og volden i Kasakhstan her.
Nylig ble det meldt at flyplassen i Almaty har blitt frigjort. Medlemmene av Den kollektive sikkerhetspakt har erklært at de vil sende styrker til Kasakhstan for å hjelpe til med å slå ned terrorangrepet.
Bakgrunnen for de uvirkelige scenene som utspiller seg i Kasakhstan, er protester mot en annonsert økning av prisen på gass, som 2. januar brøt løs i byen Zhangaözen i Vest-Kasakstan. Disse lyktes myndighetene tilsynelatende å få kontroll over gjennom dialog med befolkningen og løfter om å holde prisen på gass og andre varer under kontroll. Men ekstremistiske elementer har åpenbart klart å utnytte misnøye med gassprisøkningen og andre forhold til å fremprovosere opptøyer og vold.
De voldelige aksjonene i Kasakhstan virker imidlertid å være for godt planlagt og organisert til at det hele ikke er noe mer enn folkelig misnøye som har kommet ut av kontroll. Det er grunn til å merke seg hvordan ekstremistene har besatt strategisk viktige objekter som administrasjonsbygninger og politistasjoner, og ikke minst hvordan de tilsynelatende har klart å tilegne seg betydelige mengder våpen. Alt tyder på at president Toqajev – som sannsynligvis baserte seg på etterretningsrapporter – hadde grunnlag for å hevde at terroristene som i dag prøver å tilrane seg makten i Kasakhstan, var støttet fra utlandet. Hvem de mener står bak terroren har kasakhstanske myndigheter imidlertid valgt ikke å offentliggjøre.
Hvem som måtte stå bak terrorangrepet mot Kasakhstan, kan bare bli spekulasjoner. Russland, Kina, USA, EU og andre aktører har alle fordømt volden og terroren i Kasakhstan og uttrykt et ønske om at forholdene i landet må stabilisere seg.
Det er imidlertid grunn til å legge merke til at talskvinne for Det hvite hus, Jen Psaki, på sin pressekonferanse 5. januar – i tillegg til å tilbakevise det hun omtalte som absurde russiske påstander om at USA stod bak urolighetene i Kasakhstan – oppfordret kasakhstanske myndigheter til å være tilbakeholdne med voldsbruk og uttrykte støtte til det hun betegnet som retten til fredelige demonstrasjoner.
Mens Russland og Kina er interessert i et stabilt Kasakhstan, kan USA hevdes å ha interesse av å destabilisere Kasakhstan, landet som ligger mellom Russland og Kina. Ikke minst i en situasjon der Russland prøver å presse USA og Nato til å gjøre innrømmelser i forhold til Ukraina, vil USA og de vestlige landene kunne ha mye å vinne på å gjøre Kasakhstan til en konfliktsone.
Men å bruke Psakis kortfattede og trolig improviserte uttalelse – som riktignok minner om retorikken amerikanske myndigheter har brukt i tilknytning til kupp og fargerevolusjoner de har støttet – og geopolitiske resonnementer som bevis for at USA står bak og støtter terrorangrepet mot Kasakhstan er å hengi seg til spekulasjoner. Pr i dag har vi ikke noe grunnlag for å si hvem som står bak det massive og åpenbart godt planlagte terrorangrepet mot Kasakhstan.
Les om faren for en fargerevolusjon i Kasakhstan her.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på bloggen til Bjørn Nistad.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Nå vil de gå løs på verna vassdrag igjen
Av Jan Herdal - 6. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/na-vil-de-ga-los-pa-verna-vassdrag-igjen/
Av Jan Herdal.
Ifølge foreløpige tall fra kraftbørsen Nord Pool produserte Norge 156,5 TWh strøm i 2021. Det er ny rekord for andre år på rad. Tall fra Statnett viser at vel 16,5 TWH, over 10 prosent, av dette ble eksportert. Tross en tørr sommer hadde vi rikelig med kraft til eget bruk også i fjor.
Dessverre har vi skaffet oss et politisk maktapparat på nakken som systematisk gir feil svar på spørsmål som aldri er stilt. Den strømPRISkrisa som politikerne sjøl har skapt med ubegrenset krafteksport og tilsvarende import av skyhøye priser, skal løses – med økt produksjon.
Vi kan rasere de sist urørte naturområder i landet og produsere skjorta av oss. Så lenge vi er integrert i EUs kraftsystem, vil vi aldri få “nok” kraft. EU er umettelig, på grunn av sitt grønne skifte og raseringen av sin egen kraftforsyning.
Vindkraftmafiaen er skandalisert. En meningsmåling i avisa Klassekampen viser sterk økning i den folkelige motstanden mot vindkraft på land. 50 prosent av folket sier nå nei, 37 prosent sier fortsatt ja. På Vestlandet er motstanden hele 60 prosent. Vindkraft blir mye skrik og lite ull.
Vannkraft er neste alternativ. Til en viss grad er det helt greit. Professor Leif Lia ved NTNU har anslått at 20 til 30 TWh kan hentes ut av det eksisterende vannkraftsystemet, med minimale naturinngrep.
Men dette er ikke bra nok for globalistene, som fortsatt vil gjøre Norge til EUs “grønne batteri”. Fire partier, Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, med andre ord et massivt flertall på stortinget, åpner nå for å bygge ut verna vassdrag igjen. Etter en generasjons pause.
Refrenget er at vi er nødt til å bygge ut mye ny kraft, på grunn av økende behov i framtida. Firerbanden glemmer å fortelle at mye av dette behovet har de funnet opp sjøl.
Ett eksempel er den vanvittige elektrifiseringen av sokkelen, som vil sluke 12-14 TWh, eller hele eksportkapasiteten i et normalår. Et annet er produksjon av “grønn” hydrogen til energibruk, et påfunn som vil sluke omtrent 3 TWh strøm for hver TWh du får ut igjen i form av hydrogen. Datasenter er en annen, høyst tvilsomt affære.
Vinklingen på regjeringens nye energikommisjon er rimelig klar: – Vi vet at vi trenger mer kraft i tiden som kommer fordi vi skal elektrifisere samfunnet slik at vi når klimamålene i Parisavtalen, sier oljeminister Marte Mjøs Persen til Dagsavisen.
Vi ser hva som kommer. Det fine er at norsk natur- og miljøbevegelse her har en glimrende anledning til å riste av seg vindkraftutopien for godt, finne tilbake til sine røtter og igjen vise hva den virkelig står for.
Kan koronasykdom behandles effektivt tidlig i forløpet?
Av Lars Ranes - 6. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/kan-koronasykdom-behandles-effektivt-tidlig-i-forlopet/
Av Lars Ranes.
Ifølge en sammenslutning med amerikanske leger i spissen kan korona sykdom behandles effektivt hvis behandlingen iverksettes tidlig i forløpet. De har satt sammen forebyggende protokoller for å redusere smitte og sykdom, som inkluderer bruk av flere kjente kosttilskudd, i tillegg til legemiddelet Ivermectin.
En ideell organisasjon av leger
Alliansen som går under forkortelsen FLCCC ble opprettet tidlig i korona-pandemien. Målet er å raskt kunne tilby effektive og løpende oppdaterte behandlingsprotokoller basert på klinisk erfaring og forskning.
En oversikt over de erfarne klinikerne som står bak finner du her. Den norske overlegen Eivind Hustad Vinjevoll ved Volda sykehus er blant rådgiverne.
Legemidler vi får høre lite om
I det massive og ensidige søkelyset på vaksine som veien ut av korona-uføret har det blitt mindre plass til diskusjon om andre legemidler, og næringstilskudd som kan ha effekt.
– Lange sykehuskøer og likbål fikk stor publisitet da viruset spredde seg i India, men hva fikk vi høre da dette nærmest forsvant i løpet av fem uker etter introduksjon av legemiddelet Ivermectin, spør den seks ganger Pulitzer-nominerte journalisten Michael Capuzzo:
– På grunn av Ivermectin er det «hundretusener, faktisk millioner, mennesker over hele verden, fra Uttar Pradesh i India til Peru til Brasil, som lever og ikke dør.» Likevel har medier gjort alt de kan for å «avvise» forestillingen om at Ivermectin kan tjene som en effektiv, lett tilgjengelig og rimelig behandling for C.-19. De har papegøye-argumentene fra helsestyrere over hele verden om at det bare ikke er nok bevis for å rettferdiggjøre bruken.
Vi må ta debatten om ivermectin
Vi må ta debatten om Ivermectin skriver overlege Anders Bugge i debatt-innlegget «For bastant om Ivermectin og korona», i Aftenposten sommeren 2021:
– Legemiddelet Ivermectin, som blant annet brukes mot alvorlig skabb, kan være effektivt mot både sykdom og smitte av korona, ifølge en metaanalyse i American Journal of Therapeutics. Vi bør dermed ta en større debatt om middelet er verdt å ta i bruk, sier han.
Han skriver at det er gledelig at hele 11 overleger fra Norsk forening for infeksjonsmedisin (NFI) nå deltar i debatten om ivermectin, og legger til:
– Jeg mener deres svar er unyansert. Omfanget og kaliberet av dem som har kommet til stikk motsatt konklusjon enn NFI, er betydelig større enn det gis uttrykk for.
Flere har vært på samme spor, også i Norge
«Jeg kan behandle C.-19, nedstengning var unødvendig», sier lege Peter Dvergsdal i et intervju på hemali.no:
– Ivermectin. Favipiravir. Særlig Favipiravir har vært sentral når Dvergsdal fra sitt legekontor på Fornebu har behandlet 20 pasienter for C.-19.
– Alle ble friske, ingen fikk bivirkninger. Tidlig i pandemien informerte han om Favipiravir til norske helsetopper, og oppfordret til import. Uten hell.
Legealliansen FLCCC anser Ivermectin som en kjerne i behandlingen av korona sykdom, og har summert opp historien og forskningen på Ivermectin her.
Lovende effekt i praksis: Mexico, Japan og India
Et initiativ fra Mexico City`s helsmyndigheter for å skrive ut Ivermectin til C.-19-pasienter medførte at antallet innleggelser i sykehus og dødsfall stupte, ifølge to undersøkelser.
Introduksjonen av Ivermectin har ført til et dramatisk fall av tilfeller av C.- 19 i Japan, som fra senhøstes 2021 har hatt en svært stabil lav og flat kurve for nye smitte-tilfeller, i motsetning til store land i verden hvor vaksine har vært eneste fokus – se graf i denne artikkelen.
India begynte raskt å bruke Ivermectin, og nå har de 0,5 døde pr 100 000 innbygger, selv med kun 38% vaksinasjonsgrad og ingen boosterdoser, skriver Eva Fjelstad i denne artikkelen, hvor hun sammenligner utviklingen i land som bruker og ikke bruker Ivermectin.
Behov for mer balanse i informasjonsflyten
FLCCC skriver på sin hjemmeside at de ønsker å være et verdifullt bidrag til et mer balansert fokus på strategier for å beskytte og behandle folk for korona sykdom. De legger vekt på viktigheten av å akselerere og koordinere forskningsinnsats og utdanne leger i trygge og effektive behandlingsalternativer, samt drive opplysningsarbeid i befolkningen om forebygging og behandlingsalternativer.
Last ned protokollen her
FLCCC´s I-MASK+-protokoll kan lastes ned i sin helhet. Den gir trinnvise instruksjoner om hvordan du kan forebygge (Prevention Protocoll) og behandle (Early Treatment Protocol) tidlige symptomene på C.-19. Den forebyggende delen av protokollene er oversatt nedenfor.
Anbefalingene hva angår legemiddelet Ivermectin bør utføres med veiledning av en lege eller annet relevant opplært helsepersonell. Protokollene er ikke godkjent innen det offentlige behandlingstilbudet, og legealliansen FLCCC har følgende disclaimer nederst på siden for protokollene.
Den forebyggende protokollen
Dosering i FLCCC´s Prevention Protocol (for delta-variant) – forebyggende protokoll:
Ivermectin: Kronisk forebygging: 0,2 mg/kg per dose (ta med eller etter måltid) – to ganger ukentlig så lenge fare for sykdomsrisiko i miljøet du beveger deg i.
Forebygging etter eksponering for C.-19: 0,4 mg/kg per dose (ta med eller etter måltid) – en dose første dag/ i dag, repeter etter 48 timer.
Gurglevann/munnskyll: 2 x daglig – gurgle (svelg ikke) antiseptisk munnskyll med cetylpyridinklorid (eks. Pyrisept, red. anm.)
Vitamin D3: 25 – 75 mikrogram (mcg) daglig (1000 – 3000 IU)
Vitamin C: 500 – 1000 mg 2 x daglig
Quercetin: 250 mg daglig
Zinc: 30 – 40 mg daglig (andel av mineralet Zink i tilskudd med andre forbindelser)
Melatonin: 6 mg før leggetid (NB: forårsaker søvnighet)
Svartfrø som alternativ eller komplement til Ivermectin
– Brukes hvis Ivermectin ikke er tilgjengelig eller som tillegg til Ivermectin for optimal forebygging, skriver FLCCC om urten svartfrø – Nigella Sativa (latin) og black cumin seed (engelsk).
Doseringen som oppgis for svartfrø er: 40 mg hele eller oppmalte frø per kg kroppsvekt, daglig. Svartfrø kan også benyttes som olje hvor 1 teskje (5 ml) olje tilsvarer 3,3 gram frø.
Du kan lese mer om svartfrø i Urtekilden planteleksikon.
På denne linken finner du FLCCC´s oppsummering av mulige effekter av både svartfrø, gurkemeie (curcumin/turmeric) og honning, ved kovid-infeksjon, og lenke til studier.
Denne artikkelen ble først publisert på Caluna.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeilr ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.